Lysark 1 Arbeid og helse Takk for introduksjonen, og takk for at vi ble invitert til å si litt om direktoratenes arbeid på dette feltet. 1
Lysark 2 Tema Jeg har tillatt meg om å si litt om utviklingen og den rådende felles tekning på området arbeid og helse. Videre vil jeg si noe om en felles rapport om samarbeid på området, og felles strategi som er utarbeidet på grunnlag av rapporten. Deretter vil jeg vise hvordan vi allerede samarbeider på fagområdet, og til slutt orientere om status for vårt store felles prosjekt, HelseIArbeid. 2
Lysark 3 Arbeid og helse bilde fra skyskraper Hvorfor er det viktig for oss å fokusere på fagområdet arbeid og helse Arbeid har betydning for helse. Det kan være forhold ved selve arbeidet og arbeidsmiljøet som medfører helsemessige belastninger; vi snakker da gjerne om ulike former for fysisk, kjemisk og psykososial eksponering på arbeidsplassen. Men arbeidets betydning for helse kan også forstås langs en annen og stadig viktigere dimensjon, nemlig den helsemessige betydningen av å ha et arbeid kontra det å ikke være i arbeid. Forskning tyder på at arbeid kan være helsefremmende. Vi har et stadig sterkere kunnskapsgrunnlag for å kunne si at det er sunt å være i arbeid for mange. Dermed vil en ofte se at det beste for enkeltindividets helse, er også det beste for å sikre god sysselsetting. Ny kunnskap om hvordan deltakelse i arbeidslivet påvirker den enkeltes helse positivt, og nye effektive metoder for å hjelpe folk til å returnere og forbli i arbeidslivet, gjør at vi som direktorat vil være med på å sette dette fagområdet sterkere på dagsorden. 3
Lysark 4 Hvorfor er det viktig Samfunnet Regjeringens perspektivmelding har tatt frem en illustrasjon som viser vår felles nasjonalformue pr innbygger i prosent. Her går det tydelig frem hvor viktig den fremtidige arbeidsinnsatsen er. 4
Lysark 5 Samfunnsøkonomisk viktig Et estimat over årlige samfunnsøkonomiske kostnader for Muskel- og skjelett skader, sykdommer og plager viser at de koster samfunnet mellom 69 og 73 milliarder kroner årlig. Dette er utgifter fordelt slik: Fravær fra arbeid 30 34 milliarder Trygdeutgifter 24. 6 milliarder Helsetjenesten 14,3 milliarder Det er med andre ord naturlig at samfunnet satser på å finne frem til gode og effektive arbeidsformer for å håndtere disse problemstillingene. 5
Lysark 6 Betydningen for den enkelte av det å delta i arbeidslivet Hva betyr det for hver enkelt av oss? - De som skal ha vårt hovedfokus nemlig pasienter og brukere Erik Falkum, professor i psykiatri ved Oslo universitetssykehus og faglig for satsingen på jobbmestrende oppfølging har uttalt at: «å delta i arbeidslivet er kanskje den mest sentrale kilden til opplevelse av integrasjon, anerkjennelse og personlig identitet» Erfaringene tyder så langt på at arbeid er svært god medisin. Falkum har også uttalt at «det finnes ikke noe tilbud i helsevesenet som kan bidra til å nære selvfølelsen og opplevelsen av personlig verdi på samme vis som det å ha en jobb kan» Vi kan altså i de fleste tilfeller understøtte arbeidslinja og samtidig se at det også er til det beste for enkeltmennesket. 6
Lysark 7 Arbeid er bra for helse Vi har nå et sterkt kunnskapsgrunnlag for å kunne si at arbeid generelt er bra for fysisk og psykisk helse og personlig velvære. En viktig rapport i så måte er blant annet denne rapporten som Waddel og Burton utarbeidet på oppdrag for britiske myndigheter i 2006. Rapporten viser at arbeid kan være terapeutisk og kan reversere de negative helseeffektene av arbeidsledighet. Det er grunnlag for å si at dette gjelder for friske mennesker i yrkesaktiv alder, for mange funksjonshemmede, for de fleste mennesker med vanlige helseproblemer og for stønadsmottakere. Waddel og Burton anslår at det i maks er 5-10 prosent av hele befolkningen som vil ha bedre helse hvis de ikke arbeider. Rapporten viste at å være utenfor arbeidslivet er assosiert med dårligere fysisk og psykisk helse og trivsel. 7
Lysark 8 Systematiske oversikter bekrefter at Arbeid er viktig for helse Å være i arbeid kan gi positive helseeffekter. Man vil muligens bli mindre deprimert, få færre psykiske symptombelastninger og bedre psykisk helse generelt. Mer forskning vil kunne gi svar på effekten arbeid har på fysisk helse. Dette viser en denne systematiske oversikten av van der Noordt og kolleger fra 2014. 8
Lysark 9 Bekreftet av kunnskapssenteret i 2015 Nye litteratursøk gjort av Kunnskapssenteret på oppdrag fra AVDIR og HDIR og publisert i august 2015, viser det samme Hensikten med rapporten er å komplettere den systematiske oversikten gjort av van der Noordt og kolleger med eventuelle ny forskning. Konklusjonen er fremdeles at arbeid kan gi positive effekter på helse. 9
Helseminister Høie svarte etter vår mening godt på spørsmålet fra Ruth Grung i Stortingets spørretime i fjor sommer: Arbeid og aktivitet er helsebringende og er både direkte og indirekte en kilde til helse, mestring og mening. Regjeringen vil la kunnskap om den positive helsemessige betydningen av å ha tilknytning til arbeidslivet, prege regjeringens satsinger fremover. 10
Lysark 11 Til nå har vi vært preget av for mye sekvensiell tenkning Selv om helsetjenesten begynner å erkjenne hva arbeid betyr for helse, og hvordan arbeidsdeltakelse ikke bare er et mål, men for mange også et middel for god helse, har ikke helsetjenesten i tilstrekkelig grad endret sin arbeidsform og organisasjon. På mange måter kan det sies at helsetjenesten har vært, og er, for mye preget av sekvensielle prosesser. Med det mener jeg at en gjennomfører tiltakene trinnvis og sekvensielt, og at en gjør seg ferdig før en går over i neste fase. For eksempel så har arbeidsmodellen gjerne vært at pasienter først behandles ferdig, så rehabiliteres til god funksjon, før en setter i gang med arbeidsrettede tiltak. Internt i helsetjenesten har vi sett at dette har ført til en distanse mellom de rent kurative miljøene og rehabiliteringsmiljøene. Når en i neste omgang skal involvere en annen sektor og etat som NAV, vil denne tenkningen føre til distanse også i samhandlingen med NAV. 11
Lysark 9 Vi må få til bedre og mer integrerte forløp der arbeidsrettede tiltak starter tidlig Forskning, for eksempel innen tilbudene til slagpasienter, dokumenterer at umiddelbar oppstart av rehabilitering, tett integrert i den akuttmedisinske behandlingen, fører til bedre overlevelse og funksjon. Slike resultater har fått følger for både tankegangen og organiseringen av tjenestetilbudet. For mange pasientgrupper bør rehabiliteringen ha arbeid som mål og fokus. Det innebærer at kompetanse som NAV innehar, bør involveres på et langt tidligere tidspunkt. For den enkelte pasient er det lett å tenke seg betydningen av en rask oppstart av tiltak rettet mot å kunne komme tilbake i arbeid. Dette vil for mange være meningsfullt og motiverende. Det er grunn til å tro at slike arbeidsformer vil ha nytte for mange andre grupper også. Innen psykisk helse er skillet mellom behandling og rehabilitering mindre skarpt enn innen somatikken. - Kanskje den øvrige helsetjenesten har viktige erfaringer å lære fra psykisk helse i så henseende? 12
Lysark 13 Hvor vil direktoratet Helsedirektoratets utgangspunkt er at hvis arbeidsdeltakelse ikke påvirker den medisinske prognose negativt, er det slik at en bør delta i arbeidslivet. Å være i arbeid til tross for enkelte plager er for de aller fleste helsefremmende 13
Lysark 14 Felles strategi på tvers av sektorene arbeid-velferd og helse For at myndighetene skal medvirke effektivt til en hensiktsmessig og villet utvikling på fagområdet arbeid og helse, ba direktørene for AVDIR og HDIR om at en intern arbeidsgruppe utarbeidet en rapport med anbefalinger for en felles innsats. Basert på rapporten har direktoratene utarbeidet et forslag til overordnet strategi der vesentlige tiltak er prioritert og fremhevet. Tiltakene er valgt for raskt å komme opp i nødvendig styringsfart, kunne utløse videre aktivitet og etablere god faglig utvikling. 14
Lysark 15 Viktige prinsipper for strategien Myndighetene tar utgangspunkt i at arbeid for langt de fleste er helsefremmende og Ikke minst for folk i randsonen av arbeidsmarkedet Myndighetene legger til grunn at man oftest kan arbeide «på tross av» helseutfordringer - og at svært mange faktisk er og bør være i arbeid samtidig som de har helseproblemer 15
Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet vil at: Personer i yrkesaktiv alder skal få nødvendig, helhetlig og koordinert bistand både fra NAV- systemet og helsetjenesten på alle nivåer, til å delta i arbeidslivet. Det gjelder både inngang til arbeidsliv og opprettholdelse. Det gjelder uavhengig av kjønn, etnisitet, utdanningsnivå, funksjonsnivå og alder. Samarbeidet rundt den enkelte pasient/bruker med sammensatte utfordringer styrkes. Det utvikles effektfulle modeller og arbeidsmåter hvor de ordinære tjenestene samvirker for å sikre samtidighet og helhet i tilbudene. Det tilrettelegges for felles systematisk kunnskapsutvikling- og spredning på arbeid/helse-området. Dette skal spesielt ha fokus på de felles bruker/pasientgruppene med psykiske og psykososiale problemer, muskel-skjelettproblemer og sammensatte utfordringer. 16
Det skal legges større vekt på å: stimulere til større fokus på arbeid og helse styrke helsetjenestenes fokus på økt arbeidsevne og arbeidsdeltakelse som resultatmål ta felles ansvar for å utvikle og levere tilbud med dokumentert effekt til den enkelte utvikle effektive intervensjoner som har økt arbeidsdeltakelse som tydeligere mål i behandlings- og rehabiliteringsprosessene styrke kommunikasjonslinjene og dialogen mellom arbeids- og helsetjenestene 17
Lysark 18 Direktoratene vil Rydde i roller og ansvar for å få en bedre samhandling Styrke kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av fagområdet, blant annet - etablere et felles fagråd for arbeid og helse, - etablere en nasjonal faglig konferanse en felles møteplass, - koordinere satsingen under Norges Forskningsråd, - og forbedre muligheten for å koble individdata på tvers av sektorene, og dermed gjøre det lettere å forske på effekter. 18
Lysark 19 Direktoratene vil Utvikle felles arbeidsformer og tiltak som gir bedre effekt overfor store grupper Styrke kompetansen på fagormrådet gjennom å bidra til at arbeid og helse er et tydelig tema i relevante grunnutdanninger, fremme konkrete modeller for felles arbeidsformer og tiltak gjennom felles kompetanseutviklings- og etterutdanningstiltak, Utrede muligheten for å etablere en felles kompetansetjeneste for fagområdet arbeid og helse, ved en revitalisering og koordinering av eksisterende og eventuelt nye tjenester. 19
Lysark 20 Eksempler på allerede pågående samarbeid mellom NAV og Helse 1 klikk: Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse nærmer seg avslutning. Innsatsen skal evalueres og det skal vurderes hvordan satsingen kan videreføres i ordinær drift. Det er i denne forbindelse behov for å se flere av forsøkene/innsatsene i sammenheng. Flere tiltak har gitt svært positive resultater: Blant annet er det utviklet metoder som i større grad tar utgangspunkt i, og jobber med tilknytning til arbeidslivet. Her er det aktiv satsing på tjenester i både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Det viktige er at det er god kompetanse raskt tilgjengelig med lav terskel, for å oppnå rask mestring og i mange tilfelle forebygge arbeidsfravær. De nye tilbudene innen satsingen rask psykisk helsehjelp er et godt eksempel, med bruk av kognitiv jobbfokusert terapi, i samarbeid med kommunehelsetjeneste, fastlege, frisklivssentraler osv. I regi av prosjekt Raskere tilbake er det igangsatt tilbud i spesialisthelsetjenesten som har vist gode resultater. Disse tilbudene imøteser et behov som tidligere ikke var lett tilgjengelig. Før måtte man faktisk bli mye sykere før tilbudet var tilgjengelig. 20
Senter for jobbmestring har vært ett av metodeutviklingstiltakene. Hensikten har vært å prøve ut metodikk hentet fra helsetjenesten, dvs. kognitiv terapi og Individuell jobbstøtte (IPS) på en ny målgruppe og i en NAV-setting. 2: klikk Faglig veileder for sykmeldere Arbeidet med sykmelderveilederen er et utmerket eksempel på resultater av ett tett samarbeid mellom Arbeids og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Veilederen gir oss en kanal for formidling av oppdatert informasjon for sykmeldere. 20
Lysark 21 Eksempler på allerede pågående samarbeid mellom NAV og Helse 1 klikk: Beslutningsstøtte for sykmeldere Helsedirektoratet samarbeider med Arbeids- og velferdsdirektoratet i et stort prosjekt for utvikling der av beslutningsstøtte for sykmeldere. Bildet viser en prototype av hvordan verktøyet kan se ut. Første utgave av verktøyet vil lanseres i april. 2. Klikk Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet samarbeider med å følge opp bevilgningen til Raskere tilbake. Prosjektet hadde utgangspunkt i det man da mente var et paradoks. Nemlig at folk var unødig lenge sykmeldt grunnet ventelister i spesialisthelsetjenesten. Dette synet har endret seg noe siden 2007. Samtidig har tenkningen rundt ventelister blitt mer nyansert, og deler kirurgien har gjennomgått en endring i retning av mer fokus på konservative behandlingsmetoder uten kirurgi. Prosjektene i Raskere tilbake har fått økt fokus på de store gruppene sykmeldte med alminnelige muskel-skjelett plager og vanlige psykiske plager. 21
Fra partene i IA samarbeidet er det signalisert et ønske om å fokusere bruken av bevilgningen ytterligere. Denne konferansen er viktig i å gi kunnskap til de involverte i prosessen rundt en fremtidig raskere tilbake ordning. 3. Klikk Et konsept som til nå har vært kalt ibedrift har fått stor politisk oppmerksomhet som en god samhandlingsmetode med fokus på forebyggende og helsefremmende intervensjoner på arbeidsplassen. Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utrede et felles nasjonalt konsept, for å sikre at hele befolkningen vil kunne få tilgang til dette konseptet. 21
Lysark 22 HelseIArbeid Et konsept som til nå har vært kalt ibedrift har fått stor politisk oppmerksomhet som en god samhandlingsmetode med fokus på forebyggende og helsefremmende intervensjoner på arbeidsplassen. Helse-delen av ibedrift har vært finansiert gjennom raskere tilbake ordningen. I oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse ble Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt i oppdrag å utrede et mulig felles nasjonalt konsept basert på erfaringene fra ibedrift. De to direktoratene har i 2015 gjennomført et utredningsprosjekt med bred involvering. Status for prosjektet, er at anbefalingene er klare, og det arbeides med å ferdigstille rapporten. På mange måter følger prosjektet opp flere av målsettingene i den nevnte strategien. 22
Lysark 23 HelseIARbeid anbefalinger Det anbefales å etablere et nasjonalt konsept med navnet HelseIArbeid. Konseptet anbefales etablert med to elementer Helsefremmende og forebyggende informasjon på arbeidsplassen Rask og tilgjengelig tverrfaglig arbeidsfokusert utredning og avklaring Jeg vil gå litt nærmere inn på hver enkelt av disse. 23
Lysark 24 Bedriftstiltaket Dette tiltaket bruker arbeidsplassen som en arena for helsefremmende og forebyggende kunnskapsformidling i et samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, helsetjenesten og NAV. Som dere ser legges det opp til at kompetente utøvere fra både Helse og NAV samarbeider om informasjonen, og det fokuseres på både vanlige muskelskjelettplager og vanlige psykiske helseplager NAV bistår bedriftens ledere og ansatte i en prosess om hvordan arbeidsplassen kan integrere kunnskapen i tråd med øvrig IA arbeid. 24
Lysark 25 Individtiltaket Dette er det andre elementet i konseptet. Det består i et tilbud om rask tverrfaglig avklaring som grunnlag for tidlig mestring og økt arbeidsdeltakelse. Dette tilbudet leveres av et tverrfaglig team der psykisk helsekompetanse, fysikalskmedisinsk kompetanse på spesialistnivå, samt kompetanse fra NAV samhandler og er samlokalisert. Gjennom en tverrfaglig tilnærming og rask avklaring vil personen kunne få avklart sine plager, evt henvises til videre intervensjoner på riktig nivå og unngå unødige og forsinkende utredninger. Dermed legges forholdende til rette for tidlig mestring. 25
Dette er et forsøk på å illustrere hvordan de to gule elementene i HelseIArbeid kan bidra helsefremmende overfor alle på en arbeidsplass, og bistå det lokale hjelpeapparat med en rask tverrfaglig avklaring. 26
Oppsummering Vi kan slå fast at arbeid og aktivitet i mange tilfeller er helsebringende for personer med de diagnosene som dominerer blant mottakerne av helserelaterte ytelser. Vi må satse ennå mer på forebygging og helsefremming i samarbeid med aktørene i arbeidslivet Vi må videreutvikle nasjonale konsepter som gir likeverdige tilbud til hele befolkningen, og primært de store gruppene mennesker som står i fare for å falle ut av arbeidslivet. Overfor hver enkelt må vi komme tidlig i gang med målrettede tiltak for å hjelpe til å returnere til, og til å bli stående i arbeidslivet til tross for enkelte plager. Vi må understøtte videre fagutvikling, gjennom tiltakene i vår felles strategi på området. Vi må legge til rette for økt forskningsaktivitet på feltet For å få til dette må vi samarbeide på tvers av nivåer, sektorer og fag. Vi må utvikle tjenestene i partnerskap med brukere, utøvere, arbeidsgiver og arbeidstaker 27
Primærhelsetjenestene i landets kommuner har en viktig rolle i å koordinere og følge opp den enkelte. 27
Takk for at jeg fikk informere om det vi jobber med på tvers i de to direktoratene. Det handler blant annet om å legge til rette for trygghet for mestringsglede Takk for oppmerksomheten! 28