6.11 Besstrond Russa Referansedata Fylke: Kommune: Kartblad: UTM (senter): Veg. sone: Oppland Vågå 1618 II MP 953 257 NB Inventør: Dato feltreg.: Areal: H.o.h.: Verdi: R. Haugan 8.9.2005 ca 2300 da ca 960-1180 m ** Feltarbeid Området ble undersøkt i løpet av en dag. Befaringsrute gikk langs lia i sør på oversiden av riksveg 51 (på vestsiden av Øvre Sjodalsvatn), så innover Baklie i grensa mellom sammenhengende furuskog og mer bjørkedominert skog på ca 1000 m høyde, så ned til Russa ved ca 970 m høyde, langs Russa til ca 940 m, så tilbake over moene i sørøstlig retning til campingplassen, for til slutt å gå i skogen tilbake til utgangspunktet. Observasjonsforholdene var middels gode til svært dårlige pga regnbyger. Tidligere undersøkelser Ingen tidligere undersøkelser. Området er lett synlig fra veg, og det var naturlig å befare området. Beliggenhet Området ligger i ei øst- til nordvendt li vest for Øvre Sjodalsvatn. Mot øst grenser området til riksveg 51, mot nord inklureres elva Russa mot veg på nordsiden, og mot vest og sør mot snaufjell. Figur 6.11.1 Kart over område 6.11 Besstrond Russa. Røde grenser markerer undersøkelsesområdet. Blå grenser markerer kjerneområdet. - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 55 -
Geologi Området har nesten bare fylitt/glimmerskifer. Opp mot Bakliberget kan det være inkludert områder med kvartsitt (NGU 2006). Nakent berg stikker fra her og der hvor det er tynt morenedekke, men stort sett er områdene dekket av mektige morenemasser. Bergvegger finnes langs Russa. Kvartærgeologisk er trolig området noe interessant, med formasjoner som minner om eskere og dødisgroper. Vegetasjon, flora Dominerende treslag i området er furu og bjørk. Andre treslag er meget sjeldne, men bl.a. noen ospetrær finnes i lia vest for Heimsanden. Furu dominerer opp til ca 1000 m. Over dette (og stedvis under) er det et belte med bjørkeskog ispedd enkelte store kraggfuruer. Over dette igjen er det rein bjørkeskog. Baklie er helt dominert av bjørkeskog. Det altoverveiende dominerende vegetasjonstypen er tørr bærlyngskog. Partivis er bærlyngen godt oppblandet med indikatorer på noe rikere forhold, som skogstorkenebb og småbregner ( lågurt-bærlyng ). I bjørkedominert skog er ofte vegetasjonstypen noe rikere, og partier med urter er ikke uvanlige. Lavskog forekommer på grunnlendt mark. Innimellom er det mindre intermediære myrer. I forsenkninger, og særlig i den slake lia nedover mot Russa er det større partier med blanding av rike bakkemyrer og rike kildesig (trådstarr, blankstarr, slirestarr, fjellstarr, bjønnbrodd, gulsildre, trillingsiv, myrsnelle, sløke, fjellfrøstjerne, lauvtistel og rosetorvmose). Skogstruktur, påvirkning Hele området er sterkt preget av menneskelig virksomhet. Det er lite død ved, til dels fraværende over større områder. Den sørlige delen av området har større mengder furukragg, til dels av meget store dimensjoner (opptil 100 cm dbh). Hele området mellom Heimsanden og Russa er sterkt påvirket av nyere og eldre skogbruksaktivitet. Skogstrukturen er bledningspreget, med god sjiktning og bra foryngelse, men fraværet av virkelig gamle trær er påfallende. I en bånd mellom den reine furuskogen og bjørkeskogen finnes det imidlertid en del kraggtrær som har rikelig med strukturer for at tørrgreinartene skal komme inn. Området er fra tidligere tider preget av setring, og tette bjørkeoppslag finnes som suksesjonsstadium noen steder. Generelt bærer området preg av noe gjengroing av de rikere vegetasjonstypene. Inngrep En kraftgate går gjennom hele den østre delen av området. Noen hytter finnes i skagen langs riksvegen. Skogen er også påvirket av at det er en campingplass øst i området. Lnags Russa går det en mye brukt sti. Kjerneområder Tabell 6.11.1 Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved Dødved Gamle Gamle Var. i Variasjoelsdering Rikhet Arter Størr- Arron- Verdi mengde kont. bartær løvtrær treslag 1 Besstrond N ** * - *** * * * ** ** ** BESSTROND- RUSSA * * - ** * * ** ** * ** ** ** - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 56 -
Tabell 6.11.2 Kjerneområder: kortfattet beskrivelse Ant. rød: Antall rødlistearter Tall etter + viser til ikke-rødlistete arter som anses å være gode rødlistekandidater ved neste revisjon. Kjerneområde Naturtype Areal Hoh. Beskrivelse Ant. Verdi (daa) rød 1 Besstrond N MP 955 247 Furuskog ca 220 960-1040 m 0+2 ** Slak østvendt li med furuskog oppblandet med mye bjørk, spesielt i øvre del. For det mest bærlyngskog. Mange kraggfuruer preger omrdået (dbh opptil 100 cm). Lite død ved. Brutt kontinuitet. Noe gammel osp i liten suksesjon. Området er godt synlig fra riksveg 51. Området er registrert som en stor MiS-figur av Mjøsen Skogeierforening (2005). Artsmangfold Artsmangfold knyttet til liggende død ved i området er trolig svært lavt. Dette skyldes at skogen jevnlig har blitt plukkhogd, samt at størsteparten av området har blitt jevnt plukkhogd fram til nylig. Noe ny død ved finnes spredt. Kontinuiteten i området er derfor brutt. Typisk for området er de mange grove kraggfuruene med mye grove tørrgreiner. Dette utgjør et spesielt substrat med en særpreget skorpelavflora. Dette skorpelavsamfunnet karakteriseres særlig av forskjellige sotbeger-laver Cyphelium, der bl.a. den sjeldne furusotbeger er karakteristisk. Arten er sjelden i Norge, men påfallende vanlig i fjellskog i Ottadalen med slike kvaliteter. Andre arter med samme økologi er Pyrrhospora elabens og Hypocenomyce xanthococca. Figur 6.11.2 Furusotbeger (Cyphelium pinicola) til venstre, og Pyrrhospora elabens (til høyre), er to kravfulle signalarter som er spesielt knyttet til grove, døde furugreiner på eldgamle kraggfuruer. Begge artene finnes i område 6.11 Besstrond Russa. Lavfloraen på eldre osp er ikke spesielt godt utviklet i området. Noen få ospetrær funnes, og på disse vokser skrubbenever, grynvrenge, glattvrenge og filthinnelav. Lavfloraen på berg langs Russa er ikke undersøkt. Her er det potensial for sjeldne arter på rike berg. Den rikeste karplantefloraen er knyttet til rike sig og bakkemyrer, spesielt på sørsiden av Russa midt i området. - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 57 -
Interessante arter Tabell 6.11.3 Interessante arter i Besstrond-Russa K1: Kjerneområde 1. Totalt: totalt antall funn, inkludert arealer utenfor kjerneområdene. * Arter som ennå ikke er vurdert for norsk rødliste, men som er aktuelle kandidater ved neste revisjon. Artsgruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødliste Forekomst K1 Totalt Lav Buellia arborea jev spredt Cyphelium pinicola Furusotbeger * 2 1 Hypocenomyce 1 1 xanthococca Leptogium saturninum Filthinnelav 1 1 Lobaria scrobiculata Skrubbenever * 1 1 Nephroma bellum Glattvrenge 1 1 Nephroma parile Grynvrenge 1 1 Pyrrhospora elabens spr spredt Avgrensning og arrondering Grensene vist på kartet omfatter grovt sett undersøkelsesområdet, samt naturlig tilgrensende areal. Uheldig for den arronderingen av området slik den er vist på kartet er at områdene langs Øvre Sjodalsvann er et mer eller mindre utbygd område for camping, hytter og turisme. Mesteparten av dette er utelatt fra området, men det var ikke til å unngå at noen hytter kom innafor området. Grensene mot øst, sør og vest er ellers greie i forhold til naturlig avgrensning. Området er relativt velavgrenset. Nyere tekniske inngrep i området bortsett fra de nevnte hogstene, og spor etter maskiner som følge av dette, er ei kraftlinje som går fra sør til nord gjennom hele den østre delen. Denne går også gjennom kjerneområdet nord for Besstrond. Ellers er det som sagt bygd noen hytter i området. Vurdering, verneverdier Området har betydelige naturkvaliteter knyttet til gammel furuskog sør i området, det vil si i kjerneområdet. Her er det mye kraggfuru med grov kvistsetting og mye tørrkvist. Ellers har området stort sett middelaldrende furuskog. Det er svært lite død ved i området, og kontinuiteten i tilgangen på død ved er brutt for svært lang tid i dette høytliggende området hvor omløpstidene er lange. Totalt sett har området en bra økologisk variasjon, og fanger opp mange av naturtypene i dette landskapet, samt hele høgdegradienten. Sammenliknet med Stuttgonglie og Birisjølie, som ligger på andre siden av Nedre Sjodalsvatn, er variasjon i vegetasjonstyper og skogstuktur noe mindre. På plussiden kommer at det renner ei elv (Russa) gjennom dette området, noe som øker variasjonen. De to nevnte verneområdene har betraktelig mer død ved, og større mengde gamle furutrær. Derfor er verdsettingen lavere. Området er også mindre. Mangelanalysen for skogvern i Norge (Framstad et al. 2002, 2003) påpeker behovet for å sikre større arealer virkelig gammel furuskog. Selv om området på langt nær har urskogsnære forekomster, er det likevel snakk om partier med eldre naturskog med klare furuskogskvaliteter, som vil kunne bidra til å dekke denne påpekte mangelen. På grunnlag de registrerte kvalitetene vurderes området som regionalt verneverdig (**). På grunnlag av - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 58 -
mangelanalysen i tillegg vurderes området også som regionalt verneverdig pga mye manglende naturskogskvaliteter utenom det ene kjerneområdet (**). Tabell 6.11.4 Oppsummering viktige kriterier og samlet verdi Område Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Var. i treslag Variasjon Rikhet Arter Størrelse Arrondering Verdi BESSTROND- RUSSA * * - ** * * ** ** * ** ** ** - Siste Sjanse rapport 2006-7, side 59 -