17. samling Medfølelse. Innledning for lærerne

Like dokumenter
Medfølelse. Skal vi kunne føle med andre, må vi kunne føle med oss selv. Det første skritt er å lære kjærlighet og omsorg for seg selv

Medfølelse. Skal vi kunne føle med andre, må vi kunne føle med oss selv. Det første skritt er å lære kjærlighet og omsorg for seg selv

2. samling Selvbilde Innledning for lærerne

16. samling Mot. Innledning for lærerne

14. samling Kommunikasjon. Innledning for lærerne

19. samling Fremtid. Innledning for lærerne

Innledning for lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

1. samling Den tredelte hjernen. Innledning til lærerne

4. samling Glede. Innledning til lærerne

18. samling Stress. Innledning

10. samling Misunnelse

Mot. Mot handler om å overkomme hindringer og tørre å ta sjanser. Innledning til lærerne. Organisasjonen MOT som er et skoleopplegg, har følgende

8. Samling Nysgjerrighet

Selvtillit. Det kreves tjue bekreftelser for hver kritikk vi får. Innledning til lærerne

Selvbilde. Gud unte selv den minste skapning å være til, og å være til som seg selv. Innledning til lærerne. Karen Blixen

Mot. Mot handler om å overkomme hindringer og tørre å ta sjanser. Innledning til lærerne. Organisasjonen MOT som er et skoleopplegg, har følgende

Selvtillit. Det kreves tjue bekreftelser for hver kritikk vi får. Innledning til lærerne

Vennskap. Vennskap er et sosialt immunforsvar. Innledning til lærerne

20. samling Tabu (Barnetrinn) Innledning for lærerne

Vennskap. Vennskap er et sosialt immunforsvar. Innledning til lærerne

15. samling Konflikt. Innledning for lærerne

Kommunikasjon. «Jeg forstår ikke hvorfor voksne ikke tør å snakke om døden. Man kan jo ikke leve et liv uten å dø!»

2. samling Toleransevinduet. Innledning til lærerne

5. samling Sinne. Innledning for lærerne

Misunnelse. Innledning til lærerne

12. samling Selvtillit. Innledning for lærerne

7. samling Skam Innledning til lærerne

Å heie på mangfold. Innledning til lærerne

Tristhet. Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. Innledning til lærerne

9. samling Redsel. Innledning for lærerne

Nysgjerrighet. Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. Innledning til lærerne

Glede. -Glede i hjertet gir god helse- Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. Innledning til lærerne

Øvelser og leker. Dirigenten Formål: Gi god opplevelse

3. samling Følelser. Innledning til lærerne

Å heie på mangfold. Innledning til lærerne

Konflikt. Konflikter håndteres best med et varmt hjerte og en kald hjerne. Innledning til lærerne

Stress. Innledning til lærerne

Samarbeid. Innledning til lærerne

Vold. Innledning til lærerne

Seksuelle overgrep Ungdom

Meningen med livet. Innledning til lærerne

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Fagdag for ansatte i skole og SFO Beskrivelse av aktiviteter smakebiter fra våre kurs

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN

21. samling Roller og forventninger. Innledning for lærerne

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Tabu og hemmeligheter, barnetrinnet

Følelser. Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. Innledning til lærerne

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

TRENINGSPROGRAM SITTENDE ØVELSER

Kontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?

Tabu og hemmeligheter, ungdom

Idebank relasjonsøvelser

Tabu og hemmeligheter, ungdom

RYTMISK GYMNASTIKK UT I KLUBBENE

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2018

Klassen, et komplekst samspill

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

Veiledning til Fonologisk Vendespill

Roller og forventninger

Sunne forhold på nettet

Samarbeid En gøyal time som krever lite forberedelser for lærer, høy aktivitet og mye glede for elevene. PRØV!

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

BESKRIVELSE AV OBLIGATORISKE TAU PROGRAM REKRUTT PROGRAM RYTMISK GYMNASTIKK NGTF. Januar 2014

HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?

Hvorfor er det slik?

SOSIAL KOMPETANSEPLAN

Veiledning Jeg Du - Vi

Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole

Prestfoss skole Sigdal kommune

Eksempler på øvelser for å bli kjent og fordele roller og ansvar i en gruppe

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2019 PEDAGOGISK OPPLEGG BARNEHAGE OG BARNESKOLE TRINN

Ballbehandling, 1 spiller

Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018

INTERVJUSKJEMA. Fornavn. Navn og alder på barna. Hva er du stolt av ved deg selv som forelder? Hva ønsker du å bli bedre på som forelder?

Smerteuttrykk og smertemestring

Stasjoner 1. dag. Stasjoner 2. dag. Kategori: Grunnlovsjubileet - mangfold og demokrati

A4 En danseforestilling for jenter på 9. trinn. inspirasjon før under etter forestilling

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 11 i Her bor vi 2

Mennesker er nysgjerrige

BARNS MEDVIRKNING. Litt om våre tanker i Eide barnehage

MÅNEDSBREV FRA MÅNEN FOR NOVEMBER OG DESEMBER

Ved sist møte brukte vi tid på «Mobbingens psykologi» samt hvordan dere kan gjennomføre en økt i klasserommet om dette.

TIL DEG SOM HAR BARN SOM DELTAR I «ZIPPYS VENNER» PÅ SKULEN

HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN

Tren deg til: Jobbintervju

Skulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene

Zippy-time 4.1. Hvordan gjenkjenne en god løsning? Innledning. Mål. Delmål. Du trenger. Historie. Aktivitet 1: En god løsning. 10m.

Evaluering av årsplanen til Salutten

Januar GOD MORGEN SANG. Hvilken dag er det i dag? Hode skulder kne og tå. Hode skulder mage lår, rumpa går. Bæ bæ lille lam

SOSIAL KOMPETANSEPLAN GRINDBAKKEN SKOLE

Periodeplan for Salutten. Februar - Mars

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler.

Smerteuttrykk og smertemestring

Zippys venner Modul 6. Zippy-time 6.1. Ulike mestringsstrategier. Les historie 6, og vis illustrasjonene. Ta en pause i historien ved?

Transkript:

17. samling Medfølelse Innledning for lærerne -Det første skritt er å lære kjærlighet og omsorg for seg selv- Empati kommer av gresk empatheia som direkte oversatt betyr inn-følelse. Det handler om mer enn å kunne observere hvordan andre har det. Det innebærer å forstå den andres motiver for handlinger og deres verdier og holdninger. Det er krevende, og for å få det til må noen av våre egne grunnleggende behov være tilfredsstilt. Kort sagt kan en si at det er tre grunnpilarer som er avgjørende: Trygghet Relasjon/trygg tilknytning Affektregulering Trygghet eller sikkerhet er fundamentalt, og det aller viktigste for mennesker. Vi trenger en base hvor vi vet vi hører til og kjenner at vi har en plass. Vi trenger mennesker som gir oss trygghet og som vi kan stole på. Affektregulering handler om å forstå egne følelser, akseptere de og dermed klare å regulere de på hensiktsmessige måter. Å imøtekomme disse behovene er foreldres viktigste oppgave, og først når dette er på plass, kan vi klare å vise medfølelse med andre. Kort sagt: Skal vi kunne føle med andre, må vi kunne føle med oss selv. Å vise godhet for andre er en viktig del av vår sosiale kompetanse. Undersøkelser tyder på at evnen til å vise medfølelse kan trenes opp. (http://www.forskning.no/artikler/2008/mars/1206621180.52/print) Vi kan påvirke hjernen til å føle lykke og medfølelse. Å tenke på andre kan hjelpe oss til å sette ting i perspektiv. Empati kan danne motvekt mot mobbing og voldsbruk blant barn og unge, mener forskerne. Når vi klarer å forstå andres handlinger, deres motvier og verdier risikerer vi at fordommene våre rakner. Stigmatisering av enkeltpersoner eller grupper blir vanskeligere.

Skolen kan bidra i dette viktige arbeidet ved å være bevisst på de tre grunnpilarene alle barn har behov for. Ved å ta barns følelser på alvor og validere disse, gjør vi barna i neste omgang i stand til å vise medfølelse med andre.

17. samling Medfølelse Inngangsritualet Start alltid på samme måten, om det er med musikk, lys, blomster, håndhilsen eller andre ting. Dagens gullkorn Alle forteller om en hyggelig ting de har opplevd siden sist samling. Presentasjon av tema Alternativ 1: PP som viser bilder av f.eks: en soldat i krig, en elefant med kjetting rundt benet, barn som sulter, en tigger, et forlatt barn, noen som mobbes og lignende. La alle bildene vises i ganske rask rekkefølge først. Vis bnildene igjen og i omgang kan læreren stille spørsmål til hvert bilde. Aktuelle spørsmål kan være: Hva ser du? Hvem er dette? Hvor er dette? Hva har skjedd før bildet ble tatt? Hva skjer etter at fotografen har dratt? Hva trenger personen på bildet? Er det noen der som kan gi de det de trenger? Er det noe vi kan gjøre? Har du opplevd noe liknende? Det er ikke et poeng å komme gjennom alle bildene. Det er samtalens innhold som er viktig. Alternativ 2: det vil være naturlig å komme inn på ordet empati. Gi eksempler. Yngre elever forstår bedre ved å få eksempler enn generelle forklaringer. La elevene komme med selvopplevde historier hvor de har fått medfølelse fra andre, eller hvor de selv har vist empati. La elevene lage små rollespill om dette. La elevene fremføre for hverandre. Vi jobber med temaet (velg og vrak) Del klassen inn i tre eller fire grupper. Hver gruppe skal ha en brainstorming på når vi kan trenge empati og medfølelse. Alle forslag skrives av gruppas sekretær på et flipover-ark. Gi en tidsramme, f.eks 5 minutter. Deretter skal de ta et nytt flipoverark hvor de skriver hvordan vi kan uttrykke empati med andre. Samme tidsramme. Resultatene gjennomgås felles. Det er fint om arkene går rundt på gruppene slik at alle får sagt noe, i stedet for at en leser opp alt på vegne av gruppa. Alt noteres på fellesark. I oppsummeringen er det viktig å få frem at det ikke er slik at noen trenger empati og noen gir empati. Alle både trenger og kan gi empati. Filosofiske spørsmål: Hva skal vi med medfølelse? Er det bare pingler som trenger medfølelse? Viser barn empati på samme måte som voksne? Passer det alltid å vise empati?

Aktiviteter: Stå på-kort. Formål: Gi hverandre støtte Utstyr: Pappkort Elevene lager oppmuntringskort. På disse kan det stå f.eks: stå på, du er tapper, jeg støtter deg og lignende. Kortene deles ut ved passende anledninger. Lille speil på veggen der Formål: Øve sensitivitet for andres kroppsspråk. Trene på å lede og å la seg lede. To og to elever står rett mot hverandre. En er et virkelig menneske, den andre skal være speibildet. Bevegelsene må være sene, for at speilbildet skal rekke å følge med. En øvelse for å trene opp sensitivitet for andre menneskers kroppsspråk. Kongestolen Formål: Få gleden av å være i fokus Utstyr: En fin eller annerledes stol, eller en stol som er pynte med fin pute, pledd og lignende. For hver gang skal en av deltakerne i kongestolen. Vedkommende skal kort presentere seg. Fortelle om navn, hobbyer og lignende. De andre deltakerne har mulighet for å spørre kongen om ting. Kongen velger hva han vil svare på. Til slutt skal alle undersåttene skrive ei setning om kongens gode egenskaper eller en oppmuntrende hilsen på en plakat. På plakaten er det allerede limt et bilde av kongen og navnet hans. Knutemor Formål: Å samarbeide En skal på ganga. Resten står i ring og holder hverandre i hendene. Ringen skal lage en knute, dvs. krype over og under hverandre, vri og vrenge på seg så godt som mulig, men uten å slippe grepet i hverandre. Knutemor rops inn, og hun skal prøve å løse opp knuten. Førerhund Formål: Stole på andre, ta ansvar for andre To og to skal gå sammen. En har bind for øynene. Den andre skal være førerhund og lede den blinde trygt rundt i rommet. Bytt roller etter ei stund. To i spann Formål: Samarbeide Utstyr: Tau til hvert par. ( hoppetau el.lign.) To og to står ved siden av hverandre skulder mor skulder. Paret knytter at tau rund knærne som er ved siden av hverandre. Lagleder gir instrukser om hva parene skal gjøre. F.eks: løpe ei runde, danse, spiller håndball(mime), sette seg ned på gulvet osv. Fu i fang Formål: Trygghet og samarbeid

Still deltakerne i ring. Alle skal snu seg mot høyre. Lag sirkelen liten, slik at deltakerne står tett sammen. Alle skal sette seg forsiktig på fanget til den bak. Ta tak i midjen på den foran deg og prøv å styre denne mot fanget ditt. Samtidig må du beveg deg sakte ned mot fanget til personen bak deg. Øvelsen er ganske krevende, så det kan være nødvendig med flere forsøk. Går det bra kan lederen gi flere instrukser. Alle tar høyre hånd i bakken, setter venstre kne i gulvet, løfter venstre arm og vinker og lignende. Du er flink til Formål: Å gi andre ros Deltakerne sitter i en ring, eller i smågrupper. Alle skal tenke på en ting personen som sitter til høyre for seg er flink til. Etterpå skal alle i gruppa fortelle hverandre hva de andre er flinke til. Her kan en legge vekt på ferdigheter eller på egenskaper. Jo tryggere gruppa er, jo mer kan en fokusere på egenskaper. Vi liker hele deg Formål: Å vise hver enkelt at de er betydningsfulle og verdifulle akkurat som de er. Utstyr: En bred rull med gråpapir. To og to tegner omrisset av hverandre på et gråpapir. Alle i klassen skriver hyggelige vennehilsner på kroppene til hverandre. Hele klassen henges opp på veggen som klassebilde. Finn gjerne andre aktiviteter i aktivitetsheftet. Humorsnutter fra dvd eller youtube.com. Her må en finne alternativ som passer aldersgruppen. Sanger: Gje meg handa di (s.30 i Sang i Norge ) Da jeg trengte i neste (s.478 i Sanger i Norge ) Eg ser av Bjørn Eidsvåg,i forbindelse med 22.7. (http://www.youtube.com/watch?v=vjviy5tsvb8 ) I boka: Lag et kort til en av de du så på PP i dag. Skriv en hilsen som uttrykker din medfølelse eller tegn noe fint(for de minste). Helt privat: Fortell om ei gang du trengte empati. Fortell om du fikk det, og i tilfelle hvordan og av hvem. Også helt privat: tenk på om det er noen i klassen som trenger empati. Kan du gjøre noe med det, i tilfelle hva? Ikke skriv navn på den det gjelder. Krøll og kast oppgaven: Det er en krøll og kast oppgave til hvert tema. Se vedlegg. Elevene skal svare på spørsmålene anonymt og krøller arket sammen. Spør hvem som vil være dagens skyteskive. Vedkommende stiller seg opp med ryggen mot gruppa. Resten peprer skyteskiva med papirballene sine. Skyteskivas privilegium er at hun får lese opp noen av svarene. Noen synes det er stas når deres svar blir lest opp og vil gjerne si det, andre vil helst ikke. Begge deler er helt greit. Det er lov å komme med positive kommentarer til det som leses opp.

Oppsummering 3 ting dere husker fra samlingen i dag 3 ting dere har lært Evalueringsskjema Neste gang Fortell hva som er neste tema. Det er ikke nødvendig å følge den rekkefølgen vi har satt opp her. Si til elevene at hvis det er noe de synes er problematisk i forhold til neste tema, kan de si ifra til læreren, så prøver vi å finne en løsning. Eventuelt: Dette er siste samling. Hva husker du best av det vi har jobbet med i LINK TIL LIVET? Hva synes du at du har lært? Er det noen temaer du synes vi bør ta opp neste år? Avslutningsrituale Avslutt alltid på samme måte. Ritualet skal gjøre at elevene skal føle seg verdsatt. Dette trenger du Utstyr til inngangs- utgangsritualer Utstyr for å vise Power point Elevbøkene Det du vil bruke fra velg og vrak- oppgavene Evalueringsskjema

Krøll og kast oppgaven (Medfølelse) Svar på en eller flere oppgaver. 1. Hva betyr empati og medfølelse? 2. Fortell om ei gang du trengte medfølelse? Fikk du det? 3. Hvordan kan vi finne ut om andre trenger hjelp? 4. Kjenner du noen som er flink til å vise medfølelse? Hvem?