Møtebok: Utdanningsutvalget (17.02.2016) Utdanningsutvalget Dato: 02.17.2016 Sted: AR-T 401 Notat:
Saksliste Vedtakssaker 01/16 Godkjenning av innkalling 3 02/16 Godkjenning av møtebok 11.11.2015 4 03/16 Konstituering og utvalgsreglement 11 04/16 Studiebarometeret 2015 - orientering 22 05/16 Tilsynsarbeid og utdanningsutvalet si rolle 23 06/16 Revisjon av eksamensforskriften 27 07/16 Høring om retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke beståt 140 08/16 Orientering om utgreiingsløyve for nye studier 203 09/16 Årsrapport for utdanningsutvalet 2015 218 10/16 Møteplan studieåret 2016-2017 235 11/16 Andre orienteringssaker 237 12/16 Eventuelt 261 Orienteringssaker 04/16 Studiebarometeret 2015 262
Denne behandlingen har ingen saksfremlegg.
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 02/16 Godkjenning av møtebok 11.11.2015 Saksnr: 15/01302-37 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 17.02.2016 Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Dokument i saka Møtebok frå utvalet sitt møte 11. november 2015 Framlegg til vedtak: Møteboka er godkjent Stavanger, 05.02.2016 Bjarte Hoem fung utdanningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Sakshandsaming:Eilef Johan Gard seniorrådgjevar 1
Universitetet i Stavanger Møtebok Møtebok frå Utdanningsutvalet Møtestad: Arne Rettedals hus, T-401 Tid: 11.11.2015 kl. 9:00 11.30 Fylgjande faste medlemmer møtte: Bartlett, Magne Bjørheim, Sindre Gjerlaugsen, Marianne Hemmingsen, Tor (til og med sak 45) Hervik, Sigbjørn Hærem, Eva Klepp, Anine (til og med sak 45) Kvaløy, Jan Terje Melberg, Jorunn Rangnes, Brita Strand Sjøberg, Jørgen Fylgjande medlemmer hadde meldt forfall: Terje Blåsternes Fylgjande varamedlemmer møtte: Anne Beth Våga Observatørar: Faret, Elisabeth Simonsen, Marianne Frå administrasjonen møtte: Bjarte Hoem (til og med sak 44) Kristofer Henrichsen Eilef J. Gard Stig Selmer-Anderssen Marit Cecile Farsund Møtet vart leia av Tor Hemmingsen sak 39 45, og av Kristofer Henrichsen sak 46 49. Møtebok: Utdanningsutvalet, 11.11.2015 1
UU 39/15 Godkjenning av innkalling Vedtak: Innkallinga vart godkjend med fylgjande kommentar: Jørgen Sjøberg fekk sakspapira seint pga at han ikkje stod på adresselista ved fyrste utsending. Utdanningsdirektøren beklaga dette og la til at utsendingslista for utvalet nå er retta opp. UU 40/15 Godkjenning av møtebok fra møtet 16.09.2015 Vedtak: Møteboka vart godkjend. UU 41/15 Revisjon av eksamensforskrifta Vedtak: Saka vart utsett til møtet 17. februar. Vedtaket var einstemmig. UU 42/15 Nye Standards and Guidelines for Quality Assurance (ESG) Saka vart utsett til møtet 17. februar på grunn av at andre saker tok lang tid. UU 43/15 Høyring - forslag til endring i universitets- og høgskolelova Bjarte Hoem innleia i saka, og orienterte om forslaga til endring i universitets- og høgskolelova. Han hadde fylgjande kommentar til framlegg til vedtak pkt b): Dersom utvalet sine møte fell utanom frist for høyringar kan medlemene verta inviterte til å gje innspel på epost. Stig Selmer-Anderssen orienterte kort om NOKUT sin nye tilsynsmodell som er ein del av høyringa i endringane i uh-lova og om forslag til endring i studiekvalitetsforskrifta, som Kunnskapsdepartementet sender ut på høyring i november. Ny versjon av European Standards and Guidelines for Quality Assurance (ESG) er fastsette, og desse må alle signerande land fylgja. NOKUT har fylgt praksisar i samsvar med dei nye retningslinene i eit par år, og desse praksisane vert nå lovfesta. Endringane i studiekvalitetsforskrifta implementerar dei same endringane, men i endå større grad enn endringsforslaget til uh-lova. Desse endringane gjeld begge utvala, og serleg utdanningsutvalet. Høyringsfristen til forskriftsendringane går ut før neste møte i utvalet, difor bør alle delta aktivt i høyringane om einingane. Utdanningsdirektøren stadfesta at Utdanningsutvalet etter framlegget til vedtak vil vera høyringsinstans på same måte som einingane. Vedtak: a) Utdanningsutvalet ber om at utvalet sine kommentarar og vurderingar vert tekne med i institusjonen sitt svar til høyringa om endringar i universitets- og høgskolelova. b) Utdanningsutvalet ber om at institusjonen sine rutiner for utsending av interne invitasjonar til høyringsinnspel vert endra slik at også Utdanningsutvalet vert invitert til å gje innspel i saker som vedkjem utdanningskvalitet. Møtebok: Utdanningsutvalet, 11.11.2015 3
UU 44/15 Mandat og samansetjing for utvalet Bjarte Hoem innleia til saka. Rapporten frå arbeidsgruppa som evaluerte dei to utvala vart lagd fram for utvalet i mai. I september vart mål for utvalet sitt arbeid vedtekne. I denne saka er det laga framlegg til til tiltak under kvart mål. Utdanningsdirektøren føreslår at utvalet vedtek eit nytt mandat med ny samansetjing av utvalet. Framlegget til nytt mandat har same form som for KLU, som nå vil heita Læringsmiljøutvalet. Vidare gjorde utdanningsdirektøren greie for framlegget til ny samansetjing for utvalet, og viste elles til saksframlegget. Diskusjonen i saka dreia seg hovudsakleg om samansetjinga og sjølve mandatet. Samansetjinga: Fleire medlemer var usamde i at to representantar for vitskapleg tilsette er redusert til ein i framlegget, og etterlyste grunngjeving for dette. Det vart også etterlyst grunngjeving for at representanten for universitetsbiblioteket er teken ut av utvalet i framlegget. Utdanningsdirektøren forklara dette med at ein ikkje ynskjer at ei enkeltgruppe av medlemer skal ha reint fleirtal i utvalet. Med prorektor som leiar, tre prodekanar og ein vitskapleg tilsett vil dei vitskaplege tilsette utgjera fem av til saman elleve medlemer. Med to vitskapleg tilsette vil dei utgjera eit fleirtal. På den andre sida argumenterte medlemer med at prodekanar også er ein del av administrasjonen ved fakulteta og at det er viktig å ha to vitskaplege representantar som er uavhengige av leiinga. At representanten frå biblioteket er teken ut i framlegget vart grunngjeve med at der er andre som også kunne vore representert på lik linje med biblioteket, t.d. IT og NettOp, og at talet på medlemer då ville verta for høgt. Biblioteket er representert i KLU (LU) sidan biblioteket er ein viktig del av arbeidet med læringsmiljøet. Representanten frå biblioteket, med støtte frå andre medlemer, argumenterte med at biblioteket også har ei viktig rolle når det gjeld arbeid med innhaldet i studia. Frå studentrepresentantane vart det helde fram at det vil vera vanskeleg å utnemna studentrepresentantar for to år, slik det er gjort framlegg om i saka. Dei grunngav dette med at studentar er ved universitetet berre få år og at det er ein fordel at studentar får verta kjend med institusjonen og studentpolitisk arbeid før dei går inn i arbeid i Utdanningsutvalet. Frå studentane kom det framlegg om at studentombodet får observatørstatus i utvalet. Når det gjeld ekstern representant vart det understreka at denne bør vera vitskapleg tilsett ved ein annan høgare utdanningsinstitusjon. Det vart vidare bedt om at det vert gjort ei opprydding i bruk av omgrep for administrativt personale, i framlegget vert det brukt både teknisk-administrativt og studieadministrativt personale. Mandatet: Sigbjørn Hervik gjorde framlegg om at det vert mandatfesta at utvalet skal fastsetja den ordinære eksamensperioden. Det vart stilt spørsmål om kva som er meint med pkt II c: «føre tilsyn med universitetets eksisterende studietilbud, og forestå revidering av akkreditering». Utdanningsdirektøren viste til NOKUT sine krav og at dette er noko utvalet skal arbeida med, slik det går fram av andre saker i dette møtet. Avstemming: Framlegga til endringar i vedtaket vart sette under avstemming eitt for eitt. a) Framlegg om at UU skal fastsetja ordinær eksamensperiode fall med 3 for, 8 mot og 1 blank stemme. b) Framlegg om to vitskaplege representantar i utvalet vart vedteke med 8 stemmer for og 4 mot. c) Framlegg om at biblioteket er representert med fast medlem fall med 1 stemme for, 7 mot og 4 blanke stemmer. Møtebok: Utdanningsutvalet, 11.11.2015 4
d) Framlegg om at representant for biblioteket har observatørstatus med talerett vart vedteke med 10 stemmer for og 2 mot. e) Framlegg om at studentombodet har observatørstatus med talerett fall med 4 stemmer for og 8 mot. Vedtak: 1. Utdanningsutvalget slutter seg til forslag til mandat og forslag til oppfølging av de øvrige målene, med de kommentarene som kom fram i møtet. 2. Utdanningsutvalget anbefaler følgende tillegg i sammensetningen: - 2 representanter for det vitenskapelige personalet - Representant for universitetsbiblioteket møter med talerett 3. Utdanningsutvalget ber styret vedta nytt mandat før nytt utvalg trer i funksjon 1. januar 2016. 4. Utdanningsutvalget ber utdanningsdirektøren følge opp de øvrige tiltakene i den planen som er vedtatt. UU 45/15 Endring av namn på bachelor- og masterprogram i byutvikling og urban design Kristofer Henrichsen innleia i saka. Fakultetet meiner det er viktig å endra namn nå, og endra studiet i neste omgang. Utdanningsdirektøren har støtta fakultetet i dette. Studentrepresentantane argumenterte mot å endra namn og så endra innhaldet i studiet etterpå fordi det vil verka uryddig overfor studentane. Frå fakultetet vart det helde fram at ei namneendring allereide nå vil vera dekkjande for innhaldet i studiet slik det er pr i dag, og at namneendringa også vil vera eit signal om kva fagleg retning fakultetet ynskjer å ta med dette studiet. Utdanningsdirektøren sitt framlegg til vedtak vart vedteke med 8 mot 4 stemmer. Vedtak: Utdanningsutvalet tilrår styret å endra namn på bachelor- og masterprogram i byutvikling og urban design til bachelor og master i byplanlegging, gjeldande frå studieåret 2016 2017. UU 46/15 Plan for Utdanningsutvalet 2016 Kristofer Henrichsen innleia i saka. Eva Hærem føreslo at arbeid med tema for det årlege fellesseminaret vert lagt til i planen for vårsemesteret. Vidare diskuterte utvalet kor omfattande ein revisjon av retningslinene skal vera. Det vart helde fram at denne må avgrensast til å implementera dei endringane som fylgjer av NOKUT sin nye tilsynsmodell. Vedtak: Utdanningsutvalet vedtek plan for utvalet sitt arbeid i 2016. Planen vert send til AØV som utvalet sitt innspel til PVO-prosessen (plandelen). Møtebok: Utdanningsutvalet, 11.11.2015 5
UU 47/15 Tema for strategisak i februarmøtet Kristofer Henrichsen innleia i saka. Utvalet er bedt om å vedta tema for strategisak i februarmøtet. I saksframlegget ligg det også føringar for korleis utdanningsdirektøren tenkjer at ei slik sak kan verta fylgd opp. Også i denne saka vart det frå utvalet presisert at arbeidet med UiS sin retningsliner for studieprogramarbeid må konsentrerast til å implementera dei endringane som fylgjer av endringane i NOKUT sin nye tilsynsmodell. Vedtak: Utdanningsutvalet sluttar seg til framlegg til strategisak for møtet 17. februar 2016. UU 48/15 Orienteringssaker a) Studiebarometeret 2015. Undersøkjinga vart avslutta 8. november. Marit Cecile Farsund orienterte om deltakinga ved UiS samanlikna med landsgjennomsnittet (39 % ved UiS og 47 % på landsbasis). UiS kjem dårlegast ut blant universiteta. Dette er ei svært viktig undersøkjing for UiS å vera med på. Det ligg til grunn for utvklingsarbeid, og NOKUT brukar resultata i sitt tilsynsarbeid. Etter orienteringa fylgde ein kort diskusjon om kvifor det er så vanskeleg å få opp deltakinga. Det vart mellom anna lagt vekt på oppfylgjing av vedtak om tilretteleggjing for deltaking i studentgruppene og dei enkelte faglærarane sitt ansvar for å leggja til rette for slik deltaking. Resultata frå Studentbarometeret kjem i februar. b) UHR nyhetsbrev 8/2015. Dette var ettersendt innkallinga. Vedtak: Utdanningsutvalet tek sakene til orientering. UU 49/15 Eventuelt Der var ingen saker til eventuelt. Møtebok: Utdanningsutvalet, 11.11.2015 6
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 03/16 Konstituering og utvalgsreglement Saksnr: 15/01302-35 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 17.02.2016 Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Dokumenter i saken Oppnevningsbrev for utdanningsutvalget Forslag til utvalgsreglement Mandat for utdanningsutvalget, vedtatt av styret 3. desember 2015 Hva saken handler om Utvalget skal formelt konstituere seg og det skal vedtas reglement for utvalgets arbeid. Bakgrunn Rektor har oppnevnt nytt utdanningsutvalg for perioden 1. januar 2016 30. juli 2019. Gjeldende reglement for saksbehandling og møteorden for utvalgsarbeidet er utdatert og det er behov for en revisjon. Om saken Utvalget er oppnevnt av rektor på fullmakt fra styret (RF 04/16 og 05/16). Utvalget konstituerer seg gjennom å møtes i dette første møtet. Utvalgsleder vil dele sine tanker om utvalgets arbeid og utvalgsmedlemmene vil få anledning til å presentere seg. Det er også behov for å revidere reglementet for utvalgets arbeid. Utdanningsdirektøren, i samarbeid med leder av Studentorganisasjonen Anine Klepp, har utarbeidet forslag til nytt reglement som tar hensyn til endringer som har skjedd i arbeidsmåter og saksbehandling for både utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget. Disse to sentrale utvalgene har i løpet av foregående periode utviklet et nærmere samarbeid. I de nye mandatene er ansvarsfordelingen mellom utvalgene blitt tydeligere, samtidig som arbeidsformen både rundt og i utvalgene har blitt bedre samordnet. Det foreliggende forslaget til reglement for utvalgene vil derfor gjelde for både utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget, og skal vedtas av begge utvalgene. Utdanningsdirektørens vurdering Utdanningsdirektøren har sett behovet for et oppdatert reglement for de to sentrale utvalgene, utdanningsutvalget og læringsmiljøutvalget. Når arbeidsområdene til de to utvalgene nå er tydeligere avklart, samtidig som arbeidsformene har tilnærmet seg hverandre, vurderer utdanningsdirektøren det som naturlig at det vedtas et felles reglement for utvalgene. Det er også en god anledning til å vedta nytt reglement ved starten av ny utvalgsperiode. Utdanningsdirektøren vurderer forslaget til reglement som et godt arbeidsredskap for både utvalget og sekretariatet. Utdanningsdirektøren legger forslag til nytt reglement fram for utvalget med følgende Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget vedtar utvalgsreglement. Stavanger, 03.02.2016 1
Bjarte Hoem fung utdanningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandler: Eilef Johan Gard Seniorrådgiver 2
UTVALGSREGLEMENT Universitetet i Stavanger 1 Saksforberedelse Utvalgets behandling av saker skal bygge på skriftlige saksframlegg. Utvalgets sekretær har etter samråd med utvalgets leder ansvar for å utrede utvalgets saker og legge fram forslag til vedtak. Sakspapirene skal inneholde en kort redegjørelse av saken, samt målsetninger med saken og debatten i møtet. Sakspapirene vil også kunne gi signaler til den enkelte om forberedelser til møtet og forventede bidrag. Det kan legges fram tre kategorier saker: vedtakssaker, diskusjonssaker og orienteringssaker. Utvalgets sekretær skal utforme forslag til vedtak i alle vedtakssaker. 2 Innkalling til møtene. Saksliste Utvalget holder møte etter møteplan det selv har vedtatt. Utvalgets leder innkaller utvalget til møte. Saksdokumentene i saker der utvalget skal fatte vedtak er offentlige med mindre dokumentene er unntatt offentlighet med hjemmel i offentlighetsloven eller tjenestemannsloven. Saksliste a) Utarbeiding av saksliste Utvalgets leder er ansvarlig for å sette opp saksliste til hvert møte. b) Endring av saksliste Utvalget kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandling av en sak på den utsendte sakslisten. Utvalget kan også fatte vedtak i en sak som ikke er oppført i sakslisten, dersom ikke utvalgets leder eller 1/3 av de frammøtte medlemmene motsetter seg dette og mer enn halvparten av utvalgets medlemmer totalt stemmer for vedtaket. c) Diskusjonssaker og orienteringssaker Det skal ikke fattes vedtak i diskusjonssaker og orienteringssaker. Dersom en slik sak skal tas opp som vedtakssak, gjelder reglene i pkt. b) ovenfor. 3 Forfall. Varamedlemmer Kan et utvalgsmedlem eller et innkalt varamedlem ikke møte på grunn av lovlig forfall, skal vedkommende gi melding til sekretariatet snarest mulig. Meldingen skal angi grunnen for forfallet. Sekretariatet innkaller varamedlem etter fastsatt rekkefølge. 4 Deltakere i møtene. Rettigheter Utvalget treffer sine vedtak i møte. Utvalget kan fatte vedtak når mer enn halvparten av medlemmene eller varamedlemmene er til stede og avgir stemme. Foruten utvalgets medlemmer deltar utvalgets sekretær og faste observatører i møtet. Utvalgets faste medlemmer og møtende varamedlemmer har tale,- forslags,- og stemmerett. Fastsatt som gjeldende for utdanningsutvalget 17. februar 2016 Fastsatt som gjeldende for læringsmiljøutvalget 23. februar 2016 1
Universitetet i Stavanger Utvalgets sekretær har tale- og forslagsrett og medlemmer av sekretariatet kan tale på sekretærens vegne. Faste observatører har talerett. Etter behov kan utvalgets leder kalle inn andre sakkyndige for å opplyse sakene. 5 Møteledelse. Åpent eller lukket møte. Taushetsplikt Utvalgsleder leder møtet. Utvalgsleders faste vara leder møtet i utvalgsleders fravær. Har begge forfall, skal utvalgets sekretær se til at det velges møteleder. Medlemmene kan i slike tilfeller også velge utvalgets sekretær som møteleder uten stemmerett. Utvalget holder åpne møter. Kun saker som er unntatt offentlighet i medhold av lov behandles i lukket møte. I slike saker har utvalgets medlemmer taushetsplikt. 6 Rekkefølge og form for behandling av sakene Utvalget skal godkjenne sakslisten ved begynnelsen av møtet. Dersom ikke annet er bestemt under godkjenning av sakslisten, skal utvalget behandle de sakene som er nevnt i innkallingen, og i den rekkefølgen de er oppført. Møtelederen refererer sakene og viser til det forslag til vedtak som foreligger i saken. Møtelederen og/eller sekretæren innleder om sakene så langt de finner det nødvendig. Utvalgets sekretær gis alltid anledning til å kommentere sitt saksframlegg før møteleder gir ordet til utvalgets medlemmer. 7 Ordning av debatt Møtelederen skal se til at innleggene følger talerlisten. Medlemmene kan få ordet utenom talerlisten til kort replikk. Han/hun skal holde seg til saken eller til den delen av saken som debatten gjelder. Taleren plikter å frambringe sitt budskap kort og konsist, dette gjelder særlig replikker. Alle møtedeltakere kan etter møteleders tillatelse gi avklarende saksopplysning fra eget kompetansefelt utenom talerlisten. 8 Avslutning av debatt. Forslag til vedtak Utvalget setter strek for en debatt etter forslag fra møtelederen. Etter at strek er satt i en sak, kan det ikke fremmes nye forslag til vedtak. Når strek settes skal møtelederen: - Referere talerlisten - Referere innkomne forslag - Gi anledning til å tegne seg på talerlisten under neste talers innlegg Nye forslag til vedtak skal leveres skriftlig og i underskrevet stand til møtelederen med mindre det gjelder forslag på kandidater eller forslag om at en sak skal utsettes. Møtelederen skal referere forslaget. Under utvalgets debatt av en sak kan det fremmes utsettelsesforslag. Utsettelsesforslag skal være grunngitt og skal tas opp til votering etter eventuell debatt. 9 Avstemning Når en debatt er slutt, tas saken opp til avstemning. Etter at saken er tatt opp til avstemning, må det ikke være mer debatt eller settes frem forslag i vedkommende sak. Medlemmer og møtende varamedlemmer har rett og plikt til å stemme. Fastsatt som gjeldende for utdanningsutvalget 17. februar 2016 Fastsatt som gjeldende for læringsmiljøutvalget 23. februar 2016 2
Universitetet i Stavanger Er en sak oppdelt eller det foreligger flere forslag til avstemning, foreslår møtelederen rekkefølge i avstemmingen. Vedtak fattes med alminnelig flertall av de avgitte stemmer hvis ikke annet er fastsatt i lov eller dette reglement. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Møtelederen skal opplyse utvalget om resultatet av avstemningen. 10 Oppfølging Møtebok Det skal føres møtebok for hvert møte. Møteboken skal inneholde møtested og møtetid, hvilke medlemmer som møtte, hvem som hadde forfall, og hvilke varamedlemmer som møtte for disse. Det skal føres i møteboken om og når noen kom til eller forlot møtet, slik at det framgår hvem som har deltatt i behandlingen av den enkelte sak. I hver sak skal det bokføres hvilke forslag som er fremmet og det vedtak som er fattet. Det skal bokføres hvor mange stemmer det enkelte forslag har fått. Det kan også gis en kort oppsummering av debatten under den enkelte sak. Etter møtet lages en foreløpig utskrift av møteboken som undertegnes av møtelederen og sekretæren. Møtebok sendes til alle utvalgets medlemmer og varamedlemmer, stabsavdelingene og fakultetene. I tillegg skal alltid møteboken sendes til styresekretariatet og ligge som orienteringssak til styremøtet. Møteboken godkjennes i neste utvalgsmøte. Særutskrift for enkeltsaker Utvalgets sekretariat sender melding om vedtak i enkeltsaker som gjelder for en eller flere enheter, fakulteter, institutter eller lignende. Nettpublisering I tilfeller der nettsidene ikke er det grunnleggende format for utvalgets saksliste, sakspapirer og møtebok skal utvalgets sekretariat sørger for publisering også på nettsidene. Fastsatt som gjeldende for utdanningsutvalget 17. februar 2016 Fastsatt som gjeldende for læringsmiljøutvalget 23. februar 2016 3
Mandat og sammensetning for utdanningsutvalget (UU) ved UiS Fastsatt av styret 3. desember 2015 Utdanningsutvalget er opprettet av styret for å utvikle Universitetet i Stavanger som utdanningsinstitusjon. Utvalget skal virke som rådgivende organ for styret i utdanningsstrategiske spørsmål, herunder utvikling av studieporteføljen. Utvalget skal bidra til at de krav NOKUT stiller til universitetet som selvakkrediterende institusjon oppfylles. Utdanningsutvalget koordinerer sitt arbeid med læringsmiljøutvalget. Universitetsdirektøren sørger for nødvendig sekretærhjelp til utvalget. Styret kan tillegge utvalget andre oppgaver. Utvalget utarbeider årlige planer for eget arbeid, og avgir årsrapport til styret om arbeidet utvalget har utført og de resultater arbeidet har gitt. Utdanningsutvalget skal I. Utvikling av studiene og studieporteføljen 1) Kunne ta initiativ til, og koordinere, strategisk utviklingsarbeid innenfor utdanningsvirksomheten ved universitetet. 2) Gi råd til styret i forskriftssaker. 3) Gi råd til styret i etableringssaker og andre saker som angår studieporteføljen basert på vurderinger av universitetets strategi, ressurssituasjon og totale studieportefølje. 4) Være orientert om utviklingen i nasjonal og internasjonal utdanningsstrategi og - politikk, herunder Bologna-prosessen, og på grunnlag av dette kunne gi råd om universitetets oppfølging. II. Utforming og gjennomføring av studiene 1) Fastsette retningslinjer for akkreditering av og tilsyn med institusjonens studier i tråd med gjeldende lover, forskrifter og universitetets strategi. 2) Akkreditere studier og sikre at disse oppfyller kravene i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring og standarder og kriterier gitt av NOKUT og universitetet. 3) Føre tilsyn med universitetets eksisterende studietilbud, og forestå revidering av akkreditering. 4) Fremme forslag om avvikling av studier dersom disse ikke holder tilfredsstillende kvalitet. 5) Fastsette undervisningsterminer. 6) Fastsette unntak for emnestørrelse. III. Sammensetning Rektor oppnevner medlemmer og varamedlemmer til Utdanningsutvalget. Utvalget har følgende sammensetning: Prorektor (leder) 3 prodekaner for undervisning 1
2 representanter for det vitenskapelige personalet 1 representant for det studieadministrative personalet 4 studentrepresentanter 1 ekstern representant Leder for UiS EVU og representant for universitetsbiblioteket møter med talerett. Alle medlemmene, bortsett fra studentrepresentantene har personlige varamedlemmer. Rektor er varamedlem for prorektor. Utvalget oppnevnes for fire år om gangen og følger rektorperioden. Studentene oppnevnes for et år om gangen. Vararepresentantene for studentene har rekkefølgerepresentasjon. Representantene for de ansatte skal i størst mulig grad representere alle fakultetene. 2
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 04/16 Studiebarometeret 2015 - orientering Saksnr: 15/04482-3 Saksansvarleg: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 17.02.2016 Informasjonsansvarleg: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Studiebarometeret 2015 vart presentert av NOKUT 2. februar. Studiebarometeret finn du her. Resultat frå Studiebarometeret som er relevante for UiS vert presenterte i møtet. Utdanningsdirektøren inviterer utvalet til å diskutera korleis Studiebarometeret kan nyttast i kvalitetsarbeidet ved Universitetet i Stavanger. Stavanger, 05.02.2016 Bjarte Hoem fung utdanningsdirektør Saksbehandler: Eilef Johan Gard og Marit Cecilie Farsund 1
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 05/16 Tilsynsarbeid og utdanningsutvalet si rolle Saksnr: 16/00946-1 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør Møtedag: 17.02.2016 Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem Dokument i saka: - Oppnemning av arbeidsgruppe for revisjon av retningslinjer for akkreditering og etablering av studier Saka gjeld På bakgrunn av dei planlagde endringane i UH-lova, studiekvalitetsforskrifta og studietilsynsforskrifta, har utdanningsutvalet slutta seg til at ein skal utarbeida ordningar for tilsyn med studia ved UiS. I sak UU 47/15 Tema for strategisak i februarmøtet slutta utvalet seg til at det vert sett av god tid i februarmøtet til å starta debatten om korleis ei tilsynsordning kan implementerast ved UiS på ein god måte og korleis utvalet skal forstå si eiga rolle i ei slik lokal tilsynsordning (LOKUT) i lys av NOKUT sin nasjonale akkrediterings- og tilsynsmodell. Kort om arbeidsprosessen Utdanningsdirektøren har bede ei arbeidsgruppe stå for arbeidet med å laga eit forslag til retningsliner for tilsyn, revidering av akkreditering og eventuell avvikling av studiar. Gruppa vil og foreslå rolle- og ansvarsdeling i tilsynsarbeidet. Gruppa vil gjera sitt arbeid i løpet av våren med tanke på handsaming i utdanningsutvalet 25. mai. Plan og mål for utvalets handsaming i februar Utdanningsdirektøren ser det slik at arbeidsgruppa vil gjera detaljarbeidet med tilsynsordninga og at utdanningsutvalet kan nytta debatten i februarmøtet til å gje innspel og retning til gruppas arbeid. I møtet vil utdanningsdirektøren og prorektor syta for ei innleiing som kort vil omhandla status for arbeidet med akkreditering og tilsyn, nasjonalt og ved UiS. På bakgrunn av statusbeskrivinga presenterer ein så nokre problemstillingar til debatt i utvalet. I møtet tek vi nokre av desse problemstillingane til diskusjon: Akkreditering og tilsyn o Same prosess, same kriterier? o Eller er akkreditering kvalitetssikring og tilsyn kvalitetsutvikling? Same krav til kvalitet ved akkreditering som ved tilsyn (sikring og utvikling)? Korleis skal vi organisera tilsynsarbeidet slik at det medverkar til o kontinuerleg og systematisk utdanningsutvikling? o å betra kvaliteten på institusjonens studieprogram, og kvaliteten på studentane sitt læringsutbyte? Korleis skal vi unngå at tilsynsarbeidet blir innhaldslause pliktløp? Korleis styrker vi «oppmerksomheten mot de faktorene som er avgjørende for at studentene opplever kvalitet»? Programdesign, korleis skapa meiningsfull samanheng mellom: Læringsutbyte <- prøveformer <- undervisnings- og arbeidsformer? Kva syn på læring ligg under arbeid med programdesign og -utvikling? Korleis ser UU si rolle i dette arbeidet? Kva begrensingar har UU som organ når det gjeld vurdering av fagleg og pedagogisk kvalitet i studia? 1
Mål for debatten: Det er eit mål for saka at utdanningsutvalet får høve til å gje innspel og retning til det vidare arbeidet og å leggja føringar på arbeidsgruppas arbeid. Vidare er det eit mål at utvalet fører debatten på eit prinsipielt og grunnleggande nivå og ikkje går inn i detaljerte diskusjonar i dette møtet. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalet bed utdanningsdirektøren ta med utvalet sine innspel i det vidare arbeidet. Stavanger, 03.02.2016 Bjarte Hoem Fung. utdanningsdirektør Kristofer Henrichsen seniorrådgjevar Dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandlere: Eilef Johan Gard og Kristofer Rossmann Henrichsen 2
Universitetet i Stavanger Utdanningsavdelingen NOTAT MED OPPFØLGING Til: Kristofer Rossmann Henrichsen/Utdanningsavdelingen, Ingeborg Nymoen/Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Jorunn Melberg/Det humanistiske fakultet Sindre Bjørheim/StOr, Arild Aurvåg Farsund/Institutt for medie- kultur- og samfunnsvitenskap Sak: 15/07627-1 Dato: 28.01.2016 Oppnemning av arbeidsgruppe for revisjon av retningslinjer for akkreditering og etablering av studier Styret fastsette i møte 3. desember i år nytt mandat for utdanningsutvalet. I pkt II 1) heiter det at utvalet skal «Fastsette retningslinjer for akkreditering av og tilsyn med institusjonens studier i tråd med gjeldende lover, forskrifter og universitetets strategi.» Utdanningsutvalet vedtok i møte 11. november 2015 plan for utvalet sitt arbeid i 2016. Der heiter det at utvalet skal revidera og vidareutvikla retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid, inkludert tilsyn med studier. Kunnskapsdepartementet sende hausten 2015 ut på høyring framlegg til endringar i uh-lova og har også sendt på høyring framlegg til endringar i studiekvalitetsforskrifta. Her kjem det fram at NOKUT vil utvikla ein nasjonal strategi for utdanningskvalitet og ein ny modell for tilsyn med høgare utdanning. Eitt av måla er å få ein betre balanse mellom akkreditering av nye studier og eit meir målretta og systematisk tilsyn med eksisterande studietilbod. Etter universitets- og høgskolelova ligg ansvaret for utdanningskvaliteten til den enkelte utdanningsinstitusjonen. I høyringsnotatet til endringar i lova heiter det at «Departementet ønsker å gjøre det tydelig at selvakkreditering innebærer at institusjonene, før de etablerer et nytt studietilbud, må vurdere studietilbudet ut fra de samme standardene og kriteriene som NOKUT benytter ved akkreditering av nye studietilbud.» NOKUT har m.a. til oppgåve å kontrollera om institusjonane etterlever krava i lova. Institusjonane skal ha ordningar som sikrar at NOKUT sine standarder og kriterier til ei kvar tid er oppfylde for dei studia som vert tilbodne. UiS har i mange år akkreditert og etablert nye studier. Nokre av desse har vore gjenstand for omstruktureringar eller revisjonar ut frå strategiske grunnar eller nye rammeplanar, men universitetet har til nå ikkje hatt ordningar for systematisk tilsyn med etablerte studietilbod. Utdanningsutvalet har nå vedteke at det skal utviklast slike ordningar. Etter utdanningsutvalet sitt møte har det vorte klart at studietilsynsforskrifta (Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning), også kalla NOKUT-forskrifta, vil koma på høyring i løpet av våren. UiS sin mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studier byggjer direkte på denne forskrifta, og det vil difor vera fornuftig å venta med å revidera mal og veiledning til den nye forskrifta er vedteken. Likevel er der ein del arbeid som kan og bør startast opp nå i vårsemesteret. Dette gjeld noko av det som utdanningsutvalet har vedteke i oppfylgjinga av evalueringsarbeidet for dei to utvala (sak 36/15), i sak om nytt mandat for utvalet (44/15), i sak om plan for utvalet sitt arbeid i 2016 (46/15) og i sak om tema for strategisak i februarmøtet (47/15). (Sjå vedlagde møtebøker frå 16. september og 11. november. Saksframlegga kan lesast på utdanningsutvalet si nettside.) Side 1/2
Mandat Utdanningsdirektøren oppnemner ei arbeidsgruppe med fylgjande mandat: Arbeidsgruppa skal gjennomgå gjeldande retningslinjer for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger og føreslå revidering og utvikling av desse med omsyn til - tilsyn av studier - revidering av akkreditering - avvikling av studier Arbeidsgruppa skal også - greia ut kva som inngår i studia sitt innhald, omfang, relevans og nivå - føreslå rolle- og ansvarsdeling i tilsynsarbeidet Arbeidsgruppa leverer rapport med forslag til utdanningsdirektøren innan 29. april, for framlegg i utvalet sitt møte 25. mai. Samansetjing av gruppa Utdanningsdirektøren oppnemner fylgjande medlemer til arbeidsgruppa: Jorunn Melberg, prodekan, Det humanistiske fakultetet Arild Aurvåg Farsund, førsteamanuensis, Det samfunnsvitskaplege fakultetet Ingeborg Nymoen, rådgjevar, Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet Sindre Bjørheim, StOr Kristofer Henrichsen, seniorrådgjevar, Utdanningsavdelinga Eilef J. Gard, seniorrådgjevar, Utdanningsavdelinga Utdanningsavdelinga sine representantar i gruppa førestår koordinering og sekretærarbeid. Revisjon av Mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studium Utdanningsdirektøren ber gruppa om å revidera Mal og veiledning for søknad om akkreditering og etablering av studium ved Universitetet i Stavanger når Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning har vorte revidert. Bjarte Hoem fung utdanningsdirektør Sakshandsaming: Eilef Johan Gard Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: Møtebøker frå utdanningsutvalet 16. september og 11. november. Side 2/2
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 06/16 Revisjon av eksamensforskriften Saksnr: 15/00705-17 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fungerende utdanningsdirektør Møtedag: 17.02.2016 Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fungerende utdanningsdirektør Dokumenter i saken: 1. Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 2. Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 3. Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet 4. Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 5. Referat KLU-møte 10.11.15 Hva saken gjelder Ny forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger som skal erstatte den nåværende forskrift om eksamen. Formålet med revisjon av eksamensforskriften Universitetsdirektøren og rektoratet mener det er behov for å revidere eksamensforskriften ved Universitetet i Stavanger. Dagens forskrift betraktes som for omfangsrik og kan gjøres mer tilgjengelig ved en enklere oppbygging og struktur. Ledelsen har ønsket en gjennomgang av innholdet i bestemmelsene for å sørge for lik forståelse og lik praksis. Eksamensforskriften gir fundamentet for fakultetenes utøvelse av offentlig myndighet, og det er derfor viktig at forskriften fremmer likhet og forutberegnelighet for studentmassen. Hvor like regler kan anvendes er det formålstjenlig at reglene samordnes, både med hensyn til god forvaltningsskikk og effektivitetshensyn. Dette behovet ble understreket av Studentombudets uttalelse etter undersøkelse av saksbehandling datert 20.10.15. En større samordning av reglene vil også forenkle informasjonsflyten til studentene. Ved endring og utforming av samordnete regler må fakultetenes ulike behov tas til etterretning, slik at det i best mulig grad tilrettelegges for en praksis som kan gjennomføres av fakultetene. Utdanningsdirektøren sendte ut et notat 14. januar 2014 om oppnevning av arbeidsgruppe for revisjon av eksamensforskriften. Mandatet for gruppen var formulert som følgende; «Det er behov for å gjennomgå og revidere dagens eksamensforskrift. Det er blitt gjort mindre endringer i forskriften både i 2013 og 2011, men i arbeidet som settes i gang nå vil hele forskriften være under lupen. Det er behov for å gjennomgå innholdet i hver bestemmelse for å sørge for lik forståelse og lik praksis på hele UiS. Oppbyggingen av forskriften må også vurderes, og i den forbindelse bør gruppen vurdere om eksamensforskriften skal deles opp, for eksempel i en studieforskrift eller en opptaksforskrift i tillegg til en eksamensforskrift.» I nyere tid har særskilt trekkfrist for bachelor- og masteroppgaver og permisjon vist seg å være sentrale bestemmelser i forhold til revisjonens formål om å fremme likebehandling; - Trekkfrist for bachelor- og masteroppgaver er i nåværende forskrift fastsatt til 1. november og 1. april, med mulighet for dekan til å fastsette egne trekkfrister. En bestemmelse som åpner for egne trekkfrister på fakultetene vil medføre ulik behandling av studentene grunnet at hensyn vektes forskjellig. Da formålet og hensynene bak trekkfristen i høyst grad gjør seg gjeldene for samtlige studenter ved UiS, er det ønskelig å fremme likebehandling av studentene med en samordnet trekkfrist. - Ved permisjon er det ønskelig at Utdanningsutvalget fastsetter felles regler og vilkår for innvilgelse av slike søknader. En slik løsning vil samordne fakultetenes praksis i tråd med revisjonens formål. 1
Behandling hittil Arbeidsgruppen avsluttet opprinnelig sitt arbeid januar 2015 og fremla forslag til ny forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forslaget ble sendt ut på høring til fakultetene, Studentorganisasjonen og Studentombudet 16. mars 2015. Høringsfristen ble satt til 1. mai 2015. På bakgrunn av omfang og innhold i de mottatte høringsuttalelsene fant utdanningsdirektøren det nødvendig og hensiktsmessig å be arbeidsgruppen gjennomgå innspillene, og på bakgrunn av disse foreslå eventuelle endringer og nødvendige korrigeringer. Etter en gjennomgang av høringssvarene foretok arbeidsgruppen endringer i det opprinnelige forslaget. Det endrede forslaget ble sendt ut på ny høring til fakultetene, Studentorganisasjonen og Studentombudet 8. oktober 2015. Høringsfristen ble satt til 29. oktober 2015. KLU behandlet forslaget til revidert eksamensforskrift i møte 10. november 2015. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget anbefalte styret å vedta arbeidsgruppens forslag til ny forskrift om studier og eksamen med de endringer som er foreslått av utdanningsdirektøren med enkelte justeringer (se vedlegg 5). Saken skulle etter planen bli behandlet i møte i Utdanningsutvalget 17. november, men saken ble utsatt. Arbeidsgruppens forslag til ny forskrift I forslaget til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 05.10.15 (vedlegg 1) er det foretatt endringer i henholdsvis struktur og innhold med utgangspunkt i nåværende forskrift. Hva gjelder strukturen har arbeidsgruppen foreslått en kronologisk kapittelinndeling hvor paragrafene er nummerert etter ny standard; 1-1, 1-2 2-1 osv. Forskriften er delt inn i følgende kapitler: generelle bestemmelser (kap 1), før prøving (kap. 2), gjennomføring av prøving (kap. 3), etter prøving (kap. 4), fusk, annullering og utestengning (kap 5), vitnemål (kap. 6) og andre bestemmelser (kap. 7). Innholdet i forslaget til ny forskrift har tatt utgangspunkt i en gjennomgang av bestemmelsene i nåværende forskrift. Endringene som er foretatt varierer fra mindre justeringer og forkortninger til større realitetsendringer. Det vises til rapport av 05.10.15 (vedlegg 2) hvor det fremgår hvilke endringer arbeidsgruppen har foreslått og begrunnelse for disse. Høringsinnspill Utdanningsdirektøren har mottatt høringsinnspill fra fakultetene, StoR og Studentombudet innen fristen 29. oktober 2015 (vedlegg 3). Det samfunnsvitenskapelige fakultet ønsker endringer av enkelte definisjoner. Blant annet at ordlyden «kontroll» fjernes fra definisjonen av «studieplan» og «rammeplan», jf. 1-3 litra h og j. Videre er de ikke begeistret for at ordlyden ved permisjon og søknad om utvidet studierett er endret til ett år «om gangen». Det vises til at når man fjerner den øvre grensen for hvor lenge utvidelser kan omsøkes, påhviler det dekan et tungt ansvar om å fastsette strenge utfyllende regler som avskjærer studentenes rett til å søke om forlengelser ad infinitum. De ønsker også at bruken av «it`s learning» erstattes med det mer generelle begrepet «læringsplattform». Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet viser blant annet i sitt innspill til høringen at de ønsker ny gjennomgang av begrepene da det er noen som har reagert på bruken av begrepene «eksamen og «prøve». Videre ønsker de en avklaring av prøvingsformene, jf. 1-4. Ved oppmelding til prøving ønsker de at det kan fastsettes egne frister for trekk ved bachelor- og masteroppgaver, jf. 2-9 nr. 6. Bakgrunnen for dette er at de ønsker en tidligere trekkfrist. Mye av forarbeidet foregår i løpet av høstsemesteret hvor faglærerne arrangerer informasjonsmøter og lyser ut oppgavene. Studentene skal få tildelt oppgave i begynnelsen av vårsemesteret og mye av arbeidet blir forberedt av fagansvarlige i løpet av høsten og i begynnelsen av vårsemesteret sammen med kandidaten. Det humanistiske fakultet ønsker blant annet at fakultetet selv kan fastsette egne trekkfrister hva gjelder bachelor- og masteroppgaver, jf. 2-9 nr. 6. Begrunnelsen er at de ønsker en senere trekkfrist. Dette på bakgrunn av at flere studenter trekker seg tidligere grunnet frykt for at de ikke skulle bli ferdige. Videre 2
ønsker de at ordlyden «dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis» fjernes fra bestemmelsen om antall forsøk, 2-10 nr. 3. De ønsker også at det åpnes for flere forsøk for bacheloroppgaver, enten på generelt grunnlag eller av en viss størrelse som likestilles med vanlige eksamener, eller at det åpnes for at dekan kan innvilge flere forsøk. Studentorganisasjonen viser i sin høringsuttalelse til at de ønsker at setningen om dispensasjon for et 5. forsøk på eksamen bør tillegges «med unntak av særskilte grunner», jf. 2-10 nr. 3. Videre ønsker de en presisering av hvilket nivå på universitetet som avgjør søknader om særskilt tilrettelegging, jf. 3-2. Studentombudet viser blant annet i sitt høringssvar til at endringen om kunngjøring av tidspunktet for innlevering av obligatoriske arbeidskrav/gjennomføring av obligatoriske aktiviteter ikke bør vedtas, men at dagens bestemmelse bør videreføres, jf. 1-4 nr. 9 og nr. 10. Videre viser Studentombudet til at man ikke må omtale de forskjellige avgiftene i sekkepost «studieavgift» da det foreligger kun hjemmel for sanksjon dersom studenten ikke betaler semesteravgift, jf. 2-2 nr. 1. Hva gjelder 2-10 om antall forsøk på eksamen mener Studentombudet at man istedenfor at det kan innvilges et 4. forsøk dersom «særlige forhold» foreligger, heller bør ha en regel som bestemmer at «studenter som ikke har bestått eksamen i emnet kan etter søknad innvilges ytterligere forsøk». Videre vises det til at 2-11 skaper vanskeligheter og uavklarte problemstillinger. Studenter er usikre på når, og i hvilke tilfeller, de har krav på ny eller utsatt eksamen. Studentombudet mener etter sin oppfatning at en kan og bør ikke vedta ny forskrift før dette problemet er avklart gjennom å vedta klare regler. Det vises for øvrig til høringssvarenes ordlyd og instansenes øvrige innspill til arbeidsgruppens forslag. Utdanningsdirektørens vurdering Utdanningsdirektøren takker arbeidsgruppen for et nøysomt og godt arbeid med revisjonen av forskriften. På bakgrunn av høringssvarene bemerker Utdanningsdirektøren at engasjementet for den nye forskriften er stor og har resultert i omfattende og gode høringsinnspill. Ved gjennomgang av arbeidsgruppens forslag finner utdanningsdirektøren at endringen av struktur og oppsett har medført en betydelig forbedring fra nåværende forskrift. Inndelingen av forskriftens kapitler gjør det enklere, både for ansatte og studenter, å navigere seg frem i innholdet. Utdanningsdirektøren mener at forskriftens struktur bør vedtas slik som foreslått av arbeidsgruppen. Utdanningsdirektøren finner, etter å ha vurdert arbeidsgruppens forslag og innspillene fra de ulike instansene, at det må foretas enkelte endringer i arbeidsgruppens forslag til innhold før forskriften vedtas av styret. Endringene i arbeidsgruppens forslag er skissert nedenfor og inkorporert i forslag til ny forskrift om studier og eksamen ved UiS av 25.01.16 (se vedlegg 4). Arbeidsgruppen har ved sitt forslag foreslått enkelte utvidelser av dekans fullmakt. Det fremkommer av mandatet til arbeidsgruppen at målsetningen med revisjonen var at hver bestemmelse i nåværende forskrift skulle gjennomgås for å sørge for «lik forståelse og lik praksis på hele UiS». Utdanningsdirektøren finner at økt omgang av dekans fullmakter vil medføre at det foreligger større rom for varierende praksis på tvers av fakultetene, og at dette vil stride mot formålet med revisjonen av eksamensforskriften. Som forvaltningsorgan plikter Universitetet i Stavanger å sørge at saksbehandlingen ved fag- og studiesaker er i tråd med likebehandlingsprinsippet. I de tilfeller hvor det utøves ulik behandling må det kunne begrunnes i saklige hensyn. Utdanningsdirektøren finner at det foreligger behov for å kunne gi dispensasjoner og innvilgelser i særskilte tilfeller, og at nåværende eksamensforskrift innehar nødvendige og hensiktsmessige fullmakter til dekan. Det er ikke ønskelig å fjerne dekans fullmakter slik de foreligger i nåværende forskrift, med unntak av muligheten til å innvilge egne trekkfrister for bachelor- og masteroppgaver og fastsettelse av nærmere regler og vilkår for innvilgelse av permisjon. Begrunnelsen for dette belyses nedenfor. Utdanningsdirektøren finner det også nødvendig at dekan gis fullmakt til å innvilge overgang mellom studieprogram. Fullmakter til dekan 3
Utdanningsdirektøren ønsker i høyst mulig grad å opprettholde dekans fullmakter slik de forekommer i nåværende forskrift; I nåværende forskrift 6 nr. 1 fremgår det at prøvingsformer ikke kan endres i studieåret. Arbeidsgruppen har foreslått en ny bestemmelse som gir dekan myndighet til å gjøre unntak fra hovedregelen om at prøvingsformer ikke kan endres i studieåret, jf. arbeidsgruppens forslag til ny forskrift om studier og eksamen av 05.10.15 1-4 nr. 2. Dette unntaket var ønsket fra Det teknisknaturvitenskapelige fakultet. I rapporten fremgår det at bakgrunnen for endringen er tids- og kostnadshensyn. Utdanningsdirektøren ønsker at nåværende bestemmelse - hvor det uten unntak ikke kan endres prøvingsformer i studieåret opprettholdes i den nye forskrift om studier og eksamen ved UiS. På bakgrunn av rapporten fra arbeidsgruppen finner ikke Utdanningsdirektøren at ulempene denne bestemmelsen kan ha for studentene er tilstrekkelig vurdert av arbeidsgruppen. Prøvingsformene skal evalueres ved den årlige emnerevisjonen og «sørge for at kandidatenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivå ved vedkommende studium», jf. universitets- og høyskoleloven 3-9. En endring av prøvingsformen vil være mest relevant i de tilfeller der det er få studenter som har rett til kontinuasjonseksamen. Dersom en prøvingsform ansees som hensiktsmessig og nødvendig for å prøve studentenes kunnskaper og ferdigheter på en faglig betryggende måte vil det å endre prøvingsformen - på bakgrunn av tids- og kostnadshensyn - kunne svekke tillitten til den opprinnelige prøvingsformen. En slik bestemmelse stiller også krav til saksbehandlingen da en endring i prøvingsform er et enkeltvedtak. Studentene skal således ha rett på klageadgang, utover bestemmelsens egen frist til å motsette seg endringen. Eventuell informasjon som skal sendes ut til studentene må være skriftlig og i vedtaksform. Det må gis en rimelig frist til å motsette seg endringen, og klageadgangen må opplyses om. Slike krav til saksbehandlingen må anses å være en motvekt til det effektivitetshensynet som begrunner arbeidsgruppens forslag til endringen. På bakgrunn av at det har fremkommet misnøye fra studenter og Studentombud hva gjelder praktiseringen av prøvingsformer finner utdanningsdirektøren at det er mot sitt formål å ha en bestemmelse som ytterligere kan skape komplikasjoner i prøvingssituasjoner. Arbeidsgruppens forslag 2-1 omhandler studierett. Arbeidsgruppen har foreslått å endre dekans myndighet til å innvilge utvidet studierett fra «inntil ett år» til «inntil ett år om gangen», jf. punkt 4. Forslaget vil i realiteten medføre at dekan har myndighet til å innvilge studierett i et ubegrenset antall år. Utdanningsdirektøren foreslår at ordlyden skal være likelydende med nåværende forskrift. Allerede på nåværende tidspunkt blir innvilgelse av utvidet studierett praktisert ulikt på tvers av fakultetene. Hvis dekan gis fullmakt til å innvilge utvidet studierett, uten øvre takhøyde, vil det medføre ytterligere ulik praksis på det enkelte fakultet. En slik forskjellsbehandling kan ikke forsvares eller begrunnes i saklige hensyn og vil derfor stride mot det forvaltningsrettslige likebehandlingsprinsippet. Samtidig viser utdanningsdirektøren til at Kunnskapsdepartementet har understreket at det er den enkelte utdanningsinstitusjon som har ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. En forskrift som åpner for mulighet for ubegrenset innvilgelse av utvidet studierett kan ikke sies å samsvare med departementets forventning. Forslagets 2-4 omhandler permisjon. I arbeidsgruppens forslag har dekans fullmakt blitt utvidet fra å kunne innvilge permisjon i «inntil ett år» til «inntil ett år om gangen». Dekan kan i teorien innvilge ubegrenset antall års permisjon. I likhet med den øvrige vurdering vil en permisjonsbestemmelse uten ytre rammer medføre ulik praksis på tvers av fakultetene som vanskelig kan forsvares i saklige hensyn. Til tross for at det i sjeldne tilfeller kan være rimelig å skulle innvilge mer enn ett års permisjon, må dette vektes mot behovet for en forskrift som 4
fremmer lik behandling av studentene og behovet for gjennomstrømning i høyere utdanning. Utdanningsdirektøren finner dermed at ordlyden bør være «inntil ett år», likelydende med nåværende forskrift. I nåværende forskrift er dekan gitt hjemmel til å fastsette nærmere regler og vilkår for å innvilge permisjon. Utdanningsdirektøren foreslår at denne myndigheten skal legges til Utdanningsutvalget for å fremme ensartet praksis på tvers av fakultetene. Arbeidsgruppens forslag 2-9 nr. 6 regulerer trekkfristen for innlevering av bachelor- eller masteroppgaver til 1. april og 1. november uten mulighet for dekan til å gjøre unntak. Både Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet og Det humanistiske fakultet ønsker at bestemmelsen i nåværende forskrift skal videreføres slik at dekan har myndighet til å fastsette andre trekkfrister. Det humanistiske fakultet viser i sin begrunnelse til at de ønsker senere trekkfrist enn 1. april da det på IGIS var flere studenter som på dette tidspunktet var usikre på om de kom i mål, da trekkfristen er hele 2,5 måneder før innlevering. De hadde studenter som trakk seg i frykt for at de ikke skulle bli ferdige. Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ønsker på den andre siden å kunne fastsette trekkfrister tidligere enn 1. april. Begrunnelsen for at de ønsker at dekan skal kunne fastsette egne trekkfrister er at mye av arbeidet med forberedelsene til bachelor- og masteroppgaver foregår i løpet av høstsemesteret. Oppgaver blir lyst ut, studentene søker på dem og faglærerne har interne møter hvor de gjennomgår søknadene til studentene. Studentene får tildelt oppgave i begynnelsen av vårsemesteret. Per dags dato har Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet fastsatt trekkfrist til 1. februar for 30 studiepoengs masteroppgaver. Registreringsfristen ved UiS er samme dag og studentene fratas i slikt tilfelle en reell trekkfrist. Utdanningsdirektøren bemerker at høringsinnspillene fra fakultetene eksemplifiserer de ulike hensyn fakultetene vektlegger, som igjen vil resultere i usaklig forskjellsbehandling. Da behovet for likebehandling av studentene står sterkt finner ikke utdanningsdirektøren tilstrekkelig tungtveiende hensyn til at dekan skal ha myndighet til å fastsette egne trekkfrister. Utdanningsdirektøren ønsker at forslaget på dette punktet skal vedtas slik det er foreslått fra arbeidsgruppen. Forslagets 2-10 regulerer antall forsøk på eksamen. Arbeidsgruppens forslag er en videreføring av nåværende forskrift. Studenter har rett til å fremstille seg til prøving tre ganger/to for praksis og kan søke om innvilgelse av et fjerde forsøk/for praksis tredje forsøk dersom «særlige forhold tilsier det». Utdanningsdirektøren har blitt gjort oppmerksom på at innvilgelse av et 4. forsøk praktiseres ulikt på fakultetene. Problematikken med ulik tolkning og forståelse av bestemmelsen gjør seg tydelig i høringssvaret fra Det humanistiske fakultet som ønsker at setningen «Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis» fjernes, slik at det i helt særskilte tilfeller kan gis ett 5. forsøk. Utdanningsdirektøren viser til at denne setningen egentlig er overflødig all den tid forskriften kun gir dekan hjemmel til å innvilge et 4. forsøk, ikke et 5. forsøk. Høringsinnspillet viser likevel at det er behov for en spesifisering av dette slik at fakultetene ikke går utover den fullmakten som er gitt i forskriften. På bakgrunn av effektivitets- og kostnadshensyn, samt departementets forventning om at Universitetet legger til rette for at studentene gjennomfører på normert tid, finner ikke utdanningsdirektøren at det er ønskelig å fjerne en begrensning i antall forsøk. Det må anses av egen verdi at studentene må søke om å få innvilge et 4. forsøk da det gjør studentene oppmerksomme på at de har brukt opp tre forsøk og nå søker om siste forsøk. For å fremme lik praksis ved UiS er det formålstjenlig at bestemmelsen endres til at dekan skal innvilge et 4. forsøk ved søknad. Slik vil alle studenter ved UiS i realiteten ha rett til like mange forsøk på eksamen. En slik bestemmelse, som er unntatt bruken av skjønn, kan i stor grad automatisere og effektivisere saksbehandlingen ved innvilgelse av 4. gangs eksamensforsøk. 5
På bakgrunn av at praksis er betydelig mer omfattende og ressurskrevende finner utdanningsdirektøren at dekans myndighet til å innvilge ett 3. forsøk - i likhet med nåværende forskrift - skal foretas etter en skjønnsmessig vurdering. Samtlige fakultet ved UiS har innvilget søknader om overgang mellom studieprogram fra interne og eksterne søkere. Den siste tiden har det kommet for dagen at det ikke foreligger noen myndighet til dekan å vedta regler eller å innvilge søknader for slik overgang. Utdanningsdirektøren finner at det er ønskelig at både eksterne og interne søkere som allerede er opptatt på tilsvarende studieprogram skal kunne få innvilget overgang til annet studieprogram. Representanter fra fakultetene var i januar 2016 i møte med juristene i Utdanningsavdelingen. På bakgrunn av informasjonen gitt av fakultetene ble det funnet at det på bakgrunn av komplekse krav til overgang - ikke var mulig å samordne regler for overgang mellom studieprogram. Av denne bakgrunn finner Utdanningsdirektøren det nødvendig at forskriften gir dekan hjemmel til å vedta regler og vilkår for overgang mellom studieprogram, jf. forskrift om studier og eksamen av 25.01.16 2-1 (2). Andre endringer På bakgrunn av gjennomgangen av høringsinnspillene har utdanningsdirektøren funnet at det foreligger behov for å foreta andre endringer i arbeidsgruppens forslag før ny forskrift vedtas. Forslagets 1-3 litra h) og j) definerer henholdsvis studieplan og rammeplan. Utdanningsdirektøren mener at ordlyden «kontroll» bør fjernes da forslagets definisjon rammer videre enn hva som i realiteten er tilfellet. Forslagets 1-3 litra b) definerer «vurdering». Arbeidsgruppens forslag av definisjonen; «enhver fastsetting av karakter eller bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent ved prøving» viser til at bestått/ikke bestått ikke er en karakter. Karakterskala beror på enten A til E, der F er ikke bestått eller karaktergraderingen bestått/ikke bestått som kan anvendes som karakterskala på selvstendige emner, herunder f. eks praksisemner. Godkjent/ikke godkjent er en vurdering som skal gis på arbeidskrav som er vilkår for å gå opp til eksamen/for å få endelig karakter i emnet. Utdanningsdirektøren finner derfor å endre definisjonen av vurdering til; «enhver fastsetting av karakter eller godkjent/ikke godkjent ved prøving». Forslagets 2-2 omhandler registrering. Arbeidsgruppen har foreslått å ha en felles betegnelse på «studieavgift» for henholdsvis semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell. Utdanningsdirektøren bemerker at det kun foreligger hjemmel i lov for sanksjon i form av tapt studierett for manglende betaling av semesteravgift, jf. Lov om studentsamskipnad 10. Utdanningsdirektøren foreslår derfor å endre bestemmelsen slik at denne sanksjonen kun knytter seg til manglende betaling av semesteravgift og registrering. Arbeidsgruppens forslag 2-11 omhandler ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen). Bestemmelsen er en videreføring av nåværende forskrift, jf. 8 nr. 2. StOr har ytret at det foreligger behov for å avklare hva som skal regnes som «gyldig fravær». Utdanningsdirektøren finner at samordnet regler og vilkår for dette bør foreligge, men at omfanget er for stort til å innta i forskriften. Det foreslås derfor at Utdanningsutvalget fastsetter regler og vilkår. En slik løsning vil også ivareta hensynet til forutberegnelighet og likebehandling. I høringssvaret fra Studentombudet ble bestemmelsen og praktiseringen vedrørende ny/utsatt eksamen problematisert da det foreligger uklarheter blant studentene hvorvidt de har krav på ny og utsatt eksamen i gitte situasjoner. Det vises blant annet til at fakultetene ikke har fastsatt regler som regulerer muligheten for studenter til å ta ny/utsatt eksamen for den enkelte deleksamen, og at nåværende bestemmelse er blitt atskilt i det nye forslaget fra arbeidsgruppen. Utdanningsdirektøren finner at arbeidsgruppens forslag 1-4 nr. 7 litra c) bør flyttes til 2-11. Fakultetene praktiserer i stor grad ny/utsatt eksamen for den enkelte deleksamen. Regler for ny/utsatt eksamen for den enkelte deleksamen må fastsettes av dekan før studieåret 16/17. 6
Utdanningsdirektøren bemerker at tiden er moden for å gjennomgå definisjonen og forståelsen av de ulike prøvingsformene som anvendes på UiS. En slik gjennomgang er tidkrevende og høyst nødvendig før det er mulig å foreta en større endring i praktisering av ny/utsatt prøving. Emnerevisjonen for studieåret 16/17 er avsluttet, slik at en gjennomgang bør foreligge før emnerevisjonen for studieåret 17/18. Hvis en slik gjennomgang medfører behov for endring i forskriftens bestemmelse vedrørende prøvingsformer og ny/utsatt eksamen kan det være aktuelt med en mindre revidering av den nye forskriften på et senere tidspunkt. Forslagets 1-4 nr. 9 og 10 omhandler fristen for kunngjøring av obligatoriske oppgaver og aktiviteter. Arbeidsgruppen har i sitt forslag endret ordlyden «innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før» til «senest to uker før» med begrunnelse at nåværende ordlyd kan skape misforståelser. Studentombudet viser i sitt høringssvar til at nåværende ordlyd er klar og entydig, og at verken ansatte eller studenter tidligere har gitt uttrykk for at dette er vanskelig å forstå. Utdanningsdirektøren foreslår at ordlyden i forslaget endres til å være likelydende med nåværende forskrift. Nåværende ordlyd er klar og entydig, og skaper i stor grad forutberegnelighet for studentene til å planlegge semesteret i forhold til obligatoriske krav og obligatoriske aktiviteter. Dekan kan etter søknad innvilge individuell utdanningsplan, jf. 2-3 (3). Denne bestemmelsen er en videreføring av nåværende forskrift. På bakgrunn av at Universitetet i Stavanger tilrettelegger studier for studenter som av særskilte grunner ønsker å ta studiet deltid, herunder eksempelvis toppidrettsutøvere, er det behov for en hjemmel som regulerer studieretten for slike studenter i 2-1. Utdanningsdirektøren foreslår at bestemmelsen lyder som følgende; «For studenter som ved opptak til studieprogram får innvilget redusert progresjonskrav i henhold til 2-3 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle utdanningsplanen.» It`s Learning bør endres til ordlyden «læringsplattform» gjennomgående i hele forskriften grunnet at det er ønskelig at forskriften i best mulig grad er tilpasset fremtidige endringer i bruk av læringsplattform. Ulempen med å endre begrepsbruken er at det for studenter kan være vanskelig å vite hva en læringsplattform er. Utdanningsdirektøren finner derfor at det er formålstjenlig at begrepet defineres innledende i 1-3; «Digitalt system for organisering og administrasjon av aktører, aktiviteter, prosesser og elementer i planlegging og gjennomføring av studier, eksempelvis it`s learning, fronter etc.» 4-2 omhandler sensur ved eksamen. Universitets- og høgskolerådets styre vedtok 11.12.2015 veiledende retningslinjer for sensur. Av denne bakgrunn er det nødvendig at forskriften samsvarer med de gitte retningslinjer for å sikre en mest mulig forsvarlig sensurordning på UiS, se forslag til forskrift om studier og eksamen av 25.01.16 4-2; Det bør inntas nytt punkt 2 som viser til at det skal utarbeides sensorveiledning ved hver eksamen i tråd med UHRs retningslinjer. I punkt 5 bør det presiseres at det skal være to sensorer ved bedømmelsen av muntlig eksamen «og andre eksamener som ikke lar seg etterprøve». I tråd med UHRs retningslinjer er det også nødvendig å innta en bestemmelse i punkt 7 hvor det fremgår at også ved andre eksamener enn de fastsatte i punkt 3-5 bør bli benyttet ekstern sensor på minst 1/3 av eksamenene. Dette er en bør-bestemmelse grunnet at det fremkommer i punkt 8 at det dersom det ikke benyttes ekstern sensor skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av de nevnte ordninger. Utdanningsdirektøren finner også at det i punkt 10 bør presiseres hva som ansees som «ansatt ved Universitetet i Stavanger» ved oppnevning av ekstern sensor. Ordlydstolkning av ordet «ansatt» har tidligere blitt problematisert på enkelte fakultet. Ordlyden «hovedstilling eller bistilling» bør inntas som presisering sammen med «engasjement som timelærer». En slik endring er i tråd med UHRs retningslinjer. 7
Utdanningsdirektøren foreslår at skrivefeil og andre inkurier rettes opp. Forslag til vedtak: Utdanningsutvalget anbefaler styret om å vedta arbeidsgruppens forslag til ny forskrift om studier og eksamen med de endringer som er foreslått av utdanningsdirektøren, jf. «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16. Stavanger, 01.02.2016 Bjarte Hoem fungerende utdanningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandler: Tonje Ravndal førstekonsulent 8
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 UNIVERSITETET I STAVANGER Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Versjon av 5. oktober 2015 1
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 Innhold DEL I GENERELLE BESTEMMELSER... 3 1-1. Virkeområde (tidligere 1)... 3 1-2. Formål... 3 1-3. Definisjoner (tidligere 2)... 3 1-4. Prøvingsformer (tidligere 6 og 8 punkt 4 og 5).... 4 DEL II FØR PRØVING... 5 2-1. Studierett og studieprogresjon (tidligere 5 midtre del)... 5 2-2. Registrering (tidligere 3)... 6 2-3. Utdanningsplan (tidligere 4)... 7 2-4. Permisjon fra studiene (tidligere 5 siste punkt)... 7 2-5. Fritak fra prøving/godskriving av emner (tidligere 18).... 7 2-6. Emner som helt eller delvis dekker hverandre (tidligere 19)... 8 2-7. Godkjenning av annen utdanning... 8 2-8. Rett til å fremstille seg til prøving (tidligere 5 første del)... 8 2-9. Oppmelding til prøving trekk (tidligere 9)... 8 2-10. Antall forsøk (tidligere 7)... 9 2-11. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) (tidligere 8 nr. 2)... 9 DEL III GJENNOMFØRING AV PRØVING... 10 3-1. Gjennomføring av eksamener (tidligere 8 unntatt punkt 2, 4 og 5)... 10 3-2. Særskilt tilrettelegging ved prøving (tidligere 11)... 11 3-3. Hjelpemidler ved prøving (tidligere 10)... 12 DEL IV ETTER PRØVING... 12 4-1. Vurderingsskala (tidligere 14)... 12 4-2. Sensur (tidligere 12 pkt. 1-7, 10, 12, 14)... 12 4-3. Fastsetting av endelig karakter (tidligere 13)... 13 4-4. Offentliggjøring av sensur (tidligere 12 punkt 8, 9, 11, 13)... 13 4-5. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting (tidligere 15)... 14 4-6. Klage over formelle feil ved prøving (tidligere 16)... 15 DEL V FUSK, ANNULLERING OG UTESTENGNING... 15 5-1. Fusk... 15 5-2. Annullering av prøving utestenging (tidligere 17)... 15 DEL VI VITNEMÅL... 16 6-1. Vitnemål (tidligere 20)... 16 2
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 DEL VII ANDRE BESTEMMELSER... 16 7-1. Utfyllende bestemmelser/informasjon (tidligere 21).... 16 7-2. Ikrafttredelse (tidligere 23)... 17 Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av styret ved Universitetet i Stavanger 7. mars 2013 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-9 og 3-10. DEL I GENERELLE BESTEMMELSER 1-1. Virkeområde (tidligere 1) 1. Forskrift om studier og eksamen omfatter all formell prøving av kunnskaper, herunder eksamener, prøver, obligatoriske oppgaver og innleveringer, bedømmelser av fremføringer, fremvisninger, praktiske øvelser, veiledet/vurdert praksis eller andre obligatoriske krav som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram. 2. Forskriften gjelder alle emner som inngår i studier ved Universitetet i Stavanger. 1-2. Formål Forskriften fastsetter studentenes og universitetets rettigheter og plikter knyttet til studier og eksamen. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene. 1-3. Definisjoner (tidligere 2) a) Prøving Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram, slik som beskrevet i 1-1. b) Vurdering Enhver fastsetting av karakter eller bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent ved prøving. c) Studiepoeng Mål på arbeidsvolum i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studieprogram på fulltid. d) Emne Den minste studiepoengberegnede undervisningsenhet som inngår i et studieprogram. e) Studieprogram 3
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 En kombinasjon av emner som leder frem til et fastsatt læringsutbytte. f) Studierett Rettigheter tilknyttet opptak til studieprogram, enkeltemne eller kurs, herunder rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og prøving i samsvar med utdanningsplan og emnebeskrivelse. g) Grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Graden dokumenteres i et vitnemål. h) Studieplan En plan fastsatt av institusjonen som beskriver læringsutbytte, faglige komponenter, oppbygging, kontroll og gjennomføring av studieprogram. i) Fagplan Fagplan er en studieplan som er en lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. j) Rammeplan En nasjonal plan fastsatt av departementet som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging, kontroll og gjennomføring for yrkesrettede studieprogram. k) Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som ikke bestod eller trakk seg under siste ordinære eksamen. l) Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. 1-4. Prøvingsformer (tidligere 6 og 8 punkt 4 og 5). 1. Prøvingsformer kan ikke endres i studieåret. 2. Dekan selv kan etter søknad innvilge dispensasjon fra denne regelen dersom følgende krav er innfridd: a) Det er færre enn 10 studenter oppmeldt i emnet. b) Alternativ prøvingsform er oppgitt i emnebeskrivelsen. c) Alle studentene har blitt varslet og ingen har motsatt seg endringen. Dispensasjon kan ikke gis senere enn en måned før dato for prøving. 3. Prøving skal normalt skje i individuell form. Den individuelle prøvingen skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieprogram. 4. Når prøving arrangeres som hjemmeeksamen eller innlevering, skal det angis i oppgaveteksten eller retningslinjer for oppgaven dersom samarbeid mellom kandidater er tillatt. 4
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 5. Dersom vurderingsgrunnlaget i et emne består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter fremgå av emnebeskrivelsen og/eller fag- /studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan. 6. Muntlig og utøvende/praktisk prøving skal være offentlig, jf. universitets- og høyskoleloven 3-9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av prøving tilsier det, kan styret bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk prøving i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat. Dekan avgjør søknader om lukking av prøving. 7. Løpende vurdering a) Løpende vurdering er en prøvingsform der endelig karakter i et emne fastsettes på bakgrunn av flere deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig prøvingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen. b) Tidspunktet for den enkelte deleksamen skal kunngjøres senest to uker før eksamen begynner. c) Studentene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen som omtalt i forskriften 2-11 for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. 8. Mappevurdering er en prøvingsform der flere arbeid/oppgaver leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene/oppgavene er innlevert og mappen som helhet sensureres. 9. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på It's Learning senest 2 uker før den aktuelle prøvingen skal begynne. Dersom dato for prøving endres i løpet av semesteret, skal ny frist varsles senest 2 uker før ny dato for prøving. 10. Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på It's Learning senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes. 11. Frist for innlevering av bachelor- og masteroppgaver skal være kunngjort senest seks måneder før innlevering. DEL II FØR PRØVING 2-1. Studierett og studieprogresjon (tidligere 5 midtre del) 1. Opptak ved UiS gir studierett til studieprogrammet eller enkeltemner som studenten er tatt opp til. 5
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 2. Studieretten kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav skal framgå av emneskrivelse, og/eller fag- eller studieplan. 3. Studierett for de ulike studieprogram: a) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. b) For studenter som tas opp til et masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. c) For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. d) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år. e) For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. 4. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil ett år om gangen dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. 5. Studieretten opphører: a) Dersom studenten skriftlig melder at han eller hun ønsker å avslutte studieprogrammet. b) Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften 2-2 eller 2-3, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. c) Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Universitetet i Stavanger, med mindre det etter skriftlig avtale med fakultetet er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. d) Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng på det studieprogrammet studenten har studierett. e) Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. 6. Studenter må på forespørsel fremvise originale dokumenter som er grunnlag for opptak til studier. Studenter som ikke fremviser de forespurte originale dokumenter for kontroll, kan miste studieplassen. 2-2. Registrering (tidligere 3) 1. En student plikter innen fastsatte frister å betale studieavgift og registrere seg hvert semester for å opprettholde sin studierett. 2. Studenter som ikke har opprettholdt sin studierett, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad har fått innvilget permisjon eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt studieavgift inneværende semester kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i 2-8. 6
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 2-3. Utdanningsplan (tidligere 4) 1. Alle studenter som blir tatt opp til studieprogram med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student. Studenten må bekrefte utdanningsplanen innen fastsatte frister hvert semester. 2. Studentenes manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett slik som bestemt i 2-1. 3. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. 2-4. Permisjon fra studiene (tidligere 5 siste punkt) Studenter som får barn under studiene har krav på permisjon i henhold til Universitet- og høyskoleloven 4-5. Ved andre grunner kan studenter innvilges permisjon i inntil ett år om gangen. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Dekan kan fastsette nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet. 2-5. Fritak fra prøving/godskriving av emner (tidligere 18). 1. Fritak for prøving skal gis når det godtgjøres at tilsvarende prøving er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet prøving. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra prøving og/eller godskriving av emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under loven. 3. Dekan kan vedta at prøving i enkelte emner ved universitetet gir fritak fra prøving i bestemte studieprogram. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra prøving. Prøvingen kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan ikke utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for særskilt prøving. 5. Prøving som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudier, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke grunnlag for godskriving av emner ved universitetet. 7. Studenter som ønsker å ta emner ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om forhåndsgodkjenning av dette. 7
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 2-6. Emner som helt eller delvis dekker hverandre (tidligere 19) 1. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. Studenter som har avlagt prøving i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. 2. Studenten kan be om at reduksjonen gjøres i det eller de emner som fører til den mest gunstige karakteren. 2-7. Godkjenning av annen utdanning Dekan avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved UiS, jf. universitets- og høyskoleloven 3-4, tredje og fjerde ledd. 2-8. Rett til å fremstille seg til prøving (tidligere 5 første del) 1. Studenter som er tatt opp til et definert studieprogram ved universitetet, har rett til å fremstille seg til prøving som inngår i studiet. 2. Studenter som er tatt opp til enkeltemne ved universitetet har rett til å fremstille seg til prøving i de emner de har fått opptak til. 3. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving. Hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for å få adgang til prøving skal fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt som student (privatist). 2-9. Oppmelding til prøving trekk (tidligere 9) 1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til prøving gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til prøving, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom oppmeldingen ikke er korrekt. 2. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan dekan innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. 3. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsform som er fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens oppmelding til prøving. 4. En student har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før dato for prøving uten at det blir registrert som forsøk. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 8
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 5. For studenter ved Institutt for musikk- og dans: Det er ikke anledning til å trekke seg fra utøvende eksamen uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes instituttet umiddelbart. 6. Tidsfrist for innlevering for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan. En student har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret studenten har meldt seg opp/tatt ut oppgaven. 2-10. Antall forsøk (tidligere 7) 1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme emne tre ganger. 2. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg to ganger. 3. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4./for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, eller situasjoner hvor trekk fra prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid. De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet. 4. En bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn en gang. a) Det kan innvilges et andre forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag. b) En kandidat som ikke har bestått bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad innvilges et andre forsøk. I slike tilfeller kan bachelor- eller masteroppgaven leveres inn i bearbeidet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. 6. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving. 2-11. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) (tidligere 8 nr. 2) 1. Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær være administrasjonen i hende innen 5 dager etter eksamen. Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et eksamensforsøk. 2. Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». 9
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 3. Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. 4. Ny og utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på StudentWeb senest en uke før eksamen. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt eksamen. 5. Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke adgang til utsatt eller ny eksamen. 6. En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. 7. Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt eksamen, jf. punkt 1. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker. For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. DEL III GJENNOMFØRING AV PRØVING 3-1. Gjennomføring av eksamener (tidligere 8 unntatt punkt 2, 4 og 5) 1. Ordinær eksamen: a) Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på It`s Learning, på studentsidene og ansattsider. b) Endelig dato for avvikling av eksamen skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen skal avholdes. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på Studentweb senest en uke før eksamen. c) Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen. d) Eksamensplanen legges opp etter de emner som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, eller når et emne opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et emne opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen eller har gyldig fravær, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b). Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 10
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 3. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen. 3-2. Særskilt tilrettelegging ved prøving (tidligere 11) 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særskilt tilrettelegging kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert, vil ikke bli behandlet. Det er universitetet som avgjør hvilken særskilt tilrettelegging som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særskilt tilrettelegging i prøvingssituasjoner. 2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med universitetet. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. 3. Søknad om særskilt tilrettelegging skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særskilt tilrettelegging, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristen er den samme som frist for semesterregistrering. 4. Det kan innvilges inntil 15 minutter ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 2 timer, ½ time ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på skoleeksamener/prøver over 4 timer. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Det kan innvilges inntil 1 døgn ekstra tid på hjemmeeksamener/prøver med varighet på 1 uke, inntil 2 døgn for hjemmeeksamener/prøver med normert varighet på 2 eller 3 uker og inntil 1 uke for hjemmeeksamen/prøver med normert varighet på 4 til 7 uker. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. 6. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. 7. Kandidater som har fått opptak på grunnlag av bestått Bergenstest eller tilsvarende kan etter søknad gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker og/eller norsk ordbok. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. 8. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. Slik søknad behandles av dekan. Annet morsmål enn norsk gir i seg selv ikke grunnlag for andre særordninger. 11
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 9. Alternative prøvingsformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekan som har faglig ansvar for emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ prøvingsform eller bruk av annet språk enn norsk/skandinavisk, er at dette tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke. 3-3. Hjelpemidler ved prøving (tidligere 10) 1. Det fakultet som har ansvar for emnet, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved prøving. Hjelpemidler til skriftlige eksamener og prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten, vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk, jf. 5-1. Under avvikling av prøving er det enkelte fakultet pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. 2. Kommuniserbare enheter, som f. eks mobiltelefon, tillates ikke. Bruk av PC, medieavspiller eller nettbrett er ikke tillatt med mindre dette fremgår spesifikt, eller er innvilget som særskilt tilrettelegging. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Programmerbar kalkulator er ikke tillatt med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på fusk. DEL IV ETTER PRØVING 4-1. Vurderingsskala (tidligere 14) Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen prøving skal være bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 4-2. Sensur (tidligere 12 pkt. 1-7, 10, 12, 14) 1. Prøvingen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøvingsordningen. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: a) Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvingskriterier. b) Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor. c) Ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr. 5. 2. Dekan oppnevner sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig. 3. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende. 4. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av muntlig eksamen, og ved prøving i emner som er større enn 20 studiepoeng. 12
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 5. Ved ny sensurering etter 4-5 og 4-6 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. 6. Ved sensurering av bearbeidet bachelor- eller masteroppgave, kan samme sensurkommisjon benyttes. 7. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt ved Universitetet i Stavanger eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: a) Være ansatt på universitetslektor-/høgskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. b) På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. c) Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole. d) Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. 8. Ved bruk av flere sensorer, skal disse så vidt mulig gjennomgå forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at sensureringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. 9. Ved bruk av medsensor, fastsettes karakterene i fellesskap. Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Dersom det benyttes to interne sensorer og en av disse er faglærer i det aktuelle emnet, avgjør den som ikke er faglærer. 10. Universitetet kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. 11. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. 12. Når en kandidat har avlagt ny prøve, eksamen eller lignende, gjelder den beste karakteren. 4-3. Fastsetting av endelig karakter (tidligere 13) 1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte deleksamen skal vektes. 2. I emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere deler gjelder følgende: Hvis noen av deleksamenene ikke er bestått, kan de delene som er bestått inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse når alle delene er bestått. Dette forutsetter at det ikke skjer endringer i pensum eller prøvingsform og ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. 3. Dersom et emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere prøving være bestått før studenten kan gå opp til muntlig eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren. 4-4. Offentliggjøring av sensur (tidligere 12 punkt 8, 9, 11, 13) 1. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler 3-9 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift 13
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 etter lov om universiteter og høgskoler 3-9 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeid. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen kunngjøres før tidspunktet for muntlig høring. 2. Det er dekan ved det enkelte fakultet som er ansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 1), skal fakultetet informere de berørte studentene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. 3. Sensurfristen for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver på mer enn 15 studiepoeng er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker fra innleveringsfristens utløp. 4. Sensuren kunngjøres på StudentWeb. 4-5. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting (tidligere 15) 1. Begrunnelse a) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig prøving eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved prøvingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere prøver/deleksamener/løpende vurdering, kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne er kunngjort. b) Studenter kan klage individuelt på karakteren ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage. c) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. 14
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 d) Karakteren kan endres både til gunst og til ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig gjeldende, og kan ikke påklages. e) Sensurfristen ved klage er i samsvar med fristene som er fastsatt i 4-4 punkt 1. 4-6. Klage over formelle feil ved prøving (tidligere 16) 1. Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er, eller burde være kjent, med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for fakultetet. Dekan har myndighet til å gi vedtak i slike saker. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeid, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny prøving med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i 4-5. 3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner fakultetet eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller at det holdes ny prøving. 5. Det kan bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen også når klage ikke er fremsatt, dersom fakultetet selv finner at det er begått formelle feil og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne. 6. Styrets klagenemnd er klageinstans for fakultetets vedtak etter denne bestemmelsen. DEL V FUSK, ANNULLERING OG UTESTENGNING 5-1. Fusk 1.Som fusk eller forsøk på fusk ved prøving regnes blant annet: a) Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under prøving. b) Å presentere andres arbeid som sitt eget. c) Å sitere kilder uten at dette fremgår i oppgaven ved bruk av anførselstegn, kursiv eller annen utheving av den siterte teksten. d) Å benytte kilder i skriftlige arbeid uten tilstrekkelige henvisninger. e) Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper. f) Å handle i strid med gjeldende regelverk eller retningslinjer for den aktuelle prøvingen. 2. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av universitetets klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven 4-7 og 4-8. 5-2. Annullering av prøving utestenging (tidligere 17) 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere prøving hvis studenten: a) Ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å delta i eller gå opp til prøving. 15
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 b) Har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av prøving. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for prøving, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i punkt 1 og 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til prøving ved universitetet og ved andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. DEL VI VITNEMÅL 6-1. Vitnemål (tidligere 20) 1. Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført gradsgivende utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. 2. Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for beståtte emner. 3. For en kandidat som går opp til prøving etter universitets- og høyskoleloven 3-10 første ledd, annet punktum, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvd på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. 4. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. 5. For hvert studieprogram skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra kravet dette kravet. 6. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt på. 7. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studieprogram og fått vitnemål, avlegger ny prøving i emner som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. DEL VII ANDRE BESTEMMELSER 7-1. Utfyllende bestemmelser/informasjon (tidligere 21). 1. Universitetet kan utarbeide instruks/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving og sensurering. 2. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til disse utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. 3. Informasjon som er gitt på universitetets nettsider, StudentWeb eller It`s Learning anses som gitt til den enkelte student. 16
Vedlegg 1: Forslag fra arbeidsgruppen til ny eksamensforskrift av 05.10.15 7-2. Ikrafttredelse (tidligere 23) Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. mars 2013 nr. 336 om eksamen ved Universitetet i Stavanger. 17
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Arbeidsgruppen for revisjon av eksamensforskriften 05.10.15 Rapport fra revisjon av eksamensforskriften ved Universitetet i Stavanger 1
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Innhold Arbeidsgruppen for revisjon av eksamensforskriften 05.10.15... 1 Innledning... 3 Arbeidsprosessen... 3 Forslag til revidert eksamensforskrift... 4 Struktur... 4 Innhold... 5 Innledning... 5 DEL I GENERELLE BESTEMMELSER... 5 1-1 Virkeområde (nåværende 1)... 5 1-2 Formål (ny)... 5 1-3 Definisjoner (nåværende 2)... 6 1-4 Prøvingsformer (nåværende 6 og 8 punkt 4 og 5)... 9 DEL II FØR PRØVING... 16 2-1 Studierett og studieprogresjon (nåværende forskrift 5 midtre del)... 16 2-2. Registrering Studieavgift (nåværende 3)... 19 2-3. Utdanningsplan (nåværende 4)... 19 2-4 Permisjon fra studiene (Nåværende 5 siste punkt)... 20 2-5. Fritak fra prøving/godskriving av emner (nåværende 18 og 19)... 20 2-6. Emner som helt eller delvis dekker hverandre (nåværende 19)... 22 2-7 Godkjenning av annen utdanning... 22 2-8 Rett til å fremstille seg til prøving (nåværende 5 første del)... 22 2-9 Oppmelding til prøving trekk (nåværende 9)... 23 2-10. Antall forsøk (nåværende 7)... 25 2-11 Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) (nåværende 8 nr. 2)... 26 DEL III GJENNOMFØRING AV PRØVING... 28 3-1 Gjennomføring av eksamener (nåværende 8 unntatt punkt 2, 4 og 5)... 28 3-2. Særskilt tilrettelegging ved prøving (nåværende 11)... 30 3-3. Hjelpemidler ved prøving (nåværende 10)... 32 DEL IV ETTER PRØVING... 33 4-1 Vurderingsskala (nåværende 14)... 33 4-2 Sensur (nåværende 12 pkt. 1-7, 10, 12, 14)... 33 4-3 Fastsetting av endelig karakter (nåværende 13)... 35 4-4 Offentliggjøring av sensur (nåværende 12 punkt 8, 9, 11, 13)... 36 4-5 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting (nåværende 15)... 38 4-6 Klage over formelle feil ved prøving (nåværende 16)... 40 2
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 DEL V FUSK, ANNULLERING OG UTESTENGNING... 41 5-1 Fusk... 41 5-2 Annullering av prøving utestenging (nåværende 17)... 42 DEL VI VITNEMÅL... 43 6-1 Vitnemål (nåværende 20)... 43 DEL VII ANDRE BESTEMMELSER... 44 7-1 Utfyllende bestemmelser/informasjon (nåværende 21)... 44 7-2 Ikrafttredelse (nåværende 23)... 45 Innledning Utdanningsdirektøren sendte ut et notat 14. januar 2014 om oppnevning av en arbeidsgruppe for revisjon av eksamensforskriften. Mandatet for gruppen var løselig formulert som følgende; «Det er behov for å gjennomgå og revidere dagens eksamensforskrift. Det er blitt gjort mindre endringer i forskriften både i 2013 og 2011, men i arbeidet som settes i gang nå vil hele forskriften være under lupen. Det er behov for å gjennomgå innholdet i hver bestemmelse for å sørge for lik forståelse og lik praksis på hele UiS. Oppbyggingen av forskriften må også vurderes, og i den forbindelse bør gruppen vurdere om eksamensforskriften skal deles opp, for eksempel i en studieforskrift eller en opptaksforskrift i tillegg til en eksamensforskrift.» Arbeidsprosessen Gruppen har hatt 18 møter fra mars 2014 til september 2015 med følgende sammensetning; HF TN SV Olaf Eggestad Alsaug M. Lunde Sigbjørn Hervik Marit Håvardsholm Dag Osmundsen Stig Helleren StOr Håkon Ohren (erstattet av Magne Bartlett i august 2015) Lisa Fyrileiv (erstattet av Magne Bartlett i august 2015) UA Marianne Simonsen, gruppas leder Stig Selmer-Andersen Birgitte Dambo (sekretær) Heidi Fosse Mathisen (sekretær), som ble erstattet av Caroline Nordnes i august 2014, som ble erstattet av Tonje Ravndal i mars 2015. Arbeidsgruppen avsluttet opprinnelig sitt arbeid januar 2015 og fremla forslag til ny forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger. Forslaget ble sendt ut på høring til fakultetene, Studentorganisasjonen og Studentombudet 16.03.15. Høringsfristen ble satt til 01.05.15. 3
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 På bakgrunn av de mottatte høringssvarene sendte fungerende utdanningsdirektør ut et notat til arbeidsgruppen datert 05.05.15 hvor det fremgikk; «På bakgrunn av omfang og innhold i de mottatte høringsuttalelsene finner utdanningsdirektøren det nødvendig og hensiktsmessig at arbeidsgruppen gjennomgår innspillene, og på bakgrunn av disse foreslår eventuelle endringer og nødvendige korrigeringer i forslaget.» Arbeidsgruppen har i etterkant av høringssvarene hatt 4 møter hvor det opprinnelige forslaget til ny forskrift har blitt gjennomgått med bakgrunn i de innspillene som er mottatt. Arbeidsgruppen diskuterte i møte 28. mai 2015 den mest hensiktsmessige gjennomgangen av høringsuttalelsene. Det ble enstemmig enighet om at sekretariatet i arbeidsgruppen skulle foreta en systematisk gjennomgang av høringsuttalelsene og fremlegge forslag til endringer for arbeidsgruppen. Ved gjennomgang av høringsuttalelsene fant arbeidsgruppen at mye av innholdet i det opprinnelige forslaget hadde fått utilsiktede realitetsendringer. Den største årsaken til dette var at arbeidsgruppen opprinnelig ønsket å bruke begrepet «prøving» minst mulig og at forskriften istedenfor var tydelige på hva det var snakk om. Av denne grunn fant arbeidsgruppen det først og fremst nødvendig å rydde opp i begrepsbruken. For øvrig ble hver enkelt bestemmelse i nåværende forskrift gjennomgått og de ønskede endringene ble inkorporert. Forvaltningsloven 37 slår fast det generelle utgangspunktet om at saken skal være «så godt opplyst som mulig» før forskriften vedtas. Den opprinnelige rapporten var mangelfull da det ikke forelå en tilstrekkelig synliggjøring eller begrunnelse for endringene. I den nye rapporten har arbeidsgruppen forsøkt å forbedre disse manglene. Forslag til revidert eksamensforskrift Struktur Arbeidsgruppen har fra starten av prosessen med revidering av eksamensforskriften hatt en målsetning om at det nye forslaget til eksamensforskrift skal være så lesbar som mulig, og at den skal være lett å finne frem i. I det opprinnelige forslaget til ny eksamensforskrift ble arbeidsgruppen enig om en kronologisk kapittelinndeling. Forskriften ble delt inn i følgende kapitler: 1. Generelle bestemmelser; som inneholder beskrivelse av virkeområde, formål og definisjoner. 2. Før prøving; som har punkter om studierett, registrering, permisjon. 3. Gjennomføring av prøving; som har regler om avvikling av eksamen, hjelpemidler, særordninger m.m. 4. Etter prøving; som har beskrivelser og regler om sensur, karaktersystem, klage m.m. 5. Fusk, annullering og utestenging 6. Vitnemål 7. Andre bestemmelser Paragrafene ble nummerert etter ny standard; 1-1, 1-2 2-1, 2-2 osv. Tilbakemeldingene på strukturen har i stor grad vært positive. Høringssvarene viser til at strukturen er oversiktlig og at forskriften er lettere å navigere i både for studenter og ansatte. Arbeidsgruppen foretar ikke endringer i strukturen til det opprinnelige forslaget. 4
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Innhold Innledning Hver bestemmelse har blitt gjennomgått med utgangspunkt i nåværende forskrift. I det følgende vil hver enkelte paragraf i det nye forslaget til eksamensforskrift bli presentert sammen med nåværende bestemmelse. Der hvor det foreligger endringer vil dette påpekes og begrunnes. DEL I GENERELLE BESTEMMELSER 1-1 Virkeområde (nåværende 1) Nåværende forskrift: Forskrift om eksamen omfatter all prøving, herunder eksamener, prøver, bedømmelser av fremsyninger, praktiske øvelser, fremføringer, veiledet/vurdert praksis og oppgaver eller annen vurdering som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å kunne avlegge annen prøve/eksamen, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium. Forskriften gjelder alle emner, emnegrupper eller fag som inngår i godkjente studier ved Universitetet i Stavanger. Ny forskrift: 1. Forskrift om studier og eksamen omfatter all formell prøving av kunnskaper, herunder eksamener, prøver, obligatoriske oppgaver og innleveringer, bedømmelser av fremføringer, fremvisninger, praktiske øvelser, veiledet/vurdert praksis eller andre obligatoriske krav som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram. 2. Forskriften gjelder alle emner som inngår i studier ved Universitetet i Stavanger. Endring: Ordlyden i nåværende forskrift er endret til «forskrift om studier og eksamen omfatter» grunnet foreslått navneendring på forskriften. Noen eksempler på formell prøving er lagt til for å bedre klarlegge og eksemplifisere innholdet i begrepet. Endret fra «avlegge annen prøve eller eksamen» til «danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving». Dette for at begrepet «prøving» etter definisjonen jf. 1-3, favner videre og omfatter all adgang til formell prøving av studentenes kunnskaper. 1-2 Formål (ny) Ny forskrift: Forskriften fastsetter studentenes og universitetets rettigheter og plikter knyttet til studier og eksamen. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene. Endring: Bestemmelsen om formål atskilles fra bestemmelsen om virkeområde. Innholdet i bestemmelsen er nytt. Formålsbestemmelsen er ment å bidra til å sette rammene for målet med forskriften. 5
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 1-3 Definisjoner (nåværende 2) I det opprinnelige forslaget var mye av de utilsiktede konsekvensene som følge av endring av definisjonene/begrepene og bruken av disse. Begrepet «prøving» anvendt i nåværende forskrift er derfor gjeninnført i forslaget. For øvrig har arbeidsgruppen vurdert hvilke definisjoner som er nødvendige å ha med, og hvilke definisjoner som kan fjernes fra nåværende forskrift. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i «veiledning om lov- og forskriftsarbeid» utarbeidet av justisdepartementet. I punkt 7.4 fremgår det at «definisjoner bør bare benyttes dersom det er et særskilt behov for å klargjøre begreper som skal benyttes i loven. Dette kan særlig være dersom begrepene benyttes flere steder i loven og skal ha et innhold som ikke uten videre fremkommer når man leser de enkelte bestemmelsene». Noen av definisjonene avviker nå fra bachelorforskriftens definisjoner, og at denne forskriftens definisjoner må også justeres ved neste anledning. a) Prøving Nåværende forskrift: Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte undervisnings- eller læringsenheter, slik som beskrevet i 1. Ny forskrift: Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram, slik som beskrevet i 1-1. Endring: Videreføring av nåværende forskrift med små justeringer. Det ble funnet å være mer klarleggende å definere begrepet ved å vise til resultatene for prøving. På det tidspunkt den nåværende forskriften ble utarbeidet var det reformendringer ved at det gikk fra praksis med kun avsluttende eksamen i emner til at prøving foregikk gjennom hele semesteret. Denne endringen er nå inkorporert blant studenter og faglig ansatte slik at det ikke er nødvendig med en slik presisering i definisjonen. b) Vurdering Nåværende forskrift: Enhver fastsetting av karakter eller bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent ved formell prøving. Ny forskrift: Enhver fastsetting av karakter eller bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent ved prøving. Endring: Fjernet «formell». Prøving er definert som «formell prøving av studentenes ( )» således at det er overflødig å vise til «formell prøving» også i denne definisjonen 6
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 c) Studiepoeng Nåværende og ny forskrift: Mål på arbeidsvolum i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studieprogram på fulltid. Endring: Videreføring fra nåværende forskrift. d) Emne Nåværende forskrift: Den minste studiepoengberegnede lærings-/undervisningsenhet som inngår i et fag, studieprogram eller en emnegruppe. Et emne skal ikke utgjøre mer enn 30 studiepoeng, og antall studiepoeng for et emne skal være delelig med 5. For masteroppgaver kan det benyttes emnestørrelse på opptil 60 studiepoeng. Normalt omfang på et emne skal være mellom 10 og 30 studiepoeng. For emner på doktorgradsnivå eller som inngår i samarbeidsprogram med utenlandske institusjoner, kan det benyttes emnestørrelser som avviker fra denne bestemmelsen. Ny forskrift: Den minste studiepoengberegnede undervisningsenhet som inngår i et studieprogram. Endring: Begrep videreført fra nåværende forskrift, men definisjon er forkortet grunnet at arbeidsgruppen mener at størrelse- og studiepoengangivelse hører hjemme i Retningslinjer for emne- og studieprogramsamarbeid. e) Studieprogram Ny forskrift: En kombinasjon av emner som leder frem til et fastsatt læringsutbytte. Endring: Ny definisjon. Begrepet anvendes flere steder i forskriften. Viser til at studieprogram er en kombinasjon av emner som leder frem til ett fastsatt læringsutbytte. På UiS er det årsstudium, grader, videreutdanning etc. slik at «fastsatt læringsutbytte» er den ordlyden som dekker alle disse tilfeller. f) Studierett Ny forskrift: 7
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Rettigheter tilknyttet opptak til studieprogram, enkeltemne eller kurs, herunder rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og eksamen i samsvar med utdanningsplan og emnebeskrivelse. Endring: Ny definisjon. Definisjonen viser til de rettigheter som er tilknyttet opptak til enkeltemne eller studieprogram, og gir eksempler på slike rettigheter for bedre å klarlegge begrepets innhold. g) Grad Nåværende forskrift: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Graden dokumenteres i et vitnemål, jf. 20. Ny forskrift: Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Graden dokumenteres i et vitnemål. Endring: Ingen endring bortsett fra at henvisningen til nåværende 20 er fjernet. h) Studieplan Ny forskrift: En plan fastsatt av institusjonen som beskriver læringsutbytte, faglige komponenter, oppbygging, kontroll og gjennomføring av studieprogram. Endring: Ny definisjon. Begrepet anvendes flere steder i forskriften. Behov for en definisjon som klarlegger begrepet. i) Fagplan Nåværende forskrift: En beskrivelse av form og innhold i et studieprogram, og der planen er en lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. Ny forskrift: Fagplan er en studieplan som er en lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. Endring: Delvis videreføring av nåværende definisjon. Første del av definisjonen er endret fra «en beskrivelse av form og innhold i et studieprogram» til «fagplan 8
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 er en studieplan» Studieplan er definert i forskriften, unødvendig å utdype studieplan også i denne definisjonen. j) Rammeplan Ny forskrift: En nasjonal plan fastsatt av departementet som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging, kontroll og gjennomføring for yrkesrettede studieprogram. Endring: Ny definisjon. Anvendes flere steder i forskriften. k) Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) Ny forskrift: Eksamen som arrangeres for studenter som ikke bestod eller trakk seg under siste ordinære eksamen. l) Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Ny forskrift: Eksamen som arrangeres for studenter som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. Endring: Nye definisjoner. Begrepene benyttes flere steder i forskriften. Kontinuasjonseksamen er et utgått begrep men benyttes likevel hyppig blant studenter og ansatte. Det ble derfor funnet å være behov for å ha kontinuasjonseksamen i parentes for at studentene/faglig ansatte lettere skal forstå hva slags type eksamen det er tale om. Definisjoner slettet fra nåværende forskrift: Fag anvendes ikke i forskriften Emnegruppe anvendes ikke i forskriften Utdanningsplan - Begrepet forklares grundig i 2-3 og er den eneste plassen i forskriften begrepet anvendes. Studium anvendes ikke i forskriften. 1-4 Prøvingsformer (nåværende 6 og 8 punkt 4 og 5) Ny 1-4 nr. 1, nåværende 6 nr. 1 Nåværende forskrift: 9
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Prøveform fastsettes av Utdanningsutvalget gjennom godkjenning av fag og studieplaner. Disse skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag-/studieplan. Ved universitetet kan det prøves på emne-, emnegruppe- eller fagnivå. Hvilke prøver som gir grunnlag for grad eller inngår i studieprogram, er fastsatt i egne fag- og studieplaner. Prøveformer kan ikke endres i studieåret. Ny forskrift: Prøvingsformer kan ikke endres i studieåret. Endring: Forkortet. Arbeidsgruppen mener at hvem som godtar/vedtar eksamensformer hører hjemme i Retningslinjer for emne- og studieprogramsamarbeid, ikke i eksamensforskriften. Dersom det står omtalt begge steder vil det være fare for at det på et eller annet tidspunkt står ulike opplysninger fordi et av dokumentene er endret. «Prøveformer» endret til «prøvingsformer» for å fremme konsekvent begrepsbruk i tråd med definisjonene. Ny 1-4 nr. 2, nåværende 6 nr. 2 Nåværende forskrift: Som prøving regnes f.eks.: - skriftlig og/eller muntlig prøve/eksamen - kandidatoppgaver, bacheloroppgaver, masteroppgaver o.l. (individuelt eller som gruppearbeid) - obligatorisk praksis - hjemmeeksamen (eksamen som ikke gjennomføres i et eksamenslokale under kontroll av eksamensinspektører) - fremføringer som f.eks. konserter o.a. - løpende vurdering/mappevurdering - laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, eller andre arbeidskrav som er omtalt i emnebeskrivelse eller fag/studieplan, og som inngår i sluttvurderingen for et fag, emne eller emnegruppe, og som helt eller delvis danner grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet eller utgjør et vilkår for å kunne avlegge eksamen eller annen prøve. Ny forskrift: Dekan kan selv etter søknad innvilge dispensasjon fra denne regelen dersom følgende krav er innfridd: Det er færre enn 10 studenter oppmeldt i emner Alternativ prøvingsform er oppgitt i emnebeskrivelsen Alle studentene har blitt varslet og ingen har motsatt seg endringen. Dispensasjon kan ikke gis senere enn en måned før dato for prøving. 10
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Endring: Nåværende punkt 2. er fjernet. Ble funnet unødvendig å eksemplifisere hva som regnes som prøving da dette fremkommer av 1-1. Nytt forslag til punkt 2. Det er behov for å kunne endre prøvingsformer i enkelte emner hvor de konkrete vilkår er innfridd. Etterspurt fra flere hold i institusjonen. Begrunnelsen for endringsforslaget er at det skal være mulig å avholde f.eks. muntlig eksamen i et emne dersom det melder seg få kandidater til eksamen i et emne. Det er spesielt i kontinuasjonseksamen, eller ekstraordinær eksamen, som dette opptrer. I mange tilfeller er det mindre enn 5 studenter, noen ganger til og med 1, da er det ønskelig å ha muntlig eksamen. Å lage en skriftlig eksamensoppgave er relativt ressurskrevende. Dette vil være både tids- og kostnadsbesparende for fakultetet selv om fakultetet må stille med to sensorer til muntlig eksamen. Bestemmelsen ble forelagt kunnskapsdepartementet og i brev datert 01.07.15 vises det til: «Vilkårene for en eventuell beslutning om endring av eksamensform vil fremgå av eksamensforskriften, samtidig som alternativ eksamensform vil bli omtalt i emnebeskrivelsen. På denne måten vil hensynet til forutberegnelighet for studentene bli tilstrekkelig ivaretatt. Ny 1-4 nr. 3, nåværende 6 nr. 3 Nåværende forskrift: Prøving skal normalt skje i form av individuell prøving som skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieår i organiserte studier og studieprogram. Ny forskrift: Prøving skal normalt skje i individuell form. Den individuelle prøvingen skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieprogram. Endring: Mindre endring i formulering for ikke å gjenta prøving. Ingen realitetsendring. Ny 1-4 nr. 4, nåværende 6 nr. 4 Nåværende forskrift: Dersom en prøve arrangeres som hjemmeeksamen, og det forutsettes at dette skal være en individuell prøve uten samarbeid mellom kandidatene, skal dette angis i oppgaveteksten og ev. retningslinjer for oppgaven. Ny forskrift: Når prøving arrangeres som hjemmeeksamen eller innlevering, skal det angis i oppgaveteksten eller retningslinjer for oppgaven dersom samarbeid mellom kandidater er tillatt. 11
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Endring: Endret ved at det nå tas utgangspunkt i at eksamen som utgangspunkt skjer i individuell form, jf. punkt 3. Endringen er naturlig konsekvens av at samarbeid er unntaket og at det er slik tillatelse som må angis i oppgavetekst. «Prøve» endret til «prøving» for mer konsekvent begrepsbruk i tråd med definisjonen. «Ev.» er endret til «eller», da det er ønskelig å unngå slike forkortelser i forskriften. Ny 1-4 nr. 5, nåværende 6 nr. 5 Nåværende forskrift: Dersom vurderingsgrunnlaget i emne/emnegruppe/fag består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emnebeskrivelsen og/eller fag/studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan. Ny forskrift: Dersom vurderingsgrunnlaget i emne består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emnebeskrivelsen og/eller fag- /studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan. Endring: Fjernet «emnegruppe/fag» da det er tilstrekkelig at det vises til vurderingsgrunnlaget i emne. Ny 1-4 nr. 6 Ny forskrift: Muntlig og utøvende/praktisk prøving skal være offentlig, jf. universitets- og høyskoleloven 3-9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av prøving tilsier det, kan styret bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk prøving i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra vedkommende eksamenskandidat. Dekan avgjør søknader om lukking av prøving. Endring: Ny bestemmelse. Første setning er sitat fra UH-loven. Sitatet er nødvendig får å vise utgangspunktet da det videre i bestemmelsen vises til at dekan kan avgjøre søknader om lukking av prøving i det enkelte tilfelle. Ny nr. 7, nåværende 8 nr. 4 Nåværende forskrift: 12
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Løpende vurdering a) Løpende vurdering er en prøveform der endelig karakter i et emne eller fag fastsettes på bakgrunn av flere prøver/delprøver som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig vurderingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen som nevnt i 8 nr. 1 b) Tidspunktet for de enkelte delprøve skal kunngjøres senest to uker før prøven begynner c) Studentene har ikke krav på ny/utsatt prøve som omtalt i forskriften 8 pkt. 2 for de enkelte delprøver eller innleveringer som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som ikke består eller trekker seg fra slik delprøve til å få avlegge ny prøve, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Dekan skal videre gi regler om studenter som har gyldig fravær ved vurdering/prøving etter dette punktet, skal få adgang til å avlegge slik prøve på et senere tidspunkt eller skal kunne innvilges utsatt innleveringsfrist, og skal bestemme når slik prøve eventuelt skal arrangeres. Kravene til utsatt frist og dokumentasjon skal være de samme som bestemt i forskriften 8 nr. 2 a). Det kan til vanlig ikke innvilges utsatt innlevering utover følgende: For eksamen/prøve med normert varighet på 1 uke: inntil ett døgn. For eksamen/prøve med normert varighet på 2 eller 3 uker: inntil 2 døgn. For eksamen/prøve med normert varighet på 4 til 7 uker: inntil 1 uke. For bachelor- og masteroppgaver, se 8 nr. 2 g). Avvik fra dette kan godkjennes av dekan. Trekk fra delprøve som er en del av løpende vurdering, gir ikke rett på ny prøve eller utsatt prøve. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt prøve etter dette punktet, har ikke adgang til å bli prøvet på nytt før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt prøve, men ikke består. De øvrige bestemmelser i forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger gjelder også for løpende vurdering. Ny forskrift: Løpende vurdering a) Løpende vurdering er en prøvingsform der endelig karakter i et emne eller fag fastsettes på bakgrunn av flere deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig prøvingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen. b) Tidspunktet for den enkelte deleksamen skal kunngjøres senest to uker før eksamen begynner. c) Studentene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen som omtalt i forskriften 2-11 for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan selv kan fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. 13
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Endring: Endret fra å omtale det som prøveform og vurderingsform til prøvingsform. Endret fra å omtale det som delprøve til deleksamen da det er ønskelig med konsekvent begrepsbruk i tråd med praksis anvendt ved UiS. At dekan kan gi regler om studenter som har gyldig fravær å ta utsatt eksamen er slått sammen med de som trakk seg eller ikke besto og kan få ny eksamen for å forkorte og forenkle bestemmelsen. Utsettelse av innleveringsfrist på generelt grunnlag ved alle innleveringer er regulert i bestemmelsen om særskilt tilrettelegging og dermed fjernet fra denne bestemmelsen. Det var diskusjoner i arbeidsgruppen om regulering av «løpende vurdering» overhodet skulle være med. Flere synes bestemmelsen er vanskelig å tolke og at beskrivelsene av løpende vurdering er mer forvirrende enn oppklarende. Imidlertid brukes denne eksamensformen av IMD og de har bruk for bestemmelsen. Det ble ikke enighet innad i gruppen, men leder av gruppen mente at så lenge den ikke er til ulempe for andre bør den beholdes. Ulempen som ble beskrevet av andre institutt var at bestemmelsen kunne føre til misforståelse, men det var mest av grupperinger som ikke brukte denne eksamensformen. Ny 1-4 nr. 8, nåværende forskrift 8, nr. 5 Nåværende forskrift: Mappevurdering er en vurderingsform der flere oppgaver/arbeidskrav leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene er innlevert og mappen som helhet sensureres. Ny forskrift: Mappevurdering er en prøvingsform der flere oppgaver/arbeidskrav leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene er innlevert og mappen som helhet sensureres. Endring: «Vurderingsform» er endret til «prøvingsform» for å fremme konsekvent begrepsbruk. Arbeidskrav fjernet da «oppgaver» dekker tilstrekkelig vidt og arbeidskrav normalt er anvendt som vilkår for å gå opp til eksamen og kan derfor medføre uklarheter. Ny 1-4 nr. 9, nåværende forskrift 6 nr. 6: Nåværende forskrift: 14
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på It's:Learning og ev. ved oppslag på fakultetet innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøven begynner. Dersom en prøvedato endres i løpet av semesteret, skal ny frist likevel varsles senest 2 uker før prøvedato. Ny forskrift: Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på It's Learning senest 2 uker før den aktuelle prøvingen skal begynne. Dersom dato for prøving endres i løpet av semesteret, skal ny frist likevel varsles senest 2 uker før dato for prøving. Endring: Fjernet «og ev. ved oppslag på fakultetet» da det er ønskelig at slik kunngjøres elektronisk. Ikke behov for krav om oppslag på fakultetet. Prøvedato erstattet med dato for prøving for å fremme konsekvent begrepsbruk. Arbeidsgruppen mente at «innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøven» kunne skape forvirring og at det var bedre at fristen var «2 uker før den aktuelle prøven». En to ukers frist vil være tilstrekkelig for at studentene sin forutberegnelighet er ivaretatt. Ny forskrift 1-4, nr. 10, nåværende forskrift 6 nr. 7: Nåværende forskrift: Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på It's:Learning og ev. ved oppslag på fakultetet innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes. Ny forskrift: Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på It's Learning senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes. Endring: Fjernet «og ev. ved oppslag på fakultetet» da det er ønskelig at slik kunngjøres elektronisk. Ikke behov for krav om oppslag på fakultetet. Arbeidsgruppen mente at «innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes» kunne skape forvirring og at det var bedre at fristen var «2 uker før». En to ukers frist vil være tilstrekkelig for at studentene sin forutberegnelighet er ivaretatt. Ny forskrift nr. 10, nåværende forskrift 6 nr. 8 Nåværende forskrift: Frist for innlevering av bacheloroppgaver skal være kunngjort på It's:Learning og ev. ved oppslag på fakultetet innen semesterstart det semesteret arbeidet med oppgaven skal påbegynnes. Frist for innlevering av masteroppgaver skal være kunngjort på It's:Learning og ev. ved oppslag på fakultetet senest to semester før innlevering. 15
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Ny forskrift: Frist for innlevering av bachelor- og masteroppgaver skal være kunngjort senest seks måneder før innlevering. Endring: Samme frist satt for bachelor- og masteroppgaver. Seks måneder anses tilstrekkelig for å ivareta studentens forutberegnelighet. DEL II FØR PRØVING 2-1 Studierett og studieprogresjon (nåværende forskrift 5 midtre del) Nåværende forskrift: For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. For studenter som tas opp til et masterstudium på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år. For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. For studenter som ved utgangen av et høstsemester står til rest med 30 studiepoeng eller mer, skal fakultetet snarest mulig ta kontakt med studenten og varsle at den gjeldende utdanningsplanen ikke lenger kan legges til grunn for videre studier. Varsel skal sendes senest 15. mars. Fakultetet og studenten skal deretter i fellesskap komme frem til hvilke endringer som må gjøres i utdanningsplanen for at den skal gjelde fremover. Her skal det også vurderes en ev. overgang fra heltids til deltidsstudent. Ved enkelte studier kan det i tillegg til dette også være fastsatt særskilte progresjonskrav. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil et år dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. Det kan ved innvilgelse av utvidet studierett settes krav om at studiet helt eller delvis fullføres etter den fagplanen/studieplanen som gjelder på det tidspunkt søknaden innvilges. Studenten skal dokumentere de forhold som ligger til grunn for søknaden. Studieretten opphører: - Dersom studenten melder at han eller hun ønsker å avslutte studiet. 16
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 - Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften 3 eller 4, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. Fakultetet kan fastsette tidsfrist for å fremme søknad om permisjon. - Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studium ved Universitetet i Stavanger, med mindre det er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. - Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng. - Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at ev. eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål men kun ved karakterutskrift. Ny forskrift: 1. Opptak ved UiS gir studierett til studieprogrammet eller enkeltemner som studenten er tatt opp til. 2. Studieretten kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav skal framgå av emneskrivelse, og/eller fag- eller studieplan. 3. Studierett for de ulike studieprogram: a) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. b) For studenter som tas opp til et masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. c) For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. d) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år. e) For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. 4. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil ett år om gangen dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. 5. Studieretten opphører: a) Dersom studenten skriftlig melder at han eller hun ønsker å avslutte studieprogrammet. b) Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften 2-2 eller 2-3, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. c) Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Universitetet i Stavanger, med mindre det etter skriftlig avtale med fakultetet er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. d) Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng på det studieprogrammet studenten har studierett. e) Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig 17
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. 6. Studenter må på forespørsel fremvise originale dokumenter som er grunnlag for opptak til studier. Studenter som ikke fremviser de forespurte originale dokumenter for kontroll, kan miste studieplassen. Endring: Innledende er det nå en bestemmelse som viser til når en student får studierett. Dekan kan nå gi utvidet studierett «ett år om gangen». Fakultetene ønsket større autonomi. Mener det er behov for større frihet for dekan da studiene er ulike og det kan oppstå situasjoner hvor det er behov for å innvilge studierett i mer enn ett år. Lagt ved «i det studieprogrammet studenten er tatt opp til» i grunn for opphør punkt 4. Studenter får gjerne opptak til et studieprogram for deretter å kun ta emner i ett annet. Studieretten knytter seg til progresjonen i det enkelte program de er tatt opp til. Ikke lenger krav om at studentene må varsles når de står til rest med 30 studiepoeng. Denne regelen ble i sin tid tatt inn i forskriften fordi en ønsket oppfølging av frafall/mulig frafall. Det viser seg at denne regelen bare er en måte å løse dette problemet på, noen fakultet/institutt har andre måter de følger opp studentene på. Dette ble ansett å være en administrativ bestemmelse som vi ønsket å ta ut av forskriften. TN ønsket å ha denne regelen, men det er jo ingenting i veien for at de kan ha denne typen oppfølging selv om det ikke står eksplisitt i forskriften. Punkt 6 er ny: Samordna opptak endret sin praksis ved krav om attesterte kopier ved opptaket 2012/2013. Bakgrunnen for endringen er at SO finner at kravet om attesterte kopier ikke lenger anses å sikre at dokumentasjonen er korrekt. Isteden er institusjonene blitt oppfordret til å sjekke et utvalg av studenter sin dokumentasjon etter opptak. På hjemmesidene til samordna opptak blir studentene informert om dette. Den teknologiske utviklingen har gjort det enklere å forfalske dokumenter, og dette er et tiltak for å hindre at søkere får opptak ved hjelp av forfalskede dokumenter. Arbeidsgruppen anser at dersom en dokumentasjonskontroll skal være effektiv må det foreligge sanksjoner. Å be en student fremvise originale dokumenter finner arbeidsgruppen å være et saklig krav til studenten for å få beholde studieplassen. En slik sanksjon foreslås derfor å hjemles i forskriften. Hensynet til 18
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 forutberegnelighet vil være vernet ved at dette fremgår av forskriften og SO sine hjemmesider. Med fordel bør dette også fremgå av SøknadsWeb. 2-2. Registrering Studieavgift (nåværende 3) Nåværende forskrift: En student må innen fastsatte frister betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell samt registrere seg hvert semester for å opprettholde sin studentstatus. Studenter som ikke har opprettholdt sin studentstatus, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad eller avtale med universitetet er innvilget permisjon, eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt semesteravgift inneværende semester, kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i 5. Ny forskrift: 1. En student plikter innen fastsatte frister å betale studieavgift og registrere seg hvert semester for å opprettholde sin studentstatus. 2. Studenter som ikke har opprettholdt sin studentstatus, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad har fått innvilget permisjon eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt studieavgift inneværende semester kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i 2-8. Endring: Endret fra «semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell» til «studieavgift» som dekker samtlige avgifter studentene plikter å betale. Endret fra «søknad eller avtale» til kun å gjelde søknad. Studentene plikter å søke og få sin søknad formell behandlet i tråd med forvaltningsloven. En avtale er derfor ikke tilstrekkelig og vil skape uklarheter om hvorvidt en student faktisk har fått innvilget permisjon eller overført studieplass. 2-3. Utdanningsplan (nåværende 4) Nåværende forskrift: Alle studenter som blir tatt opp til studier med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student, og er en plan for at studenten skal nå sine læringsmål på normert tid. Utdanningsplanen må bekreftes av studenten innen fastsatte frister hvert semester. Studentens manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett slik som bestemt i 5 nr. 6. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. Ny forskrift: 1. Alle studenter som blir tatt opp til studieprogram med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student. Studenten må bekrefte utdanningsplanen innen fastsatte frister hvert semester. 19
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 2. Studentenes manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett slik som bestemt i 2-1. 3. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. Endring: «Plan for at studenten skal nå sine læringsmål på normert tid» er tatt vekk. Ordet «læringsmål» brukes ikke lenger, det er byttet ut med «læringsutbytte». Det ble heller ikke ansett som nødvendig å ha med den siste delen. Utdanningsplanen blir ofte endret pga. sykdom/annet fravær og det er jo like mye en avtale selv om det etter endringen ikke lenger er på normert tid. 2-4 Permisjon fra studiene (Nåværende 5 siste punkt) Nåværende forskrift: Studenter kan innvilges inntil ett års permisjon. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Dekan kan fastsette nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet. Ny forskrift: Studenter som får barn under studiene har krav på permisjon i henhold til Universitet- og høyskoleloven 4-5. Ved andre grunner kan studenter innvilges permisjon i inntil ett år om gangen. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Dekan kan fastsette nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet. Endring: Første setning er ny. I henhold til UH-loven 4-5 har studenter som får barn under studiene krav på permisjon. Da dette er ett krav studentene har rett på er det av egen verdi at det fremgår av bestemmelsen. Studenter kan nå innvilges inntil ett år permisjon «om gangen». Fakultetene ønsket større autonomi. Mener det er behov for større frihet for dekan da studiene er ulike og det kan oppstå situasjoner hvor det er behov for å innvilge studierett i mer enn ett år. Det er dermed helt fritt for fakultetene til å sette retningslinjer for permisjon. Bestemmelsen gir ingen ytre rammer. 2-5. Fritak fra prøving/godskriving av emner (nåværende 18 og 19) Nåværende forskrift: 1. Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra eksamen eller prøve og/eller godskriving av fag/emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under loven. Det er en forutsetning at studenten er tatt opp til det studiet som 20
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 godkjenningen skal inngå i, og at faget/emnet i omfang og innhold dekker ett eller flere fag/emner i studieplanen som studenten følger. 3. Dekan kan vedta at eksamen eller prøve i enkelte emner/fag ved universitetet gir fritak fra eksamen eller prøve i bestemte studium. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra eksamen eller prøve. En eksamen eller prøve kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan ikke utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for en særskilt prøve. 5. Eksamener som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudium, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke fritak for fag/emner ved universitetet. 7. Student som ønsker å ta emner, emnegrupper eller fag ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om ev. forhåndsgodkjenning av dette. Ny forskrift: 1. Fritak for prøving skal gis når det godtgjøres at tilsvarende prøving er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet prøving. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra prøving og/eller godskriving av emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under loven. 3. Dekan kan vedta at prøving i enkelte emner ved universitetet gir fritak fra prøving i bestemte studieprogram. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra prøving. Prøvingen kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan ikke utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for særskilt prøving. 5. Prøving som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudier, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke grunnlag for godskriving av emner ved universitetet. 7. Studenter som ønsker å ta emner ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om forhåndsgodkjenning av dette. Endring: «eksamen og prøve» er ordlyden i nåværende forskrift og UH-loven. Bestemmelsene er ment å dekke all formell prøving, således at ordlyden i forskriften endres til å være i tråd med konsekvent begrepsbruk i forskriften. 21
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Nr. 6 formuleres slik at det ikke kan godskrives emne for å vise til at dette gjelder kun der deleksamen uten avsluttende eksamen søkes som godkjenning av et emne, ikke hvor studenten søker om godkjenning av den enkelte deleksamen. 2-6. Emner som helt eller delvis dekker hverandre (nåværende 19) Nåværende forskrift: Studenter som har avlagt eksamen i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. Overlapping i faginnhold mellom fag, emner eller emnegrupper som inngår i grunnlaget for grad kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Dekanus gjør vedtak om reduksjon. Ny forskrift: 1. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. Studenter som har avlagt prøving i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. 2. Studenten kan be om at reduksjonen gjøres i det eller de emner som fører til den mest gunstige karakteren. Endring: At det ikke skal oppgis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad er inntatt i nytt forslag nr. 1 i tråd med UH-loven 3-5 nr. 1. Nåværende bestemmelse «Overlapping i faginnhold mellom fag, emner eller emnegrupper som inngår i grunnlaget for grad kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt» er fjernet grunnet at bestemmelsen åpner for ulik tolkning og kan være i strid med UH-loven. 2-7 Godkjenning av annen utdanning Ny forskrift: Dekan avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved UiS, jf. universitets- og høyskoleloven 3-5, tredje og fjerde ledd. Endring: Ny bestemmelse. Regulerer dekans myndighet til å avgjøre søknader om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved UiS. 2-8 Rett til å fremstille seg til prøving (nåværende 5 første del) Nåværende forskrift: 1. Studenter som er tatt opp til et definert studium ved universitetet, har rett til prøving som inngår i studiet. 22
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 2. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav, og ev. andre fastsatte krav for å bli prøvet, har rett til prøving etter nærmere regler. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt som student (privatist), jf. forskrift om adgang til eksamen for privatister ved Universitetet i Stavanger, samt lov om universiteter og høyskoler 3-10 nr. 1 og 4. 3. Utdanningsutvalget fastsetter gjennom godkjenning av fag- og studieplaner særskilte krav til forkunnskaper, obligatorisk undervisning, praksis eller andre krav som må være fullført før prøving i bestemte emner, emnegrupper eller fag kan gjøres. Opplysninger om dette skal fremgå av emnebeskrivelse, samt av fagplan eller studieplan. 4. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving. 5. Retten til å fortsette ved et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav skal framgå av emnebeskrivelse, og/eller fag- eller studieplan. Ny forskrift: 1. Studenter som er tatt opp til et definert studieprogram ved universitetet, har rett til å fremstille seg til prøving som inngår i studiet. 2. Studenter som er tatt opp til enkeltemne ved universitetet har rett til å fremstille seg til prøving i de emner de har fått opptak til. 3. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving. Hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for å få adgang til prøving skal fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt som student (privatist). Endring: Nåværende punkt 2 er forkortet (se ny pkt. 4). Det er tre ulike måter man har krav på prøving, de studenter som er tatt opp til studieprogram (regulert i pkt. 1), de som er tatt opp til enkeltemne (pkt. 2) og de som har krav på å bli prøvd som privatist. For studenter som har krav på å bli prøvd som privatist er det styret som vedtar nærmere regler. Det blir funnet nødvendig å ha med denne bestemmelsen slik at det klart går frem at det å ha rett til prøving som privatist skiller seg fra rett til prøving som programstudent og enkeltemne student. Nåværende pkt. 3 og 4 er slått sammen til nytt pkt. 3. Hvem som godkjenner særskilte krav til forkunnskaper er varierende (mellom utdanningsutvalget og dekan). Det er ikke nødvendig å ha dette med i forskriften. 2-9 Oppmelding til prøving trekk (nåværende 9) Nåværende forskrift: 1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til eksamen gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til eksamen, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom eksamensoppmeldingen er ikke er 23
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 korrekt. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan dekan innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges, og da i helt spesielle tilfeller. Forholdet som ligger til grunn for søknaden, skal dokumenteres. 2. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfelle kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens eksamensoppmelding. 3. En student har anledning til å trekke seg fra ordinær prøving senest 1. april for vårsemesteret og senest 1. november for høstsemesteret uten at det blir registrert som forsøk. For ny/utsatt prøving er trekkfristen senest 1 uke før prøvedato. For den enkelte delprøve som arrangeres utenom den ordinære eksamensperiode er trekkfristen senest 10 virkedager før prøvedato. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til prøving uten gyldig grunn, regnes det som fremstilt til prøving. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 4. Det kan ikke fastsettes mer enn ett innleveringstidspunkt pr. semester for bachelor- og masteroppgaver. Tidsfrist for innlevering fastsettes av dekan. En student har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret studenten har meldt seg opp/tatt ut oppgaven. Dekan kan fastsette andre trekkfrister for innlevering av bachelor- eller masteroppgave enn de ordinært gjeldende frister. Ny forskrift: 1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til prøving gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til prøving, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom oppmeldingen ikke er korrekt. 2. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan dekan innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. 3. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsform som er fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens oppmelding til prøving. 4. En student har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før dato for prøving uten at det blir registrert som forsøk. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 5. For studenter ved Institutt for musikk- og dans: Det er ikke anledning til å trekke seg fra utøvende eksamen uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes instituttet umiddelbart. 24
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 6. Tidsfrist for innlevering for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan. En student har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret studenten har meldt seg opp/tatt ut oppgaven. Endring: Prøvedato er endret til «dato for prøving» grunnet at det er mer konsekvent i forhold til definisjonen av prøving. Nr. 5 er ny grunnet at det foreligger særlige behov ved gjennomføringen av eksamen ved Institutt for musikk- og dans. Nåværende pkt. 3 og ny pkt. 4 er endret. Trekkfristen er nå den samme for all prøving, dvs. 14 dager før dato for prøving. Denne trekkfristen er enklere å forholde seg til, og vil samtidig gi studentene det samme tidsrommet før eksamen hvor de må trekke seg uavhengig av når de har eksamen. Nr. 6 er endret. Dekan kan ikke lenger fastsette andre trekkfrister. Det er uheldig å ha en frist i forskriften og samtidig gi hjemmel for at dekan kan fastsette annen frist. Da har man tilsynelatende åpnet for at en frist fastsatt i reglement går foran en frist fastsatt i forskrift, når regelen er at forskrift alltid går foran reglement. Arbeidsgruppen fant at likebehandling av studentene må vektes tungt. Dissens, da TN fortsatt ønsker at dekan kan vedta annen trekkfrist. Dette på bakgrunn av at mye av informasjonsmøter og veiledning allerede starter semesteret før og at det derfor er behov for tidligere trekkfrist. TN har et sterkt behov for å ha tidligere trekkfrist særlig for oppgaver med mye laboratoriearbeid (som er tids og ressurskrevende), og mye veiledning. 2-10. Antall forsøk (nåværende 7) Nåværende forskrift: 1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme fag, emne eller emnegruppe tre ganger. Bestemmelsen gjelder ved én institusjon. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg to ganger. En kandidat-, bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn en gang, se likevel 8 nr. 2, g). Dekan selv kan innvilge et andre forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag. 2. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4./for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, situasjoner hvor trekk fra prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid (ulykker, pålagt arbeid, etc.). De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet. 3. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne/emnegruppe/fag, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving. 25
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Ny forskrift: 1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme emne tre ganger. 2. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg to ganger. 3. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4./for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, eller situasjoner hvor trekk fra prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid. De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet. 4. En bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn en gang. a) Det kan innvilges et andre forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag. b) En kandidat som ikke har bestått bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad innvilges et andre forsøk. I slike tilfeller kan bachelor- eller masteroppgaven leveres inn i bearbeidet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. 5. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving. Endring: Nåværende pkt. 1 er splittet og forenklet til pkt. 1 og 2 i ny forskrift. Ingen realitetsendring. Ny forskrift pkt. 3 er en videreføring av nåværende pkt. 2. Det har vært mye diskusjoner omkring antall forsøk til eksamen. Arbeidsgruppens flertall ønsket ikke frislipp av antall eksamensforsøk. Hverken studentene eller Universitetet har godt av studenter som tar eksamen om igjen og om igjen. Likevel kan det være gode grunner til at en har behov for å søke om en fjerde gang. Nr. 4 er videreføring av nåværende forskrift pkt. 1, jf. 8 nr. 2 litra g). Litra a) er en videreføring, dersom studenter ønsker å forbedre karakteren må det leveres inn en ny besvarelse. Litra b) er videreført fra nåværende 8 nr. 2 litra g). «At dekan selv» kan innvilge et andre forsøk dersom man ønsker å forbedre karakteren er fjernet. Det fremgår av pkt. 5 at det er dekan som på generelt grunnlag gir dispensasjon ved søknader etter denne bestemmelsen. Overflødig at det skal stå i selve punktet. 2-11 Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) (nåværende 8 nr. 2) Nåværende forskrift: Utsatt/ny avsluttende eksamen eller prøve 26
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 a) Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær leveres studentekspedisjonen innen 5 dager etter eksamen. Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et eksamensforsøk. b) Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen eller prøven når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». c) Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. d) Ny/utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Senest en uke etter at sensuren er kunngjort, vil det bli kunngjort hvilke fag, emner eller kurs det kan bli arrangert utsatt/ny eksamen i. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt eksamen. Kandidater som vil trekke seg fra ny/utsatt eksamen må gjøre dette i henhold til reglene i 9 nr. 3. e) Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. a til b, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen. f) En kandidat som ikke gjennomfører ny/utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. g) Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt eksamen, jf. 8 nr. 2 a. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2uker. For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. En bachelor-, kandidat- og masteroppgave som er vurdert til ikke bestått, kan bare leveres inn i bearbeidet form en gang. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. Ny forskrift: 1. Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær være administrasjonen i hende innen 5 dager etter eksamen. Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et eksamensforsøk. 2. Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». 3. Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. 4. Ny og utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på StudentWeb senest en uke før eksamen. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt eksamen. 27
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 5. Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke adgang til utsatt eller ny eksamen. 6. En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. 7. Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt eksamen, jf. punkt 1. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker. For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. Endring: Ny litra f) er endret ved at det er tilføyet «ikke gjennomfører eller ikke består». Siste del av nåværende litra g) er flyttet til 2-10. Nr. 4 (nåværende litra d) er henvisningen til trekkfristen fjernet. Arbeidsgruppen ønsket å begrense henvisninger når det foreligger en annen bestemmelse som regulerer forholdet. I dette tilfellet er det 2-9 som regulerer trekkfristen. DEL III GJENNOMFØRING AV PRØVING 3-1 Gjennomføring av eksamener (nåværende 8 unntatt punkt 2, 4 og 5) Nåværende forskrift: 1. Ordinær eksamen eller prøve a) Ordinær eksamen avvikles normalt i slutten av det semesteret undervisningen i faget, emnet eller kurset avsluttes, og innenfor den fastsatte eksamensperioden. Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres ved oppslag og/eller StudentWeb. b) Det utarbeides en eksamensplan for hvert semester. Eksamensplanen inneholder de fag/emner som skal avsluttes i semesteret med eksamen, prøve e.l. Endelig dato for avvikling av eksamen, prøve, e.l. skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen eller prøven skal avholdes. Det tilstrebes å ha en foreløpig eksamensplan klar før semesterstart. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres senest en uke før eksamen. Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen eller prøve. Dette gjelder også kandidater som blir automatisk oppmeldt til eksamen. Eksamensplanen legges opp etter de fag som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 3. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, eller når et fag, emne eller emnegruppe opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et fag, emne eller emnegruppe opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. 28
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b. Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner/emnegrupper eller fag blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 6. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal besøke eksamenslokalet minst en gang eller være tilgjengelig på annen måte, for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen. Ny forskrift: 1. Ordinær eksamen: a) Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på It`s Learning, på studentsidene og ansattsider. b) Endelig dato for avvikling av eksamen skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen skal avholdes. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på Studentweb senest en uke før eksamen. c) Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen. d) Eksamensplanen legges opp etter de emner som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, eller når et emne opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et emne opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen eller har gyldig fravær, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b). Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 3. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen. Endring: Ny forskrift pkt. 1 viderefører til dels nåværende forskrift 8 pkt. 1. Bestemmelsen er forkortet da det ikke lenger er slik at alle eksamener foregår i slutten av semesteret. At det utarbeides en eksamensplan og når dette eventuelt tilstrebes å være klart er heller ikke nødvendig at står i forskriften. Siste punkt nr. 3 (nåværende punkt 6) er endret ved at det ikke lenger gis som alternativ at faglærer besøker eksamenslokalet en gang. Formålet med bestemmelsen er at eventuelle spørsmål som skulle dukke opp under eksamen kan besvares. Derfor er det tilstrekkelig at det fremgår at faglærer eller person 29
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 oppnevnt av denne er tilgjengelig under eksamen. Var også i nåværende forskrift ett alternativ, og derfor foreligger det ingen realitetsendring. Bestemmelsen omfatter ordinær og ekstraordinær eksamen, «prøve» begrepet er derfor fjernet. 3-2. Særskilt tilrettelegging ved prøving (nåværende 11) Nåværende forskrift: 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særordninger kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert, vil ikke bli behandlet. Det er universitetet som avgjør hvilke særordninger som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særordning i prøvesituasjonen. 2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med universitetet. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. 3. Søknad om særordninger skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særordning, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristen er den samme som frist for semesterregistrering. 4. Det kan innvilges inntil 15 minutter ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 2 timer, ½ time ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på eksamener over 4 timer. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. 6. Kandidater som har fått opptak på grunnlag av bestått Bergenstest eller tilsvarende kan etter søknad gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker og/eller norsk ordbok. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. I særskilte tilfelle kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. Slik søknad behandles av dekan. Annet morsmål enn norsk gir i seg selv ikke grunnlag for andre særordninger. 7. Alternative prøveformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekan som har faglig ansvar for faget/emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ prøveform eller bruk av annet språk enn norsk/skandinavisk, er at dette tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke. 30
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Ny forskrift: 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særskilt tilrettelegging kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert, vil ikke bli behandlet. Det er universitetet som avgjør hvilken særskilt tilrettelegging som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særskilt tilrettelegging i prøvingssituasjoner. 2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med universitetet. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. 3. Søknad om særskilt tilrettelegging skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særskilt tilrettelegging, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristen er den samme som frist for semesterregistrering. 4. Det kan innvilges inntil 15 minutter ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 2 timer, ½ time ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på skoleeksamener/prøver over 4 timer. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Det kan innvilges inntil 1 døgn ekstra tid på hjemmeeksamener/prøver med varighet på 1 uke, inntil 2 døgn for hjemmeeksamener/prøver med normert varighet på 2 eller 3 uker og inntil 1 uke for hjemmeeksamen/prøver med normert varighet på 4 til 7 uker. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. 6. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. 7. Kandidater som har fått opptak på grunnlag av bestått Bergenstest eller tilsvarende kan etter søknad gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker og/eller norsk ordbok. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. 8. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. Slik søknad behandles av dekan. Annet morsmål enn norsk gir i seg selv ikke grunnlag for andre særordninger. 9. Alternative prøvingsformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekan som har faglig ansvar for emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ prøvingsform eller bruk av annet språk enn norsk/skandinavisk, er at dette tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke. 31
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Endring: Nr. 5 er flyttet fra tidligere 8 nr. 4. I nåværende forskrift har kun tilrettelegging av skriftlig eksamen vært regulert hva gjelder utvidet tid, jf. nåværende punkt 4. Etter nr. 1 kan studenter søke om tilrettelegging med utvidet tid til eksamen, herunder også hjemmeeksamen. Nr. 5 setter nå en øvre takhøyde. Behovet kommer av samme grunn som av nr. 4, det er behov for en takhøyde som sikrer at det ikke gis en slik fordel at det går utover de andre studentene. Bestemmelsen sikrer også likebehandling ved samtlige fakultet. Det foreligger ingen faglig begrunnelse til hvorfor hjemmeeksamener og behov for tilrettelegging skal være forskjellig fra fakultet til fakultet. Ved enkelte saker er det likevel slik at det er helt spesielle behov som medfører at det bør kunne gås utover det, f. eks ved betydelige handikap og funksjonshemminger. Pkt. 7: skandinavisk likestilles med norsk. 3-3. Hjelpemidler ved prøving (nåværende 10) Nåværende forskrift: 1. Det fakultet som har ansvar for emnet/faget, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved den enkelte prøve. Hjelpemidler til skriftlige eksamener eller prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten, vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk. Under avvikling av prøve/eksamen er det enkelte fakultet pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. 2. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Det tillates ikke utstyr for tilkobling til lysnett, magnetkort, bånd/utskriftsenheter eller andre kalkulatorer. Bruk av PC er ikke tillatt med mindre dette fremgår spesifikt, eller er innvilget som særordning. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Programmerbar kalkulator er ikke tillatt med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på fusk. Ny forskrift: 1. Det fakultet som har ansvar for emnet, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved prøving. Hjelpemidler til skriftlige eksamener og prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten, vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk, jf. 5-1. Under avvikling av prøving er det enkelte fakultet pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. 2. Kommuniserbare enheter, som f. eks mobiltelefon, tillates ikke. Bruk av PC, medieavspiller eller nettbrett er ikke tillatt med mindre dette fremgår spesifikt, eller er innvilget som særskilt tilrettelegging. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Programmerbar 32
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 kalkulator er ikke tillatt med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på fusk. Endring: Siste punkt er endret og tilpasset dagens vanligste problemer rundt elektroniske hjelpemidler i eksamenssituasjoner. Det er presisert at mobiltelefoner ikke tillattes da dette stadig vekk problem i eksamenssituasjoner. DEL IV ETTER PRØVING 4-1 Vurderingsskala (nåværende 14) Nåværende forskrift: Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Fremgangsmåten ved karakterfastsetting, herunder bl.a. innbyrdes vekting av delprøver og lignende skal fremgå av emnebeskrivelse og fag-/studieplanen. Ny forskrift: Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen prøving skal være bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Endring: Endret fra «eller annen vurdering» til «prøving». Dette for å tilpasse begrep og definisjonsbruken som ellers anvendes i forskriften. Også lagt ved «godkjent/ikke godkjent» da dette også anvendes som vurderingsuttrykk ved UiS. Siste del fjernet da dette står både i 1-4 og 4-3. 4-2 Sensur (nåværende 12 pkt. 1-7, 10, 12, 14) Nåværende forskrift: 1. Prøvingen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøveordningene. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: - Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvekriterier. - Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor. - Ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr. 5. 33
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 2. Dekan oppnevner sensor ved prøving når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium. Dette gjelder også når det er faglærer som er sensor. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig. 3. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av muntlig prøve/eksamen, og ved prøving i emner som er større enn 20 studiepoeng. Det skal i løpet av alle programmer være benyttet ekstern sensor i minst ett av emnene. 4. Ved ny sensurering etter 15 og 16 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. 5. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt ved Universitetet i Stavanger eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: - være ansatt på universitetslektor/høgskolelektor/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. - på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. - ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole. - gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. 6. Ved bruk av flere sensorer, skal disse så vidt mulig gjennomgå forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at sensureringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. 7. Ved bruk av medsensor, fastsettes karakterene i fellesskap. Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Dersom det benyttes to interne sensorer og en av disse er faglærer i det aktuelle emnet, avgjør den som ikke er faglærer. 10. Universitetet kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. 12. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. 14. Når en kandidat har avlagt ny prøve, eksamen eller lignende, gjelder den beste karakteren. Ny forskrift: 1. Prøvingen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøvingsordningen. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: a) Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvingskriterier. b) Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor. c) Ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr. 5. 2. Dekan oppnevner sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig. 3. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende. 34
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 4. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av muntlig eksamen, og ved prøving i emner som er større enn 20 studiepoeng. 5. Ved ny sensurering etter 4-5 og 4-6 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. 6. Ved sensurering av bearbeidet bachelor- eller masteroppgave, kan samme sensurkommisjon benyttes. 7. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt ved Universitetet i Stavanger eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: a) Være ansatt på universitetslektor-/høgskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. b) På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. c) Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole. d) Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. 8. Ved bruk av flere sensorer, skal disse så vidt mulig gjennomgå forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at sensureringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. 9. Ved bruk av medsensor, fastsettes karakterene i fellesskap. Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Dersom det benyttes to interne sensorer og en av disse er faglærer i det aktuelle emnet, avgjør den som ikke er faglærer. 10. Universitetet kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. 11. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. 12. Når en kandidat har avlagt ny prøve, eksamen eller lignende, gjelder den beste karakteren. Endring: Nr. 2 «dette gjelder også når det er faglærer som er sensor» er fjernet. Dette på grunn av at det følger av stillingen at faglærer i emnet kan være sensor, ikke nødvendig at dekan oppnevner faglærer i tillegg. Nåværende punkt 3 er delt opp i nytt punkt 3 og 4. Nr. 6 er ny og regulerer sensur av bearbeidete bachelorog masteroppgaver. 4-3 Fastsetting av endelig karakter (nåværende 13) Nåværende forskrift: 1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse samt fag- og/eller studieplaner hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte delprøve skal vektes. 2. I fag/emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delkarakterer, skal det fremgå av fag- og emnebeskrivelsen eller studie-/fagplanen hvordan endelig karakter beregnes. 3. Fag/emner der en har kombinert prøving (endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere delprøver) med ulik prøveform, eller samme prøveform adskilt i tid gjelder følgende: 35
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 a. Hvis alle delprøvene under pkt. 2 er bestått, men kandidaten ikke består avsluttende prøving, kan delkarakterer inngå i ny avsluttende eksamen/prøve forutsatt at det ikke skjer endringer i pensum eller prøveform. 4. Dersom et fag eller emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere prøving være bestått før studenten kan gå opp til muntlig avsluttende eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren for en kandidat som har bestått prøving i faget/emnet, arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren. 5. Når det er behov for beregning av gjennomsnittet av bokstavkarakterer, jf. 14, må disse ha en tallverdi som ikke kan forveksles med tallkarakterer tilhørende de tidligere karaktersystemer ved Universitetet i Stavanger. Gjeldende tallverdier er: Karakter Tallverdi A 5 B 4 C 3 D 2 E 1 Ny forskrift: 1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte deleksamen skal vektes. 2. I emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere deler gjelder følgende: Hvis noen av deleksamenene ikke er bestått, kan de delene som er bestått inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse når alle delene er bestått. Dette forutsetter at det ikke skjer endringer i pensum eller prøvingsform og ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. 3. Dersom et emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere prøving være bestått før studenten kan gå opp til muntlig eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren. Endring: Tallverdi fjernet. Kan ikke se behov for dette i denne sammenheng. Sammenlikning mellom bokstav og tallverdi står i forskrift om opptak til masterstudier, der en har større behov for denne sammenligningen. 4-4 Offentliggjøring av sensur (nåværende 12 punkt 8, 9, 11, 13) Nåværende forskrift: 8. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler 3-9 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter 36
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 lov om universiteter og høgskoler 3-9 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen senest kunngjøres 24 timer før tidspunktet for muntlig høring. 9. Sensur skal være universitetet i hende senest to dager før sensurfristen. Det er dekan ved det enkelte fakultet som er hovedansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 9), skal fakultetet informere de berørte studentene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. Det skal videre gis skriftlig melding om det samme til fakultetets ekspedisjon, og til den sentrale studentinformasjonen. 11. Sensurfristen for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver på mer enn 15 studiepoeng er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker. 13. Sensuren kunngjøres på StudentWeb. Ny forskrift: 1. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler 3-9 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler 3-9 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeid. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen kunngjøres før tidspunktet for muntlig høring. 2. Det er dekan ved det enkelte fakultet som er ansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 1), skal fakultetet informere de berørte studentene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. 3. Sensurfristen for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver på mer enn 15 studiepoeng er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker fra innleveringsfristens utløp. 4. Sensuren kunngjøres på StudentWeb. Endring: nåværende 12 pkt. 8 er endret, jf. ny forskrift nr. 1; Foreløpig karakter på skriftlig del skal kunngjøres før muntlig, men ikke med en 24 timers frist. Denne fristen kan være vanskelig å overholde, og det blir funnet tilstrekkelig med en regel som sier at de skal få kunnskap til den skriftlige delen før muntlig. En 24 timers frist kan skape en urimelig klageadgang for studentene. Verken UiB, UiT eller UiO har en slik forskriftsfestet 24 timers frist. «Sensur skal være universitetet i hende senest to dager før sensurfristen» er fjernet. Dette er en bestemmelse om administrative rutiner og arbeidsgruppa mener at dette ikke har noe i en forskrift å gjøre og har derfor valgt å ta det ut. 37
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 4-5 Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting (nåværende 15) Nåværende forskrift: 1. Begrunnelse a) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig eksamen/prøve eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel aldri mer enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort. b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av sensurering fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere prøver/delprøver/løpende vurdering, kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne, emnegruppe eller fag er kunngjort. Studenter kan klage individuelt på karakteren ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage. b) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. c) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig gjeldende, og kan ikke påklages. d) Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. e) Sensurfristen ved klage er i samsvar med fristene som er fastsatt i 12 nr. 8 og 12 nr. 11. 1. 1. Ny forskrift: 1. Begrunnelse a) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig prøving eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om 38
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved prøvingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere prøver/deleksamener/løpende vurdering, kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne er kunngjort. b) Studenter kan klage individuelt på karakteren ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage. c) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. d) Karakteren kan endres både til gunst og til ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig gjeldende, og kan ikke påklages. e) Sensurfristen ved klage er i samsvar med fristene som er fastsatt i 4-4 punkt 1. Endring: Punkt 1 a) er endret. Årsaken til endringen er at bestemmelsen ved ny forskrift skal samsvare med UH-loven 5-3 (1). Nåværende punkt 2 d) er fjernet. At det skal benyttes to sensorer, minst en ekstern, følger allerede av 4-2 nr. 5. Bestemmelsen er sitert fra UH-loven 5-2 som gjelder formelle feil under eksamen. Det er ikke regulert her at det skal benyttes to sensorer, minst en ekstern. Studentene hadde et sterkt ønske om at alle karakterer skulle ha en begrunnelse når de offentliggjøres, slik at begrunnelsen ikke skal foretas i etterkant av vurderingen. De fikk ikke medhold i dette av resten av gruppen. TN hadde et forslag om at alle studenter som skulle klage måtte oppfordres til å hente ut begrunnelse først. Gruppen mente at slike opplysninger hører hjemme andre steder enn i forskriften og forslaget ble derfor ikke tatt med. 39
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 4-6 Klage over formelle feil ved prøving (nåværende 16) Nåværende forskrift: 1. Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller av styrets klagenemnd. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. I motsatt fall holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i 15. 3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner styret eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. 5. Klager over formelle feil leveres eller sendes til styrets klagenemnd. Ny forskrift: 1. Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er, eller burde være kjent med, det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for fakultetet. Dekan har myndighet til å gi vedtak i slike saker. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeid, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny prøving med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i 4-5. 3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner fakultetet eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller at det holdes ny prøving. 5. Det kan bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen også når klage ikke er fremsatt, dersom fakultetet selv finner at det er begått formelle feil og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne. 6. Styrets klagenemnd er klageinstans for fakultetets vedtak etter denne bestemmelsen. Endring: Endret nåværende punkt 1 og punkt 5 (ny punkt 1 og 6). Ved lov om endringer i Universitets- og høyskoleloven 20. juni 2014 nr. 55 ble 5-2 som regulerer klage over formelle feil ved eksamen endret. Tidligere skulle klage over formelle feil ved eksamen avgjøres av styret selv eller institusjonens klagenemnd. 40
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Etter lovendringen skal «slik klage fremsettes for institusjonen» og «institusjonens klagenemnd [..] er klageinstans for institusjonens vedtak», jf. UHloven 5-2, 1. og 5. ledd. Styret vedtok ved rektors fullmakt (RF 19/15) at myndigheten til å treffe vedtak i klager over formelle feil ved eksamen skulle delegeres til dekan ved fakultetene. Styrets klagenemnd vil være klageinstans for vedtak fattet av fakultetet, jf. pkt. 6. 2.ledd, 3. setning er fjernet; «Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern». Nåværende punkt 2 d) er fjernet. At det skal benyttes to sensorer, minst en ekstern, følger allerede av 4-2 nr. 5. Denne bestemmelsen er sitert fra UH-loven 5-3 som gjelder klage over karakter og det er ikke regulert her. Det er heller ikke nødvendig at dette fremkommer to steder i forskriften. Nytt punkt 5 viser til at det ikke trenger å foreligge en klage fra studentene for at fakultetet eller klageinstansen skal kunne gi vedtak om at det skal avholdes ny eksamen eller ny sensurering. Arbeidsgruppen viser her til forarbeidene (Prop. 59 L (2013-2014) s. 63); «Formålet med å gjennomføre en ny sensur eller eksamen er å sikre at den karakter kandidatene til slutt får, gir et mest mulig riktig bilde av kandidatenes kunnskaper og ferdigheter. Dette vil være aktuelt hvor den formelle feilen innebærer at kandidatene har hatt en urimelig fordel, for eksempel hvis eksamensoppgavene har vært kjent blant studentene på forhånd. I slike tilfeller vil det ikke være i samsvar med formålet at bare de som ønsker det får ny sensur eller ny eksamen». Forarbeidene viser til muligheten for at ny sensur eller eksamen også kan gis dersom studentene ble gitt en urimelig fordel ved eksamen. Bakgrunnen for dette er at den karakter som gis skal samsvare i størst mulig grad med kandidatens kunnskaper og ferdigheter. Arbeidsgruppen finner derfor at fakultetet eller styrets Klagenemnd også kan gi vedtak om formelle feil der studentene selv ikke har klaget på gjennomføringen. Det vil i så tilfelle være fakultetet som gir vedtak om ny sensurering/avholdelse av eksamen grunnet at studentene har fått en uforholdsmessig fordel grunnet formell feil. DEL V FUSK, ANNULLERING OG UTESTENGNING 5-1 Fusk Ny forskrift: 1. Som fusk eller forsøk på fusk ved prøving regnes blant annet: a) Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under prøving. b) Å presentere andres arbeid som sitt eget. c) Å sitere kilder uten at dette fremgår i oppgaven ved bruk av anførselstegn, kursiv eller annen utheving av den siterte teksten. d) Å benytte kilder i skriftlige arbeid uten tilstrekkelige henvisninger. e) Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper. f) Å handle i strid med gjeldende regelverk eller retningslinjer for den aktuelle prøvingen. 41
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 2. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av universitetets klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven 4-7 og 4-8. Endring: Ny bestemmelse. Fusk er en alvorlig overtredelse med betydelige konsekvenser for de som blir tatt. Det er derfor av egenverdi å ha en bestemmelse som eksemplifiserer de typiske tilfeller av fusk. Alternativene for fusk er ikke uttømmende regulert, jf. «regnes blant annet». 5-2 Annullering av prøving utestenging (nåværende 17) Nåværende forskrift: 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs hvis studenten: a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i forskriften 17 pkt. 1 eller 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved universitetet og ved andre institusjoner under lov om universiteter og høgskoler i inntil ett år. Ny forskrift: 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere prøving hvis studenten: a) Ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å delta i eller gå opp til prøving. b) Har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av prøving. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for prøving, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i punkt 1 og 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til prøving ved universitetet og ved andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. 42
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 Endring: «Eksamen og prøve, herunder kurs» er erstattet med «prøving» for å dekke samtlige tilfeller hvor en student kan utestenges for fusk og for å fremme konsekvent begrepsbruk i tråd med definisjonen av «prøving». DEL VI VITNEMÅL 6-1 Vitnemål (nåværende 20) Nåværende forskrift: 1. Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. 2. Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener og prøver som han eller hun har bestått. 3. For en kandidat som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høgskoler 3-10. 1. ledd annet punktum, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. 4. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanninga er gitt i samarbeid med andre institusjoner. 5. Institusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 6. For hvert studium skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra dette kravet. 7. Vitnemål skal gi opplysninger om: - hvilken utdanning eller studieprogram som er gjennomført - hvilken tittel/grad som eventuelt er oppnådd - navn og studiepoeng for de fag/emner som inngår i studiet med avsluttende prøve - tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte fag/emner som inngår i studiet - tidspunkt for fullført utdanning - undervisningsspråk, ved studieprogram hvor all undervisning foregår på annet språk enn norsk - hvilke fag/emner fra universitetet som inngår i grunnlag for vitnemål og hvilke fag/emner fra andre studier eller utdanningsinstitusjoner som har gitt grunnlag for fritak/godskriving av nåværende avlagte prøver/eksamener - tittel på større skriftlige oppgaver (kandidat-, bachelor-, masteroppgave osv.) - karaktersystemet som er benyttet - normert studietid - hvilket fakultet utdanningen er gjennomført ved. 43
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 8. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt på. 9. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studium og fått vitnemål, avlegger ny eksamen i fag/emner/emnegrupper som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. Ny forskrift: 1. Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført gradsgivende utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. 2. Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for beståtte emner. 3. For en kandidat som går opp til prøving etter universitets- og høyskoleloven 3-10 første ledd, annet punktum, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvd på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. 4. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. 5. For hvert studieprogram skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra kravet dette kravet. 6. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt på. 7. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studieprogram og fått vitnemål, avlegger ny prøving i emner som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. Endring: Pkt. 7 i nåværende forskrift er fjernet. Bestemmelser om hvordan vitnemålet skal se ut og hva det skal inneholde blir nå bestemt av en nasjonal vitnemålsgruppe nedsatt av UHR. Det er derfor unødvendig å ha beskrivelse av utforming og innhold i vitnemålet med i vår forskrift. Det kan lett føre til at det blir misforhold mellom vår forskrift og hvordan vitnemålet faktisk er utformet/inneholder. Nåværende pkt 5. «Institusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.» er fjernet. Det er Statens autorisasjonskontor for helsepersonell som utsteder autorisasjoner nå, ikke institusjonen. Punktet er rett og slett feil og må derfor ut. DEL VII ANDRE BESTEMMELSER 7-1 Utfyllende bestemmelser/informasjon (nåværende 21) Nåværende forskrift: 1. Universitetet kan utarbeide instruks/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving og sensurering. 44
Vedlegg 2: Rapport fra arbeidsgruppen av 05.10.15 2. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til disse utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. 3. Saker som avgjøres av utdanningsutvalget eller dekan kan påklages til styret ved Universitetet i Stavanger, eller til styrets klagenemnd i saker der nemnda har myndighet. 4. Styret ved Universitetet i Stavanger kan vedta utfyllende regler til denne forskriften. 5. Informasjon som er gitt i en eller flere av følgende former anses gitt til den enkelte student: - informasjon på universitetets nettsider/studentweb/it's:learning - informasjon i form av oppslag i studentinformasjonen eller på det enkelte fakultet - informasjon gitt på universitetets monitorer. Ny forskrift: 1. Universitetet kan utarbeide instruks/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving og sensurering. 2. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til disse utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. 3. Informasjon som er gitt på universitetets nettsider, StudentWeb eller It`s Learning anses som gitt til den enkelte student. Endring: Nåværende pkt. 5 er forenklet. Det er ønskelig å fremme elektronisk informasjon da det er lettere tilgjengelig for alle studenter. Informasjon anses derfor gitt ved nettsider og læringsplattformer. Nåværende punkt 3 er fjernet. Dette punktet fremsto som uklart og i alle tilfeller er det en generell klagerett i forvaltningsloven. Nåværende 22 er fjernet. Dette var en oversikt over andre gjeldende lover og regler, men den var ikke utfyllende. Gruppen fant det ikke nødvendig å ha en slik liste i forskriften. 7-2 Ikrafttredelse (nåværende 23) Ny forskrift: Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. mars 2013 nr. 336 om eksamen ved Universitetet i Stavanger. Endring: Viser til at forskriften av 7. mars 2013 nr. 336 oppheves og at forskriften trer i krav 1. januar 2016. 45
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Universitetet i Stavanger Det samfunnsvitenskapelige fakultet Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet NOTAT MED OPPFØLGING Til: Tonje Ravndal/Utdanningsavdelingen Kopi til: Enhet for studentservice, Karolina Dwojak/Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, John-Petter Nygaard/Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Ingeborg Nymoen/Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Gro Sokn/Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Sigbjørn Hervik/Det teknisknaturvitenskapelige fakultet Sak: 15/00705-13 Dato: 23.10.2015 Høringssvar til revidert rapport og forslag til ny eksamensforskrift etter gjennomgang av høringsuttalelsene i arbeidsgruppen Prøving 1-3, bokstav a), definisjon av «prøving»: «Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram, slik som beskrevet i 1-1.» Dette forslaget inneholder en sirkeldefinisjon i og med at man definerer betegnelsen «prøving» ved hjelp av den samme betegnelsen. I definisjonen bør man bruke et annet ord, f. eks. «undersøkelse», eller «testing». Setningen kan også deles opp slik: Formell undersøkelse av studentenes kunnskaper og ferdigheter. Prøving vurderes til resultat som kan danne grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngå på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram, slik som beskrevet i 1-1. «Kontroll» 1-3, bokstav h og j, definisjon av «studieplan» og «rammeplan» Ordet «kontroll» passer ikke inn i denne sammenhengen. Det er ikke et uttrykk som er vanlig i fag- og studiesammenheng, og kan i verste fall skape misforståelser både blant ansatte og studenter. Vi foreslår at ordet strykes. «Itslearning» Det henvises til «It s learning» flere steder i den nye forskriftsteksten. Den korrekte stavemåten er «itslearning», uten apostrof og mellomrom, ifølge læringsplattformens nettsider. Det er også uvisst om det i med betegnelsen menes selskapet itslearning AS, selskapets logo «It s learning», programvaren «itslearning» eller nettstedet www.itslearning.no. En viktigere bekymring er for øvrig at forskriften eksplisitt viser til «itslearning», og det spørs om det ikke vil være mer korrekt å vise til «elektronisk læringsplattform» e.l., ettersom verktøy for elektronisk Side 1/5
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet læringsplattform jevnlig legges ut på anbud. Er det korrekt å vedta navnet på en slik anbudstjeneste i en forskrift? 2-1 Studierett og studieprogresjon Følgende formulering av nr. 1 i paragrafen er litt uklar: «Opptak ved UiS gir studierett til studieprogrammet eller enkeltemner som studenten er tatt opp til.» Setningen gir en uklar fremstilling av vilkårene for å oppnå studierett. Her kan man ved fordel opplyse om at vilkår for at en person kan tildeles studierett ved et studieprogram eller enkeltemne er at man må søke om opptak på fastsatt måte og innen fastsatte frister. Her kan man antagelig bruke noe av ordlyden fra forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo, 7-1, første ledd: «En person må på fastsatt måte og innen fastsatt frist søke om opptak til et studieprogram for å få tilbud om studieplass. Søkeren må innen fastsatt frist akseptere tilbudet om studieplass for å oppnå studierett til studieprogrammet og dermed bli programstudent.» 2-1 nr. 4 og 2-4 Søknad om utvidet studierett I disse bestemmelsene heter det at henholdsvis utvidet studierett og permisjon kan innvilges «ett år om gangen». Vi er ikke begeistret for den endrede ordlyden, og vil presisere at når man fjerner den øvre grensen for hvor lenge utvidelser kan omsøkes, påhviler det dekan et tungt ansvar om å fastsette strenge utfyllende regler som avskjærer studentenes rett til å søke om forlengelser ad infinitum. 2-2 Registrering «1. En student plikter innen fastsatte frister å betale studieavgift og registrere seg hvert semester for å opprettholde sin studentstatus. 2. Studenter som ikke har opprettholdt sin studentstatus, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad har fått innvilget permisjon eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt studieavgift inneværende semester kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i 2-8.» Formuleringen «må søke om nytt opptak ved universitetet» er strengt tatt ikke nødvendig. Det foreslås å stryke formuleringen, og omformulere punktene slik at hensikten med bestemmelsen om registrering kommer tydeligere frem. (Bestemmelsen om hvem som har rett til å melde seg til eksamen står jo i 2-8.) Formuleringen «eller har fått overført studieplassen til et senere semester»: Dette er antagelig en gammel bestemmelse som ikke lenger er praktisert ved SV-fakultetet. Enten søkes det om permisjon, eller så søkes det om reservert studieplass til neste opptak. Dersom en søker som nylig har fått tilbud ved et opptak, ønsker å reservere sin plass til neste opptak (av ulike dokumentere grunner), så må det søkes om dette, enten til Opptakskontoret eller til de lokale opptakene ved fakultetene. Her vil det ved innvilgelse av søknaden informeres om at Side 2/5
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet søkeren/studenten er garantert studieplass ved neste opptak, men at hun/han likevel må søke på nytt ved neste opptak. Ved innvilgelse av en slik søknad så avsluttes også studieretten. For eksempel kan 2-2 omformuleres slik (nr.1 og 2 slås sammen): En student plikter innen fastsatte frister å betale studieavgift og registrere seg hvert semester. Dette er en forutsetning for å kunne fremstille seg til prøving, jf. 2-8. Dersom en student ikke overholder denne plikten kan denne fratas studieretten. Studenter som har fått innvilget permisjon fra studiene omfattes ikke av denne bestemmelsen, jf. 2-1 nr. 5, bokstav b. 2-5 Fritak fra prøving/godskriving av emner «1. Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.» Første setning «Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon») er hentet fra 3-5 i universitets- og høgskoleloven slik den så ut før endringer som har blitt vedtatt i senere år. Det foreslås å endre setningen/ordlyden i UiS sin eksamensforskrift slik at den i det minste er i samsvar med presiseringene i nåværende universitets- og høgskolelov, 3-5, første ledd. Således kan man antagelig sløyfe 2-5, nr. 5 og nr. 6, i forslaget til ny eksamensforskrift, pga. overflødighet. Annen setning foreslås endret til følgende, pga. enklere språk: Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve, eller på grunnlag av dokumentert realkompetanse. 2-11 Ny / utsatt eksamen En faglærer har foreslått at alle som tar en eksamen bør har rett til ny eksamen. Faglæreren begrunner dette med at mange studenter leverer blankt eller trekker seg dersom de ser at ikke klarer å nå forventet nivå på besvarelsen. 3-2 Hele paragrafen bør flyttes til DEL II FØR PRØVING. Dette er av hensyn til at søknadsfristene det vises til er noe studentene må være oppmerksomme på «før prøving». 3-2 nr. 9 I andre setning heter det at «avgjørelsen» treffes av dekan. Ordet «avgjørelsen» bør erstattes med «vedtaket». 4-1 Det foreslås at tittelen til paragrafen endres til «vurderingsuttrykk», og at «skala» endres til «karakterskala». Side 3/5
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet Det bør også vurderes om det ikke for opplysningens skyld også bør fremgå hvilke kvalitative beskrivelser som knyttes til karakterskalaen, slik man har tydeliggjort i forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Oslo, 6-1. 4-3 Ordvalget «fastsetting av endelig karakter» og «det skal fastsettes ( )» er litt uheldig her, sett i sammenheng med ordvalget i nr. 2 i samme paragraf, hvor det henspilles på ordbruken i 4-5, hvor betegnelsen «karakterfastsetting» inngår. I 4-3 nr. 1 er endelig karakter noe som «beregnes» men hvordan det beregnes er noe som «fastsettes». I 4-3 nr. 2 er endelig karakter noe som kan «fastsettes på grunnlag av flere deler». I nr. 1 heter det også at endelig karakter beregnes, «samt hvordan den enkelte deleksamen skal vektes». Er det forskjell på beregning av karakter og vekting av deleksamen? Dessuten: Hva er egentlig en «deleksamen»? Er det ikke mer informativt å opplyse om at den endelige karakteren i et emne kan være «( ) resultat av karakter i en eller flere prøvinger. Dersom endelig karakter i et emne er resultat av flere prøvinger, skal det fremgå av emnebeskrivelsen hvordan endelig karakter i emnet skal beregnes»? 4-4 Offentliggjøring av sensur Flere faglærere og sensorer opplever at sensurfristen på tre uker som er fastsatt i universitetsog høgskoleloven, 3-9 nr. 4, er urealistisk fordi sensuren skal gjennomføres i en periode hvor det ofte avvikles ferie eller det er helligdager. 4-5, nr. 1 Begrunnelse «Vurdering» er i 1-3 bokstav b definert som «enhver fastsetting av karakter eller bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent ved prøving». «Karakterfastsetting» er også blitt brukt i 4-3 om beregning av endelig karakter. I 4-5 nr. 1, bokstav heter det likevel at «studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner». Kan studenter kreve begrunnelse for hvordan karakteren i et emne har blitt beregnet? Kan studenter ikke kreve begrunnelse hvor vurderingsuttrykket er enten bestått eller ikke bestått? 4-5, nr. 2 Klage Det følger av bestemmelsen at man kan klage over «karakteren» - hva med resultatet «bestått / ikke bestått»? Det følger videre av bestemmelsen at man kan klage etter at «eksamensresultatet» er kunngjort her menes det vel egentlig «vurderingen», jf. 1-3, bokstav b (evt. etter at «sensur er offentliggjort» (?), jf. 4-4). For man bør vel også kunne påklage vurderingen av innleveringer (som er noe annet enn «eksamen» ifølge 1-1, nr.1)? 4-6 Klage over formelle feil ved prøving Her er det antagelig hensiktsmessig å rydde opp i begrepsbruken, jf. kommentarer til 4-5. Side 4/5
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet Ved 4-5, nr. 2, bør «studentens» endres til «kandidaten», ettersom privatister ikke skal utelukkes fra bestemmelsen. Ved 4-5, nr. 5, bør «ny eksamen» endres til «ny prøving». 5-2 Annullering av prøving utestenging Nr.1: «Studenten» foreslås endret til «kandidaten». Nr. 2: Her kan det etter ordlyden virke som om at dette kun gjelder studenter, men ifølge universitets- og høyskoleloven 3-5, tredje ledd, er det åpent for å behandle søknader fra «enkeltpersoner». 6-1 nr. 5 Her er det en feil i siste setning, der ordet «kravet» forekommer to ganger: «Rektor kan gjøre unntak fra kravet dette kravet» Knut Sommerseth Lie seniorkonsulent Saksbehandler: Knut Sommerseth Lie, tlf.: Side 5/5
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 3: Høringsinnspill fra fakultetene, StOr og Studentombudet
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 UNIVERSITETET I STAVANGER Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Versjon av 25. januar 2016 1
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 Innholdsfortegnelse DEL I GENERELLE BESTEMMELSER... 4 1-1. Virkeområde (tidligere 1)... 4 1-2. Formål... 4 1-3. Definisjoner (tidligere 2)... 4 1-4. Prøvingsformer (tidligere 6 og 8 punkt 4 og 5).... 5 DEL II FØR PRØVING... 6 2-1. Studierett og studieprogresjon (tidligere 5 midtre del)... 6 2-2. Registrering (tidligere 3)... 7 2-3. Utdanningsplan (tidligere 4)... 7 2-4. Permisjon fra studiene (tidligere 5 siste punkt)... 7 2-5. Fritak fra prøving/godskriving av emner (tidligere 18).... 8 2-6. Emner som helt eller delvis dekker hverandre (tidligere 19)... 8 2-7. Godkjenning av annen utdanning... 8 2-8. Rett til å fremstille seg til prøving (tidligere 5 første del)... 8 2-9. Oppmelding til prøving trekk (tidligere 9)... 9 2-10. Antall forsøk (tidligere 7)... 9 2-11. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) (tidligere 8 nr. 2)... 10 DEL III GJENNOMFØRING AV PRØVING... 11 3-1. Gjennomføring av eksamener (tidligere 8 unntatt punkt 2, 4 og 5)... 11 3-2. Særskilt tilrettelegging ved prøving (tidligere 11)... 11 3-3. Hjelpemidler ved prøving (tidligere 10)... 12 DEL IV ETTER PRØVING... 13 4-1. Vurderingsskala (tidligere 14)... 13 4-2. Sensur (tidligere 12 pkt. 1-7, 10, 12, 14)... 13 4-3. Fastsetting av endelig karakter (tidligere 13)... 14 4-4. Offentliggjøring av sensur (tidligere 12 punkt 8, 9, 11, 13)... 14 4-5. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting (tidligere 15)... 15 4-6. Klage over formelle feil ved prøving (tidligere 16)... 15 DEL V FUSK, ANNULLERING OG UTESTENGNING... 16 5-1. Fusk... 16 5-2. Annullering av prøving utestenging (tidligere 17)... 16 DEL VI VITNEMÅL... 17 2
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 6-1. Vitnemål (tidligere 20)... 17 DEL VII ANDRE BESTEMMELSER... 17 7-1. Utfyllende bestemmelser/informasjon (tidligere 21)... 17 7-2. Ikrafttredelse (tidligere 23)... 17 3
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger Fastsatt av styret ved Universitetet i Stavanger 10. mars 2016 med hjemmel i Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven) 3-9 og 3-10. DEL I GENERELLE BESTEMMELSER 1-1. Virkeområde (tidligere 1) 1. Forskrift om studier og eksamen omfatter all formell prøving av kunnskaper, herunder eksamener, prøver, obligatoriske oppgaver og innleveringer, bedømmelser av fremføringer, fremvisninger, praktiske øvelser, veiledet/vurdert praksis eller andre obligatoriske krav som beskrevet i emnebeskrivelse, fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram. 2. Forskriften gjelder alle emner som inngår i studier ved Universitetet i Stavanger. 1-2. Formål Forskriften fastsetter studentenes og universitetets rettigheter og plikter knyttet til studier og eksamen. Forskriften skal sikre en forsvarlig gjennomføring av studiene. 1-3. Definisjoner (tidligere 2) a) Prøving Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter når resultatet danner grunnlag for å gi adgang til annen prøving, inngår på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studieprogram, slik som beskrevet i 1-1. b) Vurdering Enhver fastsetting av karakter eller godkjent/ikke godkjent ved prøving. c) Studiepoeng Mål på arbeidsvolum i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studieprogram på fulltid. d) Emne Den minste studiepoengberegnede undervisningsenhet som inngår i et studieprogram. e) Studieprogram En kombinasjon av emner som leder frem til et fastsatt læringsutbytte. f) Studierett Rettigheter tilknyttet opptak til studieprogram, enkeltemne eller kurs, herunder rett til undervisning, veiledning, tilgang til læringsplattform og prøving i samsvar med utdanningsplan og 4
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 emnebeskrivelse. g) Grad Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel. Graden dokumenteres i et vitnemål. h) Studieplan En plan fastsatt av institusjonen som beskriver læringsutbytte, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring av studieprogram. i) Fagplan Fagplan er en studieplan som er en lokal tilpasning av en rammeplan fastsatt av departementet. j) Rammeplan En nasjonal plan fastsatt av departementet som beskriver læringsmål, faglige komponenter, oppbygging og gjennomføring for yrkesrettede studieprogram. k) Læringsplattform Digitalt system for organisering og administrasjon av aktører, aktiviteter, prosesser og elementer i planlegging og gjennomføring av studier, eksempelvis it`s learning, fronter etc. l) Ny eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som ikke bestod eller trakk seg under siste ordinære eksamen. m) Utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) Eksamen som arrangeres for studenter som har dokumentert gyldig fravær ved siste ordinære eksamen. 1-4. Prøvingsformer (tidligere 6 og 8 punkt 4 og 5). 1. Prøvingsformer kan ikke endres i studieåret. 2. Prøving skal normalt skje i individuell form. Den individuelle prøvingen skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieprogram. 3. Når prøving arrangeres som hjemmeeksamen eller innlevering, skal det angis i oppgaveteksten eller retningslinjer for oppgaven dersom samarbeid mellom kandidater er tillatt. 4. Dersom vurderingsgrunnlaget i et emne består av mer enn en komponent, skal vektingen av de enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter fremgå av emnebeskrivelsen og/eller fag- /studieplanen. Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller fag/studieplan. 5. Muntlig og utøvende/praktisk prøving skal være offentlig, jf. universitets- og høyskoleloven 3-9 (3). Dersom hensynet til gjennomføring av prøving tilsier det, kan styret bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når tungtveiende hensyn taler for det, kan muntlig eller utøvende/praktisk prøving i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten etter ønske fra 5
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 vedkommende eksamenskandidat. Dekan avgjør søknader om lukking av prøving. 6. Løpende vurdering er en prøvingsform der endelig karakter i et emne fastsettes på bakgrunn av flere deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig prøvingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen. Tidspunktet for den enkelte deleksamen skal kunngjøres senest to uker før eksamen begynner. 7. Mappevurdering er en prøvingsform der flere arbeid/oppgaver leveres i løpet av semesteret, men der disse deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene/oppgavene er innlevert og mappen som helhet sensureres. 8. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøvingen skal begynne. Dersom dato for prøving endres i løpet av semesteret, skal ny frist varsles senest 2 uker før ny dato for prøving. 9. Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes. 10. Frist for innlevering av bachelor- og masteroppgaver skal være kunngjort senest seks måneder før innlevering. DEL II FØR PRØVING 2-1. Studierett og studieprogresjon (tidligere 5 midtre del) 1. Opptak ved UiS gir studierett til studieprogrammet eller enkeltemner som studenten er tatt opp til. 2. Studenter ved UiS og andre utdanningsinstitusjoner kan søke overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de er opptatt til. Dekan skal fastsette regler og vilkår for slik overgang. 3. Studieretten kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav skal framgå av emneskrivelse, og/eller fag- eller studieplan. 4. Studierett for de ulike studieprogram: a) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil 4 år. b) For studenter som tas opp til et masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år. c) For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år. d) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år. e) For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede følger av at studiet tas på deltid. f) For studenter som ved opptak til studieprogram får innvilget redusert progresjonskrav i henhold til 2-3 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle 6
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 utdanningsplanen. 5. Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil ett år dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. 6. Studieretten opphører: a) Dersom studenten skriftlig melder at han eller hun ønsker å avslutte studieprogrammet. b) Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften 2-2 eller 2-3, og eventuelt ikke har søkt permisjon fra studiet. c) Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studieprogram ved Universitetet i Stavanger, med mindre det etter skriftlig avtale med fakultetet er forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå. d) Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng på det studieprogrammet studenten har studierett. e) Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer at eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål, men kun ved karakterutskrift. 7. Studenter må på forespørsel fremvise originale dokumenter som er grunnlag for opptak til studier. Studenter som ikke fremviser de forespurte originale dokumenter for kontroll, kan miste studieplassen. 2-2. Registrering (tidligere 3) 1. En student plikter innen fastsatte frister å betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell, samt registrere seg hvert semester. Manglende registrering og betaling av semesteravgift kan medføre tap av studierett. 2. Studenter som ikke har opprettholdt sin studierett, må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad har fått innvilget permisjon eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt studieavgift inneværende semester kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i 2-8. 2-3. Utdanningsplan (tidligere 4) 1. Alle studenter som blir tatt opp til studieprogram med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan. Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student. Studenten må bekrefte utdanningsplanen innen fastsatte frister hvert semester. 2. Studentenes manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett slik som bestemt i 2-1. 3. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten. 2-4. Permisjon fra studiene (tidligere 5 siste punkt) Studenter som får barn under studiene har krav på permisjon i henhold til Universitet- og høyskoleloven 4-5. Ved andre grunner kan studenter innvilges permisjon i inntil ett år. Innvilget 7
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges tilsvarende. Utdanningsutvalget fastsetter nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet. 2-5. Fritak fra prøving/godskriving av emner (tidligere 18). 1. Fritak for prøving skal gis når det godtgjøres at tilsvarende prøving er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet prøving. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra prøving og/eller godskriving av emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under loven. 3. Dekan kan vedta at prøving i enkelte emner ved universitetet gir fritak fra prøving i bestemte studieprogram. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra prøving. Prøvingen kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til. Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan ikke utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for særskilt prøving. 5. Prøving som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudier, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir ikke godskrevet. 6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke grunnlag for godskriving av emner ved universitetet. 7. Studenter som ønsker å ta emner ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om forhåndsgodkjenning av dette. 2-6. Emner som helt eller delvis dekker hverandre (tidligere 19) 1. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. Studenter som har avlagt prøving i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin samlede poengsum for disse emnene redusert. 2. Studenten kan be om at reduksjonen gjøres i det eller de emner som fører til den mest gunstige karakteren. 2-7. Godkjenning av annen utdanning Dekan avgjør søknader fra enkeltpersoner om godkjenning av annen høyere utdanning som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved UiS, jf. universitets- og høyskoleloven 3-4, tredje og fjerde ledd. 2-8. Rett til å fremstille seg til prøving (tidligere 5 første del) 1. Studenter som er tatt opp til et definert studieprogram ved universitetet, har rett til å fremstille seg til prøving som inngår i studiet. 2. Studenter som er tatt opp til enkeltemne ved universitetet har rett til å fremstille seg til prøving i de emner de har fått opptak til. 8
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 3. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l., prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal nektes adgang til prøving. Hvilke arbeidskrav som må være oppfylt for å få adgang til prøving skal fremgå av emnebeskrivelsen. 4. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt som student (privatist). 2-9. Oppmelding til prøving trekk (tidligere 9) 1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til prøving gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til prøving, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom oppmeldingen ikke er korrekt. 2. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra studenten, kan dekan innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding til prøving kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. 3. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den prøvingsform som er fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens oppmelding til prøving. 4. En student har anledning til å trekke seg fra prøving senest 14 dager før dato for prøving uten at det blir registrert som forsøk. For ny og utsatt eksamen er trekkfristen senest 7 dager før dato for prøving. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til eksamen uten gyldig grunn, regnes det som ett forsøk. Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist. 5. For studenter ved Institutt for musikk- og dans: Det er ikke anledning til å trekke seg fra utøvende eksamen uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes sykefravær dokumentert med legeattest eller annet dokumentert tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet må meldes instituttet umiddelbart. 6. Tidsfrist for innlevering for bachelor og masteroppgaver fastsettes av dekan. En student har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret studenten har meldt seg opp/tatt ut oppgaven. 2-10. Antall forsøk (tidligere 7) 1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme emne 3 ganger. Ved søknad skal studenten innvilges et 4. forsøk. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet. 2. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg 2 ganger. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, eller situasjoner hvor trekk fra 9
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid. De forhold som anføres som grunn for dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. 3. En bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn 1 gang. a) Det kan innvilges et 2. forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag. b) En kandidat som ikke har bestått bachelor- eller masteroppgaven kan etter søknad innvilges et 2. forsøk. I slike tilfeller kan bachelor- eller masteroppgaven leveres inn i bearbeidet form eller det kan leveres en helt ny oppgave. Denne skal da leveres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. 4. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den samme som fristen for oppmelding til prøving. 2-11. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen) (tidligere 8 nr. 2) 1. Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær være administrasjonen i hende innen 5 dager etter eksamen. Utdanningsutvalget fastsetter regler og vilkår for hva som skal godkjennes som gyldig fravær. Dersom gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et forsøk. 2. Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått eksamen når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått». 3. Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes som forsøk. 4. Ny og utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på StudentWeb senest en uke før eksamen. Alle kandidater med ikke bestått, gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt eksamen. 5. Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. 1 til 3, har ikke adgang til utsatt eller ny eksamen. 6. En kandidat som ikke gjennomfører eller ikke består ny eller utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære eksamen. 7. Kandidatene har ikke krav på ny eller utsatt eksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. 10
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 Studenter som ikke får avlegge ny eller utsatt eksamen, har ikke adgang til ny prøving før neste gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt eksamen, men ikke består. 8. Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt eksamen, jf. punkt 1. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker. For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. DEL III GJENNOMFØRING AV PRØVING 3-1. Gjennomføring av eksamener (tidligere 8 unntatt punkt 2, 4 og 5) 1. Ordinær eksamen: a) Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og kunngjøres på læringsplattform, på studentsidene og ansattsider. b) Endelig dato for avvikling av eksamen skal kunngjøres senest 3 uker før eksamen skal avholdes. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres på Studentweb senest en uke før eksamen. c) Kandidaten er selv ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen. d) Eksamensplanen legges opp etter de emner som er lagt til det enkelte semester i henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære. 2. Ekstraordinær eksamen a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, eller når et emne opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen. b) Når et emne opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått eksamen eller har gyldig fravær, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen. c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b). Kandidatene må selv holde seg orientert om når emner blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for ekstraordinær eksamen. 3. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen. 3-2. Særskilt tilrettelegging ved prøving (tidligere 11) 1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særskilt tilrettelegging kan gis i form av spesiell fysisk tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert, vil ikke bli behandlet. Det er universitetet som avgjør hvilken særskilt tilrettelegging som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for særskilt tilrettelegging i prøvingssituasjoner. 11
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving oppstår etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med universitetet. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes. 3. Søknad om særskilt tilrettelegging skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særskilt tilrettelegging, kan det gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristen er den samme som frist for semesterregistrering. 4. Det kan innvilges inntil 15 minutter ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 2 timer, ½ time ekstra på skoleeksamener/prøver med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på skoleeksamener/prøver over 4 timer. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes utenfor eksamenslokalet. 5. Det kan innvilges inntil 1 døgn ekstra tid på hjemmeeksamener/prøver med varighet på 1 uke, inntil 2 døgn for hjemmeeksamener/prøver med normert varighet på 2 eller 3 uker og inntil 1 uke for hjemmeeksamen/prøver med normert varighet på 4 til 7 uker. I helt spesielle tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. 6. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette. 7. Kandidater som har fått opptak på grunnlag av bestått Bergenstest eller tilsvarende kan etter søknad gis adgang til å bruke 2-språklige ordbøker og/eller norsk ordbok. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. 8. I særskilte tilfeller kan en kandidat etter søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. Slik søknad behandles av dekan. Annet morsmål enn norsk gir i seg selv ikke grunnlag for andre særordninger. 9. Alternative prøvingsformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke funksjonshemninger ikke kan gjennomføre prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekan som har faglig ansvar for emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ prøvingsform eller bruk av annet språk enn norsk/skandinavisk, er at dette tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke. 3-3. Hjelpemidler ved prøving (tidligere 10) 1. Det fakultet som har ansvar for emnet, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved prøving. Hjelpemidler til skriftlige eksamener og prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten, vil bli inndratt, og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk, jf. 5-1. Under avvikling av prøving er det enkelte fakultet 12
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler. 2. Kommuniserbare enheter, som f. eks mobiltelefon, tillates ikke. Bruk av PC, medieavspiller eller nettbrett er ikke tillatt med mindre dette fremgår spesifikt, eller er innvilget som særskilt tilrettelegging. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Programmerbar kalkulator er ikke tillatt med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på fusk. DEL IV ETTER PRØVING 4-1. Vurderingsskala (tidligere 14) Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen prøving skal være bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. 4-2. Sensur (tidligere 12 pkt. 1-7, 10, 12, 14) 1. Prøvingen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering av prøvingsordningen. 2. Det skal utarbeides sensorveiledning til hver eksamen. 3. Dekan oppnevner sensor ved prøving når resultatet inngår i karakter. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig. 4. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende. 5. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen av muntlig eksamen og andre eksamener som ikke lar seg etterprøve. Det skal også benyttes to sensorer ved prøving i emner som er større enn 20 studiepoeng. 6. Ved ny sensurering etter 4-5 og 4-6 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. 7. På andre eksamener bør det i tillegg til intern sensor bli benyttet ekstern sensor på minst 1/3 av emnene, slik at alle emnene i løpet av en treårsperiode har hatt ekstern sensur. For store kull kan det benyttes ekstern sensor bare på en fastsatt del av besvarelsene. Denne vurderingen skal da være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene. 8. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: a) Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvingskriterier. b) Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor. c) Ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr. 5. 9. Ved sensurering av bearbeidet bachelor- eller masteroppgave, kan samme sensurkommisjon benyttes. 13
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 10. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer kan ikke være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved Universitetet i Stavanger, hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor må ha minst en av følgende kvalifikasjoner: a) Være ansatt på universitetslektor-/høgskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon. b) På annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå. c) Ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole. d) Gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne. 11. Ved bruk av flere sensorer, skal disse så vidt mulig gjennomgå forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at sensureringen ligger på et faglig forsvarlig nivå. 12. Ved bruk av medsensor, fastsettes karakterene i fellesskap. Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Dersom det benyttes to interne sensorer og en av disse er faglærer i det aktuelle emnet, avgjør den som ikke er faglærer. 13. Universitetet kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes. 14. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig. 15. Når en kandidat har avlagt ny prøve, eksamen eller lignende, gjelder den beste karakteren. 4-3. Fastsetting av endelig karakter (tidligere 13) 1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse hvordan endelig karakter beregnes, samt hvordan den enkelte deleksamen skal vektes. 2. I emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere deler gjelder følgende: Hvis noen av deleksamenene ikke er bestått, kan de delene som er bestått inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse når alle delene er bestått. Dette forutsetter at det ikke skjer endringer i pensum eller prøvingsform og ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. 3. Dersom et emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere prøving være bestått før studenten kan gå opp til muntlig eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer karakteren arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren. 4-4. Offentliggjøring av sensur (tidligere 12 punkt 8, 9, 11, 13) 1. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler 3-9 nr. 4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler 3-9 nr. 4, fastsette lengre frist for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeid. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen kunngjøres før tidspunktet for muntlig høring. 14
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 2. Det er dekan ved det enkelte fakultet som er ansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 1), skal fakultetet informere de berørte studentene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. 3. Sensurfristen for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver på mer enn 15 studiepoeng er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen 12 uker fra innleveringsfristens utløp. 4. Sensuren kunngjøres på StudentWeb. 4-5. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting (tidligere 15) 1. Begrunnelse a) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig prøving eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom kandidaten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren ble kunngjort. Ved annen type kunngjøring må krav om begrunnelse fremsettes innen én uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel ikke mer enn tre uker fra karakteren ble kunngjort. b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved prøvingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere prøver/deleksamener/løpende vurdering, kan klage først fremsettes når endelig resultat for emne er kunngjort. b) Studenter kan klage individuelt på karakteren ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage. c) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. d) Karakteren kan endres både til gunst og til ugunst for klager. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig gjeldende, og kan ikke påklages. e) Sensurfristen ved klage er i samsvar med fristene som er fastsatt i 4-4 punkt 1. 4-6. Klage over formelle feil ved prøving (tidligere 16) 1. Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller 15
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 hun er, eller burde være kjent, med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for fakultetet. Dekan har myndighet til å gi vedtak i slike saker. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeid, foretas ny sensurering. I motsatt fall holdes ny prøving med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i 4-5. 3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner fakultetet eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller at det holdes ny prøving. 5. Det kan bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen også når klage ikke er fremsatt, dersom fakultetet selv finner at det er begått formelle feil og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne. 6. Styrets klagenemnd er klageinstans for fakultetets vedtak etter denne bestemmelsen. DEL V FUSK, ANNULLERING OG UTESTENGNING 5-1. Fusk 1.Som fusk eller forsøk på fusk ved prøving regnes blant annet: a) Å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under prøving. b) Å presentere andres arbeid som sitt eget. c) Å sitere kilder uten at dette fremgår i oppgaven ved bruk av anførselstegn, kursiv eller annen utheving av den siterte teksten. d) Å benytte kilder i skriftlige arbeid uten tilstrekkelige henvisninger. e) Ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper. f) Å handle i strid med gjeldende regelverk eller retningslinjer for den aktuelle prøvingen. 2. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av lov om universiteter og høyskoler og behandles av universitetets klagenemnd, jf. universitets- og høyskoleloven 4-7 og 4-8. 5-2. Annullering av prøving utestenging (tidligere 17) 1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere prøving hvis studenten: a) Ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å delta i eller gå opp til prøving. b) Har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av prøving. 2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for prøving, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden. 3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i punkt 1 og 2 kan ved vedtak av styret selv eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til prøving ved 16
Vedlegg 4: Forslag til ny «forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger» av 25.01.16 universitetet og ved andre institusjoner under universitets- og høyskoleloven i inntil ett år. DEL VI VITNEMÅL 6-1. Vitnemål (tidligere 20) 1. Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført gradsgivende utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement. 2. Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for beståtte emner. 3. For en kandidat som går opp til prøving etter universitets- og høyskoleloven 3-10 første ledd, annet punktum, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvd på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. 4. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. 5. For hvert studieprogram skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan tildeles. Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor kan gjøre unntak fra dette kravet. 6. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt på. 7. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studieprogram og fått vitnemål, avlegger ny prøving i emner som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål. DEL VII ANDRE BESTEMMELSER 7-1. Utfyllende bestemmelser/informasjon (tidligere 21). 1. Universitetet kan utarbeide instrukser/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for prøving og sensurering. 2. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i henhold til utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt. 3. Informasjon som er gitt på universitetets nettsider, StudentWeb eller læringsplattform anses som gitt til den enkelte student. 7-2. Ikrafttredelse (tidligere 23) Forskriften trer i kraft fra og med 1. august 2016. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 7. mars 2013 nr. 336 om eksamen ved Universitetet i Stavanger. 17
Vedlegg 5: Referat KLU-møte 10.11.15 Universitetet i Stavanger Møtebok (P360: 15/05956) Utvalg: Møtested: Kvalitets og læringsmiljøutvalget (KLU) Arne Rettedals hus, AR T 401, 4.etg. Styrerommet Dato: tirsdag 10. november 2015, kl. 1300 1500 Faste medlemmer: Tor Henning Hemmingsen, utvalgets leder (Prorektor), Johannes Nordrum Bratberg (Nestleder LM, StOr) Ingunn Folgerø (Fakultetsdirektør HUM), Eva Hærem, prodekan SV Anine Klepp (Leder, StOr), Carina Birgitte Stenseth Lund (Student), Merete Myhra, student Rolf Ringdal, ressursdirektør Karl Even Selvig, student Forfall: Tom Ryen, førsteamanuensis, IDE Sekretær: Bjarte Hoem, fung. utdanningsdirektør Sekretariat: Marit Cecilie Farsund, Eilef Johan Gard, Maren Anne Kvaløy, Stig Selmer Anderssen Sak KLU 45/15 KLU 46/15 KLU 47/15 Innhold Det ble før møtestart informert om resultatene av filmingen av utvalgets behandling av noen av møtets saker på forrige KLU møte (de fem første sakene). Opptakene ble meget vellykkede, og aktørene på opptakene ble forespurt om de kunne gi sitt samtykke til at opptakene ble brukt i andre sammenhenger enn den konkrete sammenheng opptakene ble gjort til. De tilstedeværende blant aktørene ga sitt samtykke til dette. Aktørene ble også tilbudt å se gjennom opptakene før samtykke ble gitt, men dette ble ansett som unødvendig. Godkjenning av innkalling til møtet 10. november 2015 Vedtak: Innkalling til møte i KLU 10. november 2015 godkjennes. Godkjenning av møtebok fra møtet 15. september 2015 Vedtak: Møtebok fra møtet 15. september 2015 godkjennes. Ny eksamensforskrift Saksdokumentene til denne saken ble ettersendt 4. november 2015. Saken er resultat av en omfattende og grundig prosess, og saksdokumentene var dermed omfangsrike. Siden øvrige saker ble utsendt en uke tidligere enn vanlig, hadde medlemmene fått anledning til å sette seg inn i de andre sakene før ettersendingen av eksamensforskriften, slik at det allikevel ikke skulle bli dårlig med tid til å sette seg inn i saken.
Vedlegg 5: Referat KLU-møte 10.11.15 Saken ble lagt fram av utdanningsdirektøren. Det ble understreket at det sentrale skillet mellom arbeidsgruppens forslag og det forslaget utdanningsdirektøren la fram, var justeringer for å gjøre forskriften omlag like enhetlig på tvers av fakultetene som dagens forskrift. Et sentralt punkt i arbeidsgruppens mandat var å sikre en mer enhetlig behandling på tvers av fakultetene, mens arbeidsgruppens forslag i stedet åpnet for en mindre enhetlig behandling på tvers av fakultetene. Den påfølgende debatt ble tilsvarende rikholdig, og følgende aspekter var blant dem som ble gjenstand for de fleste innleggene: Behovet for enhetlig forståelse og praksis på tvers av fakulteter og institutter Behovet for at den enkelte student lett kan finne fram til hva som gjelder for henne/ham Antall eksamensforsøk Ny og utsatt prøve Hva som ligger i begrepet «tvingende grunn» Utvalget fikk seg forelagt forslag til justeringer av vedtak fra Eva Hærem, der flere av disse momenter ble berørt. Prorektor foreslo at forskriften endres til at det er de to sentrale utvalg (UU og KLU) som utarbeider beskrivelsen av regler og vilkår for å innvilge permisjon (fastsetter retningslinjer), som dermed blir felles for hele institusjonen. I diskusjonen kom det fram at tilsvarende også burde gjøres andre steder, slik at utdanningsutvalget fikk en større rolle i å utarbeide felles retningslinjer. Utvalget samlet seg om nedenstående vedtak, som tok utgangspunkt i utdanningsdirektørens forslag og justeringsforslaget fra Eva Hærem så vel som innspillene fra prorektor og utvalgets debatt. Vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget anbefaler styret å vedta arbeidsgruppens forslag til ny forskrift om studier og eksamen med de endringer som er foreslått av utdanningsdirektøren, jf. forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger av 04.11.15, og med følgende justeringer: 2 3. Utdanningsplan: I punkt 2 erstattes siste setning med «Innvilgelse av redusert krav til studieprogresjon skal fremgå av utdanningsplanen». 2-4. Permisjon: Siste setning erstattes med «Utdanningsutvalget fastsetter nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet». 2 10. Antall forsøk: I fjerde punkt erstattes første setning «Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles» av setningen «Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne, behandler og avgjør dispensasjonssøknader i tråd med retningslinjer fastsatt av Utdanningsutvalget». 2 11. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen): I punkt 1 erstattes setningen «Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær» av setningen «Utdanningsutvalget fastsetter hva som skal regnes som gyldig fravær. I tvilstilfeller behandles og avgjøres det konkrete tilfelle av Utdanningsutvalget». 2 11. Ny og utsatt eksamen (kontinuasjonseksamen): I punkt 4 erstattes setningen «Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen, og bestemmer også til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres.» av setningene «Utdanningsutvalget skal fastsette regler som regulerer muligheten for studenter som har gyldig fravær, ikke består eller trekker seg fra slik
Vedlegg 5: Referat KLU-møte 10.11.15 deleksamen til å få avlegge ny eller utsatt eksamen. Dekan selv bestemmer til hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres.» Der begrepet «It s learning» forekommer i forskriften, erstattes det av begrepet «læringsplattform». Vedtaket var enstemmig. KLU 48/15 KLU 49/15 Høring endringer i universitets og høyskoleloven Utdanningsdirektøren presenterte saken, som var utvidet til også å omfatte forslag til endringer i forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning (studiekvalitetsforskriften) som Kunnskapsdepartementet den 05.11.2015 sendte ut til høring i sektoren. Bakgrunnen for å ta dette med i sak 48/15, er at høringsfristen går ut før neste møte i KLU. Saken var før KLU møtet ikke sendt ut gjennom linjen ved UiS enda, men utvalgsmedlemmene fikk oversendt saksendringen med høringsdokumentene fra departementet i separat epost 6.11.2015. Kvalitetskontoret var blitt bedt om å kommentere høringene, og kvalitetskontorets kommentarer til forslaget til endring av UH loven var sendt utvalgsmedlemmene sammen med innkallingen. Kvalitetskontorets kommentarer til forslaget til endring av studiekvalitetsforskriften forelå først samme dag som møtet ble avholdt, og ble delt ut på møtet. Kvalitetskontoret var invitert til å oppsummere hovedtrekkene for utvalget på møtet, og svarte på spørsmål fra medlemmene. I diskusjonen var følgende momenter blant dem som framkom: Vedtak: Utvalget hadde intet å bemerke til opprettelsen av vitnemålsbank. Utvalget hadde intet å bemerke til klageordningen som foreslås for tildelingsvedtak fra senter for internasjonalisering av utdanning (SIU). Utvalget hadde intet å bemerke til forslaget om klagefrist ved forprøver. Angående NOKUTs akkrediterings og tilsynsmodell delte utvalget det syn at endringene samsvarer godt med arbeidet med kvalitet slik det gjøres hos oss, og med de endringene i mandater for de to sentrale utvalg som foreslås i sakene KLU 50/15 og UU 43/15. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber utdanningsdirektøren bidra til at institusjonens rutiner for utsending av interne invitasjoner til høringsinnspill endres slik at også Kvalitets- og læringsmiljøutvalget inviteres til å gi slike innspill til saker som angår studie- og læringsmiljøet. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber utdanningsdirektøren bidra til at institusjonens høringssvar angående departementets høringsnotat av 16.09.2015 om endringer i universitets- og høyskolerådet reflekterer at utvalget tilrår endringene som foreslås angående NOKUTs akkrediterings- og tilsynsmodell. Kvalitets- og læringsmiljøutvalget ber utdanningsdirektøren bidra til at institusjonens høringssvar angående departementets høringsnotat av 05.11.2015 om endringer i studiekvalitetsforskriften reflekterer de synspunkt som framkom under møtet. Vedtaket var enstemmig. Nye europeiske standarder og retningslinjer for høyere utdanning Utvalgsleder foreslo at saken også denne gang utsettes til neste møte grunnet den tidsnød som på dette tidspunkt var oppstått sett i forhold til behovet for å behandle saken grundig
Vedlegg 5: Referat KLU-møte 10.11.15 (den planlagte tid for oppstart av sak 50/15 var allerede overskredet på dette tidspunkt). Ingen av medlemmene hadde innsigelser mot dette Vedtak: Saken utsettes til februarmøtet. KLU 50/15 Oppfølging av evalueringsrapport utvalgets mandat, sammensetning og navn Utdanningsdirektøren la fram saken, og ga kort oppsummering av arbeidet med å følge opp utvalgets vedtak i sak KLU 38/15. Det var særlig utvalgsmedlemmenes behov for å behandle sak KLU 50/15 grundig som var bakgrunnen for at saksdokumentene denne gang ble sendt ut en uke tidligere enn normalt, på oppfordring fra fakultetene. I diskusjonen var følgende momenter blant dem som framkom: Vedtak: En generell kommentar var at mandatene i liten grad reflekterte det pågående arbeidet med forbedring av forretningsordenene for de to sentrale utvalg, der StOr (og spesielt StOr leder Anine Klepp) har gitt betydelige bidrag. Utdanningsdirektøren opplyste om at dette sakskomplekset kommer opp for fullt til våren, og at det derfor ikke har vært tid til å trekke dette inn konkret i mandatene, men at de er formet slik at det trolig ikke vil være nødvendig å endre dem når den nye forretningsordenen kommer på plass. StOr leder ba om at diskusjonen etter de generelle kommentarene kunne skje mål for mål, slik som i saksframlegget. Forslaget møtte ingen innsigelser, og ble fulgt. Angående oppfølgingen av første, annet og fjerde mål hadde utvalget ingen merknader til framlegget, og støttet de foreslåtte tiltak. Angående oppfølgingen av tredje mål, presenterte utdanningsdirektøren den felles hovedstruktur som ble brukt for mandatet for de to utvalg, og hvordan strukturen og innholdet var formet for spesielt å tydeliggjøre hva som var forskjellen på de to utvalgs arbeidsfelt, samt begge utvalgs ansvar for studiekvaliteten, hvert på sitt felt. Dette momentet lå bak navneendringen for utvalget, som også foreslått av arbeidsgruppen. Også bakgrunnen for den nye sammensetningen ble gjennomgått, der det sentrale moment var å unngå vekst i antall medlemmer (da heller en reduksjon) samt å oppnå en betydelig reduksjon i antall faste observatører. Utvalget bifalt utdanningsdirektørens forslag til mandat, sammensetning og navn for utvalget. 1. Utvalget tilrår at Kvalitets- og læringsmiljøutvalgets navn, mandat og sammensetning endres i tråd med denne sak, og ber Utdanningsdirektøren bidra til at sak om slik endring bringes fram for styret, med tanke på iverksetting fra 1.1.2016. 2. Utdanningsdirektøren bes følge opp de øvrige tiltakene i denne saken. Vedtaket var enstemmig. KLU 51/15 Plan for utvalgets arbeid 2016 Utdanningsdirektøren la fram planen, som la til grunn at utvalet i 2016 har slikt mandat som lagt fram i sak KLU 50/15. Utdanningsdirektøren sitt syn var at endringane i mandat måtte reflekterast også i planen og dei arbeidsområda som der vart gitt prioritet. Framlegget omfatta følgjande prioriterte områder for 2016: Utvalet sine oppgåver og arbeidsformar Universell utforming av studie- og læringsmiljø Læringsmiljøet og kvalitetssystemet Læringsmiljøet og dei tverrgåande satsingane
Vedlegg 5: Referat KLU-møte 10.11.15 Utdanningsdirektøren gikk kort gjennom kva som burde gå inn i desse områda, og under dette det mål som vart sett for oppfølginga av AGUE rapporten i sak KLU 38/15, og korleis utvalet skulle følgje opp punkta i handlingsplanen for arbeid med universell utforming og tilrettelegging, som utvalet la fram for styret i sak US 14/15, samt «UiS Veikart 2015 2017: Læringsmiljøet, undervisningsformene og den digitale utviklingen». I diskusjonen var følgjande moment blant dei som kom fram: Sjølve undervisninga er del av læringsmiljøet, slik at det må leggjast vekt på at også undervisninga må vere meir universelt utforma. Det årvisse fellesseminaret mellom dei to sentrale utvala må gjennomførast også i 2016 (sjølv om denne aktiviteten berre så vidt er nemnd i framlegget). Utvalet og sekretariatet bør arbeide vidare med å få til eit betre årshjul, sjølv om denne aktiviteten ikkje er nemnd særskilt i framlegget. Vedtak: Kvalitets- og læringsmiljøutvalet godkjenner framlegget til plan for utvalet sitt arbeid i 2016. Planen vert sendt til AØV som utvalet sitt innspel til PVO-prosessen (plandelen). Vedtaket var samrøystes. KLU 52/15 Pågående saker, planer og prosjekter Utdanningsdirektøren og områdeeksperter orienterte muntlig om pågående saker, planer og prosjekter av betydning for studie og læringsmiljøet: Studiebarometeret 2015: I de foregående år har UiS plassert seg i en lite flatterende posisjon blant landets øvrige institusjoner. Årets studiebarometerundersøkelse ble avsluttet 8. november, og utdanningsavdelingens Marit Cecilie Farsund presenterte de foreløpige resultater. I år var det stor fokus på å oppnå bedre deltakelse enn i fjor, og tallene indikerer at framgangen lokalt er større enn framgangen på nasjonalt nivå, men at det fortsatt er langt igjen før vi har en deltakelse på linje med gjennomsnittet ved norske universiteter og høyskoler. Studentene spilte inn at et tiltak som kunne forbedre deltakelsen ville være å gjennomføre undersøkelsen i begynnelsen av en forelesning heller enn helt på slutten av forelesningen. Maren Anne Kvaløy fra Utdanningsavdelingen presenterte status for utvalgets vedtak (sak KLU 06/15) angående oppfølging av Handlingsplan for universell utforming og tilrettelegging 2015 2025. Det er en bra systematisk oppfølging av planen, og det punktet det nå må arbeides videre med, er oppfølgingen av tiltakene i planen. Utdanningsdirektøren informerte om styrets prosess med revisjonen av universitetets budsjett for 2016 i styrets møte i desember. Blant hovedtrekkene var at budsjettet blir en del strammere enn forutsatt i juni, men at UiS har fått tildelt 20 nye Phd stipendiater. DigX prosjektet befinner seg i en overgang fra prosjektfase til ordinær virksomhet. Utdanningsdirektøren orienterte om prosessen, som omfatter at de midlene som er planlagt anvendt til DigX i 2016 nå overføres til ordinær virksomhet. Konkret omfatter denne overgangen blant annet at eksamensplattformen Inspera søkes benyttet til alle hjemmeeksamener i løpet av 2016. Prorektor orienterte om oppfølgingen av UiS Veikart 2015 2017 og de øvrige tverrgående prosjekter. Arbeidsgruppen for oppfølging av tverrgående prosjekter har tidligere spilt inn hvilke justeringer som bør foretas i universitetets budsjett for 2016 for å sikre at institusjonen kan følge opp disse prosjektene. Budsjettjusteringene foretas av styret på desembermøtet.
Vedlegg 5: Referat KLU-møte 10.11.15 Oppfølging av KLU 17/15 Kvalitetssystemet. Prorektor orienterte kort om status, og at det fortsatt gjenstår å få på plass ett utvalgsmedlem før arbeidsgruppen kan konstituere seg. KLU 53/15 KLU 54/15 StOr orienterer StOr leder Anine Klepp orienterte om aktuelle saker, herunder tillitsvalgtforum og DigX, bruk av streaming for å gi variert undervisning, studentene og Verdensdagen for psykisk helse, den nylig gjennomførte SV lunsjen der klassetillitsvalgte og streaming var blant hovedtemaene, Engasjertforum og gjennomføringen av Engasjert uka, studentenes deltakelse på den meget engasjerende og matnyttige nasjonale konferansen om inkluderende læringsmiljø i Trondheim 20. 21. oktober 2015 (i regi av Universell), og den nye linjeforeningen for Fiks studenter (på IKS). Ved det nylig gjennomførte studentparlamentvalget i oktober (19. 30. oktober) var det lagt vekt på å få større valgdeltakelse. Blant annet var det med en helt ny liste; Miljølisten, og det ble informert bredt om valget. Det ble oppnådd en valgdeltakelse på 13,2 %, noe som var i underkant av det forventet resultat. Andre orienteringer Ut over dokumentene som fulgte innkallingen orienterte Marit Cecilie Farsund og Maren Anne Kvaløy kort om den 10. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø i Trondheim 20. 21. oktober 2015, der begge deltok sammen med StOr leder Anine Klepp. Utdanningsdirektøren orienterte kort om hovedpunktene fra styrets møte 1. oktober, samt sentrale saker som forventes på sakskartet for desembermøtet, og om NOKUTs årlige konferanse om utenlandsk utdanning 23. 24. november 2015, der UiS har flere påmeldte. Utdanningsdirektøren informerte om at UiS som medlem av European University Association (EUA) har adgang til EUAs webinarer 1. Lenker for ytterligere informasjon: 10. nasjonale konferanse om inkluderende læringsmiljø - lenke til konferansens nettsted: http://www.universell.no/trondheim2015/ EUAs webinar nettside: http://www.eua.be/activities services/events Nettsiden for NOKUTs konferanse om utenlandsk utdanning 23. 24. november 2015: http://www.nokut.no/no/nyheter/konferanser seminarer og kurs/nokutkonferansene/utenlandsk utdanning/2015 Stavanger, 24. november 2015 Tor Henning Hemmingsen prorektor Utvalgets leder Bjarte Hoem fung. utdanningsdirektør Utvalgets sekretær 1 UiS deltok eksempelvis på webinaret «The ESG 2015 - consequences for universities» den 28.09.2015.
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 07/16 Høring om retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått Saksnr: 16/00527-3 Saksansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 17.02.2016 Informasjonsansvarlig: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Dokumenter i saken Høringsbrev, UHR, 15.01.2016 Rapport fra arbeidsgruppe Hva saken gjelder Utdanningsutvalget inviteres til å gi uttalelse om forslag til retningslinjer for karakteren bestått/ikke bestått. Utvalgets synspunkter vil bli tatt med i universitetets høringssvar til Universitets- og høgskolerådet. Om høringen Universitets- og høgskolerådet oppnevnte i 2015 en arbeidsgruppe som skulle undersøke bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått i norsk høyere utdanning, og vurdere behov for retningslinjer for bruk av karakterskalaen. Rapporten er nå sendt på høring til institusjonene. Utdanningsdirektøren har sendt rapporten på høring til fakultetene og legger den også fram for utdanningsutvalget. Anbefalingene i rapporten Utdanningsdirektøren vil i det følgende kommentere høringen og med utgangspunkt i anbefalingene i rapporten be om utvalgets innspill til noen spørsmål. Arbeidsgruppa som har sett på bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått har gjort et grundig arbeid og reist viktige problemstillinger, særlig knyttet til forholdet mellom læringsutbytte og vurdering. Det er avdekket et behov for en gjennomgang av bruken av karakterskalaen b/ib med hensikt å sikre en mer samordnet og konsistent vurdering av studentenes prestasjoner. Utdanningsdirektøren merker seg at arbeidsgruppa gir noen anbefalinger, men samtidig legges det i rapporten vekt på at vurderingen om hvilken skala som skal brukes i stor grad er et faglig og ressursmessig spørsmål som må overlates til institusjonene. Rapporten kan være en nyttig ressurs i arbeidet med å videreutvikle kvalitet i utdanningene, f.eks. i utvikling av nye studieprogram, emnerevisjoner og tilsyn med eksisterende program. Her kan begrunnelsene for valg av karakterskala i pkt 4.5 i rapporten nevnes. Utdanningsdirektøren ser derfor at det første punktet i anbefalingene, om vurdering og bruk av de to karakterskalaene, gjerne kan tas med i utvalgets og universitetets videre arbeid med utdanningskvalitet, jfr. saken om tilsynsarbeid i dette møtet. Utdanningsdirektøren vil bl.a. be utdanningsutvalget drøfte noen spørsmål knyttet til de øvrige anbefalingene. - Kravet til bestått karakter ikke knyttes til et trinn i bokstavkarakterskalaen - Det gis en generell beskrivelse av kravet til bestått karakter som er som følger: Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. 1
- I alle emnebeskrivelser som vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått beskrives o Læringsutbyttet med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket o Obligatoriske arbeidskrav o Kravet til bestått karakter o Vurderingsdokumenter/poengskjema bør ta utgangspunkt i læringsutbyttene, og det bør vises til disse dokumentene i emnebeskrivelsene Spørsmål: Hvordan kan disse anbefalingene konkretiseres i emnebeskrivelser? Hvordan kan disse anbefalingene brukes for å skape bedre sammenheng mellom beskrevet læringsutbytte og vurdering? Vil disse anbefalingene også kunne få betydning for bruk av bokstavskalaen? Hvordan kan disse spørsmålene tas med i en mer grunnleggende diskusjon om studieprogramutvikling? - Karakteren bestått/ikke bestått brukes på selvstendige emner mens godkjent/ikke godkjent ikke regnes som karakter og brukes på arbeidskrav Spørsmål: Ser utdanningsutvalget et behov for å presisere denne forskjellen i bruk av vurderingsuttrykk? Bør det komme tydeligere fram i institusjonenes eksamensforskrifter? - UHR vurderer spørsmålet om å innføre et ekstra trinn i skalaen bestått/ikke bestått Spørsmål: Vil utdanningsutvalget gi råd om å vurdere å innføre et ekstra trinn, for å gi mulighet til å belønne prestasjoner som utmerker seg? Eller vil et ekstra trinn underminere ett av hovedargumentene for bruk av karakterskalaen b/ib, nemlig at den kan brukes der det er problematisk å vurdere med graderte karakterer? Vil det da i praksis bli innført tre karakterskalaer? Det vises til brev fra UHR 15.01.16 og rapporten fra arbeidsgruppa (vedlagt). Forslag til vedtak: Utdanningsdirektøren sørger for at utvalgets uttalelser tas med i universitetets høringssvar. Stavanger, 01.02.2016 Bjarte Hoem fung utdanningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Saksbehandler: Kristofer Henrichsen og Eilef Johan Gard 2
Universiteter og høgskoler Nasjonale fakultetsmøter Nasjonale råd Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 15/61-8 15.01.2016 Høring - retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått Utdanningsutvalget vedtok 25. februar 2015 å oppnevne en arbeidsgruppe som skulle undersøke bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått i norsk høyere utdanning, og vurdere behov for retningslinjer for bruk av karakterskalaen. Arbeidsgruppa leverte sin rapport i november 2015. Rapporten ble behandlet på utdanningsutvalgets møte 18. november, og det ble besluttet å sende rapporten på høring til institusjonene og UHRs fagstrategiske enheter. Hovedpunkter fra rapporten: Arbeidsgruppen ser oppdraget som et ledd i arbeidet med å få felles forståelse og felles praksis når det gjelder bruken av de to karakterskalaene. Til nå har dette arbeidet i hovedsak vært rettet inn mot bokstavkarakterskalaen, men flere rapporter har pekt på behovet for felles retningslinjer og samordning også når det gjelder skalaen bestått/ikke bestått. Felles retningslinjer og samordning er viktig for å skape tillit til karaktersystemet og som et ledd i arbeidet med å styrke utdanningskvaliteten i Norge. Arbeidsgruppen anbefaler at: Institusjonene vurderer og diskuterer bruken av de to karakterskalaene Kravet til bestått karakter ikke knyttes til et trinn i bokstavkarakterskalaen Det gis en generell beskrivelse av kravet til bestått karakter som er som følger: o Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse I alle emnebeskrivelser som vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått beskrives o Læringsutbyttet med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket o Obligatoriske arbeidskrav o Kravet til bestått karakter o Vurderingsdokumenter/poengskjema bør ta utgangspunkt i læringsutbyttene, og det bør vises til disse dokumentene i emnebeskrivelsene Karakteren bestått/ikke bestått brukes på selvstendige emner mens godkjent/ikke godkjent ikke regnes som karakter og brukes på arbeidskrav UHR vurderer spørsmålet om å innføre et ekstra trinn i skalaen bestått/ikke bestått
Videre behandling: UHRs utdanningsutvalg ber spesielt om tilbakemelding på forslaget til en generell beskrivelse av kravet til bestått karakter, samt hvorvidt høringsinstansene mener det er ønskelig å utrede behovet for en karakterskala med et ekstra trinn. Høringsfrist er 1. april 2016. Utdanningsutvalget tar sikte på å fremme en sak for UHR styre om fastsettelse av veiledende retningslinjer for bruk av karakterskalaen bestått/ikke bestått høsten 2016. Rapporten inngår i et større arbeid med samordning av karakterbruken i UH-sektoren, noe det også er stor politisk oppmerksomhet omkring. Veiledende retningslinjer for sensur ble vedtatt av UHRs styre 11. desember 2015, og er tilgjengelige på http://www.uhr.no/index.php?objectid=19005&method=contents. Utdanningsutvalget vil i 2016 også nedsette en arbeidsgruppe som skal vurdere behov for endring i de generelle karakterbeskrivelsene, relatert til innføringen av læringsutbyttebeskrivelser for emner og studieprogram. Vennlig hilsen Berit Kjeldstad Leder av utdanningsutvalget Bente Ringlund Bunæs Seniorrådgiver Dette dokumentet er godkjent elektronisk ved UHR
Retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Utdanningsutvalget i UHR November 2015
2 Innhold 1. Innledning 3 1.1 Bakgrunn 3 1.2 Mandat og oppnevning 3 1.3 Arbeidet i gruppen 4 2. Sammendrag 5 3. Forutsetninger for og diskusjon om bruk av skalaen bestått/ikke bestått 8 3.1 Universitets- og høgskoleloven 8 3.2 Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning 8 3.3 Historikk 9 3.3.1 Utredningen om ny felles karakterskala 9 3.3.2 Departementets brev om bruk av karakterskalaene 9 3.3.3 Diskusjon om bruk av skalaen bestått/ikke bestått 10 4. Bruken av skalaen bestått/ikke bestått 11 4.1 Bruken av skalaen bestått/ikke bestått og bokstavkarakterskalaen 11 4.1.1 Institusjonstyper 11 4.1.2 Utdanninger 12 4.1.3 Mastergrad 13 4.1.4 Doktorgrad 13 4.1.5 Hvor brukes skalaen bestått/ikke bestått 14 4.2 Karakterfordelinger 16 4.2.1 Institusjonstyper 16 4.2.2 Utdanninger 16 4.2.3 Studienivå 17 4.2.4 Oppsummering av karakterfordelinger 17 4.3 Bestått/ikke bestått versus godkjent/ikke godkjent 18 4.4 Bruk av skalaen bestått/ikke bestått i andre land 18 4.5 Begrunnelser for valg av karakterskala 19 4.6 Grensen mellom bestått og ikke bestått 20 4.7 Emnebeskrivelser og grunnlag for vurdering 21 4.7.1 Læringsutbyttebeskrivelser 21 4.7.2 Emnebeskrivelser i praksisemner 21 4.7.3 Emnebeskrivelser i andre emner 22 4.7.4 Vurderingsdokumenter 22 4.8 Oppsummering av bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått 22 5. Retningslinjer for bestått/ikke bestått 24 5.1 Retningslinjer for valg av karakterskala 24 5.2 Kravet til bestått/karakter 24 5.2.1 Forholdet til bokstavkarakterskalaen 24 5.2.2 Generell beskrivelse av kravet til bestått karakter 25 5.3 Innarbeiding av kravet til bestått i emnebeskrivelsene 25 5.4 Bør skalaen utvides med ett trinn? 26 6 Anbefalinger fra arbeidsgruppen 27 Vedlegg 1: Utdrag av karakterrapporten for 2013 28 Vedlegg 2: Data hentet fra DBH 36 Vedlegg 3: Eksempel på emnebeskrivelser 41
3 Retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Utdanningsutvalget (UU) i UHR 1. Innledning 1.1 Bakgrunn I karakterundersøkelsen innen helse- og sosialfag 2013 ble bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått (b/ib) 1 tatt opp av flere karakterpanel, og det ble etterlyst retningslinjer for bruk av denne skalaen. Denne problemstillingen ble også tatt opp i karakterundersøkelsen for designutdanning i 2013. I karakterrapporten for 2013 anbefalte UUs analysegruppe for karakterer (Analysegruppen) at UHR oppnevner en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utarbeide forslag til retningslinjer for karakterskalaen bestått/ikke bestått. 1.2 Mandat og oppnevning Utdanningsutvalget vedtok 25. februar 2015 å oppnevne en arbeidsgruppe med følgende mandat: å utarbeide oversikt over bruken av skalaen b/ib sammenholdt med bokstavkarakterskalaen å vurdere om det bør utarbeides anbefalte retningslinjer for i hvilke deler av utdanningene de to karakterskalaene bør benyttes og eventuelt foreslå slike retningslinjer å vurdere om det bør utarbeides generelle karakterbeskrivelser for skalaen b/ib med utgangspunkt i beskrivelser av læringsutbytte og eventuelt utarbeide forslag til slike å utarbeide forslag til retningslinjer for hvordan kravet til bestått bør defineres og innarbeides i emnebeskrivelsene Spørsmålet om vurdering av skikkethet, som er aktuelt innenfor flere utdanninger, inngår ikke i arbeidsgruppens mandat. Arbeidsgruppen ble satt samen slik at utdanninger som i stor grad bruker skalaen b/ib, UHRs analysegruppe og NSO ble representert. Gruppen fikk følgende sammensetning: UHRs analysegruppe: Førsteamanuensis Per Manne, Norges Handelshøyskole, leder Helse- og sosialfag: Høgskolelektor Jorunn Saunes, Lovisenberg diakonale høgskole Professor Jarle Vaage, Universitetet i Oslo Lærerutdanninger: Høgskolelektor Beate Lode, Høgskolen i Bergen Førstelektor Kirsten Thorsen, Høgskolen i Oslo og Akershus Kunstfag/musikkfag: Leder av Enhet for kvalitetsutvikling, Kari Bjørgo Johnsen, Kunst- og designhøgskolen i Bergen Studie- og FoU-sjef Kjetil Solvik, Norges musikkhøgskole 1 Arbeidsgruppen bruker betegnelsen b/ib med unntak av i overskrifter og sitater
4 Økonomiske- og administrative fag: Professor Terje Vassdal, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Teknologiske fag: Førsteamanuensis Carsten Helgesen, Høgskolen i Bergen Norsk studentorganisasjon: Leder av fag- og forskningspolitisk komite Madeleine Sjøbrend Seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset, Universitetet i Bergen har vært sekretær for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen ser oppdraget som et ledd i arbeidet med å få felles forståelse og felles praksis når det gjelder bruken av de to karakterskalaene. Til nå har dette arbeidet i hovedsak vært rettet inn mot bokstavkarakterskalaen, men flere rapporter har pekt på behovet for felles retningslinjer og samordning også når det gjelder skalaen b/ib. Felles retningslinjer og samordning er viktig for å skape tillit til karaktersystemet og som et ledd i arbeidet med å styrke utdanningskvaliteten i Norge. 1.3 Arbeidet i gruppen Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i karakterundersøkelsene i 2013 når det gjelder bruken av skalaen bt/ib innenfor helse- og sosialfag og designutdanning. Utdrag fra karakterrapporten for 2013 er gjengitt i vedlegg 1. Datamateriale er hentet fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Materiale om emnebeskrivelser er hentet fra institusjonenes nettsider. Arbeidsgruppen har innhentet materiale om praksis-/vurderingsdokumenter fra 5 institusjoner. Professor Vidar Gynnild, NTNU ble invitert til ett av arbeidsgruppens møter for å innlede til diskusjon om grunnlaget for vurdering og bruken av skalaen b/ib. Arbeidsgruppen har hatt 4 møter.
5 2. Sammendrag Formelt grunnlag I UH-loven 3-9 er det fastsatt at «Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått». (kap 3.1) Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt i 2009 og her heter det at «Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning beskriver hva alle som har fullført en utdanning skal ha lært. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen» (kap 3.2) Historikk Skalaen b/ib var i bruk før ny karakterskala ble fastsatt, og bruken av skalaen b/ib ble omtalt i utredningen om bokstavkarakterskalaen. Spørsmålet om hvor grensen mellom de to trinnene skulle gå ble vurdert som et spesielt problem. Det var vanlig å tenke seg dette i forhold til en mer fingradert skala, men i utredningen ble det anbefalt å gi en nærmere kvalitativ beskrivelse av hva som krevdes for å få bestått, uten å skjele til en annen skala. (kap 3.3.1) I brev fra departementet som ble sendt institusjonene 10. mai 2004 heter det: «Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen.» Dette brevet er imidlertid skrevet før kvalifikasjonsrammeverket ble fastsatt, og arbeidsgruppen legger til grunn at bestemmelsene i kvalifikasjonsrammeverket går foran brevet av 2004. (kap 3.3.2) Bruken av skalaen b/ib i forhold til bokstavkarakterskalaen ble drøftet på UHRs karaktersamlinger i 2007, bl.a. om denne skalaen i større grad burde brukes på masterarbeider. Dette synes ikke å være et aktuelt alternativ. I stedet er det lagt større vekt på karakterbeskrivelser og retningslinjer for karaktersetting. (kap 3.4) Bruken av skalaen bestått/ikke bestått Skalaen b/ib ble i 2014 brukt ved vurderingen av 16,3 prosent av oppgavene/besvarelsene innen høyere utdanning. Den brukes i størst grad innen designutdanning, kunstfagutdanning, scenekunst og utøvende musikk. Den brukes også i stor grad innen helse- og sosialfag. I medisin, tannteknikerutdanning, odontologi og sykepleierutdanning er det over halvparten av besvarelsene som vurderes etter denne skalaen. I lærerutdanninger og pedagogiske fag er andelen vurdert etter b/ib-skalaen om lag 25 prosent i gjennomsnitt. I noen utdanninger brukes skalaen i nesten alle deler av studiet. Hovedbildet ellers er at skalaen særlig brukes i praksisemner. Den brukes også i en del redskapskurs både på lavere og høyere nivå og ved vurderingen av gruppeoppgaver. Den brukes i liten grad ved bedømmelsen av masterarbeider. (kap 4.1) Karakterstatistikken viser at prosentandelen ib er mindre enn prosentandelen F, totalt og innenfor de fleste utdanningene. Dette gjelder både på lavere grad og for alle emner på mastergradsnivå. Når vi ser på masterarbeider spesielt, er andelen ib klart høyere enn andelen F, særlig innen arkitektur og design. Innen profesjonsstudiene er andelen ib høyere enn andelen F. (kap 4.2)
6 Informasjon hentet fra NOKUTs landdatabase om karaktersystemer i andre land tyder på at skalaen b/ib brukes i liten grad i utlandet. (kap 4.4) Bortsett fra for praksis er det ikke gitt offisielle begrunnelser for valg av skala. Hovedbegrunnelsene for skalaen b/ib er at den kan være et godt verktøy for vurdering av noen typer eksamener og at den kan gjøre vurderingen enklere. Hovedbegrunnelsene for bokstavkarakterskalaen er at den gir mer informasjon til studentene, til arbeidsgivere og til andre utdanningsinstitusjoner i inn- og utland. (kap 4.5) Eksempel fra karakterundersøkelsen i 2013 viser at grensen mellom bestått og ikke bestått i mange tilfeller vurderes som høyere enn grensen mellom E og F, men det er usikkerhet om hvor grensen går eller bør gå. (kap 4.6) Kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives gjennom læringsutbytte. Læringsutbyttebeskrivelsene er grunnlaget for vurdering av studentens prestasjoner, og de er derfor sentrale i emnebeskrivelsene. En gjennomgang av emnebeskrivelser i praksisemner og andre emner viser at det er en del forskjeller med hensyn til beskrivelsene av læringsutbytte og hvorvidt det tas utgangspunkt i disse ved vurderingene. (kap 4.7) Retningslinjer for skalaen bestått/ikke bestått Arbeidsgruppen finner ikke at det er behov for nasjonale retningslinjer for valg av karakterskala utover det som gjelder for praksis, men institusjonene bør vurdere og diskutere bruken av de to karakterskalaene. (kap 5.1) B/ib skalaen er en nasjonal skala, og vi kan ikke ha en definisjon av karakteren bestått som varierer mellom fag og institusjoner. Arbeidsgruppen anbefaler at kravet til bestått karakter ikke knyttes til et trinn i bokstavkarakterskalaen. (kap 5.2.1) Kvalifikasjonsrammeverket fastsetter at læringsutbyttebeskrivelsene er «det utbyttet alle kandidater skal ha for å få ståkarakter» og at «gradering av prestasjonene til en student skjer gjennom karaktersystemet». Skalaen b/ib er ugradert, og arbeidsgruppen anbefaler følgende formulering av kravet til bestått karakter: Kandidaten har oppnådd kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. (Kap 5.2.2) I beskrivelsen av emner som vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått bør følgende omtales: Læringsutbyttet med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket og tilpasset det aktuelle emnet Obligatoriske arbeidskrav Kravet til bestått karakter Hjelpemidler som brukes ved vurderingen (vurderingsdokumenter) Anbefalinger Arbeidsgruppen anbefaler at: Institusjonene vurderer og diskuterer bruken av de to karakterskalaene Kravet til bestått karakter ikke knyttes til et trinn i bokstavkarakterskalaen Det gis en generell beskrivelse av kravet til bestått karakter som er som følger: Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse I alle emnebeskrivelser som vurderes etter skalaen b/ib beskrives
7 o Læringsutbyttet med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket o Obligatoriske arbeidskrav o Kravet til bestått karakter o Vurderingsdokumenter bør ta utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene, og det bør vises til disse dokumentene i emnebeskrivelsene Karakterskalaen b/ib brukes på selvstendige emner mens godkjent/ikke godkjent ikke regnes som karakter og brukes på arbeidskrav UHR vurderer spørsmålet om å innføre et ekstra trinn i skalaen b/ib
8 3. Forutsetninger for og diskusjon om bruk av skalaen bestått/ikke bestått I dette kapitlet skal vi se på det formelle grunnlaget for skalaen b/ib, gi en kort historikk og et sammendrag av diskusjonen om bruken av skalaen b/ib-skalaen i forhold til bokstavkarakterskalaen. 3.1 Universitets- og høgskoleloven I UH-loven av 2004-2005 3-9 er det fastsatt hvilke skalaer som skal benyttes med følgende formulering: «Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått». Arbeidsgruppen tolker dette som at vi har to likestilte skalaer. I samsvar med praksis i sektoren bruker arbeidsgruppen betegnelsen karakter om vurderingsuttrykk. 3.2 Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning ble fastsatt i 2009. Institusjonene fikk frist til utgangen av 2012 med å tilpasse fag- og studieplaner til rammeverket. Departementets presentasjon av kvalifikasjonsrammeverket er følgende: «Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning beskriver hva alle som har fullført en utdanning skal ha lært. Graderingen av prestasjonen gjøres ved hjelp av karakterskalaen. Kvalifikasjonsrammeverket beskriver læringsutbyttet for de ulike nivåene i høyere utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene er det utbyttet alle kandidater skal ha for å få ståkarakter. Kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives nå gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer, og beskrivelsene gjelder for alle kandidater uavhengig av fagområde. Læringsutbyttet for de tre hovednivåene i høyere utdanning bachelor, master og ph.d beskrives i kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. Kvalifikasjonsrammeverket er tilpasset det overordnede europeiske kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Det er også tilpasset rammeverket til EUs kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (EQF). I fremtiden skal alle vitnemål og kompetansebevis utstedt av nasjonale myndigheter ha en klar referanse til EQF-systemet (det europeiske kvalifikasjonsrammeverket). EQF gjør det enklere å sammenlikne utdanningskvalifikasjoner på tvers av landegrenser. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning som ble fastsatt i 2009, er innlemmet i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) for livslang læring. De samme læringsutbyttebeskrivelsene gjelder begge steder for bachelor-, master- og ph.d. grad. Dersom man fullfører en utdanning med ståkarakter, skal man også få tildelt graden. Gradering av prestasjonene til en student skjer gjennom karaktersystemet. Vi har en karakterskalasom går fra A til F, hvor F er ikke-bestått.» I kapittel 5 drøfter arbeidsgruppen kvalifikasjonsrammeverkets betydning for bruken av skalaen b/ib.
9 3.3 Historikk 3.3.1 Utredningen om ny felles karakterskala Skalaen b/ib ble benyttet sammen med ulike andre karakterskalaer før bokstavkarakterskalaen ble innført i 2003. Skalaen ble omtalt i utredningen om ny felles karakterskala, Mål med mening (2000). Det ble vist til at skalaen ble benyttet noe ulikt fra fag til fag Innenfor realfag baserte skalaen seg i noen tilfeller på grensen for stryk i tallkarakterskalaen, i andre tilfeller måtte besvarelsen være laudabel for å belønnes med bestått og i atter andre tilfeller ble karakteren bestått gitt som et tegn på fullførelsen av et kurs og var ikke knyttet til en konkret bedømmelse. Medisinstudiet ved UiTø og NTNU benyttet karakterskalaen bestått/ikke bestått. Karakteren bestått relaterte seg til et laudabelt nivå. Det var utarbeidet egne retningslinjer for sensur som stilte krav om en viss prosentandel korrekt besvarte spørsmål i grunnleggende fag som et minimum for å kunne oppnå karakteren bestått. Det ble pekt på at ved spørsmål om hvorfor b/ib ikke ble brukt mer, fikk en gjerne til svar at det ikke forelå noen felles oppfatning om hvor grensen for bestått skulle ligge. Det ble videre pekt på at i enkelte tilfeller hadde karakterskalaen b/ib eller godkjent/ikke godkjent blitt brukt ved reformforsøk hvor det var viktig med veiledning/dialog lærer-student og hvor tilbakemeldingen på studieinnsatsen skjedde gjennom semesteret i motsetning til ved avslutningen av terminen/studiet. Spørsmålet om hvor grensen mellom de to trinnene skulle gå ble vurdert som et spesielt problem. Det var vanlig å tenke seg dette i forhold til en mer fingradert skala, men i utredningen ble det anbefalt å gi en nærmere kvalitativ beskrivelse av hva som krevdes for å få bestått, uten å skjele til en annen skala. I utredningen ble det også vist til at bestått/ikke bestått- skalaen enkelte steder er utvidet med et ekstra trinn som gir mulighet for å identifisere særlig gode prestasjoner, for eksempel benyttes bestått med laud på enkelte fag ved UiO og i Sverige benyttes Väl godkänd i tillegg til Godkänd. Dette alternativet omtales imidlertid ikke nærmere i utredningen. I hovedkonklusjonen heter det: «I tillegg til en skala med langt færre trinn vil arbeidsgruppen opprettholde bruk av et skille mellom Bestått/Ikke bestått og som ikke skal relateres til en finere gradert karakterskala. Bruken av bestått/ikke bestått knyttes til en vurdering i forhold til et uttrykt kvalitativt mål. For andre situasjoner hvor man vil markere ren tilstedeværelse eller deltakelse, benyttes Fullført/Ikke fullført.» 3.3.2 Departementets brev om bruk av karakterskalaene I den videre behandlingen ble det ikke fastsatt egne retningslinjer for skalaen b/ib, men i brev fra departementet som ble sendt institusjonene 10. mai 2004 etter møte med UHR og universitetsrektorene heter det: Skillet mellom bestått karakter og ikke bestått skal beskrives som absolutte krav. Kriterier for bestått karakter skal gjenspeile faglig mestring i emnet, tilpasset det aktuelle studienivå. Kravene til bestått skal ikke gjøres avhengig av endringer i studentenes forutsetninger for å gjennomføre emnet.
10 Grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen. Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning ble fastsatt i 2009, og arbeidsgruppen legger til grunn at bestemmelsene i kvalifikasjonsrammeverket går foran brevet av 2004. 3.3.3 Diskusjon om bruk av skalaen bestått/ikke bestått På UHRs karaktersamlinger, som har vært arrangert regelmessig siden 2007, er det i hovedsak bruken av bokstavkarakterskalaen som har vært analysert og diskutert. Også bruken av skalaen b/ib har vært drøftet. I januar 2007 ble det orientert om bruken av b/ib-skalaen i vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus. Det ble gitt uttrykk for blandete erfaringer: Best erfaring med skalaen på kortere kurs tidlig i studiet Problematisk på arbeider som krever større innsats over lenger tid Effektiv retting, men lite tilbakemelding til studentene Ikke anledning til å belønne de beste På samme samling ble det orientert om bruken av skalaen ved medisinstudiet i Tromsø. Fordelene ved b/ib ble oppsummert slik: Godt verktøy ved integrerte eksamener i fagkunnskap, holdninger og ferdigheter Gir rask sensurering av en stor gruppe kandidater, og dermed god tid til grundig vurdering av resten Sikrer et relativt høyt faglig nivå Ulempene ble oppsummert slik: Studentene får ikke detaljert tilbakemelding etter eksamen Hvordan sikre entydig vurdering av ikke bestått På karaktersamlingene ble det også rettet sterkt søkelys på bruken av karakterskalaene på masternivå, særlig på masterarbeider. Det ble stilt spørsmål ved om det burde innføres en egen skala for masternivået, eventuelt å bruke b/ib-skalaen i større grad. Dette ble vurdert av en arbeidsgruppe under UHR i 2008-2009, som også vurderte spørsmålet om å knytte karakterbeskrivelsene til kvalifikasjonsrammeverket. Dette ble ikke realitetsbehandlet i UHR fordi styret ønsket å avvente erfaringene med kvalifikasjonsrammeverket. Bruken av karakterskalaen på masterarbeider har vært diskutert fortløpende, men skalaen b/ib synes ikke å være et aktuelt alternativ innen de fagområdene som har brukt bokstavkarakterer. I stedet er det lagt større vekt på karakterbeskrivelser og retningslinjer for karaktersetting, særlig innenfor MNT-fagene og økonomisk-administrativ utdanning. I karakterundersøkelsen i 2013 innenfor helse- og sosialfag og designutdanning var bruken av b/ib-skalaen et sentralt tema. Dette omtales nærmere i kapittel 4.3.
11 4. Bruken av skalaen bestått/ikke bestått I dette kapitlet skal vi se på i hvor stort omfang skalaen b/ib brukes sammenlignet med bokstavkarakterskalaen, hvordan karakterfordelingene er, i hvilke emner eller deler av utdanningene skalaen brukes, begrunnelsene for valg av skala, hvordan grensen mellom bestått og ikke bestått settes og hvordan dette kommer til uttrykk i emnebeskrivelsene. 4.1 Bruken av skalaen bestått/ikke bestått og bokstavkarakterskalaen Data fra DBH viser at skalaen b/ib i 2014 2 ble benyttet ved vurderingen av 16,3 prosent av besvarelsene/prøvene innen høyere utdanning 3. I 2004 var det om lag 18 prosent som ble vurdert etter denne skalaen 4. Nedenfor skal vi se nærmere på bruken av de to skalaene i 2014 5. 4.1.1 Institusjonstyper Nedenfor blir det gitt en oversikt over antallet besvarelser som er vurdert etter de to skalaene i 2014 ved de forskjellige institusjonstypene, samt totaltallet bedømt etter de to skalaene. I siste kolonne er andelen som er vurdert etter skalaen b/ib vist. Tabell 1. Antall besvarelser vurdert etter de to skalaene i 2014. Prosentandel vurdert etter skalaen b/ib Antall Antall Begge Andel Institusjonstype b/ib A - F skalaene b/ib Kunsthøgskoler 3 617 169 3 786 95,5 Private høgskoler 16 748 41 716 58 464 28,6 Private vitenskapelige høgskoler 9 836 114 065 123 901 8,0 Statlige høgskoler 69 307 294 283 363 590 19,1 Statlige vitenskapelige høgskoler 8 946 37 520 46 466 19,2 Universiteter 56 894 361 633 418 527 13,6 Sum/gjennomsnitt 165 348 849 086 1 014 434 16,3 Kunsthøgskoler skiller seg ut ved at over 95 prosent av besvarelsene vurderes etter skalaen b/ib. Private høgskoler har også høy andel vurdert etter b/ib-skalaen. 2 Fra 15.08.2015 inneholder dataene i DBH også etterrapporterte data for årene fra og med 2011. Arbeidsgruppen har hentet data fra DBH før 15.08, og totaltallet besvarelser i tabell 1 er derfor om lag 18 000 mindre (1,7 %) enn det totaltallet som DBH nå viser. Denne differansen påvirker ikke hovedtrekkene i bruken av de to skalaene, og arbeidsgruppen har derfor valgt å bruke tallene fra før 15.08.2015. 3 I DBH er også avhandlinger og besvarelser på doktorgradsnivå registrert etter begge skalaene, i hovedsak etter b/ib-skalaen. Totalantallet er 9979 i 2014, derav 9335 etter b/ib-skalaen. Disse er trukket fra i tabell 1, 2,3 og 4. 4 Råtallene i DBH viser et noe høyere tall. I 2004 var det flere statlige høgskoler som rapporterte arbeidskrav etter skalaen b/ib. Det førte til at antallet rapportert etter skalaen b/ib var for høyt og prosentandelen ib også vesentlig for høy. Dette ble endret, i hovedsak i 2008-2010, og det førte til at andelen ib gikk ned fra 9,4 prosent i 2008 til 5,7 prosent i 2010. En sammenligning av data for 2004 med data for 2010 indikerer at det ble rapportert om lag 20000 flere besvarelser i 2004 enn det som er praksis etter 2009. 5 Dataene i DBH gir ikke et helt riktig bilde av i hvor stort omfang skalaen b/ib brukes fordi praksis i noen tilfeller er knyttet til teoretiske emner som er bedømt etter bokstavkarakterskalaen. Ved Handelshøgskolen BI er ikke bestått registrert som F i emner som vurderes etter skalaen b/ib. Andelen ikke bestått blir derfor litt for lav, mens andelen F blir litt for høy. Totalt utgjør dette anslagsvis 300 besvarelser og det har ikke betydning for hovedtrekkene når det gjelder bruk av de to skalaene.
12 Private vitenskapelige høgskoler har lav andel b/ib. Statlige høgskoler har en andel b/ib litt over snittet. Her er det mange utdanninger med praksis, der b/ib-skalaen som hovedregel benyttes. Statlige vitenskapelige høgskoler har også en relativt høy andel b/ib. Her har Norges musikkhøgskole og Arkitektur og designhøgskolen høy andel vurdert etter b/ib, mens NHH har lav andel. Når avhandlinger/besvarelser på doktorgradsnivå blir trukket fra, er andelen vurdert etter b/ibskalaen relativt lav ved universitetene. NTNU har lavest andel med litt over 7 prosent, mens UiO har høyest andel med knapt 18 prosent vurdert etter skalaen b/ib. 4.1.2 Utdanninger Dataene i DBH er også fordelt på de ulike utdanningene 6. En detaljert oversikt bruken av de to skalaene i 2014 er gitt i vedlegg 3. Nedenfor er det gitt et sammendrag gruppert etter utdanningsområder. Tabell 2. Antall besvarelser vurdert etter de to skalaene i 2014. Prosentandel vurdert etter skalaen b/ib Antall Antall Antall Andel Utdanningsområde begge b/ib A-F skalaer b/ib Helse- og sosialfag 78 536 112 335 190 871 41,1 Lærerutdanning og pedagogiske fag 29 957 92 773 122 230 24,5 Tradisjonelle universitetsfag 7 19 204 240 302 259 506 7,4 Arkitektur, design, kunstfag, utøvende musikk 12 370 7 392 19 762 62,6 Økonomisk-administrativ utdanning 11 754 211 130 222 884 5,3 Ingeniørutdanning og teknologi 5 780 127 085 132 865 4,4 Andre utdanninger 7 747 58 068 65 815 11,8 Sum / gjennomsnitt 8 165 348 849 086 1 014 434 16,3 Helse- og sosialfag: Medisin, tannteknikerutdanning, odontologi og sykepleierutdanning har over halvparten av besvarelsene vurdert etter denne skalaen. Lærerutdanninger og pedagogiske fag: Høyest andel vurdert etter b/ib er det innenfor yrkesfaglærerutdanning (57,3 prosent) og praktisk-pedagogisk utdanning (39,9 prosent). Tradisjonelle universitetsfag (utenom helse- og sosialfag): Høyest andel er det i teologi og MN-fag. 6 DBH bruker betegnelsen studium. 7 Ernæring, medisin, odontologi og psykologi er i denne tabellen gruppert under helse- og sosialfag 8 Tallene for doktorgrad er trukket fra
13 Arkitektur, design, kunstfag og utøvende musikk: Designutdanning og kunstfagutdanning har henholdsvis 99,8 og 92,3 prosent av besvarelsene vurdert etter denne skalaen. Også visuell kunst, utøvende musikk og scenekunst har høye andeler. Økonomisk-administrativ utdanning: Totalt er 11 754 besvarelser vurdert etter skalaen b/ib. Det er en andel på 5,3 prosent. Ingeniørutdanning og teknologi: Totalt er 5 780 besvarelser vurdert etter skalaen b/ib. Det er en andel på 4,4 prosent. Andre utdanninger: Her er det totalt 7 747 besvarelser som er vurdert etter skalaen b/ib. Dette er ulike typer utdanninger med store forskjeller når det gjelder andelen b/ib. Totalt er det 11,4 prosent som er vurdert etter skalaen b/ib. 4.1.3 Mastergrad Oversiktene i 4.1.1 og 4.1.2 omfatter alle studienivåer. Vi skal se nærmere på emner innenfor masterprogrammene 2014. Totalt er det 23 919 besvarelser på masternivå som er vurdert etter skalaen b/ib i 2014. Andelen vurdert etter b/ib er 11,1 prosent, og den er altså betydelig lavere på masternivå enn for alle studienivå sett under ett. Dette kommer i hovedsak av at helse- og sosialfag har relativt få programmer på masternivå og at store utdanninger som teknologi og økonomiskadministrativ utdanning har liten andel bedømt etter skalaen b/ib. Utdanninger med 2-årige masterprogrammer slik som HF, MN og SV har derimot større andel som er bedømt etter denne skalaen enn på lavere grad. Når det gjelder masterarbeider (masteroppgave, masterprosjekt, avhandling, diplom m.v.) er det litt mindre andel som benytter skalaen b/ib ved vurderingen. I 2014 var det litt over 700 oppgaver bedømt etter denne skalaen. Det er knapt 6 prosent av samtlige masterarbeider. Da er prosjektoppgaver innen medisinstudiene ikke medregnet. Kunst- og designutdanning og arkitektur bruker i hovedsak b/ib skalaen med unntak av NTNU som bruker bokstavkarakterskalaen i arkitekturstudiet. Skalaen brukes ellers innen noen helse- og sosialfagutdanninger, profesjonsutdanninger og 5-årige master-utdanninger. På masternivå brukes den i liten grad innen HF-fag, MN-fag og SV-fag. Samfunnsøkonomi ved UiO bruker skalaen b/ib på masterarbeider, men Institutt for økonomi ved UiO opplyser at de har vedtatt å gå over til bokstavkarakterskala fra 2016. 4.1.4 Doktorgrad Forskerutdanningen er lite omtalt i UH-loven, men regulert i egne forskrifter ved institusjonene. Her brukes det en annen terminologi som bygger på tradisjon og etablert praksis. Som regel brukes betegnelsen godkjent når det gjelder avhandling og kursdel. I DBH blir imidlertid ph.d- avhandlinger og emner på doktorgradsnivå registrert som b/ib eller etter bokstavkarakterskalaen. I 2014 var det registrert 9335 avhandlinger/ besvarelser etter skalaen b/ib og 644 er registrert etter skalaen A- F.
14 Arbeidsgruppen vurderer det slik at forskerutdanningen ikke ligger innenfor mandatet til arbeidsgruppen. De totale karakterdataene i DBH inkluderer imidlertid forskerutdanningen, og tallene for doktorgrad er trukket fra i tabell 1 og tabell 2. 4.1.5 Hvor brukes skalaen bestått/ikke bestått Nedenfor skal vi se nærmere på i hvilke emner/deler av studiet skalaen b/ib benyttes innenfor ulike utdanninger og utdanningsområder. Innenfor helse- og sosialfag og designutdanning ble dette omtalt i forbindelse med karakterundersøkelsen i 2013, jamfør vedlegg 1. Innenfor andre utdanninger blir karakterdata og dels data fra institusjonenes nettsider benyttet. Innenfor samme utdanning er det forskjeller mellom institusjonene, og de emnene som nevnes nedenfor er eksempler på emner som vurderes etter b/ib-skalaen. Helse- og sosialfag: I profesjonsstudiet i medisin brukes skalaen b/ib i nesten alle emner ved NTNU, UiO og UiT, mens UiB bruker både bokstavkarakterer og skalaen b/ib. I odontologi ved UiO brukes også b/ib, mens UiB bruker begge skalaer i om lag samme omfang og UiT bruker b/ib i om lag 40 prosent av emnene. I ernæring er det om lag 50 prosent som vurderes etter b/ib, mens omfanget er mindre ved de andre lærestedene. I psykologi brukes skalaen b/ib ved om lag 50 prosent av besvarelsene ved UiO, mens det er 20 30 prosent ved de andre lærestedene. I karakterundersøkelsen for 2013 anbefalte karakterpanelet for disse utdanningene at skalaen b/ib som hovedregel burde erstattes med bokstavkarakterskalaen i alle emner unntatt praksis. Innenfor de andre helse- og sosialfagutdanningene blir praksis vurdert etter skalaen b/ib. Denne skalaen brukes også i varierende grad i andre emner. Etikk og kommunikasjon, medikamentregning og felleskurs for helse- og sosialfag er eksempel på emner der b/ib brukes. Bacheloroppgaver som organiseres som gruppeoppgaver, vurderes som hovedregel etter skalaen b/ib. Innen noen utdanninger vurderes også individuelle bacheloroppgaver etter denne skalaen. I noen få tilfeller er det ikke knyttet studiepoeng til praksis. Praksis blir da sett i sammenheng med andre emner og ikke registrert med egen karakter. Arkitektur, design, kunstfag og utøvende musikk: I arkitektur/landskapsarkitektur er det 2 institusjoner (AHO og BAS) som i hovedsak bruker b/ib, mens NMBU og NTNU i hovedsak bruker bokstavkarakterer. AHO bruker bokstav-karakterer på examen philosophicum og en del grunnkurs. NMBU og NTNU bruker b/ib på en del innførings- og metodekurs. I designutdanning benytter alle bachelorutdanningene med unntak av KHiO og KHiB bokstavkarakterer på avslutningsarbeidet for studiet. Masteroppgaver blir bedømt med bruk av bestått/ikke bestått innen de estetisk orienterte utdanningene, mens de mer tekniske utdanningene benytter bokstavkarakterer. I kunstfag brukes b/ib i nesten alle emner, men masteroppgaven bedømmes etter bokstav-karakterskalaen ved UiA. I utøvende musikk er det også forskjeller mellom institusjonene. Med unntak av UiA brukes b/ib i de fleste emnene. På masternivå er andelen b/ib enda større, men i programmene i musikkterapi brukes i hovedsak bokstavkarakterer. Lærerutdanninger og pedagogiske fag: Praksis vurderes som hovedregel etter skalaen b/ib. Ved noen institusjoner brukes denne skalaen også i teoretiske emner som fagdidaktikk. HMS-kurs, formidling og
15 prosjekt- eller metodeseminar er også emner som vurderes etter denne skalaen. Som regel er det ikke knyttet studiepoeng til praksis, men karakteren (b/ib) registreres. Tradisjonelle universitetsfag: I historisk-filosofiske fag brukes skalaen b/ib i en del emner på innføringsnivå, slik som ex fac (i noen fag), norsk for utlendinger, innføringskurs. På masternivå brukes skalaen i skrivekurs/seminar, prosjekt-/oppgaveseminar og i feltkurs. Masterarbeid vurderes sjelden etter denne skalaen. I juridiske fag brukes skalaen i ex fac, etikk-kurs, valgemner, praksis og i privatisteksamen (ved UiO). I matematisk-naturvitenskapelige fag brukes skalaen b/ib på lavere grad i feltkurs, sikkerhetskurs, HMS-kurs, laboratorieøvelser, innføringskurs og i prosjektarbeid/ prosjektoppgaver. På masternivå brukes skalaen i stor grad på samme typer emner som på lavere grad. Introduksjon til masterstudiet, prosjektseminar og spesialpensum kommer i tillegg. I samfunnsvitenskapelige fag brukes skalaen b/ib på lavere grad i noen innføringsemner, redskapskurs, feltkurs og praksis, på masternivå i prosjektseminar, felt- og metodekurs. I samfunnsøkonomi ved UiO brukes skalaen også på masteroppgaven, men her er det vedtatt å gå over til bokstavkarakterer. Økonomisk-administrativ utdanning: Antallet besvarelser etter skalaen b/ib er relativt høyt, men andelen er liten. Skalaen brukes i en del innførings- og metodeemner, bl.a. i etikk og praktisk regnskapsforståelse. På masternivå brukes skalaen i metodeseminar og prosjektseminar. Matematikk for økonomer bedømmes som regel etter bokstavkarakterskalaen, men Handelshøyskolen BI benytter skalaen b/ib i noen deleksamener uten studiepoeng. Karakteren ib blir imidlertid registrert som F, og prosentandelen ib i DBH blir derfor litt for lav innen økonomisk-administrative fag totalt. Ingeniørutdanning og teknologi: I ingeniørutdanningen brukes b/ib-skalaen i innføringsemner, praksis og i bachelorarbeid (prosjektoppgave/hovedprosjekt), som kan være organisert som gruppearbeid. I teknologi brukes skalaen i ulike typer innførings-/metodeemner både på lavere og høyere nivå, og i HMS-kurs. Andre utdanninger: Utdanninger som dyrepleie, døvetolkutdanning og veterinærmedisin bruker skalaen b/ib på linje med helse- og sosialfag, særlig ved vurderingen av ulike former for praksis. Fordypningsoppgaver og metodeseminar bedømmes også etter b/ib. I idrettsfag benyttes også skalaen b/ib i relativt stor grad i vurderingen av ulike former for praksis, Instruktørkurs og metode er også eksempel på emner som vurderes etter denne skalaen. Oversikten ovenfor er ikke uttømmende, men den viser store variasjoner mellom utdanningene og institusjonene. Variasjonen ville blitt enda større om vi hadde gått inn på de enkelte institusjoner. Det er likevel en del fellestrekk. Det viktigste er at praksis bedømmes etter skalaen b/ib. I tillegg brukes skalaen i vurderingen av innføringskurs, redskapskurs og metodekurs i mange utdanninger. Bachelor-/prosjektoppgaver som er organisert som gruppearbeid, blir også som hovedregel vurdert etter denne skalaen. På masternivå brukes skalaen b/ib ofte i prosjekt-/metode-/skriveseminar, og i noen fag i feltkurs. Masteroppgaver vurderes i lite omfang etter b/ib-skalaen. Noen utdanninger bruker b/ib-skalaen i nesten alle emner ut fra faglige vurderinger og/eller tradisjon.
16 4.2 Karakterfordelinger I kapittel 4.1 har vi sett på hvor stor andel som bruker skalaen b/ib. Her skal vi se nærmere på hvor stor andel som får karakteren ib sammenholdt med F ved ulike institusjons-typer, på ulike nivå og innen ulike utdanninger. 4.2.1 Institusjonstyper Nedenfor vises DBH-tall for 2014 fordelt på institusjonstyper. Tabell 3. Andel ikke bestått og andel F i 2014. Institusjonstyper 9 Institusjonstype Antall Prosent Total Antall Prosent Total Kunsthøgskoler 88 2,4 3 617 1 0,6 169 Private høgskoler 995 5,9 16 748 2619 6,3 41 716 Private vitenskapelige høgskoler 10 371 3,8 9 836 11933 10,5 113 765 Statlige høgskoler 4 539 6,5 69 307 28173 9,6 294 285 Statlige vitenskapelige høgskoler 418 4,7 8 946 1423 3,8 37 520 Universitet 3 491 6,1 56 894 27632 7,6 361 631 Sum / gjennomsnitt 9 902 6,0 165 348 71 780 8,5 849 086 IB F Totalt og ved de fleste institusjonstyper er prosentandelen ib betydelig mindre enn andelen F i 2014. Dette kan skyldes flere forhold, bl.a. at det er andre typer emner som vurderes etter skalaen b/ib enn etter bokstavkarakterskalaen. 4.2.2 Utdanninger Karakterfordelingene innenfor utdanningsområder er vist i tabell 4, oversikt over alle utdanninger er gjengitt i vedlegg 2b. Tabell 4. Andel ikke bestått og andel F i 2014. Utdanningsområder IB Utdanningsområde Antall Prosent Total Antall Prosent Total Helse- og sosialfag 5 992 7,6 78 536 9 504 8,5 112 335 Lærerutdanninger og pedagogiske fag 691 2,3 29 957 5 426 5,8 92 773 Arkitektur, design, kunstfag og musikk 451 3,6 12 370 267 3,6 7 392 Universitetsutdanninger 1 411 7,3 19 204 18 581 7,7 240 302 Ingeniørutdanning og teknologi 487 8,7 5 780 14 334 11,3 127 085 Økonomisk-administrativ utdanning 444 3,8 11 754 19 432 9,2 211 130 Andre utdanninger 430 5,6 7 747 4 234 7,3 58 068 Total 9 902 6,0 165 348 71 780 8,5 849 086 Andelen ib varierer mellom utdanningsområdene, men variasjonen er ikke større enn for karakteren F i bokstavkarakterskalaen. 9 Tall for doktorgrad er trukket fra tallene i DBH i tabell 3 og tabell 4 10 Antallet ib ved BI er økt med 300 og antallet F er redusert med 300 i 2014, jamfør fotnote 5 F
17 Med unntak av arkitektur, design og kunstfag er andelen ib mindre enn andelen F, den største forskjellen er innen lærerutdanninger og pedagogiske fag og økonomisk-administrativ utdanning. Når vi ser på de enkelte utdanningene i vedlegg 2b, er forholdet det samme innen de fleste utdanningene. I helse- og sosialfag er andelen ib høyere enn andelen F i 8 av 19 utdanninger, bl.a. i medisin, odontologi, helsefag, farmasi, fysioterapi og vernepleierutdanning. I den største utdanningen, sykepleierutdanningen, er andelen F høyere enn andelen ib. Utøvende musikkutdanning har klart større andel ib enn F. I universitetsutdanningene, utenom helse- og sosialfag, er det bare juridiske fag som har høyere andel ib enn F. 4.2.3 Studienivå I DBH er dataene også fordelt på studienivå. Vi skal her se på lavere grad, mastergrad og profesjonsstudium i 2014. Tabell 5. Andel ikke bestått og andel F i 2014. Studienivå Ib F Studienivå Antall Prosent Total Antall Prosent Total Lavere grad 7 671 6,6 116 971 61 083 10,0 608 324 Mastergrad 1 139 4,6 24 512 10 823 5,5 198 158 -herav masterarbeider 22 3,0 701 170 1,4 12 120 Profesjonsstudium 11 532 3,4 15 639 257 2,4 10 753 Vi ser at forskjellen mellom andelen ib og F er mindre på mastergrad enn på lavere grad. Når det gjelder masterarbeider og de lange profesjonsstudiene er andelen ib høyere enn andelen F. Dette gjelder særlig på masterarbeider, men her er det få programmer/utdanninger som bruker skalaen b/ib, og det er store forskjeller mellom programmene. Det er særlig i arkitektur og design at andelen ib er relativt høy. I utøvende musikk og musikkvitenskap er andelen ib 1,4 prosent, som er sammenfallende med andelen F i alle masterarbeider som er vurdert etter bokstavkarakterskalaen. 4.2.4 Oppsummering av karakterfordelinger Det statistiske materialet viser at andelen ib er mindre enn andelen F, totalt og innenfor de fleste utdanningene. Dette gjelder både på lavere grad og for alle emner på mastergradsnivå. Når vi ser på masterarbeider spesielt, er andelen ib klart høyere enn andelen F, særlig innen arkitektur og design. Innen profesjonsstudiene er andelen ib høyere enn andelen F. Det gjelder særlig i designutdanning og medisinstudiet. Materialet indikerer ikke at grensen mellom bestått og ikke bestått settes høyere enn grensen mellom E og F når vi ser på totalmaterialet. Innen noen profesjonsstudier synes det imidlertid å være tilfelle. Det samme gjelder for masterarbeider i noen utdanninger. En grunn til at prosentandelen ib er så lav totalt sett, kan være at denne skalaen brukes særlig i praksisemner, i redskapskurs og i gruppearbeid. I praksisemner er det tradisjonelt lav andel stryk, og i en del redskapskurs kan kravene være lave fordi læringsutbyttet vurderes 11 Omfatter lange profesjonsstudier : arkitektur, industridesign, medisin, psykologi, teologi og veterinærutdanning
18 grundigere i andre deler av studiet. Det kan også være høyere opptakskrav i en del av de utdanningene som bruker skalaen b/ib, men dette varierer en god del. 4.3 Bestått/ikke bestått versus godkjent/ikke godkjent I UH-loven 3-9 omtales bestått/ikke bestått som vurderingsuttrykk (karakter) ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering, likestilt med bokstavkarakterskalaen. I 3-10 omtales «andre krav for å gå opp til eksamen». Her er det ikke fastlagt en bestemt betegnelse, men det synes som «godkjent/ikke godkjent» blir brukt som felles terminologi i sektoren og at «andre krav» blir omtalt som «arbeidskrav». Karakterdataene i DBH viser store endringer i andelen ib fra 2004 til 2014, særlig ved statlige høgskoler. Ved noen institusjoner var det om lag 50 prosent ib i 2004. Dette skyldtes at manglende arbeidskrav var rapportert som ib til DBH. Dette ble endret i 2008-2010, og det synes å være en konsekvent praksis slik at institusjonene bruker godkjent/ikke godkjent om arbeidskrav og at disse ikke rapporteres til DBH. I gjennomgangen av en del emnebeskrivelser er det registrert at noen emner er uten studiepoeng, for eksempel praksisemner i PPU og lærerutdanningen. Studiepoengene for disse emnene er da knyttet til teoretiske emner, men praksisemnene er registrert med egen karakter i DBH. I noen få tilfeller er praksisemnene ikke registrert med egen karakter i DBH, jamfør fotnote 2, og det innebærer at praksis i disse tilfellene blir å regne som arbeidskrav. 4.4 Bruk av skalaen bestått/ikke bestått i andre land Det har vært lagt vekt på at det bør være god informasjon om karaktersystemet og karakterbruken som er lett tilgjengelig for arbeidsgivere og andre, både i vårt land og i utlandet. Karakterbeskrivelser og grafer som viser karakterfordelinger blir derfor tatt inn i vitnemålstillegg. Den norske bokstavkarakterskalaen sammenfaller også med karakterskalaer som benyttes i mange andre land. Når det gjelder b/ib-skalaen, synes det imidlertid som om forskjellene er større. Arbeidsgruppen har med utgangspunkt i NOKUTs landdatabase undersøkt hvilke skalaer som brukes i 25 land, de fleste europeiske. I følge landdatabasen er det svært få som bruker skalaen b/ib. På spørsmål fra arbeidsgruppen opplyser NOKUT at informasjonen i landdatabasen om bruk av skalaen b/ib ikke er helt sikker siden det er de mest brukte skalaene som omtales. I forbindelse med UHRs karakterkonferanse 22. oktober 2015 drøftet leder og sekretær i arbeidsgruppen bruken av karakterskalaer med tyske fagfolk. De ga uttrykk for at skalaen b/ib ble svært lite brukt i Tyskland, også i praksisemner. I Norge er det i stor grad praksis som vurderes etter skalaen b/ib, og det synes å være stor enighet om at det er vanskelig å bruke graderte karakterer i disse emnene. Praksis kan også inngå som en del av andre emner, noe som syntes å være tilfelle i Tyskland. Informasjonen om bruken av b/ib i utlandet er usikker, og dette spørsmålet bør undersøkes nærmere. Det er også et spørsmål om hvordan utenlandske institusjoner oppfatter karakteren bestått på vitnemål fra norske studenter.
19 4.5 Begrunnelser for valg av karakterskala Med unntak av praksis, der rammeplanene som regel har bestemmelser om at b/ib-skalaen skal benyttes, er det ikke retningslinjer for hvilken skala som skal benyttes. Dette avgjøres av institusjonene, ofte i de enkelte fagmiljøene. Det kan også være diskusjon om dette i nasjonale rådsorgan. Statistikkmaterialet viser at det har vært en del endringer, noe som indikerer at spørsmålet om hvilken skala som skal brukes, blir vurdert fortløpende. I forbindelse med karakterundersøkelsen i 2013 anbefalte karakterpanelet for ernæring, medisin, odontologi og psykologi at skalaen b/ib som hovedregel burde erstattes med bokstavkarakterer i alle emner unntatt praksis. Argumentene for dette var at bokstavkarakterer kunne stimulere studentene til å forberede seg bedre til eksamen og at bokstavkarakterer ville ha betydning for framtidig arbeidsgiver og ved opptak til ph.d-utdanning spesialistutdanning. Bortsett fra for praksis er det gitt få offisielle begrunnelser for valg av skala. Arbeidsgruppen har valgt å ikke hente inn begrunnelser fra institusjonene, men vil nedenfor oppsummere noen begrunnelser som er gitt på karaktersamlinger, i rapporter fra karakterpanel eller i andre sammenhenger. Argumenter for skalaen b/ib: Godt verktøy ved vurdering av praksis Godt verktøy ved vurderingen av integrerte eksamener når det gjelder kunnskap, holdninger, ferdigheter og kompetanse Godt verktøy i utdanninger der faglige resultater er komplekse og krever en helhetlig vurdering med utgangspunkt i profesjonelt skjønn og kvalitative kriterier Prosess-, samarbeids- og ferdighetsmål er vanskelig å karaktersette med graderte karakterer Gir rask sensurering av en stor gruppe kandidater, og dermed god tid til grundig vurdering av resten Karakterer har ikke så stor betydning i praksis, og det er bortkastet tid å bruke så mye tid på gradering av prestasjonene Bokstavkarakterer fører til økt karakterpress Bokstavkarakterer gir inntrykk av å være nøyaktige, men det viser seg ofte at karaktersettingen kan være tilfeldig eller usikker Argumenter for bokstavkarakterskalaen Bokstavkarakterer gir mer nyansert informasjon til studentene og kan stimulere til økt innsats Bokstavkarakterer gir mer informasjon til arbeidsgivere om studentenes kunnskap, ferdigheter og kompetanse Det er viktig med bokstavkarakterer ved opptak til videregående studier (master, ph.d og videreutdanninger) siden det er uklart hvordan bestått karakter skal vektes i forbindelse med opptak Skalaen b/ib brukes i liten grad i utlandet, og det kan skape problemer for norske studenter ved opptak til videregående studier i utlandet dersom b/ib brukes i stor grad i Norge Bokstavkarakterer gjør det lettere å sammenligne de som er utdannet i Norge med utenlandsstudenter Det er ingen retningslinjer og heller ikke en felles oppfatning av grensen mellom b og ib Studentene ønsker bokstavkarakterer
20 Begrunnelsene for hvilken skala som bør brukes er dels av faglig, og dels av ressursmessig og samfunnsmessig karakter. Arbeidsgruppen har ikke tatt standpunkt til og finner ikke at det er behov for å gå nærmere inn på argumentene for de to skalaene, men vil drøfte om det er behov for retningslinjer for valg av skala i kapittel 5. 4.6 Grensen mellom bestått og ikke bestått I Kunnskapsdepartementets brev til institusjonene 10.05.2004 heter det at «grensen mellom bestått og ikke bestått kan settes høyere enn grensen mellom E og F der en kun benytter uttrykkene bestått/ikke bestått og ikke den graderte skalaen». I kvalifikasjonsrammeverket som ble fastsatt i 2009 er det imidlertid fastslått at «kvalifikasjonsrammeverket beskriver læringsutbyttet for de ulike nivåene i høyere utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene er det utbyttet alle kandidater skal ha for å få ståkarakter». Spørsmålet om å knytte karakterbeskrivelsene til kvalifikasjonsrammeverket ble vurdert av en arbeidsgruppe under UHR i 2008-2009. Dette spørsmålet ble imidlertid utsatt fordi styret i UHR ønsket å avvente erfaringene med kvalifikasjonsrammeverket. Brevet fra departementet har dermed blitt grunnlaget for bruken av skalaen b/ib i de forskjellige utdanningene. Rapportene fra karakterpanelene i karakterundersøkelsen i 2013 viser at kravet til bestått ofte knyttes til trinn i bokstavkarakterskalaen. Det varierer mellom utdanningene og innenfor utdanningene. Her følger noen eksempler: Farmasi: Kravet til bestått varierte mellom B og D ved de ulike institusjonene. Karakterpanelet anbefalte at kravet til bestått bør tilsvare kravet til karakteren C. Sykepleierutdanning og tannpleierutdanning: Spørsmålet er om bestått tilsvarer et minstekrav til prestasjon (tilsvarende karakter E) eller midt på treet (tilsvarende karakter C). Bioingeniørutdanning: Nivået for bestått er satt til C, C-D eller E ved de institusjonene som bruker b/ib-skalaen Karakterpanelet har ikke sikkert kunnet identifisere hvilket nivå karakteren bestått ligger på. Det varierer mellom utdanningene og også innen enkeltemner. Det kan se ut som bestått tilsvarer nivået C/D. Radiografutdanning: Det er enighet om at kravet til bestått tilsvarer C eller D, men grensen kan variere etter emnets art. Det bør diskuteres om det bør være en høyere grense ved vurdering av praksis enn tilsvarende karakteren D. Audiografutdanning, optometri og synsvitenskap, ortopediingeniørutdanning og tannteknikerutdanning: Karakterpanelet har ikke sikkert kunnet identifisere hvilket nivå karakteren bestått ligger på. Det varierer mellom utdanningene og også innen enkeltemner. Det kan se ut som bestått tilsvarer nivået C/D. Designutdanning: Noen steder benyttes bestått tilsvarende bokstavkarakteren E, mens andre steder tilsvarer den bokstavkarakteren C. Dette synes først og fremst å gjelde karakterer underveis i bachelorløpene. Eksemplene viser at grensen mellom bestått og ikke bestått i mange tilfeller vurderes som høyere enn grensen mellom E og F, men det er usikkerhet om hvor grensen går eller bør gå. Dette kan synes å stå i motstrid til det statistiske materialet i kapittel 4.2, som viser at prosentandelen ib er lavere enn andelen F. Det er imidlertid forskjeller mellom utdanninger og nivå, og de to skalaene brukes på forskjellige typer emner.
21 Etter kvalifikasjonsrammeverket skal kravet til bestått vurderes i forhold til læringsutbyttebeskrivelsene. Dette omtales nærmere i kapittel 4.6 og i kapittel 5. 4.7 Emnebeskrivelser og grunnlag for vurdering En del av mandatet for arbeidsgruppen er å utarbeide forslag til retningslinjer for hvordan kravet til bestått bør defineres og innarbeides i emnebeskrivelsene. Som utgangspunkt har arbeidsgruppen gått gjennom emnebeskrivelser fra forskjellige utdanninger, og det gis et sammendrag av disse i dette kapitlet, utdrag emnebeskrivelsene er gjengitt i vedlegg 3. 4.7.1 Læringsutbyttebeskrivelser I følge kvalifikasjonsrammeverket skal kvalifikasjonene i høyere utdanning beskrives gjennom læringsutbytte 12, og læringsutbyttebeskrivelsene blir dermed grunnlaget for vurdering av studentens prestasjoner i et emne. Det totale læringsutbyttet for kandidater på bachelor- og masternivå gjelder på nasjonalt nivå og er definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, og læringsutbyttet er beskrevet henholdsvis fire, fire og fem punkter. Det er de samme forholdene som beskrives på bachelorog masternivå, men nivåene skal representere en progresjon. Med utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene for bachelor og master skal tilsvarende beskrivelser utarbeides for program og emner, og vurderingen skal ta utgangspunkt i disse. 4.7.2 Emnebeskrivelser i praksisemner Skalaen b/ib brukes særlig i praksisemner, og vi skal først kommentere emnebeskrivelser for seks praksisemner når det gjelder til læringsutbyttebeskrivelser, arbeidskrav og vurdering. Emnene er hentet fra sykepleierutdanning, tverrprofesjonell praksis for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie, praktisk-pedagogisk utdanning og grunnskolelærerutdanning. I alle praksisemnene er læringsutbyttet beskrevet, som regel i form av kunnskap, ferdigheter og kompetanse. I noen emner er læringsutbyttet beskrevet samlet. I praktisk pedagogisk utdanning er læringsutbyttet beskrevet under flere områder. Arbeidskravene, herunder krav til frammøte, er som regel spesifisert. Krav til frammøte varierer fra 90 til 100 prosent. Når det gjelder beskrivelsen av vurdering, er det forskjeller. Noen, men ikke alle, viser til læringsutbyttebeskrivelsene. I sykepleierutdanningen er det som regel midtveisvurdering og sluttvurdering. I forbindelse med disse brukes det som regel et vurderingsskjema som hjelpemiddel, men det er få institusjoner som viser til dette dokumentet i emnebeskrivelsene. I emnebeskrivelsene i praktisk- pedagogisk utdanning og grunnskolelærerutdanning blir det vist til læringsutbyttebeskrivelsene som utgangspunkt for vurderingen. Det blir også vist til kriterier eller plan for praksisperioden, men disse er ikke omtalt nærmere i emnebeskrivelsen. 12 I noen sammenhenger brukes betegnelsene læringsmål eller forventet læringsutbytte. Arbeidsgruppen tar utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket og bruker betegnelsene læringsutbytte og læringsutbyttebeskrivelser
22 4.7.3 Emnebeskrivelser i andre emner Skalaen b/ib brukes i mindre omfang i andre emner, men både på lavere grad og mastergradsnivå brukes denne skalaen i en del innføringsemner, i noen fag også i sentrale emner innenfor masterstudiet. Arbeidsgruppen har sett på emnebeskrivelsene i tre bacheloremner og to masteremner. Ett av bacheloremnene er medikamentregning, som er et viktig redskapskurs i sykepleierutdanningen. Læringsutbyttebeskrivelsene er beskrevet samlet eller under kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Arbeidskravene er som regel spesifisert. Det kan være innlevering av prosjektarbeid eller essay, presentasjon i seminar og/ eller krav til frammøte. I medikamentregning (ved Høgskolen i Bergen) må en individuell test være gjennomført og godkjent før studenten får gå opp til eksamen, der kravet er at alle oppgavene må være riktig besvart for å få bestått karakter. I bare ett av disse fem emnene er det uttrykt at vurderingen blir gjort i forhold til beskrevet læringsutbytte. I medikamentregning er kravet spesifisert, men det er likevel ikke knyttet direkte til læringsutbyttebeskrivelsene. 4.7.4 Vurderingsdokumenter Som hjelpemidler i vurderingen brukes det innen noen utdanninger, bl.a. i praksisemner i noen av helsefagutdanningene og i MNT-fag, poengskjema eller vurderingsdokumenter. I MNT-fag kan disse brukes både ved vurdering etter bokstavkarakterskalaen og etter skalaen b/ib. Disse dokumentene er å regne som operasjonaliseringer av læringsutbyttebeskrivelsene. I praksisemnene blir dokumentene brukt som grunnlag for vurderingssamtaler ved halvtidsvurdering og heltidsvurdering. Skjemaene kan være detaljerte og omfatte mange spesifikke punkter, mens andre institusjoner bruker mer summariske skjema. Både student og lærer/praksisveileder bruker skjemaet, men som regel er dette et internt dokument. I emnebeskrivelsene for praksisemner er vurderingsdokumentene sjelden omtalt, og det synes ikke å være en klar sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene for emnet og de punktene som inngår i vurderingsdokumentene. 4.8 Oppsummering av bruken av skalaen bestått/ikke bestått Skalaen b/ib ble i 2014 brukt ved vurderingen 16,3 prosent av oppgavene/besvarelsene innen høyere utdanning. Det er en svak tendens til relativ nedgang når det gjelder bruken av denne skalaen. Skalaen brukes i størst grad innen designutdanning, kunstfagutdanning, scenekunst og utøvende musikk. Den brukes også i stor grad innen helse- og sosialfagutdanninger, og i medisin, tannteknikerutdanning, odontologi og sykepleierutdanning blir over halvparten av besvarelsene vurdert denne skalaen. I lærerutdanninger og pedagogiske fag er andelen vurdert etter b/ib-skalaen om lag 25 prosent i gjennomsnitt. Høyest andel er det innen praktisk pedagogisk utdanning.
23 I noen utdanninger brukes skalaen i nesten alle deler av studiet. Hovedbildet ellers er at skalaen særlig brukes i praksisemner. Den brukes også i en del reiskapskurs både på lavere og høyere nivå og ved vurderingen av gruppeoppgaver. Den brukes i liten grad ved bedømmelsen av masterarbeider. Karakterstatistikken viser at prosentandelen ib er mindre enn prosentandelen F, totalt og innenfor de fleste utdanningene. Dette gjelder både på lavere grad og for alle emner på mastergradsnivå. Når vi ser på masterarbeider spesielt, er andelen ib klart høyere enn andelen F, særlig innen arkitektur og design. Innen profesjonsstudiene er andelen ib høyere enn andelen F. Det gjelder særlig i designutdanning og medisinstudiet.
24 5. Retningslinjer for skalaen bestått/ikke bestått I dette kapitlet skal vi drøfte retningslinjer for valg av karakterskala og hvordan kravet til bestått karakter bør beskrives. 5.1 Retningslinjer for valg av karakterskala Med unntak av praksis, der nasjonale rammeplaner som hovedregel har bestemmelser om at skalaen b/ib skal brukes, er det ingen retningslinjer for valg av karakterskala. Oversikten i kapittel 4.1.5 viser likevel at det til tross for variasjonene er en del fellestrekk når det gjelder bruken av skalaen b/ib både på lavere grad og mastergrad. Begrunnelsene for hvilken skala som bør brukes er dels av faglig, og dels av ressursmessig og samfunnsmessig karakter. Studentenes interesser og situasjon på arbeidsmarkedet tillegges også vekt. Skalaen b/ib brukes i mindre grad i utlandet, og det kan ha stor betydning for norske studenter hvordan skalaen blir forstått ved utenlandske institusjoner. Det kan argumenteres for en sterkere samordning når det gjelder valg av karakterskala, og dette ble tatt opp av flere karakterpanel i karakterundersøkelsen i 2013. Det er også argumenter for at institusjonene kan ha forskjellige opplegg på dette feltet, og dette regnes som en vesentlig del av institusjonenes autonomi i faglige spørsmål. Arbeidsgruppen finner ikke at det er behov for nasjonale retningslinjer for valg av karakterskala utover det som gjelder for praksis, men institusjonene bør vurdere og diskutere bruken av de to karakterskalaene. Valg av karakterskala bør forankres i faglig dialog om læring, undervisning og vurdering i det enkelte fag, emne og studieprogram. Som et utgangspunkt for en diskusjon om bruk av karakterskala vil arbeidsgruppen skissere følgende: Skalaen b/ib bør brukes: o I praksisemner og emner av tilsvarende karakter Skalaen b/ib kan brukes o Innenfor utdanninger der det legges vekt på helhetlig vurdering av kunnskap, ferdigheter og kompetanse og der fingraderte karakterer har liten mening o I reiskapskurs (feltkurs, medikamentregning, metodekurs, skrivekurs m.v.) og i innføringsemner o I prosjektarbeid/bachelorarbeid som organiseres som gruppeoppgaver 5.2 Kravet til bestått karakter 5.2.1 Forholdet til bokstavkarakterskalaen Rapportene fra karakterpanelene i karakterundersøkelsen for 2013, se kapittel 4.5, viser at kravet til bestått innen mange utdanninger er tenkt knyttet til et trinn i bokstavkarakterskalaen. Dette er ikke formalisert, og det kommer ikke til uttrykk i emnebeskrivelsene. Det er store forskjeller mellom utdanningene og innenfor utdanningene med hensyn til hvilket trinn bestått er tenkt knyttet til, og det statistiske materialet i kapittel 4.2 tyder også på at det er betydelige forskjeller i hvordan grensen praktiseres.
25 B/ib skalaen er en nasjonal skala, og vi kan ikke ha en definisjon av karakteren bestått som varierer mellom fag og institusjoner. Dersom kravet til bestått skulle knyttes til et bestemt karaktertrinn, måtte det etter kvalifikasjonsrammeverket være karakteren E. Dette er en dårlig løsning siden kravet til karakteren E er at kandidaten oppfyller minimumskravene, men heller ikke mer. Arbeidsgruppen anbefaler derfor at kravet til bestått karakter ikke knyttes til et trinn i bokstavkarakterskalaen. 5.2.2 Generell beskrivelse av bestått karakter I utredningen fra 2000 om felles karakterskala var konklusjonen at vi burde opprettholde bruk av et skille mellom bestått/ikke bestått som ikke relateres til en finere gradert karakterskala. Bruken av bestått/ikke bestått burde knyttes til en vurdering i forhold til et uttrykt kvalitativt mål. Dette er ikke fulgt opp gjennom et formelt vedtak, og arbeidsgruppen vil med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket vurdere hvordan kravet til bestått bør defineres og innarbeides i emnebeskrivelsene. Kvalifikasjonsrammeverket fastsetter at læringsutbyttebeskrivelsene er «det utbyttet alle kandidater skal ha for å få ståkarakter» og at «gradering av prestasjonene til en student skjer gjennom karaktersystemet». Dette prinsippet må gjelde både for bokstavkarakterskalaen og b/ib-skalaen, men siden den siste skalaen er ugradert, blir hovedsaken å vurdere om læringsutbyttet er oppfylt. Som det går fram av omtalen av emnebeskrivelser i kapittel 4.6 blir det ved vurderingen tatt utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene i mange tilfeller. Dette er ikke konsekvent gjennomført, og arbeidsgruppen ser det som avgjørende at dette følges opp. Med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket kan kravet til bestått karakter formuleres slik: Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte. Spørsmålet er imidlertid om en slik beskrivelse vil gi et tilstrekkelig grunnlag for karaktersetting og om det vil gi god informasjon til studenter og arbeidsgivere. Et vesentlig moment er at beskrivelsen skal fortelle at karakteren bestått innebærer at kandidaten har kunnskaper ferdigheter og kompetanse i forhold til det som kreves i emnet/graden. Dette kan uttrykkes ved et tillegg, som ikke bør sammenfalle med de generelle beskrivelsene av bestemte trinn i bokstavkarakterskalaen. Arbeidsgruppen anbefaler følgende formulering: Kandidaten har oppnådd kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. 5.3 Innarbeiding av kravet til bestått karakter i emnebeskrivelsene I kvalifikasjonsrammeverket er kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse beskrevet i henholdsvis fire, fire og fem punkter både på bachelor- og masternivå. Beskrivelsene for de to nivåene sammenfaller med hensyn til hvilke forhold som beskrives, men nivået er ulikt. Beskrivelsene av læringsutbyttet i et studieprogram eller emne tar utgangspunkt i disse.
26 Kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse er presisert i vedlegg 2 til kvalifikasjonsrammeverket. Kunnskap kan være teoretisk og/eller erfaringsbasert, ferdigheter kan være kognitive og praktiske, og generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis gjennom å vise samarbeidsevne og ansvarlighet. Disse presiseringene er særlig relevante i mange av de utdanningene som bruker skalaen b/ib. I praksisstudier og en del andre utdanninger benyttes vurderings-/praksisdokumenter eller poengskjema som hjelpemidler i vurderingen. Disse dokumentene er å regne som operasjonaliseringer av læringsutbyttebeskrivelsene, og arbeidsgruppen anbefaler at det vises til disse i emnebeskrivelsene, og at det blir tatt utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene ved utformingen av disse. Som det går fram av kapittel 4.6 kan det være store forskjeller når det gjelder antallet punkter som blir omtalt i læringsutbyttebeskrivelsene. Etter arbeidsgruppens vurdering er det viktig at antallet ikke blir for stort, men dette må balanseres i forhold til behovet for spesifisering i det enkelte emne. I beskrivelsen av emner som vurderes etter skalaen bestått/ikke bør følgende omtales: læringsutbyttet med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket og tilpasset det aktuelle emnet obligatoriske arbeidskrav kravet til bestått karakter dokumenter som brukes ved vurderingen (vurderingsdokumenter) 5.4 Bør skalaen utvides med et ekstra trinn? I utredningen om ny karakterskala i 2000 ble det vist til at skalaen b/ib enkelte steder ble utvidet med et ekstra trinn som ga mulighet til å identifisere særlig gode prestasjoner, for eksempel ble Bestått med laud benytte i enkelte fag ved UiO, og i Sverige benyttes 'Väl godkänd' i tillegg til 'Godkänd'. Dette spørsmålet ble også tatt opp av noen av karakterpanelene i karakterundersøkelsen i 2013. Analysegruppens vurdering i karakterrapporten for 2013 var at dette var forslag som ville kreve lovendringer, og som måtte sees i sammenheng med en samlet vurdering av det norske karaktersystemet. Dette spørsmålet ligger utenfor arbeidsgruppen mandat, og arbeidsgruppen vil derfor anbefale at UHR vurderer om det bør utredes nærmere.
27 6. Anbefalinger fra arbeidsgruppen Rapporten fra arbeidsgruppen bør sendes på høring slik at den kan behandles i UHRs organer i løpet av første halvår i 2016. Arbeidsgruppen anbefaler at: Institusjonene vurderer og diskuterer bruken av de to karakterskalaene Kravet til bestått karakter ikke knyttes til et trinn i bokstavkarakterskalaen Det gis en generell beskrivelse av kravet til bestått karakter som er som følger: Kandidaten har oppfylt kravene til læringsutbytte og viser nødvendige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse I alle emnebeskrivelser som vurderes etter skalaen b/ib beskrives o Læringsutbyttet med utgangspunkt i kvalifikasjonsrammeverket o Obligatoriske arbeidskrav o Kravet til bestått karakter o Vurderingsdokumenter bør ta utgangspunkt i læringsutbyttebeskrivelsene og det bør vises til disse dokumentene i emnebeskrivelsene Karakterskalaen b/ib brukes på selvstendige emner mens godkjent/ikke godkjent ikke regnes som karakter og brukes på arbeidskrav UHR vurderer spørsmålet om å innføre et ekstra trinn i skalaen b/ib. Bergen/Oslo/Tromsø november 2015
28 Vedlegg 1: Utdrag av karakterrapport for 2013 Omtale av skalaen bestått/ikke bestått i karakterundersøkelser i helse- og sosialfag og designutdanning 1. Helse- og sosialfag 1.1 Karakterpanel A: medisin, ernæring, odontologi og psykologi Bruken av bestått/ikke-bestått versus bokstavkarakterer varierte mye mellom universitetene. Høyest andel emner med bestått/ikke-bestått hadde UiO med 91 %, mens UiB og UiT begge hadde 53 %. UiB har flere små emner sammenlignet med de øvrige universitetene. Ved medisinstudiet ved UiO, UiT, NTNU og odontologistudiet ved UiO er det bare ex.phil. som har benyttet bokstavkarakterskalaen i den undersøkte perioden. Bokstavkarakterskalaen anbefales innført generelt til alle emner med eksamen, men praksis bør vurderes med bestått/ikke bestått. Smågruppeundervisning kan vurderes med bestått/ ikke bestått eller organiseres som obligatoriske arbeidskrav. 1.2 Karakterpanel B: farmasi Ved alle fem institusjonene blir praksisperioden vurdert med bestått/ikke bestått, men ellers bruker de fleste emner i farmasiutdanningene bokstavskalaen A-F ved sluttvurdering. Mellom 10 og 26 studiepoeng blir ved siden av praksisperioden vurdert med bestått/ikke bestått i bachelorprogrammene i farmasi, og mellom 5 og 20 studiepoeng i masterprogrammene. Det vil imidlertid ofte være obligatoriske elementer i emnene som skal være godkjent eller bestått for å få lov til å gå opp til avsluttende eksamen. Omfanget av vurderinger etter skalaen bestått/ikke bestått er ikke veldig stor. Andelen som får bestått varierer fra 76 % til 91 %. Denne andelen samvarierer med bruken av karakterskalaen bestått/ikke bestått, slik at HiOA har flest studiepoeng med B/IB og samtidig høyeste andel bestått, mens HiNT har færrest studiepoeng med denne skalaen og også lavest andel bestått. Kravet til bestått oppgis av karakterpanelet å variere mellom tilsvarende kravet til karakterene B og D ved de ulike institusjonene. Karakterpanelet påpeker viktigheten av en felles praksis når man får en enhetlig studiestruktur med mulighet for overgang fra bachelor ved en institusjon til master ved en annen institusjon, og anbefaler at kravet til bestått bør tilsvare kravet til karakteren C. Grunnen til dette valget er at man forventer at opptak til masterprogram i farmasi vil kreve karakteren C i gjennomsnitt på bachelorstudiet Karakterskalaen B/IB blir brukt i begrenset omfang på høyere grad, og her varierer andelen bestått mellom 92 % ved UiB og UiO, og 100 % ved UiT. Karakterpanelet anbefaler at kravet til bestått settes slik at tilsvarer karakteren C på bokstavskalaen, jamfør diskusjonen ovenfor om laveregradseksamener. Karakterpanelet mener også at man bør vurdere om det kan være hensiktsmessig å benytte bestått/ikke bestått på flere emner, hovedsakelig på masternivå, og viser i denne forbindelse til tilsvarende diskusjon innenfor medisinstudiet. 1.3 Karakterpanel C: sykepleierutdanning og tannpleierutdanning
29 Sykepleie I 2012 er det litt flere eksamener/besvarelser som vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått (39953) enn etter bokstavkarakterskalaen (35519). Bestått/ikke bestått brukes i praksisstudiene og en del andre emner, men det er store forskjeller mellom institusjonene med hensyn til hvor stor andel som bedømmes etter hver av skalaene. Karakterpanelet har undersøkt karakterfordelingen i første og siste praksisperiode, der andelen ikke bestått er betydelig lavere enn gjennomsnittet for andre deler av utdanningen. Dette synes å være samme mønster som i andre utdanninger med praksisstudier. Vurderingsdokumentene for praksisstudiene varierer mye mellom institusjonene. Det er lite fellestrekk i dokumentene. En gjenfinner elementer fra Rammeplan for utdanning (2008) i de de fleste dokumentene, men i forskjellig omfang. Kriteriene for vurdering er både fagspesifikke og generelle. Karakterpanelet viser til en studie av Caspersen og Kårstein (2013) der praksisveiledere gir uttrykk for at vurdering av studentene er vanskelig og at læringsutbyttebeskrivelser og vurderingskriterier for praksisstudiene er uklare og vanskelig å tolke. Dette gir rom for skjønn og at andre faktorer, for eksempel rekrutteringsbehov, kan virke inn. Karakterpanelet anbefaler felles vurderingskriterier, herunder kriterier for bestått/ikke bestått. Tannpleie Når det gjelder skalaen bestått/ikke bestått, er det UiB som har høyest andel ikke bestått, mens de andre institusjonene har 0 prosent ikke bestått de fleste årene. Det er imidlertid slik at UiB har langt flere eksamener som er vurdert etter denne skalaen enn de andre institusjonene, og det kan da være ulike typer eksamener. Karakterpanelet savner klare beskrivelser av grensen mellom bestått og ikke bestått karakter. Karakterpanelet stiller spørsmål ved vurderingsformer som mappeeksamener og om ulikt omfang av eksamener/emner har betydning for vurderingsresultatet. UiB og UiO bedømmer bacheloroppgavene etter skalaen bestått/ikke bestått. Karakterpanelet bemerker at en institusjon (Høgskolen i Hedmark) ga karakteren B på alle oppgavene og at UiB og UiO har 100 prosent bestått. Her må det legges til at også UiT i 2012 har bestått karakter på alle oppgavene og at A er hyppigste karakter. Karakterpanelet savner også her tydeligere beskrivelser som angir grensen mellom bestått og ikke bestått. Spørsmålet er om bestått tilsvarer et minstekrav til prestasjon (tilsvarende karakter E) eller midt på treet (tilsvarende karakter C) eller om det mangler kriterier for dette. Karakterpanelet anbefaler at UHR diskuterer innføring av en tretrinns variant av bestått/ikke bestått-skalaen, tilsvarende den svenske modellen (väl godkänd, godkänd, icke godkänd). Dette vil gi en mulighet til å skille mellom de beste prestasjonene og de nest beste. Dette gjelder ikke bare praksisfeltet, men generelt der hvor skalaen bestått/ikke bestått brukes.
30 1.4 Karakterpanel D: bioingeniørutdanning og radiografutdanning Bioingeniørutdanning Rammeplanen fastsetter at praksisstudiene skal vurderes etter skalaen B/IB. Praksisstudiene skal ha et omfang på minimum 60 studiepoeng, hvorav minimum 20 studiepoeng skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. I varierende grad bruker institusjonene også skalaen B/IB i vurderingen av andre emner. HiØ og HiÅ bruker denne skalaen til vurdering av 40 studiepoeng i tillegg til praksis, mens HiB og HiOA bruker skalaen i 30 studiepoeng, UiT i 30 studiepoeng. HiST og UiA bruker ikke denne skalaen utover praksisstudiene. En sammenligning av alle emner i bioingeniørutdanningen i 2008 og i 2012 viser at andelen av besvarelser som er vurdert etter skalaen bestått/ikke bestått er gått noe ned, fra 17 % til 14 %. Blant besvarelsene som ble vurdert etter B/IB er det stor variasjon mellom institusjonene i hvor stor andel av besvarelsene som får IB, fra 1,8 til 25 % i 2008, og fra 0 til 8,1 % i 2012. Totalt har andelen IB gått ned fra 11 % i 2008 til 4 % i 2012. Forskjellene mellom institusjonene er betydelige også når det gjelder utviklingen fra 2008 til 2012. Nedgangen er sterkest (over 10 prosentpoeng) ved HiOA, HiÅ og UiA, mens det har vært en økning på 6 prosentpoeng ved HiØ. Bacheloroppgaven. Alle institusjonene har en avsluttende større prosjektoppgave på 15-20 studiepoeng i siste semester av studiet. Vitenskapsteori og arbeidsmetode er implementert i bachelorprosjektet ved alle institusjonene, men i varierende grad. Ved fem av institusjonene gjennomføres oppgaven som gruppeoppgave. Antall studenter per gruppe varierer fra 2 til 3-5. Oppgaven bedømmes etter skalaen B/IB ved fire av institusjonene mens tre bruker skalaen A-F. Nivået for bestått er satt til C, C-D eller E ved de institusjonene som bruker denne skalaen. Noen av institusjonene har skiftet karakterskala i løpet av perioden. Radiografutdanning Andelen av besvarelser som blir vurdert etter skalaen B/IB har gått ned noe mellom 2008 og 2012, fra 47 % til 42 %. Av besvarelsene vurdert med B/IB er andelen som har fått ikke bestått stabil mellom 11 og 12 %, med det er en del variasjon mellom institusjonene, der andelen ikke bestått varierer mellom 4 % og 25 % i 2012. Institusjonene har opplyst at radiografutdanningene har avklart hva som er grensen mellom Bestått og Ikke Bestått i teoretiske fag i forhold til A-F skalaen. Det er enighet om at kravet til bestått tilsvarer C eller D, men grensen kan variere etter emnets art. Andelen som har fått karakteren IB på ekstern praksis varierer mellom institusjonene. I tidsrommet 2008-2012 var det totalt 29 studenter som fikk IB. Andelen IB varierte mellom 4 og 30 prosent. I praksisstudier er det karakteren D som regnes som grense for Bestått. Ingen av utdanningene gir uttrykk for at det er uklarheter i forhold til vurderingsordningene og begrunnelser for karakter.
31 Karakterpanelet understreker at det er viktig at skillet mellom bestått/ikke bestått beskrives nøyaktig, både i praksisstudier og i andre emner. Det er forskjell mellom lærestedene når det gjelder vurdering av nivå og karaktersetting både ved bruk av bokstavkarakterer og skalaen Bestått /ikke Bestått. I de kvalitative beskrivelsene av vurderingskriterier for B/IB, er der ikke en felles forståelse for hvilke kriterier som skal vektlegges. Det bør diskuteres om det bør være en høyere grense ved vurdering av praksis enn tilsvarende karakteren D. 1.5 Karakterpanel E: audiografutdanning, optometri og synsvitenskap, ortopediingeniørutdanning og tannteknikerutdanning Bruken av skalaen bestått/ikke bestått (B/IB) varierer mellom utdanningene, og det er en tendens til økt bruk av bokstavkarakterskalaen. I tannteknikerutdanningen brukes skalaen B/IB i eksamener som utgjør 80 av de 180 studiepoengene i bachelorgraden, mens denne skalaen brukes i 45 studiepoeng i ortopediingeniørutdanningen og 32 studiepoeng i audiografutdanningen. I optometriutdanningen brukes bare bokstavkarakterskalaen fra høsten 2013. Skalaen B/IB har i hovedsak vært benyttet for ekstern praksis i alle fire utdanningene. Det er stor variasjon i andelen IB og andelen F både mellom utdanningene og fra år til år. Ortopediingeniørutdanningen har lav andel IB og F, mens optometri- og tannteknikerutdanningen har relativt høye andeler. Karakterpanelet har ikke sikkert kunnet identifisere hvilket nivå karakteren bestått ligger på. Det varierer mellom utdanningene og også innen enkeltemner. Det kan se ut som bestått tilsvarer nivået C/D. I vurderingen av hvilken skala som skal benyttes legges det vekt på at det i praksisemnene forenkler vurderingen å bruke skalaen B/IB. Studentene ønsker i størst mulig grad at bokstavkarakterskalaen benyttes i øvrige emner for å få en tydelig tilbakemelding på nivået. Karakterpanelet viser til at det er ulik praksis med hensyn til vekting av karakterer ved opptak til masterstudier. Noen institusjoner utelater emner med karakter B/IB mens andre vekter karakteren bestått tilsvarende C. 1.6 Karakterpanel F: ergoterapiutdanning og fysioterapiutdanning Ergoterapiutdanningen I ergoterapiutdanningen er det totalt om lag 1/3 av eksamenene/besvarelsene bedømt etter skalaen B/IB, men ved Høgskolen i Sør-Trøndelag er det få eksamener som bedømmes etter denne skalaen. Blant besvarelsene som blir vurdert etter bestått/ikke bestått får totalt 7,8 % ikke bestått i 2008, og 6,9 % får ikke bestått i 2012. Mellom institusjonene varierer denne andelen mellom nær null og nær 15 % både i 2008 og 2012. Fysioterapiutdanningen
32 I fysioterapiutdanningen går andelen eksamener/besvarelser bedømt etter skalaen B/IB ned fra 38 % til 28 % mellom 2008 og 2012. Høgskolen i Sør-Trøndelag bruker ikke skalaen B/IB i 2012. Blant besvarelser som ble vurdert med bestått/ikke bestått var den totale andelen som fikk ikke bestått 8 % både i 2008 og i 2012. For begge utdanningene er det bestemt i rammeplan at skalaen B/IB skal benyttes i forbindelse med praksisstudier. Det varierer i hvor stor grad praksisperiodene er registrert i FS og i hvilken grad det er knyttet studiepoeng til praksisstudiene. Praksisperiodene blir da sett i sammenheng med andre emner Alle utdanningsinstitusjonene har kriterier for godkjenning av praksis, men det er ulike grader av konkretisering. Eksempler er: oppnådd læringsutbytte tilstedeværelseskrav (80-100 %) arbeidskrav skikkethet Karakterpanelet peker på variasjonen i kravet om tilstedeværelse og stiller spørsmål ved om 100 % tilstedeværelse er gjennomførbart. 1.7 Karakterpanel G: barnevernspedagogutdanning, sosionomutdanning og vernepleierutdanning Barnevernspedagogutdanningen Skalaen bestått/ikke bestått brukes ved om lag en fjerdedel, av alle eksamenene totalt sett. Tre institusjoner bruker ikke denne skalaen. På emner utenom praksis varierer andelen ikke bestått mellom 0,7 prosent til 6,5 prosent. Innen barnevernspedagogutdanningen er det høyere andel F enn andelen ikke bestått. Sosionomutdanningen Skalaen bestått/ikke bestått brukes totalt i litt over 20 prosent av alle eksamenene. På emner utenom praksis varierer andelen ikke bestått mellom 1 prosent og 19 prosent. Vernepleierutdanningen Skalaen bestått/ikke bestått brukes totalt ved om lag 40 prosent av alle eksamenene. På emner utenom praksis varierer andelen ikke bestått mellom 4 prosent til 40 prosent og totalt er det 16 prosent ikke bestått. Det emnet som slår særlig sterkt ut er medikamentregning. Her er det store forskjeller mellom institusjonen. Flere institusjoner har 40-50 prosent ikke bestått i dette emnet enkelte år, mens andre har 100 prosent bestått. Ved en av institusjonene er ikke medikamentregning eget emne i denne utdanningen. Valg av karakterskala Karakterpanelet har spurt institusjonene om hvilke vurderinger som ligger til grunn for valg av karakterskala. Vurderingene er uavhengig av utdanning. Argumentene for graderte karakterer er i hovedsak: Det er viktig med graderte karakterer ved opptak til videreutdanning Bokstavkarakterer gir mer nyansert informasjon til studentene og det kan gi økt innsats og motivasjon
33 Studentene ønsker bokstavkarakterer Nasjonale og internasjonale føringer for bruk av skalaen A-F Argumentene for bruk av skalaen bestått/ikke bestått er i hovedsak: Det kan være vanskelig å sette individuelle karakterer på gruppearbeid Prosess-, samarbeids- og ferdighetsmål er vanskelig å karaktersette med graderte karakterer Bokstavkarakterer kan være til hinder for samarbeidslæring Bokstavkarakterer øker studentenes stressnivå Det blir ofte regnet med at det er mer ressurskrevende å bruke boktstavkarakterskalaen enn skalaen bestått/ikke bestått, men karakterpanelet peker på at bestått/ikke bestått også kan være ressurskrevende fordi denne karakteren gjerne må følges opp med en fordypning. Som hovedregel vurderes praksis etter skalaen bestått/ikke bestått. Ved noen institusjoner vurderes imidlertid ekstern veiledet praksis som et arbeidskrav. Bokstavkarakterskalaen benyttes alene eller i kombinasjon med skalaen bestått/ikke bestått ved to institusjoner. I barnevernspedagogutdanningen varierer andelen ikke bestått mellom 0,3 og 3,8 prosent, mens andelen varierer mellom 0 og 9 prosent i bachelorstudiet i sosialt arbeid og mellom 0 og 4,6 prosent i vernepleierutdanningen. Karakterpanelet har stilt spørsmål til institusjonene om det bør utarbeides felles karakterbeskrivelse for bestått/ikke bestått i de sosialfaglige bachelorutdanningene. Svarene fra institusjonene viser at det er usikkerhet kring dette, og noen peker på at dette ivaretas gjennom læringsutbyttebeskrivelsene. Karakterpanelet mener at det ikke bør utarbeides en felles karakterbeskrivelse for bestått/ikke bestått i ekstern veiledet praksis, men det bør utarbeides felles læringsutbyttebeskrivelser som ivaretar intensjonene i skikkethetsvurderingen. Skalaen bestått/ikke bestått bør brukes i vurderingen av ekstern praksis. Det bør utarbeides felles læringsutbyttebeskrivelser som inngår i grunnlaget for vurdering av praksis. 2. Designutdanning Med unntak av KHiO og KHiB, benytter alle bachelorutdanningene bokstavkarakterer på avslutningsarbeidet for studiet. Masteroppgaver blir bedømt med bruk av bestått/ikke bestått innen de estetisk orienterte utdanningene, mens de mer tekniske utdanningene benytter bokstavkarakterer I 2010- V2013 var 206 masterarbeider bedømt etter skalaen b/ib. Andelen ikke bestått var henholdsvis 4,6 og 8 prosent ved AHO og KHIB. På bachelornivå benytter KHIB og KHIO i hovedsak skalaen bestått/ikke bestått. Andelen ikke bestått er her på henholdsvis 1,4 og 1 prosent i 2013. I løpet av prosessen har arbeidsgruppen avdekket behov for samkjøring av forvaltningen av
34 de ulike regimene ved de ulike institusjonene. Det viser seg at karakterskalaen bestått / ikke bestått benyttes noe ulikt ved institusjonene. Noen steder benyttes bestått tilsvarende bokstavkarakteren E, mens andre steder tilsvarer den bokstavkarakteren C. Dette synes først og fremst å gjelde karakterer underveis i bachelorløpene. Det er enighet om å akseptere at begge skalatyper benyttes videre ved bedømming av masteroppgaver, og at institusjonene står fritt til å velge hvilken av de to skalaene som benyttes så lenge dette er godt begrunnet og faglig forankret i den enkelte institusjon. Karakteren bestått skal knyttes opp mot oppnådd måloppnåelse av studiets generelle læringsmål innenfor oppgavetekstens spesifikke avgrensning. Denne vurdering gis ikke en ekvivalent til en bokstavkarakter, men har sin status i form av at man er funnet verdig til den respektive mastergradstittel. Ved opptak til en Phd-utdanning der kravet er at kandidaten skal ha en minimumskarakter, ofte B, bør kandidatens sensoruttalelse og/eller portfolio legges til grunn for en individuell vurdering, fremfor at en skal lage en binding mellom bestått og en bokstavkarakter. Samtidig ser arbeidsgruppen at det er utfordringer knyttet til at grunnlaget for å gi bestått varierer mellom medlemsinstitusjonene; kanskje spesielt på bachelornivå. Det er uheldig om det er forskjellige nivåkrav til en bestått prestasjon ved de ulike institusjonene. 3. Analysegruppens merknader Flere av karakterpanelene har påpekt at det er store forskjeller mellom institusjonene med hensyn til i hvor stort omfang denne skalaen brukes, og det anbefales større grad av harmonisering mellom institusjonene som tilbyr samme utdanning. Karakterpanel A foreslår som hovedregel å bruke bokstavkarakterskalaen ved emner med eksamen innenfor profesjonsstudiene i medisin, ernæring, odontologi og psykologi, memns praksis bør vurderes med bestått/ikke bestått. Dette er en sterk grad av samordning som institusjonene må ta stilling til. Analysegruppen har ingen merknader og anbefaler at en slik samordning vurderes. Ved innføringen av det nye karaktersystemet ble det presisert at kravet til bestått kunne settes høyere enn grensen mellom E og F, men det er ikke fastsatt retningslinjer for hva som skal kreves for å få bestått karakter. Av rapportene fra karakterpanelene framgår det at det praktiseres ulike grenser, og det er foreslått at kravet til bestått settes til D eller C. I et emne som medikamentregning kreves det at alt er riktig for å få bestått. I prinsippet tilsvarer det karakteren A. Analysegruppen slutter seg til at det er behov for å klargjøre hva som kreves for bestått karakter, både i praksisstudier og i andre emner som bruker denne skalaen. Gruppen mener imidlertid at kravet ikke bør knyttes til et bestemt trinn i bokstavkarakterskalaen. Det er forskjeller mellom program og emner med hensyn til hva som kreves for bestått karakter, og i stedet for å utarbeide «generelle karakterbeskrivelser» bør det utarbeides et opplegg for hvordan kravet til bestått kan defineres og innarbeides i emnebeskrivelsene. Analysegruppen anbefaler at UHR oppnevner en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utarbeide forslag til retningslinjer for skalaen bestått/ikke bestått.
35 Karakterpanel E viser til at det er ulik praksis med hensyn til vekting av karakteren bestått/ ikke bestått ved opptak til masterstudier. Analysegruppen har oversendt til UHRs utdanningsutvalg et forslag om hvordan gjennomsnittskarakterer for bokstavkarakterskalaen bør beregnes. I sammenheng med det foreslås at emner med karakteren bestått/ikke bestått ikke bør regnes med ved beregning av gjennomsnittskarakter Karakterpanel C anbefaler at UHR diskuterer innføring av en tretrinns variant av bestått/ikke bestått-skalaen, tilsvarende den svenske modellen (väl godkänd, godkänd, icke godkänd). Dette vil gi en mulighet til å skille mellom de beste prestasjonene og de nest beste. Dette gjelder ikke bare praksisfeltet, men generelt der hvor skalaen bestått/ikke bestått brukes. Analysegruppen vil ikke anbefale å foreslå endringer i karakterskalaene. Dette er forslag som vil kreve lovendringer, og de vil måtte sees i sammenheng med en samlet vurdering av det norske karaktersystemet.
36 Vedlegg 2: Data hentet fra DBH Vedlegg 2a: Besvarelser vurdert etter de to skalaene i 2014 og andel b/ib Utdanning b/ib A-F Begge skalaene Andel b/ib Audiografutdanning 56 117 173 32,4 Barnevernpedagogutdanning 1 199 4 436 5 635 21,3 Bioingeniørutdanning 745 3 778 4 523 16,5 Ergoterapeututdanning 1 380 1 951 3 331 41,4 Ernæring 412 1 822 2 234 18,4 Farmasi 906 2 215 3 121 29,0 Fysioterapeututdanning 1 361 3 015 4 376 31,1 Helsefag 8 847 17 060 25 907 34,1 Medisin 8 131 5 026 13 157 61,8 Odontologi 1 643 1 210 2 853 57,6 Ortopediingeniørutdanning 15 87 102 14,7 Psykologi 6 417 14 882 21 299 30,1 Radiografutdanning 1 429 1 860 3 289 43,4 Reseptarutdanning 158 1 297 1 455 10,9 Sosionomutdanning 2 114 7 932 10 046 21,0 Sykepleierutdanning 38 826 37 318 76 144 51,0 Tannpleier 433 832 1 265 34,2 Tannteknikerutdanning 79 51 130 60,8 Vernepleierutdanning 4 385 7 446 11 831 37,1 Sum/gjennomsnitt helse- og sosialfag 78 536 112 335 190 871 41,1 Allmennlærerutdanning 159 302 461 34,5 Barnehagelærerutdanning 3 572 9 706 13 278 26,9 Faglærerutdanning 1 934 3 982 5 916 32,7 Førskolelærerutdanning 5 264 14 991 20 255 26,0 Grunnskolelærerutd 1-7 trinn 4 265 14 671 18 936 22,5 Grunnskolelærerutd 5-10 trinn 4 361 14 033 18 394 23,7 Integrert lektor/adjunktutd 2 952 14 493 17 445 16,9 Pedagogiske fag 2 482 14 075 16 557 15,0 Praktisk-pedagogisk utdanning 3 707 5 580 9 287 39,9 Yrkesfaglærerutdanning 1 261 939 2 200 57,3 Sum/gjennomsnitt lærerutdanninger og pedagogiske fag 29 957 92 773 122 730 24,4 Arkitektur 2 276 3 701 5 977 38,1 Designutdanning 1 133 570 1 703 66,5 Industridesign 278 279 557 49,9 Kunstfagutdanning 250 21 271 92,3 Scenekunst 1 398 528 1 926 72,6 Utøvende musikkutdanning 5 086 1 911 6 997 72,7 Visuell kunst 1 949 382 2 331 83,6 Sum/gjennomsnitt arekitektur, design og kunstfag 12 370 7 392 19 762 62,6
37 Examen philosophicum 2 1 252 1 254 0,2 Historisk-filosofiske fag 4 113 54 046 58 159 7,1 Juridiske fag 1 361 21 004 22 365 6,1 Matematisk-naturvitensk fag 7 417 70 763 78 180 9,5 Samfunnsvitenskap 4 651 82 127 86 778 5,4 Utvikling og miljø 691 6 197 6 888 10,0 Teologi 969 4 913 5 882 16,5 Sum/gjennomsnitt universitetsfag 19 204 240 302 259 506 7,4 Økonomisk-administrativ utdanning 11 754 211 130 222 884 5,3 Ingeniørutdanning 4 004 61 416 65 420 6,1 Teknologi 1 776 65 669 67 445 2,6 Sum/gjennomsnitt ingeniørutdanning og teknologi 5 780 127 085 132 865 4,4 Annet 3 440 36 398 39 838 8,6 Bibliotekarutdanning 436 1 525 1 961 22,2 Dyrepleie 215 104 319 67,4 Døvetolkutdanning 260 594 854 30,4 Fiskerifag 114 2 003 2 117 5,4 Idrettsutdanning 1 477 8 767 10 244 14,4 Journalist-/fotoutdanning 338 2 480 2 818 12,0 Landbruksutdanning 1 552 553 0,1 Maritim utdanning 650 4 496 5 146 12,6 Studieprogram videreg nivå 28 199 227 12,3 Veterinærutdanning 788 951 1 739 45,3 Sum/gjennomsnitt andre utdanninger 7 747 58 068 65 815 11,8 Totalsum/gjennomsnitt 165 348 849 086 1 014 434 16,3 Vedlegg 2 b: Karakterfordeling i 2014. Andel IB og F. Utdanningsområder IB F Utdanning Antall Prosent Total Antall Prosent Total Audiografutdanning 1 1,8 56 7 6,0 117 Barnevernpedagogutdanning 43 3,6 1199 262 5,9 4436 Bioingeniørutdanning 51 6,8 745 493 13,0 3778 Ergoterapeututdanning 117 8,5 1380 133 6,8 1951 Ernæring 23 5,6 412 64 3,5 1822 Farmasi 137 15,1 906 302 13,6 2215 Fysioterapeututdanning 88 6,5 1361 159 5,3 3015 Helsefag 372 4,2 8847 568,6 3,3 17060 Medisin 400 4,9 8131 103 2,0 5026 Odontologi 101 6,1 1643 42 3,5 1210 Ortopediingeniørutdanning 0 0,0 15 4 4,6 87 Psykologi 220 3,4 6417 763 5,1 14882 Radiografutdanning 128 9,0 1429 302 16,2 1860 Reseptarutdanning 28 17,7 158 253 19,5 1297
38 Sosionomutdanning 80 3,8 2114 456 5,7 7932 Sykepleierutdanning 3720 9,6 38826 4807 12,9 37318 Tannpleier 47 10,9 433 100 12,0 832 Tannteknikerutdanning 15 19,0 79 7 13,7 51 Vernepleierutdanning 421 9,6 4385 678 9,1 7446 Sum/snitt helse- og sosialfag 5992 7,6 78536 9504 8,5 112335 Allmennlærerutdanning 2 1,3 159 36 11,9 302 Barnehagelærerutdanning 112 3,1 3572 742 7,6 9706 Faglærerutdanning 49 2,5 1934 208 5,2 3982 Førskolelærerutdanning 69 1,3 5264 824 5,5 14991 Grunnskolelærerutdanning 1-7 trinn 99 2,3 4265 1072 7,3 14671 Grunnskolelærerutdanning 5-10 trinn 95 2,2 4361 878 6,3 14033 Integrert adjunkt/lektorutdanning 92 3,1 2952 992 6,8 14493 Pedagogiske fag 79 3,2 2482 534 3,8 14075 Praktisk-pedagogisk utdanning 54 1,5 3707 120,2 2,2 5580 Yrkesfaglærerutdanning 40 3,2 1261 20 2,1 939 Sum /snitt lærerutdanninger og pedagogiske fag 691 2,3 29957 5426 5,8 92773 Arkitektur 63 2,8 2273 128 3,5 3701 Designutdanning 51 4,2 1201 52 9,1 570 Industridesign 8 2,9 278 17 6,1 279 Kunstfagutdanning 4 1,6 250 1 4,8 21 Scenekunst 15 1,0 1398 5 0,9 528 Utøvende musikkutdanning 270 5,4 5021 51 2,7 1911 Visuell kunst 40 2,1 1949 13 3,4 382 Sum/snitt arkitektur, design og kunstfag 451 3,6 12370 267 3,6 7392 Examen philosophicum 0 0,0 0 152 12,1 1252 Historisk-filosofiske fag 256 6,2 4115 4398 8,1 54046 Juridiske fag 59 4,3 1361 628 3,0 21004 Matematisknaturvitenskapelige fag 768 10,4 7417 7244 10,2 70760 Samfunnsvitenskap 246 5,3 4651 5384 6,6 82130 Teologi 50 5,2 969 414 8,4 4913 Utvikling og miljø 32 4,6 691 361 5,8 6197 Sum/snitt universitetsutdanninger 1411 7,3 19204 18581 7,7 240302 Økonomisk-administrativ utdanning 444 3,8 11754 19432 9,2 211130 Ingeniørutdanning 408 10,2 4004 9425 15,3 61416 Teknologi 79 5,3 1776 4909 7,5 65669 Sum/snitt ingeniørutdanning og teknologi 487 8,4 5780 14334 11,3 127085
39 Annet 186 5,4 3442 2727,3 7,5 36459 Bibliotekarutdanning 13 2,9 436 109 7,2 1507 Fiskerifag 2 1,8 114 296 14,8 2003 Dyrepleie 21 9,8 215 5 4,8 104 Døvetolkutdanning 15 5,8 260 34 5,7 594 Idrettsutdanning 152 10,3 1476 407,8 4,7 8725 Journalist-/fotoutdanning 3 0,9 338 76,6 3,1 2480 Landbruksutdanning * * * 26 4,7 552 Maritim utdanning 14 2,2 650 461 10,3 4496 Studieprogram videregående nivå 4 14,3 28 44 22,3 197 Veterinærutdanning 20 2,4 788 47 4,9 951 Sum/snitt andre utdanninger 430 5,6 7747 4234 7,3 58068 Totalsum/snitt 9 902 6,0 165 348 71 780 8,5 849 085 Vedldegg 2c:Karakterfordeling begge skalaer i 2014. Mastergrad. Andel b/ib IB F Andel Antall Prosent Total Antall Prosent Total b/ib Annet 3 4,5 67 89 4,4 2012 3,2 Arkitektur 41 3,7 1122 58 2,3 2548 30,6 Bibliotekarutdanning 2 5,7 35 6 7,7 78 31,0 Designutdanning 10 5,2 192 100,0 Ernæring 21 9,8 214 15 3,5 431 33,2 Farmasi 122 14,8 827 203 10,9 1855 30,8 Fiskerifag - - 32 32 10,2 313 9,3 Helsefag 174 7,8 2245 172 3 5815 27,9 Historisk-filosofiske fag 43 3,2 1326 148 2,3 6349 17,3 Idrettsutdanning 4 2,6 154 27 3,3 821 15,8 Ingeniørutdanning 5 3,9 127 0,0 Integrert adjunkt/lektorutdanning 92 3,1 2952 992 6,8 14493 16,9 Journalist-/fotoutdanning - - 46 0,0 Juridiske fag 55 4,3 1292 443 2,9 15527 7,7 Kunstfagutdanning 3 2,8 107 - - 14 88,4 Maritim utdanning 1 1,7 58 0,0 MN-fag 163 7,1 2295 600 4,7 12743 15,3 Medisin 4 10 40 29 4,9 592 6,3 Odontologi 101 6,3 1596 42 3,5 1210 56,9 Pedagogiske fag 39 3,7 1068 84 2,1 4011 21,0 Psykologi 11 2,3 481 21 3,3 638 43,0 Samfunnsvitenskap 77 3,8 2002,4 604 3,7 16106 11,1 Scenekunst - - 173 100,0 Teknologi 73 4,1 1801 4822 7,4 65167 2,7 Teologi 2 2,3 88 23 4,2 545 13,9 Utvikling og miljø 10 3 334 99 5 1999 14,3
40 Utøvende musikkutdanning 21 3 703 20 5,7 354 66,5 Visuell kunst 5 0,8 589 100,0 Øk-adm utdanning 33 1,5 2184 1363 3,5 38588 5,4 Sum 1109 4,6 23919 9898 5,1 192439 11,1 Vedlegg 2d: Karakterfordeling begge skalaer i 2014. Profesjonsstudium 13 IB Utdanning Antall Prosent Total Antall Prosent Total Industridesign 8 2,9 278 17 6,1 279 Designutdanning 10 5,2 192 Medisin 347 4,5 7789 62 1,5 4232 Psykologi 130 2,4 5526 52 1,3 3945 Teologi 8 3,1 257 53 8,4 628 Veterinærutdanning 20 2,5 796 47 5 943 Sum 532 3,4 15639 257 2,4 10753 F 13 Langvarige profesjonsstudium
41 Vedlegg 3: Eksempler på emne- og læringsutbyttebeskrivelser Nedenfor følger utdrag av noen emnebeskrivelser i emner der skalaen bestått/ikke bestått benyttes. Beskrivelsene er hentet fra institusjonenes web-sider. Praksisstudier Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem ved Høgskolen i Oslo og Akershus (15 studiepoeng) Sykepleie til pasienter med behov for medisinsk behandling ved Diakonhjemmet høgskole (12,5 studiepoeng). Kliniske praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie ved Høgskolen i Sør- Trøndelag (15 studiepoeng) Tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie ved Høgskolen i Sogn og Fjordane (15 studiepoeng) Praksis. Inngår i praktisk pedagogisk utdanning i ulike fag ved Universitetet i Agder (0 studiepoeng) Praksisopplæring 1. studieår (i grunnskole-lærerutdanningen 1-7) ved Høgskolen i Hedmark (0 studiepoeng) Andre emner Medikamentregning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (3 studiepoeng) Informasjonsteknologi og samfunn. Inngår i bachelorprogram i informatikk ved Universitetet i Oslo (10 studiepoeng) Introduksjon til økonomisk analyse ved Norges Handelshøgskole (3,7 studiepoeng) Felles musikkteori ved Norges musikkhøgskole (35 studiepoeng) Prosjektutvikling. Inngår i masterprogram i sosiologi ved Universitetet i Bergen (10 studiepoeng) 1. Høgskolen i Oslo og Akershus: Sykepleierens funksjon og oppgaver i sykehjem Innledning Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg innsikt i ansvar og oppgaver sykepleieren har i sykehjem. Studenten skal vise evne til å integrere teori, funn fra nyere forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap med ulike intervensjonsformer. Emnet bygger på SPH3220 Sykepleie til pasienter i kommunehelsetjenesten. Forkunnskapskrav For å kunne påbegynne emnet må eksamener og praksis fra første og andre studieår samt SPHMED01 Medikamentregning være bestått. I tillegg må arbeidskravene tilhørende SPH3220 være godkjent. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
42 Kunnskaper Studenten har kjennskap til både nasjonal og internasjonal forskning- og utviklingsarbeid med relevans for sykepleiefaglige problemstillinger i sykehjem kan gjøre rede for innholdet i den administrative og den faglige sykepleielederens funksjon og hvordan utførelse av funksjonen kan bidra til god kvalitet på sykepleie i sykehjem kan gjøre rede for kommunehelsetjenestens oppbygging, ledelse og oppgaver med relevans for sykehjem kan gjøre rede for relevante lover, forskrifter, regler og andre rammefaktorer som styrer virksomheten i kommunehelsetjenesten kan gjøre rede for hva hensiktsmessig samhandling gjennom tverrfaglig og tverretatlig samarbeid i kommunehelsetjenesten er, og hvilken betydning dette har for sikring av et helhetlig pasientforløp Ferdigheter Studenten kan ivareta grunnleggende behov hos pasienter som bor i sykehjem ved anvendelse av sykepleieprosessen kan vurdere helsefremmende tiltak slik at utvikling av og ny sykdom unngås eller potensielle helseproblemer reduseres hos pasienter på sykehjem, ved å ha en helsefremmende tilnærming med fokus på empowerment kan informere, undervise og veilede pasienter med langvarige helseproblemer og deres pårørende, for å fremme læring og mestre hverdagen på sykehjem og oppleve livskvalitet kan undervise og veilede medarbeidere og studenter for å fremme læringsprosesser som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit i kommunehelsetjenesten kan benytte spesielle kommunikasjonsteknikker i samhandling med pasienter med kognitiv svikt, afasi og mennesker i livets sluttfase kan kommunisere og samhandle med pasienter og pårørende fra andre kulturer kan administrere og overvåke legemiddelbehandling på en forsvarlig måte og informere pasienten om legemiddelets virkning og bivirkning kan beherske aktuelt medisinsk-teknisk utstyr i utførelse av aktuelle prosedyrer på sykehjemmet samt utføre prosedyrer som forekommer i praktiske studier på forsvarlig måte kan ivareta hygieniske prinsipper og bidra til å skape et helsefremmende miljø i sykehjemmet kan gjøre bruk av systemer for sykepleiedokumentasjon og på den måten dokumentere, kvalitetssikre og evaluere egen sykepleieutøvelse skriftlig og muntlig viser ferdigheter i forflytningsteknikk kan gjennomføre utøvelse av ledelse og administrasjon overfor en gruppe av pasienter og medarbeidere kan samhandle tverrfaglig og tverretatlig for å skape et koordinert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud som sikrer gode pasientforløp Generell kompetanse Studenten kan identifisere og reflektere over aktuelle etiske problemstillinger og dilemmaer på sykehjemmet på individ-, gruppe- og samfunnsnivå med utgangspunkt i etiske løsningsmodeller kan praktisere i henhold til gjeldende lovverk og rammebetingelser, yrkesetiske retningslinjer kan møte den enkelte pasient på sykehjemmet og deres pårørende med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet, lindre lidelse og bidra til en verdig død
43 kan videreutvikle holdninger og verdier relatert til mennesker med ulik kulturell bakgrunn som oppholder seg på sykehjemmet kan anerkjenne pasienterfaringer og medvirkning utviser en kritisk analytisk holdning av eget fagfelt og kommunehelsetjenesten generelt, og kan identifisere behov for kvalitetsutvikling ser betydningen av forskning og fagutvikling og tar medansvar for at ny viten kan implementeres i sykepleien ved å arbeide kunnskapsbasert kan vurdere og forholde seg kritisk til ulike kunnskaps- og informasjonskilder og anvende disse til å identifisere og drøfte faglige problemstillinger kan formidle teoretisk og empirisk kunnskap skriftlig og muntlig samt delta i faglige diskusjoner om sykepleiefaglige problemstillinger kan medvirke til et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø i egen studentgruppe og med andre medarbeidere tar ansvar for egen læring og studiesituasjon ved å identifisere eget kunnskapsbehov, vise selvinnsikt i forhold til egne læringsbehov og innhente ny kunnskap Innhold Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert i undervisningsplanen. Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, veiledet praksis og selvstudie Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent: Tilstedeværelse ved forventningsmøte, midtveis- og avsluttende vurdering Plan for administrativ funksjon ca. 2000 ord Plan for undervisning og veiledning ca. 1500 ord Plan for fagutviklende funksjon; refleksjonsnotat ca. 1500 ord Studenten gis tre muligheter til godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Vurdering av praktiske studier inklusive arbeidskrav Sensorordning: Hver student vurderes av en representant fra praksisstedet og en representant fra høgskolen. Endelig vedtak om karakteren bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/Ikke bestått Krav om tilstedeværelse i veiledet praksis (90 %) Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle 2. Diakonhjemmet høgskole: Sykepleie til pasienter med behov for medisinsk behandling
44 Forventet læringsutbytte Studenten kan anvende kunnskap om organiseringen av sykepleietjenesten innen spesialisthelsetjenesten, og om lovverk og rammer som regulerer tjenesten Studenten kan anvende kunnskap fra sykepleie, sykdomslære, farmakologi, samfunnsfag og psykologi i utøvelse, begrunnelse og dokumentasjon av sykepleie, knyttet til pasienters behov for behandling, lindring, rehabilitering og veiledning Studenten kan beherske administrasjon av medikamenter under veiledning, og kan anvende kunnskap om legemidlers virkninger og bivirkninger i observasjon av legemiddelbehandling Studenten kan anvende helsefremmende og rehabiliterende strategier i samarbeid med pasienter, pårørende og andre faggrupper på en måte som ivaretar pasientens medbestemmelse, sikkerhet og verdighet Studenten kan identifisere og vurdere etiske utfordringer og reflektere over relasjonelle utfordringer i møtet mellom mennesker. Studenten kan formidle informasjon, undervisning og veiledning på en respektfull måte Studenten kan anvende aktuell litteratur og nyere forskning til å begrunne og vurdere handlinger og ferdigheter Studenten kan lede og koordinere sykepleien til en liten gruppe pasienter Undervisningsform Frammøte (Face-to-face) Forkunnskapskrav og fagkrav Bestått emne 2, 3, 5 og medikamentregning Beskrivelse av emne Formålet med emnet er å utvikle kompetanse i utøvelse av helhetlig sykepleie til mennesker med akutte og kroniske lidelser som er i behov av medisinsk behandling og rehabilitering etter sykdom. Emnet har 8 ukers praksis i spesialisthelsetjenesten. Sykepleierens ulike funksjonsområder ved medisinsk behandling i spesialisthelsetjenesten Sykepleie relatert til svikt i ivaretakelse av grunnleggende behov ved medisinsk sykdom Sykepleierens undervisende funksjon - helsepedagogikk, krisehåndtering og mestringsarbeid Samtaletrening relatert til pasienter med utfordringer i behandlings- og rehabiliteringsprosessen Sykepleieprosessen Sykepleieplan Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder 8 ukers veiledede praksisstudier Selvevaluering Veiledningsgrupper i praksis Selvstudium Artikkelsøk arbeid med relevant forskningsartikkel i praksis Fleksible - IKT støttede læringsaktiviteter Case
45 Simulering Skrive sykepleieplan Obligatoriske aktiviteter Praksis (Practice) Vurderingsformer og omfang Ferdighetstrening i kommunikasjon: Godkjent 8 ukers praksisstudium i spesialisthelsetjenesten (240 timer): Bestått/ikke bestått Praksis 8 ukers praksisstudium i spesialisthelsetjenesten 3. Høgskolen i Sør-Trøndelag: Kliniske praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emneinnhold Grunnleggende behov Hygieniske standprinsipper Praktiske ferdigheter i sykepleie Helsefremmende sykepleie Forebygging av komplikasjoner hos pasienter i institusjon Kommunikasjon tilpasset pasientens situasjon Dokumentasjon med spesielt fokus på datainnsamling og kartlegging Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere Fagutvikling og forskning Lover og forskrifter Etter gjennomført emne forventes det at studenten: Kunnskaper Har kunnskap om pasientens grunnleggende behov og normale aldring Forstår betydningen av informasjon og veiledning til pasienter og pårørende Har kunnskap om hva som bidrar til helse hos enkeltpasienter Har kjennskap til lover og forskrifter som regulerer kommunehelsetjenesten Forventet læringsutbytte Ferdigheter Ivaretar pasientens behov for sykepleie Anvender sykepleieprosessen som metode i utøvelsen av sykepleie Kommuniserer og samhandler med pasienter, pårørende og medarbeidere Forebygger ytterligere funksjonssvikt hos pasienter Anvender hygieniske prinsipper i utøvelsen av sykepleie Utøver forsvarlig sykepleie i samsvar med yrkesetiske verdier og gjeldende lover Generell kompetanse Reflekterer over egen fagutøvelse og etiske problemstillinger under veiledning
46 Arbeidsformer og læringsaktiviteter Praktiske studier i sykehjem i samarbeid med pasienter og pårørende og andre faggrupper, veiledning av sykepleier fra praksisstedet og gruppeveiledning med praksislærer - Obligatorisk tilstedeværelse på praksisstedet skal ha et gjennomsnitt på 30 timer per uke - Deltagelse i refleksjonsgrupper etter avtale med praksislærer - Bruk av læringslogg - Utarbeidelse av plan for oppnåelse av forventet læringsutbytte praksisavtalen - utarbeidelse av skriftlig selvevaluering til midt- og sluttvurdering Supplerende opplysninger Se beskrivelse av praksisstudier i studieplanens generelle del og Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HiST. Nærmere informasjon kunngjøres på læringsplattformen Kommentar til arbeidskrav: Obligatorisk tilstedeværelse på praksistedet skal ha et gjennomsnitt på 30 timer pr uke. Når det gjelder fravær i praksisstudier, vises det til Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HIST. Kommentar til Vurdering Individuell kartleggingsoppgave med fremlegg i veiledningsgruppe. Studieoppgaver i praksisstudiene vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Se læringsplattformen for nærmere beskrivelse. For hver veiledet periode skal det foretas midt- og sluttvurdering i forhold til forventet læringsutbytte for praksisstudieperioden. I vurderingssamtalene benyttes høgskolens vurderingsdokument. Midtvurderingen er en formativ vurdering og må gjennomføres minimum 3 uker før praksisstudieperiodens avslutning. Hvis det oppstår tvil om at studenten ved sluttvurdering vil oppnå bestått praksisstudieperiode, skal det angis hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudieperioden. For at praksisstudieperioden skal vurderes til bestått, forutsettes det at obligatoriske innleveringer som er knyttet til praksisstudieperioden er godkjent av lærer fra høgskolen. For øvrig vises det til Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HIST som angir bestemmelser knyttet til vurdering av veiledet praksis. Det er obligatoriske arbeidskrav knyttet til alle praksisstudieperioder. Disse skal være godkjent før endelig vedtak om bestått praksisstudieemne fattes. Ved ikke godkjente oppgaver har studenten anledning til å levere på nytt inntil to ganger. Siste frist for godkjenning av emnet er 3 uker etter at praksisstudieemnet skulle vært avsluttet.
47 4. Høgskolen i Sogn og Fjordane: Tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis for barnevern, sosialt arbeid og vernepleie Kategori Obligatorisk emne i sosialt arbeid, barnevern og vernepleie Forkunnskapar/opptakskrav Alle emne frå første og andre studieår må vere greidd og ein må ha opparbeid seg eksamensrett i emnet Utvikling av positive læringsmiljø for barnevernstudentane, emnet Sosialt arbeid - samansette livsproblem for sosionomstudentane og emnet Kvalitet og forbetringsarbeid for vernepleiestudentane Læringsutbytte Etter gjennomført emne har/kan studenten: kunnskap om grunnlaget for tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS), og kunne samhandle med andre innanfor ei tverrprofesjonell ramme kunnskap om profesjonar si rolle samarbeide i grupper med ulik profesjonell bakgrunn vise fleksibilitet i samarbeid med andre profesjonar kunnskap om forbetring av tenester i samarbeid med oppdragsgjevar nytte refleksjonsmodellar for å utvikle evne til å både vurdere, analysere, planleggje, gjennomføre og evaluere handlingar arbeide sjølvstendig dokumentere handlingar gjennomføre eit forbetringsarbeid Innhald/oppbygging Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) inneber at studentar lærer med, av og om kvarandre for å betra samarbeid og kvalitet på tenester. Studentar frå barnevern, sosialt arbeid og vernepleie er deltakarar i prosjektgruppene. Gruppene skal vera fleirfaglege med inntil 6 studentar. Praksisopplæringa er på 10 veker, inkludert førebuing og avslutning. Høgskulen inngår avtalar med kommunar, institusjonar og andre om prosjekt knytt til dei ulike fagområda og arbeidsfelta til barnevernspedagogar, sosionomar og vernepleiarar. Undervisnings- og læringsformer Førelesing, seminar, prosjektpraksis, rettleiing Arbeidskrav Deltaking i undervisning, gruppearbeid og ferdigheitstrening i førebuing, gjennomføring og etterarbeid frå praksis Skriftleg prosjektplan og samarbeidsavtale for gruppa. Skriftleg prosjektrapport frå praksis i grupper Munnleg framlegg i grupper Alle arbeidskrav må vere greidd for å kunne framstille seg til eksamen Sluttvurdering
48 Praksisen vert vurdert som greidd / ikkje greidd I praksis vert studenten vurdert på grunnlag av: Krav til nærvær på praksisplassen Praksisperioden er obligatorisk og fråver vert berre godteke i samband med sjukdom. I praksisperioden er maksimumsgrensa for fråver 6 dagar. Fråver utover dette må avtalast med høgskulen og praksisplassen. Det må også avtalast når og på kva måte eit eventuelt fråver over 6 dagar skal takast att. Normer og reglar i arbeidslivet. Studenten skal vise respekt for normer og reglar i arbeidslivet og opptre i samsvar med desse. Godkjenning Praksisrettleiar tilrår praksis godkjent/ikkje godkjent. Høgskulen vurderar arbeidskrav og avgjer endeleg godkjenning/ikkje godkjenning av praksis. Ved vurdering av praksis nyttast karakteren greidd/ikkje greidd. Vurderin g undervegs - tvil om godkjenning Studenten har krav på vurdering undervegs i praksisstudiane, og skal halvveges eller seinast 3 veker før avslutta praksisperiode få skriftleg melding dersom det oppstår tvil om godkjenning. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling/åtferd som openbert ikkje gjev grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få karakteren ikkje greidd sjølv om tidlegare melding om tvil ikkje er gjeve. 5. Universitetet i Agder: Praksis Inngår i studieprogram Praktisk-pedagogisk utdanning for faglærere i allmenne fag Praktisk-pedagogisk utdanning for faglærere i allmenne fag, deltid over 2 år Praktisk-pedagogisk utdanning for faglærere i allmenne fag, deltid over 2 år, Grimstad Praktisk-pedagogisk utdanning for lærere i yrkesfag, deltid Grimstad Praktisk-pedagogisk utdanning for lærere i yrkesfag Praktisk-pedagogisk utdanning for yrkesfag for trinn 8-13 Innhold Dette er studentenes andre praksisperiode som er seks uker om våren I løpet av praksisperioden skal studenten observere, undervise, få veiledning, delta på ulike møter og utføre andre oppgaver på praksisskolen Studenten skal videreføre arbeidet og vise progresjon fra første praksisperiode i forhold til øvingslærers vurderingsrapport fra første praksisperiode. I denne perioden vektlegges individuell, veiledet praksis. Praksis skal knyttes til fag som studenten har undervisningskompetanse i Heltidsstudenter med allmennfaglig bakgrunn skal i hovedsak ha praksis i videregående opplæring
49 Deltidsstudenter med minst 50% undervisningsstilling i skolen, kan i denne praksisperioden ha praksis i sine fag på egen skole i 3 uker og på en annen videregående skole i 3 uker. Deltidsstudenter uten 50% undervisningsstilling i skolen, skal i denne praksisperioden ha seks uker praksis på ungdomstrinnet i grunnskolen eller i videregående opplæring Det er praksisskolene og fagmiljøene i fagdidaktikk, som har det faglige ansvar for praksisperioden Læringsutbytte Studentens læringsutbytte er gruppert under de fem kompetanseområdene som er angitt i Rammeplanen, samt et sjette punkt; ledelseskompetanse Etter fullført praksisperiode har studenten kompetanse på følgende områder: 1. Didaktisk kompetanse (herunder også metodekompetanse) innebærer at studenten kan: planlegge å gjennomføre undervisning formulere tydelige læringsmål, i tråd med læreplanen, for enkeltelever og elevgrupper være bevisst på det flerkulturelle perspektivets betydning for læringsmiljøet variere og tilpasse undervisningen til ulike situasjoner og elever legge til rette for at elevene skal kunne velge blant ulike læringsstrategier, og vurdere effekten av elevenes valg følge opp og vurdere elevprestasjoner, og kommunisere vurderingene tydelig både formelt og uformelt benytte den didaktiske relasjonsmodellen under planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning reflektere over undervisning, og argumentere med bakgrunn i teori 2. Endringskompetanse innebærer at studenten kan: vise åpenhet og vilje til å motta tilbakemeldinger om egen læreradferd fra elever og andre i skolesamfunnet være aktiv i veiledningsfasen innta og ta hensyn til andres perspektiv vise interesse for skolens utviklingsarbeid bruke undervisningserfaring til å forbedre egen praksis reflektere over og vise vilje og evne til å endre praksis som følge av veiledning 3. Faglig kompetanse innebærer at studenten kan: fremstille det faglige innholdet korrekt og med faglig engasjement beherske de fem grunnleggende ferdighetene, inkludert gode ferdigheter i norsk muntlig og skriftlig fremstille det faglige innholdet på en fleksibel og tilpasset måte overfor enkeltelever og elevgrupper sette seg inn i kunnskap som er nødvendig for undervisningen se tverrfaglige sammenhenger kommunisere med elevene om faglige spørsmål, og benytte relevant språk, visualiseringer og annet, slik som digitale hjelpemidler
50 4. Sosial kompetanse innebærer at studenten kan: kommunisere og samarbeide på en vennlig og trygg måte med enkeltelever og elevgrupper vise evne og vilje til å se hele eleven fremstå som en god samarbeidspartner for ledelse, kolleger, medstudenter, foresatte og skolesamfunnet forøvrig legge til rette for læringsarbeid knyttet til skolens målsettinger og verdisyn på en slik måte at elevene blir engasjert og motivert til innsats 5. Yrkesetisk kompetanse innebærer at studenten kan: være punktlig og møte godt forberedt til undervisning og veiledning bidra til å løse samarbeidsvansker og mobbing mellom elever, og kunne hjelpe elever som ikke trives på skolen fremstå som en god rollemodell og ivareta rollen både som fagperson og som oppdrager ved å arbeide selvstendig, engasjert, initiativrikt og ansvarlig i samsvar med verdier og normer som er nedfelt i opplæringslov, læreplanverk og i praksisskolens planer og regler 6. Ledelseskompetanse innebærer at studenten kan: fremstå som en tydelig leder for læringsarbeidet, og kunne sette klare grenser for den enkelte elev og elevgrupper gi elevene klare beskjeder om mål, innhold, arbeidsformer, rammer og vurdering for den enkelte undervisningsøkt lede opplæringa gjennom å kommunisere tydelig til og med enkeltelever og elevgruppa stå i og håndtere konfliktsituasjoner kunne begrunne og drøfte egne valg Arbeidsformer og arbeidsomfang Praksis skal være veiledet og ha et omfang på 6 uker. Hovedtyngden skal være individuell praksis, men studentene kan også praktisere i par eller i små grupper Hver student skal arbeide gjennomsnittlig 40 timer per uke i praksisperioden. Av dette skal tid til individuell undervisning omfatte minst 10 undervisningstimer per uke i praksisperioden. Hovedregelen er at studenten i tillegg får 3-4 timer veiledning per uke. Praksis er obligatorisk og innebærer 100 % deltagelse. Det kan ikke avspaseres eller jobbes inn i praksisperioden Hele Agder er praksisfelt Studentens oppgave er å være en aktiv og interessert deltaker i praksis, og ta sitt ansvar i veiledningen. Studenten skal før hver veiledningsøkt levere en skriftlig plan for timen/undervisningsøkta til øvingslærer, eventuelt faglærer og medstudenter. Denne planen med veiledningsbestilling, og eventuelle andre skriftlige dokumenter logg, arbeidsplan vil danne utgangspunkt for veiledningssamtalene før og etter gjennomføring. I etterveiledningstimen skal studenten gjøre rede for og reflektere over hvordan timen/økta fungerte i forhold til plan og veiledningsbestilling
51 I begynnelsen av perioden skal studenten bruke noe tid på å observere og gjøre seg kjent med øvingslærers undervisning i klassen/gruppen(e) og elevene. Øvingslærer og student skal i fellesskap finne ut hvilke observasjonsoppgaver som er hensiktsmessige, avhengig av fag, skoleslag og nivå. Dette må ikke forhindre studentens tid til individuell undervisning som skal omfatte ca.10 undervisningstimer pr. uke Studenten skal sende inn signert taushetserklæring til praksisleder før første praksisperiode, samt melde fra til øvingslærere, og universitetets praksisleder ved sykdom og annet fravær Faglærer tar kontakt med øvingslærer og avtaler tid for veiledning og deltar på lik linje med øvingslærer i veiledningsøkta. Hver student skal ha praksisoppfølging fra faglærer i hvert fag- / yrkesdidaktikkemne der faglærer er tilstede i undervisning og veiledningssamtale sammen med øvingslærer ved praksisskolen Faglærer har medansvar for å vurdere studentens praksis. Faglærer må så raskt som mulig gi melding til universitetet ved praksisleder, om studenter som står i fare for å få Ikke bestått i praksis Eksamen Etter avsluttet praksis gis det en individuell skriftlig vurdering med karakteren Bestått/Ikke bestått. Vurderingen blir gitt på grunnlag av læringsutbytte og gitte kriterier for praksisperioden. Studenten skal legge fram vurderingsrapporten for øvingslærer i starten av ny praksisperiode. For studenter som har praksis på egen arbeidsplass i andre praksisperiode, skal vurderingsrapporten underskrives av både øvingslærer og faglærer 6.Høgskolen i Hedmark. Praksisopplæring 1. studieår (i grunnskole-lærerutdanningen 1-7) Læringsutbytte Hovedemnet: Lærerrollen, lærerarbeidet og lærerens tilrettelegging for læring av fag for 5.- 10.trinn Ved fullført emne skal kandidaten ha tilegnet seg følgende læringsutbytte: Kunnskaper Studenten har kunnskap om lærerens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder Ferdigheter Studenten kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 5. 10. trinn kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen
52 kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid Generell kompetanse Studenten kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger Innhold Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen skal være veiledet, vurdert og variert. Den skal inngå som en integrert del av alle fagene i utdanningen, og anses som en læringsarena på linje med fagstudiet ved lærerutdanningsinstitusjonen. Det skal være progresjon i praksisopplæringen, den skal være tilpasset studentenes fagvalg og knyttet til ulike sider av skolens virksomhet. I praksisperioden i høstsemesteret 1. studieår skal studenter fra Høgskolen i Hedmark: Den første hele uken: 1. gjøre seg kjent med skolen, lærerne og elevene i klassen 2. observere praksislærers undervisning, og hvordan læreren tilrettelegger for læring av fag, med særlig oppmerksomhet mot eget studiefag 3. bruke ulike observasjonsmetoder i egen observasjon 4. med utgangspunkt i egne observasjoner, diskutere lærerrollen og reflektere over lærernes undervisning, elevenes læring, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler sammen med medstudenter og praksislærer 5. delta i undervisningsoppgaver sammen med praksislærer De øvrige praksisdagene i 1. studieår skal studentene: planlegge, begrunne, gjennomføre og vurdere opplæringen i eget studiefag delta i undervisningssituasjoner sammen med praksislærer også i andre fag få kjennskap til planleggingsdokumenter og kunne benytte disse i eget planleggingsarbeid og egen undervisning motta veiledning med utgangspunkt i planleggingsdokument, kunne håndtere, reflektere og lære av tilbakemeldingene reflektere over læreren som leder i klasserommet og hva som kjennetegner den gode lærer, reflektere over egen lærerrolle i logg og i samtale med praksislærer i samarbeid med praksislærer, vurdere arbeidsformer og metoder i studiefaget (engelsk/ norsk/ matematikk) gjøre seg kjent med hvordan praksisskolen arbeider med de grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring vurdere ulike læremidler som skolen bruker, få kjennskap til og vurdere skolens bruk av digitale læremidler kjenne praksisskolens lokale læreplaner og årsplaner i studiefaget kjenne til hvilke oppgaver grunnskolens kontaktlærer har, være til stede når kontaktlærer har elevsamtaler
53 i samtale med rektor, få informasjon om rektors forventninger til lærerne, avtaleverket for lærere, lærernes arbeidstid, arbeidsoppgaver og lærernes taushetsplikt gjøre seg kjent med fokuspunktene for praksisperioden, utarbeide problemstillinger til trepartsamtalen i profesjonsseminaret etter praksis utføre eventuelle praksisoppgaver gitt av høgskolens faglærere Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i høstsemesteret: Overordnet tema: Den gode lærer og klasseleder Generelle skolefaglige fokuspunkter: Arbeidsmåter og læremidler Fagdidaktiske fokuspunkter: Planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning Fokuspunkter til trepartsamtalen etter praksisperioden i vårsemesteret: Overordnet tema: Grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring Generelle skolefaglige fokuspunkter: Lokalt læreplanarbeid, skolens planer for arbeidet med å utvikle de grunnleggende ferdighetene hos elevene Fagdidaktiske fokuspunkter: Arbeid med grunnleggende ferdighetene i eget studiefag Organisering og arbeidsformer Praksisopplæringen første studieår består av totalt 30 dager (13 dager høst og 17 dager vår), og den skal gjennomføres på 8.- 10. trinn i grunnskolen. Studentene organiseres i praksispartier på inntil fire studenter. Praksispartiet skal være på samme praksisskole med samme praksislærer både høst og vår. Hvert praksisparti, skal i tillegg til praksislærer, ha en faglærer fra høgskolen som sin kontaktlærer. Kontaktlærer har et særlig ansvar for å følge opp studentene både i fagstudiet og i praksisperiodene. Det er utarbeidet egne føringer for samarbeid, innhold og organisering av praksisopplæringen i Plan for praksisopplæring. Obligatoriske krav som må være godkjent før man kan avlegge eksamen Gjennomført praksis i tråd med føringene i Plan for praksisopplæring. Vurderingsordning Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. En skriftlig individuell vurdering skal ta utgangspunkt i de nasjonale læringsutbytteformuleringene. Veiledning og vurdering av studenten i praksisopplæring er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og rektor. Studenten vurderes til bestått/ikke bestått etter avsluttet praksis i vårsemesteret. 7.Medikamentregning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Omfang: 3 studiepoeng
54 Studienivå: Syklus 1 Undervisningsspråk: Organisasjonstilhørighet: Forskunnskapskrav: Emneinnhold: Forventet læringsutbytte: Arbeidsformer og læringsaktiviteter Norsk Vernepleier Fullført og bestått 1. studieår Studenten skal i dette emnet tilegne seg kunnskap og ferdigheter i medikamentregningfor å forstå begreper og beherske regneoperasjoner knyttet til legemiddelhåndtering Har kunnskap om relevante enheter og benevnelser som angår legemidler Kan beherske utregning av riktig dose, styrke og mengde knyttet til aktuelle legemiddelformer og administrasjonsmåter Kan beherske utregning ved administrering av infusjoner Er presis og nøyaktig i legemiddelregning Selvstudium, gruppearbeid, forelesninger og veiledning Obligatoriske arbeidskrav Obligatorisk arbeidskrav Antall Godkjent antall Øvinger 1 1 Kommentar til arbeidskrav: E- læringskurs som skal være fullført senest 3 dager før eksamen. Kurset gjennomføres på nett. Kurset må være gjennomført for å kunne fremstille seg til eksamen. Vurderinger Vurdering Vurderingstype Dato Varighet Karakterskala Andel Justerende muntlig Skriftlig eksamen Individuell 3 Timer Bestått / ikke bestått 100 % Nei Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. 8.Universitetet i Oslo. Bachelor i informatikk. Informasjonsteknologi og samfunn Kort om emnet Emnet omhandler samfunnsmessige betingelser for og effekter av iverksetting og bruk av ulike former for informasjonsteknologi. Undervisningen består av en obligatorisk del bygget
55 rundt noen nøkkelbegrep og en utdypingsdel der valg av temaer er åpen for studentenes egne ønsker og preferanser. Nøkkelbegrepene er tenkt som verktøy til å beskrive og analysere et dynamisk informasjonssamfunn. Hva lærer du? Etter å ha tatt emnet har du bakgrunn for å analysere og forstå informasjonssamfunnet i vid forstand får du økt kunnskap om hvordan en kan vurdere samfunnsmessige konsekvenser av IT og hvordan denne kunnskapen kan videreutvikles vil du få et mer kritisk blikk på effektene av informasjonsutvikling på ulike samfunnsområder og stille analytiske, undersøkende spørsmål Det introduseres seks nøkkelbegrep: makt, valg, ansvar, læring, måling og feil Med utgangspunkt i disse gis ulike innfallsvinkler til å forstå utviklingen av informasjonssamfunnet. Vi tar for oss hvordan teknologien endrer samfunnet og dette i sin tur lager stadig nye politiske, sosiale og praktiske betingelser for kontinuerlig nydannelse. Målet er at studentene skal øke sin kunnskap og forestillingsevne om: Interessene som ligger bak og former teknologiutvikling (makt) Konsekvensene av tilpasninger og prioriteringer (valg), Utvikling og avvikling av vaner, verdier og ferdigheter (læring), Forpliktelser og dilemmaer vi utfordres av i teknologivalg (ansvar), Standarder og kvantifiseringer som er fundamentale i informasjonssamfunnet (måling) De nye formene for risiko og sårbarhet både som utvikles i et informasjonssamfunn (risiko) Et sentralt læringsmål er at studentene gjennom å delta i et prosjektarbeid skal oppøve faglig selvstendighet og evnen til å samarbeide om å lage en rapport. Denne skal være et resultat av den kunnskap og de analytiske ferdighetene som opparbeides gjennom undervisning, øvingsgrupper og arbeid i prosjektgrupper. Obligatoriske forkunnskaper I tillegg til generell studiekompetanse eller realkompetanse må du dekke spesielle opptakskrav: Matematikk R1 eller Matematikk (S1+S2) De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav. Anbefalte forkunnskaper Emnet bygger på intervjuteknikk tilsvarende: INF1500 - Introduksjon til design, bruk, interaksjon eller INF1510 - Bruksorientert design
56 Undervisning Forelesning og prosjektaktivitet, 2+2 timer per uke. Obligatorisk prosjektarbeid i gruppe. Obligatorisk oppmøte på 5 av de 7 første forelesningene. Eksamen Prosjektrapport og presentasjon av prosjekt. Det vil bli gitt individuelt resultat på presentasjonen. Begge deler må være bestått og begge deler må bestås samme semester. Eksamensspråk Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet. Karakterskala Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen..obligatorisk oppmøte på 5 av de 7 første forelesningene 9. Norges Handelshøgskole. Introduksjon til økonomisk-administrativ analyse 3,7 studiepoeng Læringsutbytte: Kurset skal gi en introduksjon til økonomisk-administrativ analyse og hvordan dette kan anvendes til å forstå og forklare ulike økonomiske forhold. Årets tema er finanskriser. Kunnskap - kandidaten Skal kjenne til ulike faglige tilnærminger til temaet finanskriser. Skal ha noe kjennskap til begrepsapparat og analysemetoder som anvendes i de ulike fagretningene. Dette vil studentene møte senere i studiet. Skal ha kjennskap til årsaker til at finanskriser oppstår, hvordan finanskriser har utviklet seg og hva slags konsekvenser finanskriser kan ha Ferdigheter - kandidaten Kan se ulike faglige tilnærminger til finanskriser i sammenheng og anvende disse i faglig diskusjon Kan diskutere problemstillinger knyttet til finanskriser med det akademiske begrepsapparat som blir introdusert i forelesningsrekken Generelle kompetanse - kandidaten Innhold Kan jobbe i gruppe med faglige problemstillinger og utvikle forståelse for gruppedynamikk Kan formidle diskusjon av en faglig problemstilling muntlig på en hensiktsmessig og forståelig måte Kan formidle en diskusjon av en faglig problemstilling skriftlig og bruke siteringer og referanser korrekt uten å plagiere
57 Forelesere fra ulike institutt ved NHH vil vise hvordan ulike faglige tilnærminger kan brukes til å forstå og forklare finanskriser. Kurset vil introdusere studentene til en rekke fagområder som finans, strategi, organisasjon og ledelse, samt samfunnsøkonomi. Studentene blir også gitt opplæring i muntlig presentasjonsteknikk, gruppedynamikk og akademisk skriving. Vurderingsform Vurderingsform i kurset er en muntlig presentasjon i grupper på fem studenter der både presentasjonsteknikk og presentasjonens innhold blir kommentert og vurdert til bestått/ikke bestått. Vurderingsformen er valgt for å gi studentene anledning til å bruke det de har lært om faglig diskusjon av en problemstilling knyttet til finanskriser, gruppedynamikk og muntlig presentasjonsteknikk. Karakterskala: Bestått/ikke bestått 10. Norges Musikkhøgskole: Felles musikkteori 35 Studiepoeng. Mastergradsstudiet i anvendt musikkteori. Kort om emnet Emnet er felles for alle studenter på mastergradsstudiet i anvendt musikkteori, men det vil være mulig med en viss grad av individuell vektlegging i forhold til masteroppgavens profil og de faglige behov som følger av dette. Mål Ved fullført emne er det forventet at studenten: kan bruke relevante analytiske teknikker for å forstå musikkens virkemidler har avansert kunnskap i anvendt musikkteori, samt relevante ferdigheter og spesialisert innsikt i fordypningsemnet har inngående forståelse av sammenhengen mellom musikkteori og musikken som et klingende fenomen kan på en kritisk reflektert måte formidle, artikulere og drøfte musikkfaglige problemstillinger, både innenfor fagmiljøet og i offentligheten kan analysere og drøfte problemstillinger med utgangspunkt i musikken som kunstart og dens funksjon i et historisk, kulturelt, kunstfaglig og samfunnsmessig perspektiv Innhold Sentralt innhold i de fire musikkteoretiske delemnene er: Auditiv analyse innføring i ulike lyttemetoder teoretisk bakgrunnsforståelse for auditive analysemetoder begrepsdefinisjoner og grafisk notasjon for auditiv sonologi som analytisk metode musikalsk meningsdannelse (semiotikk) Gehør og musikalsk persepsjon musikalsk gehør og ulike gehørtyper
58 musikalitet og musikalitetsteorier persepsjon og kategorisering/strukturering gehøret i musikalsk praksis gehør og digitale verktøy praktiske øvelser og egenutvikling i kombinasjon med øvelser og teoridannelser Musikkhistorie og musikalsk tenkning utvalgte musikkhistoriske/musikkestetiske emner interpretasjonshistorie - metoder, verktøy og case studies musikkteknologi et historisk og kulturelt perspektiv kildekritikk og musikkedisjon Satsteknikker og verkanalyse analytiske tilnærminger til musikk i vestlig tradisjon fordypning i utvalgte historiske satsteknikerinnføring i og sammenligning av metoder for harmonisk analyse satstekniske innfallsvinkler til det 20-århundrets musikk innføring i databaserte metoder for komposisjon og analyse Organisering Undervisningen går over de to første semestrene i studiet, og gjennomføres i hovedsak som forelesninger, workshops, gruppearbeid og seminarer. Det legges vekt på at studenten deltar aktivt i undervisningen og er en viktig faglig bidragsyter og ressurs i samspill med medstudenter og faglærere. Undervisningen tar i stor grad utgangspunkt i klingende musikk. Det er også en veiledningsressurs til individuell veiledning. Veiledningsressursen skal brukes til å bygge opp under de områdene som har betydning for masteroppgaven. Arbeidskrav Etter andre semester skal studenten ha oppfylt følgende arbeidskrav: I hvert delemne skal studenten skrive et essay på 3-4000 ord (deler av det skriftlige materialet kan være analyser/transkripsjoner som forholder seg til klingende musikk) og holde en muntlig presentasjon på 15-20 minutter i klassen. I tillegg skal studenten holde en presentasjon på 30 minutter over et valgfritt område utenfor klassen Avsluttende vurdering Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering. Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes med bestått/ikke bestått og fastsettes på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet. Vurderingen gjøres av to interne sensorer, normalt er emnekoordinator en av sensorene.
59 11. Universitetet i Bergen. Masterprogram i sosiologi. Prosjektutvikling Mål og innhald Å utvikle spesifikke kunnskapar og ferdigheiter for prosjektutvikling, knytt til prosjektdesign, litteratursøkning, informasjons- og kjeldesøking, og etiske problemstillingar, samt å gjennomføre forarbeid for eige masterprosjekt. Ein arbeider med utvalde emne knytt til prosjektdesign, litteratursøkning, informasjons- og kjeldesøking og etiske problem. Arbeidet skjer gruppevis og individuelt med forarbeid til eige masterprosjekt og utforming av prosjektskildring. Kvar student får også ein eigen rettleiar i samband med utviklinga av prosjektopplegget og prosjektskildringa. Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning Seminar og individuell rettleiing Obligatorisk undervisningsaktivitet Eit utkast til prosjektskisse der tema og problemstilling er identifisert, samt at aktuell forskingslitteratur er forsøkt innarbeidd. Godkjende obligatoriske arbeidskrav er gyldige i det aktuelle eksamenssemesteret samt dei to påfølgjande semestra. Læringsutbyte Etter å ha gjennomført emnet skal studenten kunne Gjere greie for instituttet si forsking og kompetanseprofil Grunngje hovedtrekk ved prosjektdesign Formulere problemstillinger og grunngjeve val av teoretisk og metodisk tilnærming Gjere greie for krav til prosjektskisse, prosjektbeskrivelse og masteroppgave for sosiologi Gjere greie for NSDs datatilbod og reglar for personvern for forsking Gjere greie for og reflektere over forskingsetiske grunnprinsipp Gjennomføre litteratursøk og utforme referansar og litteraturlister i tråd med angitte normer Krav til forkunnskapar Bachelorgrad i sosiologi eller tilsvarande Vurderingsformer Innlevering av prosjektskildring. Karakterskala Bestått / ikkje bestått
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 08/16 Orientering om utgreiingsløyve for nye studier Saksnr: 16/00884-1 Saksansvarleg: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 17.02.2016 Informasjonsansvarleg Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Dokument i saka Orientering frå Det samfunnsvitskaplege fakultetet med vedlegg Orientering frå Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet Kva saka gjeld Fakulteta har sendt orientering om løyve til utgreiing av nye studier. Bakgrunn I fylgje retningsliner for emne- og studieprogramarbeid ved Universitetet i Stavanger er det dekan sjølv som gjer løyve til utgreiing av nye studier, også for studier over 60 studiepoeng. Orientering om slike løyve skal sendast til universitetsdirektøren innan 15. januar. Utgreiingsløyve gjer grunnlag for utarbeiding av søknad om akkreditering og etablering av studiet. I fylgje retningslinjene skal slik søknad for studier over 60 studiepoeng sendast til universitetsdirektøren innan 15. juni for studier med oppstart året etter. Siktemålet med orienteringane om utgreiingsløyve er at utdanningsutvalet skal vera kjent med kva planar for programutvikling som ligg føre på fakulteta og som kan påverka studieporteføljen ved universitetet. Når søknadene kjem inn til direktøren vert dei lagde fram for utdanningsutvalet som har mandat til å akkreditera studier og gje råd til styret om etablering. Søknader frå fakulteta I denne saka legg utdanningsdirektøren fram for utvalet dei orienteringane om utgreiingsløyve som er gitt ved dekan ved to av fakulteta. Dekan ved Det samfunnsvitskaplege fakultetet har gitt løyve til utgreiing av fylgjande studier: Masterprogram i medisin, Institutt for helsefag Masterprogram i miljø og energi, Institutt for Orienteringsbrev frå dekan, saman med dekanvedtak søknadar frå institutta er lagt ved. Dekan ved Det teknisk-naturvitskaplege fakultetet har gitt løyve til utgreiing av fylgjande studier: Bachelor program og masterprogram i byutvikling. Det vert her vist til søknad om namneendring på bachelor og master i byutvikling og urban design til bachelor og master i byplanlegging (vedlegg). I søknaden orienterte dekanen samtidig om ein planlagd revisjon av studia, med tanke på søknad om reakkreditering hausten 2016. Utdanningsutvalet handsama søknaden om namneendring i sak 45/15, 11. november 2015. Det føreligg ikkje orientering om utgreiingsløyve frå Det humanistiske fakultetet. 1
Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet tek saka til orientering. Stavanger, 01.02.2016 Bjarte Hoem fung utdanningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Sakshandsaming: Eilef Johan Gard seniorrådgjevar 2
Universitetet i Stavanger Instituttstyre ved Institutt for helsefag IS-IH 17/15 Søknad om utredningstillatelse for etablering av masterutdanning i medisin ved UiS Møtedag: 15.10.15. Informasjonsansvarlig: Kari Vevatne Høsten 2014 satt Nettverk for medisinske vitenskaper (NMV) ned en arbeidsgruppe for å kartlegge i hvilken grad regionens medisinsk-faglige ressurser er tilstrekkelige for å dekke en fagplan til en master i klinisk medisin, samt gi en vurdering av ulike alternativer for oppstart av en slik masterutdanning ved UiS (se vedlegg 1). Nettverk for medisinske vitenskaper er et nettverk for utvikling av forskning, og utdanning innenfor helse og medisin organisert ved Institutt for helsefag. Arbeidsgruppen for vurdering av master i medisin ved UiS ble ledet av professor Jan Petter Larsen, faglig leder av Nettverk for medisinske vitenskaper. Arbeidsgruppens mandat var: 1. Fremlegge en oversikt over hvilke fagområder som må inngå i en fagplan for en master i klinisk medisin. 2. Kartlegge i hvilken grad disse fagområdene kan dekkes av medisinsk-faglige ressurser i regionen og hvilke som eventuelt må tilføres fra miljø utenfor regionen. 3. Utarbeide rapport med ulike alternativer for etablering og gjennomføring av en master i medisin ved UiS. 4. Arbeide for å fremme etablering av master i medisin ved UiS, internt og eksternt. Rapporten skulle foreligge i oktober og behandles i styret ved Institutt for helsefag og fakultetsstyret ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet høsten 2015. Arbeidsgruppens arbeid har resultert i følgende konklusjon og anbefalinger: «På bakgrunn av økende behov for flere studieplasser innen medisin grunnet demografisk utvikling i Stavangerregionen nasjonale myndigheters helsepolitiske føringer knyttet til praksisundervisning og samhandlingsreformens intensjoner målsetting om at en større andel norske leger utdannes i Norge manglende kapasitet til å ekspandere ved de nasjonale studiesteder som i dag tilbyr medisinutdanning finner arbeidsgruppen at det er gode grunner til at alternative studiesteder/-modeller vurderes med tanke på å øke den totale utdanningskapasiteten for medisin i Norge. Rapporten viser at Stavangerregionen har kapasitet i form av kompetanse knyttet til den kliniske delen av medisinerutdanningen. Arbeidsgruppen anbefaler at UiS, ved Institutt for Helsefag, søker om tillatelse til å utrede etablering av masterutdanning i medisin (klinisk del) ved UiS, i tett samarbeid med SUS og øvrige helsefaglige aktører i regionen.» Vedtak: Instituttstyret stiller seg positive til at det søkes om utredningstillatelse for etablering av masterutdanning i medisin (klinisk del). 1/1
Universitetet i Stavanger Utdanningsutvalget UU 09/16 Årsrapport for utdanningsutvalet 2015 Saksnr: 15/01413-3 Saksansvarleg: Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Møtedag: 17.02.2016 Informasjonsansvarleg:Bjarte Hoem, fung utdanningsdirektør Dokument i saka Årsrapport for utdanningsutvalet for 2014 med plan for 2015 Årsrapport for utdanningsutvalet for 2015 Kva saka gjeld Det skal fastsetjast rapport for utdanningsutvalet sitt arbeid i 2015. Bakgrunn Planlegging og rapportering av arbeid med studiekvalitet og kvalitetssystem er ein del av institusjonen si heilskaplege planlegging og verksemdsoppfylging (PVO-prosessen 1 ). Planen for arbeidet i 2015 vart fastsett av utvalet i fjerde kvartal 2014, og rapporten for arbeidet i 2015 vert fastsett i fyrste møtet i 2016. Rapport frå arbeidet i utvalet 2015 Utdanningsdirektøren legg med dette fram årsrapport for utvalet sitt arbeid i 2015. Rapporten tek utgangspunkt i planen som vart vedteken i november 2014 og revidert i fyrste møtet 2015. Den byggjer i all hovudsak på møtebøkene frå utvalet i tillegg til referatet frå fellesseminaret for UU og KLU. I eitt tilfelle er ei sak som ikkje har vore oppe til handsaming i utvalet nemnd: prosjektet med digitalisering av eksamen. I tillegg til at utvalet sitt plan- og rapporteringsarbeid er ein del av planlegging og verksemdsoppfylging ved UiS (PVO-prosessen), er panlegging og rapportering i seg sjølv viktig for utvalet sitt kvalitetsarbeid. Ved å skilja plan og rapport er det lettare å tydeleggjera planleggjing før arbeidsåret tek til og tilbakeblikk og rapportering på det arbeidet som faktisk vart gjort, og vurdera det. Sjølv om det er oppnemnt nytt utval frå og med 2016, er der kontinuitet i utvalet gjennom prodekanane og studentrepresentantane, og det er det nye utvalet som skal fastsetja rapporten for 2015. Mandatet og årshjulet gir overordna og langsiktige føringar for utvalet sitt arbeid. Årsplanen er ei operasjonalisering av desse føringane, og eit styringsverktøy som utvalet har pålagt seg sjølv å fylgja. Rapporten vil syna i kor stor grad planen er oppnådd. Utvalet skal justera arbeidet og sakene sine etter årsplanen i løpet av året. Årsrapporten for 2015 gir eit oversyn over saker som utvalet har arbeidd med i 2015. Framlegg til utvalet si eiga vurdering er gitt i sjølve rapporten. Utdanningsdirektøren si vurdering er i tråd med denne. Framlegg til vedtak: Utdanningsutvalet godkjenner framlegget til rapport for utvalet sitt arbeid i 2015. Rapporten vert sendt til AØV som utvalet sitt innspel til PVO-prosessen. 1 Tidlegare PBR-prosessen (planleggings-, budsjetterings- og rapporteringsprosessen) 1
Stavanger, 03.02.2016 Bjarte Hoem fung utdanningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent Sakshandsaming: Eilef Johan Gard seniorrådgjevar 2
Vedlegg UU 09/16 Utdanningsutvalget ved Universitetet i Stavanger (UU) Årsrapport 2015