Studieretning for geofag og petroleumsteknologi

Transkript

1 Studieretning for geofag og petroleumsteknologi Leting etter og utvinning av olje og gass stiller store krav til datamodellering. Blant de aller største bruksområdene for datakraft i verden i dag er seismisk prosessering og tolkning, numerisk simulering av strømning i reservoarer, og geologisk modellering av avsetningsmiljø og oljemigrasjon. Nettopp disse områdene er valgt ut som spesialiseringer innen ingeniørvitenskap og IKT. Felles for områdene er numerisk løsning av partielle differensialligninger ved bruk av endelig differansemetoder. Gode kunnskaper i numerisk matematikk, metoder for direkte og iterativ løsning av algebraiske ligningssystemer, og modellbygging (hovedsakelig FORTRAN). Bare de kraftigste datamaskinene er tilstrekkelig for de store modellsystemene innen disse områdene, og NTNUs superdatamaskin-senter som består av to SGI Origin 3800L datamaskiner med tilsammen nær 1 Tflop beregningskraft er godt egnet for dette formålet. I tillegg har Institutt for petroleums-teknologi og anvendt geofysikk nylig installert et gulv-til-tak avansert virtual reality-laboratorium som benyttes for visualisering av store, kompliserte datamengder som seismiske data, geologiske data, og strømningsprosesser i reservoarer, basert på simuleringer. Jobbmulighetene innen disse områdene vil typisk være i oljeselskapene, innen leting eller utvinning, og tilsvarende jobber i Oljedirektoratet, eller innen forskning. 1

2 Fagprofil bassengmodellering Bassengmodellering innebærer modellering av de fysiske prosessene som skjer i et sedimentbasseng; inkludert bassengdannelse, sedimenttransport og avsetning, og innsynknings- og termiske historier. Spesielt viktig er modellering av hydrokarbongenerasjon og migrasjon. Forskning ved Institutt for geologi og bergteknikk og i samarbeid med SINTEF Petroleumsforskning pågår innenfor flere områder 9 Fordypningsemne + ett ikke tekn. emne 8 Eksperter i team TGB4135 Bassenganalyse TGB4160 Petroleumsgeologi TPG4162 Visualisering av TMA4215 Numerisk matematikk reservoardata 6 TKT4185 Anvendt prosedyreorientert programmering For mer informasjon: TBG4165 Geofysisk signalanalyse TGB4150 Strukturgeologi TGB4165 Sediment stratigrafi Professor Stephen Lippard Tlf: , E-post: stephen.lippard@geo.ntnu.no 2

3 Fagprofil reservoarsimulering Planlegging av utvinning av olje og gass fra petroleumsreservoarer bygger på enorme datamengder fra geologi, seismikk, petrofysikk, bergartsegenskaper og kjemiske egenskaper av fluidene i reservoaret. Alle disse dataene samles i en reservoarsimuleringsmodell som setter dataene inn i partielle differensialligninger som løses numerisk for å predikere reservoarets oppførsel under forskjellige utvinningsstrategier. Typiske problemstillinger er beregning av utvinning ved injeksjon av vann sammenlignet med injeksjon av gass, eller effekten av antall brønner på utvinningsgraden. Reservoarsimuleringsmodeller for de store feltene på norsk sokkel kan lett omfatte grid-blokksystemer med flere hundre tusen blokker, hvor det løses for trykk og metninger som funksjon av tid. Reservoarsimulering er en av de aller tyngste tungregneapplikasjoner som finnes i dag. Siden datagrunnlaget for reservoarene er svært usikkert, er statistiske usikkerhetsanalyser også et viktig element i beregningene. Studiene foregår ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk. 9 Fordypningsemne + ett ikke tekn. emne 8 Eksperter i team tverrfaglig prosjekt TPG4160 Reservoarsimulering TPG4150 Reservoarutvinning TPG4162 Visualisering av TMA4215 Numerisk matematikk reservoardata 6 TKT4185 Anvendt prosed.or. TPG4115 Reservoaregenskaper program. For mer informasjon: Professor Jon Kleppe Tlf: , E-post: kleppe@ipt.ntnu.no 3

4 Fagprofil seismikk Seismikk er den vanligste metoden som brukes The seismic signal from physics to seismic waveforms for kartlegging og overvåkning av hydrokarbonreservoarer. De seismiske bølgene lages ved hjelp av luftkanoner (bildet til høyre), og disse bølgene reflekteres fra grenseflater mellom forskjellige sedimentære lag under havbunnen. Det kreves svært mye prosessering av de rå seismiske dataene før et ferdig 3-dimensjonalt bilde av undergrunnen (se bildet under) kan presenteres. I Time prosessering og visualisering av seismiske data er det nødvendig å bruke kraftige datamaskiner, både med hensyn til regnekraft og med hensyn på grafisk framstilling. For tolkning av 3D seismiske data har det i de seinere år vist seg nyttig å visualisere dataene i et 3D visualiseringslaboratorium. Pressure 4

5 Studiene foregår ved Institutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk. 9 Fordypningsemne + ett ikke tekn. emne 8 Eksperter i team tverrfaglig prosjekt TPG4170 Reservoarseismikk TPG4125 Seismiske bølger TPG4162 Visualisering av geodata TMA4280 Superdatamaskiner 6 TKT4185 Anvendt prosedyreorientert TPG4165 Geofysisk signalanalyse programmering For mer informasjon: Professor Martin Landrø Tlf: , E-post: mlan@ntnu.no Førsteamanuensis Egil Tjåland Tlf: , E-post: tjaland@ntnu.no 5