STUDIEPLAN Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg 60 studiepoeng 1
Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 1.1. PALLIATIV OMSORG... 3 1.2. BEHOVET FOR UTDANNINGEN... 3 1.3. UTDANNINGEN VED HARALDSPLASS DIAKONALE HØGSKOLE... 3 1.4. HØGSKOLENS VERDIGRUNNLAG... 4 2. STUDIETS HOVEDMÅL... 4 3. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 5 4. OMFANG, INNHOLD OG VARIGHET... 5 5. ARBEIDSFORMER... 6 6. EMNEBESKRIVELSER... 8 6.1. EMNE 1: GRUNNLAGSTENKNING I PALLIATIV OMSORG... 8 6.2. EMNE 2: VITENSKAPSTEORI, FORSKNING OG METODE... 9 6.3. EMNE 3: KOMMUNIKASJON, VEILEDNING OG UNDERVISNING... 10 6.4. EMNE 4: HELHETLIG OMSORG VED LIVETS SLUTT... 11 6.5. OBLIGATORISK DELEMNE... 13 6.6. VALGBARE DELEMNER... 15 7. PENSUM... 18 2
1. Innledning 1.1. Palliativ omsorg Palliativ omsorg er det norske begrepet for det som i internasjonale fagmiljø betegnes som palliative care eller palliasjon. Palliativ omsorg handler om helhetlig omsorg for mennesker i livets sluttfase, og er et relativt nytt fagområde innen helsefaglig utdanning og forskning. Hospice-bevegelsen nådde norsk helsevesen på 1980-tallet. Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg har sitt utgangspunkt i hospicebevegelsens filosofi og i WHO s definisjon av palliasjon, der det heter: Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientenes fysiske smerter og andre plagsomme symptom står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelig/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasient og pårørende. Palliativ behandling og omsorg verken fremskynder døden eller forlenger selve dødsprosessen, men ser på døden som en del av livet. (WHO s definisjon/norsk forening for palliativ medisin/standard for palliasjon 2004 s. 8) I Bergen har Sunniva klinikk for lindrende behandling ved Haraldsplass Diakonale Sykehus vært med på å utvikle faget gjennom tilbudene på dagavdelingen, i hjemmebasert omsorg og ved den palliative sengeposten. Hospice-arbeidet er dessuten styrket gjennom flere faginstanser. I hvert av landets fem helseregioner er det etablert kompetansesentra i lindrende behandling. I Helseregion Vest er Kompetansesenter for lindrende behandling lokalisert til Haukeland universitetssykehus. Senteret arbeider i nettverk med kliniske medarbeidere i regionens tre fylker. 1.2. Behovet for utdanningen Siden 1984 er det fremlagt flere offentlige utredninger der omsorg for alvorlig syke og døende er beskrevet som viktige satsingsområder i helsevesenet. Utredningene beskriver betydningen av lindrende behandling i livets avslutningsfase, hvordan tjenesten bør organiseres i og utenfor institusjon, samarbeid på tvers av profesjoner og samarbeid mellom helsenivåene. I alle ledd av helsetjenesten, også ved sykehjem og i hjemmebasert omsorg, er bemanningssituasjonen fortsatt svak i forhold til de faglige utfordringene det er å kunne gi lindrende behandling når livet går mot slutten. Ifølge offentlige retningslinjer skal det legges til rette for at flere pasienter skal få ha den siste tiden hjemme. Den siste offentlige utredningen, Stortingsmelding nr. 47 2008 2009, Samhandlingsreformen, viser til økt behov for tverrfaglige palliativ enheter i kommunehelsetjenesten Ikke minst denne dreiningen mot kommunehelsetjenesten gjør at behovet for utdanning i palliativ omsorg er sterkt økende. 1.3. Utdanningen ved Haraldsplass diakonale høgskole Studiet i palliativ omsorg er tverrfaglig. Det betyr at samarbeid mellom ulike profesjoner og fagtradisjoner i møte med aktuelle problemstillinger, står sentralt. Studiet bygger på, og er videreutviklet fra videreutdanningstilbudet i palliativ omsorg på 30 studiepoeng som har eksistert ved høgskolen siden år 2000. Undervisningen skjer i samarbeid med Sunniva klinikk for lindrende behandling, Haraldsplass diakonale sykehus, og 3
ompetansesenter i lindrende behandling, Helseregion Vest. og fagmiljøene i veiledning og sykepleie ved HDH. Utdanningen har som mål å gi studentene utviklingsmuligheter til å møte den praktiske hverdagen.det legges derfor til rette for stor grad av studentaktivitet og prosessorienterte arbeidsformer i kombinasjon med teoretiske refleksjoner. 1.4. Høgskolens verdigrunnlag Haraldsplass diakonale høgskole eies av Bergen Diakonissehjem, som er en diakonal institusjon. Siden 1918 har Bergen Diakonissehjem drevet sykepleierutdanning og omsorgsarbeid, og driver i dag blant annet høgskole og et moderne akuttsykehus innen kirurgi og indremedisin. Institusjonen bygger sin virksomhet på kristne grunnverdier som kommer til uttrykk gjennom en anerkjennelse av det enkelte menneskes unike verdi, ukrenkelighet og grunnleggende menneskerettigheter. Høgskolens visjon er å utdanne og utruste mennesker til kompetent, omsorgsfull og modig tjeneste for mennesker. 2. Studiets hovedmål Hovedmålet med studiet er at studentene skal videreutvikle sin teoretiske, yrkesetiske og praktiske kompetanse i palliativ omsorg. Ferdighetene skal være integrert på en slik måte at studentene blir ressurspersoner på sine arbeidsplasser og at de skal kunne påta seg leder- og utviklingsoppgaver innen fagfeltet palliativ omsorg. Studentene skal etter endt studium: 1. Ha videreutviklet sin forståelse for menneskets ressurser, helse og utvikling gjennom livsløpet og når livet går mot sin avslutning. 2. Ha videreutviklet sin kunnskap om og forståelse for ulike teoretiske perspektiv på helse, sykdom, lidelse og død. 3. Ha kunnskap om hvordan samfunnet forstår og organiserer tilbud om lindrende behandling. 4. Ha forståelse og en reflektert etisk holdning overfor for pasienters og pårørendes livserfaring og deres opplevelse av funksjonssvikt, tap av helse og sorg over at livet går mot sin avslutning. 5. Ha kunnskap om ulike etiske tilnærmingsmåter for å kunne møte mennesker som er i avslutningen av livet med de variasjoner av lidelse, håp og sorg som følger med dette. 6. Kunne anvende sine teoretiske fagkunnskaper i møte med alvorlig, uhelbredelig syke og deres pårørende. 7. Kunne anvende analytisk og kritisk tenkning i beslutningsprosesser i møte med pasient og pårørende. 8. Ha innsikt i egne forutsetninger i utvikling av relasjonskompetanse. 9. Kunne anvende kommunikasjonsferdigheter i dialog med pasienter og deres pårørende som opplever lidelse, sorg og død. 10. Kunne bidra med undervisning og veiledning innen sitt fagområde for annet fagpersonell. 11. Kunne samarbeide og være i dialog med kolleger og andre fagprofesjoner i tverrfaglig arbeid. 12. Ha forståelse for forskningsresultater, og kunne anvende forskningsbasert kunnskap i klinisk arbeid. 4
3. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen er fagpersonell som arbeider med eller ønsker å arbeide med mennesker med alvorlig, uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Studiet henvender seg også til fagpersonell som ønsker mer kunnskap og kompetanse innen feltet palliativ omsorg. Dette betyr at utdanningen er relevant for fagpersoner fra ulike profesjoner. Opptakskravet er minimum tre-årig utdanning på universitets- og høgskolenivå eller tilsvarende, og minst to års relevant yrkeserfaring etter endt studium. 4. Omfang, innhold og varighet Tverrfaglig videreutdanning i palliativ omsorg er organisert som et deltidsstudium med normert studietid på fire semestre. Studiet består av fire emner. Alle emnene er obligatoriske. Emne 1 utgjør 15 studiepoeng og har fokus på grunnlagstenkning i palliativ omsorg, verdier og etikk. Det gir et samfunns- og flerkulturellt perspektiv på sykdom lidelse og død. Undervisning i første semester. Emne 2 utgjør 7,5 studiepoeng og fokuserer på vitenskapsteori, forskning og metode. Undervisning i andre semester. Emne 3 utgjør 7, 5 studiepoeng og fokuserer på kommunikasjon, veiledning og undervisning. Undervisning i andre semester, med obligatoriske veiledningsgrupper i andre, tredje og fjerde semester. Emne 4 utgjør 30 studiepoeng og består av til sammen fire delemner med ulike tema relatert til helhetlig omsorg ved livets slutt i et tverrfaglig og flerkulturelt perspektiv. I dette emnet er det et felles obligtorisk delemne. I tillegg skal studenten velge to av tre delemner. Undervisning i tredje og fjerde semester. 5
Oversikt over studiekrav, eksamens- og vurderingsformer for Tverrfaglig videreutdanning palliativ omsorg (60 stp). Emne Semester Studiekrav Eksamen og Emne 1 Grunnlagstenkning i palliativ omsorg 1 Skriftlig, individuellhjemmeoppgave knyttet til grunnlagsbegrep 1 200 1 500 ord. Hospitering med refleksjonsnotat. Selvvalgt pensum 500 sider. Stp vurderingsform Godkjent / ikke godkjent 15 Emne 2 Vitenskapsteori, forskning og metode 2 Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel Godkjent / ikke godkjent 7,5 Emne 3 Kommunikasjon, veiledning og undervisning Emne 4 Helhetlig omsorg ved livets slutt 2 Pedagogisk framlegg for medstudenter Obligatorisk deltagelse i veiledningsgruppe begge studieår. 3 og 4 Individuell fordypningsoppgave 5 000 6 000 ord er gjennomgående for 3 og 4 semester- Godkjent / ikke godkjent 7,5 Gradert karakter A - F 10 Obligatorisk Delemne 4 a Helhetlig omsorg ved livets slutt et tverrfaglig og flerkulturelt perspektiv 3 Godkjent prosjektplan Godkjent / ikke godkjent 5 Valgfritt Delemne 4 b Smerte og symptomlindring Valgfritt Delemne 4 c Fremme livsmot gjennom kreativitet og bevegelse Valgfritt Delemne 4 d Eksistensielle spørsmål, sorgarbeid og livsmestring 4 Presentasjon av en forsknings-/ fagartikkel Selvvalgt pensum 250 sider 4 Presentasjon av en forsknings-/ fagartikkel Selvvalgt pensum 250 sider 4 Presentasjon av en forsknings-/ fagartikkel Selvvalgt pensum 250 sider Godkjent / ikke godkjent 7,5 Godkjent / ikke godkjent 7,5 Godkjent / ikke godkjent 7,5 5. Arbeidsformer Undervisningen tilrettelegges med ukesamlinger, og undervisningsformene i studiet er varierte. Forskning er en sentral kilde for kvalitetssikret fagutøvelse. Studenten skal arbeide kunnskapsbasert, og tilegne seg kunnskaper, ferdigheter, holdninger og faglig skjønn gjennom å følge undervisning, lese aktuell fag- og forskningslitteratur, gjennomføre fagutviklingsarbeid og oppgaveskriving, anvende og videreutvikle kunnskap gjennom praksis og hospitering, reflektere over egen praksis og delta i veiledning. ; Undervisningen inngår som del av pensum. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse ved timeplanfestet undervisning. Det forventes at studentene arbeider med pensum, studentoppgaver og arbeidskrav ut over timeplanfestet undervisningstid. 6
Studiekrav: Studiekrav er arbeidskrav som skal sikre at studenten har nådd studiets læringsmål. Studiekravene er spesifisert nærmere under det enkelte emne. Forelesninger: Det holdes forelesninger ut fra sentrale tema innen de fire emnene. Forelesningene har som mål å oppdatere og introdusere kunnskap som grunnlag for videre arbeid med emnene. Litteraturstudier: Hvert emne har eget pensum som studenten skal arbeide med for å tilegne seg nødvendig kompetanse. Fagutviklingsarbeid og oppgaveskriving: En skriftlig oppgave er studiekrav ved enkelte av emnene. Gjennom skriftlige arbeider med krav om anvendelse av aktuell teori og forskning utfordres studenten til refleksjon og bearbeiding av tilegnet kunnskap fra undervisning, litteraturstudier, veiledning og praksiserfaringer. Hospitering: For å styrke kunnskapsgrunnlaget og å øke den praktiske forståelsen av de teoretiske emnene tilrettelegges det for hospitering i løpet av studiet. Hospiteringen kan knyttes til egen arbeidsplass. Refleksjon og veiledning: Studiet har som målsetting å stimulere til personlig og faglig utvikling og vekst. Som ledd i dette legges det opp til ulike praktiske øvelser individuelt og i gruppe, og det gis veiledning knyttet til oppgaveskriving Studenten deltar gjennom store deler av studiet i veiledningsgruppe for å opparbeide praktisk kompetanse knyttet til relasjoner og veiledning. E-læring E-læringsprogrammet it s learning vil bli benyttet aktivt i studentenes læringsprosess. Studentevaluering Studiet er gjenstand for systematisk studentevaluering og vurdering. 7
6. Emnebeskrivelser 6.1. Emne 1: Grunnlagstenkning i palliativ omsorg Plassering: 1. semester Studiepoeng: 15 Emne 1 fokuserer på verdier og etikk, og gir et samfunns og flerkulturelt perspektiv på sykdom, lidelse og død. Studentene skal arbeide med filosofiske, etiske og helsefaglige tilnærminger til fagfeltet palliativ omsorg. Ettersom studentene har ulik fagbakgrunn og står i ulike arbeidssammenhenger, velger de selv noe pensumlitteratur som er relevant i forhold til eget felt. Læringsutbytte: Etter fullført emne 1 skal studenten: Ha inngående teoretisk kunnskap om grunnlagstenkning innen palliativ omsorg Ha en reflektert holdning til etiske dilemma begrunnet i ulike etiske perspektiv Ha etisk bevissthet og handlingskompetanse i sitt arbeid med mennesker med langtkommet, uhelbredelig sykdom og forestående død Ha en reflektert holdning til ulike menneskesyn og trosretninger og konsekvenser for syn på helse, sykdom, lidelse og død Sentrale tema: Hospicefilosofi, palliativ omsorg og lindrende behandling Samfunnets syn på helse, sykdom, lidelse og død. Organisering av tjenester og tilbud til pasienter i livets sluttfase. Samhandling og tverrfaglighet Alvorlig, uhelbredelig sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Menneskesyn og ulike trosretninger: konsekvenser for syn på helse, alvorlig sykdom, lidelse og død Etikk og refleksjon knyttet til etiske dilemma Livskvalitet lidelse mening håp Å ta farvel med livet eksistensielle utfordringer Arbeidsformer: Forelesninger i felles klasse med refleksjon og diskusjon. Studiegrupper som forberedelse til diskusjoner i felles klasse. Hospitering med skriftlig refleksjonsnotat. Selvstudium. 8
Studiekrav: Hospitering med refleksjonsnotat. 7,5 stp Selvvalgt pensum 500 sider. Individuell skriftlig hjemmeoppgave. 7,5 stp Individuell skriftlig hjemmeoppgave: Studenten velger en problemstilling som er relevant for sin fagkompetanse med utgangspunkt i tema fra emne 1. I oppgaven skal studenten benytte egne erfaringer, og reflektere over tema fra emne 1, og belyse dette med aktuell teori og forskning. Tema som belyses må være relevant innen palliativ omsorg. Oppgaven skal følge oppgavetekniske retningslinjer. Omfang: 1 200 1 500 ord. Vurdering: Godkjent / ikke godkjent Hospitering: Studenten hospiterer to dager i løpet av første semester, og det skal skrives et refleksjonsnotat som del av dette studiekravet. Hospiteringen vil være ved aktuelle praksissteder som høgskolen har avtale med. Det vil også være anledning til å hospitere på hjemstedet etter nærmere avtale med høgskolen. 6.2. Emne 2: Vitenskapsteori, forskning og metode Plassering: 2. semester Studiepoeng: 7,5 Emne 2 fokuserer på vitenskapsteori, ulike forskningsmetoder og kunnskapsbaserte arbeidsformer i studier og yrkespraksis. Studenten skal tilegne seg ferdigheter i kritisk vurdering og drøfting av forskningsbaserte tekster. Dette krever ferdigheter i å søke etter forskningsbasert kunnskap i relevante databaser. Læringsutbytte: Etter fullført emne 2 skal studenten: Ha kunnskap om ulike vitenskapssyn og forskningstradisjoner Ha ferdigheter i å oppsøke forskningsbasert kunnskap Kunne kritisk vurdere vitenskapelige artikler Implementere gyldig kunnskap i skriftlige arbeider og muntlige framlegg Kunne anvende forskningsbasert kunnskap i studier og arbeidsliv Sentrale tema: Ulike kunnskapssyn og vitenskapsteoretiske retninger Vitenskapsteori knyttet til helseproblematikk generelt og sykdom, lidelse og død spesielt Søk etter og vurdering av forskningsartikler Kvalitative metoder og analyser Kvantitative metoder og analyser Studere og arbeide kunnskapsbasert Formulering av spørsmål og problemstillinger til prosjektarbeider 9
Arbeidsformer: Forelesninger med refleksjon og diskusjon Studentarbeid individuelt og i grupper. Søk i litteraturdatabaser Selvstudium Studiekrav: Et gruppearbeid med Kritisk vurdering og presentasjon av en vitenskapelig artikkel. 7,5 stp Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. 6.3. Emne 3: Kommunikasjon, veiledning og undervisning Plassering: 2. semester Studiepoeng: 7,5 Det å videreutvikle ferdighetene i personlig samhandling og formidling av eget fag er fokus i Emne 3. Nærhet til mennesker i sårbare livssituasjoner der lidelse, sorg og død står sentralt, utfordrer yrkesutøveren. Det utfordrer samarbeidsevne, kommunikasjon, formidling av kunnskap og veiledning. Derfor blir veiledning av yrkesutøveren viktig. Som ressurspersoner i sitt arbeidsmiljø skal studenten også kunne undervise innenfor fagområdet og kunne legge frem fagstoff på egen arbeidsplass. Læringsutbytte: Etter fullført emne 3 skal studenten: Ha kunnskap i å samhandle og være i dialog med fagpersoner på ulike nivå av helsetjenesten Ha ferdigheter i kommunikasjon generelt og i sårbare situasjoner spesielt Kunne utvikle og gjennomføre undervisnings- og veiledningsprosesser innen sitt fagområde Kunne vurdere egne forutsetninger til å arbeide over tid, med pasienter med langtkommet, uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Sentrale tema: Kommunikasjon og samhandling Relasjonsutvikling Veiledningspedagogikk Undervisning og presentasjoner Samtalen som redskap i arbeid med alvorlig syke mennesker og deres pårørende Ivaretagelse av seg selv og medarbeidere Arbeidsformer: Forelesninger med refleksjon og diskusjon i felles klasse Veiledningsseminar Trening i konkrete veiledningssituasjoner med oppfølging og tilbakemeldinger. 10
Studiekrav: Obligatorisk veiledningsseminar. Utforme og presentere pedagogisk fremlegg for medstudenter. 7,5 stp. Vurdering: Godkjent / ikke godkjent. Obligatorisk deltakelse i timeplanfestet veiledningsgruppe i 2, 3 og 4 semester. 6.4. Emne 4: Helhetlig omsorg ved livets slutt Plassering: 3 og 4. semester Studiepoeng: Totalt 30, fordelt med 15 stp i 3. semester, 15 stp i 4. semester Emne 4 er lagt til studiets andre år, og består av et obligatorisk delemne på 15 studiepoeng og tre valgfrie delemner som hver teller 7,5 studiepoeng. Ettersom studentene har ulik fagbakgrunn, yrkespraksis og interesser er det behov for ulike fordypninger. Studenten velger to av de tre valgfrie delemnene innen gitt frist i første semester. Valgmulighetene innen emne 4 ivaretar den tverrfaglige tilnærmingen i palliativ omsorg og det tverrfaglige perspektivet i studiet. Læringsutbytte for emne 4: Etter fullført emne 4 skal studenten: Ha kunnskap om og et reflektert forhold til hva det vil si å ha en helhetlig tilnærming til pasienter med langtkommet, uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, uavhengig av livssyn og kulturell tilhørighet. Bidra til å fremme livsmot og vektlegge et helhetsperspektiv på symptomlindring via ulike tilnærmingsmåter. Ha kunnskap om og forståelse for ulike og tverrfaglige tilnærmingsmåter for forbygging og lindring av smerter og andre plagsomme symptom. Integrere pårørende i omsorgstilbudet til pasienter med kort forventet levetid. Ha kunnskap om og forståelse for et flerkulturelt syn på sykdom, lidelse og død. Ha kunnskap om betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samhandling i omsorgen for pasienter og pårørende. Kunne arbeide systematisk og analytisk med fagutvikling. Kunne dokumentere og formidle fagutvikling skriftlig og muntlig. Fordypningsoppgave Et gjennomgående studiekrav i emne 4 er fordypningsoppgaven. Dette er en oppgave der studenten skal anvende kunnskap fra emne 2 om vitenskapsteori, forskning og metode og knytte dette til et selvstendig fagutviklingsarbeid innenfor sin fagkompetanse og et relevant område innen palliativ omsorg. Gjennom arbeid med fordypningsoppgaven skal studenten vise evne i å arbeide systematisk og analytisk med et selvvalgt tema innen palliativ omsorg. 11
Studenten skal i starten av arbeidet med fordypningsoppgaven skrive en prosjektplan som skal inneholde: - Tema / problemstilling for oppgaven, bakgrunn for valg av tema. - Avgrensning av oppgaven. - Metodiske og vitenskapsteoretiske refleksjoner. - Redegjørelse for hvordan etiske retningslinjer skal ivaretas. - Aktuell(e) teori(er) og begreper som kan belyse tematikk og problemstilling. Hver student tildeles veileder. Fordypningsoppgaven skal ha et omfang på 5 000 6 000 ord og blir vurdert med gradert karakter A til F. Kriterier for bedømmelse av fordypningsoppgaven: - Tema / problemstilling er tydelig og relevant for palliativ omsorg. - Det er redegjort for hvordan man metodisk har gått fram for å samle inn erfaringer og litteratur i forbindelse med oppgaven. Kandidaten har gjort rede for hvilke litteratursøk som er utført. Kilder skal vær kritisk vurdert. - Det er redegjort for hvordan etiske retningslinjer er ivaretatt. - Det er gjort rede for teori og forskning som er relevant for oppgavens tema / problemstilling. - Oppgavens tema / problemstilling er drøftet i lys av aktuell erfaringskunnskap, teori og forskning. Praktiske konsekvenser skal vektlegges i drøftingen. - Oppgaven har en oppsummerende avslutningsdel. - Oppgaven har et sammendrag på 200 300 ord, på norsk og engelsk. - Det er oppgitt 3 6 nøkkelord / keywords på norsk og engelsk som er særlig sentrale for oppgavens problemstilling. - Anerkjente oppgavetekningske retningslinjer er fulgt. - Oppgaven vurderes også i forhold til: selvstendighet, dybde / bredde, refleksjonsnivå og kreativitet 12
6.5. Obligatorisk delemne Delemne 4 a. Helhetlig omsorg ved livets slutt - et tverrfaglig og flerkulturelt perspektiv Plassering: 3. semester Studiepoeng: 15 I palliativ omsorg er pasient og pårørende uavhengig av livssyn, kulturell og religiøs tilhørighet avhengig av ulike faggrupper/profesjoner i helsevesenet. I dette delemnet vektlegges helhetlig omsorg og samhandling mellom ulike profesjoner, nivåer og etater i helsevesenet i et samfunn som er preget av kulturelt mangfold. Pasientens rett til et verdig liv med sin langkomne sykdom og en verdig død når den kurative behandling ikke lenger er et aktuelt tilbud er det bærende verdisyn i møte med den enkelte pasient. For pasienter i denne livssituasjonen er det særlig viktig å fremme livsmot, og at et helhetsperspektiv på symptomforebyggende og symptomlindrende behandling vektlegges. Det tverrfaglige fokuset belyser hvordan ulike yrkesgrupper møter og ivaretar pasienter og deres pårørende i den siste fasen av livet. Med et tverrfaglig fokus arbeider studentene med helhetlig omsorg til pasienter med langkommet uhelbredelig sykdom og deres pårørende. Læringsutbytte: Etter fullført delemne 4a skal studenten: Ha kunnskap om og et reflektert forhold til hva det vil si å ha en helhetlig tilnærming til pasienter med langtkommet, uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid uavhengig av livssyn og kulturell tilhørighet. Kunne fremme livsmot og vektlegge et helhetsperspektiv på symptomlindring via ulike tilnærmingsmåter. Ha kunnskap om og forståelse for ulike og tverrfaglige tilnærmingsmåter for forbygging og lindring av smerter og andre plagsomme symptom. Ha kunnskap om og forståelse for et flerkulturelt syn på sykdom, lidelse og død. Ha kunnskap om betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samhandling i omsorgen for pasienter og pårørende. Sentrale tema: Palliativ omsorg i et flerkulturelt samfunn - Tro og tvil eksistensielle spørsmål - Ulike religioner og livssyn - Sorg og sorgarbeid - Pårørende, familie, barn og unge - Vanskelige familierelasjoner - De siste dager og timer og når pasienten er død 13
Samhandling i en tverrfaglig kontekst - Ulike organisasjonskulturer - Ulike personer, fagprofesjoner og verdiorienteringer - Samhandling på tross av ulike fokus på problemstillingene - Personverdier og systemverdier - Frivillige en ressurs Et helhetsperspektiv på lindring av smerter og andre plagsomme symptom - Generell smertelindring - Tretthet/fatigue, uro, kvalme og obstipasjon - Komplementær/ikke-medikamentell lindrende behandling - Ernæring, kost og væsketilførsel - "Det gode stell" Arbeidsformer: Tre uker timeplanfestet undervisning. Forelesninger med refleksjoner og diskusjoner i fellesgruppe. Dagsseminar innen utvalgte tema. Tverrfaglige case-presentasjoner som skal bidra til utvikling av en tverrfaglig forståelse av palliativ omsorg. Studiekrav: Godkjent Prosjektplan for fordypningsoppgaven, leveres i 3. semester 5 stp Fordypningsoppgave leveres i 4. semester 10 stp Deltagelse i veiledningsgruppe 14
6.6. Valgbare delemner Delemne 4b. Smerte og symptomlindring Plassering: 4. semester Studiepoeng: 7,5 Varighet: To uker I dette fordypningsemnet vil studentene spesialisere seg på kartlegging, observasjon og lindring av pasienters smerter og andre plagsomme symptom. De skal arbeide med ulike tiltak og hjelpemidler som kan gi lindring. Læringsutbytte: Etter fullført delemne 4b skal studenten: Kunne vurdere ulike smertetyper og smerteintensitet. Ha kunnskap om ulike verktøy for kartlegging av smerter og andre plagsomme symptom. Ha oversikt over ulike medikamenter og varierte behandlingsformer som lindrer smerter og andre plagsomme symptom. Ha kunnskap om utstyr og administrering av smerte- og symptomlindrende behandling. Kunne vurdere og iverksette ikke-medikamentelle tilnærmingsmåter for lindrende behandling. Kunne veilede pasienter og pårørende vedrørende smerte- og symptomlindrende behandling Sentrale tema: Smertefysiologi Sirkulasjonsforstyrrelser Respirasjonsforstyrrelser Avansert smertebehandling Symptomlindring og behandling - Kvalme - Obstipasjon - Tungpust - Tretthet og fatigue - Ulike uttrykksformer for uro og angst - Delirium Terminalt delirium Lindrende sedering Liverpool care pathway og LCP behandling Terminal pleie i hjem Assistert og parenteral ernæring Administrering av symptomlindrende behandling Arbeidsformer: Forelesninger med refleksjon og diskusjoner. Case-presentasjoner. Relevant praktisk trening på høgskolens øvelsespost. 15
Studiekrav: Gruppebasert presentasjon av en forsknings- / fagartikkel for medstudenter i felles fagseminar. Deltagelse i veiledningsgruppe. Selvvalgt pensum 250 sider. Disse studiekravene gir samlet 7,5 stp. Delemne 4c. Fremme livsmot gjennom kreativitet og bevegelse Plassering: 4. semester Studiepoeng: 7,5 Varighet: To uker Dette delemnet har til hensikt å gi en teoretisk fordypning til en allerede etablert kreativ virksomhet innen palliativ omsorg. Å fremme livsmot er et hovedanliggende i møte med pasienter i livets siste fase. Å fremme livsmot menes her å åpne og mobilisere kreative ressurser i en form som er tilpasset pasientens livssituasjon. Pasientens kreative ressurser kan mobiliseres ved bruk av; bevegelse, musikk, forming, fortelling, poesi og billedkunst som er tilpasset pasientens situasjon. Studenter som velger dette delemnet, arbeider med og setter seg inn i ulike former for kreativ utfoldelse som kan lindre lidelse og fremme livsmot ved å stimulere pasientens egne resurser gjennom fysisk bevegelse og kreativ utfoldelse. Læringsutbytte: Etter fullført delemne 4 c skal studenten: Ha kunnskap om verdien av bevegelse og kreativ utfoldelse som viktige tilbud i lindrende omsorg. Kunne anvende og gi forslag til konkrete aktiviteter tilpasset pasientens livshistorie og situasjon. Kunne samhandle med pasient og pårørende gjennom iverksetting av ulike tiltak og former for aktivitet. Sentrale tema: Pasientens vilje og motivasjon for kreativ utfoldelse Holdninger og verdier knyttet til livsmot Vurdere pasientens ressurser i forhold til funksjon, behov, ønsker og muligheter. Betydningen av aktiviteter og ulike aktiviteter Fysioterapi, livskvalitet og verdighet Musikkterapi Livshistorie, fortelling og poesi Ulike formingsaktiviteter Samhandling og brukermedvirkning en forutsetning for å fremme livsmot i palliativt arbeid Arbeidsformer: Forelesninger og trening i ulike aktiviteter med påfølgende refleksjoner og diskusjoner. En dags hospitering ved relevant praksissted. 16
Studiekrav: Gruppebasert presentasjon av en forsknings- / fagartikkel for medstudenter i felles fagseminar. Deltagelse i veiledningsgruppe. Selvvalgt pensum, 250 sider. Disse studiekravene gir samlet 7,5 stp. Emne 4d. Eksistensielle spørsmål, sorgarbeid og livsmestring Plassering: 4. semester Studiepoeng: 7,5 Varighet: To uker Studentene arbeider med eksistensielle spørsmål som er tydelig for den som lider av uhelbredelig sykdom og har kort forventet levetid. Det blir også fokusert på pårørendes endrete livssituasjon ved sorg og etterlattes arbeid. Avhengig av studentens fagbakgrunn kan ulike emner bli vektlagt forskjellig. Det blir arbeidet med den gode samtale, sjelesorg, sorg og sorgarbeid. Det flerkulturelle perspektivet og ulike livssyn vektlegges. Læringsutbytte: Etter fullført delemne 4d skal studenten: Ha kunnskap om og forståelse for eksistensielle utfordringer ved livets slutt. Ha utviklet tålmodig nærvær vedrørende tilstedeværelse ved eksistensielle kriser. Kunne samtale med pasienter, pårørende og kollega om vanskelige livstema. Sentrale tema: Veiledning Eksistensielle tema; håp, tro, mening, lidelse, tap og sorg Smerte som en eksistensiell opplevelse Lidelsens psykologi Oppgjør og forsoning Sorg og sorgarbeid Å måtte ta farvel De pårørende som skal leve videre Begravelsen og andre ritualer i sorgarbeidet Sjelesorg/åndelig veiledning Gudstro og gudsbilder Bibel bønn nattverd Andre trosoppfatninger Arbeidsformer: Forelesninger med refleksjon og samtale i felles klasse. Erfaringslæring med utgangspunkt i casepresentasjoner og samtaletrening med veiledning. En dags hospitering ved relevant praksissted. 17
Studiekrav: Deltagelse i veiledningsgruppe. Selvvalgt pensum 250 sider. Gruppebasert presentasjon av en forsknings-/ fagartikkel for medstudenter i felles fagseminar. Disse studiekravene gir samlet 7,5 stp. 7. Pensum Pensum for studietilbudet totalt utgjør 4 000 sider, med 3 000 sider fellespensum og 1 000 sider selvvalgt litteratur. 18