Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager

Transkript

1 Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009 Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet

2 Transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad Mandat Vurderte deponier Hvorfor Johansenformasjonen Modell, tolkning og resevoarkvalitet Noen problemstillinger Eksempel på reservoarsimulering (Sintef) Oppsummering

3 Mandat desember OED gir med dette Gassco, Gassnova, OD og NVE sammen i oppdrag å utarbeide et beslutningsgrunnlag knyttet til transport og deponeringsløsning for CO 2 fra Mongstad og Kårstø. Det bes om vurdering av alternative transportløsninger og deponeringssteder. Det bes om at gruppen gir en anbefaling om hva de anser som den beste transport og deponeringsløsning for CO 2 fra hhv Kårstø og Mongstad hvor det tas hensyn til kostnader, reservoarmessige forhold og teknologisk risiko. Andre føringer er robusthet mhp transportvolum og å muliggjøre EOR

4 Vurderte deponier for Kårstø 2012 og Mongstad Mongstad 3 4 Kårstø 1. Kystnær Jura-aquifer 2. Utsira sør, 16/2 og 16/3 3. Utsira midt/nord 4. Stord bassenget, Jura 5. Utsira fm via Sleipner 5 2 2,3 Utsira- og Skade fm 4 Vurderes som mer langsiktig pga datadekning Deponier som er under utredning

5 Hvorfor Johansenformasjonen Tidskritikalitet I forhold til CO2 fra Kårstø og Mongstad (2012 & 2014) Tordis Økonomi Nær Mongstad og offshore installasjoner Johansen Kort distanse til mulige oljefelt som kan benytte CO2 til økt oljeutvinning Modenhet 3D- og 2D-seismikk, flere brønner, kjerneprøve fra en brønn Kapasitet Stor lagringskapasitet, meget stor over tid Sleipner Sikkerhet 600m sand og skifer mellom Johansenfm og overliggende reservoar i Troll, kappebergart over Johansen- og Sognefjordformasjonen edelsen av Utsiraformasjonen i norsk sektor av Nordsjøen. Dyp større enn 2000m

6 Johansenformasjonen Estimert tilgjengelig porevolum: Sognefjord Fensfjord Krossfjord Brent (Ness) Brent (Etive) 21 mrd m 3, modellområdet 172 mrd m 3, Johansenformasjonen 500 mrd m 3, antatt kommunikasjon med omkringliggende vannsoner Dunlin Johansen

7 Reservoarkvalitet Mye tilgjengelig data fra seismikk og brønner I området 4R Data fra brønner som går 31/2-3 gjennom Johansenfm logger og borekaks 31/2-2 kjerneprøve brønn 31/2-3 31/2-31/2-5R ingen brønner i 31/5-2R injeksjonsområdet 31/3-1 31/3-3 Mye tilgjengelig data fra seismikk og brønner i Troll området 3D seismikk Brønnlogger En kjerneprøve i Johansenfm Begrenset med data fra planlagt injeksjonsområde 2D seismikk Injeksjons punkt 31/6-1 31/6-2R Verifikasjonsbrønn nødvendig for datainnsamling Kjerneprøver Logger Injeksjonstest

8 Problemstillinger Datinnsamling 3D-seismikk utført, verifikasjonsbrønn planlagt Et spørsmål om hva som er nok Mulige lekkasjer via pluggede brønner Må baseres på tilgjengelig dokumentasjon Vurdering av forlatte og pluggede brønner er foretatt Mulig lekkasje via forkastninger Studier utført Nye studier vurderes Konsekvenser av mulige lekkasjer Må utredes

9 Lekkasje via forlatte brønner Abandonment cement plug m RKB Abandonment cement plug m RKB m RKB Forlatte brønner i Troll området har god brønnintegritet og plugget i samsvar med NORSOK D-10 Abandonment cement plug m RKB Johansen Fm m Abandonment cement plug m RKB Eksempel på plugging av forlatt brønn i Troll området

10 Regional modell av Johansen vannsone Dybdekart med porøsitet Forkastningsanalyser Forseglingsevne vertikalt sand til sand kontakt Mulige migrasjonsruter feller og residuell fanging breccia gouge Kan injisert CO 2 påvirke forseglingsevnen? trykk fuktningsendringer shale smear

11 Resultat fra Sintef simulering Årlig tilførsel av CO2 på 3.0 MT Injeksjonsperiode 110 år (ie. 330 MT injeksert year years years

12 Oppsummering Johansenformasjonen har et potensial for lagring av store CO 2 volumer Nær land og mulige oljefelt som kan benytte CO 2 til økt oljeutvinning Utfordringen er mulig lekkasje til Trollfeltet mens det ennå er i produksjon. Foreløpige simuleringer (3 mill tonn CO 2 per år over 110 år) indikerer at det går 150 år før injisert CO 2 når Troll reservoarene. Liten mulighet for lekkasje til overflaten Pågående og nye studier samt boring og testing av verifikasjonsbrønn vil svare på om formasjonen er aktuell for lagring av CO 2 i nær framtid eller på et senere tidspunkt Alle geologiske formasjoner som er antatt egnet for lagring av CO 2 er beheftet med risiko for lekkasje. Poenget er om en kan leve med denne risikoen, og hvilke avbøtende tiltak som kan iverksettes dersom noe uforutsett inntreffer

13 Takk for oppmerksomheten