Sagn, Viser og Historier fra Allfirda

Sagn, Viser og Historier fra Allfirda Nr. 5 En rollespillverden av Soria Moria

SORIA MORIA 2 Innhold INNLEDNING... 3 RELATERTE KOMPENDIER... 3 SORIA MORIA... 3 SAGN & EVENTYR... 4 GRÅ... 4 VISER, MUSIKK, KVAD & STEV... 6 DØRA BLI VOKTA... 6 FOR NÅ ER TØNNA FULL... 7 DET VAR EN GANG... 8 FERDAMINNE FRA BIRKA ("GILDESTEV")... 9 ET KLASK OVER KINN (MINE 13 DAMER)... 10 100 FLASKER ROM... 11 SÆTT MITT NAVN PÅ EI TØNNE MED ØL!... 12 LIVETS GLEDER... 13 FRI VANDRER... 14 SPÆLL MER... 15 SPÆLL MER SJØL DU SKVALDRE... 16 GJEDDEJONAS... 17 MITT LYS... 18 LAFFEN... 19 AKADEMISTEV... 19 GRØNNFJES... 20 TØGER TØNNES FØLGE... 21 DUVA... 22 GERGEL... 23 JORAN... 24 BIRKFIRDASKVALDER... 25 PATRULJEN... 25 SKUESPILL OG TEATERSTYKKER... 26 DEN FØRSTE ADMIR... 26 HISTORIER & NOVELLER... 35 EGG... 35 ETTERORD... 39 Dette er 1 versjon av kompendiet Sagn, viser og historier fra Allfirda 5, 2007

SORIA MORIA 3 Innledning Selv om Allfirda ikke er av de eldste riker i verden, er det likevel mangt et sagn og eventyr fra dets historie og omliggende land, som villig fortelles rundt sene leirbål og i peiskroken på vertshus når høstvinden røsker i vindusskoddene, navneskiltet knirker i vindkastene, ulver hyler i natten og svartblod og dystrere ting gjemsøker skogene. Alle er ikke like skumle som ovennevnte avsnitt! Samme vertshus kan mang en lys sommerkveld forstyrres av høylydte latterbrøl etter grove historier eller gjalle av ølviser og satiriske ballader. Uansett - Innholdet i denne lefsa er til for deg som spiller. Fortell gjerne en av historiene på et vertshus neste gang du spiller, eller stem i en vise! Kanskje føler du deg inspirert og dikter en egen historie. Send den da gjerne til oss slik at vi kan ta den med i neste utgave av dette kompendiet. Det er desverre lenge mellom hver gang det lar seg gjøre å arrangere et spill i Allfirda. Noen får litt abstinens innemellom og da kan det være vel så greit å lese litt... Relaterte Kompendier I trykk og på hjemmesidene våre: Magi i Allfirda (Kun spesielle roller, Flere bind) Guder og gudetro i Allfirda Sagn, viser og historier fra Allfirda (Flere bind) Riket Allfirda Hovedkompendium I tillegg finnes kun i nettversjon på våre hjemmesider: Den lille klokeboken - Nyttige tips for LRP (I arkivet) Encyclopedia Allfirdica - utdyping av "Riket Allfirda" Infordokumenter og rettningslinjer utdyping av temaer Soria Moria http://soriamoria.laiv.org soriamoria@laiv.org Kontonr.: 9713.34.18958 Soria Moria består av: Egil Moe 90 65 42 50 Øyvind Moe 97 58 29 10 Håvard Steinsbekk 909 48 141 Tord T. Ophus 93 03 98 70 egilmo3@online.no oyvmoe@online.no hovardst@pvv.org tophus@online.no Heder og ære til bidragsytere av Allfirdamateriale: Håkon Mosseby for utforming og bakgrunn for Allfirda Trofaste bidragsytere, ingen nevnt, ingen glemt (se for øvrig Encyclopedia Allfirdica Bidragsytere; http://encall.nvg.org ) SM-medlemmers respektive livsledsagere for stor tålmodighet og velvilje under timelange arbeidsøkter og rolleskriving... Micropopkorn som gjorde dette mulig...... og selvsagt alle deltagere som bidrar med å gjøre Allfirda «litt» mer levende for hver spill!

SORIA MORIA 4 Sagn & Eventyr Grå av Ingrid Storstein, stjernetyder Hele skikkelsen var askegrå: ansiktet, de slitte klærne. Håret var uten glans. Han lignet ikke de verdige ordensbrødrene sine. Hadde jeg møtt ham en mørk kveld ville jeg løpt! Han hadde det uttrykket du finner hos desperate menn eller gale. Nå gav han meg bare en følelse av ubehag. Ubehaget som følger når noen ber om mer enn du kan gi Motviljen steg i meg: Argotan! Jeg er ingen sjelelege! Men mannen slet allerede opp myntpungen og lot innholdet klirre ut. Et stikk av grådighet fikk meg til å krympe meg. Jeg rev blikket løs fra tinnstykkene og møtte smerten i øynene hans. Jeg skal forsøke, hørte jeg meg selv si. Men du skjønner vel at du ber om noe vanskelig! Er det greit at jeg tenner røkelsen? Jeg vet ikke om Argotan bryr seg om røkelse. For meg er det lille ritualet en måte å legge vekk alle andre tanker på. En pustepause før jeg tar sorgene inn over meg. Et flyktig offer til han jeg har som fulltrui. For kundene mine er det kanskje en religiøs handling. Denne karen lot seg i alle fall berolige av det. Han ség sammen som en blåsebelg. Likevel fulgte han interessert med mens jeg forklarte hjelpemidlene mine. Han hadde nok hørt mye rart om stjernetydere. Wedans prester tror på Skjebnen som noe stort og uforanderlig. De er et sjeldent syn hos oss som kikker Argotan i kortene. Mannen foran meg spurte heller ikke om fremtiden. Han ville vite hvor han kom fra, og dét uten å kjenne fødselstidspunktet. Likevel er det utrolig hva folk vet og husker når man spør på den rette måten. Dessuten sa stjernene det var en god dag for å finne skjulte ting. Derfor så jeg ikke helt svart på det, inntil: Wedan, nei! Hvordan kan du være så grusom? Jeg hadde glemt at Wedan tar minnene fra disiplene sine. Sant og si hadde jeg aldri trodd på det. Folk sier så mye om prester. Når noen snakket om hjernevaskede tomskaller som ikke husket sin egen mor og far, tok jeg det ikke bokstavelig. Dessuten ante jeg ikke at Wedan tok dem så unge. Det heter seg jo at disiplene har et valg. Hva slags valg hadde denne Gråkappen hadde hatt som tiåring? Wedan er ikke mer, slo han fast. Nå har jeg ingenting. Og selv om blasfemien fikk meg til å grøsse, motsa jeg ham ikke. Jeg ville ikke slå en mann som var nede: Han finnes, men han snakker ikke til deg lenger. I stedet så jeg fast på ham. Dette er hva du skal gjøre: Gå til Argotanpresten. Si til ham at han skal holde et rituale. Gi ham alle pengene du hadde tiltenkt meg, unntatt to tinn Jeg kvalte irritert den indre stemmen som fortalte hva jeg kunne gjort med to tinn og åtte blanke ekstra. Når ritualet er over ser jeg om Argothan sender meg en åpenbaring. Går det bra, betaler du meg resten av pengene. Sender ham meg ingenting skylder du meg heller ikke noe. Og med det nærmest føyset jeg ham ut teltåpningen for å slippe høre på takksigelsene. Foreløpig hadde jeg ikke gjort annet enn å be ham blakke seg for høyst usikre odds. Samt muligens nedkalle Wedans vrede Alene i teltet følte jeg meg tom og trøstesløs. Jeg glattet ut stjerneduken og fingret med gudesymbolene. Hva hadde jeg egentlig å gå etter? For 31 år siden ble det født en mann som var Wedans utvalgte. Likevel klarte han ikke holde fast ved Gudenes hersker. Wedan og Malania miniatyrstaven og ørnen ble varme under fingrene mine. Det var en mulighet! Hvis han nå var født i

SORIA MORIA 5 Wedans manna, med sterkt innslag av Luftens Gudinne Møysommelig begynte jeg på utregningene for å finne himmellegemenes posisjon mellom den første og den 27. Wedanmanna år 761. Kjente at ting falt på plass. Isheena Fial, Grashan, Dødsguden. Thargon det måtte være en konflikt der! Nida og Malania. Den eneste jeg ikke kunne plassere var Argotan. Det kunne jeg leve med. Han syntes vel at han hadde gitt meg nok hint allerede! Neste dag var det godt å kunne hilse den tvilende Gråkappen med et smil, og mene det. Likevel var jeg ikke vel til mote. Han trengte så sterkt noe å håpe på. Det lille jeg kunne fortelle ham ville ikke rekke lange veien. Og så hadde jeg på følelsen at det var noe Argotan ville jeg skulle gjøre, bare jeg fikk tak på det! Tilby ham lærlingplass var det ikke. For det første var han for gammel. For det andre hadde jeg sett for mye Malania, for mye flyktighet i ham. Sist, men ikke minst ville han vende spådomsøynene mot seg selv og det ville være til ny ulykke for ham. I stedet for å famle etter ord gjorde jeg tegn til at han skulle sette seg. Med rutinert hånd plasserte jeg Gudesymbolene på duken og forklarte hva jeg hadde gjort. Jeg tror du er født enten andre eller tredje maldag i Wedanmanna år 761. Malania er det sterkeste aspektet av Wedan. Vanskelighetene dine understrekes av konflikten med Targon og endrings-betydningen av dødsguden (Når alt annet svikter, søk tilflukt i fagsjargong!) Han satt taus en stund og vendte på benperlen og den polerte steinen. Så det koker ned til at jeg kommer fra et område med skog og fjell eller at det er dit veien min går. Det stemmer at jeg bestandig har følt en tilknytning til fjellet. Det er et sted å starte. Et hint. Det var noe slikt jeg håpet på. Stemmen var lav og innadvent der han fant frem tinnstykkene. Grå, så grå. Plutselig begynte det å bruse for ørene mine. Jeg merket knapt at myntene falt ned i hånden min. Du kan lese og skrive, kan du ikke? gispet jeg. Han så litt forbauset på meg: Selvfølgelig! Det er det du skal gjøre! Hører du, det er viktig at du ikke går i noens faste tjeneste. Reis, og vær din egen herre nå! Og når du drar herfra, skal det ikke være som en merket mann. Du skal ikke bære bare grått. Ta denne grønne hetten, den passer deg bedre! Huden hans virket alt litt mindre grå der den lå an mot den grønnfargede ullen. Et usikkert smil nappet i munnvikene. Det blir rart, nikket han, men det føles riktig. Takk. Så forsvant han. Jeg tenkte med et sukk på den brune hetta jeg måtte sy ferdig i en fart. Visste hvorfor jeg ikke blir rik i dette arbeidet. Det var ikke dette mesteren min mente med: ikke hva de ber om, men hva de trenger. Så rettet jeg ryggen. Stjernekartet sa det var en god dag for gaver

SORIA MORIA 6 Viser, musikk, kvad & stev Døra bli Vokta Etter å ha havnet i en fangeleir oppe i Snøhøy under krigen i 792, kom de farende fantene frem til Snaudalen da de kom seg til hektene igjen og landet atter lå fritt. Der møtte de en Safir så ven og flott at de for en gangs skyld nesten ble stumme. Når øynene i tillegg falt på hennes vakre, men akk så barske, firdfolk så kom ordene trillende ut som perler på en snor etter en fuktig aften. De Farende Fanter Fantene dukker opp hist og her og tømmer vertshus etter vertshus for edel drikke og fnisende friller. Stemningen er alltid høy der fantene kommer men ta deg i vare, blir du trollbundet av festtempoet deres kan det gå deg riktig ille. Her oppi Snaudalen når sola går ned Sitt vi trygt i vertshusets fred. Omkved: Døra bli vokta av kvinna så skjønn. Ven som en svane, men sterk som en bjønn. Safiren e klok og hu styre så godt Hu e rettferdig og rættli så flott Omk Svartblod og trollpakk vil jage oss bort Dæm tru vi e smidd tå tarvelig sort Omk Men firdfolka e hær, d bli itj nå tull Svarblod må dra hjæm, dæm får itj nå gull. Omk Vertshuset jome av latter og skrål, Men reis dokk for Safir n og utbring en skål Omkved: Døra bli vokta av kvinna så skjønn. Ven som en svane, men sterk som en bjønn.

SORIA MORIA 7 For nå er Tønna Full Ingenting er bedre enn en lang kveld med fulle tønner. Da blir stemninga god og det koker oppunder taket. Det syntes i alle fall Sindre Skaldesvenn & Balder den Kvedelystne som gjerne ser at så mange som mulig spretter opp fra benkene og synger med på refrenget i denne glad-visa. Rull frem beste tønna, Ta bladet fra din munn Her skal vi spelle, til vi når bunn Sitt itj i hjørnet, ingen der kjem først Rop ut i lengsel, når din sjel er tørst For nå er tønna full, Det her er tid for tøys og tull For nå er tønna full, Sjenk opp ditt krus av edelt gull Sjå all de fine daman, Som her er med Den her natta, skal dem itj vær i fred Glem morgen dagen, Kanskje den itj kjæm I kveld er kroa (her), Vårt beste hjem For nå er tønna full, Det her er tid for tøys og tull For nå er tønna full, Sjenk opp ditt krus av edelt gull For nå er tønna full, Det her er tid for tøys og tull For nå er tønna full, Sjenk opp ditt krus av edelt gull

SORIA MORIA 8 Det var en gang En liten vise om hva som kan skje dersom menn tok lit mer hensyn. Geirodd Skvaldre Det var en gang en søt liten mann en søt liten mann med liten forstand han ville ha litt øl og litt mat litt øl i fra kopper og fat han gikk en tur til vertshuset frem til vertshuset frem han gikk ikke hjem han ville ha litt øl og litt mat litt øl i fra kopper og fat Men hjemme satt en sint og sta fru For vil ikke jeg så skal ikke du Hun grep sitt sjal Og satte av sted Og satte av sted Til vertshuset ned Hun ville denge sin mann over kne Ja denge sin mann over kne Så hør min venn Om kone du har Om kone du har Gjør ikke som far Om du får lyst på øl og litt mat Litt øl i fra kopper og fat Gå ikke helt til vertshuset frem Nei gå du mye heller rett hjem Så blir hun spak Og du får et tak Og du får et tak Ikke ris på din bak Og du får øl og mat på ditt fat Ja øl og litt mat på ditt fat.

SORIA MORIA 9 Ferdaminne fra Birka ("Gildestev") Byen Birka ligger i den øvre enden av Store Langsjø. En vakker by, rik på handel med Svitun og med godt ry for sine gode bryggeritradisjoner. Sindre Skaldsvenn...har mange gode minner fra siner reiser i Innfirda. Alt fra ørreten som hopper i elva og jakt i skogene til sene runder på Birkas mange små vertshus med påfølgende elskov i månelyset ved Store Langsjøs hvite strender. Sindre sier som de fleste Svitun'inger som har besøkt Birka - "här har vi etit, skitit och hätt det gött!" Kom! Nå her og hør mitt stev, som jeg alene skrev, til ære for bryggerns strev for gammel skikk gir edel drikk skum så tykt, du kan legge på en tinn, uten at den forsvinn Så sving du nå seidelen hør begernes sang Vi er gutta som aldri sier nei til en dram Det er ingen av oss som tåler å drikke vann Så vi hedrer vårt gilde mens ennå vi kan Gå sånn noen, noen lunde rett...... bort til neste kro, hvor tønnene rulles frem, nå har vi kommet hjem Jeg tar min lut og stemmer opp en pike sjenker i min kopp, Ilya... for en kropp! Så sving du nå seidelen hør begernes sang Vi er gutta som aldri sier nei til en dram Det er ingen av oss som tåler å drikke vann Så vi hever våre krus mens ennå vi kan Gå sånn noen, noen lunde rett...... opp på hennes rom, hun hvisker øm og hes med flakkende ild i fjes Jeg kjenner hennes røde hår stryker langs begge mine lår, som minner fra i går! Nei, nå sving du på seidelen hør begernes sang Vi er gutta som aldri sier nei til en dram Det er ingen av oss som tåler å drikke vann Så vi hever våre krus mens ennå vi kan Gå sånn noen, noen lund... Så sving du på seidelen hør begernes sang Vi er gutta som aldri sier nei til en dram Det er ingen av oss som tåler å drikke vann Så vi hever våre krus mens ennå vi kan Gå sånn noen, noen lunde hjem... til neste gilde om vi finner frem...

SORIA MORIA 10 Et klask over kinn (mine 13 damer) Her kan man lystig gasse seg i Geirodds mer private sider (hvis det er noen igjen ) GeirOdd Skvaldre Vi får håpe Skvaldre hadde et slakkere tempo under inspirasjonssankingen enn denne utførelsen Solveig var min kvinne når jeg først dro ut på vift Der ved Vikebuktes skipe møttes vi ved siste skift Det kysset var mitt første, det var rent og fint Så jeg gav henne mitt kjærtegn, et klask over kinn. Silja jeg møtte på veg til Skipakrok Jeg kunne falt for hennes styrke da hun meg i hånden tok Jeg trodde det skulle vare, ja jeg gikk helt i spinn Så jeg gav henne mitt kjærtegn, et klask over kinn. Ingrid i fra Midtby, den vakreste av alle Hun skal bli mitt endelikt, hun skal bli mitt knall og fall Om jeg noen gang er utro, så skal hun være min Så jeg sender mitt kjærtegn, et klask over kinn. Imelda i fra Haug hun var en vakker tøs Vi skulle leke oss i skogen, til gresset rundt oss frøs Men faren hennes fant oss, hun skulle giftes til et svin Så jeg gav henne mitt kjærtegn, et klask over kinn. Liva i fra Gråskog hadde alle planer klar Hun skulle finne seg en rikmann, som hun skulle gjøre til far En fattig trubadur hadde ingen ting å vinne Så jeg gav henne mitt kjærtegn, et klask over kinn. Greta var fra viken hun var ung og raus Hun gav av seg en sommer, men hun var en fattig taus Hun ble helt fortvilet, ja hun ble trist i sinn Da jeg gav henne mitt kjærtegn, et klask over kinn. Reidun i fra Havblikk, en jente varm og vill Med kvelds sol i sitt hår red hun solnedgangen min Jeg vet ei hvor hun er, å men hadde hun vært min Skulle jeg gitt henne mitt kjærtegn, et klask over kinn. Helene i fra Myrborg en kvinne ven og ferm Alle hennes menn var som en myggesverm Der var det ikke plass, nei der kom jeg ikke inn Så jeg gav henne mitt kjærtegn, et klask over kinn. Steinun i fra Storelv, en dame med litt makt Hun så på meg og sendte meg et blikk av ren forakt Hun skal aldri bli min kvinne, hun skal aldri være min Så jeg sender mitt kjærtegn, et klask over kinn. Ylva i fra Østby med sitt svingende humør Hun så i meg en elsker som hun hadde elsket før Den ene kveld så øm, den neste gal og vill Så jeg gav henne mitt kjærtegn, et klask over kinn. Tåre i fra Lauvskog en skogens kvinne var Når vi elsket var hun naken, men et hodebånd hun bar Så med ett så var hun borte, hun forsvant i skogen inn Så jeg sender mitt kjærtegn, et klask over kinn. Guri i fra Birka en tømmer mester svenn Hun svingte meg som øksa, helt til himmelen og hjem Så jeg ble mør og øm, og såret i mitt sinn Så jeg gav henne mitt kjærtegn, et klask over kinn. Fjellfirda kvinne av mitt hjertes ild, vokter av min sjel Jeg ser deg sove ved min side, jeg ser drømmen min bli hel Du til meg min kjøre, du til meg er fin Så jeg gir deg mitt kjærtegn, et klask over kinn. % Ja jeg gir deg mitt kjærtegn, et klask over kinn% % over kinn over kinn over kinn over kinn %.. et klask over kinn!!!

SORIA MORIA 11 100 flasker rom En kort stund bodde Sindre sammen med ei bondekone i Fjordfirda. Trubadurene snakker ikke så mye om dette for visa sier i grunnen det meste selv Sindre Skaldesvenn Æ skulle på marked og selge min høst Det ble mang en kjøpskål for æ va så tørst Før dagen var omme så hadd æ solgt mæ tom Men rota mæ bort og kjøpt ei vogn med rom Jeg tok med min last til safirens hus Tenkte at etter en smak så ble vi dus Men da æ tok av korka så dalte prisen ned Det oste i rommet som om vi sagde ved Ref. Det bar ut over heden i vind og i regn I tettvokste skoger, i landsby og i segn En tulling må jo finnes uten nese, øyne bak Som vil kjøpe brennvin men ikke eier smak Gode råd var dyre men æ var tom for peng Det var ingen veg tilbake til gården og min seng Før lasta ble solgt så va æ en fredløs mann Kjerringa hu venta men slettes itj på dram Ref. Det bar ut over heden i vind og i regn I tettvokste skoger, i landsby og i segn En tulling må jo finnes uten nese, øyne bak Som vil kjøpe brennvin men ikke eier smak Et vertshus ved vegen ga mot i mitt sinn Jeg stoppet for kvelden og tok med prøve inn Kroeiern rapet og sa at den var god Men før han nådd å gjøre opp, bikket han på do Ref. Det bar ut over heden i vind og i regn I tettvokste skoger, i landsby og i segn En tulling må jo finnes uten nese, øyne bak Som vil kjøpe brennvin men ikke eier smak I et frillhus langs vegen så det ut som de frøs Jeg solgte en flaske til hver enest frall og tøs De kneppet opp blusen og hvisket til meg kom Da jeg våknet var de borte og begge punger tom Ref. Det bar ut over heden i vind og i regn I tettvokste skoger, i landsby og i segn En tulling må jo finnes uten nese, øyne bak Som vil kjøpe brennvin men ikke eier smak I Viken til slutt jeg endte min ferd Hadde ikke råd til vakter eller sverd En døsig morgen så jeg i vogna mi med skrekk Hver eneste flaske jeg hadde de var vekk Ref. Det bar ut over heden i vind og i regn I tettvokste skoger, i landsby og i segn En tulling må jo finnes uten nese, øyne bak Som vil kjøpe brennvin men ikke eier smak Nå lurer du nok på hva kjerringa mi sa Men slapp bare av for det her det gikk så bra Jeg dikta denne visa og sang den hist og her I hatten havna tinn så æ kun heimat fær En liten ting til slutt det undres vi på Hvem stjal lasten og hvor er den nå I Vestervær seiler en børing rundt i ring Med dørken full av romflasker og et mannskap som er blind Ref. Det bar ut over heden i vind og i regn I tettvokste skoger, i landsby og i segn En tulling må jo finnes uten nese, øyne bak Som vil kjøpe brennvin men ikke eier smak

SORIA MORIA 12 sætt mitt navn på ei tønne med øl! Etter at ølskatten ble innført i Allfirda av admir Ingrid i 785 har en del driftige ølbryggere i de sørlige firda funnet nye markeder for brygget sitt over grensa. Det vil si, før de nordlige baroniene i Neinus rev seg løs i 789 var det ikke så helt farefritt å transportere øl over grensa for Kong "rødvinsnese" Uderso likte dårlig denne barbariske påvirkning fra erkefienden i nord. Mang en uheldig ølsmugler sitter fortsatt i dag i mørke fangehull i Neinus. Geirodd Skvaldre, Tåre Lauvasdatter, BlygeJonas, Gorm Braute, Sindre Skaldesvenn...møtte nylig en av "gammelkara" fra de glade smuglerdager på det gjenreiste Griselabben. Han var ikke kommet langt i fortellingen før lutt, fløyte og tromme kom fram og snart var øyeblikket foreviget i denne lystige visa. {høy rølpfaktor!} [Ref:] Æ ska sætt mitt navn på ei tønne med øl Æ ska rull den over grensa ned i sør Æ ska seind den ned til Aris Der han Uderso e sjæf'is Æ ska sætt mitt navn på ei tønne med øl! For i Neinus e det bare vin Dæm trur dæm e så jævla fin Men bare veint te dæm får smake miiiiin. Vin det smake bare dritt Ingenting mot brygget mitt Æ ska sætt mitt navn på ei tønne med øl! Æ ska tjen mæ stinn av tinn Fei over daman som æ finn Om æ bare koinna kom mæ iiiiiiinn!!! [Ref:] Ja, vi ska... [Ref:] I Neinus e det pæng å hent Sitt itj på din bak og vent Sætt ditt navn på ei tønne med øl [Ref:]

SORIA MORIA 13 Livets Gleder Hva er gleden i livet? En trygg peiskrok, en sekk tinn, ei krukke mjød? Det gjelder bare å spørre de rette så får en svar. De Farende Fanter Fantene dukker opp hist og her og tømmer vertshus etter vertshus for edel drikke og fnisende friller. Stemningen er alltid høy der fantene kommer men ta deg i vare, blir du trollbundet av festtempoet deres kan det gå deg riktig ille. Nån sei at spælling e dårskap Men det gir vi blanke i For vi ska sett hær å spæll Te livet vårt det e forbi Å vess det va ulovlig vil kom en firdamann Å fengslan vil bli fult av folk som hadd litt spælletrang Å vess det va for hæsli villja jentan lægg på sprang Å om det va for lite villja dagan blitt for lang Nån sei at kyssing e feil Men fortæl mæ koss det kan vær sant For folk har drevve å kyssa Det gjeld både greifir og fant Å vess det va ulovlig vil kom en firdamann Å fengslan vil bli fult av folk som hadd litt kyssetrang Å vess det va for hæsli villja jentan lægg på sprang Å om det va for lite villja dagan blitt for lang Nån sei at vædding e uklokt Men æ vædde femti mot en På at vedding har vert her i verden Sia Vedan sa Ilya e pen! Å vess det va ulovlig vil kom en firdamann Å fengslan vil bli fult av folk som hadd litt væddetrang Å vess det va for hæsli villja jentan lægg på sprang Å om det va for lite villja dagan blitt for lang Nån sei at bannskap ei fattig Å dæm som riv kjæften e svak Men vi sei at bainnskap e nyttig Hvis du jobbe å tar i et tak Å vess det va ulovlig vil kom en firdamann Å fengslan vil bli fult av folk som hadd litt bannetrang Å vess det va for hæsli villja jentan lægg på sprang Å om det va for lite villja dagan blitt for lang Nånn sei at røyking e tullat Men ei pip no og da d e godt Men vi sei det e dæm som e skrullat Dem som dæm itj har forstått Å vess det va ulovlig vil kom en firdamann Å fengslan vil bli fult av folk som hadd litt røyketrang Å vess det va for hæsli villja jentan lægg på sprang Å om det va for lite villja dagan blitt for lang Nån sei at drekking e farlig Men det e det reineste tull Å gi mæ nå brennvin litt snarlig For sprit det e mer vædrt einn gull Å vess det va ulovlig vil kom en firdamann Å fengslan vil bli fult av folk som hadd litt drekkartrang Å vess det va for hæsli villja jentan lægg på sprang Å om det va for lite villja dagan blitt for lang Nån sei at puling e hellig Å dæm har sæ annjakvart år Men e sei at puling e deilig Æ fær over alt som æ får!!! Å vess det va ulovlig vil kom en firdamann Å fengslan vil bli fult av folk som hadd litt puletrang Å vess det va for hæsli villja jentan lægg på sprang Å om det va for lite villja dagan blitt for lang

SORIA MORIA 14 Fri Vandrer Alle villmarksvante karer i Allfirda vet å klare seg når de "må" i skogen - men en sjelden gang i blant mangler de den viktigste ingrediensen Brage Bråkebøtte og Sindre Skaldesvenn Bujengen 98, omskrevet,en gang i blant møtes trubadurene og andre venner hos Sindre Skaldesvenn i den gamle jakthytta hans. Da drikkes det mjød og øl og vin og tures til langt på neste dag en uke til endes. Av det avstedkommer det av og til noen gullkorn, ullkorn og annet kli G C D Jeg har vært en fri vandrer I hele mitt liv Uten tanke for annet enn kvinnfolk og vin Men no har æ tenkt på å slå mæ te ro Å bygg mæ et flott hus med god plass til to Men først til et vertshus for å få mæ noe mat Men alt det dem hadde det var øl i fra fat. Jeg spurte fortvilet om dem hadde noe å spis Men det enest dæm hadd det va sjøldaua gris Det va no nei næver, no nei næver min venn Skal jeg være en fri vandrer, nei aldri igjen. Jeg dro til konkylien hvor jeg var godt kjent. For å kjøpe ei frille, her er hva som hente. Jeg bød a noen blanke, hun villa ha tinn. Du får ta hva æ har, æ skal sjå hva som finns. Det va no nei næver, no nei næver min venn Skal jeg være en fri vandrer, nei aldri igjen. Hun sa for så lite så kan vi ikke kos Du får dra ut å finne et kvishull med mos. Så gikk jeg i skogen og gjorde som hun sa Da skjønt æ kor æ skull få pengan i fra Det va no nei næver, no nei næver min venn Skal jeg være en fri vandrer, nei aldri igjen. Så æ kjøpt mæ en skogteig, så no skal det skje I tømmer ligg pængan, det skal du få se Æ jobba og sleit for æ villa bli rik For å finn mæ et kvinnfolk som villa mæ lik Det va no nei næver, no nei næver min venn Skal jeg være en fri vandrer, nei aldri igjen. Se det gjorde susen, her trilla det inn Med klingende mynt, så æ vart feit og stinn Og no kjem æ tilbake med penger i sekk Og alle mine tanker om frihet er vekk. Det va no nei næver, no nei næver min venn Skal jeg være en fri vandrer, nei aldri igjen. Men da møtt jeg en safir som ville ha pæng; jeg ser her du har ikke betalt skatt på læng. Han trengte seg innpå, han ga meg ikke rom. Og plutselig var penge sekken min tom. Det va no nei næver, itj no næver min igjen. Skal jeg være en fri vandrer, nei aldri igjen. Til slutt har jeg nå forstått Argotans ord Du kan ikke endre din skjebne på jord. No følger jeg vandrerens lystige sti Uten tanke for hva morradagen vil gi Det va no nei næver, itj nå næver igjen Skal jeg være en fri vandrer, JO ALLTID min venn Det va no nei næver, itj nå næver igjen Skal jeg være en fri vandrer, JO ALLTID min venn

SORIA MORIA 15 Spæll Mer En trubadurs hverdag er ikke bare øl, piker vin og sang ("å, jo da!"- hilsen Brage), det er også mye reiser og slit. Så hva får en stakkars trubb til å farte rundt slik?? ("øl, piker, vin og sang!"- hilsen Brage) Svaret på det har... Geirodd Skvaldre Og ganske riktig: Spre glede til fattig og rik og høre de rope "spæll mer!". ("Blæh! Dram & Damer!!!!"-hilsen Brage) C Am F G Skvaldre, Gamle Skvaldre, reise rundt i vårt Allfirda, å underhell, med sang og spæll. C Am F G Å vi, vi følge gjerne med, å reise rundt fra sted til sted, og vi syng med, kveld ætter kveld. C Am Det va første gang på Fjellheim, da han Skvaldre hadd et navn F G Vi sang høyt på bastionen, før trubban va et savn. C Am Vi va innom på Konkylien, når Yr og Kari dreiv. F G Å vi svingte innom Haugtussa, før han Steinar ble for skeiv. C Am Te tidlig utpå morran, sang vi med på Ankeret. F G C7 C Fra Hammarheim te Varden når Gamle Skvaldre sang. C Am F Spell mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer G C7 C Å Gamle Skvaldre syng. C Am F Spell mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer G C7 C Å Gamle Skvaldre syng. C Am F G Sindre Skaldesvenn, Brage Bråkebøtte, LangeNils Hentevann, dæm e me. C Am F G Balder Kvedelystne, Tåra Lauvasdatter, BlygeJonas, kæm e det, men dæm e med. C Am Dæm har spælt hver vår i Midtby. Dæm har vært ved Admirns hoff F G Dæm har turnert heile Fjordfirda, fra Røstø å te botn C Am Dæm har spilt i alle bya, hvert kastell og hver en borg F G Dæm har sanga for den gode stund, dæm har sanga og for sorg C Am Dæm har gjesta alle vertshus, hver ei kneipe, hvert bordæll F G C7 C Ja kor hæn det e dæm ferdes så rope alle spæll C Am F Spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer G C7 C Å Gamle Skvaldre syng. C Am F Spell mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer G C7 C Å Gamle Skvaldre syng.

SORIA MORIA 16 Spæll Mer sjøl du Skvaldre... En liten gang i blant ("nei, rett så ofte!" - hilsen Brage) kan Skvaldre være litt ("helsikes" - hilsen Brage") masete, særlig når det er smått med grunker i kassa. Da er det om å gjøre å komme seg ut på vegen for å spre glede i ymse vertshus ("Tullball. Få Dram og Damer" - hilsen Brage) og tjene til livets opphold. Sindre Skaldesvenn og resten av trubb'ene var slitne etter en lang ferd til Myrborg med mye bråk og leven fra Skvaldre ("Og Brage" - hilsen Tåre) da de plutselig oppdaget at Skvaldre, BlygeJonas og Balder hadde brukt opp reisekassa i et nærliggende frillehus. Skvaldre ble satt til veggs men som vanlig kom omkvedet: "Spæll mer, guta!, så bli det tinn sjø!". Gamle Skvaldre fornekter seg ikke men det gav iallefall Sindre litt inspirasjon til en liten snutt. A G D Rull inn puppa gamla mann A G D Vi vill ha tinn til mat og dram A G D Si du itj ha brukt dæm opp E Itj si som vanlig at vi må D G A D Spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll meeer. Bort e lønn for strevet G på frills som ligg å skreve A D G D så vi må spæll mer G D Men vi vil itj syte, nei, vi bare smile G D A for vi har lært et triks G D vi tømme pungen mens Skvaldre hvile E Brage kjøpe ei tønne så vi kan D G A D drikk mer, drikk mer, drikk mer, drikk mer, drikk meeeer vi treng ingen trøst G når vi itj e tørst A D G D vi bare drikk mer Fløyta te LangeNils mangle hull Underbuksa te Balder e av gammel ull Kor e tinn fra admirn's hoff? For vårt liv e rikt om itj på pæng og slikt for vi kan spæll mer Vi veit ka svaret e: Vi må Spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll mer, spæll meeer For gryna som vi fikk: bort i terningsspill og drikk vi må nok spæll mer

SORIA MORIA 17 GjeddeJonas Det var knyttet mye spenning til høstfestdagene i Snaudalen med den årlige Gjedde-Jonas spillingen der taperen må stille med kalv til midtvintersblotet. Fiona Gråtjern hadde juksa litt på forhånd og diktet de tre første versene, men da det ble klart at Gjermund Gislagard hadde tapt så overtalte Sindre Skaldesvenn Fiona til å dikte et vers til. Sje på'n Jonas hainn e utpå lainne Hain hoppe att å fram å kvist å stein Men om du føre'n neri vainne Da bit nok gjedda å da bli'n klein Hainn hoppe ett hopp fræm å to tebake Å det går fort, så fort som det går an Men neri sive står no å vake Sku tru at støvlan hainnes sto i brainn Mein går det aillt for fort så går det ille for steinan dæm e roinn å sleip å glatt Ætter ei lita stoinn så bli det stille - å gjeddestyggen hainn e go å mætt. Sje på'n Gjermund hain sitt uti stua At hainn e sur det e no lætt å sje For hainn fikk buksevainn opp te lua Te vinter'n må'n mætte folk å fe.

SORIA MORIA 18 Mitt Lys Det er jo et munnhell som sier at ikke alt kan sies med ord. Sindre Skaldesvenn tok konsekvensen av det og sa det i disse få versene. Capo 4 bånd C Em Am C7 F G7 C G C Em Am C7 Du vet at de stian æ vandre F G7 C G7 E ofte langt ifra folk C Em Am C7 I åran vil fjellblodet hamre F G7 C C7 Når marka kalle treng æ ingen tolk F G C C7 Men æ har en ting æ vil si dæ F G Am C(7) Som ikke kan sies med ord F G(7) C F Du som e mit lys i livet C Em Am Am-C-C7 I min sang finn du kanskje spor F G7 C G(7) Du, som hold mæ her på jord C Em Am C7 Sjøl ei budør vekke min lengsel F G7 C G7 Og furua synger min sjel C Em Am C7 Finn du mæ i mitt eget stengsel F G(7) C C7 Og legg brikkan som gjør mæ hel F G C C7 For æ har en ting æ vil gi dæ F G Am Am-C-C7 Om æ ofte e knapp på ord F G7 C F Du som e mit lys i livet C Em Am Am-C-C7 I min sang finn du kanskje spor F G7 C C(7) Du, som hold mæ her på jord F G C C7 Men æ har en ting æ vil si dæ F G Am C7 Som ikke kan sies med ord F G7 C F Du som e mit lys i livet C Em Am C7 I min sang finn du kanskje spor F G7 C C(7) Du, som hold mæ her på jord F G7 C F C

SORIA MORIA 19 Laffen Supermagiker Cruentis tok hele bygda med storm da han ordnet opp i Snaudalen i Høgfirda her for litt siden. Fiona Gråtjern ble synlig imponert over Laffens mange talenter og diktet likesågodt en hel vise om den staute stavsvinger Laffen, Laffen - ein magikar(s)venn Har ein ring på staven sin (var ingen fleir igjen) Laffen, Laffen - er ein godsleg kar kan ikkje så mange ting, men har historikar Næpsprit, næpsprit - det er kva han har. Laffen, Laffen løftar på sin stav messer på besvergelsar og svevar over hav Laffen, Laffen - Krækligrendas helt Kniven er han flink nok med har mange næpar skrelt Næpsprit, næpsprit - tømmer flaska helt. Akademistev En gang i sin pure ungdom har de fleste magikere vært lærlinger og tråkket og slitt, blant annet på magikerakademiet som engang lå i Midtby. Laffen var også innom der men brukte nok vel så mye tid på kroene rundt om i elvekvarteret som på studier i biblioteket. Uansett så laget han denne lille schnapsvisa kan ules om og om igjen men stadig flere stemmer. Fattig er den som intet kan med tankens makt Argotan vil styre ham med ringeakt Derfor retter vi vårt mål I Akademiets skål Og for Gelwyns pakt.

SORIA MORIA 20 Grønnfjes Av alle Allfirdas svartblod er noen mer beryktet enn andre. Mange kjenner Ugluk Trusesnuser som holdt til i Heimfirda og plagde folket i bygda Haug - og i særdeleshet frillene på Konkylien. En annen mer bereist svartblod er Grønnfjes. Både han og avkommene er lett gjennkjennelig på den syke ansiktsfargen som tilnavnet indikerer. Mange trodde at Grønnfjes falt i slaget om en karavane som krysset Skaagsfjellene men rykter går om at han siden er sett andre steder. Brage Bråkebøtte, Sindre Skaldsvenn, & Tåre Lauvasdatter Brage har hørt snakk om Grønnfjes siden han var liten og ble skremt til sengs med historier om ham fra foreldrene - og som så mange andre har Brage et intenst ønske om å engang ha Grønnfjes sprellende på enden av sverdet sitt. Brage fortalte dette til Sindre og Tåre en sen kveld og dermed var denne visen født... Hey hey hey Siden æ vart født, så har æ hørt Om en svartblod som stakk av Hørt gamle si om unge som fikk lid Av en svartblod som stakk av I de mørke kvelda, høre æ folk si æ vil gi alt æ har for en sjanse på å ta en svartblod som stakk av Far min lært mæ å sving mitt sverd Mor mi lærte mæ å be Æ klart aldri å få helt fred Ville ut på vegen å se Når æ går å vandre, ensom på min veg e æ aldri trygg for han som e så stygg den svartblod n som stakk av Han ha brent mang en gård, gitt mangt et sår Han ha stjåle gods og gull Kvesta kvær ein sau, sjøl om deinn va dau Ingen tvil om at han e ful Inni marhall han e n versting, grønn og heslig svær Sjøl svartblod si, han e itj trivelig, han Grønnfjes som stakk av Siden æ vart født, så har æ hørt Om en svartblod som stakk av Hørt gamle si om unge som fikk lid Av en svartblod som stakk av I de mørke kvelda, høre æ folk si æ vil gi alt æ har for en sjanse på å ta en svartblod som stakk av Æ ha spilt for blank, vært raka fant, men greid mæ ganske bra Æ har aldri slått mæ ned, ingen har det æ vil ha Ska æ vandre fra min skjebne veg som munter trubaduuuuuuur... Så e det visst æ får en sjanse på å ta den svartblod som stakk av Æ har vært plassa i sør som ingen har sjett før Æ har vandra langt av sted Æ har vært langt mot nord hvor bare trollpakk bor Men felles e no det At samme hvor æ vandre så høre æ folk si æ vil gi alt æ har for en sjanse på å ta en svartblod som stakk av Hey hey hey Hey hey hey I mine ville Drømma, høre æ folk si At han ga alt han hadd og lyktes med å ta Stygge Grønnfjes som stakk av Hey hey hey Hey hey hey