Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august 2013
|
|
- Hanna Inga Bakke
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva har undergrunnen fortalt oss om muligheter for lagring av CO2 i Adventdalen Status pr august
2 Vi har bekreftet at vi har en undertrykks «depleted» formasjon, et sandsteins reservoar, som kan lagre CO 2 men har utfordringer med hensyn på rater (injektivitet), Seglet eller lokket kan holde 125 bar i tillegg vil sannsynligvis også permafrost bidra til noe forsegling. Longyearbyen CO2 lab VITENSKAPELIG TILNÆRMING Lete etter en relativ tett saltholdig enhet for CO 2 sequestration Målrettet forskning for å fylle kunnskapshull av ikke konvensjonell reservoarer Identifisere CCS utfordringer i et høyarktiske frontier område u.tr Tr Perm.
3 Verfisering siden 2007 Boring i Oktober 1) Suksess med tekniske operasjoner I et høy arktisk miljø, og under strenge miljøkrav 2) Database for tette bergarter og lokket Seismikk, bore kjerner og analyser av disse, Fjell i dagen analyser 3) Risk Strømninger i sprekker og integriteten til lokket brønn tester (LOT and injektivitet) and Micro-seismikk) 4) Evaluere injektivitet og lagring Dh4 in , Dh5R og Dh7A i 2012, Dh4 i 2013 Beregninger av CO2 kapasitet ) 5) Konklusjoner av pilot prosjektet
4 Ingen NIMBUS, Hvor er det beste stedet? Isdammeny Longyearbyen CO2 well park Grunn gass Nedslagsfelt for vann til Isdammen Kulturelt objekt 100 m sikkerhetssone
5 Brønn design billig FOU; - Rigg: ONRAM 1500 samme som kull prospektering m dype hull 3 til 5 Mill NOK 8 hull (anno august 2013) Dyp to 516, 860, 360, 403, 970, 701, 703 and 61 m Full kjernedekning; 4000 m core Elektrisk logging Utfordring Borehulls stabilitet (ekspanderende leire) State-of-the-art brønn design (DH4)
6 Bore og test sted Adventdalen DH 7 A DH 5R DH 3 Tankbil (LNS) Vann tilførsel Baker Hughes pumper DH 4 DH 6
7 Seismikk Snø streamer seismikk 2D snø-streamer rutenett Nye mål passiv 3C geofon nett I brønnene for mikro seismikk, brønn til brønn seismikk og fler brønns VSP Geophone Blast area of 2x50 m dyno-cord Lounging snow-streamer; 1500m Mounting geophones on snowstreamer; 1500m with 25m geophone spacing Connecting explosives
8 Seismisk avbildning av undergrunnen Dh 1+2 Øvre akvifer Longyearbyen Surface Permafrost 100m tykk Forsegling Dh s Nedre saline akvifer 970m
9 Dh8 Dh5 Dh6 Dh7 Overlagring LOT LOT Segl/Tak LOT CO2 reservoar eller lagringsmedia
10 Øvre akvifer 120 l/min grunnvann fra 175 m dyp (andre brønner i samme dyp 60, 50, 25 l/min) Saltholdig akvifer, «blow out» ble stengt av en 120 m lang is plugg etter 48 timer. Ingen frakturering ved test 1000 l/min høy permeabel sone mellom to brønner En framtidig varslings sone; varsler CO 2 lekkasje fra nedre akvifer
11 Dh8 Dh5 Dh6 Dh7 Overlagring LOT LOT Segl/Tak LOT CO2 reservoar eller lagringsmedia
12 Lekkasjer som gir forlatte olje gas akkumulasjoner I Barentshavet Tidliger olje gassfylte feller I Barentshavet PVT=nRT meter oppløft gir gass ekspansjon lekkasje til havbunnen.. From fingerdjupet sub basin
13 Vann injeksjonstest for test av seglets egenskaper LOT, m in Dh5R (Tor Harald Hansen et al. 2012; Statoil) Raaen et al XLOT program Test av svart, organisk rik skifer (top-seglet) Oppsprekningstrykk ~ 124 bar Minimal tilbake strøm => selv reparerende(?) skifer Vi kan pumpe inn CO 2 opp mot 125 bar før taket sprekker
14 Avsetninger og det merkelig trykket Dh8 Dh5 Dh6 Dh7 Overlagring Segl/Tak Undertrykk CO2 reservoar eller lagringsmedia
15 Tett reservoar, m: Lav gjennom strømningsegenskaper moderat porøst medium ow 670 m N/G~ 25-30% sandstone 970 m
16 Ikke konvensjonelt reservoar => relevans for CO2 lagring og økt utvinning og olje gass produksjon Oppsprukket reservoar ( m)
17 Unik langtids innstengningskurve fra Dh4 Initiell test av DH4 reservoar; redusering av usikkerhet samt oppnå en grunnleggende forståelse. Trykk observasjoner for 2,5 år Måle ned-i-hulls trykk med det formål å få en bedre kunnskap om lateral utbredelse, d.v.s. mulig CO 2 volum i undergrunnen. Sprekkene lukker seg? Dec. 1, 2010 Dec. 10, 2010 Temperatur og trykk data perioden des. 10, 2010 mar. 23, 2011 Bekrefter gradvis, fall av trykket i reservoaret - Dette betyr et ikke konvensjonelt reservoar tett reservoar, åpner sprekkene som lukkes etter injeksjon.
18 Test av reservoar og segl; kunnskap så langt. Undergrunnen i Adventdalen har vist at vi har to akviferer adskilt av et segl Øvre akvifer med litt overtrykk (CO2 varslingslagr) Øvre akvifer noe saltholdig med litt overtrykk (artesisk vann eller blandet med formasjonsvann) formidabel vann produksjon High god permeabilitet stor overraskelsevar antatt å være tett. Nedre akviafer (tett reservoar, undertrykk) Nedre akvifer med betydelig undertrykk (28bar) Ikke konvensjonelt reservoar. Lav permeabilitet god umiddelbar injektivitet på grunn av åpne sprekker, men uklar utstrekning. Det er lagringskapasitet og en viss injektivitet i hoved reservoaret Tett segl (450 m av delvis sel reparerende skifer) Det betyr at det opprinnelig er et effektivt segl mellom de to akviferene og at vi kan tilfører reservoaret 117 bar uten lekkasje. - LOT s bekrefter lagring av en letter væske før taket sprekker
19 Mot konklusjon (November 2013) Selv om at vi mente vi kunne mye om undergrunnen så er det alltid overraskelser => you learn as long as you drill Permafrost tak Geometrisk åpen akvifer lagringsenhet, Men trykk celler Lagring bekreftet, men hvor mye? Strømning s prediksjon? Effekt av CO 2 fase overgang (P, T? Oppsprekking bergarts n matriks mineral transformasjoner => CO2 felle?
20 Håndtere risiko Forsegling lekkasje Strømninger injeksjonsrater Volum og fase overganger (PVT) Mineral transformasjoner Transportløsninger Kostnader HMS
21 Utforme en CCS visningsted (At det er mulig) Mot en vitenskapelig CCS demo Den lokale kraftstasjonen har pilot size Svalbard er et lukket energi system basert på «korttransportert» energi (kull) Reservoar i sedimentære bergarter 7 km radius «for alt» Lokal tilgjengelig kompetanse i området for prosjektet Lokal oppmerksomhet og aksept - ingen NIMBUS
22 LYB CO2 tidslinje : Vision for et nøytralt CO2 samfunn Lobby for Norsk CCS FOU Politikk Framtiden For kraftstasjonen POLITISK? Formidling 2013 VITENSKAPELIG Forskning for LYB CCS Verifisere alle aspekter For lagring Finansiering fra lojale partnere CCS show case Gruvedrift, Fangst, Transport, Lagring 2014 LYB CCS DEMO => FOU plan Småskala fangst FOU rettet mot kunnskapshull Videre forbedring av høy arktisk operasjoner Fortsatt bringe nye data for CO2 forskning
23 Takk for oppmerksomheten
Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?
Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring
DetaljerCO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet. Fridtjof Unander Divisjonsdirektør
CO2-prosjekt Longyearbyen Relevans for CLIMIT-programmet Fridtjof Unander Divisjonsdirektør Longyearbyen CO 2 Lab Resultater i tråd med CLIMITs målsetninger Feltpilot i parallell med forskningsprosjekter
DetaljerRisikoseminaret Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet. Oljedirektoratet
Risikoseminaret 24.01.18 Geologi og petroleumsvirksomhet i Barentshavet Oljedirektoratet Bente Jarandsen, Stig-Morten Knutsen, Fridtjof Riis, Tom Andersen Petroleumsgeologi, hvilke faktorer er mest relevante
DetaljerFME SUCCESS. SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy. Hvor står vi og hvor skal vi? Per Aagaard Universitetet i Oslo
FME SUCCESS SUbsurface CO 2 storage Critical Elements and Superior Strategy Hvor står vi og hvor skal vi? Climitdagene 2010 Per Aagaard Universitetet i Oslo Slide 1 / 12-Oct-10 SUCCESS Fossil fuel Electricity
DetaljerKan jordvarme være en del av det fremtidige energibildet i Longyearbyen? Malte Jochmann, SNSG Kirsti Midttømme, CMR malte.jochmann@snsk.
Kan jordvarme være en del av det fremtidige energibildet i Longyearbyen? Malte Jochmann, SNSG Kirsti Midttømme, CMR malte.jochmann@snsk.no Basert på ENERGIX-prosjektet: Miljøvennlig energiløsning for Svalbardutnyttelse
DetaljerSikkerheten ved CO 2 -lagring
Når kommer egentlig CO 2 -håndteringen? Sikkerheten ved CO 2 -lagring Erik Lindeberg Sjefsforsker ved Avdeling for seismikk og reservoarteknologi SINTEF Petroleumsforskning Oslo 27. april 2010 1/3 Undergrunnslagring
DetaljerLagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager
Lagringssikkerhet Seleksjonskriterier for lager Erik Lindeberg SINTEF Petroleumsforsking NTNU/TEKNA kursdagene 7.-8. januar 2010 CO 2 -håndtering-post København Trondheim 8. januar 2010 SINTEF Petroleumsforskning
DetaljerGeotermisk energi for Svalbard
Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,
DetaljerTekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009. Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager
Tekna CO 2 håndtering er vi i rute? Trondheim 8-9 januar 2009 Hvorfor Johansenformasjonen som mulig CO 2 -lager Odd Magne Mathiassen, Oljedirektoratet Transport og lagring av CO 2 fra Kårstø og Mongstad
DetaljerBedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up
Bedre gjennom kunnskapsdeling" Grunn gass hendelse på jack-up Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven
Tillatelse etter forurensningsloven til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet, Statoil Petroleum AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)
DetaljerBEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING
BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter
DetaljerCLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU
Bellona CCS Forum, Oslo 15. november 2011 CLIMIT Nasjonalt program for finansiering av FoU Aage Stangeland, Norges Forskningsråd E- post: ast@rcn.no 1 CLIMIT akselerere kommersialisering av CO 2 - håndtering
DetaljerIce ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU
Ice ages: subsidence, uplift and tilting of traps -the influence on petroleum systems (GlaciPet) Eiliv Larsen, NGU Petromaks programseminar StatoilHydro, Rotvoll 29.04.2009 Hva vi gjør: Modellerer isostatisk
DetaljerStatoils erfaringer fra CO 2 -lagring
Statoils erfaringer fra CO 2 -lagring Presentert av Ola Eiken Tekna kursdager 7. januar 2011 Offshore Sleipner Onshore In Salah Sub-sea Snøhvit 1 - Classification: External 2011-01-07 Snøhvit Sleipner
DetaljerRevisjonsrapport y Rapport
Revisjonsrapport y Rapport Rapporttittel Tilsyn med selskapets planer for permanent plugging og forlating (PP&A) av brønner/brønnløp på Kvitebjørn Aktivitetsnummer 001193012 Gradering Offentlig Unntatt
DetaljerNYE METODER: Resultater fra pågående P&A-Forskning
Permanent plugging av brønner en HMS-utfordring? Oslo, 09.11.16 NYE METODER: Resultater fra pågående P&A-Forskning Malin Torsæter, PhD Seniorforsker, SINTEF Petroleum AS Bedre føre var enn etter snar Innretningsforskriften
DetaljerMiljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005?
Miljøfarlige utslipp til sjø fra petroleumsindustrien - en sagablått etter 2005? Unn Orstein 17.02.2005 Situasjonen i dag Boring pågår 2006: Snøhvit gass/kondensat Norsk sokkel har noen av de strengeste
DetaljerVisjonen skal gjennomføres ved hjelp av langsiktig, grunnleggende kompetanseutvikling, forskning og innovasjon i nært samarbeid med industrien.
Teknologifestivalen 2008 Nye teknologiske trender i leting og utvinning. Kan miljøutfordringene løses? Ingve R Theodorsen, Styreleder i Petromaks PETROMAKS Visjon: Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling
DetaljerKVANTIFISERING AV RESERVOARKVALITET HVORDAN BRUKE BRØNN LOGS OG SEISMISK DATA OPTIMALT
KVANTIFISERING AV RESERVOARKVALITET HVORDAN BRUKE BRØNN LOGS OG SEISMISK DATA OPTIMALT Kenneth Bredesen Postdoc Aarhus Universitet Tilknyttet : Geotermisk energi fra sedimentære reservoarer Fjerning av
DetaljerVedtak om endring av tillatelse til injeksjon og lagring av CO2 på Snøhvitfeltet
Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 6.12.2016 Deres ref.: AU-SNO-00037 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1614 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av tillatelse til injeksjon
DetaljerSnorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no. a.551.1 79024319 Deres dato: Deres ref: 27.03.2015
Universitetssenteret på Svalbard AS Postboks 156 9171 LONGYEARBYEN Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Snorre Haukalid 11.05.2015 2013/01002-13 snorre.haukalid@sysselmannen.no a.551.1
DetaljerØkende behov for seismiske undersøkelser
Økende behov for seismiske undersøkelser Presentert av Dr Scient. Ole E. Næss, Statoil OLF seminar: Fisk og Seismikk Bodø 17.02.2005 2 Innhold: Økende behov for seismiske undersøkelser Innledning Generell
DetaljerNorsk Olje og Gass HMS i Nordområdene
Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene Petroleumstilsynet HP-Nord Petroleumsvirksomhet i nordlige farvann av norsk sokkel skal foregå forsvarlig og ivareta sikkerheten for mennesker, miljø og økonomiske
DetaljerGeotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar Anders Dahle NORSAR
Geotermisk energi, muligheter og utfordringer. Fornybar - Stavanger 14. januar 2009 Anders Dahle NORSAR Grader Celsius Exploring the Earth 350 300 250 200 150 100 50 0 Jordskorpens temperatur 1 2 3 4 5
DetaljerBilde: Louise Hansen
Bilde: Louise Hansen Innhold 1. Innledning 2. Utvikling i den 2. dimensjonen 3. Utvikling i den 3. dimensjonen 4. Utvikling i den 4. dimensjonen Innledning 1. EUs Vanndirektiv setter nye krav til kartlegging
DetaljerLetevirksomhet. Seismiske undersøkelser. Leteboring. Funnresultater. Fremtidig leting
Letevirksomhet Seismiske undersøkelser Leteboring Funnresultater Fremtidig leting 5 Avgrensning antall brønner 3 Undersøkelse 197 1975 19 195 199 1995 Figur.1 Letebrønner avsluttet per år etter reklassifisering.
DetaljerSimulering av geologisk CO2 lagring
Simulering av geologisk CO2 lagring Utfordringer knyttet til kommersialisering av tjenester innen numerisk kjerneanalyse Thomas Ramstad Numerical Rocks AS Numerical Rocks AS - Bakgrunn Dannet i 2004 med
DetaljerBegrenset Fortrolig. T-2 Reidar Hamre. Deltakere i revisjonslaget Eigil Sørensen, Nina Ringøen, Eivind Hovland, Reidar Hamre
Revisjonsrapport Rapport Rapporttittel Rapport etter tilsyn med permanent plugging og forlating av brønner på Ekofisk 2/4 Alpha - oppgave 009018134 Aktivitetsnummer 009018134 Gradering Offentlig Unntatt
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
DetaljerKlasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen
Klasseromsforsøk om lagring av CO 2 under havbunnen Jan Martin Nordbotten og Kristin Rygg Universitetet i Bergen Konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren har steget fra 280 ppm til 370 ppm siden den industrielle
DetaljerAKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015
AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015 RNNP - et integrert sikkerhetsbegrep Beskyttelse av både mennesker, miljø og økonomiske verdier. Helhetlig tilnærming til ulykkesforebygging
DetaljerGass til industrielt bruk (mineraler)
Gass til industrielt bruk (mineraler) Utkast 19 sep 2013 November konferansen, 21 Nov 2013 Ross Wakelin Drivkraft for industrielle bruk av naturgass Stabil råvarer kvalitet Lavere forurensende elementer
DetaljerKonkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN
Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon KJERNEBORINGER Rv.557 RINGVEG VEST, BERGEN Dokumentets dato: 21. august 2009 Saksnummer: 2009161651 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...2 B.1. Kravspesifikasjon...2
DetaljerSubsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen. Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø
Subsea-Muligheter for virksomhet i den maritime klyngen Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Prosjektleder : Torstein Vinterstø Utbygging og vedlikehold av subsea anlegg Hensikt: Gi et lite innblikk
DetaljerPassiv trykkstøtte fra Rimfaks Lunde til Rimfaks Statfjord
Passiv trykkstøtte fra Rimfaks Lunde til Rimfaks Statfjord Av Magnus Tvedt, Ola Galde, Knut Richard Straith, Elisabeth Lange Høvik og Espen Ribe Rimfaks er et av Gullfaks satellittfelt, og ble satt i produksjon
DetaljerBlått gull. Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7.
Blått gull Gasshydrater den andre revolusjonen for ukonvensjonell gass? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner EnergiRike Haugesund, 7. august 2012 Ukonvensjonell olje og gass o I prinsippet forekomster
DetaljerPetroleumstilsynet arrangerer internt fagseminar som adresserer Brønndesign og avlastningsboring.
Innhold 1 Introduksjon... 3 2 Hovedinntrykk... 4 3 Regelverk og Norsok krav til avlastningsboring... 5 4 Industripraksis... 7 4.1 Robust brønndesign... 7 4.2 Utvikling av nytt utstyr/rutiner basert på
DetaljerGrunnvannsovervåkning i Frodeåsen
NGU, 15. febr. 2011 Grunnvannsovervåkning i Frodeåsen Karakteristiske grunnvannsfenomener i berggrunn og løsmasser i forbindelse med tunneldriving, basert på 12 år med digitale tidsserier av grunnvannsnivå
DetaljerStatoils P&A-operasjoner i et HMSperspektiv
Statoils P&A-operasjoner i et HMSperspektiv Petroleumstilsynet og Miljødirektoratet - fellesseminar 9. november 2016 Anneli Bohne-Kjersem, Ph.D. Omfang av Statoils P&A-operasjoner Permanent plugging, PP&A,
DetaljerJan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet. Oseberg får en ny fremtid
Jan Arve Haugan, Oseberg forretningsenhet Oseberg får en ny fremtid JAH Date: 2005-02-07 Page: 2 Oseberg - i midten av Nordsjøen Huldra Fram Veslefrikk Friggområdet Hild Vestflanken Tune Oseberg Øst Oseberg
DetaljerODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår NPDID for felt
Generell informasjon navn SNØHVIT Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 7121/4-1 Funnår 1984 Hovedområde Barents sea Hovedforsyningsbase Hammerfest NPDID for felt 2053062 Bilde
DetaljerÅrsrapport 2014 - Utslipp fra Hymefeltet AU-HYME-00003. Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7
Classification: Open Status: Final Expiry date: 2016-02-23 Page 1 of 7 Table of contents Innledning... 4 1 Feltets status... 4 1.1 Generelt... 4 1.2 Produksjon av olje og gass... 5 1.3 Gjeldende utslippstillatelser
DetaljerB-ringroms monitorering i subsea brønner
B-ringroms monitorering i subsea brønner Hilde Brandange Haga, Statoil Classification: Internal 2014-08-19 Mål og beskrivelse Utvikle og kvalifisere teknologi for kontinuerlig overvåking av trykk og temperatur
DetaljerPå god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering
På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerBoring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen
Boring av reservoar seksjon i en letebrønn Nordsjøen Vi deler erfaring for å bli bedre Det er nedsatt en felles arbeidsgruppe bestående av personell fra operatørselskapene og boreentreprenørene under ledelse
DetaljerLeting i Barentshavet Status for 2017 og planer for 2018 Dan Tuppen direktør for leting i Barentshavet. Statoil ASA
Leting i Barentshavet Status for 2017 og planer for 2018 Dan Tuppen direktør for leting i Barentshavet Classification: Internal Statoil ASA 3 november 2017 Daglig oljeproduksjon (mill. fat/dag) 40 80 mill.
DetaljerSlik kan vi lagre CO2 under havbunnen for alltid...
Viten annonse Slik kan vi lagre CO2 under havbunnen for alltid ODD ANDERSEN, FORSKER, SINTEF DIGITAL ANJA SUNDAL, GEOLOG OG POSTDOC, UNIVERSITETET I OSLO OPPDATERT: 23.OKT.2017 12:08 PUBLISERT: 23.OKT.2017
DetaljerSøknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014. Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL
Søknad om utslippstillatelse pa Draugenfeltet i 2014 Brønnintervensjon pa E1 brønnen A/S NORSKE SHELL Oktober 2014 Brønnintervensjon på E1 på Draugenfeltet Side 2 av 8 Innholdsfortegnelse 1 Generell informasjon
DetaljerScenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst
Scenarioer for petroleumsvirksomhet i Barentshavet sørøst Konsekvensutredning for Barentshavet sørøst Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved Olje- og energidepartementet
DetaljerVannets veier over og under bakken
Vannets veier over og under bakken Helen K. French NMBU(Bioforsk) Foreleser og forsker i hydrogeologi ved NMBU 20.05.2015 Norges miljø-og biovitenskapeligeuniversitet 1 Tema for presentasjonen Vannets
DetaljerVerden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med?
Verden sett fra lokalt ståsted Har forskningen noe å bidra med? Harald Ellingsen Direktør harald.ellingsen@unis.no UNIS.Svalbard @UNISvalbard #UniSvalbard unisinfo 1 Forskning og næringsutvikling i fremtidens
DetaljerWP s borekampanje i Grosbeak-området
WP s borekampanje i -området 15. November 2018 Wellesley Petroleum Leteselskap fokusert på NKS stiftet i februar 2015. Egenkapital på 250 mmusd finansiert av Blue Water Energy, et ledende globalt energi-investeringsfond
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerKerosene = parafin 4
1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet
DetaljerODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43639
Generell informasjon navn OSEBERG ØST Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 30/6-5 Funnår 1981 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Mongstad NPDID for felt 43639 Bilde
DetaljerGeologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst
Geologisk kartlegging og seismisk tolking av de nye områdene i Barentshavet sørøst Tore Høy 12. juni 2013 Foto fra Persfjorden Barentshavet sørøst Omriss av områdene som åpnes for petroleumsvirksomhet
DetaljerStudieretning for geofag og petroleumsteknologi
Studieretning for geofag og petroleumsteknologi Leting etter og utvinning av olje og gass stiller store krav til datamodellering. Blant de aller største bruksområdene for datakraft i verden i dag er seismisk
DetaljerZEPs anbefaling: Bygg demoprosjekt!
Skyggegruppemøte, Oslo 27. november 2008 EUs planer for kommersialisering av CCS ZEPs anbefaling: Bygg 10-12 demoprosjekt! Aage Stangeland Miljøstiftelsen Bellona Dagens program 13.10 EU Demonstration
DetaljerODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke
Generell in Brønnbane navn Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde Felt Funn 35/11-4 R EXPLORATION APPRAISAL P&A lenke NORTH SEA FRAM 35/11-4 FRAM Brønn navn 35/11-4 Seismisk lokalisering
DetaljerODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår NPDID for felt
Generell informasjon navn KRISTIN Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 6406/2-3 Funnår 1997 Hovedområde Norwegian sea Hovedforsyningsbase Kristiansund NPDID for felt 1854729
DetaljerKan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?
Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade
DetaljerISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK
ISBITMASKIN INSTRUKSJONSBOK ISBITMASKIN DELELISTE 1. Indre isolasjon 2. Vannreservoar 3. Isbeholder 4. Isbitekurv 5. Sensor 6. Isskuff 7. Vannbeholder 8. Kjøleelement 9. Vannslange 10. Vannutslipp 11.
DetaljerOljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning
Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier
DetaljerRessurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja
Ressurspotensialet i Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland V, VI, VII og Troms II) Novemberkonferansen Narvik 2014 Stig-Morten Knutsen Oljedirektoratet Harstad 18. Mai 2010 Petroleumsressursene i havområdene
DetaljerRessursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart?
Produksjon (millioner Sm 3 o.e. per år) 300 250 200 150 100 50 Ressursforvaltningen i Norskehavet - ODs fire scenarier - hva er gjennomførbart? Bente Nyland Oljedirektør Historisk produksjon Basisprognose
DetaljerODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43506
Generell informasjon navn EKOFISK Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 2/4-2 Funnår 1969 Hovedområde North sea Hovedforsyningsbase Tananger NPDID for felt 43506 Bilde Funn
DetaljerUtvinning av ressurser i Nordområdene
Utvinning av ressurser i Nordområdene Møteleder og innledning: Professor Snorre Olaussen/ UNIS - Johan Petter Barlindhaug/ North Energy: «Petroleumsutvinning nord hvor og hvordan?» - Ole Arve Misund/ UNIS:
DetaljerKlimaendringer i polare områder
Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)
DetaljerDen store MS lisensen begynner litt nedenfor jernbanen og strekker seg videre nedover i sørlig retning, Med helning imot øst.
WEST UKHTINSKOYA LISENSEN 2007 (WU) INNLEDNING Har laget et info innlegg om West Uthinskoye lisensen til Aladdin Oil&Gas. Dette er basert på hva jeg har av informasjon om lisensen. Dette oppsamlet igjennom
DetaljerResultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4.
Resultater av pumpetest og geotekniske utfordringer ved masseutskiftning av myr med svart- og alunskifer på Rv 4. Rv. 4 Gran grense Jaren 15.5.2012: Søknad til Kliff om fravik fra forurensningsforskiftens
DetaljerFullskala transport og lagring av CO 2
Fullskala transport og lagring av CO 2 Status CO 2 forum 29\1\2008 Svein Eggen Gassnova Sigve Apeland Gassco Odd Magne Mathiassen OD Mandat desember 2006 OED gir med dette Gassco, Gassnova, OD og NVE sammen
DetaljerMOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER
MOBILE (FLYTTBARE) BOREENHETER - FLYTERIGGER - BORESKIP - JACK-UP RIGGER Semi submersible drilling rig = Semi = flyterigg = halvt nedsenkbar borerigg kan ligge på anker eller DP ned til 3000 meter. Eirik
DetaljerCarbon Capture, Utilisation and Storage
Carbon Capture, Utilisation and Storage Hvorfor, hva, hvor og når? Mette Vågnes Eriksen Head of Section, DNV GL Gas Consulting and services Norges Energidager, 20141016 1 SAFER, SMARTER, GREENER - CCUS
DetaljerLagringspotensial på norsk sokkel - SUCCESS
Lagringspotensial på norsk sokkel - SUCCESS Per Aagaard Institutt for Geofag, UiO, Tekna 08.01.2010 Geologisk CO 2 lagring Virker geologisk lagring? - Ja, men det er nok av faglige utfordringer man må
DetaljerUtfordringer på norsk sokkel
Utfordringer på norsk sokkel Nye funn, infrastruktur, nye områder, Teknologibehov Bente Nyland Oljedirektoratet "DEMO 2000 i 10 år - hva er oppnådd" Årskonferanse 22.10 2009 Viktigste bidragsyter til norsk
DetaljerODs Faktasider. Felt. Generell informasjon. Faktakart i nytt vindu. lenke. Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår Hovedforsyningsbase NPDID for felt 43718
Generell informasjon navn SNORRE Faktakart i nytt vindu lenke Dagens status Producing Funnbrønnbane 34/4-1 Funnår 1979 Hovedområde North Sea Hovedforsyningsbase Florø NPDID for felt 43718 Bilde Funn inkludert
DetaljerInnledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4
Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.
DetaljerBEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING
BEDRE GJENNOM KUNNSKAPSDELING Bedre gjennom kunnskapsdeling Under OLF, har det blitt formet en bransjearbeidsgruppe bestående av representanter fra operatører og borekontraktører som skal anbefale måter
DetaljerKjøling av restråstoff
Kjøling av restråstoff Tom Ståle Nordtvedt, Seniorforsker SINTEF Energi AS SINTEF Energi AS 1 Aktuelle varestrømmer: Hvitfisk restråstoff fra havfiskeflåte, kystflåte og fra prosesseringsanlegg Lakseråstoff
DetaljerKarakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune
Karakterisering av grunnvannsforekomster i Melhus kommune NVE / SFT mai 2007 Bernt Olav Hilmo hydrogeolog, Asplan Viak Arbeidsmetoder Definisjon av viktige grunnvannsforekomster Karakterisering Avgrensning
DetaljerEnergi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Arbeidsgruppe Geotermisk energi
Energi21 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Illustrasjon:RockEnergy InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Innhold 1 Konklusjonogbegrunnelse... 4
DetaljerUtfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift. Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB
Utfordringene knyttet til overføring av resultater fra testskala til fullskala drift Anthony Dinning, PhD, CBiol, MSB Oversikt Aquateam Sjøvann (SV) + Ballastvann (BV) Teknologioverføring SV BV BV erfaring
DetaljerNotat. Premisser og råd P-Barentshav. Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet. Innspill til ULB
Notat Premisser og råd P-Barentshav Muligheter for injeksjon av slam/kaks i området Lofoten-Barentshavet Innspill til ULB I det pågående utredningsarbeidet av konsekvenser av helårig petroleumsvirksomhet
DetaljerKAPITTEL 2. Uoppdagede ressurser PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 011
PE TROL EU M S R ES S U R S EN E PÅ NO R S K KONTI N ENTAL SOKK EL 2 11 15 Innledning En av ODs viktige oppgaver er å lage estimat over de uoppdagede ressursene på norsk sokkel. God forvaltning av petroleumsressursene
DetaljerINNOVASJONSDAGEN Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet. Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør
INNOVASJONSDAGEN2017 - Ptil Forskning og innovasjon for bedre sikkerhet Siri Helle Friedemann, avdelingsdirektør Innhold Forskningsrådet Petroleum i Forskningsrådet Programmer Penger Portefølje & Tema
DetaljerNGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg
NGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg Hvorfor trenger vi en grunnboringsdatabase? Bruk av undergrunnen er i stadig vekst Konkurranse om arealbruk går ned i undergrunnen
DetaljerOljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet
Oljedriftsmodellering og analyse av gassutblåsning i det nordøstlige Norskehvaet Kunnskapsinnhenting for det nordøstlige Norskehavet Utarbeidet på oppdrag fra Olje- og energidepartementet Innledning ved
DetaljerEksamen. 14. november BRT2001 Leiting, boring og komplettering/leting, boring og komplettering. Programområde: Brønnteknikk.
Eksamen 14. november 2016 BRT2001 Leiting, boring og komplettering/leting, boring og komplettering Programområde: Brønnteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av
DetaljerHva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerFølgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede
ResTek1 Øving 5 Oppgave 1 Følgende kapillartrykksdata ble oppnådd ved å fortrenge vann med luft fra to vannmettede kjerneplugger: 1000 md prøve 200 md prøve P c psi S w P c psi S w 1.0 1.00 3.0 1.00 1.5
DetaljerGrane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter
1 av 13 Miljødirektoratet v/ Mihaela Ersvik Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Grane Søknad om tillatelse til å grave i marine områder og operere i områder med forurensede sedimenter I henhold til Forurensningsforskriften
DetaljerODs Faktasider. Brønnbane / Leting. Generell informasjon. Brønnbane navn 6507/3-2 EXPLORATION. Faktakart i nytt vindu. lenke
Generell informasjon Brønnbane navn 6507/3-2 Type Formål Status Faktakart i nytt vindu Hovedområde EXPLORATION WILDCAT P&A lenke NORWEGIAN SEA Brønn navn 6507/3-2 Seismisk lokalisering ST 9601-407& SP
DetaljerStatus geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen
Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Nils Rune Sandstå, Harald Brekke, Morten Sand, Christian Magnus, Steinulf Smith-Meyer og Robert Williams 12. juni 2013 Tema Introduksjon Data innenfor Jan
DetaljerKontroll av luft I væskefylte Systemer
Kontroll av luft I væskefylte Systemer En vannledning i drift er aldri tom! En miks av væske og gass (luft) er allltid tilstede Hvordan kommer luft inn i rørsystemt og hva er problemet inne i røret? Svaret
DetaljerBruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune.
Bruk av grunnvarme Bidrag til energiutredning for Ringerike og Hole kommune. Grunnvarme er energi lagret i løsmasser, berggrunn og grunnvann. Energien utnyttes ved bruk av varmepumpe. Uttak av grunnvarme
DetaljerSokkelåret 2009. Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010
Sokkelåret 2009 Oljedirektør Bente Nyland Pressekonferanse 15. januar 2010 Innhold Produksjon Utbyggingsplaner Investeringer Leting Seismikk Karbonfangst og -lagring Klimakur Utslipp til vann og luft 20.01.2010
DetaljerTrefase separatoren fungerer dårlig. Hvorfor? Erfaringer fra flere problemløsningsoppgaver offshore
Trefase separatoren fungerer dårlig. Hvorfor? Erfaringer fra flere problemløsningsoppgaver offshore Tønsberg 29 30 september 2004 Jon Berntsen, MATOR AS Trefase separatoren fungerer dårlig. Hvorfor? Presentasjon
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen BRT2004 Tverrfagleg eksamen / Tverrfaglig eksamen. Programområde: Brønnteknikk.
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 05.06.2019 BRT2004 Tverrfagleg eksamen / Tverrfaglig eksamen Programområde: Brønnteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Informasjon
Detaljer