Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Att: Mathieu Groussard Oslo, 16. januar 2008 Deres referanse: NVE 200708350-4 kte/gmmg Høringsuttalelse Vi viser til brev fra NVE datert 16. november 2007 angående høring av forhåndsmelding for etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes. Vi oversender med dette Bellonas høringsuttalelse. Bellona mener det er viktig å utvikle CO 2 -håndteringsteknologi så fort som mulig da dette kan gi betydelig reduksjon i globale CO 2 -utslipp. Det planlagte prosjektet kan spille en viktig rolle i utvikling av nødvendig CO 2 -håndteringsteknologi, og Bellona er derfor i utgangspunktet positive til det planlagte prosjektet. Vi har imidlertid enkelte kommentarer til hva som bør inngå i konsekvensanalysen, og dette er utdypet i vedlagte høringsuttalelse. Med vennlig hilsen Aage Stangeland Rådgiver Miljøstiftelsen Bellona Besøksadresse: Telefon: Bankgiro: Foretaksnummer: Boks 2141 Nordregate 2 2323 4600 6045 05 32579 948778599 Grünerløkka Grünerløkka Telefax: e-mail: info@bellona.no 0505 OSLO Oslo 2238 3862 http://www.bellona.no
Bellonas høringsuttalelse til forhåndsmelding for etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes Aage Stangeland, Bellona, Oslo, 16. januar 2008 Sammendrag CO 2 -håndtering er en viktig opsjon i strategien for å redusere globale CO 2 -utslipp, men for å realisere potensialet for CO 2 -håndtering må teknologi utvikles og kommersialiseres. Det planlagte kullkraftverket på Husnes kan bidra til utvikling av CO 2 -håndteringsteknologi og oppbygging av kunnskap og erfaring med CO 2 -fangst. Bellona er derfor positive til planene som er beskrevet i forhåndsmeldingen for kullkraftverk med CO 2 - fangst på Husnes Det foreslåtte utredningsprogram må som et minimum gjennomføres. Bellona anbefaler imidlertid at NVE stiller krav om at en konsekvensutredning skal inneholde en utdyping av flere viktige tema med konsekvenser for miljø og klima. Ved utvinning av kull vil det frigjøres metan. En konsekvensutredning for kullkraftverk på Husnes må derfor inneholde et detaljert klimagassregnskap som også inkluderer frigjøring av metanutslipp ved kullutvinning. Etablering av CO 2 -fangst på Husnes må sees i sammenheng med transport og lagring av CO 2. Konsekvensutredningen må derfor inneholde en detaljert beskrivelse av gjennomføring av både fangst-, transport og lagring av CO 2. 1. Innledning Ifølge FNs klimapanel (IPCC) vil økte utslipp av klimagasser medføre at den globale gjennomsnittstemperaturen øker med 1.1 til 6.4 o C i det 21. århundret. En temperaturøkning på over 2 o C vil medføre alvorlige konsekvenser og ifølge IPCC bør det derfor iverksettes tiltak for å redusere globale CO 2 -utslipp med 50-85 prosent innen 2050. Dette kan oppnås med en storstilt og kombinert satsing på energieffektivisering, fornybar energi, og CO 2 -håndtering. En global etablering av CO 2 -håndtering kan bidra til å redusere globale CO 2 -utslipp med 33 prosent innen 2050 1. Realisering av dette potensialet forutsetter at kostnader relatert til fangst av CO 2 reduseres gjennom forsknings- og demonstrasjonsaktiviteter. I tillegg må økonomiske insentiver og juridisk rammeverk for CO 2 -håndtering etableres. Det planlagte kullkraftverket med CO 2 -fangst på Husnes kan bidra til en teknologisk utvikling som igjen vil redusere risiko og kostnader for CO 2 -håndtering. Prosjektet vil videre gi verdifull erfaring og kompetanseoppbygging innen CO 2 -rensing. Etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes kan derfor spille en viktig rolle i strategien for å oppnå en bred og global etablering av CO 2 -håndtering. 1 Aage Stangeland, A model for the CO 2 capture potential, International Journal of Greenhouse Gas Control, Volume 1, p418-429, 2007. 2
2. Kommentarer til planer for kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes Forhåndsmeldingen for kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes (heretter kalt Forhåndsmeldingen) omfatter planer og utredningsprogram for bygging av fullskala kullkraftverk med integrert CO 2 -rensing på Husnes. Det er enkelte tema i planene som må belyses mer detaljert i en konsekvensutredning enn det som fremgår av Forhåndsmeldingen. Transport og lagring av CO 2 Fra Forhåndsmeldingen fremgår det at prosjektet omfatter CO 2 -fangst, men ikke transport og lagring av CO 2. Selskapene som står bak Forhåndsmeldningen forutsetter at myndighetene skal etablere løsninger for transport og lagring av CO 2. Bellona påpeker at fangst av CO 2 må sees i sammenheng med transport og lagring av CO 2. Et vellykket CO 2 -håndteringsprosjekt krever at det etableres løsninger for både fangst, transport og lagring av CO 2. En konsekvensutredning for prosjektet med kullkraftverk på Husnes må derfor inneholde planer og utredning for hele CO 2 -kjeden, fra fangst til lagring. Bellona foreslår at NVE stiller krav om at planer og konsekvensutredning av både fangst, transport og lagring må foreligge før prosjektet kan godkjennes. Konsekvensutredning av transport og lagring må gjerne utføres av andre organ enn selskapene bak planene for kullkraftverket. I en optimal infrastruktur for CO 2 -transport må alle nærliggende CO 2 -kilder inkluderes. Transport og lagring av CO 2 fra Husnes må derfor som et minimum sees i sammenheng med transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad. Det finnes mange eksisterende og planlagte CO 2 -kilder i Norge og andre land som kan inngå i en optimal CO 2 -infrastruktur hvor CO 2 lagres i sikre geologiske formasjoner under Nordsjøen. Transport og lagring av CO 2 fra Husnes bør derfor sees i sammenheng med en utredning av en optimal infrastruktur for transport og lagring av CO 2 fra store CO 2 -kilder i alle land rundt Nordsjøen. CO 2 -verdikjede I 2006 gjennomførte Gassco, Gassnova og Petoro en studie på analyse av lønnsomhet i CO 2 - verdikjeder. Konklusjonen var at lønnsomheten var dårlig, noe som medførte at myndighetene satte en stopper for videreføring av arbeidet. I 2007 hadde myndighetene fokus på analyser av transportløsninger for CO 2 fra Kårstø og Mongstad. Resultatet ble at målet om å etablere infrastruktur for transport og lagring av CO 2 ble utsatt fra 2010 til 2014 på grunn av høye kostnader. Etablering av kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes vil bidra med betydelige mengder CO 2 til en eventuell CO 2 -verdikjede. Mangel på store nok volum CO 2 var et av ankepunktene fra myndighetene når CO 2 -verdikjeder ble vurdert som ulønnsomme. Det planlagte kullkraftverket kan derfor bidra til å øke lønnsomheten i de verdikjeder som myndighetene tidligere har vurdert. Det anbefales derfor å utrede hvilken betydning et kullkraftverk på Husnes kan ha for lønnsomheten i CO 2 -verdikjeder da dette kan bidra til at CO 2 -verdikjeder blir lønnsomme. I denne sammenheng vil det også være viktig å analysere hva en hub på Husnes for mottak og mellomlagring av CO 2 kan bety for lønnsomheten i verdikjeder. 3
3. Kommentarer til foreslått utredningsprogram Forhåndsmeldingen inneholder et forslag til utredningsprogram, og alle de foreslåtte utredningene bør, som et minimum, gjennomføres. Nedenfor har vi gjengitt en del punkter som må vektlegges sterkere i konsekvensutredningen enn det Forhåndsmeldingen legger opp til. Frigjøring av metan ved utvinning av kull Ved utvinning av kull vil det frigjøres metan. Hvor mye metan som frigjøres varierer sterkt fra kullgruve til kullgruve. For å få en fullstendig oversikt over prosjektets konsekvens for utslipp av klimagasser må derfor frigjøring av metan fra utvinning av kull inkluderes i klimagassbudsjettet for prosjektet. Klimagassbudsjett En konsekvensutredning må inneholde et komplett klimagassbudsjett. Dette budsjettet må inneholde følgende data: Hvor mye CO 2 som frigjøres ved forbrenning av kull. Hvor mye CO 2 som fanges og lagres. Frigjøring av metan under utvinning av kull. Livssyklusanalyse for å bestemme prosjektets karbon-fotavtrykk. Bruk av biomasse Ifølge forhåndsmeldingen vurderes det å blande inn biomasse i brenselet til kullkraftverket. Dette er en god plan klimamessig, men det må gjennomføres en konsekvensanalyse for uttak og transport av biomasse. I en slik analyse må det beskrives hvor biomassen kommer fra, og det må dokumenteres at uttak av biomasse ikke skjer på bekostning av matproduksjon og biodiversitet. Mengder og konsentrasjoner av utslipp Forhåndsmeldingen gir en foreløpig oversikt over konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn. Bellona påpeker at endelig konsekvensutredning må inneholde analyser av alle forventede typer forurensinger til luft, jord og vann. Videre må alle forventede utslipp oppgis med estimert mengde og konsentrasjon. Miljøkonsekvenser fra utslipp av aske og svevestøv må utredes. Både mellomlagring og endelig behandling av aske og svevestøv må inkluderes i utredningen. Behov for kjølevann må utredes, og miljøkonsekvenser på det maritime liv fra utslipp av kjølevann må utredes. I tillegg til lokale miljøbelastninger må også langtransport av utslipp konsekvensutredes. Konsekvensutredningen må inneholde en detaljert beskrivelse av alle utslippenes konsekvenser for: Menneskers helse, miljø og sikkerhet Flora og fauna Biologisk mangfold Kullkraftverk kan medføre luktproblemer, og dette må utredes i detalj. 4
Miljøkonsekvenser fra transport Kullkraftverket vil medføre betydelig skipstrafikk med kullforsyninger. Konsekvensene av økt skipstrafikk på helse, miljø og sikkerhet må utredes i detalj. I kapittel 6.2.2 i Forhåndsmeldingen beskrives miljøkonsekvensene fra transport. Her hevdes det at utslippene til luft fra transport vil ha liten betydning for miljøstanden lokalt. Dette er en påstand som ikke er dokumentert, og med all den skipstrafikken tilførsel av kull vil kreve, virker denne påstanden lite troverdig. NVE må derfor kreve at virkningene av utslipp til luft fra transport må konsekvensutredes. Rensing av svovel og NOx Rensing av svovel og NO x må konsekvensutredes. Renseteknologi må beskrives, og mengde, konsentrasjon og spredning av svovel- og NO x -utslipp må analyseres. Tungmetaller Kullkraftverk vil gi utslipp av kvikksølv og andre tungmetaller. I en konsekvensanalyse må det derfor legges stor vekt på å beskrive alle utslipp av alle typer tungmetaller. Både mengder, konsentrasjoner og spredning av tungmetallutslipp må analyseres. Videre må utslippenes konsekvens for helse, miljø og sikkerhet beskrives detaljert. Mengden av tungmetaller i ulike kullforekomster varierer mye og vanligvis dokumenteres ikke dette ved innkjøp av kull. Konsekvensutredningen må derfor ta høyde for den øvre delen av skalaen for tungmetallinnhold i kullforekomster. Konsekvensutredningen må også omhandle ulike renseteknologier for tungmetaller og dokumentere deres renseeffekt. Kull-lager og kaianlegg Et kullkraftverk vil kreve et kull-lager. Miljøkonsekvensene av et kull-lager må utredes i detalj, og miljøkonsekvenser fra utslipp av kullstøv og andre partikler fra kull-lageret må utredes. Ifølge forhåndsmeldingen planlegges nytt kaianlegg. Det må derfor gjennomføres en grundig analyse for konsekvensene et nytt kaianlegg vil ha for det maritime liv. Teknologi Flere eksperter på forbrenningsteknologi og CO 2 -fangst hevder at den trykksatte varmeveksleren i Sargas teknologi er en stor teknisk utfordring. Denne varmeveksleren er imidlertid ikke inkludert i listen over teknologisk risiko på side 17 og 18 i Forhåndsmeldingen. NVE bør kreve utredning av teknisk risiko for alle komponenter i prosessen som ikke kan betraktes som hyllevare. I forhåndsmeldingen er det oppgitt en fangstrate på 92-98 prosent, men det rapporteres ikke hvor mye energitap en slik fangstrate vil medføre. En fangstprosess kan justeres slik at fangstraten blir høy på bekostning av et høyere energitap. Energitapet må derfor alltid rapporteres sammen med fangstraten. Ved rapportering av energitap må også påkrevd energi til komprimering, transport og lagring av CO 2 inkluderes. 5
Marked Dersom et kullkraftverk med CO 2 -fangst på Husnes skal bidra til en betydelig reduksjon av globale CO 2 -utslipp forutsetter dette at det er et betydelig marked for Sargas teknologi for CO 2 -rensing. Sargas teknologi er basert på Pressurised Fluidized Bed Combustion (PFBC), og fra flere hold hevdes det at marked for PFBC 2 er begrenset. En konsekvensanalyse bør derfor inneholde en markedsanalyse for å synliggjøre markedspotensialet for Sargas teknologi. 2 Dette ble blant annet hevdet av SINTEF på Teknas CO 2 -håndteringskurs i Trondheim 3-4 januar 2008. 6