Studieinformasjon Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring Avdeling for ledelse
|
|
- Sigvald Iversen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studieinformasjon Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring Avdeling for ledelse
2 ... i 1 Innledning Om programmet Forenklet studieplan Læringsutbytte Studiearbeid Emneinformasjon 1. studieår Ledelse Kunst og samfunn Prosjektledelse og praksis Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse Prosjektøkonomi Markedsføring i prosjekter Emneinformasjon 2. studieår Team og kommunikasjon Innføring i entreprenørskap Kreative næringer, et overblikk Kunst og kultur i det offentlige Ekstern praksis Digitale medier Jus og etikk Emneinformasjon 3. studieår Finansiering Ledelsesteorier Kommunikasjon - fordypning Entreprenørskap i praksis Fordypningspraksis Bacheloroppgave Side i
3 1 Innledning er et treårig profesjonsrettet studieprogram (180 studiepoeng) under Avdeling for ledelse ved høyskolen Westerdals Oslo ACT. Studieprogrammet er et praktisk-teoretisk heltidsstudium, som skal gi studenten et solid grunnlag for å jobbe som prosjektleder eller i andre relevante administrative stillinger tilknyttet kunst, kultur og kreative næringer. De siste årene har man sett en vekst innen det kreative feltet generelt, og statistisk sett utgjør de kreative næringene en stadig større og mer betydelig del av den globale økonomien1. I Norge er det statlige tilskuddet til kultur nær doblet på få år2, og Kulturutredingen 2014 peker i retning av nye løft3. Dette legger grunnlaget for et stadig økende behov for utdannende prosjektledere og andre administratorer som er spesialiserte innen kunst og kreative næringer. Programmets egenart er forankret i den forskning som finner sted innen det internasjonale feltet Arts Management4, samt forankring i forskning innen prosjektledelse, produksjonsledelse, generell ledelsesteori, kommunikasjon, og kunstnerisk utviklingsarbeid. Tittel på vitnemål: Omfang: 180 studiepoeng, heltid 1.1 Om programmet Programmets formål er å utdanne prosjektledere og medarbeidere innen kunst og kreativ næring. Etter endt utdanning vil studenten ha tilegnet seg kompetanse til å lede et prosjekt / en produksjon fra begynnelse til slutt. I tillegg til solid kompetanse som prosjektleder, vil studieprogrammet også gi studenten innføring i andre relevante administrative arbeidsoppgaver slik at muligheten for jobb etter fullført studium er variert, og kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget er bredt og solid. Studieprogrammet Prosjektledelse kunst og kreativ næring har som spesifikke formål å: bidra til å styrke kvaliteten på prosjektarbeid og produksjonsarbeid innen kunst, kultur og kreativ næring 5. utdanne kunnskapsrike og praktisk dyktige prosjektledere, produksjonsledere og medarbeidere innenfor kunst, kultur og kreativ næring. bidra til å utvikle reflekterte, selvstendige ledere med bevissthet rundt egen lederstil som skal være med å forme kulturbransjen nasjonalt og internasjonalt. Målgruppen er studenter med et genuint engasjement for kunst, kultur og kreativ næring, og gjerne med kunnskap om eller erfaring fra en relevant bransje. Målgruppen består av personer med godkjent studiekompetanse og med interesse for å arbeide som prosjektleder, produksjonsleder eller medarbeider innen kunst, kultur og kreative næringer. 1 Kulturstatistikk 2012, SSB, html?regj_oss=1&id= mars 2014). Side 1
4 Anbefalte forkunnskaper er grunnleggende fagkunnskap og forståelse på ett eller flere relevante områder innen kunst og kreativ næring, samt erfaring i å arbeide som frivillig i prosjekter eller produksjoner. Det vil også være fordelaktig å ha noe erfaring innen ledelse og administrasjon. Studiearbeidet skal lede frem til et læringsutbytte til bruk i arbeidsliv og til videre studier på masternivå. 1.2 Forenklet studieplan har følgende emneinnhold: Sem6 Fordypningspraksis (7,5 sp) Bacheloroppgave (22,5 sp) Sem5 Finansiering (7,5 sp) Ledelsesteorier (7,5 sp) Valgemne (15 sp) Sem4 Ekstern praksis (15 sp) Valgemne (7,5 sp) Valgemne (7,5 sp) Sem3 Team og kommunikasjon (7,5 sp) Innføring i entreprenørskap (7,5 sp) Kreative næringer; et overblikk (7,5 sp) Kunst og kultur i det offentlige (7,5 sp) Sem2 Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse (7,5 sp) Prosjektøkonomi (7,5 sp) Markedsføring i prosjekter (7,5 sp) Prosjektledelse og praksis (15 sp) Sem1 Ledelse (7,5 sp) Kunst og samfunn (15 sp) 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng 7,5 studiepoeng Gule emner er felles for to eller flere studieprogram. Hvite emner er obligatoriske emner spesifikke for dette studieprogrammet. Grønne emner viser plassering av valgemner. I 5. semester kan studentene velge ett av følgende valgemner: Entreprenørskap i praksis (15 sp) Kommunikasjon - Fordypning (15 sp) I 4. semester kan studentene velge to av følgende valgemner: Digitale medier (7,5 sp) Jus og etikk (7,5 sp) Et av flere valgemner tvers av avdelinger og program som presenteres før oppstart V17 Side 2
5 Internasjonalisering Westerdals Oslo ACT samarbeider med en rekke internasjonale utdanningsinstitusjoner og bedrifter, og det er tilrettelagt for at studenter ved Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring som ønsker utveksling gjør dette i femte eller sjette semester (praksis). Femte semester er det også åpnet for utenlandske studenter som ønsker innveksling til programmet ved Westerdals Oslo ACT. I forbindelse med innveksling til studiet i femte semester vil fellesforelesningene foregå på engelsk. Videre gis de innevekslede studentene anledning til å utforme sitt eget pensum i de aktuelle fagene. Studenter som ønsker det kan i sjette semester arbeide for en rekke internasjonale bedrifter og/eller institusjoner som Westerdals Oslo ACT har samarbeidsavtale med. 1.3 Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kunst- og kulturfeltet historisk og i egen samtid, om feltets organisering, om det utviklingsarbeid som skjer innen kunstfeltet (KU) og om utviklingen innen kulturfeltet spesielt og kreative næringer generelt har bred FoU-forankret kunnskap om ledelse av prosjekter, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative næringer, om de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet, herunder se sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden har grunnleggende kunnskap om økonomi, regnskapsføring og budsjettering av prosjekter og produksjoner, herunder finansiering, finansieringskilder og sammenhenger mellom finansiering og kultur- og næringspolitikk så vel som budsjettoppfølging og rapportering har bred kunnskap om teamarbeid, de ulike teamrollene og utnytting av ressursene i et team er orientert om det FoU-arbeid som finner sted innen ledelse av team, prosjekter og kreative prosesser, kan beskrive sentrale trekk ved og krav til kunstnerisk utviklingsarbeid og har bred kunnskap om metoder for og resultater fra sammenliknende kulturstudier kjenner sentrale prosesser og diskusjoner innen kunst- og kulturfeltet, og er godt orientert om aktuelle fora og fagmiljøer og trenet i å benytte dette til å holde seg oppdatert innen feltet generelt og egen fordypning spesielt har grunnleggende kunnskaper innen kunst- og kulturhistorie, er bredt orientert om fremveksten av de kreative industrier og er i stand til å se sammenhenger mellom kunst, kultur og kreative næringer og den samtid der ulike uttrykk og næringer vokste frem. har grunnleggende kunnskaper om kontraktskriving, rettighetsproblematikk og andre jusrelaterte problemstillinger tilknyttet kunst og kreativ næring, og kan ivareta de juridiske aspektene tilknyttet administrasjon av kunst og kultur. kjenner spesifikke trekk ved en bransje innen kunst, og kan ivareta nødvendige behov tilknyttet denne bransjen kjenner spesifikke trekk ved en bransje innen kreativ næring, og kan ivareta nødvendige behov tilknyttet denne bransjen har dyptgående kunnskap om kunstfeltet, dets organisering, de ulike roller og ansvarsområder, samt de interne og eksterne prosesser tilknyttet et prosjekt innen dette feltet. har dyptgående kunnskap om kreative næringer, deres unike organisering, de ulike roller og ansvarsområder, samt de interne og eksterne prosesser tilknyttet et prosjekt innen disse feltene. Ferdigheter - kandidaten Side 3
6 kan anvende kunnskap, metoder og resultater fra sammenliknende kulturstudier til å orientere seg og treffe begrunnede valg ved ledelse av team, prosjekter og kreative prosesser, og i slikt arbeidet aktivt kunne støtte seg til det FoU-arbeid som finner sted innen ledelses-feltet så vel som innen kunstnerisk utvikling og utviklingen av kreative økonomier kan reflektere over utøvelse av lederrollen i lys av kunnskap om seg selv som person, tilgjengelige verktøy og metoder, medarbeidere og situasjon, og utvikle og forbedre en personlig lederstil så vel som egen faglige åpenhet og trygghet under veiledning er orientert om samtidig diskurs innen fagfeltet og om offentlige og private nettverk og bransjeorganisasjoner, og benytter informasjon og innspill herfra i arbeid med å finne gode løsninger for de prosjekter og produksjoner hun/han arbeider med kan beherske forskjellige modeller og verktøy for ledelse, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relatert til kunst, kultur og den kreative næringen, og gjennom dette bidra til å gi forutsigbare rammer rundt en mer uforutsigbar virksomhet kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser, herunder legge til rette for at et team eller en gruppe får utnyttet sitt iboende potensiale kan benytte markedskommunikative begreper og verktøy, herunder digitale verktøy og sosiale medier for å kommunisere og utvikle produkter og evenementer til/i offentligheten kan benytte økonomiske begreper og verktøy for å planlegge, gjennomføre og rapportere produksjonens/prosjektets økonomiske disposisjoner på en strukturert og oversiktlig måte kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser Generell kompetanse - kandidaten har innsikt i kunst- og kulturlivet og de spilleregler som gjelder gitt av aktuelle lover, forskrifter og politiske føringer, herunder opphavsrettslige spørsmål og problemstillinger knyttet til bruk av kunst og kultur så vel som til bruk av frivillige/ulønnede oppdrag kan utvise gode kunnskaper om og holdninger til-hms arbeid og sikkerhet, herunder kunne ta et ansvar for å videreutvikle medarbeideres oppmerksomhet overfor systemer og rutiner relatert til sikkerhet og arbeidsmiljø, også ved midlertidige arbeidsplasser er godt orientert om og kan utvise en forståelse for ulike arbeidsarenaer innen feltet generelt og valgt fordypning spesielt, og ut fra dette planlegge, lede og gjennomføre prosjekter og produksjoner på en måte som tar hensyn til bransjens egenart kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid, herunder fungere som leder av prosjektgrupper og team kan benytte kunnskap om retorikk og kommunikasjon til å belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien, og ivareta slik kommunikasjon internt i egen virksomhet så vel som utad i det offentlige rom er i god stand til å bidra til en god kommunikasjon og idéutveksling og gjennom dette bidra til hensiktsmessige løsninger og utvikling av god praksis kjenner både den pågående diskurs og nytenkning innen kunst, kultur og kreative industrier og den tekniske utvikling og innovasjon innen relevante områder som kommunikasjon og kommunikative løsninger, scene, lys, lyd, bilde med videre, og anvender dette til å tenke «utenfor boksen» er i stand til å vurdere ulike mulige finansieringskilder av prosjekter innen kunst, samt hvilke økonomiske mål virksomheten legger til grunn og kunne arbeide innenfor disse gitte rammene er i stand til å vurdere ulike investorer, samarbeidspartnere og gode finansielle løsninger for hvert enkelt prosjekt er i stand til å utforme en god søknad om økonomisk tilskudd slik at prosjektets økonomiske rammer ivaretas Side 4
7 1.4 Studiearbeid Hovedtrekk i studiearbeidet innebærer: Undervisning der flere ulike forelesningsrekker innen et emne utgjør til sammen undervisningen i emnet. Undervisning består av kunnskapsformidling, presentasjoner, diskusjoner, case-oppgaver og kreative prosesser Mappearbeid der studenten systematisk noterer kunnskap, sammenligner bransjer og roller, og reflekterer over egne erfaringer og observasjoner. Dette samles i arbeidsmapper, som deretter resulterer i eksamensformen presentasjonsmapper Veiledning individuelt og i grupper der studenten veiledes gjennom praktiske og administrative oppgaver som tildeles studenten i interne og eksternt prosjekter, og der studenten får prøve seg i roller som er relevante innenfor kulturbransjen Oppgaveskriving, presentasjoner, og eksamener der studenten viser summen av læringsutbytte i de ulike emnene Kreative prosesser internt og eksternt der studenten sammen med andre arbeider seg igjennom en kreativ prosess og fram til et felles resultat Samarbeid med interne og eksterne aktører der studenten setter seg inn i nødvendig kunnskap for å kunne utføre prosjektlederoppgaver på tilfredsstillende måte En vanlig studieuke består av en veksling mellom undervisning (forelesninger) og eget arbeid. En vanlig studieuke kan se slik ut: Forelesninger Selvstudium. Pensum som skal leses i henhold til semesterplan Skriftlige oppgaver som skal leveres i henhold til semesterplan Oppfølging av prosjektarbeid og annet teamarbeid Veiledning fra lærer, individuelt eller i gruppe Krav til utstyr: Privat bærbar pc eller Mac Pensum: det er et krav at studenten skaffer seg eget obligatorisk pensumlitteratur da dette skal brukes regelmessig gjennom studiet Arbeidsomfang Et fullt studieår regnes til å ha en varighet på om lag 1600 arbeidstimer samlet studiearbeid. Dette omfatter all undervisning uavhengig av arbeidsform, herunder selvstendig arbeid pålagt i forbindelse med oppgaver og øvelser i de disipliner som studeres, nødvendig for- og etterarbeid, arbeid knyttet opp mot visninger, forestillinger, eksamener med videre. I tråd med dette krever et studiepoeng en arbeidsinnsats på minimum 25 timer fordelt over de samme aktiviteter. Selvstendig arbeid gjennom studieprogrammet vektes her likt med aktiviteter som forelesninger og andre arbeidsformer. I tillegg må studentene påregne en del ekstra arbeidstid i forbindelse med prosjekter og praktiske oppdrag/praksis. Teori og praksis danner et didaktisk hele. For å oppnå fullt utbytte av programmet er det viktig at studentene både arbeider mye med hvert enkelt emne og deltar aktivt i produksjoner og prosjekter. Side 5
8 2 Emneinformasjon 1. studieår Ledelse 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester: 1 Emnet er en innføring i ledelse og prosjektledelse, og tar for seg grunnleggende ledelsesteori og prosjektledelsesteori. Emnet legger det teoretiske grunnlaget for videre undervisning i og arbeid med ledelsesfag, og er nær knyttet til emnet Prosjektledelse og praksis. Emnet er delt inn i to undervisningsrekker: Rekke 1: Ledelse Introduksjon til ledelsesteorier og historisk utvikling Samfunnskrefter og organisasjoner / Samfunnskrefter og ledelse Ulike ledertyper Forventninger til lederrollen Personlighetstyper og ulike generasjoner Why should anyone be led by you? Selvledelse i studiehverdagen Ulike typer tenkning/ tenkemetoder Rekke 2: Administrasjon Hva er administrasjon? Organisasjoner og formelle strukturer Økonomiske administrative verktøy Innføring i personal Lover og avtaleverk Særtrekk ved prosjektorganisasjoner i kultursektoren Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten Kan redegjøre for grunnleggende teori om ledelse av prosjekter, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative industrier, for de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet har opparbeidet en oppmerksomhet på sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden Ferdigheter kandidaten kan redegjøre for og ta i bruk forskjellige modeller, verktøy for ledelse, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relaterte til kunst, kultur og den kreative næringen kan ta i bruk relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser Generell kompetanse kandidaten Side 6
9 kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid kan belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien skriftlig og muntlig Side 7
10 2.2 Kunst og samfunn 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 1 Emnet danner grunnlaget for både den historiske og den bransjemessige forståelse av kunst og kultur. De kunstneriske uttrykkene, og de ulike måtene dette er organisert på i dagens samfunn, har sitt utgangspunkt i tidligere epoker. Dette emne sammenligner derfor perioder, kunstarter, og bransjer slik at en oppnår en helhetlig forståelse av kunst, kultur og kreativ næring. Emnet er delt inn i to undervisningsrekker: Rekke 1: Kunst og samfunn Kunst og kultur: funksjon, hva er kunst? Ulike kunstnere i ulike genre gjennom ulike perioder Historisk utvikling gjennom de ulike periodene Egen interesse/engasjement for kunst Sosial motivasjon, sosialt fokus Etablerte versus nye kunstretninger Instrumentell funksjon Rekke 2: Kulturbransjene Populærmusikk, konserter og festivaler Klassisk musikk- og scenekunst Visuell kunst, gallerier og museum Kommunikasjon med kunstnere og øvrige funksjonsgrupper Kjennetegn ved bransjene og bransjestrukturene Økonomiske og politiske rammevilkår Ulike arenaer (scener, institusjoner, organisasjoner) Bransjebesøk Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kunst- og kulturfeltet historisk og i egen samtid, om feltets organisering, om det utviklingsarbeid som skjer innen kunstfeltet (KU) og om utviklingen innen kulturfeltet spesielt og kreative næringer generelt har grunnleggende kunnskaper innen kunst- og kulturhistorie, er bredt orientert om fremveksten av de kreative industrier og er i stand til å se sammenhenger mellom kunst, kultur og kreative næringer og den samtid der ulike uttrykk og næringer vokste frem Ferdigheter kandidaten er orientert om samtidig diskurs innen fagfeltet og om offentlige og private nettverk og bransjeorganisasjoner, og benytter informasjon og innspill herfra i arbeid med å finne gode løsninger for de prosjekter og produksjoner hun/han arbeider med Generell kompetanse kandidaten er godt orienterte om og kan utvise en forståelse for ulike arbeidsarenaer innen feltet generelt og valgt fordypning spesielt, og ut fra dette planlegge, lede og gjennomføre prosjekter og produksjoner på en måte som tar hensyn til bransjens egenart Side 8
11 2.3 Prosjektledelse og praksis 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 1 og 2 Emnet gir studenten innføring og praktisk erfaring i ulike arbeidsoppgaver, roller og faser i forskjellige produksjoner. Studenten får også innføring i tekniske aspekter ved ulike produksjoner. Emnet sees i sammenheng med Prosjektledelse, team og kommunikasjon (del1). I dette emnet samarbeider studentene med studenter ved avdeling for kunstfag gjennom reelle prosjekter og produksjoner. Studentene ved prosjektledelse kunst og kreativ næring tar roller som prosjektledere, prosjektlederassistenter, markedsføringsansvarlige, artistansvarlige, venue-ansvarlige og/eller arrangementsansvarlige i disse prosjektene/produksjonene. Emnet er delt inn i fire undervisningsrekker: Rekke 1: Prosjektledelse Prosjektlederrollen Planlegging Gjennomføring Evaluering Prosjektlederverktøy (herunder prosjektbeskrivelse med tilhørende styringsverktøy) Rekke 2: Produksjonsledelse Beskrive de ulike fasene i en produksjon Forstå de ulike rollene i kulturbransjen og definere ulike arbeidsoppgaver og ansvarsområder knyttet til disse (produksjonsleder, inspisient, manager m.fl.) Sikkerhet ved arrangementer HMS Rekke 3: Intern og ekstern praksis Gjennomføre praksis i relevante bransjer, slik som konserter og festivaler eller andre bransjer i det kreative feltet Gjøre bruk av prosjektteori, produksjonsteori og grunnleggende verktøy for produksjonsplanlegging Initiere, planlegge og organisere fremdrift og gjennomføring av prosjekter og produksjoner Ivareta koordinerende og arbeidsledende funksjoner Lede arbeid med miljø- og kvalitetssikring, samt ivareta ansvaret for sikkerheten ved arrangementer og produksjoner Utforme og videreutvikle en personlig lederstil og utøve denne i praksis Rekke 4: Tekniske kurs Praktisk og teoretisk innføring i tekniske aspekter av en produksjon Grunnleggende terminologi og begreper Lyd, lys- og sceneteknikk, PA- og backline, strøm. Teknisk rider og stageplot Side 9
12 Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred FoU-forankret kunnskap om ledelse av prosjekter, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative industrier, om de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet, herunder se sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon Ferdigheter - kandidaten kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser, med respekt for verdier og samtidig utfordrende i uttrykk kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser, herunder legge til rette for at et team eller en gruppe får utnyttet sitt iboende potensiale Generell kompetanse - kandidaten er godt orienterte om og kan utvise en forståelse for ulike arbeidsarenaer innen feltet generelt, og ut fra dette planlegge, lede og gjennomføre prosjekter og produksjoner på en måte som tar hensyn til bransjens egenart kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid, herunder fungere som ledere av prosjektgrupper og team Studenten skal ha tilegnet seg kunnskapsgrunnlag for å forstå produksjonsfasene og det kunstneriske arbeidet i de ulike kunstbransjene samt de ulike yrkes og funksjonsgruppene og tekniske og arbeidsmessige forhold. Arbeidet med emnet skal gi studentene et praktisk så vel som teoretisk fundament for å kunne planlegge, følge opp og gjennomføre administrative og produksjonstekniske prosesser i prosjekter og produksjoner som er relatert til ulike kunstneriske produksjoner. Side 10
13 2.4 Vitenskapelig metode, datainnsamling og analyse 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 2 Dette emnet i vårsemesteret skal gi studenten grunnleggende forståelse for hva vitenskapelig metode er slik at studenten selv kan utvikle undersøkelser, analysere innsamlet data og stille kritiske spørsmål til datainnsamlings- og analyseprosessen av innsamlede data. Emnet vil gi studenten innsikt i hovedforskjellene mellom kvantitativ og kvalitativ data og metodikk. Studenten skal få innsikt i hvordan målgrupper i kommunikasjonsarbeid velges ut samt hvordan lage målgruppebeskrivelser. Studenten skal lære grunnleggende om representativitet (hvor gyldig noe er utover en enkelt gruppe), validitet (hvorvidt det man har undersøkt er overens med hva man skal undersøke), reabilitet (hvor pålitelig det man har funnet i sin analyse er). Side 11
14 2.5 Prosjektøkonomi 7,5 studiepoeng Obligatorisk emne Semester 2 Emnet gir innføring i regnskapsprinsipper, regnskapsføring, budsjettering og finansiering. Etiske og samfunnsmessige økonomiske spørsmål blir belyst, samt bedriftsetablering og ulike organisasjonsformer. Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter innen fagfeltet prosjektøkonomi, med særlig vekt på god økonomistyring av prosjekter innen kreative næringer. Studenten skal tilegne seg grunnleggende forståelse av for profit og not for profit virksomheter, og hva som skiller disse to fra hverandre. Studenten skal også selv reflektere over egne valg knyttet til prosjektarbeid, med særlig vekt på næringsrelaterte spørsmål. Emnet skal gi studenten en innføring i detaljert økonomistyring i prosjekter, budsjettering av større prosjekter, samt mestring av verktøy relevant for dette arbeidet. Følgende vil inngå: Regnskapsføring og budsjettering Finansiering Økonomistyring og lønnsomhet Regnskapsanalyse Ulike organisasjonsformer og bedriftsetablering Det markedsøkonomiske system Økonomi i kunst, kultur og kreative næringer Økonomistyring i prosjekter Relevante verktøy til økonomistyring av prosjekter Økonomiske og strategiske målsettinger Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har grunnleggende kunnskap om økonomi, regnskapsføring og budsjettering av prosjekter og produksjoner, herunder finansiering, finansieringskilder og sammenhenger mellom finansiering og kultur- og næringspolitikk så vel som om budsjettoppfølging og -rapportering Ferdigheter - kandidaten kan benytte økonomiske begreper og verktøy for å planlegge, gjennomføre og rapportere produksjonens/prosjektets økonomiske disposisjoner på en strukturert og oversiktlig måte. kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser Generell kompetanse - kandidaten kan benytte kunnskap til å belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien. er i stand til å bidra til hensiktsmessige løsninger og utvikling av god praksis innen økonomisk relaterte problemstillinger Side 12
15 2.6 Markedsføring i prosjekter 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 2 For å kunne forstå markedsføring knyttet til prosjekter innen kunst og kreative næringer må studenter ha kunnskap om sentrale teorier, modeller og begreper innen markedsføringsfaget. På den måten kan de bli i stand til å identifiser, forstå og diskutere, samt løse oppgaver og utfordringer knyttet til markedsføring av opplevelser og andre produkter og tjenester i denne sektoren. Emnet er delt inn i tre undervisningsrekker: Rekke 1: Introduksjon Markedsføring og dens rolle i samfunnet Historisk utvikling Grunnleggende begreper Rekke 2: Markedsføringsprosesser Markedsplanlegging Markedsanalyse Markedssegmentering og målgruppevalg Markedsstrategi Markedsføringsmiks / Konkurransemidler Implementering og kontroll Rekke 3: Markedsføring rettet mot kunst og kreative næringer Hva skiller markedsføring innenfor kunst og kreative næringer fra andre sektorer Markedsføring av opplevelser og publikumsutvikling Sponsorarbeid innen kunst og kreative næringer Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden Ferdigheter - kandidaten kan benytte markedskommunikative begreper og verktøy, herunder digitale verktøy og sosiale medier for å kommunisere og utvikle produkter og evenementer til/i offentligheten Generell kompetanse kandidaten er i stand til å bidra til en god kommunikasjon og idéutveksling og gjennom dette bidra til hensiktsmessige løsninger og utvikling av god praksis Side 13
16 3 Emneinformasjon 2. studieår Team og kommunikasjon 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester: 3 Emnet viderefører arbeidet fra 1. studieår med et fokus på dynamikker i teamarbeid, samt kommunikasjon mellom leder og teammedlemmer, og internt i team. Gjennom retorikk og presentasjonsteknikk får studenten innføring i stoffet og formidling i dette. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Team og kommunikasjon Hvordan jobbe i team (individuelle roller/forutsetninger) Utnyttelse av ressurser i et team Ledelse og motivasjon (lede og bli ledet) Gruppedynamikk Hvordan lykkes som team Prosessledelse av ulike faser Kommunikasjon: Formell, uformell, non-verbal Kommunikasjonsmodell, kommunikasjon i arbeidslivet Problemløsing og konflikthåndtering Aktiv lytting Organisasjonskultur: positiv/negativ utvikling Rekke 2: Retorikk og presentasjonsteknikk Stemmebruk Retorikk Presentasjonsteknikk Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred FoU-forankret kunnskap om ledelse av team, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative industrier, om de verktøy og metoder ledelses- og teamteorier kan tilby feltet, herunder se sammenhengene mellom leders stil, leders person og situasjon har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden har bred kunnskap om teamarbeid, de ulike teamrollene og utnytting av ressursene i et team Ferdigheter kandidaten kan anvende forskjellige modeller, verktøy for ledelse, styring, koordinering, kommunikasjon og administrasjon relaterte til kunst, kultur og den kreative næringen, og gjennom dette bidra til å gi forutsigbare rammer rundt en mer uforutsigbar virksomhet kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser, herunder legge til rette for at et team eller en gruppe får utnyttet sitt iboende potensiale Side 14
17 Generell kompetanse kandidaten kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid, herunder fungere som ledere av prosjektgrupper og team kan benytte kunnskap om retorikk og kommunikasjon til å belyse problemstillinger og utfordringer ved prosesser og produksjoner innen kunst, kultur og den kreative økonomien, og ivareta slik kommunikasjon internt i egen virksomhet så vel som utad i det offentlige rom Side 15
18 3.2 Innføring i entreprenørskap 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester: 3 Emnet gir studenten innføring i innovasjon og entreprenørskap gjennom teori, ideutvikling og arbeid med forretningsplan og presenteres for prosessen fra ide til etablering, der research og utvikling av en forretningsplan er en viktig del av denne prosessen. Målet er at studenten skal forstå viktigheten av solid og detaljert planlegging før ny virksomhet etableres. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Introduksjon Innovasjon og entreprenørskap Kjennetegn ved entreprenøren Organisasjoner som støtter nyskapning Kulturelt entreprenørskap Rekke 2: Prosess. Fra idé til etablering og drift Idéskaping Idéutvikling Bedriftsetablering Drift og videreutvikling Fallgruver/suksesskriterier Besøk av entreprenører Rekke 3: Forretningsplan Forretningsplan som verktøy i en forretningsplan Læringsutbytte Kunnskaper - kandidaten har grunnleggende kunnskap om økonomi, regnskapsføring og budsjettering av prosjekter og produksjoner, herunder finansiering og finansieringskilder Ferdigheter - kandidaten kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser, med respekt for verdier og samtidig utfordrende i uttrykk Generell kompetanse kandidaten kan anvende egen kompetanse til å planlegge og gjennomføre selvstendige oppgaver over tid Side 16
19 3.3 Kreative næringer, et overblikk 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 3 Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter for å forstå de kreative næringene og interaksjonen mellom næring og kultur. Arbeidet med emnet skal gi studenten et teoretisk så vel som praktisk fundament for å kunne planlegge, lede og legge til rette for kreative prosesser knyttet til ideutvikling og kreativitet. Emnet skal også gi studenten en innføring i events av ulike slag, samt hvordan planlegge, gjennomføre og evaluere disse på en profesjonell og hensiktsmessig måte. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Kreative næringer Forholdet mellom kunst og næring, og bruk av kreativitet i næringslivet Begrepene kunst, kultur, kreativitet og kreative næringer Digitale medier og spill Litteratur og forlagsvirksomhet Film, tv og radio Arkitektur og design Events Rekke 2: Prosessledelse Elementer i prosessledelse Kreative prosesser knyttet til ideutvikling og kreativitet Tilrettelegging og ledelse av kreative prosesser Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om utviklingen innen kreative næringer generelt er orientert om det FoU-arbeid som finner sted innen kreative prosesser Ferdigheter - kandidaten kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser, med respekt for verdier og samtidig utfordrende i uttrykk Generell kompetanse - kandidaten er i stand til å bidra til en god kommunikasjon og idéutveksling og gjennom dette bidra til hensiktsmessige løsninger og utvikling av god praksis Side 17
20 3.4 Kunst og kultur i det offentlige 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 3 Emnet gir studenten innsikt i de offentlige kulturinstitusjoner, og ulike prosjektlederstillinger i denne sektoren. Gjennom kunnskap om forvaltning på sentralt, regionalt og lokalt nivå vil studenten bli i stand til å arbeide med kulturfeltet fra dette perspektivet. Emnet dekker følgende områder: De offentlige kulturinstitusjonene Prosjektleder i offentlig sektor Sentral, regional, lokal forvaltning Politiske rammevilkår, lover og avtaleverk Emnet er orientert mot følgende punkter: Forstå kultursfærens bransjer og institusjoner Redegjøre for det offentlige kulturlivet og de rammer, føringer og strategier som er en forutsetning for arbeidet innen kunst- og kulturfeltet. Forstå kulturinstitusjonenes rolle i samfunnet Diskutere norsk kulturpolitikk og finansiering samt norsk kunst og kultur i et internasjonalt perspektiv Forstå lederrollen i offentlig sektor. Om det å være leder i politisk styrte organisasjoner Utvise og anvende kompetanse innen politiske rammevilkår, lover og avtaleverk Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten kjenner sentrale prosesser og diskusjoner innen kunst- og kulturfeltet Ferdigheter kandidaten er orientert om offentlige nettverk og bransjeorganisasjoner Generell kompetanse - kandidaten har innsikt i kunst- og kulturlivet og de spilleregler som gjelder gitt av aktuelle lover, forskrifter og politiske føringer Side 18
21 3.5 Ekstern praksis 15 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 4 Studenten får gjennom ekstern praksis muligheten til å knyttet teori til praksis, oppleve den faktiske arbeidshverdagen innen kunst og kreative næringer, samt muligheten til å etablere nettverk eksternt. Praksisperioden har en varighet på to måneder og studenten skal selv søke plass hos relevant praksissted. Læringsutbytte: Studenten skal gjennom praksisperioden få: økt forståelse av prosesser innen gjennomføring av en kulturproduksjon/-prosjekt. økt kjennskap til rutiner og arbeidsmetoder knyttet til kulturproduksjoner/-prosjekt eller en bedrift relatert til kunst og kreative næringer et solid innblikk i ledelse, økonomistyring og/eller markedsføring av en kulturproduksjon/ - prosjekt eller i en bedrift/organisasjon relatert til kunst og kreative næringer kompetanse innen rapportskriving muligheten til å bygge nettverk knytte teori til praksis Side 19
22 3.6 Digitale medier 7.5 studiepoeng. Valgemne. Semester 4 Emnet gir innføring i digitale medier, der iblant sosiale medier og den stadige utviklingen av disse. Studenten vil få innføring i hvordan benytte seg av digitale medier innen kunst og kreative næringer, herunder bruk av digitale medier i markedsføring og som ulike typer kommunikasjonsverktøy. Emnet bygger videre på Markedsføring i prosjekter, og Prosjektledelse, team og kommunikasjon del 1. Emnet er delt inn i følgende undervisningsrekker: Rekke 1: Introduksjon Hva er digitale medier Innføring i den digitale utviklingen Påvirkning på samfunns- og individnivå Lov om digitale medier Rekke 2: Markedsføring via digitale medier Bruk av digitale medier innen kunst og kreative næringer Bruk av sosiale medier i markedsføring Strategisk plan for digital markedsføring av et prosjekt/produksjon, samt implementering og evaluering Rekke 3: Digitale medier som kommunikasjonsverktøy Teknisk innføring i digitale verktøy Hva er gode og effektive kommunikasjonsverktøy i et prosjekt/produksjon? Skikk og bruk i digitale medier som kommunikasjonsverktøy Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden Ferdigheter kandidaten kan benytte markedskommunikative begreper og verktøy, herunder digitale verktøy og sosiale medier for å kommunisere og utvikle produkter og evenementer til/i offentligheten Generell kompetanse - kandidaten kjenner både den pågående diskurs og nytenkning innen kunst, kultur og kreative industrier og den tekniske utvikling og innovasjon innen relevante områder som kommunikasjon og kommunikative løsninger. Side 20
23 3.7 Jus og etikk 7.5 studiepoeng. Valgemne. Semester 4 Jus og etikk er et nytt emne som fra og med våren 2017 skal tilbys som et valgbart emne ved. Emnet er under utvikling, og ny emneplan vil forelegge før studiestart. Side 21
24 Avdeling for ledelse, Campus Fjerdingen Studieinformasjon Emneinformasjon 3. studieår studieår (5. og 6. semester) gjennomføres studieåret som en overgangsordning mellom tidligere og revidert studieplan. En egen plan tilrettelegges for dette kullet. Emnene nedenfor gjennomføres fra og med høsten Finansiering 7,5 studiepoeng. Obligatorisk emne Semester 5 Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter for å forstå kulturpolitikk og finansiering med fokus på kunsts, kultur og kreativ næring. Studenten skal tilegne seg forståelse for en virksomhets ulike økonomiske målsettinger basert på virksomhetens verdier, samt langsiktige strategier og mål. Studenten skal også tilegne seg en forståelse for sammenhengene mellom det å finansiere en kunstbedrift basert, den kulturpolitikken som føres, samt de muligheter næringslivet kan gi. Bevissthet rundt valg av finansieringskilder og hvordan dette kan påvirke kunsten, er en viktig del av det studenten vil kunne tilegne seg gjennom dette emnet, som bl.a. vil omhandle følgende punkter: Fordypning i kulturpolitikk tilknyttet finansiering av kunstfeltet Offentlige tilskuddsordninger versus private sponsorer Bevisstgjøring av muligheter og begrensninger gjennom ulike typer finansieringskilder Finansieringskilder: Kvalitet i kunstnerisk virksomhet samt kunstnerisk frihet Søknadsskriving nasjonalt og internasjonalt Økonomisk målsetting Finansiering, budsjettering og regnskapsføring Rapportering Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har solid kunnskap om finansiering, finansieringskilder og sammenhenger mellom finansiering og kultur- og næringspolitikk så vel som om budsjettoppfølging og -rapportering. Ferdigheter - kandidaten kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser, med respekt for verdier og samtidig utfordrende i uttrykk. Generell kompetanse - kandidaten er i stand til å bidra til en god kommunikasjon og idéutveksling og gjennom dette bidra til hensiktsmessige løsninger og utvikling av god praksis Er i stand til å vurdere ulike mulige finansieringskilder av prosjekter innen kunst, samt hvilke økonomiske mål virksomheten legger til grunn og kunne arbeide innenfor disse gitte rammene Er i stand til å utforme en god søknad om økonomisk tilskudd slik at prosjektets økonomiske rammer ivaretas Side 22
25 Avdeling for ledelse, Campus Fjerdingen Studieinformasjon Ledelsesteorier 7.5 studiepoeng. Obligatorisk emne Semester 5 Ledelsesteorier er et nytt emne som fra og med høsten 2016 skal inn som et obligatorisk emne ved. Emnet er under utvikling, og ny emneplan vil forelegge før studiestart høsten Side 23
26 Avdeling for ledelse, Campus Fjerdingen Studieinformasjon Kommunikasjon - fordypning 15 studiepoeng. Valgbart emne Semester 5 kommunikasjon - fordypning er et nytt emne som fra og med våren 2017 skal inn som et valgemne ved. Emnet er under utvikling, og ny emneplan vil forelegge før studiestart høsten Side 24
27 Avdeling for ledelse, Campus Fjerdingen Studieinformasjon Entreprenørskap i praksis 15 studiepoeng. Valgbart emne Semester 5 Entreprenørskap er et nytt emne som fra og med våren 2017 skal inn som et valgemne ved Bachelor i prosjektledelse og kreativ næring der studentene under veiledning skal kunne opprette sin egen studentbedrift (eller annen næring relatert til sektor). Arbeidet med egen virksomhet skal kunne gi grunnlag for videre arbeid med fordypningspraksis og bacheloroppgave i siste semester. Emnet er under utvikling, og ny emneplan vil forelegge før studiestart høsten Side 25
28 Avdeling for ledelse, Campus Fjerdingen Studieinformasjon Fordypningspraksis 7,5 studiepoeng. Selvvalgt praksis. Semester 6 Studenten skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter gjennom praksis i egen studentbedrift eller gjennom praksis ved selvvalgt praksissted med tilknyttet veileder. Arbeidet med emnet skal gi studenten en praktisk tilnærming til fagfeltet innen valgt fordypning, samt dyptgående kjennskap til fagmiljø innen relevant bransje. Emnet skal også gi studenten en innføring i relevante problemstillinger i selvvalgt fordypningsområde, og dette skal være med å gi studenten et grunnlag for det videre arbeidet med bacheloroppgaven. Fordypningpraksis har som mål å være nært tilknyttet arbeidet med bacheloroppgaven, og disse to emnene bør sees i sammenheng. Omfang: 100 timer praksis. Dette, samt praksisrapport gjennomføres/leveres før påske. Rekke 1: Forberedelser til praksis Individuell søknad til relevant praksissted Individuell avtale med ekstern veileder tilknyttet praksissted Studenten skaffer selv praksissted som godkjennes av Programkoordinator Rekke 2: Fordypningspraksis 2 ukers fulltids fordypningspraksis (kan fordeles utover 6. semester) Ekstern veileder skal være tilknyttet selvvalgt praksissted Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kommunikasjon både internt i en organisasjon og mellom organisasjon og omverden Ferdigheter - kandidaten kan anvende relevante metoder og verktøy til å lede kreative problemløsingsprosesser kan arbeide systematisk og disiplinert innenfor ledelse av kreative prosesser, med respekt for verdier og samtidig utfordrende i uttrykk Generell kompetanse - kandidaten er i stand til å bidra til en god kommunikasjon og idéutveksling, og gjennom dette bidra til hensiktsmessige løsninger og utvikling av god praksis. Side 26
29 Avdeling for ledelse, Campus Fjerdingen Studieinformasjon Bacheloroppgave 22,5 studiepoeng. Obligatorisk emne. Semester 6 Emnet er studentens fordypningsemne innen selvvalgt problemstilling og fordypning. Arbeidet med emnet skal gi studenten en innføring til ulike researchmetoder, samt veiledning i hvordan oppgaven utformes. Oppgaven kan enten vinkles praktisk, det vil si med utgangspunkt i en praktisk problemstilling som skal lede frem til et begrunnet løsningsforslag som skal kunne gjennomføres i praksis, eller teoretisk, det vil si med utgangspunkt i en selvvalgt problemstilling som skal drøftes i lys av relevant teori. Studenten skal gjennom individuell veiledning få mulighet til å arbeide systematisk med et selvvalgt fokusområde der relevant forskning legges til grunn i utarbeidingen av enten den praktiske eller den teoretiske vinklingen av bacheloroppgaven. Sideantall på teoretisk bacheloroppgave: sider Sideantall på praktiske bacheloroppgave: sider Rekke 1: Introduksjon til forskning og oppgaveskriving Introduksjon til research Introduksjon til oppgaveskriving Kvalitativ og kvantitativ metodikk Kildekritikk Rekke 2: Individuell veiledning Studenten skal ha 4 timer individuell veiledning i tillegg til rekke 1. Studenten skal tilknytte seg en ekstern veileder som har grundig kjennskap til bransjen Studenten forsker innen/skriver om tematikk relatert til fordypning, og skal ha minimum 4 timer individuell veiledning med ekstern veileder Læringsutbytte Kunnskaper kandidaten har bred kunnskap om kunst- og kulturfeltet historisk og i egen samtid, om feltets organisering, om det utviklingsarbeid som skjer innen kunstfeltet (KU) og om utviklingen innen kulturfeltet spesielt og kreative næringer generelt. har bred FoU-forankret kunnskap om ledelse av prosjekter, produksjoner og prosesser innen kunst, kultur og kreative næringer, om de verktøy og metoder ledelsesteorier kan tilby feltet. er orientert om det FoU-arbeid som finner sted innen ledelse av team, prosjekter og kreative prosesser, kan beskrive sentrale trekk ved og krav til kunstnerisk utviklingsarbeid og har bred kunnskap om metoder for og resultater fra sammenliknende kulturstudier. kjenner sentrale prosesser og diskusjoner innen kunst- og kulturfeltet, og er godt orientert om aktuelle fora og fagmiljøer og trenet i å benytte dette til å holde seg oppdatert innen feltet generelt og egen fordypning spesielt Ferdigheter - kandidaten er orientert om samtidig diskurs innen fagfeltet og om offentlige og private nettverk og bransjeorganisasjoner Generell kompetanse - kandidaten kjenner både den pågående diskurs og nytenkning innen kunst, kultur og kreative industrier. Side 27
Prosjektledelse kunst og kreativ næring Studieplan. Avdeling for Ledelse
Prosjektledelse kunst og kreativ næring Studieplan Innholdsfortegnelse 1 Innledning Prosjektledelse kunst og kreativ næring 1 1.1 Om programmet 1 1.2 Forenklet studieplan 2 1.3 Læringsutbytte 3 1.4 Studiearbeid
DetaljerProsjektledelse kunst og kreativ næring Studieplan. Avdeling for Ledelse
Prosjektledelse kunst og kreativ næring Studieplan Avdeling for Ledelse Innholdsfortegnelse 1 Innledning Prosjektledelse kunst og kreativ næring 1 1.1 Om programmet 1 1.2 Forenklet studieplan 2 1.3 Læringsutbytte
DetaljerStudieinformasjon
Studieinformasjon 2017-2018 Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring Avdeling for ledelse ... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet studieplan... 2 1.3... 3 1.4 Studiearbeid...
DetaljerStudieplan Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring Avdeling for ledelse
Studieplan 2017-2018 Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring Avdeling for ledelse Avdeling for ledelse, Campus Fjerdingen Studieplan 2017-2018... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2
DetaljerStudieinformasjon
Studieinformasjon 2018-2021 Bachelor i Prosjektledelse kunst og kreativ næring Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio Westerdals Institutt for scenekunst, musikk og studio Studieplan 2018-2021...
DetaljerStudieplan Bachelor i Prosjektledelse kunst og kreativ næring. Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio
Studieplan 2018-2021 Bachelor i Prosjektledelse kunst og kreativ næring Westerdals institutt for scenekunst, musikk og studio Innhold Innhold... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 1 1.2 Forenklet
DetaljerProgrambeskrivelse Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring
Programbeskrivelse Bachelor i prosjektledelse kunst og kreativ næring 180 studiepoeng 2019-2022 Studiet er akkreditert: 19.08.2014 Studieplanen er godkjent i Utdanningsutvalget: 08.11.2018 (UU/W-sak 40/18)
DetaljerStudieinformasjon 2016-2017. Bachelor i manus - programprofil Avdeling for film, tv og spill
Studieinformasjon 2016-2017 - programprofil Avdeling for film, tv og spill Innhold Innhold... i 1 Innledning... 2 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 3 1.4 Studiearbeid...
DetaljerSTUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Det kunstfaglige fakultet den 27.01.2017 Navn på studieprogram Oppnådd grad Målgruppe Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Faglig
DetaljerStudieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerStudieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon
Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree
DetaljerAvdeling for kunstfag
STUDIEPLAN KARAKTERDESIGN 2015-2016 Karakterdesign Programmatrise Sem 6 Bacheloroppgave i karakterdesign, 22,5 sp Praksis, Sem 5 Markedskommunikasjon Spesialisering 2 x Entreprenørskap i innovasjon og
DetaljerOppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng
Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerStudieinformasjon Bachelor i strategi og PR Avdeling for ledelse
Studieinformasjon 2016-2017 Avdeling for ledelse ... i 1 Innledning... 1 1.1 Om programmet... 2 1.2 Forenklet studieplan... 3 1.3 Læringsutbytte... 4 1.4 Studiearbeid... 6 2 Emneinformasjon 1. studieår
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerForskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning
Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I DESIGN Spesialisering i Visuell kommunikasjon eller Møbel- og romdesign/interiørarkitektur 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning
DetaljerStudieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi
Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS BACHELORPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til vurderingskriteriene I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
Detaljerdmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer
dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerKunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst
Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS
DetaljerMusikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag
Musikkutøving Master 2014 Det kunstfaglige fakultet Musikkonservatoriet Musikkonservatoriet tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag utdanner kandidater som
DetaljerRegnskap og revisjon - bachelorstudium
Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 1029 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen - NAV (2013-2014) Studiestart 19.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet er utviklet som en halvårsenhet (30 studiepoeng),
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i arktisk friluftsliv
STUDIEPLAN Årsstudium i arktisk friluftsliv 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 19.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium arktisk friluftsliv. Det engelske navnet på studiet
DetaljerBygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.
STUDIEPLAN Navn på studieprogram XXX studiepoeng Studiested: Campus xxxxxxx Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy. Alt i kursiv er hjelpetekst
DetaljerSkal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.
Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift
DetaljerUtkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning
Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.
DetaljerProgramplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014
Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...
DetaljerProgram: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi
VAL213 Oppdragsbasert praksis Engelsk navn: Assignment Based Internship Studiepoeng: 7,5 Undervisningsspråk: NO Program: Valgemne ved flere studieprogram ved Westerdalsinstituttene og Institutt for teknologi
DetaljerVeiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp
Veiledning for praksislærere i barnehagen 30 stp Emne I Teoretisk og praktisk innføring i veiledning 15 stp, høst 2017 Emne II Profesjonsveiledning 15 stp, vår 2018 Målgruppe: praksislærere, også relevant
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta
STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta
STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.
DetaljerPolitisk dokument Digitalisering av høyere utdanning
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 PROSJEKTLEDELSE Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Deltidsstudium over ett semester med nett- og samlingsbasert undervisning. Oppdragsfinansiert. Bakgrunn for studiet Prosjekt
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse
STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Vidareutdanning i migrasjonsfagleg kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull
DetaljerØkonomisk-administrative fag - bachelorstudium
Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.
DetaljerBachelorstudium i kunst og design. Bachelor Programme in Art and Design (ESTKD-BA) 180 studiepoeng. Heltid
Bachelorstudium i kunst og design (ESTKD-BA) Bachelor Programme in Art and Design 180 studiepoeng Heltid Godkjent av styret ved Høgskolen i Oslo 5. desember 2002 Sist endret av studieutvalget ved TKD 15.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning
DetaljerStudieplan 2010/2011
Studieplan 2010/2011 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. I
DetaljerStudieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen
Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 1548 Veiledning i Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) ble opprettet 1.juli 2006, samtidig med at Aetat og Trygdeetaten ble lagt ned. Få
DetaljerStudieplan 2017/2018. Grønt entreprenørskap. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte
Grønt entreprenørskap Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Årsstudium på 60 studiepoeng, organisert som deltidsstudium over to år. Studiet har samlingsbasert undervisning
DetaljerStudieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering
Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon (Kongsvinger) Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium
DetaljerVERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin
Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Årsstudium i innovasjon, entreprenørskap og foretaksutvikling Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, normert til ett års
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø
STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerMN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven
MN-utdanning: Læringsutbyttebeskrivelse for masteroppgaven 27.02.17 Knut Mørken, Ragnhild Kobro Runde, Tone Skramstad BAKGRUNN OG DISKUSJONSPUNKTER Vi er pålagt å gi masteroppgaven en emnebeskrivelse.
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.
DetaljerVed KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:
VURDERING OG EKSAMEN I KHiBS MASTERPROGRAM I KUNST 1. Introduksjon til KHiBs vurderingskriterier I kunst- og designutdanning kan verken læring eller vurdering settes på formel. Faglige resultater er komplekse
DetaljerStudieplan 2013/ Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Kontaktinformasjon. Heltid/ deltid.
Studieplan 2013/2014 1103 Arbeidsrettet oppfølging og arbeidsmarkedskompetanse (våren 2014) Opptakskrav Generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse og en bekreftelse på arbeidstilknytting i
DetaljerStudieplan 2012/2013
Studieplan 2012/2013 1584 Videreutdanning i barnehagepedagogikk (2012-2014) Studiet består av to emner, Barnehagepedagogikk (30 stp.) og Småbarnspedagogikk (30 stp.). Studiet er bygd opp med to-dagers
DetaljerAvdeling for kunstfag STUDIEPLAN LYD- OG MUSIKKPRODUKSJON
Avdeling for kunstfag STUDIEPLAN LYD- OG MUSIKKPRODUKSJON 2015-2016 Årsstudium i lydproduksjon Programmatrise 2 sem Elektroteknikk (5) Populærmusikk, filmog tv-historie (5) 1 sem Studieforberedende (5)
DetaljerKull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap
Kull 2015 Bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap (Kort) introduksjon til søkere I informasjonssamfunnet inngår dokumenter som aviser, (e-)bøker, musikk, film, blogger, facebook, twitter og dataspill
DetaljerKULTURMINNEFORVALTNING
Kulturminneforvaltning 165 KULTURMINNEFORVALTNING Kulturminner er materielle og immaterielle spor etter menneskers liv og virksomhet i nær eller fjern fortid. De er kilder til kunnskap og opplevelse for
DetaljerStudieplan, Bachelor i journalistikk
Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må
DetaljerVilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom
Vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen (sidetittelen) siviløkonom Vedtatt av NRØA 06.06.16; oppdatert etter vedtak i UHR-Økonomi og Administrasjon, 12.11.18 1 Bakgrunn Siviløkonomtittelen er en beskyttet
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor i arktisk friluftsliv
STUDIEPLAN Bachelor i arktisk friluftsliv 180 studiepoeng, heltid Alta og Svalbard Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Studiets norske navn er Bachelor i arktisk friluftsliv,
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan 2015/2016
Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett
DetaljerEmneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget
DetaljerStrategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB
Strategiplan 2018 2022 Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB - er en internasjonal arena for kunst- og kuratorutdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - tar utgangspunkt i kunstens egenart og har
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerStudieplan; årsenhet idrett
Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...
DetaljerHva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk
Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav
DetaljerStudieplan, årsenhet idrett
Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3
DetaljerFakultet for kunstfag
Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk
DetaljerStudieplan 2007/2008
Studieplan 2007/2008 210925 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (kull 2007-2009) Kommunikasjonsrådgiverstudiet har som mål å gi studentene forståelse av hvordan systemperspektivet kan benyttes i bygging
DetaljerStudieplan 2011/2012
Studieplan 2011/2012 Årsstudium i innovasjon, entreprenørskap og foretaksutvikling Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 60 studiepoeng, normert til ett års
DetaljerStudieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap
Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved
DetaljerStudieplan 2011/2012. Risiko, sårbarhet og beredskap. Studiepoeng: 30. Studiets varighet, omfang og nivå. Innledning. Læringsutbytte.
Studieplan 2011/2012 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres
DetaljerEmneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid
Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011 Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp
ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene
DetaljerStudieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng
0 Studieplan for Videreutdanning i ledelse for mellomledere 60 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Trondheim Studieplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av avdelingsstyret 14/05-2009 1 1.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Prosjektledelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Deltidsstudium over ett semester med samlingsbasert undervisning. Oppdragsfinansiert. Bakgrunn for studiet Prosjekt
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium
DetaljerSTUDIEPLAN. Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse. 30 studiepoeng/credits. Harstad
STUDIEPLAN Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Videreutdanning i migrasjonsfaglig kompetanse Post bachelor program in Professional Competence in Migration 30 studiepoeng/credits Harstad Kull
Detaljer