INNTRYKK FRA DAGENS POLITISKE TYSKLAND

1 INNTRYKK FRA DAGENS POLITISKE TYSKLAND INTERNASJONALT FORUM I OSLO ARBEIDERPARTI RAPPORT FRA EN STUDIETUR TIL BERLIN 25. 28. SEPT. 2010

2 Innledning Internasjonalt Forum vedtok våren 2010 å tilby medlemmene å delta på en studietur til Berlin høsten 2010. Det ble tatt kontakt med Wolfgang Biermann i internasjonal avdeling ved SPDs hovedkontor. Han var til stor hjelp når det gjaldt å tilrettelegge programmet. Uten Wolfgangs innsats og kontakter hadde programmet ikke blitt av en slik kvalitet som det faktisk ble. I tillegg bidro Marit Nybakks personlige kontakter blant sentrale tyske politikere til at vi fikk møte aktive politikere på et høyt nivå. Det ble gjennomført to kveldssamlinger for deltakerne på forhånd og sendt ut en rekke artikler og internettadreser av relevans for programmet. Deltakerne betalte i utgangspunktet selv alle utgifter, men vi fikk kr. 5.000 i støtte fra Folk og Forsvar og anledning til å dekke ev. underskudd av Oslo Arbeiderpartis bingomidler. Bevilgningen ble brukt til å dekke lokalleie ved ett møte i Berlin, drosjer til møtene og lunsj i Riksdagen. Før reisen hadde vi elektronisk kontakt om temaet integrasjon med Wolfgang Biermann hvor Åse Thomassen hentet fram relevant materiell som ble sendt til Berlin. Alfred Kvalheim laget en fem siders sammenstilling av sentrale fakta om Norge som ble gitt til de fleste vi møtte under oppholdet. Bildene i denne rapporten ble tatt av Lasse Efskind. Verdt er også å notere at Ralf Stahlke, som vokste opp i Berlin på 30- og 40-tallet, inviterte de som var interessert til å bli med på vandring til gården hvor han bodde som barn mens Ralf berettet om hvordan det var å vokse opp med en jødisk mor under nazistyret og den annen verdenskrig. En rekke av gruppas medlemmer ble med på vandringen og fikk en meget sterk opplevelse. Deltakere

3 Lørdag 25. - mandag 27. september: Marit Nybakk Lørdag 25. - tirsdag 28. september: Lasse Efskind Aslak Leesland Turid Dankertsen Torill Stokland Ragnar Kværness Ali Ajmi Ingibjørg Jonsdottir Kim Gabrielli Åse Thomassen Alfred Kvalheim Jørn Kristiansen Ralf Stahlke Kjell Gulbrandsen Jørgen Amos Ruud Rauf Cassim Tordis og Erik Paasche Paul Pedersen og Inger Margrethe Eriksen Harald Solaas Søndag 26, - tirsdag 28. september: Aasta Richter Eriksen Jørgen Amos Ruud er medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg i Østfold og Harald Solaas er i tillegg til å være medlem i Internasjonalt Forum medlem av Arbeiderpartiets internasjonale utvalg i Buskerud. Program Lørdag 25. september: Kl. 13.00 Samling Lunsj på hotell Sylter Hof

4 Kl. 15.00 Kl. 19.00 Guidet rundtur i bydelen Kreuzberg Landsmøtefest, SPDs landsmøte Station Berlin, Gleisdreieck Søndag 26. september Kl. 10.00 Tilstedeværelse på SPDs landsmøte Station Berlin Kl. 16.00 Møte med Bundestagsmedlem Uta Zapf. Tema: nedrustning Hotel Sylter Hof Mandag 27. september Kl. 09.00 Møte på den norske ambassaden, med ambassadør Sven Svedman Kl. 11.30 Kl. 12.30 Orientering om nedrustningsforhandlingene v/christos Katsioulis, Friedrich Ebertstiftelsen Arbeidslunsj i Bundestag, med tidligere helseminister Ulla Schmidt Omvisning i Riksdagsbygningen Ettermiddagen fri Tirsdag 28. september Kl. 10.00 Møte på SPDs hovedkontor Ettermiddagen fri Kveld: Hjemreise

5 Hotell Sylter Hof på Kurfürstenstrasse. Vår base under oppholdet. Kommentarer til programmet Lørdag 25. september Rundturen i Kreuzberg ga et et inntrykk av en litt slitt, men tiltalende gammel bydel preget av innvandrere og kunstnere. Vi fikk en innføring i bydelens histore på det lokale museet og kommentarer til integreringsproblematikken. Bl.a. ble vi vist en kjempeblokk med hundrevis av leiligheter hvor det bor i hovedsak innvandrere med tyrkisk bakgrunn. Miljøet har blitt så stort og konsentrert at det er mulig å leve dagliglivet på tyrkisk med unntak av den tiden ungdommen er på skolen og de eldre på arbeidsplasser hvor de må anvende tysk, noe som fører til at tyskkunnskapene stagnerer. Vi besøkte også et av bydelens mange kunstgallerier og dessuten et ungdomssenter hvor det gjennomføres kurs og innvandrere og tyskere gis en mulighet til felles aktiviteter. Her dro vi også fordel av at enkelte i gruppa behersket tysk utmerket. Torill Stokland tolket der det var nødvendig.

6 Parabolantennene i denne blokka i Kreuzberg er rettet mot Tyrkia. Om kvelden besøkte vi SPDs landsmøtefest hvor hundrevis av personer var samlet i bygningen hvor kongressen skulle holdes dagen etter - en stor, tidligere postsentral som minnet om en forlatt industribygning. Atmosfæren var helt uformell og det ble spilt musikk fra en scene. Dette var ikke en ramme hvor formålet var kontakt mellom tyskere og utlendinger, men først og fremst en mulighet for de tyske delegatene til å treffe nye og gamle kjente i hyggelige omgivelser. Kontakten med delegatene var naturligvis også avhengig av hvor godt nordmennene behersket tysk (blant deltakerne varierte tyskkunnskapene fra null til flytende tysk) eller av hvor godt tyskerne behersket engelsk. Vi kunne imidlertid observere en rekke uformelle samtaler rundt bordene mellom nordmenn og tyskere.

7 Søndag 26. september Dette var kongressdag og en helt annen stemning enn kvelden før. Før åpningen var det lagt inn en times paneldebatt om integrering av innvandrere. Panelet var sammensatt av politikere og en forsker. Verdt å merke seg er at Marit Nybakk som eneste utenforstående fikk anledning til å holde et 10 minutters innlegg om norske erfaringer med integrering. En tydelig markering fra SPDs side om interesse for norske erfaringer og en anerkjennelse av vår delegasjon. På selve kongressen var det ca. 500 delegater. Dette var en ekstraordinær kongress i tilknytning til at SPD dagen før markerte at det har gått 20 år siden partiet i det tidligere Vest-Tyskland og det tidligere DDR ble slått sammen. Vi fikk oppleve et kraftfullt innlegg av partiets generalsekretær Andrea Nagels som både omhandlet organisatoriske spørsmål og gjentok enkelte av SPDs mer sentrale politiske standpunkter. Dette ble etterfulgt av en lang tale av partilederen Sigmar Gabriel. Se nærmere omtale under Temaer SPD og tysk politikk. Selv om kongresslokalet var en slitt bygning, var den teknologiske infrastrukturen for kongressen meget imponerende og presseoppbudet stort.

8 SPD-kongressen er i gang. Kl. 16.00 hadde vi møte på hotellet med Uta Zapf, forbundsdagsmedlem og leder av Forbundsdagens nedrustningsutvalg. Zapf gikk gjennom situasjonen etter tilsynskonferansen for ikke-spredningsavtalen av atomvåpen (NPT) i vår og presiserte tyske hovedsynspunkter. Verdt å merke seg er hennes understreking av at det innenfor NATO er etablert et tett samarbeid mht disse spørsmålene mellom Tyskland, Beneluxlandene og Norge. Hun understreket også at i den offentlige debatt i Tyskland er det et klart engasjement for en aktiv tysk rolle i nedrustningsspørsmål. Det gamle engasjementet som ble utløst av kravet om om å fjerne atomvåpen fra tysk jord er fortsatt levende om enn kanskje ikke like aktivt., men politikere merker et tydelig press for eksempel fra kirkenes side. Politikerne får også hyppige innspill fra tenketanker som Deutsche Gesellschaft für Auswärtige Politikk (Tysklands NUPI) og de to store stiftelsene Konrad Adenauer Stiftung og Friedrich Ebert Stiftung med tilnknytning til henholdsvis CDU/CSU og SPD. Hun understreket også at Tyskland spiller en aktiv rolle i forbindelse med striden rundt Irans atompolitikk fordi det er dannet en forhandlingsgruppe bestående av de fem faste medlemmene av FNs sikkerhetsråd pluss Tyskland. Mandag 27. september Kl. 09.00 Møte i den norske ambassaden med bl.a. ambassadør Sven Svedman. Han åpnet med å understreke at det nå kommer ca 200 000 norske besøkende til Berlin hvert år, og at tallet er stigende. Kontakten med Tyskland på folkelig nivå er sterkt voksende. Det har lenge vært nær kontakt mellom politikere i de to landene. Frank-Walter Steinmeier, tidligere utenriksminister og nåværende opposisjonsleder i Bundestag, er positivt interessert i Norge og kontakten mellom Angela Merkel og Jens Stoltenberg er meget god. Den politiske tenkningen i viktige spørsmål er i stor grad sammenfallende i de to landene. Tyskland er naturligvis meget interessant for Norge som vår nest største handelspartner. For tyskerne er Norge ikke minst relevant fordi 30 % av gassen som forbrukes i Tyskland leveres fra Norge. Tyskerne føler også at de har gode samtalepartnere i Norge på områder som klima, nedrustning og Afghanistan. Blant yngre politikere merker vi at temaer som familie- og likestillingspolitikk, velferd og utdanning er områder hvor dialog med Norge har økende interesse Dette gjør at nye grupper og temaer blir relevante i det norsk-tyske samarbeidet. Svedman beklaget at tyskkunnskapene i den norske befolkningen har gått tilbake og understreket hvor viktig det er for norsk næringsliv og for kontakten med Tyskland i det hele tatt at flere unge nordmenn lærer seg tysk. Kl. 11.00 Møte i Friedrich Ebert-stiftelsen Temaet her var nedrustning. Vi møtte forskeren Christos Katsioulis som gjennomgikk situasjonen etter tilsynskonferansen for ikkespredningsavtalen av atomvåpen i mai. Se nærmere omtale under Temaer Nedrustning.

9 Forelesning om atomnedrustning i Friedrich Ebert-stiftelsen Kl. 12.30 Arbeidslunsj med Ulla Schmidt i Forbundsdagen Ulla Schmidt var helseminister både under Schröder og i storkoalisjonen under Merkel fram til valget i 2009. Hun sitter nå i utenrikskomiteen i Forbundsdagen og er nestleder i den tyske delegasjonen til NATOs parlamentarikerforsamling. Møtet utviklet seg i stor grad til å bli en spørsmålsrunde fra vår side som Ulla Schmidt kommenterte. Blant temaer som ble tatt opp, kan nevnes SPD-kongressen, samarbeidet med fagbevegelsen, integreringspolitikk og helsespørsmål. Når det gjelder det siste, opplyste hun at pasienter nå må betale 10 Euro pr døgn på sykehus. Hun bemerket også at privatisering ikke nødvendigvis blir billigere enn offentlige løsninger. Vi merket oss dessuten at rettighetene til helsehjelp primært er basert på innbetaling for yrkesaktive med avledete rettigheter for familiemedlemmer. Møtet ble avsluttet med omvisning i Riksdagsbygningen.

10 Ettermiddagen til egen disposisjon Møtet i Forbundsdagen skal til å begynne. På bildet fra venstre: Kjell Gulbrandsen, Marit Nybakk, Ulla Schmidt, Kim Gabrielli og stående i bakgrunnen Ali Ajmi. Tirsdag 28. september. Kl. 10.00 Møte i SPDs hovedkvarter. Vi ble møtt av Wolfgang Biermann som først ga noen kommentarer til bygningen før han guidet oss i en stor bildemontasje som viste viktige trekk i SPDs historie. Deretter hadde vi et møte med Roland Klapprodt, sekretær for SPDs sentralstyre. SPD har i dag 530.000 medlemmer i ca. 10.000 partilag. Dette er en halvering av medlemstallet siden 1989. Partiet få 30.000 nye medlemmer i året og av disse er omtrent halvparten under 35 år, men SPD opplever likevel en aldring av medlemsstokken. Klapprodt bemerket at tilbakegangen i medlemsmassen kan tolkes som et signal om mindre ansvar for fellesskapet i sin helhet til fordel for engasjement i enkeltsaker. Han kom med et sterkt angrep på SPDs linje under Schröder og mente at partiet da var med på å gjøre neoliberalt tankegods i form av den tredje vei stuerent og hadde tapt tillit på det. Han mente at SPD i større

11 grad må understreke betydningen av fellesskapsløsninger framfor famlie- og individbaserte løsninger og stanse privatiseringen og reduseringen av statens rolle. Klapprodt beklaget også at organisasjonskraften i fagbevegelsen er svekket, selv om medlemstallet er ganske høyt, og mente at mye av årsaken er for dårlig skolering av tillitsvalgte. Han framhevet også at den organiserte arbeiderbevegelsen må ta seg i akt slik at man ikke slutter å være talerør for de svakeste gruppene. Dette utviklet seg til et møte på ca to timer med mange spørsmål. Gruppa nøt godt av Kim Gabrielles innsats som tolk under hele møtet. Besøket ble avsluttet med lunsj i Willy Brandt Haus. Ettermiddagen fri til egen disposisjon Før møtet begynte i SPDs hovedkvarter, Willy Brandt-Haus. På bildet fra venstre: Kim Gabrielli, Roland Klapprodt og Wolfgang Biermann.

12 TEMAER FOR STUDIETUREN A. SPD og hovedtrekk i tysk politikk SPD gikk på et betydelig valgnederlag høsten 2009. Med en stemmeandel på 23 % i valget på ny forbundsdag og en tilbakegang på 11,2 % gjorde partiet sitt dårligste valg etter 1945. Resultatet for de andre partiene: CDU/CSU 33,8 % Fridemokratene 14.6 % Die Linke 11,9 % De grønne 10,7 % Ved landstingsvalget i Nordrein-Westfalen på forsommeren 2010 oppnådde imidlertid SPD et betydelig bedre resultat, noe som skapte flere presseoppslag under tittelen SPD er tilbake. Dette delstatsvalget førte også til at Merkels regjering mistet flertallet i Bundesrat, som har betydelige muligheter til å blokkere lovforslag fra regjeringen. Gleden ble imidlertid kortvarig. Meningsmålingene i oktober 2010 gir SPD 23 24 %, CDU/CSU rundt 30 % mens fridemokratene er nede på 4 5 %. Die Linke ligger på samme nivå som ved valget 2009, mens de grønne har gjort et kjempebyks og scorer høyere enn SPD; rundt 25 %. Merkels koalisjon har altså en oppslutning midt på 30-tallet, mens den samlede opposisjonen ligger rundt 60 % på de siste meningsmålingene. Det er imidlertid ikke SPD som har tjent på misnøyen med koalisjonen, men de grønne. Den forklaring vi fikk på tilbakegangen var Schröder og den tredje vei en lefling med de frie markedskreftene som gjorde at mange velgere ikke kjente igjen sitt gamle parti. Etter valgnederlaget har nok SPD også i manges øyne framstått som politisk noe uklart. Dette har muligens blitt forsterket av de mange skiftene i ledelse de senere årene og intern strid. Over tid har det utviklet seg flere organiserte grupperinger innenfor SPD - noen også åpen for deltakelse fra folk uten formell partitilknytning.dagens lederpar, partilederen Sigmar Gabriel og partisekretæren Andrea Nahles, ble valgt til sine verv så sent som i november 2009. Nå hadde riktignok begge en ganske solid politisk karriere bak seg før de ble valgt, men det er verdt å merke seg at ingen av dem ble valgt enstemmig, verken i innstillingen fra partiets sentralstyre eller på partikongressen i Dresden i november 2009. Gabriel var 1999-2003 ministerpresident i Niedersachsen og miljøvernminister i Merkels storkoalisjon fra 2005 2009. Nahles var 1995 1999 leder for Jusos. Hun var en av de mest framtredende interne kritikere mot Schröders politikk og ledet den venstreorienterte gruppen Forum Demokratische Linke 21 fra grunnleggelsen i 2000 fram til 2008. Allerede i 2005 ble hun satt opp som motkandidat til partiledelsens kandidat som partisekretær. Hun vant kampavstemningen, men trakk seg fra vervet i den daværende situasjonen. For å beskrive den politiske konteksten ytterligere, er det verdt å merke seg at i henhold til en nylig offentliggjort undersøkelse foretatt av Friedrich Ebert Stiftung, anser mer enn 90 % av befolkningen at det ikke har noen mening å engasjere seg politisk. Det er nærliggende å tolke den

13 kraftige oppgangen for de grønne i løpet av det siste året som et uttrykk for frustrasjon og protest mot de tradisjonelle partiene. Både SPD og CDU/CSU rammes av dette. Det er i denne sammenheng man må sette Nahles og Gabriels taler på landsmøtet. Nahles holdt en offensiv, optimistisk partisekretærtale som både inneholdt ros til aktive partimedlemmer, invitasjon til deltakelse og understreking av SPDs politiske krav. Gabriel holdt en meget lang og engasjert tale (106 minutter!) hvor han syntes å berøre de fleste aktuelle spørsmål i tysk politikk. I et sentralt avsnitt i talen som ble møtt med entusiastisk applaus, profilerte han SPD med ordene Sosial rettferdighet er SPDs varemerke som skiller oss fra de andre partiene. Vi prioriterer god utdanning, gode arbeidsplasser og en lønn å leve av. På alle områder må vi pånytt levere politikk til fordel for det store flertall av arbeidstakere og deres familier. Det er altså en repetisjon av tradisjonell sosialdemokratisk politikk. Samtidig passet han på å nevne den nye middelklassen som riktignok er mer individualistisk orientert enn den gamle arbeiderklassen men som samtidig er opptatt av sosial utjamning, miljø og beskyttelse av forbrukerens rettigheter. Gabriel har tidligere kritisert partiet under Schröder for å være for sentralisert og nærmest stengt for synspunkter nedenfra. Det er verdt å følge med på hvorvidt den nye ledelsen klarer å restrukturere partiet slik at gjennomsnittsmedlemmet føler at det blir hørt. Blant vedtakene på landsmøtet bør man merke seg en uttalelse om integrering av innvandrere hvor partiet på den ene siden advarer mot ekstreme synspunkter i integrasjonsdebatten, mens man på den andre side innrømmer at det fins problemer og at innvandrerne selv må anstrenge seg for å bli hurtigst mulig integrert framfor alt gjennom å lære seg tysk. I vedtaket slås det fast at SPDs organisasjon må bli mer interkulturell, bl.a. gjennom at det på neste års partilandsmøte velges en innvandrer inn i sentralstyret. I dag fins ingen innvandrer på dette nivået. Det skal også utarbeides en helhetlig plan for integrering i det tyske samfunnet som skal legges fram på landsmøtet i 2011. Planen skal ta for seg tiltak på alle statlige nivåer og på alle samfunnsområder. Forholdet til de grønne er et annet vanskelig punkt hvor det virker som SPD prøver å stå på to bein. På den ene siden ønsker man et samarbeid med de grønne for å kunne danne en flertallsregjering. På lokalt plan fins det flere eksempler på organisert samarbeid, helt opp til Länder -nivå. På den annen side er man konkurrenter på det politiske markedet og SPD oppfatter de grønne som et borgerlig parti. Forholdet til Die Linke virker mer avklart. Til tross for at de to partiene på mange punkter lett kunne finne fram til kompromisser, vil det måtte ta sin tid før samarbeid blir politisk stuerent. Emosjonene i forbindelse med bruddet og Die Linke s assosiasjon med det gamle kommunistregimet i DDR må først dø ut. B. Integrering Dette temaet eksploderte i tysk offentlighet noen uker før vårt besøk da den tidligere finansbyråden i Berlin, Thilo Sarrazin, publiserte en bok om temaet. Sarrazin, som tilhører SPD og som dessuten inntil i høst var medlem av sentralbankens styre, hadde også tidligere uttrykt seg

14 kritisk i forhold til muslimske innvandrere. I sin nye bok utdypet han sine resonnementer og forsøkte så langt som mulig å belegge dem med statistikk og erfaringer fra virkeligheten. De første presseoppslagene om boka fokuserte på en påstand om at jøder har et eget gen og at innvandrere fra Tyrkia og den arabiske verden bidrar til å redusere intelligensnivået i Tyskland. Fokus flyttet seg raskt fra disse ekstreme synspunktene til resonnementer som vi kjenner igjen fra Frps retorikk. Sarrazins hovedsynspunkt synes å være at han føler at det tyske trues av muslimene. Han vil at tysk språk skal fortsette å være hverdagsspråket, at kvinner ikke skal bære hijab, og at døgnrytmen i Tyskland ikke skal bestemmes av bønnerop. Han hevder at familiegjenforeningene som har brakt et betydelig antall kvinner fra den anatoliske landsbygda til Tyskland hvor de ikke arbeider men føder mange barn og lever på sosialhjelp, på sikt kan føre til muslimsk dominans i landet. I denne forbindelse hevder han også at velferdsstaten virker mot sin hensikt: den fører til at innvandrerne ikke blir integrert, i motsetning til i USA, hvor hver enkelt i en helt annen grad må klare seg selv i sitt nye hjemland. Han mener det er et problem at så mange av tyrkisk avstamning bevarer en tyrkisk identitet, ofte i flere generasjoner. Boka førte til skarpe reaksjoner fra den politiske eliten i Tyskland. Angela Merkel markerte at hun mente Sarrazin ikke burde fortsette som styremedlem i Bundesbank. Han ble da også etter kort tid presset ut. Sigmar Gabriel satte i gang prosedyren for å få Sarrazin ekskludert fra SPD. I en meningsmåling i september uttrykte imidlertid 55 % av tyskerne tilslutning til påstanden Jeg kan forstå at mange ikke liker arabere og 58 % ga sin tilslutning til Man bør i betydelig grad innskrenke muslimenes rett til religionsutøvelse. Det virker det som om innvandringsdebatten i sin alminnelighet og frykten for islam i særdeleshet har kommet senere til overflaten i Tyskland enn i mange andre land i Europa. Den påvirket hurtig de store partiene. SPD satte på sin side igang eksklusjonsprosedyrer - noe ikke alle i partiet var enige i - samtidig som man i en uttalelse fra landsmøtet markerte strengere krav til innvandrernes egne anstrengelser for å tilpasse seg det tyske samfunnet og høyere prioritet til integrering både i partiorganisasjonen og i tysk, offentlig politikk. Angela Merkel erklærte i en tale i oktober at multikulturalismen er totalt mislykket. Den bayerske ministerpresidenten Horst Seehofer erklærte at tyrkiske og arabiske innvandrere hverken kan eller vil la seg integrere. For dette ble han straks kritisert av justisministeren fra CDU som imidlertid i samme åndedrag kunngjorde planer om lovendringer som vil gjøre det vanskeligere for de som ikke vil integrere seg. Tonen i innvandringsdebatten ble med andre ord i høst skjerpet i Tyskland i en slik grad at presidenten, Christian Wulff, offentlig understreket at han også er president for muslimene i Tyskland. Spørsmålet om debatten vil føre til dannelsen av et nytt Frp-liknende parti eller til en høyreradikal oppblomstring har blitt reist, Ingen av delene har imidlertid så langt slått til. En meningsmåling i høst antydet imidlertid at det er rom for et innvandrerfiendtlig parti og at det kan få mellom 15 og 20 prosent av stemmene. Våre observasjoner under oppholdet kan oppsumeres til: Innvandringsdebatten i Tyskland har nå de samme kjennetegn som i mange andre land i Europa. De reelle problemene er i hovedsak de samme som i andre land. Fremmedfrykten er en realitet fordi mange føler sin identitet truet først og fremst av muslimske innvandrere. Politikken må først og fremst rettes mot språkopplæring, likeverdig utdanning og gode muligheter til å komme inn i et likeverdig arbeidsliv. Det tyske skoleverket er mer oppdelt og gir mindre rom for tverrkulturelle møter enn det norske.

15 Inntrykket fra Kreuzberg hvor det ble påpekt at nye generasjoner kan vokse opp og tilbringe hele sin fritid i et tyrkisk miljø midt i Berlin, er klart negativt i integreringsperspektiv Inngangen til flerkulturell ungdomsklubb i Kreuzberg C. Nedrustning Avtalen om ikke-spredning av atomvåpen (NPT) er 40 år gammel og hviler på tre pillarer: - nedrustning, - ikke-spredning

16 retten til fredelig utnyttelse av atomkraft. Avtalen diskuteres hvert femte år i såkalte tilsynskonferanser. Den siste av disse fant sted i mai 2010. Årets konferanse fant sted mot et bakteppe av både positive og negative utviklingstrekk. På den positive siden finner vi først og fremst at USA og Russland ble enige om den første virkelige nedrustningsavtalen på 19 år i april 2010: START-avtalen som reduserer antall utplasserte atomstridshoder til 1550. Dette må igjen ses på bakgrunn av et amerikansk linjeskifte under Obama som har stadfestet at målet er en verden uten atomvåpen. På den negative siden finner vi Nord-Koreas prøvesprengninger, Iranspørsmålet og faren for ytterligere spredning av atomvåpen i Midt-Østen. Det er åpenbare interessemotsetninger innenfor alle tre pillarer og det er dessuten forskjellige syn på hvilken av de tre som er den viktigste. Tilsynskonferansene blir derfor et forhandlingsforum hvor kompromisser blir inngått om teksten i sluttdokumentet. Man tilstreber å oppnå konsensus om en sluttekst, noe som kan føre til at teksten blir temmelig utvannet. Konferansen i 2005 ble en fiasko, men det er det neppe noen som vil si om 2010-konferansen, selv om mange land ville ønsket seg mer ambisiøse formuleringer. For første gang ble det enighet om at målsettingen er en verden uten atomvåpen. Atomvåpenstatene forpliktet seg til å rapportere om sine nedrustningstiltak før neste konferanse. Det ble også vedtatt en rapporteringsprosedyre for en rekke tiltak som skal hindre spredning av atomvåpen, både til nye land og til terroristorganisasjoner. Dessuten ble det vedtatt å sammenkalle en konferanse i 2012 for å drøfte opprettelsen av en atomvåpenfri sone i Midt- Østen. Dette legger på den ene siden press på Israel til å drøfte sine atomvåpen med utenverdenen, samtidig som deltakelse på konferansen kan tolkes som en de facto anerkjennelse av Israel som stat. Ambisjonen er en konferanse hvor både Iran og Saudi-Arabia deltar. Både Zapf og Katsioulis understreket det nære og konkret samarbeidet mellom Tyskland og Norge når det gjelder atomnedrustning. De to landene sammen med BeNeLux-landene utgjør en aktiv pressgruppe for større fart i nedrustningsarbeidet både innenfor NATO og i andre relevante fora. Zapf understreket at Tyskland helt fra Vest-Tysklands tid har følt et spesielt ansvar for å være en pådriver internasjonalt for nedrustnningsarbeidet. Dette har bred oppslutning i befolkningen. Katsoulis så flere positive sider ved sluttdokumentet fra tilsynskonferansen i mai. Det at 184 land ble enige om et felles dokument, er i seg selv positivt. Dokumentet inneholder 64 konkrete tiltak som skal treffes før 2015. Obamas visjon om en atomvåpenfri verden og linjeskiftet i amerikansk politikk er naturligvis en positiv og dynamisk faktor. START-avtalen gir dessuten et signal om at også Russland er interessert i nedrustning. På den annen side så han mer pessimistisk på utsiktene til å komme til enighet om en atomvåpenfri sone i Midt-Østen enn hva som uttrykkes offisielt. Iallfall innenfor den stramme tidsrammen som er satt opp. Dersom de pågående forhandlingene mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene og med amerikansk deltakelse ikke lykkes, så han ikke for seg at det vil være mulig å komme fram til en avtale om en atomvåpenfri sone i 2012. Når det gjaldt andre sentrale konfliktspørsmål som Nord-Korea og Iran, ville han også advare mot forventninger om et snarlig og positivt gjennombrudd. Derimot så han med større optimisme

17 på mulighetene for å få NATO til å avstå fra taktiske, kjernefysiske våpen i Europa, noe som på sin side vil sende et sterkt nedrustningssignal til Russland og virke tillitsskapende. Forelesning i Friedrich Ebert-stiftelsen ANBEFALTE INTERNETTADRESSER A. Allment om Tyskland For den som ikke behersker tysk, er det neppe noen adresse på nettet som er bedre enn Der Spiegels engelske utgave: http://www.spiegel.de/international/ TV-kanalen Deutsche Welle har også en god nettside på engelsk: http://www.dw-world.de/dw/0,,266,00.html Den engelskspråklige utgaven av det tyske kulturtidsskriftet Perlentaucher som inneholder reportasjer fra kulturbegivenheter og innlegg i de store, europeiske samfunnsdebattene.

18 http://www.signandsight.com/ Friedrich Ebert Stiftung Hjemmesiden er på tysk, men mange av publikasjonene er på engelsk http://www.fes.de Konrad Adenauer Stiftung Den andre store politiske stiftelsen i Tyskland. Den har forbindelse til CDU/CSU. De har hjemmeside på engelsk. http://www.kas.de B.Nedrustning Pugwashkonferansen, som fikk nobelprisen i 1995, er grunnleggende når det gjelder å holde seg oppdatert om nedrustningsarbeidet i verden. http://www.pugwash.org/ James Martin Center for Nonproliferation Studies. Det kanskje høyest renommerte senter i verden for akademisk forskning om ikkespredningsspørsmål http://cns.miis.edu/ Vår kjente norske frivillige organisasjon som kjemper for atomnedrustning http://www.neitilatomvapen.no/ Obamas tale om atomnedrustning i Praha 5. april 2009 http://www.huffingtonpost.com/2009/04/05/obama-prague-speech-on-nu_n_183219.html C. Den norske regjeringens Tysklandstrategi http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/rapporter_planer/planer/2007/regjeringens-tysklandstrategi.html?id=489163

Plenumssalen i Forbundsdagen 19