Fortelling 4 STOPP MOBBING
En kveld da Sandy var i ferd med å legge seg, kom storebroren Finn inn for å si godnatt. Han la merke til et stort, blått merke på armen hennes. Hvordan har du fått det? spurte han. Det ser vondt ut. Sandy så ikke på Finn. Hun sa bare at det gjorde ikke vondt mer, og forklarte ikke hvordan hun hadde fått det. Finn spurte ikke mer heller. Sannheten var at Jill hadde begynt å være slem mot Sandy etter turen ned til elva. Jill sa ting for å såre Sandy, hun skubbet henne, og hun rev henne i håret. Men bare når ingen andre så det.
Da Sandy gikk forbi Jills plass i klasserommet neste dag, stakk Jill ut foten sin slik at Sandy snublet. I fallet skrapet hun opp foten sin på en stol. Det gjorde så vondt at hun fikk lyst til å slå til Jill med stolen. Sam kom for å se hva som hadde skjedd. Forsiktig, Sandy, sa han. Du må se deg for, så du ikke skader deg alvorlig. Det gjorde bare Sandy i enda dårligere humør. Hun var ikke klumsete og uforsiktig. Det var jo Jill som hadde gjort det, så hvorfor kritiserte Sam henne da?
Da de spiste middag samme kveld, la Sandys mor merke til at Sandy nesten ikke spiste. Er det noe i veien, Sandy? spurte hun bekymret. Har du det ikke bra? Det er ingenting, jeg har det bra, svarte Sandy. Men inni seg hadde hun lyst til å gråte. Kanskje er du bare trøtt, sa moren. Du får heller legge deg tidlig i dag.
Da Sandy var kommet seg til sengs, kom moren inn for å si godnatt. Sandy skulle til å fortelle henne at hun ble mobbet av Jill. Men hun visste ikke hvordan hun skulle forklare det, så hun sa ingenting. Neste morgen ventet Leela og Tig utenfor Sandy hus som vanlig, slik at de kunne ta følge til skolen. Da Sandy kom ut, kunne de se at hun hadde grått. Jeg vil ikke på skolen i dag, sa hun, jeg har bestemt meg for å rømme. Så begynte hun å gråte. Hva er det? spurte Tig.
Leela la armen sin rundt henne og ga henne en klem. Så satte de seg på trappa alle tre. Sandy tørket øynene sine, og fortalte Leela og Tig at Jill pleide å mobbe henne. Jeg har hatt lyst til å fortelle det for lenge siden, men Jill sa at hvis jeg fortalte det til noen, så var det ingen som ville like meg mer. Det er bare tull, utbrøt Leela. Du vet jo at du er bestevennen vår. Vi må finne ut hva vi skal gjøre. Tig mente at Sandy bare skulle overse Jill. Late som om hun ikke var der. Men Sandy sa: Det har jeg prøvd, men da ble det bare verre. Kanskje kan jeg fortelle det til Finn. Jill kommer til å bli redd ham. Kanskje vi alle tre skulle be Jill om å slutte, sa Leela. Når hun skjønner at vi er venner med deg, så holder hun kanskje opp med å være så ekkel. De reiste seg fra trappa. Sandy var i litt bedre humør nå, og de løp for å rekke skolen. På veien foreslo Tig at Sandy skulle fortelle Sam hva Jill hadde gjort. Men Sandy visste ikke om hun ville det. Finn har sagt at man aldri skal sladre om andre, uansett hva de har gjort. Det synes jeg er dumt, sa Tig. Hvis noen er slem mot oss, eller vi trenger hjelp, så må vi jo si fra til noen. I løpet av skoledagen fortalte Sandy til Sam hva Jill hadde gjort. Sam lyttet oppmerksomt til henne, og spurte: Hvorfor tror du hun er slem mot deg? Tror du hun er lei seg? Eller sjalu? Jeg vet ikke, svarte Sandy. Sam foreslo at Sandy skulle snakke med Jill og spørre henne hvorfor hun oppførte seg slik. Og hvis hun ikke slutter, så skal jeg ta meg av det, sa Sam.
Etter skoletid gikk Sandy, Leela og Tig bort til Jill, som var på lekeplassen. Hvorfor har du vært så slem mot Sandy? spurte Tig. Jill svarte at hun visste ikke. Vi vil at du skal slutte med det, sa Leela. Vi vil at alle skal være venner, slik som før. Jill så ned, det virket som hun skammet seg. Unnskyld Sandy, sa hun. Jeg var sjalu fordi du og Leela var bestevenninner, og jeg ville at hun skulle være min bestevenninne. Jeg skal ikke gjøre det mer.
Sandy ble så lettet at hun gav Jill en klem.
Samme ettermiddag lekte Sandy og Leela sammen.
Jeg skal fortelle deg noe om Tig, jeg tror ikke han bryr seg om at jeg sier det, sa Leela. For noen uker siden var det en gutt nede i gata her som ertet Tig og prøvde å ta fotballen hans. Tig ble veldig lei seg, så han fortalte det til pappa, og de gikk sammen hjem til gutten. Hva gjorde de? spurte Sandy. Egentlig ingenting, sa Leela, men pappa spurte gutten: «Hvordan ville du ha følt deg, hvis det var noen som ertet deg?» Og etter det, så gjorde han det ikke mer. Tig var heldig som fikk pappaen deres til å hjelpe ham, sa Sandy. Ja, men vi har jo alle noen som kan hjelpe oss, sa Leela, noen som vi kan snakke med. Du må love å fortelle meg det hvis det skjer noe slikt igjen, sa Leela. Det lover jeg, sa Sandy og smilte.