Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823 Svømme- og badeanlegg v/sivilarkitekt Frode Nysæter
Sivilarkitekt Frode Nysæter frode.nysater@asplanviak.no - Tlf 99241823 Sivilarkitekt 16 års yrkespraksis Ekspertise på badeanlegg Rjukanbadet, Sørlandsbadet, Kongstenhallen ++ Utredninger, besøksanalyser, bad i alle faser. Høgskolelektor Plusshus Bygningsfysikk Prosjektledelse Etikk Asplan Viak Skien Tverrfaglig bade miljø Arkitektur, Bygg, Utredning, Vannbehandling mm. Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
«Hvordan komme i en positiv Vinn-Vinn situasjon for svømme og badetilbudet i Vestfold.» Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
Hvorfor svømme og badeanlegg i Vestfold? Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
Folkehelse Hvorfor badeanlegg? 1.Folkehelse. Fantastiske muligheter i Vestfold Førdsnipa. Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
Folkehelse Likevel: I 2008 var 12,8 prosent av befolkningen i Vestfold uføretrygdet. Det er over landsgjennomsnittet. 7 prosent av sosialhjelpsmottakerne i 2007 var under 25 år. Vestfold er et av fylkene med høyest andel dagligrøykere. Vestfold er blant de fylkene som har høyest dødelighet blant både kvinner og menn. Det er grunn til å tro at kunnskapsgrunnlaget på en rekke områder er mangelfullt, særlig på kommunenivå. I tillegg er det grunn til å tro at utfordringene i Vestfold innen en rekke områder, som levekår, oppvekstvilkår, utdanning, helse, arbeidsliv er underkommunisert. Kilde: Regional plan Folkehelse i Vestfold 2011-2014 Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
Folkehelse Typisk oversikt over aktivitetsnivå per aldersgruppe Fra Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv 2014-17, Sogn og Fjordane Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
Folkehelse Hovedutfordringene folkehelse/aktivitet Klare sosiale forskjeller i aktivitetsnivå. Mange av de over 70 år faller bort. Mange er ikke tilstrekkelig aktive. Mange fall bort i tenårene. Samfunnsutviklingen skaper inaktivitet. Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
Folkehelse Hvem bruker svømme og badeanleggene? Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
Folkehelse Ulike aktiviteter treffer ulike mennesker! Folkebadet aktiviserer alle aldre og sosiale lag. Folkehelse i praksis http://campusrec.studentlife.wfu.edu/ http://mariwedum.com/ http://www.swim-teach.com/ Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
Folkehelse Hvem bruker de nye badeanleggene? 2013_2013_Kvalitetsskring av badeanlegg på Templarheimen Frokostmøte Tønsberg Badeanlegg i Vestfold 1/6 2016
Folkehelse Moldebadet ved Eva Kristin Ødegård uttaler at de har lagt stor vekt på å treffe alle aldersgrupper. «Det har vært en suksessfaktor. Vi har jobbet mye med visjonen vår som er å øke livskvaliteten til de som besøker oss, om de er 3 eller 80 år.» (Undersøkinga synte og at) 70 % av innbyggarane i Høyanger meiner at bruken av Høyangerbadet gir dei ein høgare livskvalitet Og 80% av innbyggerene er brukere av badet Bacheloroppgave: Luster Bad Ei bedriftsøkonomisk vurdering
Hvorfor svømme og badeanlegg? 2.Idrett. Fantastisk aktivitet, passer for alle. Internasjonale topper. Breddeidrett (med potensiale)
Hvorfor svømme og badeanlegg? 2.Idrett -anlegg Organisert, sterk særgruppe med gode innspill. Premissleverandør til utformingen av eksisterende anlegg. Kan utvide rekrutteringsgrunnlaget med attraktive anlegg. Gode finansieringsordninger ved tippemidler. Stort potensiale for sambruk.
Hvorfor badeanlegg? 3. Livsviktig svømmeopplæring Kystfylke
Svømmeopplæring Hvorfor badeanlegg? 3. Livsviktig svømmeopplæring Nye kompetansemål: «være svømmedyktig ved å falle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så svømme 100 meter på rygg og ta seg opp på land» Fra ny læreplan i kroppsøving, 4 klassemål. http://www.osloby.no/nyheter/42-av-43-elever-larte-ikke-a-svomme-6978193.html
Hvorfor badeanlegg? 4. Barn, lek og moro. Barn + vann = aktivitet Lek egenverdi Vanntilvenning Badeglede
Fritidstilbud - unge Hvorfor badeanlegg? 5. Fritidstilbud. Disco Pizza Bursdag det regner i dag
Hvorfor badeanlegg? 6. Stedsutvikling.
Arbeidsplasser Hvorfor badeanlegg? 7. Arbeidsplasser. Verdiskapning i og med Østfoldbadet 39 ansatte i 23 årsverk totalt 18 ansatte i 12 årsverk i Østfoldbadet 16 ansatte i 7 årsverk i kafeteriaen 5 ansatte i 4 årsverk på treningssenteret Totalomsetning 29,4 millioner kroner 23,5 mill. kr i bad & trening 5,9 mill. kr i kafeteriaen Tall fra David Koht Nordby, Østfoldbadet
Hvorfor badeanlegg? 8. Kommunale inntekter. Verdiskapning i og med Østfoldbadet 2.282.000 kr i forskuddsskatt fra de ansatte 1.376.500 kr i arbeidsgiveravgift 726.400 kr i kommunale avgifter til Askim kommune 1.031.300 kr i merverdiavgift til staten Kjøper av varer og tjenester for ca. 2,0 mill. kr i lokalsamfunnet 2014-regnskapet 141.000 kr i skatt Sparte utgifter til behandling. Tall fra David Koht Nordby, Østfoldbadet
Hvorfor badeanlegg? 9. Turisme. Transport Økonomisk Institutt har utført en ringvirkningsanalyse for Sørlandsbadet (2015). Den samlede direkte virkningen for Lyngdal og regionen i form av turisters forbruk knyttet til Sørlandsbadet var på cirka 79 millioner kroner i 2013. Reiselivsforskere har talt. For hver krone turister legger igjen i Sørlandsbadet får regionen igjen tre kroner.
Kvalitet Høy kvalitet Kompromiss aldri med dette.
Rehabilitering av svømmehaller Hva gjør en kommune med et utilfredsstillende svømme og bade tilbud? Vurdering av rehabilitering av eksisterende anlegg. Vurdering av nytt anlegg.
Rehabilitering av svømmehaller Hva gjør ofte en kommune med et basseng med rehabiliterings behov? Bassenget er i dårlig stand. Negative meldinger fra brukere. Teknisk rehabiliteringsbehov flagges fra driftspersonale. Behov er meldt i Regional plan. - En teknisk konsulent engasjeres tilstandsrapport NS3424. Kontakt Kulturdepartementet tippemidler, tabell side 36. Kontakt Svømmeforbundet. Hjelp til program. Evt. hjelp til tegninger.
Rehabilitering av svømmehaller Hva gjør ofte en kommune med et ønske om et nytt anlegg? Kontakt Kulturdepartementet tippemidler, tabell side 36. Kontakt Svømmeforbundet. Hjelp til program. Evt. hjelp til tegninger.
Rehabilitering av svømmehaller Hvilke positive kvaliteter ved et svømme og badeanlegg kan en gå glipp av ved en slik fremgangsmåte? Bredt folkehelse perspektiv 1+1=3 for idretten. (f.eks treningssenter og gard. Kapasitet) Tilpasset svømmeopplæring med ulike basseng. Barneperspektivet, lek og moro. Vanntilvenning. Økte inntekter. Aktivt, positivt fritidstilbud attraktivt også for ungdom. Positiv stedsutvikling. Motvirkning av sentralisering. Arbeidsplasser. Direkte og indirekte. Kommunale inntekter. Turisme. (90/10) Inntekter og attraktivitet/omdømme.
Eksempel fra utredning: 25 meters basseng kontra moderne folkebad Som tilbud til innbyggerne viser undersøkelser at ferre enn 10 % av befolkningen er brukere av slikt anlegg (25m) (over 90 % av besøket besørges av ferre enn 10% av innbyggerne). Som tilbud til reiselivet er dette relativt uinteressant. Netto kostnad vil bli mellom 4 og 6 mill kr årlig for tradisjonell svømmehall med 25- meters basseng. Alternativt badeanlegg er moderne folkebad (OBS ikke badeland) med flere bassenger, varierte vanntemperaturer og dybder. Erfaringer viser at innbyggerne bruker slike anlegg i langt større grad (Høyanger 80%), og at reiselivet er storbrukere. Moderne folkebad har naturligvis høyere driftskostnader, men de har også mye større inntekter slik at netto kostnad ikke nødvendigvis blir særlig høyere (sannsynligvis mellom 5 og 8 mill kr årlig inklusiv kapitalkostnad). (Fra Asplan Viak rapport om Rauma Bad) (Årlige kommunale tilskudd Rjukanbadet er 3 mill. Tinn kommune har 5900 innb. Mange mulige størrelser på svømmeanlegg)
UTVIKLING AV BADEANLEGG I Norge har offentlige badeanlegg utviklet seg slik: 1.-generasjon: Renholdsanstalter i byene før 1960 2.-generasjon: Svømmehaller slik vi alle kjenner 1950 1985 3.-generasjon: Badeland (Langesund, Havanna, Hovden, Raufoss) 1985 2000 4.-generasjon: Moderne folkebad (Rjukanbadet, Sørlandsbadet, Aquarama) 2000 -
UTVIKLING AV BADEANLEGG Andre generasjons bad De tradisjonelle svømmehaller (2.-generasjonsbad) har i dag mindre rolle som folkebad ettersom undersøkelser viser at færre enn 10 % av innbyggerne er brukere (over 90 % av besøket besørges av færre enn 10% av innbyggerne). Dette gir anleggene små inntekter fra betalende publikum med tilhørende dårlig driftsøkonomi. Dette er svømmehaller med 12,5m eller 25 meters basseng uten nevneverdig øvrig tilbud.
UTVIKLING AV BADEANLEGG Tredje generasjons bad Badelandene (3. generasjon) domineres av lek, bølger og sklier mens de klassiske tilbud som svømming og stuping er glemt. De har allikevel fått større andel av befolkningen som brukere enn svømmehallene, men suksessen begrenses av at man verken kan svømme eller stupe der (Raufoss badeland, Magneten badeland i Levanger, Havanna i Sandnes, Skjærgården badepark i Langesund m. fl.) og flere av dem er lagt ned. Disse anleggene har ikke klart å utnytte synergieffektene mellom idrett, folkehelse og rekreasjon, men har gitt bredere deler av befolkningen trygghet i vann og til dels et folkehelse tilbud.
Fjerde generasjons bad I 4 generasjons bad, moderne folkebad, er det tilbud som er attraktive for alle brukere. Behovene for mosjon og idrett tilfredsstilles så vel som behov for lek, avslapning og velvære. Folkebadene får større deler av befolkningen som brukere, folkehelsen bedres, svømmeferdighetene bedres og inntektene blir store. På dagtid / arbeidstid brukes anleggene mye av skoler til opplæring og kroppsøving i tillegg til enslige foreldre, pensjonister, arbeidsløse, og foreninger. På fritiden brukes anleggene av uorganisert publikum, lag og foreninger. Dette gir maksimal utnyttelse av anleggene, stor trivsel og større inntekter.
Ikke ta forhastede valg. Forslag til fremgangsmåte: Analyse del 1:Grundig analyse av overordnede mål. Analyse del 2: Ved mulig rehabilitering, grundig analyse av tilstand. Sammenligning med nytt anlegg. Analyse del 3: Finne beste vei til måloppnåelse.
Analyse del 1, Mål: 1. Folkehelse. 2. Konkurranseidrett. 3. Lovpålagt og livsviktig svømmeopplæring. 4. Barn, lek og moro. 5. Fritidstilbud. 6. Stedsutvikling. 7. Arbeidsplasser. 8. Kommunale inntekter. 9. Turisme. Dokumenter: Regional plan, Tilskudd spillemidler. Se muligheter!
Analyse del 2 - ved mulig rehab. Teknisk tilstand 1. Nye krav. Vannbehandling Ventilasjon Universell utforming Konstruksjonsstyrke Energi (tetthet, isolering) 2. Behov og kostnader ved ren teknisk rehabilitering Rehabilitering av et idrettsanlegg er en istandsetting av anlegget som skal gi vesentlig funksjonell og bruksmessig standardheving i forhold til dagens situasjon. (Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet 2014)
Analyse Del 2 1. Program rehabilitering med påkrevd funksjonsheving og bruksendring. 2. Tilsvarende program nytt anlegg. 3. Alternativt program med måloppnåelse på alle 9 punkter. 4. Sammenligning av alternativ i bredest mulig økonomisk modell.
Analyse del 3: Velge beste vei til måloppnåelse. Nøkkel 1: Samarbeid Samarbeid mellom brukergrupper Interkommunalt samarbeid (+30%) Nøkkel 2: Flerbruksanlegg Se alle brukere Tenk økonomi på alle plan Tippemidlene kommer idretten til gode og gir merverdi for idretten selv og andre brukere
Analyse del 3: Velge beste vei til måloppnåelse. Nøkkel 3: Velg rådgivere Engasjer på badfaglig kompetanse Unngå fordyrende mellomledd Nøkkel 4: Velg gjennomføringsmodell Se kontraktsstandard i sammenheng med kostnad og kvalitet. Tenk drift og inntekter.
Gjennomføringsplan: Engasjer Badfaglig rådgiverkompetanse for innledende analyse av behov og målsetninger. Engasjer Badfaglig rådgiverkompetanse for eventuell tilstandsanalyse. Oppretthold tett kontakt mellom badfaglig rådgiver og byggherre/kommune gjennom prosjektet. Engasjer Badfaglig rådgiverkompetanse for gjennomføring av skisse og forprosjekt. Tenk tverrfaglighet. Velg gjennomføringsmodell og kontraktsstrategi.
Kontraktsstrategi: Kompetanse, kvalitet og kostnadskontroll tett knyttet til valg. Mange prosjekter med store overskridelser og byggtekniske feil og ulykker pga manglende kompetanse og styring. Byggherre og prosjekterende må i samarbeid beholde kontroll over kvalitet gjennom hele prosjektet. Hovedentreprise, evt. samspillsentreprise mulige strategier. Unngå totalentrepriser. Innebærer begrenset kvalitetskontroll for Byggherre.
Byggekostnader Asplan Viak Andre rådgivere