HOVEDPLAN FOR SKOGBRUKSPLANLEGGING I TELEMARK 2011 2020 Revidert framdriftplan for perioden 2011 2020 Revidert handlingsplan for perioden 2011-2015 Fylkesmannen i Telemark Landbruksavdelinga
Forord Gjennom rapporten Skogbruksplanlegging som skogpolitisk virkemiddel framover (NIJOS 13/98), er det lagt opp til at fylkesmannen skal ha en sentral rolle når det gjelder organisering av dette planarbeidet i fylkene. Fylkesmannen sitt viktigste styringsverktøy i denne forbindelse skal være hovedplanen for skogbruksplanlegging i fylket. Planen skal ha en grov skisse for framdrift av de aktuelle område- og fellestakstene som skal gjennomføres de nærmeste 10 åra, samt en konkret handlingsplan for de nærmeste 3-4 åra. På denne måten skal planen danne grunnlag for de budsjettmessige prioriteringene som må gjøres i det enkelte fylke. Samtidig skal planen være et hjelpemiddel for å vurdere virkemiddelbruk, framdrift og omfang på de ulike takstene. Skogbruksplanlegging er en omfattende prosess som omfatter mange aktører. Både takstselskap, næringsorganisasjoner og kommunene må være sterkt involverte for at en skal oppnå et vellykket resultat. Statens Kartverk, miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen og kulturminnemyndighetene er aktuelle samarbeidspartnere i dette arbeidet. Hovedplanen er et viktig verktøy for å utvikle skogbruksplanleggingen til å bli det grunnleggende virkemiddelet i skogpolitikken som sentrale myndigheter har lagt opp til. Endringer i faglige og økonomiske rammebetingelser i skogbruket og ny teknologi i skogbruksplanlegginga har ført til store endringer i takstopplegget i de siste årene. Det er viktig at vi utnytter mulighetene dette gir til å framskaffe fakta på en sikrere og rimeligere måte enn tidligere, samtidig som planene blir at godt verktøy for skogeierne. Skien, mars 2012 Ole Jørgen Wefald fylkesskogsjef Liv Aakre fylkesskogmester Forsidefoto: Ole Jørgen Wefald 1
Innhold 1 INNLEDNING... 2 2 PLANSTATUS... 3 3 HOVEDPLAN FOR PERIODEN 2011 2020... 4 3.1 Framdriftsplan for perioden 2011 2020... 4 3.2 Handlingsplan for perioden 2011 2015... 5 3.2.1 Pris og tilskuddsnivå... 5 3.2.2 Handlingsplan... 6 1 Innledning I Telemark gikk handlingsplanen for skogbruksplanlegging ut i 2010. Ut fra dette ser vi det som nødvendig å revidere eksisterende hovedplan. Arbeidet er imidlertid satt på vent i påvente av forventede endringer som følge av pågående utredninger (i 2012). Vedlagte hovedplan er dermed et midlertidig intern arbeidsdokument. Skogbruksplanlegging er et grunnleggende virkemiddel i det skogpolitiske arbeidet. Planlegginga skal gjøre det mulig for skogbruket å utføre sin virksomhet basert på god kunnskap om både ressurser og miljøverdier. Skogbruksplanlegging er en omfattende prosess hvor mange aktører skal koordinere sin virksomhet. Det å komme tidlig nok i gang med arbeidet er viktig. Lokalt engasjement har også erfaringsmessig stor betydning for å gjennomføre en vellykket områdetakst. I det enkelte takstprosjekt er det en utfordring å lage lokalt tilpassede takstopplegg med en klassifisering av arealer etter planbestilling, skogverdi og miljøkrav. En spesiell utfordring ligger i å se på forenkling og kostnadskutt, samtidig som planproduktet har en tilstrekkelig god kvalitet. Hovedplanen bygger i tillegg på sentrale dokumenter som: Stortingsmelding nr. 17 (1998-99) Verdiskaping og miljø muligheter i skogsektoren, Forskrift om tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregisterringer (4. februar 2004), samt rundskriv 2010/011 med vedlegg. Denne revideringen tar kun for seg det vi ser på som de mest sentrale temaene i hovedplanen; framdriftsplan og handlingsplan. Når det gjelder grunnleggende informasjon om ressurser, planprodukt og organisering vises det til Hovedplan for skogbruksplanlegging i Telemark 1999-2009. 2
Hvor står vi i dag? Skogbruksplanleggingen har endret seg på to vesentlig punkter på 2000 tallet. Det utarbeides nå skog- og miljøplaner, hvor miljø-registreringer i skog (MiS) er en viktig premiss. Høsten 2012 vil det foreligge digitale skogbruksplaner m/ MiS for alle kommuner i fylket. Det er pr mars 2012 ikke avklart sentralt i hvilken form MiS-registreringer skal gjøres i neste omløp. De siste områdetakstene er utarbeidet på bakgrunn at flybilder og ressursdata fra laserscanning, og med relativ liten markbefaringsgrad. Dette gir stor nøyaktig i dataene fra den eldre skogen, men mer usikre data fra ungskog, særlig der lauvskogandelen er høy. Det har vært stor interesse for laserscanning fra kommunene og andre brukergrupper, som er interesserte i terrengdata med høy nøyaktighet. Når dette har skjedd samtidig med områdetaksten, har dette gitt grunnlag for samfinansiering gjennom GEOVEKST. Det er høyst usikkert om dette er aktuelt for kommende prosjekter. Vi ser at mange skogeiere i dag har et perifert forhold til egen skog og skogsdrift. Dette er naturlig, da skogen har mindre økonomisk betydning for den enkelte eier. Det er en utfordring å lage en rimelig og lettfattelig plan for en vanlig skogeier, og samtidig lage et godt verktøy for et profesjonelt skogbruk. 2 Planstatus Tabellen under viser data for gjennomførte områdetakster i Telemark. Første omdrev ble avsluttet i 2002. Andre omdrev med områdetakster er godt i gang. Miljøregistrering i skog (MiS) har de siste 10 år vært en integrert del av skogbruksplanleggingen. I tillegg er det gjennomført etterregistrering av MiS i kommuner med egnet digitalt grunnlag. Områdetakster Ferdig Takst 1.omdrev Ferdig takst 2.omdrev Ferdig etterregistrering MiS Produktivt skogareal Daa (**) Totalt areal km2 (fra SSB) Plan bestilling (%) 1-/2- omdrev Miljøhensyn Digitalt grunnlag Balanskv (***) Hogst snitt Siste 10 år (***) (****) Bamble 1988-89 2004 181 000 300 90 % / 90 % MiS Ja 37 000 18 500 Tinn 1988-90 2011 321 000 2 062 50 % / 89 %? MiS Ja 65 000 48 500 Vinje 1988-90 2008 187 000 3 117 72 % / 77 % MiS Ja 30 000 21 500 Nome 1991 2007 184 000 434 67 % / 81 % MiS Ja 48 000 36 000 Bø 1992 2006 151 000 266 59 % / 81 % MiS Ja 39 000 23 000 Sauherad 1992 2005 166 000 316 65 % / 85 % MiS Ja 43 000 29 000 Fyresdal 1991 2009 282 000 1 277 90 % / 92 % MiS Ja 61 000 25 500 Notodden 1993 2011 503.000 914 75 % / 94 % MiS Ja 138 000 91 000 Siljan 1993 2012* 2005 10 000 216 53 % MiS Nei 40 000 20 500 Skien 1994 2012* 2005 (Gjerpen) 252 000 778 70 % MiS (Gjerpen) Nei 110 000 74 500 Hjartdal 1995 2012* 180 000 798 61 % Ja Delvis 35 000 25 500 Porsgrunn 1996 2005 74 000 161 71 % MiS Ja 18 000 8 500 Drangedal 1998 2003 607 000 1 062 61 % MiS Ja 137 000 55 000 Nissedal 1999 2006 267 000 901 65 % MiS Ja 51 000 27 500 Seljord 1999 2008 211 000 710 65 % MiS Ja 46 000 14 500 Kragerø 2000 2004 166 000 307 54 % MiS Ja 39 000 16 500 Kviteseid 2001 2006 252 000 708 67 % MiS Ja 61 000 35 000 Tokke 2002 256 000 980 84 % MiS Ja 45 000 27 500 3
Storskogbruket Revisjonstakst Prod. areal Løvenskiold-Fossum 1990 Kontinuerlig 211 000 Fritzøe Skoger 1995 2005 150 000 S.D.Cappelen Skoger 1996 125 000 Aall-Ulefoss 2002 75 000 Statskog SF 1995 100 000 Opplysningsvesenets fond 1996 20 000 Tabell 1: Tabellen viser data for gjennomførte områdetakster i Telemark. *) Kommuner hvor prosjekt er startet opp, men ikke avsluttet. **) Produktivt skogareal for kommunene er eksklusiv storskogbruket. ***) Alle hogstkvantum gjelder for hele kommuner og alle kategorier skogeiere. ****) Registrert salgskvantum. 3 Hovedplan for perioden 2011 2020 3.1 Framdriftsplan for perioden 2011 2020 Kommune År 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Tinn K Notodden K Siljan M K Skien M K Hjartdal M K Porsgrunn F/FO M K Drangedal F FO M K Nissedal F FO M K Kragerø F FO M K Seljord F FO M K Kviteseid F FO M K Tokke F FO M K Bamble F FO M K Sauherad F FO M Bø F FO Nome F FO Tabell 2: Framdriftsplan for perioden år 2011-2020. Tabellen viser aktivitet hvert år fordelt på forprosjekt(f), flyfotografering og fototakst (FO), markarbeid (M) og kurs (K). Tabellen over viser planlagt aktivitet for skogbruksplanlegging i Telemark de neste 10 årene. Det er lagt opp til et aktivitetsnivå tilsvarende et årlig tilskuddsbehov på 2,5 millioner kroner ut fra dagens kjente kostnader. Når Skien, Siljan og Hjartdal kommuner er ferdig med områdetakst i 2012 har alle kommuner skogbruksplaner på digitalt grunnlag med MiS - registrering. Framtidig skogbruksplanlegging forventes å kunne nyttiggjøre seg av det eksisterende digitale materiale og bestandsinndeling. Det er en betydelig usikkerhet i framtidig interesse for skogbruksplaner utover ren ressursregistrering og oppdaterte kart. Dette kan til en viss grad styres med å prioritere tilskudd til markbefaring og behandlingsforslag overfor skogeieren. Kostnadene til selve den tekniske planleggingen må forventes å gå ned ved å bruke eksisterende planer og laserdata. Kostnadene med markbefaring må imidlertid forventes å øke, og det kan også være vanskeligere å få synergieffekter med GEOVEKST-løsninger når det har vært gjennomført laserfotografering tidligere. De andre partene i GEOVEKST-samarbeidet vil være mest interessert i terrengmodeller, og måtelig interessert i skogdataene. Ordinær 4
flyfotografering vil være enklere å integrere, og det vil i mange tilfeller være aktuelt å benytte flybilder fra regional omløpsfotografering. Det kan også være aktuelt å lage prosjekter som omfatter flere kommuner, for å oppnå kostnadsbesparingen som ligger i en samordning av ressursene. Storskogbruket med Løvenskiold-Fossum, Fritzøe Skoger, S.D. Cappelen Skoger, Aall-Ulefoss, Statskog SF og OF-skogene er ikke med i oppsettet. Det er viktig at signaler om å starte opp nye takster gis Fylkesmannen tidlig i forhold til prioritering av midler og organisering av opplegget (eks. samordning med GEOVEKST). 3.2 Handlingsplan for perioden 2011 2015 3.2.1 Pris og tilskuddsnivå Kostnader og aktivitetsnivå er bygd på erfaringstall fra pågående takster. Det forutsettes 50-80% planbestilling, og dermed er det ikke grunnlag for videre områdetakster. Det vil derfor bli lagt opp til fellestakster for de eiere som er interesserte. For ikke planbestilt areal, blir det laget en kommunevis oversikt over volum fordelt på hogstklasser basert på oppdaterte data. Videre forutsettes det et årlig tilskuddsnivå på 2,5 millioner kroner. På bakgrunn av økte kostnader, reduserte tilskuddsmidler og forventninger om mer effektiv virkemiddelbruk fra overordnede myndigheter har det fra 2003 blitt innhentet tilbud fra ulike takstselskap når det gjelder skogbruksplanlegging. Dette har resultert i både enklere planprodukt og lavere enhetskostnader, og dermed lavere priser til skogeier. Flerbruk av flyfotografering og laserscanning via GEOVEKST har også bidratt positivt i forhold til å skaffe et godt og rimelig digitalt bildegrunnlag for skogbruket. Tilbudsprosesser og samordning med GEOVEKST er elementer vi fortsatt vil vektlegge ved arbeidet med kommunevis skogbruksplanlegging. 5
3.2.2 Handlingsplan Kommune Aktivitet 2011 2012 2013 2014 Sum tilskudd Tinn Notodden Hjartdal Siljan Aktivitet Tilskudd Aktivitet Tilskudd Aktivitet Tilskudd Aktivitet Tilskudd kommune Markarbeid Kurs K 700 2 220 Markarbeid Kurs K 570 3 120 Markarbeid M 830 Kurs K 200 1 730 Markarbeid M 100 Kurs K 20 120 Skien Markarbeid M 800 Kurs K 200 1 700 Porsgrunn F 100 Markarbeid M 400 Kurs K 100 600 Drangedal F 600 Markarbeid M 2000 Kurs 2 800 Kragerø 0 F 200 Markarbeid 1000 Nissedal F 400 M 800 Annet 130 300 300 300 1400 Totalt (kr) 3130 820 1700 3300 Tabell 3: Oversikt overaktivitet og tilskuddsbehov(i 1000 kr) de neste 4 årene fordelt på kommune, aktivitet og år. Sum tilskudd kommune viser stipulert behov for tilskudd for hele takstprosjektet, også utover handlingsplanenes tidsramme. Som det går fram av tabellen er det lagt opp til en litt ujevn, men høy aktivitet de neste 4 årene. I andre omdrev er det lagt til grunn et lavere tilskuddsbehov pr. arealenhet enn tidligere. Dette forutsetter at en klarer å utnytte gamle takstdata på en effektiv måte, samtidig som en konsentrerer virkemidlene til de skogeiere som ønsker utfyllende planer. Det er et mål benytte seg av ny teknologi og å gi de eierne som ønsker det et differensiert planprodukt ut fra egne ønsker og behov. Handlingsplanen forutsetter tilstrekkelig tildeling av økonomiske virkemidler. 6