Museets Mexico Av Tone Aguilar. Foto: Marco Aguilar 26.11.2009 21:28 Detaljerte representasjoner av indianske guder, gullsmykker og imponerende relieffer. På Mexicos museer florerer vitnesbyrdene fra kulturene som dominerte området før den spanske erobringen. De arkeologiske gjenstandene er selve kjernen i den meksikanske museumsverdenen, sier Enrique Franco Calvo. Enrique er direktør for Det regionale museet Santo Domingo i Oaxaca, en av statene sør i Mexico hvor indianerkulturene var og fortsatt er sterke. På landsbygda lever førcolumbiansk tradisjon og tro mens de mange arkeologiske gjenstandene som finnes her, har fått nye liv innefor museenes beskyttende vegger. Det være seg landsbyene kommunale museer eller Det regionale museet i Oaxaca by. (/file/110747.jpg) De arkeologiske gjenstandene er selve kjernen i den meksikanske museumsverdenen.
Korridorenes reise Det regionale museet ligger vegg i vegg med den majestetiske Santo Domingokirken. Bygget var opprinnelig et dominikanerkloster som ble bygd på 1500-tallet. Dominikanermunkene var ypperlige arkitekter, noe bygningen etterlater liten tvil om. En stor åpen patio med en fontene i sentrum, karakteristisk for de koloniale byggene, ønsker velkommen. Buer omkranser de åpne svalgangene mens en bred trapp leder an til annen etasje og museets fjorten faste utstillinger. Bygget er i seg selv et viktig utstillingsobjekt, sier Enrique. Jeg pleier å si at det tar tre dager å se hele museet; en dag for å bli kjent med det gamle klosteret og to dager for å komme gjennom alt som stilles ut. ra taket kikker flere biskoper ned på oss. De utskårede figurene og hvelvingen rundt dem er sirlig malt. Lange ganger viser vei til munkenes soverom. Det var vanskelig å få bygningen til å tilfredsstille museets behov, forteller Enrique. Mange små rom med lite lys var et problem, men det ble organisert så logisk som mulig.
(/file/110751.jpg) Det regionale museet ligger vegg i vegg med den majestetiske Santo Domingokirken. (/file/110752.jpg) Bygget var opprinnelig et dominikanerkloster som ble bygd på 1500-tallet. De ulike periodene stilles ut i lineær rekkefølge. Hver tidsperiode deles inn i forskjellige temaer. Smykkene, kraniet i jade og keramikken som tilhører en av Latin-Amerikas viktigste gravfunn, grav nummer sju fra Monte Alban, har sitt eget rom. Det samme har blant annet de utallige begravelsesurnene og redskapene som ble brukt i matlaging. Fordelen med denne type arkitektur er at de besøkende selv kan velge hvilke utstillinger de ønsker å titte innom siden adgangen til alle romme er via de mange korridorene, påpeker Enrique. Munkenes gamle sove- og aktivitetsrom, er i dag reiser tilbake i tiden fra både før, mens og etter at de levde her. I tillegg til førcolumbiansk kultur, viser museet gjenstander som forteller om situasjonen under den koloniale perioden
og i forbindelse med Mexicos uavhengighetskamp. Den intense reisen langs korridorene bistås av forklarende tekster og flerspråklige øretelefoner. Gamle skrifter Flere av gjenstandene på Det regionale museet stammer fra Monte Alban, det arkeologiske stedet som ligger på en av høydene utenfor byen og som mange arkeologer mener er Amerikas eldste by, grunnlagt 500 år før Kristus. Stedet ble i ulike epoker befolket av begge de to viktigste etniske gruppene i Oaxaca, zapotekerne og mixtekerne. (/file/110742.jpg) Fra Monte Alban rekker synet langt i alle retninger, en fordel når de i tidligere tider måtte beskytte seg for krigerske naboer. Fra Monte Alban rekker synet langt i alle retninger, en fordel når de i tidligere tider måtte beskytte seg for krigerske naboer. Ved inngangen finnes et moderne bygg som blant annet rommer et museum. I forbindelse med at Monte Alban ble en del av UNESCOs verdensarvliste i 1987 ble det foreslått at de viktigste relieffene skulle lagres under tak, forteller
museets direktør Aciel Sánchez Flores. Dette var spiren til at Monte Alban i likhet med flere andre viktige arkeologiske steder i Mexico fikk sitt eget museum. Museet konkurrerer naturlig nok ikke med de imponerende ruinene, men det er et supplement for de besøkende, presiserer Aciel. Museets hovedattraksjon er de trettito steinene med relieffer som var en del av indianernes skriftsystem. Disse er plassert i sentrum rundt den sentrale patioen og søylene som er inspirerte av førcolumbiansk arkitektur. Ellers var det arkeologene som hadde ansvaret for stedet som organiserte resten av museets innhold ut i fra de aktuelle utgravningene. Løsningen ble å stille ut og forklare de viktigste temaene som religion, begravelsesriter, medisin, handel og migrasjoner i tillegg til skriftsystemet. Utstillingenes organisering rundt den åpne patioen og det at hvert utstillingsvindu er et uavhengig tema, gjør at de besøkende kan fokusere på det de finner mest interessant, poengterer Aciel. (/file/110739.jpg) Museets hovedattraksjon er de trettito steinene med relieffer som var en del av indianernes skriftsystem.
Bevaringens kunst Både museet på Monte Alban og Det regionale museet er underlagt Mexicos nasjonale institutt for antropologi og historie. Instituttets misjon er å verne og beskytte alt som er minneverdige, spesielt de mange førcolumbianske og koloniale skattene som finnes i landet. I tilegg til at det har ansvaret for arkeologiske utgravningsprosjekter, utdanner de spesialister til å bevare museenes gjenstander. De kjemiske reaksjonene som skjer med steinene, gjør at de gradvis brytes ned, sier Aciel. Vi får derfor jevnlig besøk av instituttets restauratører. De fokuserer spesielt på rester av originalmaling. Rengjøringen er en annen viktig del av bevaringen. Det kommer mye støv inn i glasskapene derfor rengjør vi kontinuerlig, forteller Enrique ved regionsmuseet. I denne prosessen observeres det om gjenstandene har forandret farge eller om de har akkumulert salter. Hvert enkelt objekt har sitt eget register hvor alle typer forandringer noteres. Med en gang vi ser en forandring, kontakter vi instituttets eksperter, sier Enrique. Små voktere Det nasjonale instituttet for antropologi og historie utdanner også museologer. Utstillingene gjøres av instituttets egne spesialister, forklarer Enrique. De gangene museets direktør kommer med forslag til ulike presentasjoner, må instituttet alltid godkjenne dem. Enrique streber etter at utstillingene skaper bånd mellom nåtid og fortid. Et meget viktig element er tolkningen av de arkeologiske funnene. Utfordringen er å formidle et klart og forståelig budskap, sier Aciel, ansvarlig for museet på Monte Alban. Vi må huske på at 99 prosent av den halve millionen besøkende vi har i løpet av et år, har liten arkeologisk kunnskap. Han mener det er her motivasjonens nøkkel ligger. Med et klart budskap fanger vi interessen slik at folk får lyst til å ta en tur på museet i stedet for at de tenker at det er noe de må gjøre, presiserer Aciel. Museet ved det arkeologiske stedet har i tillegg tre fast ansatte lærere som
guider skoleklasser som kommer på besøk, og i skoleferier har de et prosjekt hvor barna får i oppdrag å passe på en historisk gjenstand eller monument. Med skyggelue på hodet og pipen i munn, tar de små frivillige vokterne jobben på alvor. Oppdraget varer i fjorten dager og avsluttes med et grunnleggende innføringskurs i arkeologi. Vi henvender oss spesielt til barn som bor i nærheten av arkeologiske soner, sier Aciel. Ideen er å bevisstgjøre dem slik at de framtidige generasjonene tar mer vare på kulturarven vår, og at de forstår verdien av keramikkfigurene som nysgjerrige barn fortsatt kan finne i områder hvor de gamle ruinene fantes. Et levende museum Tilbake til Det regionale museet nede i byen forteller Enrique at den største utfordringen er å få de lokale beboerne til å besøke museet oftere. Vi har derfor innført midlertidige utstillinger av ulike slag for å gi museet mer liv, sier han. For øyeblikket avbrytes reisen tilbake i tiden med et innslag av moderne keramikkunst mens det i førsteetasjen befinner seg en utstilling av gamle bøker, deriblant mange som ble skrevet før boktrykkerkunstens oppfinnelse. Det er meget viktig å formidle at vi er et sted hvor det skjer ting, poengterer Enrique. Derfor holdes det også ulike kurs her samt at vi organiserer konserter. Det er nå 11 år siden den gamle klosterbygningen ble fullstedig restaurert. Museets utstillingsmekanismer, belysning og teknologi var på denne tiden i tråd med utviklingen. Men i dag har tiden gått forbi oss, medgir Enrique. Den interaktive teknologien må fornyes, og spesielt de mange smykkene må vi stille ut annerledes slik at de kommer mer til sin rett. Nye arkeologiske funn og forskningsprosjekter har også stor betydning for denne type museer. Oppdagelser kan forandre gjenstandenes tolkning, hvilket igjen gjør at vi må forandre presentasjon, påpeker Enrique. Museets kjerne forandres imidlertid ikke. Direktøren ser derfor ikke for seg noen radikale forandringer i framtiden. Vi må benytte oss av ny teknologi og støtte oss til vitenskapens framskitt, men
vår prinsipielle funksjon er alltid den samme; bevare og vise fram arkeologiske skatter som forfedrene har etterlatt oss. Kommentarer