Norsk Rheumabulletin Norsk Medlemsblad revmatologisk forening Norsk Revmatologisk Forening Nummer 2 2014 NorArtritt er i gang Har det blitt flere overlegestillinger siden 2011? Revmatologisk avdelning på Nordlandssjukhuset i Bodø
Medlemsblad for Norsk Revmatologisk Forening Utgivelser 2014: Ansvarlig utgiver Redaktør Produksjon Annonser Design Trykk Distribusjon Norsk Revmatologisk revmatologisk Foreningforening Norsk Rheumabulletin 27 mars 13 juni 26 september 21 november Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: 06800 Erik.Rodevand@stolav.no Erik Rødevand Revmatologisk avdeling St. Olavs Hospital Postboks 3250 Sluppen 7006 Trondheim Telefon: 06800 Erik.Rodevand@stolav.no Mediahuset i Göteborg AB Marieholmsgatan 10C 415 02 Göteborg Sverige www.mediahuset.se Tel +46 (0)31-707 19 30 Dan Johansson dan@mediahuset.se Olle Lundblad olle@mediahuset.se Peo Göthesson peo@mediahuset.se ÅkessonBerg AB Box 148 361 22 Emmaboda Sverige www.akessonberg.se ISSN 892-090X ISSN Online 1893-7438 Distribueres som posttidning Omslagsbild: Havnen, Bodø. (Foto: Per Lundblad) Innhold 2/2014 2 Redaktørens ledere: Med kvalitet som ledestjerne 3 Styret Norsk Revmatologisk forening 4 Over- eller underdiagnostikk og overeller underbehandling i revmatologien 6 Revmatologisk avdelning på Nordlandssjukhuset i Bodø 11 Børs eller katedral? 12 NorArtritt er i gang 14 Fast-track inspirert Revmatologi ved St. Olavs Hospital 16 Også innen faget revmatologi er det pasientskader 17 Takk til Scandianavian Research Foundation 18 Har det blitt flere overlegestillinger siden 2011? 20 Treat to target På tide å introdusere behandlingsmål for osteoporose? 22 Det 1. norske kurset i Revmatologisk Sonopatologi Program 24 Anbefalt kortliste, diagnosekoder og termer, ICD-10, Revmatologi 26 Scandinavian Congress of Rheumatology 2014 29 Prioriteringsveilederne revidert sendes på høring 32 Det 2. norske kurset i Sonoanatomi Program 34 Reumatologin i Finland 37 Gull gylne legemiddel som har passert zenit? www.legeforeningen.no/id/6162 Norsk Rheumabulletin Nummer 2 2014 1
SLIK REDAKTØREN SER DET Med kvalitet som ledestjerne Slike tanker fra øverste leder sender signaler en bør merke seg og reflektere over I 2011 publiserte Legeforeningen en statusrapport med tittelen med kvalitet som ledestjerne balanserte mål gir god kurs. Rapporten beskriver flere tiltak for å styrke kvalitetsarbeidet og bedre pasientsikkerheten i helsetjenesten. Hva som er kvalitet kan diskuteres, men debatten bærer ofte preg av at det viktigste er å utvikle indikatorer. Dersom målnivået for indikatorene oppnås, tolkes dette som tegn på et godt resultat, god kvalitet og et tilfredsstillende helsetilbud. Spørsmålet blir ofte om indikatorene er treffsikre nok, gir relevant informasjon eller i for stor grad vrir oppmerksomheten bort fra det som er viktigst for den enkelte lege, pasient og fagområde. Skal kvalitet, kvalitetstenkning og kvalitetsarbeid få sin rettmessige plass i sykehus og alle andre deler av helsetjenesten, må forholdene legges til rette på en bedre måte. Dette nummeret av medlemsbladet vil belyse en del forutsetninger og rammebetingelser som bør være tilstede for at kvalitetsforbedringer skal være mulig og kunne måles med noen grad av sikkerhet. Administrerende direktør ved St. Olavs Hospital Nils Kvernmo har skrevet en tankevekkende artikkel om grunnlaget for helsetjenesten. Tittelen børs eller katedral peker på at økonomisk gevinst ikke må overskygge selve innholdet i tjenesten. Et for tydelig økonomisk fokus kan fortrenge kvalitetsperspektivet. Slike tanker fra øverste leder sender signaler en bør merke seg og reflektere over. Prioritering kan også være uttrykk for kvalitet. Helsetjenesten skal tilby likeverdige helsetjenester, og etterleve prinsippet om at de sykeste skal få raskere behandling enn de som er mindre syke. For å sikre slike mål. er det fra 2008 utviklet prioriteringsveiledere, som mange synes har vært nyttige. Ny og forbedret lovgivning med sterkere pasientrettigheter og politisk signaliserte mer ambisiøse mål for helsetjenesten, har nødvendiggjort en revisjon. Utkast til nye veiledere presenteres, et utkast som også vil bli sendt ut på høring i løpet av 2014. Fagets foreløpig eneste nasjonale kvalitetsregister NORARTRITT startet i januar. Selv om det har vært omtalt flere ganger tidligere, vil løpende informasjon bli formidlet i medlemsbladet også i årene som kommer. Siste nytt presenteres. Arbeidet med NOKBIL går også fremover, det kan dere lese om på den nye hjemmesiden. DRG-utvalgets diagnosekodeliste presenteres, og avdelingene oppfordres til å ta den i bruk, ikke minst for å oppnå mer ensartet diagnosekoding i de nye registrene. Faget har også flere kompetansetjenester som vi må profilere, denne gangen Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatisk sykdom. Skal tilbudet til revmatisk syke holde en tilstrekkelig standard, må antall overlegestillinger balansere med behovet for legetjenester. Styret dokumenterte i 2011 at det var behov for minimum 30 nye overlegestillinger ved landets avdelinger for å ivareta pasientbehandlingen og minimum 70 stillinger for å ivareta utdanningsbehov og universitetsfunksjoner. En oppdatert oversikt over dagens status presenteres. Norsk Pasientskadeerstatning NPE er godt kjent. Mange leger kommer i kontakt med NPE, ofte med å fremskaffe opplysninger og gi uttale om behandlingsforløp som ikke forløp slik de bør og av pasienten opplevd som utilfredsstillende. For at NPE skal vurdere om noe er erstatningsberettiget, må de støtte seg på sakkyndige innen hvert fag. Geirmund Myklebust, nylig pensjonert overlege ved Sørlandet sykehus, tar oppdrag for NPE og er også medlem av Pasientskadenemda, ankeorganet i NPE. Han deler sin tanker med en leseverdig artikkel. T2T-osteoporose er en spennende tanke. T2Ttankegangen er et vel innarbeidet konsept i artrittbehandlingen. Hvordan T2T kan anvendes i osteoporosebehandlingen, har Johan Halse skrevet om. Kvalitetsforbedring innen diagnostikk og ikke minst behandling av osteoporose er nødvendig og bør bli gjenstand for et «kvalitetsløft». 2 Norsk Rheumabulletin Nummer 2 2014
Styret Norsk Revmatologisk Forening 2014 Leder Dag Soldal Sørlandet sykehus Sekretær Inger Myrnes Hansen Helgelandssykehuset Mo i Rana Web-red. Frode Fjelberg Betanien hospital Utdanning er en av Norsk revmatologisk forenings hovedoppgaver. Tema for julekurset og seminaret begynner å ta form. Komiteen håper å ha funnet interessante tema som vil trekke deltakere for å bli oppdatert på de siste nyhetene og aktuelle problemstillinger i faget. Kurset vil finne sted på Thon Hotell Arena på Lillestrøm 26.-28.november. Et programutkast som presenterer ulike tema presenteres. Til gode rammebetingelser hører også tilfredsstillende arbeidsarealer for poliklinikk, senge- og dagenheter. Avdelingen i Bodø presenteres, en avdeling som om kort tid flytter inn i nye lokaler. Ved St. Olavs Hospital, som har gode rammebetingelser med nye og moderne bygninger, må driften effektiviseres gjennom nye driftsformer, en metode er «fast -track inspirerte» driftsformer av døgnenheten for å imøtekomme krav fra sykehuset, og for å forbedre oppholdet for pasientene. Resultatet av et kvalitetsprosjekt presenteres. Kvalitetsbegrepet er mangfoldig og oppfattes nok svært ulikt. Innleggene i dette nummeret av medlemsbladet forsøker å belyse noen rammebetingelser og verktøy, som brukt riktig sannsynligvis fører til bedre kvalitet i tjenestene og økt livskvalitet for pasientene. Minner om at den 35. Scandinavian Congress arrangeres i Stockholm i september støtt opp den og reis til Stockholm. Kasserer Ellen Apalset Haukelnad Universitetssjukehus, stipendiat Styremedlem/redaktør Erik Rødevand St. Olavs Hospital Styremedlem Bertha Storesund Praktiserende revmatolog Haugesund Styremedlem Berit Grandaunet NTNU/St. Olavs Hospital ERIK RØDEVAND Redaktør Norsk Rheumabulletin YLF-repr. Nina Paulshus Sundlisæter Diakonhjemmet og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet Norsk Rheumabulletin Nummer 2 2014 3
Over- eller underdiagnostikk og overeller underbehandling i revmatologien Legeforeningen har invitert de fagmedisinske foreningene til å delta i en dialog med prioriteringsutvalget om spørsmål knyttet til overdiagnostikk/ overbehandling og underbehandling. Prioriteringsutvalget, som er et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av professor Ole Frithjof Norheim, Universitetet i Bergen (UiB), skal levere sin endelige rapport innen midten av september 2014. En av intensjonene med utvalget er å komme nærmere klinikken med prioriteringsarbeidet. Det er i den sammenhengen at vi er invitert til å delta i dialogen. Utfordringen her er for det første å akseptere at problemstillingen er sann. Dersom vi som leger vedgår at til overdiagnostikk/overbehandling og underbehandling er en omfattende utfordring, må det også føre til en erkjennelse og handlinger som endrer måten vi utfører samfunnsoppgaven vår på. I Tidsskriftet er det allerede i gang en diskusjon etter at Hege Gjessing hadde en leder om temaet i nr 5-2014 (Tidsskr Nor Legeforen 2014; 134:577). Gjessing er bekymret for at påstandene om omfattende overbehandling kan oppfattes som uttrykk for at det utføres lemfeldig arbeid. Hun anerkjenner temaene som relevante, men at det til dels er lite dokumentasjon som underbygger påstandene om over- og underbehandling. I diskusjonen som har fulgt lederen til Gjessing, er det mange gode innspill, og de er verdt å lese. Det er nok dokumentasjon til å hevde at overdiagnostikk og overbehandling er en av de største utfordringene moderne vestlig medisin står overfor. Medikalisering av friske mennesker med risikofaktorer for hjerte og karsykdommer i stedet for ikke-medikamentell intervensjon er et eksempel. Det er viktig at alle fagområder ser på sin praksis, og vurderer om temaet er relevant. Selv om vi erkjenner at overbehandling og underbehandling finnes, er det å ta de konsekvensene som erkjennelsen gir en større utfordring. Særlig dersom det dokumenteres at vår praksis ikke har nytte, og endringer i riktig retning kan true økonomi og egne arbeidsplasser. Et spørsmål kan bli om vi er villige til å gå inn i denne diskusjonen dersom resultatet gir slike interessekonflikter? Styret i Norsk Revmatologisk forening har gitt et innspill om temaet til legeforeningen nå i april, og jeg vil presentere svaret her. Det er bedt om forslag til minst tre typer tjenester (eller diagnose-, behandlings par) der det skjer overbehandling/ diagnostikk eller underbehandling., dvs. at tjenesten i seg selv ikke har dokumentert effekt, eller at tjenesten tilbys på for svake indikasjoner. Alle mulige tjenester innenfor faget er ikke drøftet, og jeg regner med at flere ser viktige områder som ikke er med. Vi har så langt råd er, drøftet temaer der det finnes dokumentasjon, men en viktig erkjennelse er at det mangler god dokumentasjon på mye av vår kliniske praksis. At det behøves mer forskning er vi nok enige om, men like viktig er det at vi tar i bruk dokumentert behandling som er til det beste for pasientene. NRF s svar på spørsmålet om Overbehandling innenfor revmatologi Siden vårt fagfelt er så bredt og i stor grad overlapper mot ortopedi og fysikalsk-medisin, -særlig ved utredning -, er det ikke enkelt å avgrense svaret til rene inflammatoriske revmatiske sykdommer. De tilstander som nevnes er tilstander som revmatologer daglig møter i det kliniske arbeidet. Vi ser at det innenfor området muskelskjelett-lidelser tradisjonelt gis mye behandling som er dårlig dokumentert. Det vil ikke si at behandlingen derfor ikke kan ha effekt, men behovet for dokumentasjon er stor siden dette er helseproblemer som rammer mange og ressursene som brukes til utredning og behandling er så store at samfunnet bør være sikre på at tjenesten er verdifull.(20) Vi foreslår følgende områder der dokumentasjon viser manglende effekt eller der tiltakene må dokumenteres bedre. Fysioterapi Det er mye fysioterapi, særlig i primærhelsetjenesten, som blir gitt uten sikker effekt og da spesielt passive, udokumenterte metoder. Eksempel fra Cochrane library viser at traksjon ved rygglidelser ikke har effekt (1) og at elektroterapi ved nakkesmerter ikke har effekt (2) Det er ikke dokumentert at konservativ intervenering for å behandle arbeidsrelaterte plager fra arm, nakke og skuldre er bedre enn ikke noe behandling (3). Det er heller ikke vist at trening hjelper ved mekaniske nakkelidelser (4). Om manipulasjon ved kroniske rygglidelser er konklusjonen fra en studie: In summary, SMT appears to be no better or worse than other existing therapies for patients with chronic low-back pain. (5). Ortopedisk kirurgi Det er i liten grad dokumentert at ortopedisk kirurgi av smertetilstander og degenerative tilstander i ledd har effekt. En Cochrane review har vist at skulderkirurgi ikke bedrer smerter sammenliknet med ulike treningsprogrammer, og at artroskopisk kirurgi ikke gir et bedre utfall i det lange løp enn åpen kirurgi, men de opererte kommer seg noe raskere ved artroskopi (6). Kontroll og oppfølging av uavklarte smertetilstander Det mangler dokumentasjon på at kontroll og oppfølging av uavklarte smertetilstander i muskel-skjelett-apparatet ved spesialist gir bedre prognose enn oppfølging hos allmennlege. Spesialisert rehabilitering i sykehus. Det er mangel på god dokumentasjon om at spesialisert rehabilitering i sykehus har 4 Norsk Rheumabulletin Nummer 2 2014
Det er behov for en tydeliggjøring av hvilke oppgaver som skal utføres på hvilket nivå og med hvilke ressurser. effekt. Se kunnskapssenterets rapport om rehabilitering ved RA (usikker effekt) (7). Derimot synes det som om spesialisert i ved ankylosing spondylitis har effekt (8). Overforbruk av helsetjenester. Vi mener at udokumenterte behandlinger/ bruk av unødvendig lab. osv. ikke aktivt bør tilbys eller finansieres av det offentlige. Det er antatt et overforbruk av undersøkelser i utredning av muskelskjelett lidelser eksempelvis røntgen og MR uten klinisk nytteverdi, eksempelvis ved uspesifikke rygglidelser, og immunologisk utredning uten klar indikasjon og som gir lite informasjon. Oppfølging i spesialisthelsetjenesten Innenfor revmatologi er det grunn til å tro at for hyppig/ressurskrevende oppfølging av pasienter med mindre alvorlige kroniske tilstander går på bekostning av de sykeste og nyhenviste/nysyke med utrednings - og behandlingsbehov. Finansiering av tjenester som gir effektive driftsformer og som preges av at de tilbyr tjenester med best kvalitet må prioriteres. Dette er tiltak som hver for seg er noe kostbare, men samlet skaper billigere og mer brukervennlige tjenester og bør gis prioritet. Et eksempel er unødvendig bruk av døgnopphold framfor bruk av effektive polikliniske pasientforløp. Samtidig må enhver revmatologisk avdeling ha tilgang på senger for de sykeste! Underbehandling Det ble også bedt om forslag til minst tre områder der det skjer underbehandling, dvs. at det er veldokumentert grunnlag for at utvidet behandlingskapasitet vil kunne gi klare helseforbedringer. Innenfor revmatologi foreslår vi følgende: Artritis urica (urinsyregikt) En britisk studie viser økende forekomst av urinsyregikt i befolkningen samtidig som behandlingen er subopitimal (9). Det er ingen grunn til å tro at dette er bedre ivaretatt i Norge. Nasjonale retningslinjer og økt kunnskap hos allmennlegene antar vi vil redusere sykeligheten ved krystallartritter (10). Artrose Det er holdepunkter for at konservativ behandling med vekt på trening og aktive tiltak for pasienter med for pasienter med kneartrose (11) og hofteartrose kan utsette behovet for operative tiltak (12) Det er også vist nytte av bassengtrening ved artrose i kne og hofter (13), og en Cochrane - review viser at terapeutisk ultralyd kan være effektivt og en annen at elektromagnetisk feltterapi kan ha effekt:(14) (15). Der er ikke dokumentert at Self-management education programs har effekt. (16), Det er likevel stor tro på at det virker på spesialistnivå, men kanskje ikke på primhelsetjenestenivå. Mange personer med artrose og også inflammatoriske revmatiske sykdommer kan ha nytte av trening, aktivitet og medisinsk oppfølging, inklusive medikamentell behandling. Pga for lite legeressurser i sykehjem blir ikke oppfølgingen som kreves ved slike tilstander god nok. Dette fører til at behandling som krever oppfølging og monitorering ikke blir iverksatt hos mange eldre. Fibromyalgi Fibromyalgi rammer mange. Det er vist effekt av trening og aktive tiltak for pasienter med fibromyalgi, kroniske lave ryggsmerter og andre uspesifikke smertetilstander i muskulatur og ledd, spesielt trening ved fibromyalgi har god effekt (17), men det er bare svake vitenskapelige bevis på effekt av tverrfaglig rehabilitering ved disse tilstandene.(18). Det er kanskje noe bedre dokumentert effekt av styrketrening (19). Innsatsen fra helsevesenet bør her finne sted i kommunene, og de ressurser som blir brukt til ineffektiv fysioterapi i dag bør i stedet settes inn i aktive tiltak som understøtter trening og frisklivs - aktiviteter. Diagnostiske tjenester Innenfor revmatologien mener vi at det kan være underforbruk av diagnostiske tjenester for de alvorligst syke/ de med dårligst prognose. Det at ventetiden ofte er for lang til slike undersøkelser fører muligens til underforbruk fordi tjenesten da ikke blir brukt. Eksempel på det kan være tilgang på ultralydundersøkelser ogkompetanse både ved leddlidelser og ved vaskulitter, og bruk av MR i utredning og oppfølging av pasienter med revmatiske rygglidelser.. Osteoporose Utredning og medisinsk behandling av osteoporose har vist å kunne halvere risikoen for å få osteoporotiske brudd (22). Her er det en ubrukt stor helsegevinst som kan redusere bruddrisiko hos eldre, både ved forebyggende tiltak i hjem og samfunn, å stimulere til fysisk aktivitet hos de eldre og bruk av antiosteoporose-behandling (21) Det er etter vår vurdering grunn til å se over- og underbehandling i sammenheng, både innenfor spesialisthelsetjenesten og i den kommunale helsetjenesten. Det er behov for en tydeliggjøring av hvilke oppgaver som skal utføres på hvilket nivå og med hvilke ressurser. Vi mener for eksempel at det er underforbruk av aktive tiltak og trening for artrose-pasienter og pasienter med uspesifikke smertetilstander som fibromyalgi. Det brukes mye ressurser i kommunene, for eksempel til fysioterapi, som i stedet for å brukes til ikke-dokumentert behandling kan styres i retning av aktive tiltak for disse store gruppene med pasienter. Dette kan oppnås både ved hjelp av målrettet finansiering og sterkere kommunal styring av tjenestene Bedre arbeidsdeling mellom allmennleger og spesialister kan også frigjøre ressurser slik at de pasientene som kan ha best nytte av spesialisthelsetjenester (utredning og behandling), kan få det med kortere ventetid og bedre kvalitet. DAG MAGNAR SOLDAL leder Norsk revmatologisk forening. Referansliste finnes på sidan 51. Norsk Rheumabulletin Nummer 2 2014 5
Revmatologisk avdeling på Nordlandssykehuset i Bodø Fr. v. bakre raden: Stina Ringstad sykepleier, Tore Stenersen sykepleier, Göran Karlsson avdelingsoverlege, Jon Lien Overlege, Ingrid Karlsen Sekretaer. Fr. v. främre raden: Elin Öksnes ergoterapevt, Inger-Johanne Jarnaes sykepleier, Mira Johnsen sykepleier, Ingvill Devik LIS, Emma Wettersand LIS, Merete Danielsen sekretaer. Bodø ligger ni mil nord for polarsirkelen og er den største byen i Nordland fylke. Her ligger Nordlandssykehuset som er fylkets viktigste sykehus og som har en revmatologisk avdeling. På sykehuset treffer Norsk Rheumabulletin Göran Karlsson som er avdelingsoverlege. Han kan fortelle at avdelingen har vært i en positiv utviklingsperiode de siste årene. Hovedårsaken til dette er at de i 2007 skrev en langsiktig handlingsplan. Göran er opprinnelig fra Sverige. Jeg kom hit i 1998 for å jobbe som midlertidig vikar, forteller han. Göran forklarer at han trivdes bra i Bodø, og da den daværende avdelingsoverlegen Jon Lien sa opp sin stilling i 1999, bestemte han seg for å søke på stillingen. Göran tiltrådte stillingen som avdelingsoverlege i 2000. Langsiktig handlingsplan Avdelingen for revmatologi ved Nordlandssykehuset har hele tiden slitt med en for dårlig bemanning. Fremfor alt var det slik i begynnelsen på 2000-tallet, fortsetter Göran. Dette førte til at Helse-Nord rundt 2005 identifiserte spesialiteter hvor man burde satse på rekruttering altså der det var mangel på spesialister. Det var et fokus på de kronisk syke blant annet innen geriatri, diabetesomsorgen, revmatologi og psykiatri. Hvert fagmiljø fikk i oppdrag å skrive en langsiktig handlingsplan der de skulle spesifisere behovet for befolkningen i fremtiden. Handlingsplanen skulle beskrive behovene fra 2008 til 2013. I 2007 var revmatologene klare med sin handlingsplan. Den ble levert og godkjent av styret for Helse- Nord. Resultatet var at vi fikk en overlegestilling og en sykepleierstilling til Bodø i tillegg til de som allerede jobbet der. Vi fikk også en ultralydmaskin, husker Göran. Rekrutterer lokalt Det resulterte også i at man i Helse-Nords regi startet opp med et rekrutteringsprogram for fremtidige revmatologer ved revmatologisk avdeling på Nordlandssykehuset. Det har ført til at to overleger nå er utdannet i Bodø, og begge jobber her. I tillegg har vi to til i programmet som ikke er ferdige ennå, forklarer Göran. I Helse-Nord har man gjort seg opp noen tanker rundt hvordan man kan rekruttere på en fremgangsrik måte. Vi prøver å rekruttere personer med en lokal tilknytning, og utdanner dem. Fordi de allerede bor her, tror vi at de kommer til å bli boende her og så langt har de gjort det. Det er en langsiktig rekrutteringsmodell som vil gå over en lang periode. Klinikken i Bodø er organisert på en slik måte som gjør at mange forskjellige avdelinger er involvert: revmatologi, nevrologi, øre-nese-hals, øyne og KSF. Sistnevnte også kalt Kliniske Servicefunksjoner som sosionom, ergoterapi, fysioterapi, klinisk ernæring, prest, ambulant rehabiliteringsteam samt fysikalsk medisin og rehabilitering. Organisasjonen er slik at for hver enhet har man en avdelingsoverlege. 6 Norsk Rheumabulletin Nummer 2 2014
Revisjon av handlingsplanen På den revmatologiske avdelingen har man fire overlegestillinger, samt tre LISstillinger. Og alle disse stillingene er besatt, understreker Göran. De har tre sykepleiere på poliklinikken, og to senger på en sengeavdeling som de har felles med avdelingen for nevrologi, øre-nese-hals og øyeavdelingen. Vi har et pasienthotell på sykehuset. Det benytter vi til pasienter som skal undersøkes vi benytter det også til pasienter som ikke bor i nærheten av sykehuset. Nordland fylke dekker et stort område, så det blir lange reiseavstander for de som bor lengst unna. Nordland fylke har en total befolkning på 240.000 mennesker. Göran tar frem tall for revmatologisk avdeling fra 2013. Vi behandlet 5.000 pasienter på poliklinikken, vi hadde 330 døgnpasienter og 255 pasienter til dagbehandling. De arbeider med hele spekteret av diagnoser innen revmatologi. Nå utfører vi en revisjon av handlingsplanen. Den er ferdigskrevet og ligger nå hos Helse-Nord. I den reviderte handlingsplanen spesifiserer vi det fremtidige bemanningsbehovet. Det er snakk om syv spesialsiter for vår del, så vårt rekrutteringsarbeid vil fortsette, konstaterer Göran. Främst i raden... LIS Elin Rohde, Ovelege Irina Midtgard, LIS Ingvill Devik, LIS Emma Wettersand, Overlege Rune Njålla, Overlege Sonja Pedersen, Overlege Jon Lien. (LIS står för Lege i spesialisering). Foto: Göran Karlsson. Nye lokaler til høsten Min erfaring er at vi har en positiv drive vi vokser og vi blir flere spesialister, fortsetter han. Göran kan fortelle at nyhenviste pasienter stort sett ikke behøver og vente på behandling. Men vi ligger litt etter når det gjelder kontroller. Det er her vi ser at vi kan øke vår kvalitet i fremtiden og det er derfor vi trenger flere spesialister. Dessuten skal vi nå få dataverktøyet GTI. Endelig! Det er vi veldig glade for. Dataverktøyet GTI er en viktig del av den positive driven vi befinner oss i nå. Nordlandssykehuset er gammelt, og i følge Göran både nedslitt og trangt. Derfor har vi i mange år en pågående ombygging. Vi bygger om og utvider innenfra. Denne prosessen skjer således gradvis. Men nå skal revmatologisk avdeling få flytte inn i en ny fløy. Dette skjer i november, uke 47. Vi har vært og sett på våre fremtidige lokaler, og vi er veldig fornøyd. Der kommer vi til å utgjøre en poliklinisk enhet, med leger, sykepleiere og dagpost i samme etasje. Dessuten får vi felles kontor og undersøkelsesrom noe som vi har ønsket. Ellers vil organisasjonen av klinikken bli utført på samme måte som i dag. Har kommet et langt stykke på vei allerede Vi spør om hvordan sykepleierne jobber. Som på de fleste andre klinikker. De håndterer informasjonen til pasientene ved innføring av nye legemidler. Seks uker etter at et nytt legemiddel har blitt tatt i bruk ringer sykepleieren opp pasienten for en samtale. Göran forklarer at det i hovedsak er sykepleierne som har telefonkontakt med pasientene. I Bodø har de i tillegg polikliniske konsultasjoner. Vi spør også om klinikken i Bodø har noen pågående prosjekter eller forskning. Av og til deltar vi i legemiddelstudier. Vi deltar også i forskning som blir utført på universitetssykehuset, som for eksempel REVNATUS, rapporterer til UNN og vaskulittregisteret. Vi rekrutterer også til MCTD. Her ser Göran at de har et forbedringspotensial. Etter hvert som vi blir flere, vil det også være ressurser til det. Innføringen av GTI forenkler dessuten innrapporteringen og kan bli en kilde til forskning. Bodø er i et utviklingsstadium men har kommet et langt stykke på vei! Både et intellektuelt og praktisk fag Gjennom årene når man ikke hadde et tilstrekkelig antall faste leger organiserte man arbeidet ved å benytte seg av faste vikarer. Det var slik Göran selv begynte i Bodø. Den opprinnelige planen var ferdig utarbeidet ut 2013, så nå gjør man en revisjon som fortsetter på den samme planen. Vi treffer Emma Birgersson Wettersand og Ingvill Devik som er LIS-leger på den revmatologiske avdelingen. Emma har vært her i to og et halvt år, og Ingvild har vært her i fire måneder. Emma forteller at hennes interesse for revmatologi begynte allerede under den medisinske grunnutdannelsen. Å arbeide med disse pasientene er spennende og variert. Det er et element av Norsk Rheumabulletin Nummer 2 2014 7
å være en detektiv og så skjer det så mye innen revmatologien, forklarer Emma. Ingvill er enig. Det er et spennende fag spesielt undersøkelsesdelen hvor man går i dybden og undersøker organsystemet. Dessuten er det både et intellektuelt og et praktisk fag, sier hun. Begge understreker også at man kan gjøre så mye for pasientene i dag. Godt samarbeid med alle Emma og Ingvill synes deres utdanningssituasjon er god, og de trives meget godt. Overlegene er alltid tilgjengelige, understreker de. Og vi jobber veldig tett på våre overleger, legger Ingvill til. Emma forteller at de skriver inn pasienten (mange kommer langveis fra) og at de på morgenmøtet dagen etter beskriver pasienten for de andre, og legger frem sine synspunkter angående denne pasienten. Etterpå gjør overlegen sin egen vurdering på denne måten lærer vi oss veldig mye! Det betyr at vår utdanning blir veldig måltrettet, påpeker Ingvill. En gang i uken har de internundervisning på avdelingen. I tillegg har de sammen med alle revmatologer i Helse- Nord undervisning en gang i uken via internett. Noen ganger kan det bli veldig mye arbeid, men samarbeidet her er meget godt. Det er alltid gøy å gå på jobb, synes Emma. Vi samarbeider også veldig godt med det tverrfaglige teamet, bestående av en fysioterapeut, ergoterapeut og en sosionom, i tillegg til en sykepleier, sier Ingvill. Ambulerer Göran understreker at det er store geografiske avstandene i Nord-Norge. Vi har derfor flere mindre sykehus. Ett i Lofoten Gravdal og ett i Vesterålen, Stokmarknes sykehus. Begge disse sykehusene tilhører Nordlandssykehuset. Derfor ambulerer legene med fly til Gravdal, og har polikliniske konsultasjoner der. Nå til høsten vil også Stokmarknes bli med på denne ordningen. På stedet har vi tilgang til en ultralydmaskin, slik at vi kan utføre en fullgod undersøkelse av pasientene. Hverdagen på den revmatologiske avdelingen i Bodø ser ut til å være preget av både optimisme og en positiv ånd. Det er i alle fall det inntrykket vi sitter igjen med når vi reiser derfra. I løpet av de siste årene har det blitt bra. Men vi har jobbet hardt for å få det slik, avslutter Göran Karlsson. PER LUNDBLAD CongressPartner har i samarbeide med Norsk Revmatologisk forening, gleden av å presentere et felles norsk turprogram til ACR kongressen i Boston 13. 18. november 2014. CongressPartner er en av Norges mest erfarne arrangører av kongressreiser, og vi arrangerer årlig et stort antall reiser for norske bedrifter og foreninger. Reiser du med CongressPartner er du i trygge hender under hele reisen. Hvorfor bruke CongressPartner istedenfor å ordne det selv på internet. Det er flere grunner til at vi anbefaler å bruke oss. For det første så prøver vi å samle de norske på ett eller maks 2 hoteller. Vi har våre representanter til stede under hele kongressen om noe skulle skje. Vi ordner også med registrering for alle, og for alle som registrerer via oss, så henter vi ut kongressmaterialet. Skulle uforutsette ting skje, som i San Diego i fjor hvor kongressarrangøren overbooket, så tar vi ansvaret og kostnaden med å flytte alle til ett minst like godt alternativt hotell. Vi har plukket ut gode hoteller til hver av kongressene. Hotellene er valgt med omhu, ut fra beliggenhet og standard. Fra hotellene skal det være enkelt å ta seg til kongress senteret enten til fots eller med annet kommunikasjonsmiddel. Vi har besøkt alle våre hoteller, og kvalitet sikrer produktet. Ta kontakt med oss i CongressPartner og spør Nina eller Rita om ett konkret tilbud på kongressen. Telefon: 48 30 70 00 E-mail: kongress@congresspartner.no www.congresspartner.no 8 Norsk Rheumabulletin Nummer 2 2014