I tillegg til rutineundersøkelse (se kapittel 1 Rutineundersøkelse) bør følgende informasjon i anamnesen vektlegges:

6 Syn og førerkort (Opprettet januar 2008, revidert 31.01.08, 09.04.08, 25.04.13 og 28.09.16) Nytt regelverk for helsekrav til førerkort gjelder fra 1. oktober 2016. En viktig intensjon med endringene er at flere som ønsker førerkort skal få hjelp i førstelinjehelsetjenesten når det gjelder vurdering av helsekravene. Dette gjøres generelt via mer spesifikke helsekrav, og mindre rom for tolkning. Dette gjelder også innen syn, der leger og optikere har fått et stort generelt ansvar, mens øyelegen normalt skal vurdere de mer avanserte tilfellene. Norges Optikerforbund oppfordrer sine medlemmer til å styrke samarbeidet med lokale fastleger når det gjelder førerkortvurderinger. Optikerens formelle rolle er å attestere på Helsedirektorates «Helseattest førerett SYN». «Helseattest førerett SYN» er mer omfattende enn tidligere NA 0202 optikerattest. Attesten skal fylles ut etter gitte kriterier. Helsepersonelloven fra 2001 pålegger optikere, leger og psykologer en plikt til å melde fra om helsekravene i den aktuelle førerkortklasse ikke lenger oppfylles. Normalt vil optikerens vurdering av synsfunksjonen være det viktigste elementet, men optiker er også pålagt å være oppmerksom på forhold som generell helse, rusproblematikk og psykisk helse. 6.1 Råd I tillegg til rutineundersøkelse (se kapittel 1 Rutineundersøkelse) bør følgende informasjon i anamnesen vektlegges: Informasjon om førerkort: o Har personen førerkort? o Hvilke klasser gjelder førerkortet? o Er personen yrkessjåfør med spesielle krav til syn? Hvis optisk korreksjon benyttes ved kjøring (briller og/eller kontaktlinser), hvordan fungerer disse i kjøresituasjonen? Oppleves synsproblemer i forbindelse med kjøring, som for eksempel: o Synsforstyrrelser o Varierende dobbeltsyn o Blendingsplager, spesielt ved møtende biler i mørket o Opplevelse av nedsatt mørkeadapsjonsevne Brukes medisiner som kan påvirke syn eller bilkjøring negativt? Andre forhold eller helsetilstander som kan påvirke bilkjøring. 6.1.1 Undersøkelser relatert til førerkortklasse Førerkortforskriften regulerer følgende synsmessige forhold relatert til førerkort: Synsstyrke (visus) Synsfelt Dobbeltsyn Nylig konstatert betydelig reduksjon av syn på ett øye Tap av syn på ett øye

Det er satt krav til: Optisk korreksjon Vurdering av progressiv øyesykdom av betydning for kjøreevne Vurdering av nedsatt kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn og økt blendingsfølsomhet Optikere skal kjenne de gjeldende regler for de ulike kjøretøyklassene. De fleste kravene har klare avgrensninger i forhold til om førerkort kan gis eller ikke, som for eksempel visuskravet. Når det gjelder vurdering rundt øyesykdommer, kontrastfølsomhet, mørkesyn og blendingsfølsomhet vil beslutningene i større grad være basert ut fra pasientens gitte informasjon, klinisk erfaring og målbare parametere. 6.1.2 Synsrådgivning Selv om visuskravet oppfylles ukorrigert, bør nytteverdien i en korreksjon vurderes og demonstreres. Optiker bør informere om fordelene ved godt syn i trafikken. Optikeren skal gi hensiktsmessig veiledning ved valg av innfatning og brilleglass (effekt ved høye styrker, nytteverdi med antirefleks m.m.). Optikeren bør også anbefale å fornye brilleglassene dersom disse er slitte og kan gi plager med lysblending på grunn av riper og slitasje. Ved bruk av kontaktlinser ved bilkjøring forutsettes det at disse tolereres godt. Som dokumentasjon av god toleranse godtas attest fra godkjent kontaktlinsetilpasser eller øyelege. Kontaktlinsebrukerne bør anbefales å ha en reservebrille liggende i bilen. Husk også at faktorer som ren bilrute både utvendig og innvendig, skifte av vindusviskere, rengjøring av frontlykter og fjerning av is på vinteren er med på å bedre synsforholdene for bilsjåfører. 6.1.3 Journalføring Myndighetene poengterer viktigheten av å notere vurderinger som er gjort og hvilke råd som er gitt i forbindelse med førerkort. Sørg for at journalen gir et godt bilde av situasjonen og at forhold rundt meldeplikten overholdes. Journalføring rundt melding sendt Fylkesmannen, dersom dette blir resultatet, poengteres av myndighetene som spesielt viktig. 6.1.4 Meldeplikt Helsepersonellovens paragraf 34 sier følgende: Opplysninger i forbindelse med førerkort og sertifikat Lege, psykolog eller optiker som finner at en pasient med førerkort for motorvogn eller sertifikat for luftfartøy, ikke oppfyller de helsemessige kravene som stilles, skal oppfordre pasienten til å innlevere førerkortet eller sertifikatet. Det er viktig å påpeke at hvis for eksempel visuskravet er oppfylt med godkjent korreksjon, skal det ikke sendes melding til fylkesmannen og heller ikke til trafikkstasjonen. Meldeplikten gjelder kun der helsekravene ikke oppfylles.

Optikeren plikter å informere pasienter som ikke tilfredsstiller kravene til førerkort om at de ikke har førerrett. I denne forbindelse skal optikeren opplyse om hvilke helsekrav i førerkortforskriften det vises til. Helsedirektoratet anbefaler at beskjed gis både muntlig og skriftlig. Forventes tilstanden å være kortvarig, ofte regnet inntil 6 måneder, gis midlertidig kjøreforbud. Tilstander som regnes å vare lenger enn seks måneder, krever i tillegg skriftlig melding til Fylkesmannen. Denne type melding er unntatt fra taushetsplikten. Optiker bør i en slik melding vise til hvilken helsekrav som ikke tilfredstilles, og gjerne hvilken paragraf i Førerkorforskriften det vises til slik at Fylkesmannen enklere kan behandle saken. Det er politiet som ber om at førerkortet blir levert rent fysisk. Se vedlegg 1 for forslag til formell informasjon til pasient og kopi som informasjon til Fylkesmannen. 6.1.5 Merkingen i førerkortet Ved krav til korreksjon ved kjøring merkes førerkortet med kode 01 i felt 12 på baksiden av førerkortet. Dersom kode 01 står helt nederst på førerkortet i felt 12 betyr det at korreksjon er nødvendig i alle klasser. Om kode 01 er plassert i felt 12 bak aktuelle førerkortklasse gjelder korreksjonskravet kun for denne klassen. Se pkt 6.1.4 Meldeplikt 6.2 Informasjon Lovforankringen når det gjelder førers helsekrav i trafikken og helsepersonells ansvar i forhold til dette er i hovedsak hjemlet disse stedene: Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) - 21, 24 ledd 4 og 7, 34 Forskrift om førerkort m.m. - Vedlegg 1 Helsekrav Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) - 34 Gjeldende veileder vil til enhver tid ligge tilgjengelig på Helsedirektorates nettsider. Veilederen oppdateres kontinuerlig, slik at det er den digitale utgaven en bør forholde seg til. Det er viktig ikke å blande sammen spørsmålene om helsekravene er oppfylt eller ikke, og om dispensasjon innvilges. Helsepersonell skal også være oppmerksomme på mulige inhabilitetsspørsmål i forbindelse med utfylling av attester (jfr Forvaltningsloven 6) og hvis en opptrer som sakkyndig (jfr Helsepersonelloven 27). Hvis en person ikke ønsker å gjennomføre undersøkelser, som optiker mener er nødvendig for å kunne fastslå om kravene til førerkort er tilstede eller ikke, skal det ikke skrives attest. Førerkortsøker har plikt til å la seg undersøke. For mer detaljert informasjon om helsekrav for førerkort: se Forskrift for førerkort (komprimert informasjon i vedlegg 2).

Ved utfylling av «Helseattest førerett SYN» bør personalia og personnummeret være påført før underskrift og stempling. Har ikke personen kjent identitet for deg, kreves gyldig identifikasjon. Førerkortattesten er ikke gyldig mer enn 3 måneder etter påskrifts/signeringsdato. Informasjonen som legges i attesten skal være dagens dato. Dersom det er grunn til å anta at helsetilstanden er endret, kan ny attest kreves etter kortere tid enn hva som opprinnelig ble oppgitt i attesten. Det er også viktig å være oppmerksom på at helsepersonell skal korte ned gyldigheten på attesten hvis det er forhold som tilsier at dette er nødvendig eller fornuftig. Fra fylte 75 år er legeattest obligatorisk for fortsatt bibeholdelse av førerkortet. Intervallet mellom legeundersøkelsen bestemmes av lege.

6.3 Kilder FOR 2004-01-19 nr 298: Forskrift om førerkort m.m: https://lovdata.no/dokument/lti/forskrift/2016-06-13-655 Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven): https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1965-06-18-4 LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven): https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-64 Helseattest førerett SYN https://www.fylkesmannen.no/pagefiles/834606/helseattest_f%c3%b8rerkort_syn_230816_tilutfyl ling%20(2).pdf Førerkortveilederen: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/forerkortveilederen Generell informasjon fra Statens vegvesen: http://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/kontakt+oss/skjemaer-ogblanketter/skjemaer;jsessionid=d8f96715a602ddf6dfbe32715a94dcee Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven 6): https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1967-02-10/kapittel_2# 6 Helsedirektoratets nettside informasjon relatert til førerkort: https://helsedirektoratet.no/forerkort Det tas forbehold om endringer i digitale linker. Hvis linkene ikke fungerer, kan dokumentene søkes opp ut fra navn og beskrivelse.

Apendiks 1 Utarbeidet for Norges Optikerforbund med bidrag fra: 2008: Trine Johansen Ann Solfrid Iversen Olaug Skrøppa Bjørn Westerfjell 2013: Kathinka Jeber Gro Vikesdal Siv Stordalen Eirik Ross Anne Kollandsrud Bonnie Uchermann Egil B Stensholt Hans Torvald Haugo 2016: Olaug Skrøppa Christine Hægstad Tina Wammer Gro Horgen Vikesdal Hans Torvald Haugo Høringsliste: 2016: Marianne Mathisen Lene Luraas Jan-Magnus Haugen Jon Vegard Barstad Gjelle Denne kliniske retningslinjen har tre vedlegg: Vedlegg 1: Helsedirektoratets utkast til standardbrev - helsekrav ikke oppfylt: Varsel førerkortinnehaver - helsekrav ikke oppfylt Varsel fylkesmannen - helsekrav ikke oppfylt Vedlegg 2: Komprimert informasjon relatert til ulike førerkortklasser, med fokus på synsfunksjonen, hentet fra Førerkortforskriften. Vedlegg 3: Råd fra gjeldende veileder, med kommentarer fra Norges Optikerforbund.

Vedlegg 1: Varsel førerkortinnehaver - helsekrav ikke oppfylt Navn: f.nr.: Førerkort Helsekrav for førerett ikke oppfylt skriftlig advarsel mot å føre motorvogn Jeg viser til samtalen i dag, der vi også tok opp spørsmålet om det er forsvarlig at du fortsatt kjører bil. Du fyller for tiden ikke førerkortforskriftens helsekrav for førerkortgruppe Du må derfor la motoriserte kjøretøy stå inntil videre. Vi ble enige om at vi skal vurdere din helsetilstand opp mot retten til å kjøre bil på nytt den Sted: Dato: Signatur HPR-nummer Det er førerkortinnehavers plikt å ikke føre motorvogn når helsekravene for trafikksikker kjøring ikke er oppfylt, jf. vegtrafikklovens 21, jf. også førerkortforskriftens (FOR-2004-01- 19-298) vedlegg 1 2, der det står: «Ingen må føre motorvogn når vedkommende ikke er i stand til å kjøre på en trafikksikker måte på grunn av sykdom, bruk av midler som kan påvirke kjøreevne, eller annen helsesvekkelse.»

Vedlegg 1 - fortsetter: Varsel fylkesmannen - helsekrav ikke oppfylt Fylkesmannen i Førerkort Helsekrav for førerett ikke oppfylt - melding etter meldepliktforskriften Navn: f.nr.: (her føres inn navn og fødselsnummer til førerkortinnehaver) Jeg har etter helseundersøkelse av N. N. vurdert at vedkommende ikke fyller helsekravene til førerett i førerkortgruppe. Helsekravene er ikke oppfylt i henhold til kravene i førerkortforskriftens vedlegg 1, helsekrav til førerkort, kapittel X, paragraf Y punkt Z. (her fylles inn relevant bestemmelse fra vedlegg 1 i førerkortforskriften). Kort om helsesvekkelsen og forventet varighet: (her gis nærmere opplysninger om helsetilstanden og hvorfor jeg vurderer det slik at det må sendes melding til fylkesmannen om at de bør kontakte politiet og be om at førerkort inndras. Det opplyses også hvorfor jeg mener at tilstanden vil vare mer enn seks måender). Meldingen sendes i overensstemmelse med lov om helsepersonell 34 og meldepliktforskriften jf. helsepersonellovens 76. Planlagt oppfølging av N. N.: (sett inn dato) N. N. er gjort kjent med denne meldingen ved kopi av dette brevet. N.N har også mottatt skriftlig advarsel mot å føre motorvogn, se vedlagte kopi. Med hilsen Sted: Dato: Signatur HPR-nummer Vedlegg Eventuell spesialistuttalelse Skriftlig advarsel mot å føre motorvogn

Vedlegg 2 Hentet fra førerkortforskriften: Ulike førerkortklasser, regler og krav relatert til disse: Forhold relatert til syn og førerkort deles i tre grupper: Generelle krav for alle førerkortklasser (gruppe 1 til 3) Skjerpede krav som gjelder utvidete klasser (gruppe 2 og 3) Særskilte krav til gruppe 3, herunder kjøreseddel for persontransport og kompetansebevis for utrykningskjøretøy. Førerkortklassene deles inn på følgende måte: Gruppe 1: - AM - to-, tre- og firehjuls moped kode 145 og 146 tohjuls (vanlig) moped kode 147- mopedbil ( småbil registrert som moped) - S - beltemotorsykkel (snøscooter) - T - traktor - A1 - lett motorsykkel - A2 - mellomtung motorsykkel - A - motorsykkel - B - personbil, varebil, inntil 3,5 tonn og høyst 8 passasjerplasser - BE - personbil, varebil, inntil 3,5 tonn og høyst 8 passasjerplasser, inklusive tilhenger Gruppe 2: - C1 - lett lastebil, inntil 7,5 tonn - C1E - lett lastebil, inntil 7,5 tonn, inklusive tilhenger - C - lastebil, over 7,5 tonn - C - lastebil, over 7,5 tonn, inklusive tilhenger Gruppe 3: - D1 - minibuss - D1E - minibuss, inklusive tilhenger - D - buss - DE - buss, inklusive tilhenger Kjøreseddel for persontransport* Kompetansebevis for utrykningskjøring Det er ingen særskilte krav for kjøring med tilhenger (merket med klasse E). Tilhenger/- redskap til kl. B, C, C1, D eller D1 følger trekkvognens førerkortklasse. *Kjøreseddel er dokumentasjon på en offentlig tillatelse til å drive persontransport mot vederlag, med drosje eller buss. Helsekravene er som for kl. D. For kompetansebevis for utrykningskjøring gjelder helsekrav som for kl. D. ATV: Hvilken førerkortklasse som kreves, avhenger av kjøretøyet, og må eventuelt avklares med trafikkstasjonen. Førerkortfri motorvogn fremgår av Førerkortforskriftens 12.

Kapittel 4. Syn 9. Helsekrav til synsfunksjon Helsekravene til syn er oppfylt når søker om førerett fyller følgende krav til synsfunksjon: 1. Synsstyrke 2. Synsfelt 3. Dobbeltsyn 4. 5. A B C Nylig konstatert betydelig reduksjon av syn på ett øye Tap av syn på ett øye Førerkortgruppe 1 Førerkortgruppe 2 og 3 Minst 0,5 for begge øyne samlet eller 0,5 for ett øye a) minst 120 grader vidt i horisontalplanet, 50 grader til hver side og 20 grader opp- og nedadgående ved blikkretning rett fram og b) ingen utfall innenfor en radius på 20 grader ved blikk rett fram. Helsekravet er oppfylt etter tre måneder dersom optiker eller øyelege attesterer at det er gjennomført tilfredsstillende kompenserende tiltak og det deretter er gjennomført kjørevurdering med bestått resultat. Helsekravet er oppfylt når optiker eller øyelege attesterer for tilfredsstillende generell synsfunksjon. Helsekravet er oppfylt etter seks måneder dersom optiker eller øyelege attesterer for tilfredsstillende generell synsfunksjon og det deretter er gjennomført kjørevurdering med bestått resultat. Minst 0,8 for det ene øyet og 0,1 for det andre øyet a) minst 160 grader vidt i horisontalplanet, 70 grader til hver side og 30 grader opp- og nedadgående ved blikkretning rett fram og b) ingen utfall innenfor en radius på 30 grader ved blikk rett fram. Helsekrav ikke oppfylt. Helsekravet er oppfylt etter seks måneder dersom øyelege attesterer for tilfredsstillende generell synsfunksjon og det deretter er gjennomført kjørevurdering med bestått resultat. Helsekrav ikke oppfylt. 10. Krav til optisk korreksjon Maksimal tillatt korreksjon for førerkortgruppe 2 og 3 ved bruk av briller er pluss åtte dioptrier. Dersom optisk korreksjon (ved bruk av briller, kontaktlinser e.l.) er nødvendig for å oppfylle ovenstående krav, skal det stilles vilkår om at nødvendig korreksjon tåles godt og benyttes under føring av motorvogn.

11. Vurdering ved ikke oppfylte krav til synsstyrke eller synsfelt I helt spesielle tilfeller, og etter uttalelse fra øyelege, kan det gis førerett i førerkortgruppe 1 selv om kravene til synsstyrke eller synsfelt ikke er oppfylt. Synsfunksjonen må ikke være ytterligere svekket på grunn av andre forhold. Kjørevurdering må være gjennomført etter anmodning fra Fylkesmannen, og førerett må være anbefalt av regionvegkontoret. 12. Vurdering ved progressiv øyesykdom Progressiv øyesykdom av betydning for kjøreevne skal første gang vurderes av øyelege. Nødvendig oppfølging fastsettes av øyelege ut fra antatt progresjon av tilstanden. 13. Annen vurdering av synsfunksjoner Helsekravet er ikke oppfylt for førerkortgruppe 2 og 3 dersom kontrastfølsomheten er nedsatt. Helsekravet er ikke oppfylt for noen klasse dersom nedsatt kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn eller økt blendingsfølsomhet medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Vedlegg 3 Norges Optikerforbunds kommentarer til Forskrift om førerkort m.m. Det er viktig at optikere ikke bare setter seg inn i selve forskriften, men også leser hele veilederens informasjon relatert til synsfunksjonen: Vedlegg 1 Helsekrav 9 13. Helsedirektoratets veileder er dynamisk, og kan således endres uten at det er gjort endringer i dette vedlegget. 9. Helsekrav til synsfunksjonen Synsstyrke: Måles på minst 5 meters avstand og etter godkjent standard. Måling av synsstyrke (visus) er noe optikere er godt opplært i, og behersker godt. Det er kjent i fagmiljøene at det kan måles ulik synsstyrke hos ulike helsepersonell. Ved et satt krav til måling på 5 meter, bør målingene som utføres bli mer entydige. Synsfelt: Hvis det er indikasjon på synsfeltstutfall hos fastlege, skal føreren undersøkes av optiker eller øyelege. Fastlegen kan benytte Donders i utgangspunktet der det ikke er noen indikasjon på mulige utfall. Hvis pasienten henvises optiker eller øyelege ut fra mistanke, skal det utføres terskeltesting med automatisk perimetri. Ut fra de signalene som er gitt fra Helsedirektoratet kan optikere benytte de apparater de allerede har tilgjengelig for synsfeltsundersøkelse. Optikere som har ulike maskiner eller programvare tilgjengelig, skal benytte de undersøkelsene som egner seg best i forhold til kjøresituasjonen. Norges Optikerforbund anbefaler at optiker sammen med automatisk perimetri, også utfører en korrekt og grundig Donders eller konfrontasjonstest, for bedre oversikt over synsfeltets yttergrenser. Det er per i dag svært få i øyehelsetjenesten som har perimeter som undersøker så langt ut som det angis i forskriften. Det finnes også andre undersøkelser av synsfelt som kan gjøres for bedre oversikt, utover perimetri som er et angitt minimumskrav. Eksempel på dette er Amsler, fingertelling i kvadrant eller liknende. Optikere som ikke har tilgang til automatisk perimetri, kan ikke fylle ut punkt 1 b i «Helseattest førerett SYN» på korrekt grunnlag. Disse bør henvise pasienter til kollegaer som har tilgjengelig utstyr og derved kan gjennomføre egnede undersøkelser. Dobbeltsyn: Hvis føreren har dobbeltsyn skal denne undersøkes av optiker eller øyelege. Vær oppmerksom på at det tolereres dobbeltsyn utenfor 30 grader fra blikkretning rett frem i alle førerkortklasser. Vær oppmerksom på at kravene i forhold til dobbeltsyn er betraktelig strengere for førerkortgruppe 2 og 3, sammenliknet med førerkortgruppe 1. Hvis en sjåfør i førerkortklasse 1 har fått dobbeltsyn, kan optiker være med både å korrigere/behandle dette, samt være med på å bekrefte at kompensasjon er tilfredsstillende.

Nylig konstatert betydelig reduksjon av syn på ett øye: Ved nylig konstatert betydelig reduksjon av syn på ett øye skal denne undersøkes av optiker eller øyelege. Betydelig reduksjon er angitt som tap av syn under 0,3. Vær oppmerksom på at kravene i forhold til nylig konstatert reduksjon av syn på ett øye er strengere for førerkortgruppe 2 og 3, sammenliknet med førerkortgruppe 1. For optikere kan bestemmelsen om nylig konstatert betydelig reduksjon av syn virke underlig da kravene til synsstyrke mindre enn 0,3 på affiserte øye, er høyere enn satte krav i alle førerkortgrupper (i førerkortklasse 1 kan man være blind på ett øye, i førerkortklasseklasse 2 og 3 kan man ha ett øye med synsstyrke 0,1). Ut fra dette er det viktig å avdekke om synsstyrken er brått redusert, eller om dette for pasienten har pågått over tid. Dette er avgjørende for om personen kan fortsette å kjøre bil eller ikke. Innhenting av tidligere journalinformasjon eller annet som kan understøtte at endringer i synsfunksjonen har kommet over tid, og derved er tilvent, vil være viktig. Norges Optikerforbund anbefaler derfor optiker til å kontakte Fylkesmannen (Fylkeslegen) for en diskusjon i grensetilfeller som kan oppstå relatert til denne regelen. Tap av syn på ett øye: Tap av syn på ett øye er definert som synsstyrke under 0,1 på det affiserte øyet. Som for punktet over, vil tidligere historikk være viktig her. Dette er et konkret punkt med satte måleverdier. Likevel mener Norges Optikerforbund at det er viktig å ivareta en pasients interesser på best mulig måte. I en tenkt situasjon der en person er født med synsstyrke HØ: 1,0 og VØ: 0,15, vil det være unaturlig å frata denne førerkortet i 6 måneder uten videre. Norges Optikerforbund anbefaler derfor optiker til å kontakte Fylkesmannen (Fylkeslegen) for en diskusjon i grensetilfeller som kan oppstå relatert til denne regelen, og det for eksempel er vanskelig å finne dokumentasjon på historikk. 10. Krav til optisk korreksjon Her er det to satte krav: Styrkekrav i brille maksimalt +8,00DS til førerkortgruppe 2 og 3. Det antas at dette er sfærisk ekvivalent. Optisk korreksjon (briller, kontaktlinser eller liknende) som er nødvendig for å oppfylle førerkortkravene, skal tåles godt og brukes under kjøring. 11. Vurdering ved ikke oppfylte krav til synsstyrke eller synsfelt Det er åpnet for at personer kan søke om førerkort, selv om krav til synsstyrke eller synsfelt ikke er oppfylt. Synsfunksjonen skal ikke være ytterlige svekket av andre tilstander. Føreren selv skal søke om dette, og det kreves attest fra øyelege. Det er viktig å merke seg at dagens regelverk i stor grad er liberalisert fra tidligere (unntak er for eksempel synsfunksjonen og bruk av medikamenter). På grunn av denne generelle liberaliseringen, er det uttalt fra Helsedirektoratet at mulighetene for å få godkjent unntak fra regelen vil være svært begrenset.

12. Vurdering ved progressiv øyesykdom Det er viktig å merke seg under dette punktet at det står spesifikt nevnt at øyesykdommen skal ha betydning for kjøreevnen. Ved progressiv øyesykdom (eksempelsvis lett begynnende katarakt) som ikke antas å påvirke kjøreevnen, skal ikke spesialisthelsetjenesten belastes unødvendig. Optiker må, eventuelt i samråd med fastlege eller andre i primærhelsetjenesten, vurdere når øyelege skal involveres. Disse nye førerkortforskriftene viser at primærhelsetjenesten har et viktig ansvar for å følge opp sjåfører, samtidig som at spesialisthelsetjenesten skal være med å sikre best mulig trafikksikkerhet. Norges Optikerforbund mener at andre lover og regler som regulerer helsepersonells yrkesutøvelse ivaretar pasientenes ved behov for henvisning til spesialist. 13. Annen vurdering av synsfunksjoner Her kommer faktorene kontrastfølsomhet, nedsatt mørkesyn og økt blendingsfølsomhet inn. Kravene er ikke spesifisert nærmere enn at det er angitt at faktorene er «nedsatt». Dette betyr at optiker må sette seg godt inn i hva de ulike måleverdiene betyr ved innkjøp av nytt utstyr m.m., samt å lese manualene for å ha god oversikt over når en ut fra alder m.m. kan regne funnene som unormale eller ikke. Funn her må vurderes i sammenheng med andre målinger. Det er viktig å merke seg at dette i mange sammenheng er nye måleparametere, og derfor kan føles unaturlige for mange. Samtidig viser forskning at disse synsevnene er viktige i trafikken. Nedsatt kontrastfølsomhet: Norges Optikerforbund anbefaler måling av minst tre punkter på følsomhetskurven, slik at en får best mulige holdepunkter for om kontrastsynet er normalt eller ikke. Helsedirektoratet anbefaler å måle med Pelli Robson Contrast Sensitivity Chart. Dette er en målemetode som er enkel å bruke og som mange optikere kjenner til. Ut fra hva Norges Optikerforbund er kjent med, har de fleste nyere tavle-systemer innebygde muligheter for kontrastmålinger. Forbundet anbefaler minst måling med høy og lavkontrast. Eksempelvis: Standard synsprøvetavle, sorte bokstaver på hvit bakgrunn (= høykontrast), grå bokstaver (for eksempel 10%) på hvit bakgrunn (= lavkontrast), anbefalt 5 optotyper på samme linje, gjerne logmar hvis tilgjengelig. Nedsatt mørkesyn: Det er ulike metoder for å måle mørkesyn og mørkeadaptasjon. Men disse er ikke like utbredt i klinisk praksis. Anamnesen gir informasjon i forhold til å vurdere nedsatt mørkesyn. En metode som mange kjenner er måling av mesopisk synsstyrke (synsstyrke målt i redusert belysning). En dropp i mesoptisk visus kan være et tegn på at det er noe galt, og pasienten bør utredes, for eksempel videre via en måling av full mørkeadaptasjonskurve.

Økt blendingsfølsomhet: Dette er jo for mange kjent. Oppgaven nå blir å finne ut om dette påvirker den enkeltes adferd i trafikken slik at det oppstår uønsket trafikksikkerhetsrisiko. Som for mørkesyn, vil en god anamnese være viktig. En kan ved å skape blending, for eksempel med en pennelykt få indikasjoner på om en person blendes enkelt eller ikke. En skal huske på at når en introduserer en ny måte å måle på, for eksempel ved blending fra en pennelykt, bør man gjøre denne undersøkelsen på mange mennesker for å lære seg hvordan de med normalt syn reagerer.