SIDE 86 BACHELORGRAD MASTERGRAD HVA ER? Vi lever i et samfunn som gjerne omtales som et medie- og/eller informasjonssamfunn. Dette har sammenheng med en stadig økende mediebruk, og at mediene spiller en stadig viktigere rolle i samfunnet. Medievitenskap er følgelig studiet av mediene i samfunnet, der vekten særlig legges på massemediene. Studiet sikter mot en systematisk analyse og beskrivelse av medienes institusjoner, innhold og publikum. Medievitenskap er et tverrvitenskapelig fag som gir en bred og allmenn innføring i både kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved medienes virke. Faget er basert på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter, samt enkelte bidrag fra datateknikk og informasjonsvitenskap. Studier i medievitenskap skal følgelig gi studenten innsikt i og kritisk forståelse for de moderne medienes innholdsmessige og samfunnsmessige uttrykksformer og egenart. Det medievitenskapelige studiet ved NTNU særmerkes nasjonalt og internasjonalt gjennom vekten på visuell kommunikasjon. YRKESMULIGHETER Medievitenskap er et allment studium som ikke er rettet inn mot bestemte yrker. Studier i medievitenskap kvalifiserer imidlertid for en lang rekke yrker der kunnskap om og kritisk forståelse for medienes virke er relevant, som f.eks journalistikk, informasjonsformidling, ulike oppgaver innenfor kultursektoren, offentlig og privat administrasjon og undervisningssektoren. EMNEOVERSIKT Emner på bachelornivå Emnekode Emnetittel Sp Semester MV1001 Bildekommunikasjon (IKM) 15 Høst PSY1051 Medienes publikum (PSYK) 15 Vår SOS1006 Mediesosiologi (ISS) 15 Vår MV1002 Bildekultur (IKM) 15 Vår FILM1004 Fjernsynsestetikk (IKM) 7,5 Høst (Ikke H-03) MV2001 Fotografiets historie og teori (IKM) 7,5 Vår MV2002 Bildemedienes estetikk (IKM) 15 Vår MV2003 Hypertekst (IDI/IKM) 7,5 Vår MV2004 Digitalt fotografi (IDI/IKM) 7,5 Vår FILM2001 Dokumentar (IKM) 15 Høst AVS2210 Kommunikasjon, språk og kjønn (ISK) 15 Vår AVS2220 IKT og språklig kommunikasjon 15 Vår KULT2201 IKT og kulturendring (ITK) 15 Vår KULT2203 Ting og tegn (ITK) 7,5 Vår MUSV1001 Musikk i mediealderen (MUS) 15 Høst PED1013 Mediepedagogikk og mediekompetanse (PED) 15 Vår POL2103 Nyheter, samfunn og politikk (ISS) 15 Høst MVX Aktuelt emne i medievitenskap (IKM) 15 Høst (Ikke H-03)
SIDE 87 Emnekode Emnetittel Sp Semester KM1001 Bauhaus perspektiver på et modernistisk Gesamtkunstwerk (IKM) 7,5 Høst (Ikke H-03) For emnebeskrivelser, se Studiehåndbok for historisk-filosofiske fag og studieplanene for de fagene som arrangerer emnene. Mastergrad i visuell kommunikasjon Emnekode Emnetitler Visuell kommunikasjon (IKM) Sp Semester KM3001 Vitenskapelig grunnlagsemne 7,5 Høst MV3002 Medievitenskapelig grunnlagsemne 7,5 Høst MV3003 Medier og retorikk 15 Høst MV3004 Visuell kultur 15 Vår MV3005 Aktuelt emne Eksperter i team 7,5 7,5 Vår Vår MV3090 Masteroppgaven 60 Høst og vår For emnebeskrivelser, se Studiehåndbok for historisk-filosofiske fag. Mastergrad i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi Studieplanen for denne mastergraden vil gjøres tilgjengelig så snart den er vedtatt. Se http://www.svt.ntnu.no/adm/ og http://www.svt.ntnu.no/iss/ for oppdatert informasjon. BACHELORGRAD Mål og innhold Fordypningen har en tverrfaglig hovedprofil. I basis inngår tekstorienterte studier av stillbilder og levende bilder, sosiologiske perspektiv på medieinstitusjoner og psykologiske studier av mediebrukere. Det gis mulighet for fordypinger som er forankret innen mediepedagogikk, mediesosiologi, filmvitenskap, visuell kommunikasjon, anvendt språkvitenskap, musikkvitenskap, IKT-studier og informasjonsvitenskap/datateknikk. Bachelorgraden i medievitenskap er relevant i en rekke sammenhenger og kan danne grunnlag for studenter som sikter seg inn mot undervisningssektoren, journalistikk, informasjonsarbeid og/eller medieadministrasjon. Fordypningen kvalifiserer for videre studier på mastergradsnivå. Ved NTNU gjelder dette mastergrad i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi (ISS) og mastergrad i visuell kommunikasjon (IKM). Oppbygning og struktur Det finnes flere muligheter for oppbygning av bachelorgraden. Dersom man ønsker to fordypninger i graden må hver av fordypningene ha 82,5 studiepoeng. De to første tabellene under viser hvordan man kan bygge opp en bachelorgrad med medievitenskap som henholdsvis fag 1 eller som fag 2. Dersom medievitenskap tas som første fag vil Emne 3 fra Program for kunst, medier og kommunikasjon inngå i basisdelen. Hvis medievitenskap tas som fag to vil Emne 3 bli erstattet av emnet FILM1004 Fjernsynsestetikk. Man kan også ta medievitenskap som et ettfaglig løp, dvs. medievitenskap blir den eneste fordypningen. Tabellen under viser en mulig oppbygning, men her vil studenten ha flere muligheter. Bachelorgrad i medievitenskap kvalifiserer for videre studier i Medier, kommunikasjon og infor-masjonsteknologi (ISS) eller Visuell kommunikasjon (IKM) på masternivå.
SIDE 88 Modell av fordypning i medievitenskap i bachelorgraden kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. evt. 6. semester/ vår Valgbare fordypningsemner (se emneoversikt) 3. evt. 5. semester/ høst Valgbare fordypningsemner (se emneoversikt) 2. semester/vår PSY1051 eller SOS1006 eller PSY1051 eller SOS1006 eller MV1002 MV1002 1. semester/høst Emne 1 EXFAC0002 MV1001 Anbefalte studieløp, fag- og emnekombinasjoner De studenter som velger både SOS1006 Mediesosiologi og PSY1051 Medienes publikum som basisemner, anbefales å velge FILM2001 Dokumentar i høstsemesteret eller MV202 Bildemedienes estetikk i vårsemesteret som del av fordypningen. De studenter som velger både MV1001 Bildekommunikasjon og MV1002 Bildekultur som basisemner anbefales tilsvarende å velge POL2103 Nyheter, samfunn og politikk i høstsemesteret eller PED1013 Mediepedagogikk i vårsemesteret som ett av sine fordypningsemner. For å bygge ut medievitenskap kulturfaglig og estetisk kan en kombinasjon med en av følgende fordypninger være å anbefale: filmvitenskap, medieproduksjon, kunsthistorie, drama/teater, musikkvitenskap, musikkteknologi, informatikk, språklig kommunikasjon, allmenn litteraturvitenskap, historie, filosofi eller religionsvitenskap. Emner fra de samme fordypningene anbefales for ettfagstudenten. For å bygge ut medievitenskapen i samfunnsfaglig retning anbefales å velge en samfunnsvitenskapelig fordypning som pedagogikk, psykologi, sosiologi eller statsvitenskap. For ettfagsstudenten vil igjen emner fra disse fordypningene kunne anbefales. Utenlandsopphold Det er mange alternativer for studenter som ønsker å ta deler av sine studier i utlandet. NTNU har utvekslingsavtaler med universiteter både i og utenfor Europa, og det er også mulig å reise som free mover utenfor slike avtaler. Nærmere informasjon finnes på NTNUs nettsider: www.ntnu.no/intersek/. Det er mulig å ta deler av bachelorgraden (fortrinnsvis innen fordypningsdelen) samt deler av mastergraden i utlandet. Det eksisterer utvekslingsavtaler mellom instituttetene og flere universitet i Europa gjennom eksempelvis Nordplus og Sokratessamarbeidet. Instituttet har også kontakter med universiteter i USA. Ta kontakt med instituttene for mer informasjon. MASTERGRAD I VISUELL KOMMUNIKASJON Mål og innhold Studiet skal utvikle kandidatens evner til å vurdere den visuelle mediekulturens uttrykksformer historisk, teoretisk og analytisk. Mastergradsstudiet legger hovedvekten på humanvitenskapelige forståelsesformer og analysemetoder overfor de moderne medienes estetiske, kulturelle, historiske og kommunikative funksjoner. Sentralt her er sammenhenger og brytninger mellom den institusjonaliserte kunstens og den såkalte massekulturens kommunikasjonsformer og uttrykk. Den faglige spesialiseringen består av en masteroppgave (MV3090) og går over to semestre.
SIDE 89 Opptakskrav Opptaksgrunnlaget er bachelorgrad med fordypning i visuell kommunikasjon eller bachelorgrad med fordypning i medievitenskap. Oppbygning og struktur Mastergrad i Visuell kommunikasjon er et fire semesters studium (12 studiepoeng). Mastergradsstudiet består av en introduksjonsdel fordelt på to semestre og fem ulike emner (KM3001; MV3002; MV3003; MV3004 og MV3005). Tverrfaglig obligatorisk fellesemne i mastergraden (Eksperter i team) Et emne på 7,5 studiepoeng skal være felles for alle som tar mastergrad ved NTNU. Emnet skal fokusere på problembasert læring og tverrfaglig samarbeid om reelle problemstillinger for samfunn og næringsliv. En utfyllende beskrivelse av emnet vil foreligge i løpet av høsten 2003. Emnet vil inngå i studieplanene i vårsemesteret 2004. Modell av mastergraden i visuell kommunikasjon vil se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) 4. semester (vår) MV3090 3. semester (høst) MV3090 2. semester (vår) MV3004 MV3005 1. semester (høst) KM3001 MV3002 MV3003 MASTERGRAD I MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Mastergradsstudiet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi er et høyere grads studium innenfor medievitenskap. Studiet tar sikte på å gi studentene innblikk i praktisk, teoretisk og informasjonsteknologisk arbeid med medier i offentlig og privat virksomhet og består av obligatoriske innføringsemner i medieteori, informasjonsteknologi og metode, valgfrie emner i blant annet psykologi, sosiologi, statsvitenskap og medievitenskap, praksisemne med utplassering i en mediebedrift, samt en masteroppgave der studentene skal lære å gjennomføre et selvstendig forsknings-, utviklings eller utredningsarbeid. Studietilbudet i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi er et samarbeidsprosjekt mellom Det historisk-filosofisk fakultet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse og Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Studiet administreres av Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Studieplanen for denne mastergraden vil gjøres tilgjengelig så snart den er vedtatt. Se http://www.svt.ntnu.no/adm/ og http://www.svt.ntnu.no/iss/ for oppdatert informasjon. Vurderingsformer Bachelorstudenten vil i løpet av studiet møte ulike vurderingsformer som skoleeksamen, skriftlige innleveringer med veiledning og hjemmeeksamen. Mastergradsstudenten vil i løpet av studiet arbeide med flere typer vurderingsgrunnlag og vurderingsformer; som essay, hjemmeeksamen, avhandling og muntlig prøve. Overgangsordninger Emner på likt nivå og med tilnærmet samme innhold godkjennes etter tid-for-tidprinsippet. 1 vekttall = 3 studiepoeng. Det vises ellers til generelle overgangsregler vedtatt av Styret 11.2.2003.
SIDE 90 Bachelorgrad Emner tatt som grunnfagsemner godkjennes som basisemner på bachelornivå. Emner tatt som mellomfagsemner godkjennes som fordypningsemner på bachelornivå. Mastergrad Emner avlagt i hovedfaget skal i regelen godkjennes som en del av fagstudiet i mastergraden etter tid-for-tid-prinsippet. Det er imidlertid anledning til å fullføre hovedfagseksamen inntil studieåret 2006/2007. Studenter som har begynt på hovedfag i visuell kommunikasjon og ikke ønsker å gå over til mastergrad følger gammel studieplan. De følger imidlertid samme undervisning som masterstudentene, der emnene ekvivaleres slik: HFMV301 = KM3001 og MV3002 HFMV302 = MV3003 HFMV303 = Eksperter i team, MV3004 og MV3005