Notat Til : Bystyrekomiteen for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 05/00790-013 233 F74 DRAMMEN 28.04.2005 KOMMUNENS HÅNDTERING AV INCESTPROBLEMATIKK POLICY Bakgrunn for notatet Temaet er aktualisert ved en nødvendig gjennomgang av alle kostnadsposter i programområde 2. Pilar Incestsenter er en stiftelse som baserer sin drift på tilskudd fra kommuner, fylke og stat. Drammen kommune er vertskommune og har således ansvar for å søke andre aktuelle instanser om midler. I dette ansvaret ligger også at man går god for tiltaket og tiltakets kvalitet. Stiftelsen er i økonomiske vansker og anmodet i januar 2005 om forhøyet tilskudd. Samtidig er det stilt spørsmål fra flere hold om Pilar Incestsenter virkelig har vært et relevant tiltak / tilbud til målgruppen. En har primært ønsket å belyse det prinsipielle spørsmålet om kommunens håndtering av incestproblematikk, herunder støtte til incestsenter. I tillegg må forholdet til Pilar Incestsenter avklares spesielt, dog uten at det nå er aktuelt med noen grundig evaluering av senterets drift fram til i dag. Det er et viktig moment i saken at initiativtaker og daglig leder for Pilar brått gikk bort i påsken 2005 og at en fortsatt drift av Pilar er usikkert. På denne bakgrunn orienteres komiteen om situasjonen pr. i dag, og en vil eventuelt komme tilbake til spørsmål om finansiering hvis det blir aktuelt med en videre permanent drift av et incestsenter i Drammen. Oppsummering Pilar Incestsenter ble stiftet i 1993 og har mottatt kommunal støtte hele tiden. Drammen Kommune finansierte i sin tid sitt tilskudd over Helse- og sosialsektorens budsjett. Etter overgang til virksomhetsmodellen ble ansvaret overført til Barnevernsenteret og dermed i 2004 til Senter for oppvekst. Det har stadig vært fremmet usikkerhet med hensyn til tiltakets kvalitet, og det har ikke alltid vært like lett å ha en konstruktiv dialog mellom senterets ledelse og kommunens representanter. I den grad årsmeldinger, regnskaper og budsjetter har vært gjenstand for politisk behandling, har det også vært uenigheter omkring grunnlaget for kommunal støtte.
Orientering om finansiering, herunder signaler i Stm. 13 (2004-2005) I retningslinjer for statstilskudd til incestsentre (BFD rundskriv Q22/2005 B) beskrives rutiner og krav ifbm søknader og saksbehandling. Kommunen søker statsmidler via fylkesmannen. Fylkesmannens frist til departementet var 1. april, men i E-post fra departementet 31. mars aksepteres det en måneds utsettelse på denne fristen. Søknaden skal både rapportere for aktiviteten i 2004 og vedlegges planer / budsjett, samt en oversikt over offentlige tilskudd fra kommuner / fylke og region. Barne- og familiedepartementet gir et tilskudd tilsvarende summen av lokale / regionale tilskudd. Helse Sør har gitt tilsagn om inntil 150 000,-, men har valgt å holde tilbake tilskuddet i påvente av en avklaring av videre drift og Drammen Kommunes videre engasjement. St.meld. 13 (2004-2005) legger opp til en endring av tilskuddsordningen fra 01.01.2006. 80 % av driftskostnadene forutsettes da dekket fra staten. Dette finansieres dog ved en tilsvarende reduksjon i de aktuelle kommunenes rammetilskudd. Meldingen drøfter også en eventuell lovfesting av incestsentrene. Meldingen ble behandlet i Stortinget 17. mars i år med slikt vedtak: I. Stortinget ber Regjeringen sørge for at incestsentrenes tilbud, organisering og samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet evalueres innen utgangen av stortingsperioden 2005-2009. I forbindelse med en slik evaluering skal spørsmålet om lovfesting av tilbudet vurderes. II. Stortinget ber Regjeringen gjøre en kartlegging av omfanget av seksuelt misbrukte barn og unge i Norge. III. St.meld.nr.13 (2004-2005) - om incestsentra - tilbod, finansiering og forvaltning - vedlegges protokollen. For øvrig signaliserer meldingen følgende ifm. videre utbygging: "Det er i dag stor skilnad på omfanget av verksemda ved dei ulike sentra. Barne- og familiedepartementet vil ta initiativ til ein gjennomgang og ei drøfting av samarbeid og arbeidsdeling mellom sentra, der eksisterande senter, vertskommunar og regionar vurderer om dei kan gi eit betre samla tilbod til brukarar over heile landet. I denne samanhengen kan det vere aktuelt å utarbeide ein plan for kor tilgjengelege incestsentra skal vere. Det vil vere naturleg at dette arbeidet blir gjort i samanheng med at Bufdir i 2005 etter planen skal utarbeide ei geografisk oversikt over kor tilgjengelege krisesentra er, mellom anna med tanke på ei eventuell samlokalisering med krisesentra." Definisjon av målgrupper og oppgaver Pilar Incestsenter oppgir i sine årsrapporter at de har drevet både støttetelefon, enesamtaler, henvisning / formidling, selvhjelpsgrupper, opplysningsarbeid og pårørendehjelp. I tilligg oppgir de barn som en betydelig bruker av senteret. Det er også skapt et visst inntrykk av at barn som er i en overgripssituasjon har fått hjelp og støtte hos Pilar. Dette var nok forklaringen på at ansvar for oppfølgingen ble lagt til Barnevernsenteret da Helse- og sosialsektorens oppgaver ble fordelt på virksomhetene. Det blir viktig å skille mellom barn som er i en overgrepsituasjon, og hvor akutt bistand er viktig, og personer som tidligere har vært utsatt for overgrep uten at de har fått bearbeidet ettervirkningene.
Den siste gruppen er hovedmålgruppe for incestsentrene. Dette framkommer også tydelig i Stortingsmelding 13: " Incestsentra er primært eit støttetilbod på dagtid for vaksne som har opplevd seksuelle overgrep, og dei pårørande til utsette barn og ungdommar. Målet er å gi råd, støtte og hjelp til brukarane, basert på prinsippet om sjølvhjelp. Incestsentra er eit supplement til det offentlege hjelpeapparatet og skal vere eit lågterskeltilbod.". Hjelpeapparatets og nabokommunenes erfaringer og syn på Pilar Incestsenter Helsestasjonene, Sosialsenteret, Senter for Rus, Senter for Oppvekst, psykiatrikoordinator, dagsenterne og Legevakta har uttalt seg om hvorvidt de henviser brukere til Pilar, eventuelt i hvilken grad de opplever å få henvisninger / henvendelser fra senteret. Samme forespørsel ble også sendt til nabokommuner i mars 2005. De svar som innkom viser tydelig at kontakten mellom våre nabokommuner og Pilar, så vel som mellom det kommunale tjenesteapparatet og Pilar, har vært marginal. Det er ikke funnet verken nabokommuner eller kommunale instanser som oppgir at de har henvist brukere til senteret. Det finnes imidlertid eksempler på at man har benyttet seg av ledelsen som ressurs og utnyttet dennes kompetanse som samtalepartner i forhold til problematikken generelt og i enkeltsaker. Det gjennomgående er at man isteden søker hjelp enten innenfor psykiatrien eller for eksempel hos Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn. Orientering og vurdering av stiftelsens økonomi, økonomistyring, ledelse og drift Det foreligger et revidert årsregnskap pr 31.12.2004. Dette viser et driftunderskudd i fjor på nær 70.000,- kr. Stiftelsen hadde ved årsskiftet bokførte eiendeler (omløpmidler) på 11.000,- kr og en gjeld på nær 166.000,-. Stiftelsen var med andre ord insolvent med en negativ egenkapital på nær 155.000,- kr. I et møte med stiftelsens styre 22. april i år fikk kommunen orientering om at det ikke foreligger noen endelig oversikt over den økonomiske status pr. d.d. En har imidlertid, etter daglig leders bortgang, opprettholdt en viss beredskap for brukerne ved at en av de ansatte har betjent en vakttelefon. Det er gitt oppdrag til stiftelsens revisor å gi styret en etterrettelig økonomisk oversikt. Den vil tidligst foreligge i uke 18 og kan forhåpentligvis framlegges i bystyrekomiteens møte. Styret kan følgelig gi noen klare signaler mht. eventuell videre drift, men de er opptatt av å sikre at de brukerne som i dag benytter Pilar kan sikres et tilbud også framover. Det er da enighet om at målgruppen i hovedsak er voksne som har opplevd seksuelle overgrep tidligere i livet. Drammen Kommune har allerede (primo januar) overført et forskudd på tilskudd for 2005 på 80.000,- kr. Helse Sør har gitt et foreløpig tilsagn på 150.000,-, men har holdt dette tilbake i påvente av en avklaring mht. videre drift. På telefon har ansvarlig person i helseforetaket meddelt at man avventer Drammen Kommunes håndtering av saken. Dog forutsetter man at et evt. tilskudd skal benyttes til forsvarlig drift og ikke til saldering av gammel gjeld i en avviklingsfase. Departementets finansieringsordning gir et tilskudd tilsvarende summen av lokale og regionale tilskudd. Søknadsfristen for denne finansieringen synes å være 1. mai som absolutt dato. Hvis en legger til grunn at det har vært faktisk drift ved Pilar Incestsenter hele første kvartal 2005 og at Drammen kommune har gitt et tilskudd på 80.000,-, bør det være mulig å utløse ca en fjerdedel av det signaliserte tilskuddet fra Helse Sør. I tillegg har Modum Kommune utbetalt 10.000,-, Lier
Kommune 10.000,-, Nedre Eiker Kommune 30.000,- og Røyken Kommune 15.000,-. På denne bakgrunn søkes det Fylkesmannen (BFD) om et tilskudd for 2005 på 185.000,- Det antas at dette vil gi stiftelsen anledning til å kunne opprettholde et minimumstilbud, eventuelt med støtte fra Incestsentret i Vestfold, mens en vurderer / utreder et framtidig konsept. Det er enighet mellom kommunen og styret for stiftelsen om at et forslag til slikt konsept tidligst vil kunne foreligge til høsten. Kommunen bør da kunne behandle ut fra et slikt konkret innspill. En vurdering av offentlig hjelpeapparats tilbud til målgruppen barn og unge som blir / har vært utsatt for seksuelle overgrep Statlig og regionalt Barne- og familieetaten i Oslo kommune opprettet på 90-tallet "Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn". Dette har fra 1. januar 2004 gått inn i et nytt " Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress". Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (NRSB), Kompetansesenter for voldsofferarbeid (VOS) og Psykososialt senter for flyktninger (PSSF) er sammen med ressurser fra Kontoret for katastrofepsykiatri overført til det nye kunnskapssenteret, til sammen er det ca. 30 ansatte. Det er også etablert samarbeid med Alternativ til vold (ATV) og Institutt for klinisk sexologi og terapi (IKST) mht. forskning og kompetanseutvikling. For 2004 er bevilgningene på ca. 19 millioner kroner, en økning på 2,8 millioner i forhold til det instansene fikk samlet i 2003. Formålet med det nye kunnskapssenteret er å styrke forsknings- og utviklingsarbeid, undervisning, kompetansebygging, veiledning og formidling innen feltet. Forebygging og skadereduksjon vil stå i fokus. Senteret er et tilbud til fagfolk og hjelpeapparatet. Forskning skal skje i nært samarbeid med det lokale og regionale tjenestetilbudet innen fagfeltet og være klinisk relevant. Kunnskapssenteret skal drive forløpsstudier, effekt- og konsekvensstudier, mestringsstudier og kliniske intervensjonsstudier. Senteret skal imidlertid ikke drive selvstendig klinisk virksomhet. Senteret er organisert som et statlig aksjeselskap knyttet til UNIRAND AS som er heleid av Universitetet i Oslo. Dette senteret oppleves som et særlig kompetent og nyttig rådgivingsorgan for de kommunale tjenestene. Når det gjelder behandling av barn som opplever vansker etter overgrep, har helseforetakene v/barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) helt klart ansvaret. Kommunalt I 1998/1999 ble det gjort et utredningsarbeid og framlagt en politisk sak med tittel "Arbeidet med forebygging av psykiske og fysiske overgrep mot barn og unge i Drammen Kommune". Saksutredningen er vedlagt. Denne saken inneholdt en rutinebeskrivelse rundt håndtering av mistanke om overgrep. Rutinen innlemmer ikke incestsenteret som noen del av tiltakskjeden. Rutinene, og en oversikt over aktuelle instanser, inkl. rolle og oppgaver, vedlegges saken. Det har i tillegg eksistert et lokalt kompetanseteam bestående av representanter fra de aktuelle kommunale tjenestene (barnevern, politi, psykiatri m.m.) som har bistått med råd og veiledning i
enkeltsaker. Slike team har også vært et av satsningsområdene til Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn. Teamet i vårt distrikt har imidlertid hatt svært begrenset aktivitet de siste årene og kan vel anses som bortfalt i praksis. Det kan absolutt være på sin plass å oppdatere og å friske opp de vedtatte rutinene fra 1999 og å stimulere i gang igjen et lokalt kompetanseteam. For øvrig er det et godt samarbeid mellom politi og barneverntjeneste i den akutte fasen i slike saker, og hjelpeapparatet anses å være forsvarlig i forhold til behovet for barn og unge. En vurdering av offentlig hjelpeapparats tilbud til målgruppen voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep når de var barn / unge. For denne gruppen gjelder samfunnets ordinære hjelpeapparat for mennesker med mentale vansker. Den mest naturlige vei er via fastlege til aktuelle hjelpeinstanser innenfor det psykiatriske tilbudet. Dette inkluderer altså både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenestens psykiatritilbud. Som det også framkommer i analysene i St. meld. 13, kan det imidlertid være et behov for et lavterskeltilbud basert på selvhjelpsprinsipper, og som et supplement til de offentlige tjenestene. Hjelpeinstansene i Drammen Kommune kommer i hovedsak i kontakt med denne målgruppen når ettvirkningene av tidlige psykiske overgrep er en del av et større symptombilde, for eksempel et omfattende rusmisbruk og/eller alvorlige psykiske lidelser. I denne sammenhengen er både Sosial Vakttjeneste, Senter for Rusforebygging, de psykiatriske sykepleierne og dagsentrene relevante tjenester. Konklusjoner Søknad om statstilskudd til Pilar Incestsenter baserer seg på en foreløpig avvikling av ordinær drift etter 1. kvartal 2005, og på allerede utbetalte / innvilgede midler. Fylkesmannen og Barne- og familiedepartementet orienteres spesielt om situasjonen. Drammen Kommune avventer et initiativ og en avklaring fra Stiftelsen Pilar og vil ta stilling til en konkret søknad basert på et revidert driftskonsept når dette eventuelt foreligger. En avgjørelse vil da bygge på en vurdering av det offentlige tilbudet til gruppen voksne som har opplevd seksuelle overgrep i form av incest opp mot et definert behov for et lavterskeltilbud basert på selvhjelpsprinsipper. Kommunepsykiater vil være ansvarlig for en slik vurdering. De kommunale prosedyrene for håndtering av mulige overgrep mot barn oppdateres og et lokalt kompetanseteam gjenopprettes.