Adressater i henhold til liste Vår dato: 15.09.2015 Vår referanse: 15/22081-17 Deres dato: Deres referanse: Fastsettelsesbrev - Endring i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetinget avlingssvikt Landbruksdirektoratet har i dag fastsatt endringer i forskrift om satser for og beregning av erstatning ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon (sats og beregningsforskriften). Forskriften trer i kraft straks og gjelder fra og med vekstsesongen 2015. Vi viser til Landbruksdirektoratets brev av 28.05.2015 hvor forslag til endringer i sats- og beregningsforskriften ble sendt på høring. Høringsbrevet inneholdt i all hovedsak forslag til endringer i erstatningssatsene. Vi vil i det etterfølgende redegjøre for innspill mottatt i høringsrunden og endringer som er gjort i forhold til høringsutkastet. Sats og beregningsforskriften må sees i sammenheng med Landbruks- og matdepartementets overordnede bestemmelser for ordningen, forskrift om erstatning og tilskudd ved klimabetingede skader i plante- og honningproduksjon av 17.01.2012 nr. 56 (erstatningsforskriften.) Tilskudd til vinterskadet eng og erstatning ved tap av bifolk avvikles fra 2016. Endringen ble vedtatt av avtalepartene i jordbruksoppgjøret og var ikke gjenstand for høring. BAKGRUNN Landbruksdirektoratets forslag til endring av sats- og beregningsforskriften inneholder forslag til endring av satsene for beregning av erstatningen. Forrige helhetlige gjennomgang av satsene ble gjort da ny forskrift ble vedtatt i 2012. Prisgrunnlaget som lå til grunn for disse satsene var basert på noteringspriser i perioden 2008 2010. Da forskriften i 2014 ble endret for å innarbeide ny beregningsmåte for erstatning ved svikt i grovfôravlingen, ble enkelte satser justert. Prisgrunnlaget ble i all hovedsak beholdt, men kostnadene ved sortering, pakking, emballasje og frakt ble vurdert. I tillegg ble gjennomsnittlig andel utsortert vare på pakkeri vurdert. Vekster hvor en stor andel av leveransen normalt blir utsortert, f.eks. poteter, fikk fradrag i satsen. Satsene ble satt slik at erstatningen kan beregnes med grunnlag i hele den leverte mengden. For de fleste vekstene ble det ikke funnet så store forskjeller at det var grunn til endring i satsene. Det ble fastsatt Landbruksdirektoratet Org.nr: NO 981 544 315 MVA www.landbruksdirektoratet.no postmottak@landbruksdirektoratet.no alta.post@landbruksdirektoratet.no Oslo Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo, Norway Telefon: +47 24 13 10 00 Telefaks: +47 24 13 10 05 Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Internett: www.landbruksdirektoratet.no Alta Postboks 1104 NO-9504 Alta, Norway Telefon: +47 78 45 70 20 Telefaks: +47 78 45 70 49 Besøksadresse: Løkkeveien 111-0301
Landbruksdirektoratet Side: 2 av 8 nye satser for konsumpotet, spesialpotet, gulrot og løk. I tillegg ble det etter høringen fastsatt nye satser for korn. Landbruksdirektoratet registrerer at flere av høringsinstansene også i denne høringsrunden gir uttrykk for at det bør fastsettes rutiner for revidering av satsene og at grunnlaget for satsene bør ta utgangspunkt i den til enhver tid gjeldende målpris. Landbruksdirektoratet viser til formålet med ordningen, jf. erstatningsforskriften «.å redusere økonomiske tap som oppstår ved produksjonssvikt forårsaket av klimatiske forhold det ikke er mulig å sikre seg mot», og viderefører praktiseringen av satsgjennomgang ved behov. Målsettingen er at satsene skal ha en akseptabel grad av treffsikkerhet i forhold til det økonomiske tapet. Hovedprinsippet for ordningen er at den skal være en hjelp gjennom en vanskelig økonomisk periode, og ikke en form for inntektsgaranti. Dette prinsippet ble sist understreket av avtalepartene i jordbruksoppgjøret 2010. Endringene i forskriften gjelder 13 om standardsatser for erstatning ved avlingssvikt I tillegg ble det i høringsbrevet foreslått en endring i 6 siste ledd «- der det er vesentlige avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår», hvor begrepet vesentlig ble foreslått tatt ut. Flere av høringsinstansene har i tillegg gitt merknader til forskriftsbestemmelser som ikke var en del av høringen. HØRINGEN AV FORSLAGET Innledning Høringsbrevet ble sendt til 38 høringsinstanser inkl. 18 fylkesmannsembeter. Landbruksdirektoratet har mottatt høringssvar fra 13 av disse. Uttalelsene er gjort tilgjengelige på Landbruksdirektoratets hjemmeside. Flere av fylkesmennene foreslår endringer i ordlyden i noen av forskriftsbestemmelsene. Disse kommentarene er i hovedsak foreslått for at bestemmelsene skal bli klarere og gi et bedre språk. Dette er temaer som ikke var en del av høringsbrevet. Landbruksdirektoratet har vurdert disse innspillene og noen av forslagene er innarbeidet i forskriften. Andre forslag er ikke tatt til følge, men de fleste forslagene er kommentert. Det generelle inntrykket fra høringen er at Landbruksdirektoratets forslag til endringer av satsene er godt mottatt. Vi har fått innspill til deling av enkelte satser, slik at det blir flere vekster som får en industrisats og en konsumsats. Det er også noen høringsinstanser som mener at enkelte satser kan være for høye og andre satser for lave. Men inntrykket er at forslaget til satser i all hovedsak er på et riktig nivå. Spesielt er det mange av høringsinstansene som gir uttrykk for at det er bra at engfrø er delt i tre engfrøkategorier med egen sats. Landbruksdirektoratets merknader til høringsuttalelsene 13 Standardsatser for erstatning ved avlingssvikt Landbruksdirektoratet har i gjennomgangen av satsene vurdert en sammenslåing av produkter i samme vekstgruppe for å få en felles sats for en gruppe produkter som har tilnærmet samme pris. Hensikten ville være å redusere tallet på vekster med egen sats. I
Landbruksdirektoratet Side: 3 av 8 tillegg har det vært ønske om å redusere spennet mellom enkelte satser i vekstgruppene, for å få en mer logisk innplassering av en vekst uten egen sats. Som en del av en slik ny gruppering av vekster innen den enkelte vekstgruppe har Fylkesmannen i Møre og Romsdal spilt inn at satsen for epler og pærer kunne slås sammen til en felles sats. I forslaget til satser har disse vekstene bortimot samme sats. Landbruksdirektoratet har i denne forskriftsgjennomgangen ikke kommet i mål med å vurdere produkter i grupper med felles sats. Det er mulig å arbeide videre med en slik omlegging av satsene på et senere tidspunkt. I så fall bør alle produktene i forskriften bli gjennomgått for å kunne fastsette en sats for en gruppe av vekster. Spesialpotet Fylkesmannen i Buskerud peker på at definisjon av spesialpoteter mangler i forskriften. Andre fylkesmenn har også vist til at det kan være uklarheter rundt dette. Landbruksdirektoratet har i den vedtatte forskriften spesifisert begrepet spesialpotet, og har i 13 i forskriften definert hva som kan regnes som spesialpotet. Høringsforslaget inneholder forslag om at ferskpotet skal innlemmes i Spesialpotet. Høringsinstansene hadde få merknader til dette. Fylkesmennene i Aust Agder og Østfold mener det er viktig både for søker og forvaltningen at det kommer klart fram hvordan ferskpotet skal defineres. Landbruksdirektoratet har vurdert definisjonen av ferskpotet etter høringsrunden. Det har kommet fram at det kan være hensiktsmessig og lettere forståelig å knytte sats for ferskpotet til utviklingen i målpris og nedgangen som skjer i månedsskiftet juli/august. Det innebærer at ferskpotet er potet som er høstet før 31. juli. Etter høringen har det blitt stilt spørsmål ved om settepotet burde være en del av spesialpotetgruppen. Ut i fra omfang og pris innlemmer Landbruksdirektoratet settepotet i gruppen for spesialpotet. Felles sats for kålrot til industri og konsum Fylkesmannen i Vestfold mener at den foreslåtte satsen for kålrot til industri er lav. Landbruksdirektoratet har vurdert den foreslåtte splittingen av sats for kålrot, og funnet at kålrot som produseres til industriformål utgjør en begrenset del av total omsatt mengde kålrot. Det fastsettes derfor én sats for kålrot på kr 6,20 pr. kg. Sats for løk, gulrot Fylkesmannen i Vestfold mener satsene for gulrot konsum og løk er lav. Landbruksdirektoratet har ved beregning av satsene innhentet opplysninger fra pakkerier og andre aktører i bransjen. Ut fra forskriften skal hele avlingsnivået som leveres/selges til et pakkeri legges til grunn for fastsettelsen av satsen. For stadig flere produkter leveres det en bruttoavling til et pakkeri, hvorav bare en viss prosent går videre som salgbar vare. Det er stor utsortering og vesentlige kostnadstrekk på pakkeriet. Satsen skal beregnes ut fra hele leveransen og for å fastsette sats er produsentpris for nettoavling korrigert for utsortering (10 % for løk og 25 % for gulrot). Landbruksdirektoratet mener foreslåtte satser er på riktig nivå. Sats for rosenkål og purre til konsum Fylkesmannen i Vestfold peker på at foreslått sats for rosenkål og purre kan synes å være for høy. Landbruksdirektoratet viser til at prisene er godt dokumentert og lavere enn for mange andre produksjoner, fordi rosenkål og purre er forutsatt pakket på gården. I tillegg benyttes det lite emballasje.
Landbruksdirektoratet Side: 4 av 8 Sats for salat på friland til konsum I Landbruksdirektoratets forslag til sats for salat på friland var det en feil i beregningen. Det var store sprik i bransjens oppfatning av vekten på hjertesalat. Ved å legge til grunn at en pakke á to stykker som veier minst 300 gram blir satsen kr 35,10 pr. kg, noe som er en reduksjon på kr 11,40 pr. kg sammenlignet med forslaget til sats. Sats for eple Fylkesmannen i Sogn og Fjordane peker på at foreslått sats er korrigert for 15 % industrileveranse/presseple. De registrerer at en del produsenter i all hovedsak produserer eple for press, og at de får en urettmessig høy erstatning, og foreslår splitting av sats for eple. I en uformell tilbakemelding slutter Fylkesmannen i Hordaland seg til dette innspillet. Landbruksdirektoratet har innhentet opplysninger bl.a. fra fruktlagerinspektøren. Noen mindre produsenter baserer seg på produksjon til pressing, da de ikke vil drive intensivt, og heller ikke ønsker å sprøyte mot f.eks. skurv. Landbruksdirektoratet mener med bakgrunn i dette at det fortsatt er lite utbredt med ren industriproduksjon og fastholder én sats for eple. Vi viser også til at oppnådd pris for eple er korrigert for en utsortering på 15%, og fastholder én sats for eple. Landbruksdirektoratet har oppdaget at det i beregningen er benyttet for høyt distriktstilskudd for eple, og den foreslåtte satsen reduseres med 30 øre til kr 13,60. Sats for kirsebær Gartnerhallen og Norges Bondelag mener at kirsebær bør splittes i to satser, industri og konsum. Den foreslåtte satsen er på kr 12,10 og er beregnet ut fra pris til industri. Konsumproduksjon er ifølge Gartnerhallen under oppstart og andel til konsum vil øke. Landbruksdirektoratet registrerer at ca. 5 % selges til konsum. Landbruksdirektoratet fastholder foreslått sats, men vil følge med på utviklingen og foreta ny vurdering ved neste gjennomgang av satsene. Ny sats for kostbare bær Fylkesmannen i Østfold mener det lenge har vært behov for en høy sats i vekstgruppen bær for å kunne ha en sats som kan benyttes ved produksjon av bl.a. hageblåbær og ribes sp. Det finnes allerede en sats for solbær som er basert på pris til industri, og denne satsen skal benyttes for både konsum- og industrileveranse. En ny sats for kostbare bær vil derfor i hovedsak gjelde hageblåbær. Landbruksdirektoratet har beregnet sats for hageblåbær til å være kr 99 pr. kg. Landbruksdirektoratet legger til grunn at denne satsen bare skal brukes til vekster som har en vesentlig høyere pris enn bringebær til konsum. Sats for honning Norges Birøkterlag og Norges Bondelag foreslår at satsen for honning splittes i to satser industri og konsum. Det vises til at leveransene til Honningcentralen gir en lavere pris og kan kategoriseres som industrileveranse. Det har vært en utvikling i retning av mer direktesalg, og anslaget til Norges Birøkterlag er at 50 % av honningen omsettes direkte fra produsent til forbruker. Norges Birøkterlag dokumenter oppnådde priser ved direktesalg ved å vise til NIBIO/NILFs Totalkalkyle. Norges Birøkterlag foreslår alternativt å fastsette én sats basert på en veiing av honning solgt direkte til forbruker og levert industri.
Landbruksdirektoratet Side: 5 av 8 Landbruksdirektoratet vurderer at begge omsetningskanalene er omsetning til konsum. Landbruksdirektoratet har også registrert at omfanget av direktesalg er betydelig og at prisen til dels ligger betydelig over den Totalkalkylen opererer med til privatmarkedet. Vektet pris for de tre siste årene basert på mengde og pris i de to markedene, gir en vektet pris på 83,13 pr. kg. Landbruksdirektoratet fastsetter sats for honning til kr 83,00 pr. kg, noe som er en økning på kr 40,50 sammenlignet med forslaget til sats. 6 om skjønnsmessig beregning og begrepet «vesentlig» Fylkesmennene i Vestfold, Hedmark og Østfold foreslår at beregningen kun baseres på areal i bæring. Landbruksdirektoratet fastholder at søknadsdata skal bygge på data i søknad om produksjonstilskudd. I søknad om produksjonstilskudd har ikke «areal i bæring» egen kode. En endring av forskriften på dette punktet kan etter vår oppfatning ikke skje så lenge søknadsskjema for produksjonstilskudd ikke har egen kode for areal i bæring. Fylkesmannen i Vest Agder og Vestfold har påpekt at utgangspunktet for skjønnsmessig beregning av gjennomsnittsavling er forskjellig i de tre strekpunktene i 6. For siste strekpunkt som omhandler «areal i bæring» har foretaket hatt produksjon i gjennomsnittsårene og det er gjennomsnittlig areal i bæring som er naturlig å bruke. For de to første strekpunktene er det naturlig at skjønnsmessig fastsettelse bygger på sammenlignbare foretak. Landbruksdirektoratet er enig i dette forslaget og endrer ordlyden i 6 i tråd med dette. Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Vest Agder mener at for å oppnå likebehandling, bør «skal» erstatte «kan» ved skjønnsmessig fastsettelse ved avvik mellom areal i bæring i gjennomsnittsår og skadeår. Ved å fjerne «vesentlig» og beholde «kan», mener Fylkesmannen i Møre og Romsdal at det blir større fare for forskjellsbehandling mellom fylkene. Landbruksdirektoratet begrunnet i høringsbrevet dette forslaget med at vesentlighetsbegrepet neppe bidrar til forenkling, da det legges opp til en vurdering av om avviket er stort nok til å være vesentlig. For å fastslå om avviket er vesentlig, må det dermed gjennomføres beregninger både med justert gjennomsnittsavling og uten justering. Landbruksdirektoratet fastholder at «vesentlig» tas ut. Det kan være ubetydelige avvik, og det vil da være unødvendig å korrigere. Fylkesmannen beholder muligheten til å vurdere om det skal korrigeres, og bestemmelsen videreføres med «kan». Landbruksdirektoratets merknader til andre innspill 2 om beregningen Fylkesmannen i Hedmark og Vestfold stiller spørsmål ved formuleringen av kravet til dokumentasjon. Regnskapsførere fører ofte ikke omsatt mengde inn i regnskapet, og nåværende ordlyd kan åpne for å bruke kronemetoden i mange tilfeller. I tillegg er det forslag om å presisere at muligheten til å bruke totalsalg kun gjelder frukt og bær. Landbruksdirektoratet støtter forslagene og har endret denne paragrafen språklig. Innholdet i bestemmelsen er det samme, men dokumentasjonskravet er gjort tydeligere og slik at det er
Landbruksdirektoratet Side: 6 av 8 mer i tråd med opplysninger som finnes i en regnskapsdokumentasjon. I tillegg er det tydeliggjort i hvilke tilfeller totalsalgsmetoden kan benyttes. Det er et ufravikelig krav at salget av aktuell vare skal være dokumentert som en del av regnskapet, en hovedregel er at mengden skal være dokumentert i regnskapet. I saker hvor mengden ikke er dokumentert i regnskapet, må beregningen baseres på regnskapsbilag, jf. forskrift om bokføring FOR-2004-12-01-1558 5-1-1. Her er det krav om at salgsdokumentet minst skal inneholde omfang og vederlag. Denne forskriftsbestemmelsen understøtter forvaltningens krav om dokumentasjon i avlingssviktsaker der det er et diskusjonstema om avlingen er dokumentert i mengde (kilo) eller i antall (bunt, stk. e.l.), og dermed kan kvalifisere til totalsalgsmetoden. 4 om areal Fylkesmannen i Hedmark peker på at begrepet jordbruksareal som grunnlag for arealet ikke lenger er korrekt. Etter innføring av ny grovfôrberegning inngår ikke innmarksbeite i beregningen. Landbruksdirektoratet støtter dette forslaget og har innarbeidet ny tekst i tråd med innspillet fra fylkesmannen i Hedmark. 4 om melding og kontroll Fylkesmennene i Hedmark og Vestfold foreslår å fjerne kontroll i denne bestemmelsen, og viser til at kontroll er ivaretatt som en del av 12. Landbruksdirektoratet har endret bestemmelsen i tråd med forslaget. 5 om erstatningsberegningen Fylkesmannen i Hedmark og Vestfold foreslår at andre og tredje ledd bytter plass for å vise at sparte høstekostnader trekkes for hver vekst, før resultatet for hver vekst summeres. Landbruksdirektoratet har innarbeidet dette i bestemmelsen. Fylkesmannen i Hedmark og Buskerud peker på at det ikke er gitt hjemmel for å trekke sparte høstekostnader i grovfôrproduksjon på foretak med husdyr. Disse sparte kostnadene vil som regel være kostnader til ensileringmidler og rundballepakking. Fylkesmannen har pekt på satsreduksjon som en mulighet for å korrigere dette. Landbruksdirektoratets vurdering er at denne satsen ikke er basert på eksakt kunnskap om pris på grovfôr bl.a. fordi det ikke er et marked som kan gi prisopplysninger om dette. Det er utfordrende å finne riktig nivå på denne satsen. Landbruksdirektoratet mener med bakgrunn i dette at fradrag for kostnader til ensileringsmidler og rundballepakking, kan gi inntrykk av at satsen er mer presis enn den i realiteten er, og fastholder satsen som er foreslått i høringen. Landbruksdirektoratet har registrert at beregningsmåten som er beskrevet ikke har spesifisert at årsak til avlingssvikt skal vurderes, og at den del av avlingssvikten som ikke er klimabetinget ikke gir rett til erstatning. Vi har derfor tydeliggjort beskrivelsen av beregningen ved å legge til følgende i beregningsrekkefølgen «.og avlingssvikt som ikke er klimabetinget». 10 om erstatning ved svikt i honningproduksjon Fylkesmannen i Hedmark mener at forståelsen av denne beregningen forenkles dersom vi benytter samme tekst for å forklare beregningsmåten som ved avlingssvikt, jf. 5.
Landbruksdirektoratet Side: 7 av 8 Landbruksdirektoratet har tatt forslaget til følge, og teksten i paragrafen er endret i tråd med ordlyden i 5. 11 om melding av svikt i honningproduksjon Fylkesmannen i Vestfold foreslår som i 4, å ta ut «kontroll» av overskriften da bestemmelsen omhandler melding. Landbruksdirektoratet har endret overskriften i tråd med forslaget. 12 om kommunenes ansvar for kontroll Fylkesmannen i Aust Agder foreslår en ny setning: Kommunen informerer fylkesmannen ved mottatte meldinger for kontroll, veiledning, prognoser og kapasitetsplanlegging. Landbruksdirektoratet legger til grunn at fylkenes behov for denne type informasjon fra kommunene er en sak mellom kommunene og den enkelte fylkesmann, og tar ikke den foreslåtte teksten inn i bestemmelsen om kommunens ansvar for kontroll. 15 om normer for fôrverdi Fylkesmannen i Aust- Agder og Vest Agder foreslår nye begrep for to av fôrmidlene som har fått fastsatt fôrverdi i forskriften. De foreslår at «grassurfôr» endres til «grassurfôr i silo» og at «rundballer» endres til «grassurfôr i rundballer». Landbruksdirektoratet har innarbeidet disse begrepene i forskriften. I forskriftsendringen 2014 ble høysilasje med en fôrverdi på 2 kg fôr/fem, tatt inn i rundskrivet. Flere fylkesmenn har påpekt at denne fôrverdien bør være en del av forskriften. Landbruksdirektoratet har lagt til fôrverdien av høysilasje i tabellen i forskriften, og verdien på 2 kg fôr pr. FEm er videreført. Med hilsen for Landbruksdirektoratet Gunn Eide seksjonssjef Randi Evju Schweigaard seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og trenger derfor ingen signatur. Mottakere: Adressater i henhold til liste
Landbruksdirektoratet Side: 8 av 8 Høringsinstanser Fylkemannsembetene Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Felleskjøpet Gartnerhallen Grøntprodusentenes Samarbeidsråd Kommunenes Sentralforbund Mattilsynet Norsk landbruksrådgivning NILF Norges Birøkterlag Norsk Gartnerforbund Norsk landbrukssamvirke Norsk Sau og Geit Oikos Tine Nortura Finansdepartementet Klima- og miljødepartementet Miljødirektoratet Bioforsk