Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Arbeidsgruppe Geotermisk energi
|
|
- Lena Hjelle
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Energi21 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Illustrasjon:RockEnergy
2 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Innhold 1 Konklusjonogbegrunnelse Innledning Arbeidsgruppeforgeotermiskenergi Arbeidsprosessen Definisjonerogavgrensninger Nasjonaltogglobaltenergipotensial RessursgrunnlagiNorge Tilstandsbeskrivelse Grunnegeotermiskesystemer(GGS) Systemtyper Energiutnyttelse Boring Miljøaspekter Naturligehydrotermiskesystemer(NHS) Konstruertegeotermiskesystemer(KGS) Systemtyper Energiutnyttelse Boring Miljøaspekter GeotermiskeaktøreriNorge Industriensmålogambisjoner Hovedmålogambisjoner Delmålogaksjoner Forskningogutvikling Utdanning Industribygging Kommunikasjon DagensFoU plattform FoU Dmål, utfordringerog prioriteringer Bore ogbrønnteknologi Ressurs Reservoar Energiutnyttelse Miljø Nødvendigetiltakforånåmål Generelletiltak Offentligerammevilkår Grenseflatermotandreaktiviteter Forutsetningerforimplementeringavanbefalingerogmål Bibliografi VedleggA Norskeaktørerinnengeotermi VedleggB Oversiktoverboreutfordringer
3 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi 3
4 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi 1 Konklusjonogbegrunnelse Geotermiskenergibørdefineressometsatsingsområdepånasjonaltplan. Nykunnskapognyteknologieriferdmedåmuliggjøreeffektivtuttakavrenenergifraden enormeressurskildensombefinnerseginneijordkloden geotermiskenergi somgirstabil energiproduksjonuavhengigavytreforhold. Dengeotermiskevirksomhetenharpotensialtilågenerereverdiskapingogkompetansebaserte arbeidsplasserinorgepåetnivåsompåsiktkankompenserefordenreduksjonsomforventes innenoljeoggass. Geotermiskenergiharmangefordeler.Denkanbenyttestiloppvarming,kjølingogproduksjon avelektriskkraft.ressursenertilgjengeligoveraltogdenerspesieltgodtegnettilådekke fremtidensenergibehovdadenutgjørenfornybarenergikildesomgirjevnenergiproduksjon uavhengigavsol,vindellerregn.etgeotermiskanleggidriftharingenellerminimaleutslippav CO 2 ogandrestoffertilluft,vannellergrunn.samtidigkreveretsliktanlegglitearealpå bakkenivåogsværtbegrensedenaturinngrep. Norgeharmulighettilåtaensentralrolleiinternasjonalgeotermiskvirksomhet,innenbåde forskningognæring.denkompetansensomeropparbeidetinnenolje oggassvirksomhetenog innenvannkraft,girenframtidignorskgeotermiskindustrietkonkurransefortrinn. Norgekanbidratilåløseverdensenergi ogmiljøutfordringervedåforsynedetinternasjonale markedetmedeffektive,miljøvennligeløsningerforutnyttelseavdypgeotermiskenergi. Dengeotermiskeindustrienbefinnersegpåenkelteområderienoppstartsfase.Potensialetog deøvrigefordelenegjøratmangepolitikere,forskereogindustrifolkienrekkelandforbereder størresatsinger.norgesmulighettilåsikreenledendeposisjoneksisterernå.enrealiseringav mulighetenekreveromforenteogkoordinerteaksjonerinnenforholdsviskorttid. Industriensmålogambisjonereråfånærmerekartlagtdetgeotermiskeressurspotensialeti Norge,utviklekostnadseffektiveløsningerfordypgeotermiskenergitilkraftproduksjon,øke brukenavgrunnegeotermiskesystemertiloppvarming(varmepumper),samtåutviklenorsk leverandørindustrimotnasjonaleoginternasjonalemarkeder. FoU Dområdersombørprioriteres,ertiltakformerkostnadseffektivboringavdypebrønneri hardtfjell,ogutviklingavbedremetoderforåframstillepåliteligetemperatur og reservoarmodeller.detforeslåsåetablereettestsenterforutviklingogutprøvingav geotermiskeløsninger,samtetableringavetnasjonaltgeotermiskkartleggingsprogram.forå sikreenkoordinertnasjonalforsknings ogutviklingsinnsats,anbefalesopprettelseavetfme (ForskningssenterforMiljøvennligEnergi)forgeotermiskenergi. 4
5 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi 2 Innledning Geotermiskenergiervarmesomliggerlagretijordskorpen. Varmensomerlagretnæroverflatenijord,fjelloggrunnvann,kanhovedsakeligbetraktessom magasinertsolenergiogutnyttesidagkommersieltvedhjelpavgrunnebrønnerog varmepumpertiloppvarmingavhusognæringseiendommer. Deenormeenergimengdeneiformavvarmeidedyperedeleravjordskorpenstammerdelsfra jordensindreogdelsfraenkontinuerlignedbrytningavradioaktiveisotoperijordskorpen.ide flesteområdenestigertemperaturengjennomsnittligmed20 30 Cprkmdybde.Denformen forgeotermiskenergiergeografiskuliktfordelt,sidentemperaturenstigerraskeremeddybden iområderpågrensenmellomjordskorpeplatene(foreksempelpåisland).fremtilidaghardyp geotermiskenergiførstogfremstværtutnyttetislikenaturgittevarmeområderdervarmtvann og/ellerdampkanproduseresfravarmegrunnvannskilder. Idesenereårhardetforforskningsformålblittboretbrønnernedtilflerekilometersdypforå tautenergiiområdermedlitenaturligtilstedeværelseavvann.varmeuttaketkanherskjeved åsirkulerevannsomvarmesoppiundergrunneninaturligeellerkonstruertesystemer.lykkes enmeddetteharenfrigjortetenormtpotensialforfornybar,miljøvennligenergisomer tilgjengeligpåvarierendedybderundthelejordkloden.geotermiskenergiutgjørderforidagen relativtny,menmegetviktigdelavsatsingeninnenfornybarenergiderbl.a.usa,euog Australiaharbevilgetbetydeligemidlerforåfremmeutviklingeninnendetteområdet. Påverdensbasiserdetidagenøkendeforståelsefordetenormepotensialetsomgeotermisk energiutgjør,bådepåbakgrunnavdemiljø ogklimautfordringerviståroverfor,sterktøkende energipriser,ogdetfaktumatfossilenergiikkeerenfornybarressurs.samtidighareksempelvis teknologienpånorskkontinentalsokkelforboringavbrønner,inkludertretningsboringog grenboring,hattenrivendeutviklingsommuliggjørpresisjonsboringpåstoredyp.flere oljeselskaperogleverandørertiloljevirksomhetenharsattgeotermiskenergipådagsordenog serdenneressursensometmuligbidragidenframtidigeenergiporteføljen. InnenområdetgeotermiskenergiharNorgeognorskindustrimedsinhistoriskebakgrunni gruvedrift,vannkraft,tunnelarbeidogoljevirksomhetflerekomparativefortrinnsombør utnyttes.vedåbyggepåkompetansefraoljeindustrieninnengeofysiskkartleggingavberggrunnen,avansertboringogreservoarteknologi,harnorgeenmulighettilåtaensentral internasjonalposisjoninnenteknologiutviklingogforskningpåfremtidigegeotermiskesystemer påetavgjørendetidspunkt.norskeforsknings ogindustriaktørerharmulighettilålevere innovativteknologiforgeotermiskindustriinternasjonalt,ogskapemuligheterikkebarefor nyetableringer,menogsåforetablerteenergileverandørerogpetroleumsindustripåletingetter nyemarkeder.norgehardessutenstørrebehovforinnendørsoppvarmingenndeflesteandre land. 5
6 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi 2.1 Arbeidsgruppeforgeotermiskenergi Arbeidsgruppenharbeståttavfølgendedeltagere: 1. JanEEvensen,RockEnergy(Gruppeleder) 2. JaneNilsenAalhus,Statoil 3. IngaBerre,ChristianMichelsenResearch/UIB 4. HåkonBergan,TTSEnergy 5. PerHåvardKleven,KongsbergInnovasjon/Devotek 6. ErlingNæss,NTNU 7. OdleivOlesen,Norgesgeologiskeundersøkelse(NGU) 8. EinarØsthassel,Maskinentreprenørenesforbund(MEF) 2.2 Arbeidsprosessen Arbeidetmedrapportenerutførtitidsrommetmai november2010.arbeidsgruppenharhatt jevnligemøteriperioden.detenkeltemedlemharmedvirketbådemedvesentligebidragtil rapporteninnenforsinespesifikkefagfeltoggjennomdemangediskusjoneroggruppearbeider somharfunnetstediogutenfordenordinæremøtevirksomheten. 2.3 Definisjonerogavgrensninger Geotermiskenergiervarmelagretijordskorpen.Denerenfornybarenergikildesidenden varmensomutvinnesfraetreservoarkontinuerligblirgjenopprettetvedvarmeproduksjoni jordskorpen(nedbrytningavradioaktiveisotoper),varmetransportfraomkringliggendevarmere områder,solinnstråling(grunnesystemer)ogvarmetilførselfrajordensindre. Etgeotermisksystemeretsirkulasjonssystemderenvarmebærer(oftevann)kanstrømmeog blivarmetoppavdenvarmere,omkringliggendeberggrunnen.systemetkanværenaturligeller menneskeskapt,ellerenkombinasjon. Dennerapportenvilihovedsakomhandletretypergeotermiskeressurser,klassifisertetterdet geotermiskesystemetsommuliggjøruthentingavressursen: Grunnegeotermiskesystemer(GGS)[Engelsk:Groundsourceheatpumps(GHP)].GGSeri hovedsakentenlukkedeenergibrønneriløsmasserellerfastfjell,ellernaturlige sirkulasjonssystemerbasertpågrunnvannskilder.ggsbenyttestiluthentingavgrunn geotermiskenergioganvendeshovedsakeligmedvarmepumpertiloppvarmings og kjølingsformål.dybdeforsystemeneeridagnedtil250m,menøkningidybdetil m (mellomdypegeotermiskesystemer)eraktuelt,spesieltiurbaneområdermed plassbegrensningerforanleggene.ressurstypenbetegnesogsåsomgrunnvarme,jordvarmeog geovarme. 6
7 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Naturligehydrotermiskesystemer(NHS)[Engelsk:Hydrothermalsystems(HS)].Naturlige hydrotermiskesystemerervarmegrunnvannskildertil3000mdyp.nhsbenyttesidagdirekte tiloppvarmingsformål,og,dertemperatureneerhøyenok,tilkraftproduksjon.ressursen inkludererogsåsuperkritiskvannnærmagmaforekomster,grunnvannskildersomholdersvært høyetrykk,ogvarmegrunnvannskilderoffshore. Konstruertegeotermiskesystemer(KGS)[Engelsk:Enhancedgeothermalsystems(EGS)]. Konstruertegeotermiskesystemerergeotermiskesystemersommåbearbeidesforåkunne utnyttegeotermiskenergiidype,krystallinskebergartersomikkeharnaturligestrømningsveier. Denneformforgeotermiskenergiutnyttelseeridagpåeksperiment /demonstrasjonsstadiet. Foråoppnåtilstrekkeligtemperaturtilstorskalaoppvarmingsformålmåendypereennca3000 m,mensgeotermiskenergitilelektriskkraftproduksjonoftekreverdyppå5000mellermer. Åpneoglukkedesystemer:Idetilfellerderdenvarmebærendevæskensomhenterutenergien frakilden,sirkuleresgjennomsprekkerogporeridengeologiskeformasjonen,snakkeren gjerneomåpnesystemer,imotsetningtillukkedesystemerderdenenergibærendevæsken sirkulerergjennomrørog/ellerboredebrønnerihardtgrunnfjell.detskillesogsåmellom systemerbasertpåenkeltbrønner,flerebrønner,grenbrønnerogbrønnsløyferiundergrunnen. Overflatesystemer:Overflatesystemerforkonverteringavenergifravarmetilvarmeellerfra varmetilelektrisitetvilikkeværebegrensettilgeotermiskeanvendelser.dennerapportener derforavgrensettilåomhandleutfordringerforoverflatesystemersærligknyttettil,ellerviktige for,geotermiskeanvendelser. 7
8 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Figur2.1Illustrasjonavfiretypergeotermiskeenergisystemer.Fravenstre:GruntGeotermiskSystem(GGS), NaturligHydrotermiskSystem(NHS),KonstruertGeotermiskSystem(KGS)basertpåboredebrønnerog rundt hjørnet etkgsbasertpåoppsprekking(kilde:rockenergyas) 2.4 Nasjonaltogglobaltenergipotensial Potensialetforgeotermiskenergiregnesidagforåværenærmestuendeligpåglobalbasisog geotermiskenergiutgjøravdengrunnenmegetsterkkandidattilåerstattefossilenergipålang 8
9 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi sikt.detteoretiskepotensialetforgeotermiskenergierestimerttil1, TWh(Armstead, 1983),somutgjørmerenn15millionergangerverdensårligetotaleenergiforbrukpåomlag 96000TWh(IEA,2009).Dettekniskepotensialetforgeotermiskelektrisitetsproduksjoner definertsommengdenelektrisitetdetermuligåproduserebasertpåfullimplementeringav eksisterendeognærliggendeteknologi.globalterdetteberegnettilca290000twhprårfra dypnedtil10km(stefansson,2005).itilleggvildetværemuligheterforåutnyttestore mengderenergidirekteiformavvarme. Imerenn100århargeotermiskenergiblittutnyttettilkommersiellelektrisitetsproduksjoni nærhetenavnaturgittevarmeområdermedvulkanskaktivitetsomeksempelvisitaliaogisland (naturligehydrotermiskesystemer).idesistetiårergrunngeotermiskenergiblittmerogmer tattibruksometgodtogkommersieltsupplementtilboligoppvarming,derenutnyttersmå temperaturforskjellervedåborerelativtgrunnebrønnerogtaibrukvarmepumpesystemer (grunnegeotermiskesystemer).utnyttelseavdypgeotermiskenergivedhjelpavkonstruerte systemerimernormalttempererteområdererfortsattpåeksperimentstadiet,menfåridag stadigøktoppmerksomhetogbevegersegrasktmotbedrekommersialitetogdermedøkt utnyttelse. InnenEuropaharEUinvestertoverEUR50millionerigeotermiskenergisålangt,ogbetydelige beløpogstøtteordningererlansertforåfremmevidereutviklingavkonstruertegeotermiske system.europeangeothermalenergycouncil(egec)harsommålsettingåinstalleremerenn 6000MWgeotermiskbasertelektriskkraftkapasitetinnenår2020.IUSAharMassachusetts InstituteofTechnology(Tester,etal.,2006)estimertetpotensialforinstallert produksjonskapasitetpåover100000mwfrakonstruertegeotermiskesystempåkommersiell basisiløpetavdeneste50år.ogsåhererbetydeligemidlersattavtilvidereutviklingog realiseringavnyteknologi.tilsvarendefokusogstøttetiltakfinnereniaustraliasomidaghar flereoperativeanleggmedentotalinstallertvarmeeffektpåover40mw.ogsåandrenasjoneri Midt ØstenogfjerneØstenharbegyntåinteresseresegfordypgeotermiskenergi,ikkeminst Kinamedsinraskeøkonomiskeutviklingogekstremtøkendeenergibehov RessursgrunnlagiNorge GrunnvannrepresentereriNorgeenvarmekildemedentemperatursomvilliggeiområdet4 8 C,seFigur2.2.INorgehentesdetårligut3,5TWhvarmeogkjølingfragrunnegeotermiske systemer(midttømme,berre,hauge,musaus,&kristijànsson,2010).settiforholdtilfolketall erdettehøytiinternasjonalsammenheng,mendeterfortsattetstortuutnyttetpotensial. Sverigeproduserertilsammenligning12TWhfragrunnegeotermiskesystemer. 9
10 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Figur2.2Temperaturkartbasertpåmålingerannenhverukeoverflereår(Sønsterud&Kirkhusmo,1988) DegeotermiskeressurseneiNorgeerlitekartlagt.Idesisteåreneerdetimidlertidgjennomført prosjekterdertemperaturenermåltpåénkilometersdypogderetterberegnetnedtilfem kilometer,sefigur2.3ogfigur2.4.undersøkelseneviseratberegnetvarmestrømerca.25% høyereennvistpådagenskartforeuropa,sefigur2.5.resultateneviserogsåatdeterlangtfra likegyldighvorenergibrønnenebores.temperaturestimatenepåfemkilometersdypkanvariere medfemtitilhundregrader,sefigur2.4.plasseringenavborehullenekandermedgistore utslagforprisenpåenergiensomblirprodusert. Deterderforbehovforåfinneområdermedhøyetemperaturerinærhetenavstore befolkningskonsentrasjonersomforeksempeloslofjordområdet,hamarogbergen.disse områdeneharutbygdfjernvarmeanleggogkanevt.taimotvarmtvannfradypebrønnerdirekte innieksisterendeanlegg.alternativtkanenvedhjelpavdagensboreteknologinådypereog dermedrealiserehøyenoktemperaturerforkonverteringavvarmetilelektriskkraftogsåi Norge.Ressursgrunnlagetogteknologienerder,mendetvilkrevesbetydelige kostnadsreduksjonerogmuligensogsåutviklingavalternativtnyteknologiforårealisereen robustkonkurransedyktigkommersiellproduksjonavelektriskkraftifremtiden.etstørre gjennombruddhervilkunnerealiserebyggingavflerekonstruertegeotermiskesystemerrundt omilandetogminkebehovetfortransportavenergioverstoreavstander. 10
11 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Figur2.3Tilvenstre:ObserverttemperaturiborehulliNorge(Olesen,Balling,Barrère,Breiner,Davidsen,&Ebbing, 2007)(Elvebakk,2007).På800metersdypvariererdenmed8grader.Tilhøyre:Beregnetradiogen varmeproduksjoniberggrunneninorge(slagstad,etal.,2009).denvarierermedenfaktorpå10. 11
12 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Figur2.4Beregnetsannsynligtemperatur(rødfirkant)på5kmdypmedusikkerhetavhengigavvarmeledningsevnenibergarten(Pascal,Elvebakk,&Olesen,2009).Densannsynligetemperaturenvariererfra95 CvedBerger nordforoslotilca.130 CiHurdalog138 CpåAurepåNordvestlandet. 12
13 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Figur2.5Sammenligningavberegnetvarmestrømi1970 årenemedresultatenefrakontikiprosjektet(olesen, Balling,Barrère,Breiner,Davidsen,&Ebbing,2007)(Pascal,Elvebakk,&Olesen,2009).Modernetemperaturlogger idypebrønner(figur2.3),medkorreksjonerforklimaeffekt,viseratberegnetvarmestrøminorgeerca.25% høyereenntidligereantatt. 3 Tilstandsbeskrivelse Etgeotermisksystemkan,fraetenergiutnyttelsesperspektiv,betraktessomenvarmekildesom kanutnyttestiloppvarmingsformål,kjølingog/ellerkonverterestilelektriskenergi.pågrunnav denstabiletilgangenpåvarme,egnergeotermiskeanleggsegogsåsværtgodtsom grunnlastforsyningianleggmedstorevariasjonerilastbehovet. Iverdenidagproduseresdetomlag67TWhelektrisitetfrageotermiskeanlegg,ogden installertekapasitetenerpå11000mwfordeltpå24land(bertani,2010).innrapportertbruk avgeotermiskvarmetiloppvarmingogkjølingi78landerpånærmere122twh(meden installertkapasitetpåomlag51000mw)dergeotermiskevarmepumperbidrartilomlag halvparten(lund,freeston,&boyd,2010). 3.1 Grunnegeotermiskesystemer(GGS) Idagbidrargrunnegeotermiskesystemermed60TWhpåverdensbasis,oggeotermiske varmepumpererenavderaskestvoksendeanvendelseneavfornybarenergiinternasjonalt( (Rybach,2005)(Lund,Freeston,&Boyd,2010)).INorgehentesdetårligut3,5TWhvarmeog kjølingfrabrønnerpåinntil270mdybde,menstotalinstallertkapasiteter3,5gw.denraske 13
14 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi økningenigeotermiskevarmepumperinorgehargjortatnorgeeretavdefemlandiverden somharstørstøkningidirektebrukavgeotermiskenergi((lund,freeston,&boyd,2010)). Tabell3.1NoenutvalgteborebrønneriNorge;forfullstendigliste,se Kapasitet Antallborehull Ferdigstilt OsloflyplassGardermoen 8MW 18* 1998 AkershusUniversitetssykehus 8MW 228** 2007 NydalenEnergipark 6MW UllevålStadion 4MW Postterminalbygningen 4MW IKEA,Slependen 1,2MW *Grunnvannsbrønner**Planlagtutvidelsetil450brønner Heltenkeltkanmanforklaregrunngeotermiskenergimedsollagretenergiijord,fjellog grunnvann.vedåutnyttenaturensegentreghetiforholdtiltemperaturvekslingkandenne naturliglagredeenergienbenyttesimangesammenhengervedinstallasjonavgrunne geotermiskesystemer.denviktigsteanvendelsenvilivårtnordiskeklimaværetil oppvarmingsformål,f.eksavboliger.forutentiloppvarminggirdensammenaturligetreghet mulighettilreverseringavprosessengjennomlagringavvarme(typiskventilasjonsvarme)forå dekkeetkjølebehov.senerekanmanigjennyttiggjøresegavdenlagredeenergitilnye oppvarmingsformål,altsåenslagsformfornaturlig energigjenvinning.detteomtalesoftesom berggrunnslagringavenergi(lukketsystemdervannilukkederørvarmevekslesmotfjellog grunnvann)ellerakviferlagring(åpentsystemmedlagringavenergiigrunnvann). Figur3.1Detaljavenergikollektor (Kilde:ABKKlima) Systemtyper Igrunnegeotermiskesystemererdetmestvanligå benyttelukkedesystemer.varmeoverføringenfra berggrunnenellergrunnvannskjerviaetlukket slangesystem.etvarmebærendefluid(f.eks.glykoler, etanoler,kaliumkarbonatellerkaliumformiat)sirkuleresi entur ogreturslangesomføresnediborehullet,ogsom ersammenkobletibunnenviaenu bøy.alternativeter etkoaksialtsystem,dervannsirkuleresnedpåutsidenav etsentralrøribrønnensomvannetstrømmeropp gjennom,elleratdetleggesslangesystemerdirektei
15 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi løsmasser.etkorrektutførtanleggavdennetypenforventesåhaoppmot100årslevetid.det somkunnevirkestruktureltnedbrytendepåplastslangeneikollektoren ultrafiolettlysfra solen ereliminertienslikenergibrønn. Iområderderhydrogeologiskeforholdtillaterdet,kangrunnvannproduseresoginjiseres gjennomproduksjons oginjeksjonsbrønnerinaturligeakviferer.dettegirpotensieltstor kontaktflatemellomvannogberggrunn,itilleggtilattilsigavgrunnvannfraområdetrundtvil kunnebidratilenergitilførselen. Figur3.2Illustrasjonavuliketypergrunnegeotermiskesystemertilbådevarmeogkjølingavbygg. Illustrasjonenevisera)jordvarme,b)bergvarme,c)akviferlager,d)oge):borehullslager.Bergvarmeeretlukket systemmedsirkulerendekjølevæskeogertilnærmetvedlikeholdsfritt.(kilder:geotec,sverige,abk,norge) 15
16 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Energiutnyttelse GrunnegeotermiskesystemerrepresentererenvarmekildemedentemperatursomiNorgevil liggeiområdet4 8 C.Foråkunneutnyttedennevarmenbenyttesenvarmepumpesomløfter temperaturnivåettilatakseptabeltnivåforf.eks.boligoppvarming.slikevarmepumperharen effektfaktorpå3 4,dvs.etforbrukder1kWhelektriskkrafttilførtvarmepumpengireneffekt på3 4kWhvarme ellerkjøleenergi. Temperaturområdet4 8 Cstemmerbraoverensmedbygghvormantidligereinstallerte kostbareisvannsmaskinerforåkjøleromogdataanlegg.byggsomanvenderteknologier innenforgrunnegeotermiskesystemertilbådevarmeomvinterenogkjølingomsommerenblir økonomisksværtattraktive,ognedbetalingstidenforanleggetkort Boring Dagensgrunneenergiboringerutføresoftestmed trykkluftdrevetboreutstyrmedsenkeborhammere begrensettildybderpåinntil300mgittvanlig tilgjengeligluftkompressor teknologi.brukav såkalte boosterkompressorer gjørdetmuligånå dypere,nedtil m.Problemetmed denneteknologieneratdetkrevesstørre maskininnsats( HK)somigjengir høyerekostnadertilbådemobiliseringogdrift. Detfinnesogsåvanndrevetboreutstyrsomkan boredypere Miljøaspekter Figur3.3Trykkluftdrevetboreutrustningfor grunnegeotermiskesystemernedtilca250 meter.(kilde:abknorge) Grunnegeosystemerutnytterlagretsolenergiifjelloggrunnvann.Temperaturenpådeaktuelle dypertilnærmetkonstantåretrundt.energiuttakunderslikeomstendigheterersærdeles miljøvennligogutenpåvirkningavdetytremiljøiformavforurensningellerandreformerfor utslipp. 3.2 Naturligehydrotermiskesystemer(NHS) Naturgittehydrotermiskesystemer,ellervarmegrunnvannskilder,opptrerisedimentære porøseformasjonertypisknedtil3000mdyp.denneressurseninkludererogsåsuperkritisk vannnærmagmaforekomster,grunnvannskildersomholdersværthøyetrykk,ogvarme grunnvannskilderoffshore.detnorskefastlandetmedsittgrunnfjellogkrystallinskebergarter harsværtlitepotensialfordennetypengeotermiskenergi.pånorskkontinentalsokkelerdet sedimentæreavsetninger,ogenharpåvistmangevarme,vannførendereservoar.ogsåsvalbard harsedimentæreavsetningermedvarmekilder,noenavdemheltpåoverflaten.idagerisland 16
17 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi etgodteksempelpåetlandmednaturgitteforutsetningerfornaturligehydrotermiske systemer,ogislendingeneerogsåkommetlangtisinutnyttelseavdenneressursen.italiavar detførstelandetieuropasomtokibruknaturligehydrotermiskesystemertilgenereringav elektriskkraftifrarelativtgrunnevarmekilderinærhetenavvulkanskeområder,enaktivitet somgårtilbaketil1904. Somnevntinnledningsvisproduseresdetomlag67TWhelektrisitetfrageotermiskeanleggpå globalbasisidag,ogdeninstallertekapasitetenerpå11000mwfordeltpå24land(bertani, 2010).Denneelektriskekraftproduksjonenkommeriallhovedsakfranaturligehydrotermiske systemer,ogteknologienforkraftproduksjonfraslikesystemerermoden,bærekraftigog pålitelig.gjennomsnittligkapasitetsfaktor(forholdmellomteoretiskmaksimalproduksjonfra anleggetogfaktiskproduksjon)er71%,mensnyereinstallasjonerharenkapasitetsfaktorpå over90%(ipcc,2011). Fornaturligehydrotermiskesystemervildetvanligviseksistereengodkontaktflatemellomfluid ogberggrunnsidenfluidetkanstrømmeisprekkerogporesystemer.idettetilfelletkan produksjons ogeventueltinjeksjonsbrønnerboresnedidethydrotermiskereservoaretogvann ellerdamppumpesoppogeventueltnedkjøltvannreinjiseresireservoaret. Gittdetlavepotensialetforfastlands Norge,vildennerapportenikkebeskrivenaturlige hydrotermiskesystemernærmere.myeavbeskrivelsenogteknologienrundtkonstruerte geotermiskesystem(kapittel3.3)harogsårelevansfornaturligehydrotermiskesystemerogeri prinsippetdekkendeforbeggetypergeotermiskenergi. 3.3 Konstruertegeotermiskesystemer(KGS) Konstruertegeotermiskesystemersomtidligerebeskrevet(kapittel3.3)geotermiskesystemer somikkeernaturlige,mensommåbearbeidesforåutnyttedypgeotermiskenergi.fordirekte brukavdypgeotermiskenergitilvarme ellerkjøleformålvildetværeetspennavulike bruksområderavhengigavproduksjonstemperaturogproduksjonsrate.inorgevildetiførste omgangværemestnaturligåutnytteenergienenfåropptiloppvarmingsformåli fjernvarmeanlegg.kommersiellelektrisitetsproduksjonvilmeddagensteknologioftekreveen distribuertkontaktflatepåmerenn1km 2,enformasjonstemperaturpåover150 Cogen produksjonsratepåomlag80kg/s(tester,etal.,2006). Deavgjørendefaktoreneforenergiuttaketerfluidetskontaktflatemedberggrunnenog bergartenstemperatur.ianlegginternasjonaltsomprodusererelektriskkraftbasertpået geotermisksystem,eridagkontaktflatenentenbasertpåenporøsgeologiskformasjonog/eller etetablertsprekkenettverkiberggrunnen,itilleggtilboredebrønnernedtilvarmereservoaret.i Norgeplanleggesogsåboringavhelenettverkavbrønnerpåstoredypforåutnytteenergieni dype,tørrebergarter(foreksempelavnorskerockenergyas).idennetypelukkedeanleggvil manikkehabehovforoppsprekking,ogkontaktflatenmellomsirkulasjonsfluidetogdenvarme bergartenvilværedefinertavlengdenogstørrelsenpådetvarmevekslendeborehullet. Internasjonalteksistererogsåhybridanlegg,dergeotermiskenergibenyttestilforvarming,mens bioenergibenyttestilåøkevæsketemperaturentilstrekkeligforkraftproduksjon. 17
18 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Systemtyper Nårnaturligestrømningsveiermangler,krevesmeravansertteknologiiformavkonstruerte geotermiskesystemerforåoppnåtilstrekkeligkontaktflatemellomberggrunnogfluid.et utprøvdkonseptforkonstruertegeotermiskesystembyggerpåetterligningavnaturlige hydrotermiskesystemervedatvannsirkuleresisprekkerdyptnedeiberggrunn(tester,etal., 2006).Berggrunnenharoftelavtvæskeinnholdogdårligeegenskaperforsirkulasjonavvanni utgangspunktet,menvedåpumpevannnedienbrønnmedhøyttrykkkaneksisterende sprekkenettverkåpnesogsammenhengendestrømningsveierdannes.seismiskemålingerviser hvorberggrunnenharendretsegsomfølgeavvanntrykket,ogiytterkantavdetteområdet boresdetenproduksjonsbrønn.varmtvannellerdampkannåproduseresvedatvannpumpes nediinjeksjonsbrønnenogvarmesoppnårdetstrømmergjennomsprekkeriberggrunnenog oppiproduksjonsbrønnen.mankanogsåtenkesegsystemermedflereinjeksjons og produksjonsbrønner. Påoverflatenkonverteresvarmentilelektriskkraftviaendampturbinsyklus,førdetnedkjølte produksjonsvannetreinjiseresireservoaret.skilletmellomnaturligehydrotermiskesystemerog konstruertegeotermiskesystemerikkeabsolutt,ogteknologiforkonstruertegeotermiske systemiformavreinjeksjonavvannogoppsprekkingbenyttesogsåforåøkeeffektenav naturligehydrotermiskesystemer. Hovedutfordringenvedkonstruertegeotermiskesystemerogetableringavsystemerbasertpå sprekkerharværtåskapeenvannstrømfrainjeksjonsbrønntilproduksjonsbrønnsomgir kommersiellenergiproduksjon(elektrisitetog/ellervarme).etalternativtkonsepteretablering avbrønnsløyferog/ellergrenbrønnerderfluidetsirkulerer.dissesystemenebaserersegpåå boreutflereparallellebrønnermellominjeksjons ogproduksjonsbrønn,forviadisseåpne brønneneåsørgeforatvannsominjiseres,varmesoppideparallellebrønneneforsååbli transportertoppvarmettiloverflatengjennomproduksjonsbrønnen.dennetypesystemhartil nåkunværtbenyttetellerplanlagtbenyttettiloppvarmingsformål. Utstyretpåoverflatenforkonverteringavvarmtvanntilelektrisitetellerforutnyttelsetil fjernvarmeerdetsammeforbeggetypersystem.sliktutstyrkanprdagsdatoutnytte vanntemperaturernedmot100 Ctilkommersiellproduksjonavelektrisitet. EtgeotermisksystemsomdetkanværeinteressantåsepåforNorge,baserersegpåutvinning avoljeoggassinordsjøen.foråøkeutvinningsgradeninjiseresdetvannireservoaret.vannet somproduserestilbaketiloverflatensammenmedf.eks.oljekanholdehøyetemperaturer.i USAerdetigangsattarbeid(blantannetiregiavDepartmentofEnergy)foråkartlegge potensialetforkraftproduksjonfraprodusertvann,medleveransetilelektrisitetsnettetog/eller tilegenolje oggassproduksjonforåforlengedetproduserendefeltetslevetid.pånorsksokkel erdetidagmodnefeltmedbrønnersomproduserer70 90%vannmedtemperaturerpåover 150 C Energiutnyttelse 18
19 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Idypegeotermiskeanleggertemperaturnivåetsåhøytatenergienkanutnyttestil oppvarmingsformålutenbrukavvarmepumperentenilokalevarmesentralereller fjernvarmesystemer,samttilproduksjonavelektriskkraft. Utnyttelsetiloppvarmingsformål Detvarmefluidetfradegeotermiskebrønnenekjølesivarmevekslerehvorvarmenoverførestil arbeidsmedietietprosessanlegg.vanligeanvendelserkanværefjernvarme/varmesentraler, gartneri ellerhavbruksformål,lavtemperaturindustrielleprosessersomtørkingelleravsalting avsjøvann.temperaturnivåetpåenergienfradegeotermiskesystemeneegnerseggodttil anvendelseifjernvarmehvordriftstemperatureneriområdet40(returtemperatur) 90 C (leveransetemperatur).varmenfrageotermianleggkanogsåbenyttestildriftav absorpsjonsvarmepumper,hvortermiskenergierstatterdenelektriskeenergiensombenyttes tildriftavkompressordelen,ellertilandreoppvarmingsformål. Kraftproduksjon Varmenfrageotermiskeanleggkankonverterestilelektriskenergi.Ihydrotermalesystemerkan detteskjevedflashing(avdampingvedtrykkavlasting)avbrønnstrømmenvedtypisk5 8bar trykk( C)medpåfølgendeekspansjonavdampengjennomenturbinsomdriveren strømgenerator.denresterendevannmengdenkanevt.gjennomgåennyflashprosessvedet laveretrykk(typisk2 2.5bar, C)oghvordampandelenekspanderesgjennomen lavtrykksturbin.etterturbinenkondenseresdampenvedetlavttrykk(typisk0,1 0,2bar,46 60 C)ogreinjiserestilbaketilbrønnensammenmedvæskefraksjonenfraflash trinnet.den overveiendeandelenavkraftproduksjonfrahydrotermalesystemerskjeridagpådennemåten. Ulempenevedflashbasertesystemerknyttesihovedsaktilurenheteribrønnstrømmen, eksempelvissalterogsilisiumforbindelsersomkanforårsakebeleggdannelseiflashtanker, rørsystemogturbin.forsystemermedsværthøyttrykkogtemperatur(superkritiskesystemer, dvs.trykkover221barogtemperaturhøyereenn374 C)erdetforeslåttliknendeløsninger, menmedflereflashtrinnvedhøyeretrykk. Ikonstruertegeotermiskesystemerkanarbeidskretsen(normaltbeståendeavtrykksattvann) væreenlukketsløyfe,ogvarmeuttaketskjervedvarmevekslingmedkraftproduksjonskretsen. Avhengigavtemperaturnivåerflereteknologiertilgjengelige;fortemperatureroverca.200 C kandampturbinprosesserbasertpåvanndampbenyttes,mensvedlaveretemperaturer benyttesgjerneturbinprosesserbasertpåandrefluider(medlaverekokepunktennvann).den vanligsteavdisseerorc prosessen(organicrankinecycle)somgjernebenytterhydrokarboner ellerfluor hydrokarbonersomarbeidsmedie.prinsippetforenslikprosesservistifigur
20 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Figur3.4Kraftproduksjonssyklus(Flowserve) Pågrunnavdetrelativtlavetemperaturnivåetpådengeotermiskeenergienframiddelsdype nivåerblirnettokonverteringseffektivitet(nettoprodusertelektriskkraftrelativttilinngående varmestrøm)relativtlav;typiskiområdet5%(vedca.100 C) 15%(vedca.180 C)(Tester,et al.,2006).enalternativteknologitilorc prosessenerdenpatentertekalina syklusensom benytterenbinærblandingavvannogammoniakksomarbeidsmedium.denneprosessener noemerkomplisertogkostbarennorc prosessen.kalina syklusenhariteorienenhøyere konverteringseffektivitetennorc prosessen,menharipraksisvistsegågitilnærmetsamme virkningsgrad. Fordelaveretemperaturene,dvs.underca.120 C,kaneksempelvistranskritiskeCO 2 baserte syklusergienhøyereytelseennorc systemer,mendisseerennåikkekommersielt tilgjengelige. Enmåteåøkekonverteringseffektivitetentilelektrisitetpåeråkombineredetgeotermiske systemetmedenhøytemperaturvarmekilde,eksempelvisetbio elleravfallsforbrenningsanlegg.vedstørreanleggbasertpåoverhetetdampved400 C/60barernettovirkningsgrader oppmotca.23%mulig.slikeanleggkanrealiseresvedentenåbenyttedengeotermiske energientilforvarmingavvanniendampsyklus,ellervedåbenytteendampsyklusi kombinasjonmedenorc syklus,hvordampsyklusenbenytterenmottrykksturbinder vanndampkondensatorenutgjørfordampereniorc syklusenogdengeotermiskevarmen benyttestilforvarmingavfluidetiorc prosessen.detersålangtvikjennertilingenslikeanlegg idriftidag. Kombinertkraft/varmeproduksjon Vedstørreanleggvildetværemuligåutnyttedeleravvarmenfradetgeotermiskeanleggettil kraftproduksjonvedhjelpavenorc syklus(alternativtikombinasjonmedenhøytemperatur 20
21 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi 21 varmekilde,jfr.avsnittetover),ogdenresterendeandelentiloppvarmingsformål.pådenne måtenkanutnyttelsesgradenytterligereoptimaliseresianvendelserhvorbehovetfor oppvarmingervariabelt(f.eks.ifjernvarmesystem) Boring Denstørsteutfordringenogkostnadeniforbindelsemedutnyttelseavdypgeotermiskenergi bådefornaturligehydrotermiskeogkonstruertegeotermiskesystemerliggeriborefasen.basert pådagensteknologi,kostnaderogmarkedsforholdvilbrønn ogborekostnaderkunneutgjøre opptil70 80%avde totaleinvesteringskostnadeneavhengigav typeanleggenvelger, oghvordyptenmåbore foråoppnådeønskede temperaturer.åpne systemersombaserer segpåoppsprekking,vil halavereborekostnader,menvilmåtte brukeendelmidlerfor genereringog vedlikeholdavkunstig oppsprekkingav reservoaret.lukkede systemervilkreve høyereborekostnader bådesomfølgeavkravettilpresisretningsboringogdentotaleutboredelengde. Detyngstekostnadselementenerelaterersegtilvalgavtypeboreriggogbehovetforutstyri hullet.foråboredyptkrevesentunglandriggmedsolidtrekkraftpå250tonnellermer, avhengigavlokalegeologiskeforholdogbrønndesign.boringgjennomsedimentæroverdekning medmuligeolje oggassforekomstersomforeksempelifrankrikeellertysklandvilkreveekstra behandlingavborevæske,sikkerhetsutstyrmotutblåsning(blowoutpreventer)ogen brønndesignsomivaretarbådesikkerhetogbeskyttelseaveventuellegrunnvannskilder.boringi norskgrunnfjellpålandvilværebetydeligenklereutendesammekravtilsikkerhetsutstyrpå grunnavlavrisikofortilstedeværelseavoljeoggass.ogsåhervildetkunneværebehovforå settefóringsrørfordenøverstedelenavbrønnenforåbeskytteeventuellegrunnvannskilderog sikrehulletmotutrasing.deterbehovforåutviklespesialisertegeotermiskeriggersomhar utstyrspakkerforåhåndteredisseutfordringenemerrasjonelt.noenavverdensmestavanserte ogautomatiserteboreriggerforoljeindustrienbyggesidagikristiansand/stavangerforlevering ietglobaltmarked.norgeharderforenmulighettilåtaensentralrolleinnendesignog produksjonavgeotermiskeboreriggerietnyttogvoksendegeotermiskenergimarked. Denandrestorekostnadsfaktorenerkravettilavansertnedihullsutstyr,særliginnen retningsboring,ogborekronerforfastfjell.forlukkedesystemerkrevespresis Figur3.5Landriggpå250tonntilvenstreog150tonntilhøyre(TSSEnergyAS)
22 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi retningsboringsutstyrsomalleredeerfulltutvikletfornordsjøen.vedboringavproduksjons og injeksjonsbrønner,samtvarmevekslendegrenbrønnersomforbinderdetopåflerekilometers dyp,krevesdetabsoluttpresisjonpåbrønnbaneroglokasjongjennomheleboreprosessen. Retningsboringsutstyreridagspesieltgodtutvikletforhulldimensjonernedtil8½. Geotermiskevarmevekslerekreverikkesåstorehulldiametereogherliggerenmulighetfor videreutviklingograsjonaliseringfordennetype formål. Utvalgetavborekronersomermereffektivei fastfjellerogsåenutfordring.påstoredyper detheltavgjørendeåhaborekronersom kombinererhøypenetrasjonsevneogbestandighetslikatdestårlengstmuligdistanse,forå reduserebehovetfordentidkrevende prosessendeteråskifteborekrone.oljeindustrienhargjortbetydeligefremskrittiløpet avdesiste10 15årene.Boringavbl.a.oljereservoarigranittiVietnamviserpenetrasjonsrater påhele18 19m/timeogborededistanserpåoppmot600mforvisseborekroner. Videreutviklinginnentradisjonelleborekronerpågårløpende,samtidigmedatflereselskaper Figur3.6Borekrone.(TSSEnergyAS) testerutnyeborekonseptersomvilkunnerevolusjoneredettebildet. Totaltsettharutviklingengjennomdetsistetiårgjortdetmuligåforestillesegkonstruerte geotermiskesystemerogsåinorgeogsomnærmersegkommersiellkonkurransedyktigheti forholdtilandreenergibærere.engrundigplanleggingsfaseogoptimalisertbrønndesignmed valgavriktigutstyrvilbliavgjørendeforålykkesmedetførstepilotanlegg.viktige leverandørselskaperharerklærtstorviljetilåbidratilprosessen,dadeseretbetydelig potensialforåpningavnye,storemarkeder.norskindustri ogfou kompetansemedsin bakgrunnivannkraft,tunnelbygging,gruvedriftogoljevirksomhetharsærliggode forutsetningerforåbidraienheltledenderolleinnendetteområdet. Målsettingenvilværeåutnyttedenteknologiskebasissomoljevirksomhetenognorskindustri haretablert,samtåvidereutvikledenneteknologientilpassetkonstruertegeotermiskesystemer slikatkostnadenevedåborenedtilogidypegeotermiskevarmereservoarerblirbetydelig redusert Miljøaspekter Forgeotermiskeanleggerdetobservertindusertseismisitetknyttettilendringer/rystelseri berggrunnensomfølgeavhydrauliskoppsprekkingavreservoaretog/ellernedkjølingsomfølge avuttakavvarmeenergi.endringeneigrunnenviliallhovedsakværeforsmåtilåkunnemerkes påoverflaten,menkanmonitoreresforåbestemmeutbredelsenavsammenhengende sprekkenettverkigrunnen.denstørsteseismiskehendelsenknyttettilgeotermiskeanleggfant stedibasel,sveits,derhydrauliskoppsprekkingavreservoaretutløsteetjordskjelvsomkunne merkespåoverflaten,målttilstyrke3,4pårichtersskala. Indusertseismisiteterogsåkjentfrapetroleumsvirksomhetogannenaktivitetdergrunnforhold endres,foreksempeligeologisklagringavco 2.Overvåkningogkunnskapomindusert
23 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi seismisiteteravstorbetydningforåminimererisikoformerkbarejordskjelvsomfølgeav geotermiskeanlegg.eu prosjektermednorskepartnerearbeidermeddennetypespørsmål,og Norgeharsterkkompetansepåområdet. Vedutboringavbrønnbanerifastfjellvildetkommeborekakstiloverflaten.Borekaks(knust stein)utgjørnormaltsettingenforurensningsfareogvil,ilikhetmedsteinmasserfratunneldrift, kunnedeponeressomfyllmassetilveibygging.forboringifastfjellvildetværemestvanligå benyttevannkuntilsattetminimumavmiljøvennligekjemisketilsetninger.idengradslike tilsetningerkrevesog/ellervannbenyttetunderborefasenskulleblikontaminerti undergrunnen(salter,annet...),mådetsørgesforforsvarlighåndteringogrensingavbådevann ogborkaksførdeteventueltdeponerespåoverflatenellerikloakkanlegg. VannsomsirkuleresilukkedesystemerunderenergiproduksjonfraKGS anleggvilnormaltikke forurense.hervildetkunneværenødvendigåmonitoreredenkjemiskesammensetningav vannetovertid,slikatutskiftingavsirkulasjonsvannvedbehovkanforetaspåforsvarligmåte. 3.4 GeotermiskeaktøreriNorge Norgeharidagbetydeligeaktørerogsysselsettingsomerknyttettilgrunnegeotermiske systemer.itilleggkommerstørreogmindreleverandørertiloljeindustrienbådenasjonaltog internasjonalt,somserpådetdypegeotermiskeenergiområdet(bådenhsogkgs)somen naturligforlengelseavdenkompetanseogteknologideharutvikletfremtilidagogdermednye storemarkedsmuligheter.dentredjekategoriaktørervilværedesomkanplanlegge,byggeog drivestørredypegeotermiskeanleggforenergiproduksjon. IVedleggA Norskeaktørerinnengeotermigisenkortoversiktoverdeviktigsteaktiveog potensiellefremtidigeaktøreneinorge.flereavaktøreneeridagmedlemmeravcenterfor GeothermalEnergyResearch(CGER)vedChristianMichelsenResearchiBergen.CGERblestiftet i2009medpartnerefrauniversiteter,høyskoler,forskningsinstitusjonerogindustri,medmål omåbidratilplanleggingogkoordineringavnorskfou virksomhetknyttettilgeotermiskenergi ogåleggeforholdenetilretteforkommersiellutnyttelseavdenneenergiformenpå verdensbasis. 4 Industriensmålogambisjoner Somnevntinnledningsvis,harnorskindustriogforskningetablertetkompetansenivåsomgir vårtnæringslivengodmulighettilåtaenledenderolleinternasjonaltmhtdypgeotermisk energi(konstruertegeotermiskesystemer).politiskeogindustriellebeslutningerbørimidlertid fattesinærframtidforatmuligheteneskalkunneutnyttestillandetsbeste. Mhtgrunngeotermiskenergierdetnaturligåfokuserepåhjemmemarkedet,foroptimal utnyttelseavdenaturgitteressurserogpåtilknyttetvirksomhet. 23
24 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi 4.1 Hovedmålogambisjoner ByggeoppengeotermiskkompetanseindustriiNorgesommedbasisikompetanseni deneksisterendeolje oggassnæringenskalbliledendeinternasjonalt,medleveranser avsystemerforutnyttelseavdypgeotermiskenergi Antallarbeidsplasserogeksportavprodukterogtjenesterfraensamletbransje,inklusiv energiprodusenterogleverandørindustri,skalnåetvolumsomerminstlikestortsom deøvrigestørstebransjeneinnenfornybarenergi GeotermiskenergiiNorgeskalkunneutnytteskommersielttillønnsomvarme og strømproduksjon Innenlandskproduksjonavelektriskkraftogvarmeskal,såfremtkommersiellutnyttelse avgeotermiskenergiblirtilfredsstillende,utgjøreentellendeandelavtotalt energiforbruk 4.2 Delmålogaksjoner Foratovenståendeskalkunnerealiseres,mådetskjeenutviklingpåflereområder: Forskningogutvikling Deterbehovforåfølgedenforskningsstrategiogdeanbefaltetiltaksomerbeskrevetikapittel 5,6og7.DetinnebærerblantannetåvurdereopprettelseavetFME(Senterformiljøvennlig energi)innengeotermiskenergi,gjernemedbasisicger(centerforgeothermalenergy Research),samtatforskningforeffektiviseringavdypgeotermiskboringfårprioritetog finansiering. Måleteratbransjengjennomsinkompetanse,samspilletmedolje oggassnæringenog gjennomsamarbeidetmedmyndigheteneomforsknings ogutviklingsaktiviteter,etablerer konkurransefortrinn Utdanning Utdanningsapparatetmåhaspesifikkteknologiskkunnskapomgeotermiskenergisamt utformingogdimensjoneringavgeotermiskeanlegg.gjennomforskningogutdanningmådet etableresrelevantvitenpådeberørtefagområdene. Deterbehovforingeniørerogrealfagsspesialistermedbredogdypkompetanseinnen geotermiskenergi.detbørderfortilretteleggesforåstyrkeogutvideutdanningsmulighetenei Norgepåbachelor,master ogdoktorgradsnivåinnenfornybargeotermiskenergi. Påinitiativfranorskbrønnborerbransje(MEF)erdetsattigangarbeidforåetablere utdanningsprogrampådetvideregåendenivåforopplæringogkompetansehevingavnye borerigg operatører.somviktigsamarbeidspartneritilretteleggingavslikeskoletilbudstår fylkeskommunensomskoleeier.
25 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Industribygging Detmåutviklesnyeogmereffektiveløsningerpåenrekkeområder,blantannetinnenboring, reservoarutvikling,energi ogreservoarmodelleringog simulering,strømningsanalyser, geokjemi,instrumentering,samtoptimaliseringavkraftproduksjon.internasjonaltledende kunnskapogerfaringfraolje oggassnæringeninnenenrekkefagområdererverdifull,og erfaringerfradennenæringenvilværenyttigeiarbeidetmedvidereutviklingavgeotermisk energi. Detmåutarbeidesforretningsplanerogtaskonkretebeslutningeromåsatsepåteknisk utviklingogindustrialisering.nettverksarbeidogsamordningiindustrienersentralt.innendyp geotermiskenergikandetværehensiktsmessigatbransjensamlesiénorganisasjon,gjernemed basisicgerogatdetitilleggetableresetprosjektorientertnettverksarbeidforutvekslingav kunnskapogkontakter. Innengrunngeotermiskenergikandetværehensiktsmessigatbransjensamlersegien organisasjonmedbasisif.eks.maskinentreprenørenesforbundognhosenerginorge,ogat detitilleggstøttesavetprosjektorientertnettverksarbeidforutvekslingavtilsvarende kunnskapogkontakter. Deterbehovforvesentligproduktutvikling,ogmåleteratminstetttestanleggforuttakavdyp geotermiskvarmeerbesluttetinnentoårogidriftinnenfireår,ogatminstfemkommersielle anleggeridriftinnen10år,underforutsetningavatressursgrunnlageternærmerekartlagtog funnettilfredsstillende. Hverenkeltbedriftsomharaktiviteterinnengeotermiskenergi,utfordrestilåutarbeidemåltall ograpportereårligeresultaterknyttettilområdet,slikatdetkanetablerestilsvarende realistiskemåltallforbransjen. Norskebedrifteroppfordrestilåsenærmerepåmuligheteneforåetableresegsomsentrale partnereinnenutnyttelseavhydrotermiskeforekomstersomforeksempelpåislandog Svalbard Kommunikasjon Geotermiskenergirepresentererenrelativtnybransjeinorsksammenheng.Deterderfor behovforatpublikum,presse,politikere,byråkratietogindustrienblirkjentmedsektorenogde mulighetenesomgeotermiskenergirepresenterer. Kommunikasjonerviktigforåsikreatressursergjørestilgjengeligforbådeutdanning,forskning, tekniskutviklingogindustribygging/industrialiseringavnyeprodukterogløsninger. Mediaersentraleiarbeidetmedåspreinformasjonomgeotermiskemuligheternasjonaltog internasjonalt,ognyheterogredaksjoneltstoffbørdistribueresiulikeinformasjonskanaler. Aktuellegeotermi organisasjoner,foreksempelcger,anmodesomåutarbeidekonkrete kommunikasjonsplaneroginformasjonsaktivitetermotspesifisertemålgrupper. 25
26 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi 5 DagensFoU plattform FoU aktivitetersomerspesieltknyttettilutfordringerinnengeotermiskenergiutvinning finansieresidaghovedsakeligavforskningsrådetsrenergi program,aveus7.rammeprogram FP7ogavindustriaktører,derindustrisidenstårfordetstørstebidraget.Detforegåritilleggnoe aktivitetknyttettilkartleggingavgeotermiskeenergiressursernasjonalt.norskeuniversiteter utdannerkandidaterpåmaster ogdoktorgradsnivåpåulikeområderknyttettilgeotermisk energi,ogflerehøyskolertilbyrogsåoppgaverpåbachelornivå. Medbasisipetroleumsindustrienogflereforskningsprosjekterknyttetmotgeotermiskenergier flerenorskefou miljøeriferdmedåinntaensterkinternasjonalposisjon.iapril2010blenorge medlemaviea GIA(InternationalEnergyAgency GeothermalImplementingAgreement),som ettav14medlemsland.avtalengirenviktigrammeforetbredtinternasjonaltsamarbeidinnen geotermiskfou.virksomhetenidagdekkerfemulikeforskningsområder: avansertboreteknologi miljøvirkningeravgeotermiskeutvinning konstruertegeotermiskesystemer dypegeotermiskeressurser direktebrukavgeotermiskenergi ForåkoordinereogplanleggeforskningogutviklinginnengeotermiskenergiiNorgeble NorwegianCenterforGeothermalEnergyResearch(CGER)etablert2.februar FoU Dmål, utfordringerog prioriteringer ForgeotermiskFoU Dvirksomheterhovedmålsettingene: Øktdypgeotermiskenergiutvinningnasjonaltoginternasjonaltsomgrunnlagfor kommersiellenergiproduksjon Øktutnyttelseavgrunngeotermiskenerginasjonalt Styrketkunnskaptilnyttefornorskindustri,somleverandøravsystemer,tjenesterog utstyridetinternasjonalemarkedet NedenforerFoU Dvirksomhetendeltinnifemområder,medbeskrivelseavmål,utfordringer ogprioriteringer. 6.1 Bore ogbrønnteknologi Overordnethovedmål: Utviklingavmetoderforkostnadseffektivboringavdypebrønnerihardtfjell Redusertborekostnad/effektiviseringavboreprosessenforgeotermiskeprosjekter Utviklingavrobustbrønnteknologi Forsknings ogutviklingsutfordringer/ temaer: 26
27 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi Spesialtilpassedeborerigger/riggkonsepterforgeotermiskeprosjekter(somikkeopptar forstorplass) Merkostnadseffektivbrytningavhardtfjell(rotasjonsboring,borekroner,slaghammer, retningsboringsutstyr,nyeborekonsepteretc.) Boringpåstoredypmedhøytemperatur Tilpasningavkonvensjonellboreteknologitilgeotermiskeformål Metoderforåhåndteresværtoppspruknebergarter Metoderforåhåndteretapavborevæske Høytemperaturnedihullsutstyrfordatainnsamling Høytemperaturnedsenkbarepumper Høytemperaturnedihullsboreutstyr/boremaskiner(motorer,turbiner,borekroner,etc) Høytemperaturbestandigematerialerforbrukikorrosjonsaggressivemiljøer Borekonsepterogretningsboringsutstyrnedskalerttilmindreborediametre Metoderforeliminasjonavrystelseriborestrengvedboringihardtfjell Kontinuerligboringogsirkulasjon(unngåathøytemperaturs påvirkningavboreslam stoppersirkulasjon) Videreutviklingavbore ogbrønnteknologianseesåværeførsteprioritert,spesieltfor konstruertegeotermiskesystemer. Enmerdetaljertoversiktoverboreutfordringerforgrunneogdypegeotermiskesystemerervist ivedleggb. 6.2 Ressurs Overordnethovedmål: Kartleggingavvarmestrøm(temperaturgradientogvarmeledningsevne)iberggrunneni Norgeforådokumenterelandetsgeotermiskeressurspotensial Identifiseringavområdersomergodtegnettillokaliseringavgeotermiskeanlegg Forsknings ogutviklingsutfordringer/ temaer: Karakteriseringavberggrunnmht.varmeproduksjon,varmeledningsevne,oppsprekking ogbergspenning Forbedringavmetoderforgeofysiskkartleggingavundergrunnen(seismikk,EM, radiometri,gravimetriogmagnetometri) Utviklingavbedreprogramvareforålageskorpe ogtemperatur modeller(2dog3d) Optimaliseringavlokaliseringavgeotermiskeanlegg Kartleggingavtemperaturogvarmestrøm(geotermiskressurspotensial)forNorge gjennometnasjonaltkartleggingsprogram Detteområdetbørgisklarannenprioritetetterbore ogbrønnteknologi. 27
28 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi 6.3 Reservoar Overordnethovedmål: Utviklingavmetoderforetableringavstrømningsveiermedtilstrekkeligkonnektivitet ogoverflateforoptimaltvarmeuttak Videreutviklemetoderforåoppnåtilstrekkeligstrømningsrateogbegrensevanntap. Optimaliseringavvarmeuttakfraundergrunnen Forsknings ogutviklingsutfordringer/ temaer: Modellerforpåliteligsimuleringavhydrauliske,termiske,kjemiskeogmekaniske prosesservedetableringavreservoaretogvedlangtidsoperasjon. Modellerogmetoderforoptimaliseringavenergiuttak Sprekkdannelserireservoaretsomfølgeavorienteringavbergspenninger,hydraulisk oppsprekkingogtemperaturfall Smarte(ogmiljøvennlige)sporstofferfordeteksjonavkontaktflatearealogutbredelse avreservoaret Korrosjonseffekterpåcasingibrønnerogbeleggutviklingpåvarmeoverførendeflater. Metoderforådetektereogbegrensedennetypeeffekter Effektiveogmiljøvennligekorrosjons ogutfellingsinhibitorer Forskningernødvendigforåfinneframtilbedreforståelseavogløsningerforreservoarersom delavkompleksetotalsystemer.dettegjelderbådegrunnegeotermiskesystemerog konstruertegeotermiskesystem. Detteområdetbørgisklarannenprioritetpålinjemedressurs,menetterbore og brønnteknologi. 6.4 Energiutnyttelse Overordnethovedmål: 28 Uttakavtermiskenergigjennomoptimaleløsningerogmetoderforeffektivutnyttelse avgeotermiskenergitiloppvarming,kjølingog/ellerkonverteringtilelektriskkraft Forsknings ogutviklingsutfordringer/ temaer: Optimaliseringavuttakavtermiskenergiforoppvarmingogkjølingavbygg(via varmepumper) Optimaliseringavuttakavgeotermiskenergiforprosessvarmeogforproduksjonav elektriskkraft(dypekonstruertegeotermiskesystemer) Optimaliseringavenergikonverteringengenerelt Pådetteområdeterkompetansenhøybådenasjonaltoginternasjonalt.Deterarbeidsgruppens oppfatningatvibørbegrensenorskoffentligstøttetforskningsinnsatstiltilpasningavløsninger ogmetoderforanvendelseinnenkonverteringavdengeotermiskeenergientilelektriskkraft. Detteområdetbørgistredjeprioritet.
29 InnsatsgruppeFornybartermiskenergi ArbeidsgruppeGeotermiskenergi 6.5 Miljø Overordnethovedmål: Proaktivtunngåellerminimerenegativemiljømessigekonsekvenseravgeotermiske anlegg Forsknings ogutviklingsutfordringer/ temaer: Metoderforåovervåkeseismiskaktivitetiområdermedetablertegeotermiskeanlegg Konsekvenseravboreaktivitet,testing,inkludertbehandlingavboreslam,borekaksog reservoarfluider Beskyttelseavgrunnvannsforekomster Metoderforrensingogvedlikeholdavsirkulasjonsvann Geotermiskenergierenfornybarogrenenergikildesom,medunntakavanleggsfasen,ikkehar vesentligutslipptilomgivelseneiproduksjonsfasen.punkteneovenformålikevelgishøy prioritet. 7 Nødvendigetiltakforånåmål Geotermiskenergibørdefineressometforskningsmessigsatsingsområdepånasjonaltplan, medfølgendebegrunnelser: Norgeharkompetanseifremsterekkeinnenboring,geofysiskkartleggingog reservoaretablering/ kontroll/ overvåkning,kompetansesomerrelevantfor geotermiskvirksomhet,mensommåvidereutvikles Geotermiskvirksomhetkanbidratilbetydeligverdiskapingogetstortantall kompetansebasertearbeidsplassernasjonaltoginternasjonalt BasertpåsinenergikompetanseharNorgeenmulighettilåtaensentralposisjoninnen internasjonalgeotermiskvirksomhet Geotermiskenergierenbærekraftigenergikildemedstortpotensialtilåbidratilåløse verdensenergiutfordringer Øktanvendelseavgeotermiskenergisomerstatningforfossilenergikanbidratilå reduseremenneskeskapteklimaendringer 7.1 Generelletiltak FoU Dområdersombørprioriteres,ertiltakformerkostnadseffektivboringavdypebrønneri hardtfjell,ogutviklingavbedremetoderforåframstillepåliteligetemperatur og reservoarmodeller.itilleggerdetviktigåfåkartlagtvarmestrømogtemperaturiberggrunneni Norgeforådokumentereressurspotensialet. Detforeslåsfølgendetiltak: 29 Etableringavettestsenterforutviklingogutprøvingavgeotermiskeløsninger Etableringavetnasjonaltgeotermiskkartleggingsprogram
Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013
Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer
DetaljerMandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien
Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og
DetaljerLangsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn. Energiforskningskonferansen 22. mai 2014
Langsiktig kompetansebygging er et konkurransefortrinn Energiforskningskonferansen 22. mai 2014 ET VERDENSLEDENDE SELSKAP MILJØVENNLIG PRODUKSJON AV METALLER OG MATERIALER Grunnlagt av Sam Eyde i 1904
DetaljerEnergi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.
Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status
DetaljerVannforbruk: Pr. år de siste år: 2008 2013; Tabell under viser vannforbruk de siste 4 år.
Tilbakemelding fylkesmannen_q-meieriene avd Jæren Vedlegg 3 Oppdaterte søknadsopplysningar pr. e-post 6. juni 2014. (Mottatt 27. mai, journalført 6. juni) Antall driftsdøgn og driftstimer pr. døgn: 280
DetaljerSverre Aam, Styreleder Energi21
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa
DetaljerBoringer og borerigger i Frigg-området
Boringer og borerigger i Frigg-området Sortert etter dato Brønn Installasjon/Rigg Dato Type Funn Koordinater Operatør 25/1-1 Pentagone 81 Neptune 7) 30.03 22.07.1971 Gass- og oljefunn i juni. Senere døpt
DetaljerMiljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
DetaljerGeotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle
MEF-notat nr. 4-2011 September 2011 Geotermisk energi og MEF-bedriftenes rolle Geotermisk energi er fornybar energi Potensialer og fremtidsutsikter MEF engasjerer seg for grunnvarmeutbygging Det er behov
DetaljerPower Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform.
Power Generation En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform. Forbrukere Hotellet massiv bruk av elektrisitet for lys, oppvarming, kantine, trimrom
DetaljerMiljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
DetaljerFramtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012
Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10
DetaljerSolenergi for varmeformål - snart lønnsomt?
Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi
DetaljerMiljøansvar. i storbedrift
Miljøansvar i storbedrift Miljøprosjektet i BD Mål Brødrene Dahl skal være en foregangsbedrift på miljø i Norge Vi skal ha miljøvennlige anlegg og produkter, samt aktivt fremme miljøvennlige løsninger
DetaljerEnergieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg
Norsk vannforening Temadag: Energi i VA-sektoren 15. september 2009 Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Arkimedes` pumpe (skrue)
DetaljerKerosene = parafin 4
1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september
DetaljerBiokraft Er teknologien effektiv nok?
Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og
DetaljerRegjeringens satsing på bioenergi
Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerFra rådgivning til handling Fra kunnskap til bærekraftig produksjon 3 ÅR MED ENERGIRÅDGIVNING
Fra rådgivning til handling Fra kunnskap til bærekraftig produksjon 3 ÅR MED ENERGIRÅDGIVNING Foto:Frode Ringsevjen 6 m vegg LS 10 + plastfolie permanent etter planting Nationen 03.08.09:
DetaljerGeotermisk energi for Svalbard
Geotermisk energi for Svalbard Kirsti Midttømme 1, Nalân Koç 2, Yngve Birkelund 3,Ole Øiseth 4, Alvar Braathen 5,6, Magnus Eriksson 7, Volker Oie 8 1 Christian Michelsen Research 2 Norsk Polarinstitutt,
DetaljerNOx fondets seminar Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass
NOx fondets seminar 2018 Sammen om å kutte utslipp Norsk olje og gass Innhold NOx utslipp fra norsk sokkel Virkemiddelapparatet Hvordan jobber selskapene sammen? Eksempler på tiltak Oppsummering NOx utslipp
Detaljer5 4,31 % 4,18 % 4 3,65 %
6.4.216 Utskriftsvennlig statistikk KLP Banken AS Miljøfyrtårn KLP Banken AS Miljørapport for 215 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 7 6,76 % 6 5 4,31 % 4,18 % Prosent 4 3 3,21 % 3,65 % 2 1 211 212 213
DetaljerBellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen
Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter
DetaljerUtslipp fra Ormen Lange Landanlegget 2011. A/S Norske Shell. Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD)
srapport for utslipp til luft fra Nyhamna Landanlegg 2010 fra Ormen Lange Landanlegget 2011 A/S Norske Shell Årsrapportering til Oljedirektoratet (OD) A/S Norske Shell 01.03.2012 Side 1 av 5 srapport for
DetaljerI kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no
I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid
DetaljerBærekraftsrapport 2009. Breeze Gruppen AS
Bærekraftsrapport 2009 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i
DetaljerEksamen høst - 2013. Fag: Produksjon og brønnvedlikehold. Fagkode: BRT 2002. Eksamensdato: 19.11.2013. Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2
Eksamen høst - 2013 Fag: Produksjon og brønnvedlikehold Fagkode: BRT 2002 Eksamensdato: 19.11.2013 Kunnskapsløftet Videregående trinn 2 Yrkesfaglig programområde Privatister Målform: Bokmål Eksamensinformasjon
DetaljerECO-City. Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim
ECO-City Gode energi- og miljøprosjekt i Trondheim Hva er ECO-City? En del av CONCERTO-prosjektet EUs hittil største satsing på bærekraftig energi 5-årig prosjekt : 2005-2010 7-årig prosjekt: 2005-2012
DetaljerUtvikling av priser og teknologi
Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2
DetaljerBærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS
Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i
DetaljerDiskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?
Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland
DetaljerLave strømpriser nå! GARANTIKRAFT avtalen som gir god sikkerhet ved store svingninger i kraftprisen
Nr. 3-2009 Nytt og nyttig fra Askøy Kraft Økt transport gir økt nettleie Gavedryss til lokalt barn- og ungdomsarbeid Energieffektivisering og sparing viktig for bedre klima Lave strømpriser nå! Hva kan
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
Detaljer«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit
«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger
DetaljerAmbisjon-mål-resultater
ASKO Vest AS Netto omsetning engros 2015 ca. 6,3 milliarder kroner 2015 Antall ansatte 340, med leietakere ca. 500 Eier er NorgesGruppen ASA Anlegget er på 45300 m2 Vi har ca. 1700 kunder hvorav ca. 300
DetaljerInfrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el
Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige
DetaljerPresentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen
Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen Innhold. Hva er HET teknologien Bruksområder Kostbesparelser Miljø effekt Fremtid Hva er HET teknologien? Energisamler og energitransportør
DetaljerTodelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien. Alf Tore Haug Manifestasjon 2013
Todelingen i norsk økonomi Perspektiver fra metallindustrien Alf Tore Haug Manifestasjon 2013 Grunnlagt av Sam Eyde i 1904 Eid av China National Bluestar siden 2011 2400 ansatte hvorav ca 1500 i Norge
DetaljerVerdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011
Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerV I TA R HÅ ND OM. 10566 Egg&Co. Gratis befaring! Bestill på bauerenergi.no
Side 1 V I TA R HÅ ND OM 10566 Egg&Co Gratis befaring! Bestill på bauerenergi.no Side 3 Miljø inne og ute Panasonic Norges mest solgte varmepumpe 15 år på rad. I de gode gamle dager var det panelovner
DetaljerSlik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.
Slik får du tilgang til friske forskningsmillioner Østfoldkonferansen 2010 Tom Skyrud Forskningsrådet og Håkon Johnsen Østfold fylkeskommune 28.01.10 Forskningsrådets hovedroller Rådgiver om strategi Hvor,
DetaljerNår batteriet må lades
Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda
DetaljerPosten og Brings Miljøarbeid
Posten og Brings Miljøarbeid 1 Innhold 1 Resultater og ny miljøambisjon 2 Posten og Brings miljøarbeid 2 Resultater og ny miljøambisjon Posten og Brings miljøarbeid 3 For Posten og Bring handler samfunnsansvar
DetaljerEmbretsfoss 4. Erfaringer fra ferdigstilt prosjekt PTK 2014 Birger Godal Holt. Prosjektet er vel i havn! Jeg skal her gi en oppsummering av følgende:
Embretsfoss 4 Erfaringer fra ferdigstilt prosjekt PTK 2014 Birger Godal Holt Prosjektet er vel i havn! Jeg skal her gi en oppsummering av følgende: Historikk Bakgrunn Utfordringer Erfaringer Resultat 1
DetaljerBellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen
FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet
DetaljerVerdal kommune. Lise Toll 28. februar 2013
Verdal kommune Lise Toll 28. februar 2013 E.ONs verksamhet i Norden Naturgas Biogas Vattenkraft Kärnkraft Vindkraft Värme Värmekraft Elnät Drift & Service Försäljning & Kundservice Hvorfor satser E.ON
DetaljerCleantuesday. Hybrid Energy AS. Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities. Hybrid Høytemperatur Varmepumpe. 11 Februar 2014.
Cleantuesday Hybrid Energy AS Hybrid Høytemperatur Varmepumpe Waste Heat Recovery: Technology and Opportunities 11 Februar 2014 vann/ammoniakk Varmepumper i Norge Norge har god kapasitet og tilgang på
DetaljerEnergi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon
Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status
DetaljerGrønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge
Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og
DetaljerCO 2 -fri gasskraft. Hva er det?
CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2
DetaljerHva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?
Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006
DetaljerVI TAR HÅND OM. Keli AS Miljø www.billigvarme.no salg@billigvarme.no
VI TAR HÅND OM Keli AS Miljø www.billigvarme.no salg@billigvarme.no 02 Miljø inne og ute Panasonic Norges mest solgte varmepumpe 15 år på rad. I de gode gamle dager var det panelovner som sørget for at
DetaljerKompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål
Kompetansen som kreves for å bli din støttespiller i vann-, energi- og miljøspørsmål Spesialister innen vann- og energiforvaltning skaper løsninger på nasjonalt-, kommunalt- og bedriftsnivå Din energieffektivitet
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerFOU satsing innen energi- og klimaplanen. Anne Solheim Seniorrådgiver ipax
FOU satsing innen energi- og klimaplanen Anne Solheim Seniorrådgiver ipax Hovedmål i planen Rogaland skal produsere 4TWh ny fornybar energi innen 2020 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20 prosent
DetaljerTankene bak et intelligent bygg.
Tankene bak et intelligent bygg. Automasjon i Tromsø kommune sine bygg før og nå Svein Karoliussen Utbyggingstrådgiver Eiendom - Tromsø kommune 1 INNHOLD Et kort tilbakeblikk på kommunen sin ENØK - historie
DetaljerVårt%arbeid%med%bærekraftig%emballasje. Nina%Evje% %Forum%for%fossilfri%plast
Vårt%arbeid%med%bærekraftig%emballasje Nina%Evje%20.09.18%Forum%for%fossilfri%plast Det$grønne$skiftet$hos$Nortura Klimasmart*gårdsbruk Klimanøytrale*fabrikker Klimanøytral*transport Redusere*matsvinn
DetaljerEnebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient
Enebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient Kjell Terje Nedland, Asplan Viak, byggherrerådgiver Enebakk kommune har tre tettsteder med hvert sitt renseanlegg: Flateby, Mekanisk kjemisk anlegg
DetaljerEvaluering av Energiloven
Evaluering av Energiloven 13.11.2007 Innspill fra Småkraftforeninga av Bjørn Lauritzen, daglig leder Vi har felles målsetning: Bidra til at småkraftpotensialet kan realiseres Bidra til at samfunnsøkonomisk
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerTørkehotell Ålesund Knut Arve Tafjord
1 Tørkehotell Ålesund 17.02.2016 Knut Arve Tafjord 2 TAFJORD Nordvestlandets største energiselskap 3 4 5 6 Tafjord Kraftvarme AS Forbrenningsanlegg Sjøvannpumper Hovednett fjernvarme 7 Energimengde produksjon
DetaljerEnebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient
Enebakk bruker 140 mill. kr for å redde sårbar resipient Kjell Terje Nedland, Asplan Viak, byggherrerådgiver Enebakk kommune har tre tettsteder med hvert sitt renseanlegg: Flateby, Mekanisk kjemisk anlegg
DetaljerSmøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.
Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.
DetaljerForbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning
Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap
DetaljerBygningsintegrerte solcellesystemer
Bygningsintegrerte solcellesystemer Inger Andresen SINTEF Teknologi og Samfunn Arkitektur og byggteknikk Hva er solceller? Elproduserende halv-leder elementer Vanligvis basert på silisium (kvartssand)
DetaljerBALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune
BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag
DetaljerLuft-vann varmepumpe. Systemskisser
Luft-vann varmepumpe Systemskisser Erstatning av oljefyr Mot dobbelmantlet bereder Komplett løsning i nye boliger Flerboliger eller stort varmebehov Stort varmtvannsbehov 1 Boligoppvarming og varmt tappevann
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerEr norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge
Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet
DetaljerCO 2 -håndtering har den en fremtid?
ZEG Åpningsseminar IFE 6. mars 2014 CO 2 -håndtering har den en fremtid? Kjell Bendiksen IFE Mongstad Bilde: Statoil Bakgrunn: CO 2 -håndtering i Norge Norge var tidlig ute Offshore CO 2 skatt Sleipner
DetaljerIEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg
IEA scenarier frem mot 2050 & Forskningsrådets satsing rettet mot bygg EKSBO 10.02.10 Fridtjof Unander Avdelingsdirektør Energi og petroleum CO2-utslipp bygg (inkl. elektrisitetsbruk) Andel av totale globale
DetaljerNæringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver
Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at
DetaljerVedlegg til PETROMAKS programplan. TTA 1 Miljøteknologi for framtiden
TTA 1 Miljøteknologi for framtiden Norsk sokkel skal bli ledende innen (helse-, sikkerhets- og) miljøløsninger og Norge skal ha en verdensledende kunnskaps- og teknologiklynge innen miljøteknologi som
DetaljerEnergi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren
Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21
DetaljerHAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?
Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerKlimatiltaket, Elkem Solar. Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse
Klimatiltaket, Elkem Solar Ressurseffektiv produksjon av solcellemetall ENOVA- støtte til økt ressursutnyttelse Hvorfor Solar? Per i dag er solenergi en av få løsninger som allerede fra nå kan betydelig
DetaljerTillatelse etter forurensningsloven til pilotanlegg for energigjenvinning av CO-gass - Eramet Norway AS avd. Sauda
Eramet Norway AS avd. Sauda Postboks 243 4201 SAUDA Oslo, 30.10.2017 Deres ref.: Oliver Severin Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/397 Saksbehandler: Norun Reppe Bell Tillatelse etter forurensningsloven
DetaljerKursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning
DetaljerAluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan
Aluminium Metal Produksjonssystem Hva, Hvorfor og Hvordan Sven Kværnrud Head of Production Systems & Quality, Hydro Primary Metal Oslo, April 2011 (1) 20-09-20 Hydros verdikjede Video om Hydro (2) 20-09-20
DetaljerSIMIEN Resultater årssimulering
Energibudsjett Energipost Energibehov Spesifikt energibehov 1a Romoppvarming 13192 kwh 2,0 kwh/m² 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 36440 kwh 5,4 kwh/m² 2 Varmtvann (tappevann) 53250 kwh 7,9 kwh/m²
DetaljerSmart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster. 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland
Smart grønn stat eksempler på grønne tiltak og gevinster 13. september 2011 Sigrun Gjerløw Aasland Innhold Hva er en grønn stat? Konkret eksempel 1: Videokonferanser Konkret eksempel 2: Grønne innkjøp
DetaljerMuligheter og utfordringer med norsk krafteksport
Muligheter og utfordringer med norsk krafteksport Konserndirektør Bente Hagem ZERO-konferansen Oslo, 6. november 2013 Statnett har et klart samfunnsoppdrag Formelle rammer Systemansvarlig Samfunnsoppdraget
DetaljerSmarte prosumenter. Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier
Smarte prosumenter Om hvordan et effektivt samspill mellom teknologi og marked/forretningsmodeller kan skape merverdier Teknologisk møteplass - 15. januar 2014, Oslo Stig Ødegaard Ottesen Forsker/PhD-kandidat
DetaljerVedtak om tildeling av vederlagsfrie kvoter for perioden 2013 2020 til Elkem Salten Verk AS
Elkem AS, Salten Verk Valjord 8226 Straumen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no
DetaljerKostnadsutviklingen truer norsk sokkel. SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS
SOL HMS konferanse, NOROG og PTIL, SOL, 6.11.2014 Roy Ruså, direktør teknologi, Petoro AS Stort gjenværende potensial avhengig av brønner mange brønner Prognosis for petroleum production - NCS Producing
DetaljerGeoressurser. Grunnvarme. Kirsti Midttømme, NGU
Georessurser Grunnvarme Kirsti Midttømme, NGU Sol Vind Forbrenning / fjernvarme Biobrensel Grunnvarme Hva er grunnvarme? - energi lagret i grunnen Foto: T. Grenne Stråling fra sola Termisk energi Gjenbruk
DetaljerVurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp
Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet
Detaljer