INNHOLD 3 Innledning Mineraler i hverdagen 4-5 6-9 Begrepsavklaringer og utviklingsløp Metalliske malmer og industrimineraler i Nord-Norge 10-13 14-15 Strategisk viktige malmer og industrimineraler Bedriftsaktører Rana Gruber/ Norwegian Crystallites/ Brønnøy Kalk/ Sydvaranger Gruve/ Nussir/ Skaland Graphite/ Metal Prospecting/ Elkem Tana 16-29 30-31 Knutepunkt Narvik Utdanningsløp i landsdelen 32 33 Programmet mineralressurser i Nord-Norge MINN Produksjon 34 35 Sysselsetting Mineralnæringen i Nord søker sammen 36 37 Miljøhensyn Industrielle utviklingsmuligheter 38-39
innledning Visste du at hver nordmann i snitt forbruker 13 tonn mineraler i løpet av et år? Forbruket øker i takt med velstandsutviklingen. Mineraler finnes i «alle» produkter vi omgir oss med; mobiltelefoner, datamaskiner og annet teknologisk utstyr i tillegg til biler, sminke, maling, papir, batterier og lignende. Hele infrastrukturen rundt oss med bygninger, veier og transportmidler har også sin basis i mineraler. I flere århundrer har bergverksdrift med utvinning og foredling av malmer, mineraler og bergarter vært en viktig næringsvei i Nord-Norge. Næringen har opp gjennom årene bidratt med arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunn. Dagens mineralnæring omfatter aktører innen bergverksindustrien og den mineralforedlende industri (prosessindustrien). Bergverksindustrien utfører leting, bryting, utvinning og oppredning av mineralressurser, mens prosessindustrien er bedrifter som anvender mineralske råstoffer i sin produksjon. I tillegg er det en rekke underleverandører, FoU og offentlige virksomheter som er tilknyttet næringen. Historien har vist, og pågående kartlegginger i regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser, at vi har store forekomster av viktige mineraler tilgjengelig i Nord-Norge. Noen av disse er også unike i verdenssammenheng. Store rikdommer ligger gjemt under føttene våre. Samtidig skal vi være oppmerksom på at vi ikke er selvforsynt med mineraler. For eksempel er prosessindustrien helt avhengig av å importere råstoff. Den store utfordringen i Europa er det store gapet mellom forbruk og produksjon av metaller. Samtidig som mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene produsert i EUlandene. Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes er dette en utfordring. EU har nå satt fokus på den langsiktige råstofftilgangen, og peker på Nord-Norge og Barentsregionen som noen av de mest spennende og prospektive områdene for sin forsyningssikkerhet av viktige råstoff med utgangspunkt i malmer og mineraler. I Nordområdemeldingen trekkes utvikling av mineralressurser frem som et viktig satsningsområde. Den kraftige økningen i råvarepriser de siste årene har gjort at det nå vurderes utvinning fra mange forekomster som tidligere ikke ble vurdert som kommersielt interessante. I «Fakta om mineralnæringen» kan du lese om utviklingen i næringen, hvilke store rikdommer vi har tilgjengelig inne i fjellene våre og hvilke planer næringslivet har for å utvinne disse. Her kan du lese om sentrale aktører i næringen, og det arbeidet som er igangsatt for å kartlegge forekomstene i Nord-Norge. Områder som kompetanse og miljø er belyst i denne publikasjonen. Det er Kunnskapsparken Bodø AS som har laget dette bilaget på oppdrag fra styringsgruppen til Indeks Nordland. God lesing! Foto: Norsk Bergindustri FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 3
Mineraler i hverdagen Du og jeg er fullstendig avhengig av mineraler. Forskning viser at hver nordmann bruker om lag 13 tonn mineraler årlig. Dette er mineraler som inngår i maten vi spiser, i bygningene vi befinner oss i, i nesten all infrastruktur rundt oss, for ikke å glemme i den elektronikk og teknologi som vi er blitt fullstendig avhengige av. Vi vil her vise noen eksempler på hvordan vi er storforbrukere av mineraler i en rekke sammenhenger. Konstruksjon: Vi er avhengig av mineraler når vi skal sette opp alle typer bygg. Jern brukes ofte i armeringen av grunnmurer, leire og skifer brukes i takstein, gips brukes i både tak og vegger og sand må til for å kunne produsere vindu. Sand, grus og pukk brukes som tilsetning i betong, kobber brukes i rør og ledninger, og malingen kan inneholde mineraler i form av pigmenter. Dette er bare noen få eksempler på mineraler som brukes i bygninger. Energi: De vanligste energimineralene er olje, gass, kull, torv og uran. I Norge er vannkraft den desidert viktigste kilden for å skape elektrisitet, men på verdensbasis er det kull som viktigst. Drivstoff får vi fra olje. Illustrasjon: Laila - furoredesign.no / Foto: Shutterstock Teknologisk utstyr: Mineraler i form av metaller har bidratt stort til den teknologiske utvikling. Produksjon av datamaskiner, mobiler og andre elektroniske artikler er fullstendig avhengig av ulike mineraler. Den enorme økningen i bruk av teknologisk utstyr over hele verden gjør at samfunnet kontinuerlig må øke utvinningen av mineraler som inngår i disse produktene.
Transport: Alle dine reiser, korte som lange innbefatter bruk av mineraler. Dette gjelder også om du velger å gå til fots. Veien du går på er sannsynligvis bygget opp ved hjelp av byggeråstoffmineraler som sand, grus, pukk og leire. Biler, tog, fly og sykler er alle laget ved bruk av stål og aluminium. Flyplassene, togstasjonene, og kaiene er alle konstruert ved bruk av mange ulike typer mineraler. FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 5 Mat og drikke: Gjødsel er viktig for at landbruket skal sikre sine avlinger og holde en god kvalitet. Gjødsel består vanligvis av hovednæringsstoffer i form av mineraler som nitrogen, fosfor og kalium, men også andre sekundære mineraler, i tillegg til sporstoffer av mineraler. Kroppen har behov for tilførsel av mineraler. Siden mineraler ikke kan dannes i kroppen må det tilføres gjennom mat og drikke som inneholder mineraler som kalk, magnesium, jern, jod, selen, sink, fosfor, kobber, krom, mangan, molybden og natrium. Mineralenes funksjoner i kroppen går fra å være byggesteiner for skjelettet og tennene, til å få vitaminer til å virke. Vel så viktig er mineralenes funksjon som regulator i forhold til nervesystemet, saltinnhold og væskebalansen i kroppen. Maten som du handler i butikken er oftest emballert. Mye mat er emballert ved hjelp av plastprodukter. Plastemballasje lages av kjemikaler som hentes fra energimineraler slik som olje, gass eller kull. Brus- og ølbokser produseres ved hjelp av aluminium. Alt dekktøy og bestikk som du bruker er laget av mineraler. Tallerkener lages av keramikk, porselen eller glass som igjen er produsert av leire og eller sand. Glasset du drikker av har sin opprinnelse som sand. Bestikket er sannsynligvis laget av aluminium eller stål. Kasseroller og stekepannene som benyttes i matlagingen lages av oftest av stål og jern. Komfyren som du bruker til å tilberede maten på består av metallmineraler. Aviser og ukeblader: De fleste av oss har et forhold til papir, kanskje i form av aviser og ukeblader. Visste du at disse inneholder store mengder kalkstein. Papirindustrien bruker kalksteinsbaserte produkter som fyllmiddel og bestrykningspigment. Mineralene spiller en viktig rolle i forhold til trykkegenskaper, hvithet og glans. Et glanset ukeblad av høy kvalitet kan bestå av 30-40 % kalkstein.
begrepsavklaringer og utviklingsløp De 5 råstoffgruppene innenfor mineraler: Industrimineraler: er alle mineraler man tar ut av jordskorpen unntatt energimineraler, metalliske malmer, vann og edelsteiner. Typiske eksempler er kalkstein, olivin, nefelinsyenitt, kvarts og dolomitt. Industrimineraler brukes som fyllstoff i maling, papir, og plast og som hovedbestanddeler i keramikk, glass og sement. Mineralene knuses og oppkonsentreres til mineralkonsentrater før de videreforedles. Metalliske malmer: Mineraler hvor formålet er å lage metaller. Dette kan for eksempel være jern, nikkel, kobber, gull og sølv. Byggeråstoffer: Råstoffer som sand, grus, pukk, vassbygingsstein og leire som er særdeles viktig i konstruksjonen av bygg, veier og andre anlegg. Råstoffene får vi ved å sprenge og knuse fjell, eller gjennom utvinning av områder med løsmasser. Leire brukes til å produsere leca. Naturstein: Bergarter som kan deles i plater, blokker eller andre emner, og brukes som bygnings-, fasade- og prydstein. Naturstein grupperes som blokkstein, skifer og murestein. Granitt, larvikitt, marmor, og kleberstein er typiske blokksteiner som kan tas ut av fjellet som rektangulære blokker, som deretter deles opp i mindre plater i fabrikker. Skifer er en bergart med mye glimmermineraler som gjør disse lett å skive opp. Murestein fremkommer ved sprengning i flere ulike typer bergarter, og kan for eksempel brukes til oppmuring av støttevegger uten at man nødvendigvis trenger å bruke mørtel i muringen. Energimineraler: Mineraler som avgir energi ved forbrenning, som olje, gass, kull, oljeskifer og torv. Kull var verdens viktigste energikilde før oljen overtok, men fremdeles er kull en svært viktig energikilde over hele jorden, og behovet for kull er i sterk vekst som følge av den økonomiske utviklingen i Asia. Torv er plantemateriale som er omdannet under grunnvannsspeilet ved meget begrenset lufttilgang og minimal mikrobiologisk virksomhet. Torvdriften er beskjeden og det som tas ut brukes hovedsakelig i gartnerier og i hager og landbruk. Begrepsavklaringer Undersøkelsesrett (muting): En juridisk term for ervervelse av rett til å undersøke forekomster av mutbare mineraler i et område, og rett fremfor andre til å utvinne mineralet i området og til å utnytte forekomstene. I den nye Mineralloven fra 2010 ble begrepet muting erstattet med «undersøkelsesrett». En undersøkelsesrett til statens mineraler gis som en rett på et bestemt område og ikke som en rettighet til en bestemt forekomst. Innehaveren av undersøkelsesretten har rett til å undersøke etter, og søke utvinningsrett, på alle forekomster av statens mineraler innenfor undersøkelsesområdet. Statens mineraler (mutbare mineraler): Staten eier metaller med en egenvekt 5 gram/cm eller høyere. (se faktaboks) Grunneiers mineraler (ikke mutbare mineraler): Grunneiers mineraler deles hovedsakelig inn i gruppene byggeråstoffer, industrimineraler og naturstein. Sjeldne jordartsmetaller: Benyttes ofte som supermagneter og i batterier i hybridbiler. I Norge er det påvist en forekomst av sjeldne jordartsmetaller ved Høgtuva nær Mo i Rana, og det er indikasjoner på forekomster i andre deler av Nordland og i Finnmark. Spesialmetaller: Omfatter metaller som gjerne forekommer i lave konsentrasjoner i naturen, og omfatter niob, tantal, beryllium og sjeldne jordartsmetaller. Basemetaller: Metaller som oksideres når de varmes opp i kontakt med luft, og som hverken er jern- og jernlegeringsmetaller eller edelmetaller. Kobber, sink, bly, tinn, aluminium, nikkel og kobolt er alle basemetaller. Prospektering: Leting etter malm, mineraler eller petroleum. Urban Mining: Gjenbruk av metaller og mineraler for eksempel komponenter fra elektronisk utstyr. Dette er spesielt relevant for elektroniske produkter som mobiltelefoner, TV-skjermer, datamaskiner og lignende, som inneholder mange ulike former for mineraler og metaller. Allerede i designfasen av disse produktene skal det tas høyde for hvordan gjenvinningen av produktet skal foregå. Dagbrudd: Et sted hvor mineraler brytes i åpne brudd, i motsetning til i gruver under jorden. Gruve: Dette er en type uttak hvor det meste av uttaket skjer inne i fjellet. Det lages et hull i inngangen, deretter sprenges det ut ganger og/eller rom i berget innenfor dette hullet. Løsmasseuttak (grus- og sandtak): Kan ligne litt på et dagbrudd, men her arbeides det ikke i fast fjell, men i løse masser som ligger oppå fjellet. Massene som tas ut har opprinnelig blitt slitt løs og ført videre med isbreer og elver fra fjellene bakenfor.
FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 7 Skille mellom statens og grunneiers mineraler Med statens mineraler menes: 1. Metaller med egenvekt 5 gram/ cm eller høyere, herunder krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink, sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirikonium, wolfram, uran, kadmium, og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel ikke alluvialt gull 2. Metallene titan og arsen og malmer av disse 3. Magnetkis og svovelkis Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler som ikke er statens mineraler. Dette inkluderer de fleste industrimineraler (kvarts, kalkstein, dolomitt, etc.), naturstein (marmor, granitt), sand, grus og pukk, samt gull i løsmasser. Foto: Shutterstock
AKKVISISJON PROSPEKTERING RESSURS- ESTIMERING RESERVE- ESTIMERING DRIFTS- PLANLEGGING Trinn i mineralutvinning Uttak av mineralressurser innebærer ofte betydelige inngrep i naturen, og virksomheten reguleres av et omfattende lov- og regelverk. Dette sikrer at alle samfunnsmessige hensyn ivaretas på en forsvarlig måte som samfunnet kan akseptere. Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed grunn. Nødvendig arbeid kan foretas i grunnens overflate for å påvise en forekomst. Inngrep som ikke medfører skade av betydning, kan gjøres uten samtykke fra grunneieren. For å kunne undersøke og eventuelt utnytte en mineralsk forekomst som oppdages under leting, må man enten ha en avtale med grunneieren eller en undersøkelsesrett fra staten, avhengig av hvem forekomsten tilhører. Statens mineraler omfatter i hovedsak metaller med egenvekt 5 gram/cm eller høyere, mens de øvrige er grunneiers. En undersøkelsesrett fra staten gir en eksklusiv rett for videre undersøkelser i inntil 7 år. Når tillatelsen foreligger vil man kunne drive prospektering og ressursestimering for å avklare om et område har drivverdige forekomster. Avtaler med grunneier har ikke samme tidsbegrensninger som for statens mineraler. Viktige aktiviteter i disse fasene er blant annet geologisk kartlegging, boring, prøvetaking og påfølgende analyser og geofysiske målinger, både på bakken og fra helikopter/ fly. Undersøkelsesarbeidene kan omfatte både store og små inngrep i overflaten. I denne fasen kan man også søke om tillatelse til prøveuttak opp til 2000 m masse, for å vurdere forekomstens drivverdighet. Typiske selskaper som deltar i denne typen aktivitet er rene prospekteringsselskaper, samt gruveog bergverksselskaper. Det neste trinnet er å søke om en utvinningsrett (gjelder statens mineraler). Denne retten skal gis når søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet, at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid. Dette innebærer at forekomstens utstrekning, geometri, gehalt, samt mulighet til å skille ut de verdifulle mineralene (oppredbarhet) dokumenteres. Søknad om utvinningsrett må være innsendt før undersøkelsesretten går ut. En utvinningsrett har en varighet på inntil 10 år. Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme område. Dersom forekomsten ikke gjelder statens mineraler, må det inngås en avtale med grunneier. I denne fasen sammenstiller man eksisterende informasjon med nye data. Man må synliggjøre gjennomførbarhet samt lønnsomhet ved fremtidig drift, og i tillegg foreta nødvendige utredninger og søke om tillatelser. Undersøkelsesarbeider og forberedelser før oppstart på forekomster av statens mineraler kan komme opp i flere hundre millioner norske kroner (store forekomster passerer ofte milliardgrensen) før drift kan igangsettes. Utvinningsretten gir ikke i seg selv rett til å starte drift på en mineralsk forekomst. For å kunne starte regulær drift på en forekomst kreves en rekke tillatelser etter blant annet plan- og bygningsloven, samt forurensningsloven. Det stilles ofte krav til en konsekvensutredning i forkant, samt at man må få bygge-, driftsog utslippstillatelser. Det å gjennomføre utredninger og innhente nødvendige tillatelser før drift er i seg selv en tids- og ressurskrevende prosess. All innhentet dokumentasjon og tillatelser danner grunnlaget for søknad om driftskonsesjon, som gis av Direktoratet for mineralforvaltning. Etter å ha fått konsesjon kan et selskap starte gruvevirksomheten. En norsk lisens gis uten tidsbegrensning, men kan i henhold til loven være gjenstand for revisjon hvert tiende år. Når den økonomisk interessante massen kommer ut fra gruve eller dagbrudd blir den som regel knust ned, og ofte videre nedmalt i en prosess. Målet er å skille de økonomiske mineralene fra resten, som frem til i dag som regel har endt opp i et deponi. Stor etterspørsel etter mineraler har i større grad enn før aktualisert resirkulering og gjenbruk, samt å hente ut uutnyttede ressurser i deponier. De økonomisk mest interessante mineralene selges enten som konsentrater, eller går inn i en videre prosess for å ta ut de elementene som gjør mineralene verdifulle. Til dette benyttes eksempelvis termiske (smelteverk) eller kjemiske/ elektrokjemiske prosesser. Resultatet er ofte et rent mineralprodukt som selges videre til kunde for ytterligere prosessering, eller som inngår som en del av produksjon av nytt produkt. Andre ganger kan sluttproduktet være et rent metall som selges til industri, som igjen produserer andre produkter av dette. Industrimineralene blir som regel solgt til industri, som benytter disse som direkte tilsetning i sin produksjon av nye produkter (papir, plast, softis og mange flere), eller som en viktig bestanddel i et blandet produkt, som kunstgjødsel. Når gruvevirksomheten avsluttes, stilles det særskilte krav til forsvarlig opprydding og resirkulering. Området skal sikres og i størst mulig grad tilbakestilles slik at området kan tas i bruk. Det stilles krav til gjendekking og revegetering av området som har vært omfattet av gruvedrift.
PRODUKSJON PROSESSERING/ BEARBEIDING BRUK RESIRKULERING/ ETTERBRUK FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 9 Alle foto: Ola Torstensen Norsk Bergindustri er en forening for bedrifter som leter etter, utvinner, forvalter eller foredler mineralske ressurser i Norge, eller bedrifter som har annen særlig tilknytning til bergindustrien. Les mer på www.norskbergindustri.no NGU er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann. Les mer på www.ngu.no
Metalliske malmer og industrimineraler i Nord-Norge Jern Jern er det metallet det finnes mest av på jorden. I naturen finnes jern svært sjelden i ren form. Metallet utvinnes vanligvis fra jernmalm, og da vesentlig sulfidmalm som pyritt og magnetkis. Rundt 95% av metallet som produseres i verden er jern. Det sier noe om hvilken betydning jern har for vårt industrielle samfunn. Jern er rimelig og har samtidig høy styrke, og finnes både som støpejern, stål og smijern. Stål er den klart mest brukte legeringen av jern. I Nord-Norge er det Rana Gruber AS og Sydvaranger Gruve AS som driver kommersiell utvinning av jernmalmer. Gull Gull var et av de første metallene som ble bearbeidet av mennesker. Gull er mykt, formbart og svært korrosjonsbestandig, og regnes som edelmetall og tungmetall. Metallet har god elektrisk- og termisk ledningsevne, og lar seg lett legere med andre metaller. Gull har en rekke kvaliteter som gjør det til uunnværlig i moderne teknologi og industri. Gull kan brukes om og om igjen, og hverken korroderer, blekner, knuses eller brekker. Nussir har veldokumenterte forekomster av gull i Kvalsund, i tillegg er det avdekket gullforekomster både i Bindal, Gjeddevann, Karasjok, Kautokeino og Målselev. I Kautokeino ønsker det svenske gruveselskapet Arctic Gold å starte gruvedrift. Repparfjord, kobber Kobber Kobber er et av de få metallene som forekommer i ren form naturlig. Kommersiell utvinning foregår imidlertid ved foredling av kobberholdige mineraler, som kobbersulfid. Kobber kan brukes til mye. Alt fra kunst- og bruksgjenstander til overføring av elektrisitet i kabler, til deler i IT- og kommunikasjonsutstyr, som rør, og mye mer. Nussir-feltet i Kvalsund som ble oppdaget på 1970-tallet er Norges største uutviklede kobberforekomst. Nussir ASA planlegger gruvedrift på denne forekomsten. Høgtuva, beryllium Kolsvik, gull/ arsen Seivåg, titan/ jern Mauken, gull Ørtfjell, jern Mofjellet, sink/ kobber/ bly/ gull Faunvatnet, sink/ kobber/ bly/ gull Nussir, kobber Bruvann, nikkel/ kobber Sulitjelma, kobber/ gull Andørja, jern/ fosfor Bidjovagge, gull/ kobber Malmforekomster I drift Porsvann, PGE/ kobber Gallujav'ri, nikkel Rai'tevarri, kobber/ gull Mulig framtidig drift Bjørnevatn, jern Gjeddevann, gull/ arsen Alle foto: Shutterstock Kildehenting kart: NGU, Mineralressurser i Norge 2011
Noen av mineralnæringens utfordringer: Tilgang på kapital Konkurranse om kvalifisert arbeidskraft Leting etter og utvikling av fremtidige mineralressurser. Økt forskning i alle ledd fra forståelse av mineralforekomster til foredling og deponering. Sikre fremtidige mineralressurser i arealforvaltningen Uforutsigbare rammebetingelser FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 11 FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 11 Nikkel Rent nikkel er et sølvglinsende metall som lett kan smis, valses og trekkes. Nikkelholdige mineraler er forholdsvis ubredt, men inneholder som regel lave konsentrasjoner. I dag brukes nikkel hovedsakelig i ulike stållegeringer, som i rustfritt stål og panserstål. Det brukes også som bestanddel i myntproduksjon og i smykker, i tillegg til overflatebehandling av andre metaller. I Gallujav ri i Finnmark er det funnet noe som kan være en meget stor forekomst av nikkel og kobber. Magnetitt Magnetitt er ferromagnetisk og brukes blant annet til fremstilling av jern og stål, som pigment i maling samt til magneter. Det er svart og metallisk, tungt og sterkt magnetisk. Magnetitt finnes i små mengder i flere ulike bergarter, men også i sandavleiringer. I større forekomster er magnetitt en svært viktig jernmalm. I Sør-Varanger utvinnes magnetittmalmer av Sydvaranger Gruve, mens Rana Gruber utvinner en blanding av magnetitt og hematitt. Dolomitt Dolomitt er et mineral som består av kalsium-magnesiumkarbonat. Fargen er ofte hvit, men kan også ha andre farger. Dolomitt får du kjøpt ferdig oppmalt i sekker. Dette bruker du når du skal tilføre magnesium og kalsium i hagen eller åkeren. Dolomitt blir også spredt i vann og vassdrag for å dempe virkningen av sur nedbør. Dolomitt kan også brukes i fremstilling av glass, ildfast stein og som fyllstoff. I Nord-Norge er det store forekomster av dolomitt i Nordland og Troms. Hammerfall Dolomitt i Sørfold utvinner dolomitt i en underjordsgruve for kunder i Norge og Nord-Europa. I Ballangen er det Franzefoss som utvinner dolomitt for landbruk og industri. Seljeli Dolomitt i Elsfjord i Vefsn produserer dolomitt som inngår i stålindustrien i Mo i Rana. Kalkstein Kalkstein (kalk) er en bergart som hovedsakelig består av kalsiumkarbonat. Kalkstein brukes til bygningsstein, som råmateriale ved kalkbrenning og i kjemisk industri, blant annet til fremstilling av sement, kalksalpeter, kalsiumkarbid, maling og papir. Blant 17 norske produsenter av kalkstein er Brønnøy Kalk den største. Kalksteinen fra Brønnøy Kalk går til selskapet Hustadmarmor på Møre hvor det fremstilles flytende marmor som igjen brukes til å lage papir av svært høy kvalitet. Den flytende marmoren brukes som fyllstoff i papiret og som bestrykning på papiret. Fyllstoffet kan også brukes i matvareemballasje. Norcem i Kjøpsvik utvinner betydelige mengde kalkstein til bruk i ulike typer sementprodukter. Grafitt Ren grafitt er et svart til gråglinsende mineral som bare består av karbon. Det er et mykt mineral som angir en mørk strek når det skrapes mot et papir. Grafitt omsettes som følgende hovedprodukter: Mikrokrystallin grafitt som benyttes i metallurgisk støpemasse, maling, batterier og blyanter. Krystallin grafitt benyttes som bremseklosser, smøremidler og lignende. Ultraren grafitt brukes som moderator i atomindustrien. Flake graphite er grovkornige mineralkonsentrater som brukes i ildfaste materialer i smeltedigler, og i støperiutstyr. I Nord-Norge finner vi grafittforekomster i Rendalsvik i Holandsfjorden i Nordland og området rundt Skaland på Ytre Senja. Langøya i Vesterålen er kjent for forekomster av grafitt, hvor det også er en grafittgruve. Skaland Graphite på Skaland er en av to europeiske produsenter av grafitt. Mineralstrategi Nærings- og handelsdepartementet utvikler en strategi for mineralnæringen, som ventes lansert tidlig i 2013. Strategien vil gjennomgå sentrale rammebetingelser for næringen. Hovedtemaer i den kommende strategien sies å være: Utdanning og kompetanse Forskning og utvikling Kartlegging av ressurser og forutsigbarhet i politiske prosesser.
Stjernøy, nefelinsyenitt/ apatitt Tana, kvartsitt Skallelv, kvartsitt Reinfjorden, olivin Trælen, grafitt Svanvik, kvarts Kvarts og Kvartsitt Kvarts er det vanligste mineralet på jorda, og inngår i de fleste bergarter som for eksempel flint, kvartsitt og granitt. Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass. Et annet kjennetegn med kvarts er at det danner sekskantede prismer med en sekskantet pyramide i den ene enden. Kvarts er et viktig industrimineral med mange bruksområder, som for eksempel i optisk industri, lampeglass, solcelle og i elektronikkindustrien. Norwegian Crystallites har uttak av kvarts på Hamarøy og i Tysfjord, i tillegg til at de har søkt om utvinningstillatelse av ultraren kvarts i Svanvik. Kvartsforekomstene på Hamarøy og i Tysfjord er helt unike i europeisk sammenheng. En annen stor og interessant forekomst av kvarts i Nord-Norge er ved Nasafjell (Rana) som er et av Norges største gangkvartsfelter. Det mest relevante bruken av denne kvartsen vil kunne være som smeltekvarts til silisium-metall og eventuelt høygrads ferrosilisium. Glassfiber og keramikk er andre bruksområder for gangkvarts. Kvartsitt utvinnes av Elkem i Tana og på Mårnes i Gildeskål. Det er i tillegg avdekket store forekomster av kvartsitt i Vadsø og en forekomst på flere millioner tonn ren kvartsitt på Melkfjell. Breivoll, kalkstein Fjelldalsheia, kalkstein Drag,kvarts Ljøsenhammaren, dolomitt Misvær, apatitt Ertenvågdalen, dolomitt Nakken/ Altermark, talk Aldra, kalkstein Mårnes, kvarsitt Alselberg, kalkstein Fagervollan, kalkstein Granåsen, dolomitt Hattfjelldal, dolomitt Skøelv, dolomitt Karlsøy, dolomitt Nakken, dolomitt Potrasbukt, dolomitt Evenes, kalkstein Hekkelstrand, dolomitt Kjøpsvik, kalkstein Linnajavri, talk/ kleberstein Hammerfall, dolomitt Løvgavlen, dolomitt Nasafjell, kvarts Melkfjell, kvartsitt Seljell, dolomitt Industrimineraler I drift Mulig framtidig drift Kildehenting kart: NGU, Mineralressurser i Norge 2011 Noe å tenke på: Mens vi i Norge har kartlagt 15 % av landet i forhold til mineraler har Sverige og Finland kartlagt henholdsvis 90 % og 100 %. Den norske regjeringen har så langt bevilget 100 millioner kroner over fire år til å kartlegge mineralressursene i Nord-Norge. Sverige og Finland utvikler nå sin gruvenæring gjennom en milliardsatsing. Talk Talk er et mineral med hvit eller lysegrønn farge. Talk dannes ved omvandling av magnesiumrike bergarter, og utgjør hovedbestanddelen i kleberstein. Dette mineralet forekommer dels som flakete masser men også kompakt. Talk har en rekke industrielle anvendelser, som smøremiddel, fyllstoff i papir, plast og gummi, i fargeindustrien og som talkum til kosmetiske formål. NGU anslår at talkforekomstene i Linnajavri i Hamarøy er Nord-Europas største. Beryllium Beryllium er et grunnstoff som ikke forekommer i ren form naturlig, men er bestanddel i omkring 30 forskjellige mineraler. Fremstillingen av Beryllium foregår hovedsakelig ved kjemisk reduksjon av berylliumfluorid med magnesium. Beryllium absorberer ikke røntgenstrålinger og blir av den grunn brukt som vinduer i røntgenrør. Siden det er hardt, lett og bevarer formen over et stort temperaturområde blir beryllium brukt i supersoniske kampfly, romfart og satellitter. Beryllium brukes også i legering med kobber, noe som gir en legeringen som er hard og motstandsdyktig mot syrer samtidig som den leder elektrisk strøm godt, og ikke slår gnister. NGU sin kartlegging har avdekket at det er forekomster av Beryllium i Høgtuva i Rana. Denne forekomsten er den eneste ressursen av dette strategiske metallet i Europa, og den er av en slik størrelse at den kan dekke etterspørselen i det europeiske markedet over en tiårsperiode. Forekomsten har også et høyt innhold av andre høyteknologimetaller.
Foto: Norsk Bergindustri FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 13 Kleberstein Kleberstein er en bergart som hovedsakelig består av mineralet talk med varierende mengde kloritt og amfibol. Kleberstein er en myk bergart, og kan derfor lett skjæres i med kniv. En annen viktig egenskap ved kleberstein er at den er svært varmebestandig, og egner seg derfor svært godt til bruk i ovner. Fargen på kleberstein er grønn-hvit til mørke-grønn, ofte også med rustfargede felter. Kleberstein har særlig blitt benyttet i peiser og ovner på grunn av steinens svært gode varmelagringsegenskaper. Målselv er en av to plasser i Norge hvor det i dag tas ut kleberstein. Apatitt Apatitt er navnet på en gruppe mineraler som alle er kalsiumfosfater som danner heksagonale krystaller. Fluorapatitt er det vanligste mineralet i gruppen. Apatitt inneholder fosfor og brukes til å produsere fosfat, som er en viktig bestanddel i kunstgjødsel. I Misvær er det gjort et stort funn av apatitt. For Yara vil denne forekomsten i fremtiden kunne utgjøre en betydelig ressurs. Granat Granat er en mineralgruppe som siden bronsealderen er blitt brukt som edelstener og abrasiver. Granatkrystaller er som regel rødlige, men finnes også i alle andre farger i fargespekteret, foruten blå. Navnet granat stammer fra det latinske granatus, som sannsynligvis er en referanse til Punica granatum, siden de likner noen granatkrystaller i form, størrelse og farge. Granat kalles ofte for akmandin. Nefelinsyenitt Nefelinsyenitt-pegmatitt, er en meget grovkornet bergart sammensatt av mineralene nefelin og alkalifeltspat, samt pyroksen, biotitt og magnetitt. I Norge er det Sibelco Nordic på Stjernøya i Alta som produserer nefelinsyenitt, som hovedsakelig benyttes i glass- og keramikkindustrien. Runde foto: Shutterstock
Strategisk viktige malmer og industrimineraler - Kan gråstein bli til gull? Utvinning av kritiske mineraler i verden Canada Kobolt Russland Platinametaller India Grafitt USA Beryllium Mexico Fluor Brasil Niob Tantal Sør-Afrika Platinametaller Rwanda Tantal Demokratiske Republikken Kongo Kobolt Tantal Japan Indium Kina Antimon Beryllium Fluor Gallium Grafitt Germanium Indium Magnesium Sjeldne jordartsmetaller Wolfran Nord-Norge har hatt gruvedrift helt tilbake til 1600-tallet, da man startet utvinning av kobber i Ballangen. Fra 1800-tallet og fram til 1920 var det en omfattende malmleting i store deler av landsdelen, og flere av gruvene som ble satt i drift utviklet seg til svært betydningsfulle bedrifter både i regionen men også i nasjonal sammenheng. Sulitjelma Gruver var i en periode et av Nord-Europas største kobberverk med over 2 000 ansatte. På grunn av fallende kobberpriser ble driften lagt ned i 1991. Etter noen tiår med lave priser har prisene på en rekke mineraler flerdoblet seg siden 2003. Økonomisk vekst krever tilgang til mineralske råstoffer, og den enorme etterspørselen i flere av verdens vekstland har gitt økte priser og økt leteaktivitet. Nå igangsettes flere tiltak i regi av EU for å sikre tilgang til mineraler i fremtiden. Resultater av dette er at gamle reserver aktualiseres, og ny kartlegging blir iverksatt. De høye råstoffprisene gjør det nå mer interessant å finne nye forekomster i fjellene. I Nord-Norge merkes dette blant annet ved at Sydvaranger Gruve er gjenåpnet og at Rana Gruber har en økende aktivitet. Verken EU eller Norge har nevneverdig produksjon av flere strategisk viktige metaller. Dette gjelder for eksempel kobolt, mangan, molybden, palladium, tantal og zirkonium. Norge, Sverige og Finland importerer betydelige mengder av metalliske malmer hvert år og har viktige industrier som er avhengig av slik import. For enkelte metaller domineres produksjonen av bare ett eller to land. Om lag 84 % av verdens produksjon av legeringsmetallet wolfram kom i 2005 for eksempel fra Kina, mens 71 % av verdens produksjon av tinn samme år kom fra Kina og Indonesia. Men også vårt land har strategiske metaller. Norge er en av de største produsentene av titanmineraler, med 8 % av verdensmarkedet for titan-dioksid i 2005, og vi har en vesentlig andel av verdens kjente ressurser.
Kinas posisjonering Kinas økonomi har hatt en årlig gjennomsnittlig vekst på 9,7 % i året siden slutten av 70-tallet. For 2012 forventes en vekstrate på rundt 8,2 %, mens det i Europa nesten ikke er noen synlig vekst. Kina er i ferd med å bli den dominerende produsenten av en rekke varer i verden slik som biler, stål, skip, leker og elektroniske produkter, for å nevne noe. Vi merker den sterke økonomiske utviklingen i Asia gjennom økt etterspørsel etter metaller som igjen gir økte priser. Kina er i den heldige situasjon at de er verdensledende produsent av strategiske metaller. En fortsatt høy økonomisk vekst i Kina krever imidlertid en sikker tilgang til ulike råstoffer. Ett av tiltakene som kineserne har innført er restriksjoner på eksport av flere viktige metaller, samtidig som de jobber med å sikre seg styring over metallressursene i flere andre land. I Afrika tilbys lån til utviklingsland mot at Kina får tilgang til mineralrettigheter. Kina står i dag for om lag 33 % av verdens stålforbruk, og 20-30 % av verdens forbruk av kobber, aluminium, bly, sink og tinn. Men de posisjonerer seg også gjennom investeringer i verdens ledende gruveselskaper og prosessindustri. Et eksempel på dette så vi i 2011 da China National Bluestar kjøpte Elkem fra Orkla. Kartlegging og leteaktivitet Utviklingen i de store vekstlandene har ført til en dramatisk økning i interesse for leting etter metaller over hele kloden, også i Nord-Norge. De siste årene har det vært en kraftig økning i antall søknader om undersøkelsesrett. Ved årsskiftet 2012 var nesten 50 % av undersøkelsesrettene i Norge gitt i Finnmark, mens Nordland og Troms hadde henholdsvis 11,8 og 4,8 %. Over halvparten av selskapene som søker undersøkelsesrett holder til i Canada, etterfulgt av Norge og Australia. Per september 2012 var det søkt om 5 555 undersøkelsesretter og 124 utvinningsretter her til lands. Sammenlignet med våre naboland har vi dårlig innsikt i hva berggrunnen inneholder, men det skjer en bedring nå, hvor NGU har fått 100 millioner kroner til kartlegging og letevirksomhet i Nord-Norge. Vi bruker fremdeles langt mindre penger på kartlegging og undersøkelser av nye og gamle mineralressurser i Norge enn i Sverige og Finland. Disse 14 mineralene er kritiske for EU å ha tilgang til: Antimon, Beryllium, Kobolt, Fluor, Gallium, Germanium, Grafitt, Indium, Magnesium, Niob, Platinametaller, Sjeldne jordartsmetaller, Tantal og Wolfram. I følge EUs prognoser vil etterspørselen etter disse tredobles frem mot år 2030. Dette er mineraler som i hovedsak utvinnes i en håndfull land i verden, (i hovedsak Kina, Russland, Kongo og Brasil). Europeisk råvareinitiativ En fortsatt stabil økonomisk utvikling i Europa avhenger av en sikker tilgang til mineralske råstoffer. Tilgangen til råvarer er helt nødvendig for at vi skal kunne produsere høyteknologiske produkter, men det er også viktig i forhold til produksjon av helt dagligdagse produkter. Når det gjelder industrimineraler er Europa delvis selvforsynt. Den store utfordringen i Europa er det store gapet mellom forbruk og produksjon av metaller. Samtidig som mer enn 20 % av verdensproduksjonen av enkelte metaller blir brukt i europeisk industri, blir bare 3 % prosent av metallene produsert i EU-landene. Når tilgangen fra andre verdensdeler innskrenkes er dette en utfordring. EU-kommisjonen er bekymret for denne utviklingen, og derfor er forvaltning og forsyningssikkerhet blitt et viktig tema. Det legges nå vekt på behovet for en bedre kartlegging av Europas tilgjengelige ressurser av metaller, både i kjente malmforekomster, gjennom nye funn, nye utvinningsprosesser, men også gjennom optimal utnyttelse av malmene. EUs råvareinitiativ arbeider for å få til en felles internasjonal regulering av handel og investeringer. De legger vekt på større effektivitet i bruk av råvarer gjennom større grad av resirkulering og redusert bruk. Det skal også arbeides for å redusere Europas avhengighet i forhold til import av malmer og mineraler. EU peker på Norden og Barentsregionen som de mest lovende områdene for Europas forsyningssikkerhet av viktige malmer og mineraler. FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 15 Gjenvinning I en verden med begrenset tilgang til mineraler og metaller blir vi tvunget til å tenke gjenvinning. Det rettes nå økt fokus på gjenvinning og håndtering av metaller fra de typiske forbruksvarene som mobiltelefoner, TV, datamaskiner og lignende, som har relativt kort levetid. Produsenter av denne type utstyr må i årene fremover utvikle produkter hvor det allerede i designfasen er tatt hensyn til hvordan produktet skal kunne gjenbrukes. Globale trender: Økonomisk utvikling i Kina og flere andre asiatiske land Eksportrestriksjoner av enkelte metaller i Kina Teknologisk utvikling med nye produkter som trenger metaller/mineraler Mer effektive metoder for utvinning Økt fokus på gjenvinning Behov for bedre kunnskap i hele prosessen
Rana Gruber Ekstreme prissvingninger Råvareleverandøren Rana Gruber er vant med ekstreme prissvingninger på sine produkter. Utfordringen blir ikke enklere når de attpåtil selger alle sine produkter i dollar. Vi er, og må være forberedt på de ekstreme prissvingningene. Fra årsskiftet 2011 og fram til i dag har prisnivået nærmest kollapset. Fordelen er at vi stort sett selger på forutsigbare ettårs-kontrakter. I tillegg var prisen i 2011 eksepsjonelt høy. Stålverkene hadde ikke kunnet overleve i lengden med de prisene vi fikk for våre varer da, sier administrerende direktør i Rana Gruber, Gunnar Moe. Moe tror at de vil se et mer stabilt prisnivå framover. Mye av utfordringen ligger i valuta. Prisene vi har i dag er vi bekvemme med. Alle produkter vi selger, selger vi i dollar. Vi sikrer valutaen, noe som er utfordrende, men samtidig en del av vår daglige drift. Vi er blitt gode på dette. Utfordringen er likevel at dollaren er kjent for å svinge veldig, og i de største bølgedalene for dollaren kan det være kritisk for oss, som eksempelvis sommeren 2008. Bil og bygg Rana Gruber leverer i dag jernmalm til 5 europeiske stålverk, lokalisert i England, Nederland og Tyskland. Selskapet henter ut jernmalm fra egen gruve, som de bearbeider i eget oppredningsverk. Produktene som sendes fra Rana Gruber til de europeiske markedene med skip, brukes i all hovedsak i bil- og byggesektoren. I tillegg har Rana Gruber noen mindre spesialprodukter som brukes til alt fra kosmetikk til dyreprodukter. 60 % av verdens jernmalmproduksjon går til Kina. India og Afrika er også spennende markeder som vil avgjøre mye i forhold til prisene vi får fremover. Lokaliseringen midt i Nordland er en stor fordel i forhold til konkurrentene. Vi er en foretrukket leverandør ettersom at det er kort seilingstid fra oss til stålverkene, sammenlignet med Australia og Brasil som er de største leverandørene på verdensbasis. Vi kunne solgt mer enn det vi klarer å produsere i dag. Stor vekst Malmreservene i Dunderlandsdalen er enorme. Fra 2008 til 2010 doblet Rana Gruber produksjonen, og selskapet har vedtatt strategier for fortsatt vekst. Hvor raskt bedriften vokser, avhenger av markedet. Rana Gruber, som i 2008 ble kjøpt opp av Leonhard Nilsen & Sønner AS, har gjort, og vil fortsette å gjøre store investeringer. Per tiden sysselsetter de ca. 400 årsverk (hvorav ca. 150 innleide). I 2008 var det samme tallet 250. Vi venter i 2012 å ende opp med 1,3 millioner tonn ferdig produkt, av 3,5 millioner tonn utvunnet malm. Vi har sjødeponi for resterende. Miljøaspektet er utfordrende for oss, og skulle regjeringen legge ned forbud mot sjødeponi vil det ødelegge alt for norsk gruveindustri. Arbeidskraft Tilgangen på arbeidskraft mener Moe kan bli en utfordring for Rana Gruber i tida som kommer. Foreløpig har de klart seg bra, men det fryktes at oljenæringen vil bli en ennå større konkurrent for den landbaserte industrien i nord fremover. Vi har foreløpig hatt god tilgang på arbeidskraft, men det er stor kamp om kompetansen, og da særlig ingeniører. Vi har ansatt en del ingeniører fra Sverige og Tyskland, og jeg tror økt bruk av utenlandsk høykompetent arbeidskraft hos oss er en trend som vil vedvare.
Foto: Tor Arne Sandnes, Se Nor FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 17
Norwegian Crystallites Råmateriale fra USA bearbeides på Drag Kjøper du frontlys til bilen din av merket Philips, så har glasset i halogenlampen innhold av kvarts fra Drag Foto: Philips
FotoNorwegian Crystallities FAKTA OM MINERALER NORDLAND 2012 SIDE 19 Gjennom The Quartz Corp, med dels norske og dels franske eierinteresser, skipes eksepsjonelt bra råmateriale fra gruver i North Carolina i USA til Norwegian Crystallites på Drag i Tysfjord for bearbeiding. I januar 2011 slo eierne av Norwegian Crystallites, Norsk Mineral, seg sammen med to Imerys eide gruveselskaper i USA til The Quartz Corp. Joint venturet The Quartz Corp eies 50/50 av det franske mineralselskapet Imerys og Norsk Mineral. The Quartz Corp har tre gruver og to oppredningsverk i North Carolina i USA. Fra gruvene i USA utvinnes 200 000 tonn feltspat, et mineral som brukes i porselen og keramikk samt 20 000 tonn kvarts og glimmer. En del av kvartsen sendes til Drag med skip, for videre bearbeiding. Det er hele basisen for vårt samarbeid, forteller Svein Olerud, som inntil nylig var konsernsjef i The Quartz Corp og daglig leder i Norwegian Crystallites. Det er ikke tilfeldigheter som gjør at man velger å sende kvartsen den lange veien fra USA til Norge. Oppredingsverket vi har på Drag er så bra, at vi velger å bearbeide verdens beste råmateriale her. Alle prosesser er egenutviklede, alt fra knusing av kvarts til pulverform, til flotasjons-, vaske- og syrevaskeprosesser. Anvendbart produkt I tillegg til å få skipet over kvarts fra USA, har selskapet egen gruvedrift på Drag, i Hamarøy og i Pasvik. Kvartspulveret eksporteres til kunder i hele verden, og har en rekke anvendelsesområder. Kjøper du frontlys til bilen din av merket Philips, så har glasset i halogenlampen innhold av kvarts fra Drag. Kvartsen er også svært sentral i solarindustri, optikk, speilglass i kameralinser, mobiltelefoner og datamaskiner. All elektronikk er avhengig av superren kvarts. I 2011 produserte vi 9 000 tonn kvartspulver av ulik type og renhetsgrad. I 2012 blir dette tallet litt lavere. Overproduksjon i Kina Nedgangen i produksjon skyldes forhold langt utenfor Drag. Solarindustrien i Kina har de siste årene vært den største kunden til Norwegian Crystallites. Leveransene økte konstant fram til begynnelsen av 2012. Da kollapset det totalt. Solarindustrien vil komme tilbake. Folk slutter ikke å bruke solceller, men industrien har tullet det til for seg selv. For mange skulle produsere, og kollapsen måtte komme. Og utfordringene i Kina, gir utfordringer på Drag. Vi har de siste årene jobbet intenst med å øke produksjonen. Nå er vi i en annen situasjon. Vi må venne oss til store variasjoner i markedet, både for å kunne ta unna toppene, men også overleve bølgedalene. Selskapet har opplevd vekst hele veien siden oppstart i 1996. Både i 2003, 2007, 2008, 2009 og 2011 ble selskapet utropt til Gasellebedrift. I februar 2012 ble de kåret til «Årets bedrift 2012» av avisa Fremover. Nå møter selskapet med 70 ansatte og 225 millioner kroner i omsetning i 2011 for første gang en nedgang i etterspørselen. Det er en risikobransje vi opererer i, og kanskje ser vi nå at risikoen er ennå større enn vi hadde forutsett. Det vil ta mer enn et halvår før vi ser en større etterspørselsøkning, og jeg frykter at 2013 blir et tøft år. Vi jobber nå hardt for å komme bedre inn i, og for å kunne levere til andre markeder.
Brønnøy Kalk Sterkt miljøfokus Som alle andre selskaper innen bergverksindustrien har Brønnøy Kalk en utslippstillatelse å forholde seg til, regulert av forurensningsloven. Målet er ikke å holde seg innenfor, men sørge for betydelig mindre utslipp enn tillatt. Vi har grenser å holde oss innenfor, men ønsker å være mye bedre enn dette, sier daglig leder Torbjørn Sellæg. Kalksteinen fra Brønnøy Kalk utvinnes i dagbruddet i Akselberg, og selskapet er svært bevisste på opprydning i de inngrep som gjøres i naturen. For hvert tonn kalkstein vi tar ut av dagbruddet, sitter vi også igjen med et halvt tonn gråberg. Dette brukes til revegetering i området, både for å hindre støy men også for å minske innsyn. Vi tør si at vi er flinke til å rydde opp etter oss. Vi ligger også hele tiden i forkant med støy- og støvvirkningstiltak. Hjørnesteinsbedrift Selskapet har sitt hovedkontor i Velfjord i Brønnøy kommune. Med 60 ansatte og 25 fast innleide personer fra underentreprenører spiller bedriften en viktig rolle i en kommune med knapt 8 000 innbyggere. Når nesten 1% av kommunens innbyggere jobber hos oss må vi være bevisste på vår rolle i samfunnet. Vi ønsker i stor grad å benytte oss av lokale underleverandører. Det er en del av vår policy. Brønnøy Kalk er nå sikret videre drift 40 år fram i tid, men det tok dem hele åtte år å vinne fram hos staten. Man kan stille store spørsmålstegn ved byråkratiet. Vi var i utgangspunktet bare to år unna stopp for selskapet da vi endelig fikk en aksept for å utvide bruddet med en kilometer. Med bakgrunn i forlengelsen av driften, analyseres muligheten for store investeringer i selskapet, uten at disse kan utdypes per nå. En endelig beslutning tas trolig innen sommeren 2013. Magasiner og bøker Brønnøy Kalk utvinner årlig ca. 2 millioner tonn kalk. Kalksteinen sendes med skip til Elnesvågen utenfor Molde, hvor kunden Hustadmarmor AS holder til. Kalken finmales og renses, og bruksområdet for kalken er en del av hverdagen til mange millioner mennesker i Europa. Om du kjøper ukeblader og bøker i Nord-Europa, med mange bilder og glatt papir, er det 70 80 % sjanse for at det inneholder kalk fra Brønnøy kommune. Foto: Brønnøy Kalk