Prosjektledelse kunst og kreativ næring Studieplan. Avdeling for Ledelse



Like dokumenter
Prosjektledelse kunst og kreativ næring Studieplan. Avdeling for Ledelse

Studieinformasjon Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring Avdeling for ledelse

Studieplan Bachelor i Prosjektledelse kunst og kreativ næring. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio

Studieinformasjon

Studieplan Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring Avdeling for ledelse

Studieinformasjon

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Programbeskrivelse Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring

Studieinformasjon Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill

Studieplan 2017/2018

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer

Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2019/2020

Avdeling for kunstfag

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2017/2018

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Studieplan 2016/2017

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Studieplan 2013/ Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Kontaktinformasjon. Heltid/ deltid.

Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Studieplan 2019/2020

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

Studieplan 2010/2011

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Studieplan 2011/2012

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp Med forbehold om endringer

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta

Studieplan 2017/2018

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

Studieplan 2007/ Årsstudium i kulturprosjektledelse

Høgskolen i Finnmark Studieforbundet Kultur og Tradisjon HATS kompetansesenter for revy og teater FAGPLAN

NORGES MUSIKKHØGSKOLE. STUDIEPLAN Administrasjon og ledelse (30 studiepoeng)

Studieplan 2018/2019

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Studieplan 2019/2020

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, studiepoeng

Studieplan 2018/2019

Bachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016. Pårørendearbeid innen lindrende omsorg. Studiepoeng: 15. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning.

Studieplan. Studieår Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2012/2013

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Studieplan 2007/2008

Studieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.

Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Avdeling for næring, samfunn og natur. Søknadsfrist

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Studieplan 2017/2018

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Studieplan 2017/2018

Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi

Studieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering

Vedlegg 1 til Reglement for utdanning i Forsvaret (RUF) Mal for. Ramme-, fag-, studie- og emneplan i Forsvaret

IKT og læring 1 - Digital dannelse

Oppstart tca. 1.oktober 1. utgave av emnebeskrivelsene og programbeskrivelsene: 1. januar. ca. 20. mars: studieutvalg ca. 1.april godkjent i styret

Utforskende arbeid med naturfag og matematikk i barnehagen

STUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Studieplan 2015/2016

STUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse

Læringsmiljø og pedagogisk ledelse

Studieplan 2013/ Fotososiologi (våren 2014)

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Mastergradsprogram i sosiologi

Studieplan 2012/2013

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2018/2019

STUDIEPLAN UTDANNING FOR POLITIETS FORHANDLERTJENESTE

STUDIEPLAN. Bachelor i idrett studiepoeng, heltid. Tromsø

Transkript:

Prosjektledelse kunst og kreativ næring Studieplan Avdeling for Ledelse

Innholdsfortegnelse 1 Innledning Prosjektledelse kunst og kreativ næring 1 1.1 Om programmet 1 1.2 Forenklet studieplan 2 1.3 Læringsutbytte 3 1.4 Studiearbeid 4 2 EMNEPLANER 6 2.1 Studieprogrammets struktur og emnefordeling 6 2.2 FØRSTE STUDIEÅR 8 2.2.1 Prosjektledelse, team og kommunikasjon (del 1) 8 2.2.2 Kunst og samfunn 11 2.2.3 Produksjonsledelse og praksis 13 2.2.4 Økonomi og administrasjon 15 2.2.5 Markedsføring i prosjekter 17 2.3 ANDRE STUDIEÅR 19 2.3.1 Prosjektledelse, team og kommunikasjon del 2 19 2.3.2 Innovasjon og entreprenørskap 21 2.3.3 Kunst og kultur i det offentlige 23 2.3.4 Ekstern praksis 24 2.3.6 Digitale medier 26 2.3.7 Kreative næringer, et overblikk 27 2.4 TREDJE STUDIEÅR 30 2.4.1 Kunst - fordypning 32 2.4.2 Kulturpolitikk og finansiering 34 2.4.3 Kreativ næring - fordypning 36 2.4.4 Prosjektøkonomi 38 2.4.5 Fordypningspraksis 40 2.4.6 Bacheloroppgave 41 T1 Pensum- og verktøyliste 44 Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side i

1 Innledning Prosjektledelse kunst og kreativ næring Studieprogrammet Prosjektledelse kunst og kreativ næring er et treårig profesjonsrettet studieprogram (180 studiepoeng) under ved høyskolen Westerdals Oslo ACT. Studieprogrammet er et praktisk- teoretisk heltids studium, som skal gi studenten et solid grunnlag for å jobbe som prosjektleder eller i andre relevante administrative stillinger tilknyttet kunst, kultur og kreative næringer. De siste årene har man sett en vekst innen det kreative feltet generelt, og statistisk sett utgjør de kreative næringene en stadig større og mer betydelig del av den globale økonomien 1. I Norge er det statlige tilskuddet til kultur nær doblet på få år 2, og Kulturutredingen 2014 peker i retning av nye løft 3. Dette legger grunnlaget for et stadig økende behov for utdannende prosjektledere og andre administratorer som er spesialiserte innen kunst og kreative næringer. Programmets egenart er forankret i den forskning som finner sted innen det internasjonale feltet Arts Management 4, samt forankring i forskning innen prosjektledelse, produksjonsledelse, generell ledelsesteori, kommunikasjon, og kunstnerisk utviklingsarbeid. Tittel på vitnemål: Bachelor i Prosjektledelse kunst og kreativ næring Omfang: 180 studiepoeng, heltid 1.1 Om programmet Programmets formål er å utdanne prosjektledere og medarbeidere innen kunst og kreativ næring. Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg kompetanse til å lede et prosjekt / en produksjon fra begynnelse til slutt. I tillegg til solid kompetanse som prosjektleder, vil studieprogrammet også gi studenten innføring i andre relevante administrative arbeidsoppgaver slik at muligheten for jobb etter fullført studium er variert, og kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget er bredt og solid. Studieprogrammet Prosjektledelse kunst og kreativ næring har som spesifikke formål å: bidra til å styrke kvaliteten på prosjektarbeid og produksjonsarbeid innen kunst, kultur og kreativ næring 5. utdanne kunnskapsrike og praktisk dyktige prosjektledere, produksjonsledere og medarbeidere innenfor kunst, kultur og kreativ næring. bidra til å utvikle reflekterte, selvstendige ledere med bevissthet rundt egen lederstil som skal være med å forme kulturbransjen nasjonalt og internasjonalt. Målgruppen er studenter med et genuint engasjement for kunst, kultur og kreativ næring, og gjerne med kunnskap om eller erfaring fra en relevant bransje. Målgruppen består av personer med godkjent studiekompetanse og med interesse for å arbeide som prosjektleder, produksjonsleder eller medarbeider innen kunst, kultur og kreative næringer. 1 Kulturstatistikk 2012, SSB, https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/kulturstatistikk-2012 2 http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/en-kulturnasjon-i-kraftig-vekst-7137228.html 3 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/hoeringer/hoeringsdok/2013/horing-av-nou-20134-kulturutredningen- 20.html?regj_oss=1&id=717016 4 http://www.gestiondesarts.com/en/publications/ijam/ 5 https://www.norden.org/no/om-samarbeidet/samarbeidsomraader/kreative-industrier/om-kreanord-og-nordisk-samarbeid-om-utvikling-avde-kreative-naeringene, 6. mars 2014). Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 1

Anbefalte forkunnskaper er grunnleggende fagkunnskap og forståelse på ett eller flere relevante områder innen kunst og kreativ næring, samt erfaring i å arbeide som frivillig i prosjekter eller produksjoner. Det vil også være fordelaktig å ha noe erfaring innen ledelse og administrasjon. Studiearbeidet skal lede frem til et læringsutbytte til bruk i arbeidsliv og til videre studier på master nivå. 1.2 Forenklet studieplan De to første årene danner et teoretisk og praktisk fundament i det som utgjør basisemnene i studieprogrammet. Det tredje studieåret gir studenten mulighet til å velge en av to fordypnings- retninger. Det 5. semesteret er også lagt til rette for inn- og utveksling. Semester 6 er viet fordypningspraksis og bacheloroppgave. Semester 1 og 2 består av prosjekter, internt/eksternt, der studenten får en relevant ansvarsrolle i prosjektene. Semester 4 består av praksis der studenten må søke seg til valgt praksissted. I tillegg gis det en innføring i digitale medier og kreative næringer. Det gjennomføres en studietur dette semesteret. Studiet avsluttes med studentenes selvdefinerte fordypningsarbeid gjennom bacheloroppgaven. I henhold til dette er strukturen i studieprogrammet Prosjektledelse kunst og kreativ næring slik: Sem 6 Fordypningspraksis Bacheloroppgave Sem 5 Kunst fordypning eller Kreativ næring - fordypning Sem 4 Ekstern praksis Digitale medier Kreative næringer, et overblikk Sem 3 Prosjektledelse, team og kommunikasjon 2 Innovasjon og entreprenørskap Kunst og kultur i det offentlige Sem 2 Sem 1 Prosjektledelse, team og kommunikasjon 1 Økonomi og administrasjon Kunst og samfunn Markedsføring i prosjekter Produksjonsledelse og praksis Internasjonalisering Westerdals Oslo ACT samarbeider med en rekke internasjonale utdanningsinstitusjoner og bedrifter, og det er tilrettelagt for at studenter ved Prosjektledelse kunst og kreativ næring som ønsker utveksling gjør dette i femte eller sjette semester (praksis). Femte semester er det også åpnet for utenlandske studenter som ønsker innveksling til programmet ved Westerdals Oslo ACT. I forbindelse med innveksling til studiet i femte semester vil fellesforelesningene foregå på engelsk. Videre gis de innevekslede studentene anledning til å utforme sitt eget pensum i de aktuelle fagene. Studenter Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 2

som ønsker det kan i sjette semester arbeide for en rekke internasjonale bedrifter og/eller institusjoner som Westerdals Oslo ACT har samarbeidsavtale med. 1.3 Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kunst- og kulturfeltet historisk og i egen samtid, om feltets organisering, om det utviklingsarbeid som skjer innen kunstfeltet (KU) og om utviklingen innen kulturfeltet spesielt og kreative næringer generelt har bred FoU- forankret kunnskap om ledelse av prosjekter, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative næringer, om de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet, herunder se sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden har grunnleggende kunnskap om økonomi, regnskapsføring og budsjettering av prosjekter og produksjoner, herunder finansiering, finansieringskilder og sammenhenger mellom finansiering og kultur- og næringspolitikk så vel som budsjettoppfølging og rapportering har bred kunnskap om teamarbeid, de ulike teamrollene og utnytting av ressursene i et team er orientert om det FoU- arbeid som finner sted innen ledelse av team, prosjekter og kreative prosesser, kan beskrive sentrale trekk ved og krav til kunstnerisk utviklingsarbeid og har bred kunnskap om metoder for og resultater fra sammenliknende kulturstudier kjenner sentrale prosesser og diskusjoner innen kunst- og kulturfeltet, og er godt orientert om aktuelle fora og fagmiljøer og trenet i å benytte dette til å holde seg oppdatert innen feltet generelt og egen fordypning spesielt har grunnleggende kunnskaper innen kunst- og kulturhistorie, er bredt orientert om fremveksten av de kreative industrier og er i stand til å se sammenhenger mellom kunst, kultur og kreative næringer og den samtid der ulike uttrykk og næringer vokste frem. har grunnleggende kunnskaper om kontraktskriving, rettighetsproblematikk og andre jusrelaterte problemstillinger tilknyttet kunst og kreativ næring, og kan ivareta de juridiske aspektene tilknyttet administrasjon av kunst og kultur. kjenner spesifikke trekk ved en bransje innen kunst, og kan ivareta nødvendige behov tilknyttet denne bransjen kjenner spesifikke trekk ved en bransje innen kreativ næring, og kan ivareta nødvendige behov tilknyttet denne bransjen har dyptgående kunnskap om kunstfeltet, dets organisering, de ulike roller og ansvarsområder, samt de interne og eksterne prosesser tilknyttet et prosjekt innen dette feltet. har dyptgående kunnskap om kreative næringer, deres unike organisering, de ulike roller og ansvarsområder, samt de interne og eksterne prosesser tilknyttet et prosjekt innen disse feltene. Ferdigheter - kandidaten kan anvende kunnskap, metoder og resultater fra sammenliknende kulturstudier til å orientere seg og treffe begrunnede valg ved ledelse av team, prosjekter og kreative prosesser, og i slikt arbeidet aktivt kunne støtte seg til det FoU- arbeid som finner sted innen ledelses- feltet så vel som innen kunstnerisk utvikling og utviklingen av kreative økonomier kan reflektere over utøvelse av lederrollen i lys av kunnskap om seg selv som person, tilgjengelige verktøy og metoder, medarbeidere og situasjon, og utvikle og forbedre en personlig lederstil så vel som egen faglige åpenhet og trygghet under veiledning Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 3

er orientert om samtidig diskurs innen fagfeltet og om offentlige og private nettverk og bransjeorganisasjoner, og benytter informasjon og innspill herfra i arbeid med å finne gode løsninger for de prosjekter og produksjoner hun/han arbeider med kan beherske forskjellige modeller og verktøy for ledelse, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relatert til kunst, kultur og den kreative næringen, og gjennom dette bidra til å gi forutsigbare rammer rundt en mer uforutsigbar virksomhet kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser, herunder legge til rette for at et team eller en gruppe får utnyttet sitt iboende potensiale kan benytte markedskommunikative begreper og verktøy, herunder digitale verktøy og sosiale medier for å kommunisere og utvikle produkter og evenementer til/i offentligheten kan benytte økonomiske begreper og verktøy for å planlegge, gjennomføre og rapportere produksjonens/prosjektets økonomiske disposisjoner på en strukturert og oversiktlig måte kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser Generell kompetanse - kandidaten har innsikt i kunst- og kulturlivet og de spilleregler som gjelder gitt av aktuelle lover, forskrifter og politiske føringer, herunder opphavsrettslige spørsmål og problemstillinger knyttet til bruk av kunst og kultur så vel som til bruk av frivillige/ulønnede oppdrag kan utvise gode kunnskaper om og holdninger til- HMS arbeid og sikkerhet, herunder kunne ta et ansvar for å videreutvikle medarbeideres oppmerksomhet overfor systemer og rutiner relatert til sikkerhet og arbeidsmiljø, også ved midlertidige arbeidsplasser er godt orientert om og kan utvise en forståelse for ulike arbeidsarenaer innen feltet generelt og valgt fordypning spesielt, og ut fra dette planlegge, lede og gjennomføre prosjekter og produksjoner på en måte som tar hensyn til bransjens egenart kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid, herunder fungere som leder av prosjektgrupper og team kan benytte kunnskap om retorikk og kommunikasjon til å belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien, og ivareta slik kommunikasjon internt i egen virksomhet så vel som utad i det offentlige rom er i god stand til å bidra til en god kommunikasjon og idéutveksling og gjennom dette bidra til hensiktsmessige løsninger og utvikling av god praksis kjenner både den pågående diskurs og nytenkning innen kunst, kultur og kreative industrier og den tekniske utvikling og innovasjon innen relevante områder som kommunikasjon og kommunikative løsninger, scene, lys, lyd, bilde med videre, og anvender dette til å tenke «utenfor boksen» er i stand til å vurdere ulike mulige finansieringskilder av prosjekter innen kunst, samt hvilke økonomiske mål virksomheten legger til grunn og kunne arbeide innenfor disse gitte rammene er i stand til å vurdere ulike investorer, samarbeidspartnere og gode finansielle løsninger for hvert enkelt prosjekt er i stand til å utforme en god søknad om økonomisk tilskudd slik at prosjektets økonomiske rammer ivaretas 1.4 Studiearbeid Hovedtrekk i studiearbeidet innebærer: Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 4

Undervisning der flere ulike forelesningsrekker innen et emne utgjør til sammen undervisningen i emnet. Undervisning består av kunnskapsformidling, presentasjoner, diskusjoner, case- oppgaver og kreative prosesser Mappearbeid der studenten systematisk noterer kunnskap, sammenligner bransjer og roller, og reflekterer over egne erfaringer og observasjoner. Dette samles i arbeidsmapper, som deretter resulterer i eksamensformen presentasjonsmapper Veiledning individuelt og i grupper der studenten veiledes gjennom praktiske og administrative oppgaver som tildeles studenten i interne og eksternt prosjekter, og der studenten får prøve seg i roller som er relevante innenfor kulturbransjen Oppgaveskriving, presentasjoner, og eksamener der studenten viser summen av læringsutbytte i de ulike emnene Kreative prosesser internt og eksternt der studenten sammen med andre arbeider seg igjennom en kreativ prosess og fram til et felles resultat Samarbeid med interne og eksterne aktører der studenten setter seg inn i nødvendig kunnskap for å kunne utføre prosjektlederoppgaver på tilfredsstillende måte En vanlig studieuke består av en veksling mellom undervisning (forelesninger) og eget arbeid. En vanlig studieuke kan se slik ut: Forelesninger Selvstudium. Pensum som skal leses i henhold til semesterplan Skriftlige oppgaver som skal leveres i henhold til semesterplan Oppfølging av prosjektarbeid og annet teamarbeid Veiledning fra lærer, individuelt eller i gruppe Krav til utstyr: Privat bærbar pc eller Mac Pensum: det er et krav at studenten skaffer seg eget obligatorisk pensumlitteratur da dette skal brukes regelmessig gjennom studiet Arbeidsomfang Et fullt studieår regnes til å ha en varighet på om lag 1600 arbeidstimer samlet studiearbeid. Dette omfatter all undervisning uavhengig av arbeidsform, herunder selvstendig arbeid pålagt i forbindelse med oppgaver og øvelser i de disipliner som studeres, nødvendig for- og etterarbeid, arbeid knyttet opp mot visninger, forestillinger, eksamener med videre. I tråd med dette krever et studiepoeng en arbeidsinnsats på minimum 25 timer fordelt over de samme aktiviteter. Selvstendig arbeid gjennom studieprogrammet vektes her likt med aktiviteter som forelesninger og andre arbeidsformer. I tillegg må studentene påregne en del ekstra arbeidstid i forbindelse med prosjekter og praktiske oppdrag/praksis. Teori og praksis danner et didaktisk hele. For å oppnå fullt utbytte av programmet er det viktig at studentene både arbeider mye med hvert enkelt emne og deltar aktivt i produksjoner og prosjekter. Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 5

2 EMNEPLANER 2.1 Studieprogrammets struktur og emnefordeling Emner som inngår i studieprogrammet 1. studieår: Prosjektledelse, team og kommunikasjon del 1, 15 studiepoeng, semester 1 og 2 Kunst og Samfunn, 15 studiepoeng, semester 1 Prosjektteori og praksis, 15 studiepoeng, semester 1 og 2 Økonomi og administrasjon, 7,5 studiepoeng, semester 2 Markedsføring i prosjekter, 7,5 studiepoeng, semester 2 Emner som inngår i studieprogrammet 2. studieår: Prosjektledelse, team og kommunikasjon del 2, 7,5 studiepoeng, semester 3 Innovasjon og entreprenørskap, 15 studiepoeng, semester 3 Kunst og kultur i det offentlige, 7,5 studiepoeng, semester 3 Ekstern praksis, 15 studiepoeng, semester 3 og 4 Digitale medier, 7,5 studiepoeng, semester 4 Kreative næringer et overblikk, 7,5 studiepoeng, semester 4 Emner som inngår i studieprogrammet 3. studieår: Studenten velger blant disse emnene i semester 5: Kunst Fordypning, 15 studiepoeng Kulturpolitikk og finansiering, 15 studiepoeng eller Kreativ næring Fordypning, 15 studiepoeng Prosjektøkonomi, 15 studiepoeng eller et semester i utlandet med relevant fordypning, 30 studiepoeng Semester 6: Fordypningspraksis, 7,5 studiepoeng Bacheloroppgave, 22,5 studiepoeng Studenten velger enten teoretisk eller praktisk bacheloroppgave i samarbeid med veileder. Praksis kan knyttes direkte til fordypningsområde, og dette bør gjenspeiles i bacheloroppgave. Bacheloroppgave og praksis utgjør til sammen 30 studiepoeng Programmet omfatter følgende emner med vekt og plassering i studieår som vist på neste side. Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 6

Emne- Bachelor i Prosjektledelse kunst og kreativ næring, emner: Omfang i sp Kode År 1 År 2 År 3 Prosjektledelse, team og kommunikasjon del 1 Kunst og samfunn Produksjonsledelse og praksis Økonomi og administrasjon Markedsføring i prosjekter 15 15 15 7,5 7,5 Prosjektledelse, team og kommunikasjon del 2 Innovasjon og entreprenørskap Kunst og kultur i det offentlige Ekstern praksis Digitale medier Kreative næringer; et overblikk Kunst fordypning (valgemne) 6 Kulturpolitikk og finansiering (valgemne) Kreative næringer fordypning (valgemne) 7 Prosjektøkonomi (valgemne) Fordypningspraksis Bacheloroppgave 7,5 15 7,5 15 7,5 7,5 15 15 15 15 7,5 22,5 60 sp 60 sp 60 sp 6 Velges sammen med Kulturpolitikk og finansiering 7 Velges sammen med Prosjektøkonomi Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 7

2.2 FØRSTE STUDIEÅR Studenten vil i løpet av først studieår få solid innføring i kunst og kultur generelt, både med tanke på det historiske perspektiv, bransjenes utvikling og slik bransjene fungerer i dag. Gjennom prosjektledelse, team, og kommunikasjon vil studenten lære grunnleggende teori om ledelse og prosjektledelse, samt utvikle sine evner til å kommunisere effektivt skriftlig og muntlig som leder og i et team. Studenten vil få innføring i produksjonsprosesser, ulike roller i disse produksjonene, samt praktisk erfaring gjennom ulike prosjekter. Økonomi, administrasjon og markedsføring vil gi studenten nødvendig kunnskap til å starte, drive, og avslutte prosjekter på en ansvarlig måte med gode resultater, og ved dette lære å ivareta business- aspektene tilknyttet kunst og kultur. 2.2.1 Prosjektledelse, team og kommunikasjon (del 1) Omfang 15 studiepoeng. Obligatorisk emne.? Ingen forkunnskaper Semester: 1 og 2 Beskrivelse Emnet er en innføring i ledelse og prosjektledelse, og tar for seg grunnleggende ledelsesteori og prosjektledelsesteori. Emnet tar også for seg dynamikker i teamarbeid, samt kommunikasjon mellom leder og teammedlemmer, og internt i team. Gjennom retorikk og presentasjonsteknikk får studenten innføring i stoffet og formidling dette. Emnet legger det teoretiske grunnlaget for Prosjektledelse, team og kommunikasjon (del 2) og er nær knyttet til emnet Produksjonsledelse og praksis. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Rekke 2: Rekke 3: Rekke 4: Ledelse Prosjektledelse Team og kommunikasjon Retorikk og presentasjonsteknikk Rekke 1: Ledelse Introduksjon til ledelsesteorier og historisk utvikling Samfunnskrefter og organisasjoner / Samfunnskrefter og ledelse Ulike ledertyper Forventninger til lederrollen Personlighetstyper og ulike generasjoner Why should anyone be led by you? Selvledelse i studiehverdagen Ulike typer tenkning/ tenkemetoder Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 8

Rekke 2: Prosjektledelse Prosjektlederrollen Planlegging Gjennomføring Evaluering Prosjektlederverktøy (herunder prosjektbeskrivelse med tilhørende styringsverktøy) Rekke 3: Team og kommunikasjon Hvordan jobbe i team (individuelle roller/forutsetninger) Utnyttelse av ressurser i et team Ledelse og motivasjon (lede og bli ledet) Gruppedynamikk Hvordan lykkes som team Prosessledelse av ulike faser Kommunikasjon: Formell, uformell, non- verbal Kommunikasjonsmodell, kommunikasjon i arbeidslivet Problemløsing og konflikthåndtering Aktiv lytting Organisasjonskultur: positiv/negativ utvikling Rekke 4: Retorikk og presentasjonsteknikk Stemmebruk Retorikk Presentasjonsteknikk Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred FoU- forankret kunnskap om ledelse av prosjekter, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative industrier, om de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet, herunder se sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden har bred kunnskap om teamarbeid, de ulike teamrollene og utnytting av ressursene i et team Ferdigheter kandidaten kan beherske forskjellige modeller, verktøy for ledelse, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relaterte til kunst, kultur og den kreative næringen, og gjennom dette bidra til å gi forutsigbare rammer rundt en mer uforutsigbar virksomhet kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser, herunder legge til rette for at et team eller en gruppe får utnyttet sitt iboende potensiale Generell kompetanse kandidaten kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid, herunder fungere som ledere av prosjektgrupper og team Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 9

kan benytte kunnskap om retorikk og kommunikasjon til å belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien, og ivareta slik kommunikasjon internt i egen virksomhet så vel som utad i det offentlige rom Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, gruppearbeid, caseoppgaver, presentasjoner og skriftlig arbeid. Diskusjoner og meningsutvekslinger basert på pensum og forelesningsrekker vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning både i det teoretiske og praktiske, vil styrke studentens læringsutbytte. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Vurdering Vurderingsuttrykk: A- F Vurderingsgrunnlag: Skriftlig individuell hjemmeeksamen etterfulgt av justerende muntlig eksamen. Arbeidskrav: Gjennom arbeidet med emnet skal studentene bygge opp en individuell arbeidssamling med oppgaver, refleksjoner og annet obligatorisk arbeid knyttet til de fire undervisningsrekkene. Arbeidssamlingen skal leveres etter første semester for faglig tilbakemelding, og hele samlingen skal leveres for endelig godkjenning før eksamensperioden i semester 2. Samlingen skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. Eksamenstid: 4 uker Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 10

2.2.2 Kunst og samfunn Omfang 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Semester 1 Beskrivelse Emnet danner grunnlaget for både den historiske og den bransjemessige forståelse av kunst og kultur. De kunstneriske uttrykkene, og de ulike måtene dette er organisert på i dagens samfunn, har sitt utgangspunkt i tidligere epoker. Dette emne sammenligner derfor perioder, kunstarter, og bransjer slik at en oppnår en helhetlig forståelse av kunst, kultur og kreativ næring. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Rekke 2: Kunst og samfunn Kulturbransjene Rekke 1: Kunst og samfunn Kunst og kultur: funksjon, hva er kunst? Ulike kunstnere i ulike genre gjennom ulike perioder Historisk utvikling gjennom de ulike periodene Egen interesse/engasjement for kunst Sosial motivasjon, sosialt fokus Etablerte versus nye kunstretninger Instrumentell funksjon Rekke 2: Kulturbransjene Populærmusikk, konserter og festivaler Klassisk musikk- og scenekunst Visuell kunst, gallerier og museum Kommunikasjon med kunstnere og øvrige funksjonsgrupper Kjennetegn ved bransjene og bransjestrukturene Økonomiske og politiske rammevilkår Ulike arenaer (scener, institusjoner, organisasjoner) Bransjebesøk Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kunst- og kulturfeltet historisk og i egen samtid, om feltets organisering, om det utviklingsarbeid som skjer innen kunstfeltet (KU) og om utviklingen innen kulturfeltet spesielt og kreative næringer generelt Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 11

har grunnleggende kunnskaper innen kunst- og kulturhistorie, er bredt orientert om fremveksten av de kreative industrier og er i stand til å se sammenhenger mellom kunst, kultur og kreative næringer og den samtid der ulike uttrykk og næringer vokste frem Ferdigheter kandidaten er orientert om samtidig diskurs innen fagfeltet og om offentlige og private nettverk og bransjeorganisasjoner, og benytter informasjon og innspill herfra i arbeid med å finne gode løsninger for de prosjekter og produksjoner hun/han arbeider med Generell kompetanse kandidaten er godt orienterte om og kan utvise en forståelse for ulike arbeidsarenaer innen feltet generelt og valgt fordypning spesielt, og ut fra dette planlegge, lede og gjennomføre prosjekter og produksjoner på en måte som tar hensyn til bransjens egenart Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, gruppearbeid, caseoppgaver, bransjebesøk, presentasjoner og skriftlig arbeid. Meningsutvekslinger basert på forelesningsrekker og pensum vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå i dialog med andre studenter. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning, vil styrke studentens kontinuerlige læringsutbytte gjennom hele studieforløpet. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Vurdering Vurderingsuttrykk: B/IB. Vurderingsgrunnlag: Skriftlig hjemmeeksamen i grupper etterfulgt av justerende muntlig gruppeeksamen Arbeidskrav: Gjennom arbeidet med emnet skal studentene bygge opp en individuell arbeidsmappe med oppgaver, presentasjoner og annet obligatorisk arbeid knyttet til de to undervisningsrekkene. Arbeidssamlingen skal leveres midtveis i semesteret for faglig tilbakemelding, og hele samlingen skal leveres for endelig godkjenning før eksamensperioden. Samlingen skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. Eksamenstid: 4 uker. Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 12

2.2.3 Produksjonsledelse og praksis Omfang 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Semester 1 og 2 Beskrivelse Emnet gir studenten innføring og praktisk erfaring i ulike arbeidsoppgaver, roller og faser i forskjellige produksjoner. Studenten får også innføring i tekniske aspekter ved ulike produksjoner. Emnet sees i sammenheng med Prosjektledelse, team og kommunikasjon (del1). I dette emnet samarbeider studentene med studenter ved avdeling for kunstfag gjennom reelle prosjekter og produksjoner. Studentene ved prosjektledelse kunst og kreativ næring tar roller som prosjektledere, prosjektlederassistenter, markedsføringsansvarlige, artistansvarlige, venue- ansvarlige og/eller arrangementsansvarlige i disse prosjektene/produksjonene. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Rekke 2: Rekke 3: Rekke 4: Produksjonsledelse Intern og ekstern praksis Tekniske kurs Jus: Sikkerhet og HMS Rekke 1: Produksjonsledelse Beskrive de ulike fasene i en produksjon Forstå de ulike rollene i kulturbransjen og definere ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder knyttet til disse (produksjonsleder, inspisient, manager m.fl.) Rekke 2: Intern og ekstern praksis Gjennomføre praksis i relevante bransjer, slik som konserter og festivaler eller andre bransjer i det kreative feltet Gjøre bruk av prosjektteori, produksjonsteori og grunnleggende verktøy for produksjonsplanlegging Initiere, planlegge og organisere fremdrift og gjennomføring av prosjekter og produksjoner Ivareta koordinerende og arbeidsledende funksjoner Lede arbeid med miljø- og kvalitetssikring, samt ivareta ansvaret for sikkerheten ved arrangementer og produksjoner Utforme og videreutvikle en personlig lederstil og utøve denne i praksis Rekke 3: Tekniske kurs Praktisk og teoretisk innføring i tekniske aspekter av en produksjon Grunnleggende terminologi og begreper Lyd, lys- og sceneteknikk, PA- og backline, strøm. Teknisk rider og stageplot Rekke 4: Jus: Sikkerhet og HMS Sikkerhet ved arrangementer Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 13

HMS Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred FoU- forankret kunnskap om ledelse av prosjekter, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative industrier, om de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet, herunder se sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon Ferdigheter - kandidaten kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser, med respekt for verdier og samtidig utfordrende i uttrykk kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser, herunder legge til rette for at et team eller en gruppe får utnyttet sitt iboende potensiale Generell kompetanse - kandidaten er godt orienterte om og kan utvise en forståelse for ulike arbeidsarenaer innen feltet generelt, og ut fra dette planlegge, lede og gjennomføre prosjekter og produksjoner på en måte som tar hensyn til bransjens egenart kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid, herunder fungere som ledere av prosjektgrupper og team Studenten skal ha tilegnet seg kunnskapsgrunnlag for å forstå produksjonsfasene og det kunstneriske arbeidet i de ulike kunstbransjene samt de ulike yrkes og funksjonsgruppene og tekniske og arbeidsmessige forhold. Arbeidet med emnet skal gi studentene et praktisk så vel som teoretisk fundament for å kunne planlegge, følge opp og gjennomføre administrative og produksjonstekniske prosesser i prosjekter og produksjoner som er relatert til ulike kunstneriske produksjoner. Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, praktisk arbeid med tilhørende veiledning i reelle prosjekter, team- arbeid, case- oppgaver og skriftlig arbeid. Meningsutvekslinger basert på forelesningsrekker og pensum vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning både i det teoretiske og praktiske, vil styrke studentens kontinuerlige læringsutbytte. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Vurdering Vurderingsuttrykk: A- F Vurderingsgrunnlag: Skriftlig individuell hjemmeeksamen Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 14

Arbeidskrav: Gjennom arbeidet med emnet skal studentene bygge opp en individuell arbeidssamling som dokumenterer arbeidet med de fire undervisningsrekkene og de enkelte prosjekter og produksjoner studenten deltar ved. Samlingen skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. I tillegg er det et krav at studenten skal ha godkjent deltakelse innen prosjekt- eller produksjonsledelse ved et internt og et eksternt arbeid. Eksamenstid: 4 uker Alternativt: Vurderingsgrunnlag: Presentasjonsmappe basert på arbeidsmappe etterfulgt av justerende muntlig eksamen. Arbeidskrav: Gjennom arbeidet med emnet skal studentene bygge opp en individuell arbeidsmappe som dokumenterer arbeidet med de fire undervisningsrekkene og de enkelte prosjekter og produksjoner studenten deltar ved. Arbeidsmappen skal være godkjent før studenten kan fremstille seg for eksamen. I tillegg er det et krav at studenten skal ha godkjent deltakelse innen prosjekt- eller produksjonsledelse ved et internt og et eksternt arbeid. Eksamenstid: 4 uker fra spesifikasjonen av presentasjonsmappen utleveres til mappeinnlevering. 2.2.4 Økonomi og administrasjon Omfang 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Semester 2 Beskrivelse Emnet gir innføring i regnskapsprinsipper, regnskapsføring, budsjettering og finansiering. Etiske og samfunnsmessige økonomiske spørsmål blir belyst, samt bedriftsetablering og ulike organisasjonsformer. Emnet gir innsyn i administrative oppgaver relevant i kulturlivet, og regler og forskrifter knyttet til dette. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Rekke 2: Rekke 3: Økonomi Administrasjon Jus Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 15

Rekke 1: Økonomi Regnskapsføring og budsjettering Finansiering Økonomistyring og lønnsomhet Regnskapsanalyse Ulike organisasjonsformer og bedriftsetablering Det markedsøkonomiske system Etikk Intro til Prosjektøkonomi Rekke 2: Administrasjon Hva er administrasjon? Organisasjoner og formelle strukturer Økonomiske administrative verktøy Innføring i personal Lover og avtaleverk Særtrekk ved prosjektorganisasjoner i kultursektoren Rekke 3: Jus Det norske juridiske system Generell innføring i det norske juridiske system Domstolene Kontrakter og kontraktskriving Kontraktsbrudd Arbeidsrett Rettighetsproblematikk, nasjonalt og internasjonalt Åndsverksloven Copyright Patent Registrering Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden har grunnleggende kunnskap om økonomi, regnskapsføring og budsjettering av prosjekter og produksjoner, herunder finansiering, finansieringskilder og sammenhenger mellom finansiering og kultur- og næringspolitikk så vel som budsjettoppfølging og rapportering har grunnleggende kunnskaper om kontraktskriving, rettighetsproblematikk og andre tilknyttet kunst og kreativ næring og kan ivareta de juridiske aspektene tilknyttet administrasjon av kunst og kultur Ferdigheter - kandidaten kan beherske forskjellige modeller, verktøy og systemer for ledelse, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relatert til kunst, kultur og den kreative næringen, og gjennom dette bidra til å gi forutsigbare rammer rundt en mer uforutsigbar virksomhet Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 16

kan benytte økonomiske begreper og verktøy for å planlegge, gjennomføre og rapportere produksjonens/prosjektets økonomiske disposisjoner på en strukturert og effektiv måte kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser, med respekt for verdier, lover og regler Generell kompetanse - kandidaten har innsikt i kunst- og kulturlivet og de spilleregler som gjelder gitt av aktuelle lover, forskrifter og politiske føringer, herunder opphavsrettslige spørsmål og problemstillinger knyttet til bruk av kunst og kultur så vel som til bruk av frivillige/ulønnede oppdrag kan utvise gode kunnskaper om og holdninger til- HMS arbeid og sikkerhet, herunder kunne ta et ansvar for å videreutvikle medarbeideres oppmerksomhet overfor systemer og rutiner relatert til sikkerhet og arbeidsmiljø, også ved midlertidige arbeidsplasser Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, caseoppgaver, budsjettering og annet skriftlig arbeid. Meningsutvekslinger basert på pensum og forelesningsrekker vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå. Skriftlige oppgaver og innleveringer med tilhørende tilbakemelding, samt veiledning, vil styrke studentens kontinuerlige læringsutbytte. Læremidler Forelesninger, instruksjoner og veiledninger er en del av pensum. Obligatorisk pensum defineres av lærer i forkant av det enkelte semester, og skal fremkomme av gjeldende semesterplan. Timeplanfestet undervisning inngår alltid i gjeldende pensum. Vurdering Vurderingsuttrykk: A- F Vurderingsgrunnlag: Skriftlig individuell hjemmeeksamen. Eksamenstid: 4 uker 2.2.5 Markedsføring i prosjekter Omfang 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Ingen forkunnskaper Semester 2 Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 17

Beskrivelse For å kunne forstå markedsføring knyttet til prosjekter innen kunst og kreative næringer må studenter ha kunnskap om sentrale teorier, modeller og begreper innen markedsføringsfaget. På den måten kan de bli i stand til å identifiser, forstå og diskutere, samt løse oppgaver og utfordringer knyttet til markedsføring av opplevelser og andre produkter og tjenester i denne sektoren. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Rekke 2: Rekke 3: Introduksjon til markedsføring Markedsføringsprosesser Rekke 1: Introduksjon Markedsføring og dens rolle i samfunnet Historisk utvikling Grunnleggende begreper Rekke 2: Markedsføringsprosesser Markedsplanlegging Markedsanalyse Markedssegmentering og målgruppevalg Markedsstrategi Markedsføringsmiks / Konkurransemidler Implementering og kontroll Markedsføring rettet mot kunst og kreative næringer Rekke 3: Markedsføring rettet mot kunst og kreative næringer Hva skiller markedsføring innenfor kunst og kreative næringer fra andre sektorer Markedsføring av opplevelser og publikumsutvikling Sponsorarbeid innen kunst og kreative næringer Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden Ferdigheter - kandidaten kan benytte markedskommunikative begreper og verktøy, herunder digitale verktøy og sosiale medier for å kommunisere og utvikle produkter og evenementer til/i offentligheten Generell kompetanse kandidaten er i stand til å bidra til en god kommunikasjon og idéutveksling og gjennom dette bidra til hensiktsmessige løsninger og utvikling av god praksis Undervisnings- og arbeidsformer Undervisning vil være i form av ulike forelesningsrekker, case- oppgaver, operativ markedsføring med veiledning, budsjettering og annet skriftlig arbeid. Meningsutvekslinger basert på pensum og forelesningsrekker vil gi studenten mulighet til aktiv læring, samt styrke studentens refleksjonsnivå. Korrekt Prosjektledelse - Studieplan per150713.docx Side 18