Firmapost Sendt: 13. mars :12 Firmapost - VD Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav.

Transkript

1 Fra: Firmapost Sendt: 13. mars :12 Til: Firmapost - VD Emne: VS: Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Vedlegg: Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav.pdf Fra: Hans Torvald Haugo [mailto:hans.torvald@optikerforbund.no] Sendt: 13. mars :45 Til: Firmapost Emne: Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Se vedlegg for Norges Optikerforbunds høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav. Med vennlig hilsen Hans Torvald Haugo Generalsekretær og fagsjef Norges Optikerforbund/Synsinformasjon hans.torvald@optikerforbund.no Tlf Mob Tenk på miljøet før du printer...

2 Statens vegvesen Vegdirektoratet Trafikant- og kjøretøyavdelingen Postboks 8142 Dep 0033 Oslo Oslo 13. mars 2015 Høringssvar om endring av førerkortforskriften vedlegg 1 om helsekrav Norges Optikerforbunds høringssvar vil i hovedsak dreie seg om de syn- og øyehelserelaterte elementene av høringen. Etter vårt syn er høringen tidvis uryddig i forhold til optikers formelle rolle når det gjelder syn og førerkort. Optikere har i dag via NA-0202 Optikerattest ansvar for måling og vurdering relatert til synsstyrke, synsfelt og avklaring rundt plutselig tap eller betydelig reduksjon av syn på ett øye. Samfunnet har behov for å benytte optikers kompetanse mer enn i dag, også relatert til førerett. Leses høringen bokstavelig, skal optikere i fremtiden kun vurdere brytningsfeil. Noen forhold relatert til synsfunksjonen er ufullstendig, feilaktig eller mangelfullt beskrevet i høringen, se kommentarer lenger bak i høringssvaret (blant annet mørkeadaptasjon, blending og kontrast). Generelt: Høringen viser til at dagens helsekrav er til dels skjønnspregede. Helsedirektoratet ønsker å konkretisere kravene ytterligere, la fastlegene stå for en større del av grensevurderingene og derved redusere behovet for dispensasjonssøknader hos Fylkesmannen. Norges Optikerforbund støtter at førstelinjehelsetjenesten kan ta et større samfunnsansvar i forbindelse med førerkort, også når det gjelder grensetilfeller. Det legges opp til en tydeliggjøring av førerkortforskriften, og forslag til nytt Vedlegg 1 lister dette opp skjematisk. Skal dette være praktisk, bør alle elementene implementeres i et digitalt verktøy som alle som utfører helsekontroller relatert til førerkort kan logge seg på og benytte. En slik digital plattform bør over tid kunne integreres inn mot fremtidig kjernejournal mm. Målet med høringsforslagene er å redusere antallet trafikkulykker i fremtiden. Endringer som gjennomføres, bør normalt ha dokumentert effekt samt diskuteres i høringen. Flere av endringsforslagene fyller ikke disse kriteriene. Forslagene vil til dels frata optikere oppgaver de ufører i dag. Disse pålegges i stedet øyelegene, som en del av spesialisthelsetjenesten. Dette er ufornuftig bruk av ressurser. Forslagene er ikke i tråd med politiske intensjoner, Samhandlingsreformens mål eller helsemyndighetenes ønsker om oppgavefordeling.

3 Grensevurderinger syn: Generelt legges det opp til at fastlege som en del av førstelinjehelsetjenesten skal ta et større ansvar. Når det gjelder synsfunksjonen legges det opp til at øyelege skal gjøre grensevurderingene. Øyelegene er en del av spesialisthelsetjenesten og har allerede stor arbeidsbelastning. Høringen burde sett på mulighetene for i større grad å benytte optikers kunnskap relatert til synsfunksjonen. Optikere kan utføre en større del av denne jobben. Høringen er ved flere synsrelaterte krav lite konkret og legger ansvar for subjektive vurderinger over på spesialisthelsetjenesten. Dette kan unngås ved konkretisering rundt synsrelaterte forhold. Det er samfunnstjenlig med færre subjektive vurderinger samt at muligheten for å fordele ansvar mellom flere helseprofesjoner bedres. Målet bør være å ha en forskrift som er presis og tydelig, slik at antallet grensevurderinger innen synsfunksjonen blir færrest mulig. Dette er enklere å forholde seg til både for helsetjenesten og den enkelte som søker om førerett. Tidligere endringer: Norges Optikerforbund minner om at vi tidligere har vært negative til å flytte aldersgrensen for obligatorisk helsesjekk for sjåfører fra 70 til 75 år. Statens vegvesen uttrykte sommeren 2014 en bekymring i media rundt at personer i aldersgruppen 70+ representerer omtrent 1 av 5 omkomne i trafikken. Synet kan være et medvirkende element til disse tallene. I forbindelse med tidligere høringer, har Norges Optikerforbund vært i kontakt med Helsedirektoratet og poengtert at kravene til synsfelt og angitt undersøkelsesmetode (Donders) ikke samsvarer. Donders metode egner seg ikke til å finne utfallene det er satt krav til, spesielt de sentrale utfallene. Donders metode egner seg best til å finne kvadrantutfall. Helsedirektoratet har sagt at de vil vurdere å se på ulike forhold relatert til synsfelt. Vi kan ikke se at dette er en del av høringen. Settes det ikke krav i selve forskriften, bør forhold relatert til synsfelt fremkomme tydelig og presist i ny veileder. Samkjørte endringer: Det skal i ettertid av etableringen av forskriften utarbeides ny veileder, ny helseattest samt ny forskrift til Helsepersonellovens 34. Disse tilhørende elementene må komme raskt på plass. Ved siste revisjon av helsekravene relatert til syn, tok det alt for lang tid før nytt og tilpasset «NA-0202 Optikerattest» var på plass (nærmere to år). Veilederen må innenfor syn være fornuftig og konkret. Dagens veileder er ikke klar og tydelig på alle punkter.

4 Behov for klare definisjoner: Forskriften har to synsrelaterte begreper som bør defineres klarere, da dette har betydning for vurderingene som gjøres opp mot førerkort: Plutselig synstap Betydelig reduksjon av syn på ett øye Obligatorisk synsundersøkelse: I flere land i Europa er det satt krav til obligatorisk synsundersøkelse før en person kan få førerkort. Det nærmeste vi kommer i Norge er kravene satt i Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve mm (trafikkopplæringsforskiften) Norges Optikerforbund mener at denne måten å undersøke synsfunksjonen på har åpenbare mangler i forhold til undersøkelsens intensjon. Helsedirektoratet bør vurdere andre måter å tilfredsstille EUs krav om obligatorisk synsundersøkelse på. Se våre kommentarer til 3. Egenerklæring om helse. Spesifikke kommentarer: I høringen diskuteres ansvarliggjøring av publikum og helsepersonell. Norges Optikerforbund mener at et klart og entydig regelverk når det gjelder syn gjør det enklere for myndighetene å ansvarliggjøre helsepersonell relatert til plikter i forhold til førerett. Norges Optikerforbunds oppfatning er at mange optikere opplever at de oppfattes som «strenge» i sine vurderinger sammenliknet med andre helsepersonell. Slik sett ønsker optikere å være en premissleverandør for størst mulig trafikksikkerhet. Optikere organisasjonen har vært i kontakt med har etterlyst et strengere og mer presist regelverk relatert til syn. Utover dette har Norges Optikerforbund kommentert ulike deler av forslaget til førerkortforskriftens Vedlegg 1. Kommentarene ligger vedlagt i kronologisk rekkefølge. Vennlig hilsen Hans Torvald Haugo Fagsjef Norges Optikerforbund

5 Vedlegg Norges Optikerforbund spesifikke kommentarer til Vedlegg 1 Helsekrav til førerett: Kapittel 1 definisjoner: 1. Definisjoner: Her burde optiker vært nevnt på samme måte som lege, med en presisering at optiker kan fylle ut informasjon relatert til synet. I høringens utredning blandes tidvis begrepene «helseattest» og «optikerattest». Forslag til nytt underpunkt: f) Optikerattest: Øyehelseerklæring utfylt av optiker på standardisert skjema fastsatt av Helsedirektoratet. Kapittel 2 Generelle bestemmelser: 2. Generelle krav til helse: Meldeplikten i Helsepersonellovens 34 er lik for leger, psykologer og optikere. Norges Optikerforbund ønsker å påpeke at ansvaret i forhold til meldeplikt er betydelig større for optikere sammenliknet med høringens forslag når det gjelder ansvar og oppgaver i forhold til å bekrefte forhold relatert til synsfunksjonen. Som for leger og psykologer, bør det være en større sammenheng mellom Helsepersonellovens plikter og ansvar relatert til førerett, også for optikere. 3. Egenerklæring om helse: Det angis at der det ikke kreves legeundersøkelse, skal det sammen med egenerklæring gjennomføres en synstest som bestemt i Trafikkopplæringsforskriftens 29-2, tredje ledd. Her angis det at kandidatens syn testes ved at kjennemerke må kunne leses på 20 meters avstand. Norges Optikerforbund ønsker å presisere at dette verken er en god eller nøyaktig måte å undersøke synsstyrke på. Undersøkelsen på den enkelte vegstasjon utføres trolig blant annet under variable lysforhold, variabel avstand og uten god kunnskap om måling av synsskarphet (visusmåling). Vi er heller ikke kjent med om dagens kjennemerker tilsvarer visuskravet satt innen EU, ved kontroll på 20 meter. Det er nylig publisert en undersøkelse fra England som viser til at måling av visus på et bilskilt ikke samsvarer med måling på Snellen-tavler. I en gruppe sjåfører der synet lå på grensen til det tillatte, fant man at 14-15% av disse bestod skilt-testen, men samtidig ikke bestod visuskravet på standardisert Snellen-tavle, som er det satte EU-kravet. Dette betyr at ved bruk av dagens undersøkelsesmetode i Norge kan rundt 1 av 7 sjåfører med syn ned mot visusgrensen, få førerett, selv med for dårlig syn.

6 Kapittel 3 Helseundersøkelse, utstedelse av helseattest m.v.: 4. Helseattest med legeuttalelse kreves: Se også våre kommentarer knyttet til definisjoner under 1. Norges Optikerforbund støtter at helseattesten ikke skal være mer enn tre måneder gammel. Veilederen eller forskriften bør også sin noe om hvor gammel informasjon som fylles inn i helseattesten kan være, eller om denne alltid skal være av ny dato (normalt samme dato som signering). 5. Undersøkelsen av førerkortsaker: Norges Optikerforbund støtter at undersøkelse, målinger og vurderinger relatert til helsekravene for føring av motorvogn, er og skal være en del av pasientens journal. Dette er presisert spesielt i Norges Optikerforbunds kliniske retningslinjer. 6. Plikt til å gi informasjon: Norges Optikerforbund støtter at det skal forskriftsfestes at førerkortsøker har en plikt til å gi god og riktig informasjon til helsepersonellet. Krav til legitimasjon virker fornuftig. Det bør i forskriften settes krav til hvordan helsepersonellet skal dokumentere at ID er kontrollert. I selve teksten står det «legeundersøkelsen». Vi mener at kravene her også gjelder optiker og psykolog. Ordet «legeundersøkelsen» kunne vært byttet ut med «helseundersøkelsen» eller «lege, psykolog eller optiker». Ordet «lege» går også igjen videre i teksten, som burde vært mer profesjonsnøytral på dette punktet. Kapittel 4 Syn: 9. Helsekravene til syn er oppfylt når førerkortsøker fyller følgende krav til synsfunksjonen: Pkt 2 Synsfelt: Norges Optikerforbund har ved ulike anledninger påpekt at Donders metode, som er angitt som undersøkelsesmetode i dagens veileder, ikke egner seg til å stadfeste synsfeltskravene på god måte. Donders metode (føre et objekt utenfra og inn i synsfeltet, ett øye av gangen) vil på en grov måte angi ytterkantene på synsfeltet. Metoden, slik den er beskrevet i opprinnelig form, er ikke egnet til å finne sentrale utfall som er en viktig del av synsfeltskravet. Dette gjøres best med andre metoder og/eller utstyr. Dette burde høringen diskutert. Synsfeltskravet er binokulært. De fleste målemetodene for synsfelt som benyttes klinisk i dag, utføres monokulært. Veilederen bør vise til dette, slik at ikke nye, udokumenterte metoder for synsfeltsmåling, vokser frem. Det at to av tre klagesaker innen syn relateres til synsfelt, viser at dette er utfordrende, både for helsepersonellet og den som har synsfeltsbegrensninger.

7 Pkt 3 Dobbeltsyn: Begrepet «noen måneder» burde byttes ut med mer konkret informasjon. Optikere kan på samme måte som øyeleger gjøre gode funksjonelle vurderinger av en persons syn. Optiker bør på lik linje med øyelege kunne gjøre vurderinger relatert til dobbeltsyn. Punktet sier ikke noe om dobbeltsynet kan være tilstede, eller om det menes at personen tolererer dobbeltsynet godt. «Gjennomført tilfredstillende kompenserende tiltak» bare viser til tiltak, ikke til pasientens opplevelse av eget syn, som er det viktige i forhold til å føre kjøretøy. Teksten bør endres samt at veilederen bør være klar og tydelig relatert til dobbeltsyn. Pkt 4 Mørkeadaptasjon: Høringen angir at det ikke er noen gode tester for å måle mørkeadaptasjon. Høringen burde tatt for seg de ulike metodene å undersøke dette på, og drøfte fordelene og ulempene med de ulike metodene, spesielt da dette er et relativt nytt element relatert til førerett. Adaptasjon er sanseapparatets og øyets evne til å tilpasse seg forskjellige lysintensiteter eller lysnivåer. Mørkeadaptasjon er enkelt sagt evnen til å se under dårlige lysforhold. Det er kjent at evnen til å se under varierende lysforhold er ulik fra person til person, og at evnen til å tilpasse seg lysnivået reduseres ved økende alder. Derfor er mørkeadaptasjon en viktig parameter relatert til trafikksikkerhet, spesielt i Norge hvor vi har en lang og mørk vintersesong, mange tuneller og en økende andel eldre. Norges Optikerforbund har ved enkle søk funnet frem til ulike metoder for å utrede en persons mørkeadaptasjon (ikke uttømmende): Cone Adaptation Test Dark Adaptation Threshold Adapted Humphrey fiels Analyser Ulike tilpassede microperimetere Birch-Hirsfield photometer Biopthometer AdaptDx dark adaptometer (Maculogix) The Goldmann-Weekers Machine LKC Technologies Scotoptic Sensitivety Tester-1 Noen av disse egner seg best til forskning, andre er av eldre dato. Det er metoder på listen som benyttes i klinisk praksis, også i Norge. Dette betyr at det finnes måleverdier myndighetene kan ta stilling til. Måten høringen behandler dette på, viser at norske myndigheter ikke har noe stort ønske om å følge opp denne delen av synsfunksjonen på den måten EU har intensjoner om. I høringen foreslås det for førerkortgruppe 1 krav til «tilfredstillende» mørkeadaptasjon, mens det i førerkortgruppe 2 og 3 angis «god». Høringen viser ikke til hva disse begrepene representerer. Hvis ikke dette defineres på annen måte, blir det opp til den enkelte som undersøker og vurderer å sette standard. Dette er uheldig og ikke i tråd med høringens intensjon om å presisere og konkretisere.

8 Pkt 5 Blendingsfølsomhet: I dag er det ingen satt «gullstandardmetode» for måling av blendingsfølsomhet. Samtidig er det heller ingen «gullstandarddefinisjon» av hva dette egentlig er. Imidlertid finnes det mange tester som ser på effekten av blending, for eksempel det håndholdte instrumentet Brightness Acuity Tester (BAT) hvor synsskarphet/visus måles i motlys. Det finnes også ulike tester av kontrastfølsomhet under ulike bledningsforhold. Photostress Recovery Test (PRT) er en enkel måte å få et inntrykk av en pasients blendingsfølsomhet, da den viser hvor raskt en person gjenoppnår visus etter å ha blitt blendet. Apparatet C-Quant er et instrument som måler mengden lysspredning i øyet ved hjelp av psykofysiske metoder. Denne type måling er ikke objektiv, men gir muligheten for å kvantifiserer det okulære strølyset med høy repeterbarhet. Det er flere forhold som påvirker en persons blendingsfølsomhet: tårefilm, øyets overflate, øyets optiske medier, forhold på netthinnen, det sensoriske systemet mm. Ofte vil personen selv kunne si noe om egen blendingsfølsomhet, men dette er ingen god parameter for fornuftig håndtering relatert til førerett. Høringen angir lav bledningsfølsomhet for alle førerkortklasser. Høringen legger som for mørkeadaptasjon opp til en subjektiv vurdering, uten å diskutere dette nærmere. Høringen burde diskutert dette på en god og bred basis og vært tydeligere og mer konkret i sin anbefaling. Pkt 6 Kontrastfølsomhet: Det finnes mange metoder for å måle kontrastfølsomhet. Fra enkle visustavler med redusert kontrast, til mer avanserte metoder som gir oversikt over kontrastfølsomheten over et større spekter av følsomhetskurven. Noen av mulighetene listes opp her (ikke uttømmende): Pelli Robson Contrast Sensitivity Chart Vector Vision: Contrast Sensitivity Function (CSF) Vistech VCTS 6000/6500 Medical Digital Vision (MD-vision) LEA Low Contrast Grating Acuity test FACT contrast sensitivity chart Hiding Heidi Contrast Sensitivity Test Cambridge Contrast Sensitivity Chart Kay Pictures at Decreasing Contrast I førerkortgruppe 1 er det krav til god kontrastfølsomhet, uten at dette definert. For førerkortgruppe 2 og 3 er det sagt at helsekravet ikke oppfylles ved svekkes kontrastfølsomhet. Begrepet «svekket kontrastfølsomhet» og «god» må defineres, og det bør kunne foreslås hvilke målemetoder som skal/bør benyttes. Høringen er igjen utydelig i sin anbefaling.

9 Pkt 7 Plutselig betydelig reduksjon av syn på ett øye: For at dette skal ha noen mening, må det lages en definisjon på hva betydelig reduksjon av syn på ett øye innebærer. Uten, vil ikke helsepersonell ha et godt grunnlag for å vurdere om dette er tilfelle eller ikke. Norges Optikerforbund mener at optikere, så vel som lege og øyelege, kan være med å gjøre vurderinger og attestere for at tilfredsstillende generell synsfunksjon er tilstede, etter en hendelse med visustap på ett øye. Det settes en karantenetid innen førerkortgruppe 2 og 3. Dette viser med enda større tydelighet at begrepet «plutselig betydelig reduksjon» må defineres nærmere. Spesielt yrkessjåfører bør ha mer konkrete parametere å forholde seg til, enn angitt i høringen. Pkt 8 Plutselig tap av syn på ett øye: Det er sjelden at noen mister synet på ett øye over natten. En definisjon av begrepet er derfor på sin plass, slik begrepet «plutselig» ikke tolkes ulikt. Norges Optikerforbund mener at optikere, så vel som lege og øyelege, kan være med å gjøre vurderinger og attestere for at tilfredsstillende generell synsfunksjon er tilstede, etter en hendelse med tap av syn på ett øye. Forslaget innebærer en betydelig innstramming sett i forhold til tidligere håndheving innen førerkortgruppe 2 og 3, noe som fordrer en fornuftig overgangsordning for eksempel for yrkessjåfører. 10. Krav til optisk korreksjon: Her er det en endring mht bruk av kontaktlinser som ikke er drøftet på noen måte i høringen. Muligheten for å bruke kontaktlinser for personer med mer enn pluss åtte dioptrier er fjernet fra tidligere regelverk. Norges Optikerforbund er ikke kjent med at bruk av kontaktlinser på mer enn pluss åtte har ført til uheldige situasjoner i trafikken. Høringen burde drøfte hvorfor en slik endring gjennomføres, noe den ikke gjør. Endringen oppfattes som unødvendig, spesielt da bakgrunnen ikke er kommentert eller behovet for den er drøftet eller dokumentert. 11. Vurdering ved ikke oppfylte synskrav: Paragrafen legger opp til et mellomnivå: øyelege kan gjøre vurderinger som det kanskje burde vært opp til Fylkeslegen å vurdere. Synsstyrke og synsfelt nevnes spesielt, samt at synet ikke kan være svekket på grunn av andre forhold. Skal denne paragrafen fungere på en god måte i praksis vil det kreve en meget god og presis veileder. 12. Vurdering ved progressiv øyesykdom: Norges Optikerforbund antar, selv om ikke dette er nevnt spesifikt, at punktet omfatter både lege, optiker og øyelege og at disse vurderingene gjelder alle yrkesgruppene.

10 13. Vurdering av brytningsfeil I dagens NA-0202 har optikere ansvar for måling og vurdering relatert til synsstyrke, synsfelt og avklaring rundt plutselig tap eller betydelig reduksjon av syn på ett øye. Som angitt tidligere i dette høringssvaret, mener Norges Optikerforbund at høringsteksten kan tolkes slik at optikere heretter kun skal gjøre vurderinger relatert til brytningsfeil alene. Norges Optikerforbund mener at optikere i tiden fremover må ta et større ansvar innen øyehelse enn i dag på flere felt, også innenfor vurdering relatert til førerett. Vi synes derfor at paragraf 13 burde vært utformet for å åpne for muligheter i stedet for å oppleves som unødvendig begrensende. Tolkes paragrafen bokstavelig (sammen med mye av det andre som står i høringen), vil alle som skal søke om førerett under 75 år enten måtte gå til lege eller øyelege for å få førerkort. Paragrafteksten samsvarer ikke med dagens innhold i NA-0202 Optikerattest. Norges Optikerforbund ser ingen fornuft i at optikere ikke skal kunne videreføre det ansvar vi har hatt frem til nå. Høringen argumenterer heller ikke hvorfor dette foreslås. Allerede i dag er spesialisthelsetjenesten overbelastet, dette gjelder også øyelegene noe de selv viser til blant annet i KONUS-rapporten. Allmenlegeforeningen har i sitt høringssvar påpekt at høringsforslaget gjør at legene vil bruke mer tid på attestarbeidet. Økt arbeidsmengde må vurderes opp mot nytteverdi. Bedre bruk av optikere enn angitt i høringen vil være med på å rette opp noe av dette. Skjemaet som optikere benytter kunne endre navn fra «optikerattest» til «øyehelseattest» med en definisjon av hvilke helsepersonellgrupper som har rett til å benytte skjemaet. I lys av endringer i helsetjenesten kan en tenke seg at det i fremtiden er andre helsepersonellgrupper enn kun leger og optikere som får ansvar for å gjøre denne type vurderinger.