Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon Institutt for teknisk kybernetikk Skrevet av KG Løsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2005 I TK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Pensumbok: Instrumenteringssystemer, Tor Onshus, 1994. Bokmål Hjelpemidler: D - Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. - Bestemt enkel kalkulator tillatt (HP30S) NB! Tallene i parantes angir den relative vekt oppgaven tillegges ved bedømmelse.
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 2 av 14 Kommentarer til løsningsforslag: Løsningsforslagene gir en pekepinn på hva svarene skal inneholde og må ikke ses på som maksimale svar. For mer utfyllende informasjon må man slå opp på de referanser som det er gitt til pensumstoffet. Poengfordeling Følgende poengfordeling skal benyttes Oppgave Del Max poeng 1 a 5 (20 poeng) b 5 c 5 d 5 2 a 5 (20 poeng) b 5 c 5 d 5 3 a 5 (20 poeng) b 5 c 5 d 5 4 a 5 (20 poeng) b 5 c 5 d 5 Total 80 poeng (4 timer eksamen teller 80%, 20% fra prosjekt)
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 3 av 14 Oppgave 1 Diverse (25 poeng) a ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 3.2.3 i pensumboka] Det tre overføringsmodi som det tenkes på her er simpleks, halv-dupleks og fulldupleks. Disse er beskrevet på side 3-6 i pensumboka. b ) Krav til full uttelling: Spørsmålet er noe uklart siden modi kan være mye forskjellig. Det var mange spørsmål tilknyttet denne oppgaven på eksamen. Vurdering av poeng må ta hensyn til dette, men feil skal trekke ned. Unødvendige besvarelser skal oversees. [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 3.6.1 i pensumboka] En godt svar på dette spørsmålet finnes på side 3-21 i pensumboka. Krav til full uttelling: Kandidaten må tydelig ha vist hvilke egenskaper digital signaloverføring ved hjelp av feltbuss har, hvilke egenskaper analog 4-20mA strømsløyfe har og diskutere disse opp mot hverandre. c ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 6.2.3 i pensumboka] For å kunne avgjøre hvilket signal som er riktig trenger en minst tre signaler. En mulig måte dette kan gjøres på er å benytte selvtest som det tredje signalet. Hvis to signaler viser forskjellig og selvtesten viser at det ene er feil, kan man som regel anta at det andre signalet som selvtesten ikke indikerer er feil er det riktige signalet. i) Man må forutsette at bare ett av signalene kan være feil for å få en riktig avgjørelse. Det vil si at felles feil (common mode) vil være svært kritiske hvis man benyttet denne formen for votering ii) iii) Denne voteringen heter Moo3 (hvis det kreves at to enheter skal endre utgang før nedstengning/ sikker aksjon skal foretas benytter man 2oo3). Sannhetstabellen for 2oo3 votering finnes på side 6-6 i pensumboka. Sannhetstabellen for 1oo3 votering er gjengitt i tabellen under. A B C UT 0 0 0 0 0 0 1 1 0 1 0 1 0 1 1 1 1 0 0 1 1 0 1 1 1 1 0 1 1 1 1 1
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 4 av 14 Krav til full uttelling: Alle spørsmålene må være adekvat besvart. I deloppgave ii) godtas både 1oo3 og 2oo3 som svar siden det ikke er sagt noe om nedstengingsfilosofien som skal benyttes. Kommentar til sensor: Delspørsmål ii) er egentlig ikke godt. I utgangspunktet er jo ikke hovedspørsmålet rettet mot votering, men hvordan man detekterer feil. Håndtering av feilen kan løses ved votering. Dette kan ha forvirret studentene og må tas hensyn til ved poengsetting. d ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 10.9 i pensumboka] Dette temaet er omfattende. Pensumboka berører noen få deler av det i avsnitt 10.9 over sidene 10-19 til 10-21. Her følger en oppsummering av de viktigste punktene: Juridiske og avtalemessige forhold er svært viktige deler av et prosjekt Utarbeidelse of forhandling er ofte ivaretatt av egne jurister i bedriften med støtte fra de tekniske avdelingene. Etter at avtalen er inngått overtar ledelsen av prosjektet. Avtalen må regulere hvem betaler forsering ved forsinkelse og hvem som betaler utbedring av feil. Dette er situasjoner som man ofte møter. Avtalen må være slik at både kunde og leverandør kan leve godt med. En avtale som gjør at leverandøren får for dårlige rammebetingelser kan ramme kunden i neste runde. Dårlige rammevilkår reduserer leverandørens konkurransevilkår og kan i verste fall medføre konkurs. Konsekvensen er at reklamasjonsrett forsvinnner og tilgangen til reservedeler kan forsvinne. Typisk innhold i en kontrakt varierer med størrelsen på konktrakten og konktraktens omfang. En generell liste over innhold finnes i pensumboka nederst på side 10-2o frem til midten av side 10-21. Krav til full uttelling: Kandidaten bør ha berørt alle aspekter i listen ovenfor. Oppgave 2 Eksplosjonssikring, brann og gass deteksjon (25%) a ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 8.5 i pensumboka] Ex i står for egensikker utførelse. Utstyr med Ex i utførelse har begrenset energi i signalet. Energien som er lagret i kretsen skal være lavere enn minste tennenergi i det miljøet som utstyret skal stå i. På denne måten sikrer man seg mot at utstyret skal kunne starte en brann/eksplosjon. Denne beskyttelsesarten er mye brukt i feltinstrumentering og er en elegant løsning spesielt for spenningssignaler Ex d står for eksplosjonssikker utførelse. Utstyr med Ex d har en kapsling som er både trykkfast og flammesikker. Kapslingen skal tåle en intern eksplosjon (inni kapslingen) uten å ta skade og uten at flammen sprer seg til utsiden. For å oppnå en slik funksjon benytter man seg av slukkespalter/flammespalter som sørger for å kjøle ned flammer/ luft under trykk til et energinivå som er lavere enn minste tennenergi i det miljøet som utstyret skal stå i. Denne beskyttelsesarten kan benyttes til å kapsle inn komponenter
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 5 av 14 som normalt danner gnister, for eksempel kontaktorer, brytere og sikringer. Krav til full uttelling: Begge beskyttelsesformene skal være godt beskrevet. Punktene beskrevet over skal være dekket i besvarelsen. b ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 8.7 i pensumboka] Zenerbarriere: Denne barrieren består i hovedsak av to til tre zenerdioder i parallell for spenningsbegrensing på usikker side. motstand i serie for strømbegrensing sikring på primærsiden for strømbegrensning (sikker side) jording til instrument-jord (IS-jord), makimum 1ohm. Trafoisolert barriere: Denne barrieren består i hovedsak av zenerdiode i parallell for spenningsbegrensing på usikker side. motstand i serie for strømbegrensing sikring på primærsiden for strømbegrensning (sikker side) galvanisk skille Trafoisolerte barrierer er generelt bedre enn zenerbarrierer fordi trafoisolerte barrierer ikke trenger en god jordforbindelse (IS-jord), dette reduserer installasjonskostnadene. Trafoisolerte barrierer trenger heller ikke stabile spenningsforsyninger og er ikke så støyfølsom som zenerbarrieren (på grunn av galvanisk kobling gjennom jordforbindelsene og usymmetriske kretser). I tillegg vil spenningsfallet over zenerbarrieren gi problemer for utstyr som trenger mye energi. Likeledes vil strømlekkasjen skape problemer for målenøyaktigheten. Oppsummert er trafoisolerte barrierer bedre fordi Ikke krav til IS-jord som gir reduserte kostnader Galvanisk skille mellom felt og I/O-kort som gir redusert støy Høy driftsikkerhet og kortslutningssikker i forhold til zenerbarrierer som ødelegges lett av overspenning/kortslutning Ingen polarietsproblemer i forhold til zenerbarrierer som kun fungerer i én strømretning. Krav til full uttelling: Det skal komme tydelig frem (en tegning teller positivt) at det egentlig er få forskjeller mellom zener- og trafoisolerte barrierer (IS-jord og galvanisk skille). Diskusjonen skal også vise at trafoisolerte barrierer er bedre enn zenerbarrierer.
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 6 av 14 c ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 9.1 i pensumboka] Svaret på dette spørsmålet finnes godt beskrevet på side 9-4 til 9-5 i pensumboka. Krav til full uttelling: Forskjellen mellom de tre adresseringsmetodene skal komme tydelig frem. d ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 9.4 i pensumboka] i) De to hovedprinsippene er optiske og ioniske røkdektorer. Optiske røkdektektorer benytter to forskjellige prinsipper. Et er basert på spredning (Figur 1) og ett er basert på demping (Figur 2). Figur 1: Røkdetektor basert på spredning (Onshus, 1994) Figur 2: Røkdetektor basert på demping (Onshus, 1994)
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 7 av 14 Detektorer basert på spredning vil gi alarm når antall fotoner som treffer fotoseller overstiger en gitt intensitetsnivå. Jo flere partikler det er i kammeret, jo flere vil bli refelektert ned på fotocellen. Detektorer basert på dempning benytter det motsatte prinsippet. Jo færre fotoner som treffer, jo mer røk er det i kammeret. Alarm gis når et nedre nivå på lysintensiteten er nådd. Metodene har forskjellige egenskaper med seg i forhold til hvilken røk de detekterer best og i hvilket miljø de er best egnet. Ioniske detektorer baserer seg på ionisering av gassmolekyler ved hjelp av radioaktiv ståling. Dette vil sette opp en strøm mellom to poler (se Figur 3). Når røk kommer inn i kammeret vil disse tiltrekke seg noen av ionene. Fordi røkpartiklene er mye større enn gassmolekylene vil de kollidere oftere enn gassmolekylene. Ved kollisjoner av to forskjellig ladde partikler vil ladningen forsvinne. Dette vil reduserer netto strømmen mellom de to polene. Figur 3: Røkdetektor basert på ionisering (Onshus, 1994) ii) iii) Generelt sett er dempning en usikker måte å detektere røk på fordi det er mange feilkilder som gir samme resultat. Dugg og forurensing på linsen vil redusere lysintensiteten og føre til trip feil. Deteksjon av røk basert på spredning er mer sikker fordi den registrerer økning av lys som en indikasjon på at røk er tilstede. Forurensning er fortsatt et problem siden det kan medføre at røk ikke blir detektert. Dette kan kompenseres på ved å detektere hvor mye lys som når fotocellen når det ikke er røk i kammeret. Hvis dette lyset avtar over tid er det en indikasjon på forurensning. Deteksjon basert på ionisering er en billig løsning og mye brukt i røykvarslere i private hjem. Metoden er rimelig motstandsdyktig mot forurensing. Men høy luftfuktighet kan medføre trip. Størrelsen på røkpartiklene har også en betydning siden små partikler (høy varmeintensitet i brann) reduserer ionestrømmen mindre enn større. Plassering av røkdetektorer har stor betydning for deres effektivitet. Generelt set må de plasseres slik at luft sirkulerer godt rundt dem og på den måten sørger for at røken når frem tidligst mulig. Når en røkdetektorer er plassert i et rom skal den i utgangspunktet plasseres midt i rommet. Man må unngå å plassere røkdetektorer i dødsoner som i taket nærmt inntil veggen og oppunder røstet på et skråtak. Man må også tenke igjennom hvilke rom som røkdetektorene skal plasseres i og hvilke tenkelige kilder til brann som finnes i disse rommene.
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 8 av 14 Krav til full uttelling: Kandidaten skal ha forklart begge prinsippene for optisk deteksjon og prinsippet for ionisk deteksjon. Fordeler og ulemper mellom de forskjellige metodene skal være godt forklart. Likeledes gjelder dette for plassering av røkdektektorer. Oppgave 3 Teknisk pålitelighet og sikringssystemer (25%) a ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 6.3 i pensumboka] De tre kategoriene med kommentar i listen under er svaret på deloppgavene i) og ii) Farlige feil: tiltenkt funksjon blir ikke utført/aktivert ved en faresituasjon Trip feil: utilsiktet aktivering Ukritiske feil: har ingen effekt på hovedfunksjonen iii) De farlige feilene som ikke oppdages av systemets selvtestrutiner, kan oppdages ved manuell funksjonstesting (men dette er ikke sikkert). Uansett vil en farlig feil som er oppdaget ikke være like kritisk som en uoppdaget feil, da en kan iverksette korrigerende tiltak. Hvis feilen kan håndteres flytter dette feilen over i kategorien trip eller ukritisk feil. Farlige feil som oppdages av systemets selvtestrutiner kan håndteres ved hjelp av både fail-safe design (går til sikker tilstand) eller standby design (redundans). Trip feil vil oppdages ved at noe uventet skjer i prosessen, for eksempel at en ventil lukker når den skulle vært åpen fordi en utgang går fra høy til lav. Slike feil kan medføre uønsket nedstegning av anlegget som følge av voteringsfilosofien for delen av anlegget som feil oppsto. De ukritiske feilene medfører ikke noe annet en vedlikehold. Men feil som følge av vedlikeholdsarbeidet (feil prosedyre, monteringsfeil osv.) kan igjen medføre både farlige feil og trip feil. En annen innfallsvinkelt til fjerning av feil er feileliminering. Målet med feileliminering er reduksjon i sviktintensiteten. Dette oppnår man blant annet ved å benytte bedre komponenter i prosessen, eller ved å dimensjonere komponenter slik at kun brøkdeler av merkeverdiene til komponentene belastes (normalt vil dette øke levetiden). b ) Krav til full uttelling: Alle tre kategorier skal være beskrevet. Hvis kandidaten benytter andre navn, skal disse ha riktig betydning i forhold til hva den enkelte kategori representerer av fare. [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 7.1 i pensumboka] i) De to metodene er fail-safe design og standby design (redundans). ii) Et system med et feil-safe design er et systemet som ved feil går til en på forhånd definert sikker tilstand. Fail-safe design er noe man bygger inn i
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 9 av 14 systemet ved hjelp av votering. Signalene som det voteres mellom kan være logiske, analoge og komme fra prosessen og fra komponentenes selvtest. Når man skal gå til sikker tilstand er avhengig av hvilken voteringsfilosofi man har valgt for det enkelte prosessavsnitt. Et system med standby design er et system som ved feil har mulighet til å skifte arbeidsoppgavene fra enheten med feil til en redundant enhet. Den redundante enheten (slave) vil hele tiden bli foret med de samme parameterne som hovedenheten (master). På denne måten er slaven i stand til å overta for master så og si umiddelbart. Krav til full uttelling: Kandidaten må ha vist forståelse for hvordan man sikrer seg mot feil i sikkerhetskritiske systemer ved hjelp av to forskjellige metoder. Forskjellen mellom de to metodene skal komme tydelig frem; gå til sikker tilstand, eller fortsette med en redundant enhet. Feileliminering er også en metode for fjerning av feil. Hvis kandidaten svarer dette skal det telle positivt, selv om det ikke er dette vi i utgangspunktet tenker på. c ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 7.3 i pensumboka] + V cc R R 1 R 1 R 1 V a A/D V b A/D R Kortslutning - V cc Jordslutning i) V a uttrykt ved V cc, og R ved normaltilstanden kan finnes ved en enkel kretsanalyse ( R 1 skal ikke være med slik det det står i oppgaven). Med utgangspunkt i ohm s lov V = I R kan man finne et uttrykk for V cc. Dette er V cc = I ( R+ + R). Spenningen V a er gitt av V a = I. Løser man uttrykket for V cc ut for I og setter dette i uttrykket for V a får man uttrykket for normaltilstanden V a + = ( -----------------------V = 2R ) cc V b (1) Legg merke til sammenhengen mellom og. Sammenhengen må være gitt V a V b
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 10 av 14 ii) slik fordi V a og V b er symetrisk på hver sin side av spenningspotensialet. Det er dette som gjøre det mulig å detektere feil. Ved feil vil det oppstå en ubalanse i kretsen slik at V b V b. Ubalansen vil variere med type feil, noe som gjør det mulig å detektere hvilke type feil som har oppstått. Jordslutning oppstår når det er en kortslutning mellom forsyningsspenning og jord. Dette kan skje på begge sider av sløyfen. Hvis det er en jordslutning på øverste del av sløyfen vil spenningen på den øverste A/D konverteren være og fordi sløyfemotstanden er redusert til +. Det V b = 0 V a = ( --------------------V R R R+ ) cc p motsatte er tilfelle ved jordslutning på sløyfens nedre del, V a = 0 og V b = + -------------------- V ( R ) cc. iii) iv) Kortslutning vil si at de to positive inngangene på A/D konverterene er kortsluttet. Dette skjer for eksempel når termineringsmotstanden er kortsluttet. I denne situasjonen vil begge spenningene på A/D konverterne være 0, V b = V b = 0. Det samme vil være tilfellet ved bortfall av forsyningspenning, som betyr at det ikke er mulig å skille mellom bortfall av forsyningspenning og kortslutning. Ved brudd vil det ikke være kontakt mellom de to A/D konvertene. Dette er tilfelle uansett hvor bruddet skjer i sløyfen (brudd mellom V cc og R, og R og sløyfen, er det samme som bortfall av forsyningspenning og kan derfor ses bort i fra). Følgen er at all spenning fra V cc settes på inngangene til A/D konverterene. Ved brudd vil altså = V =. V b b V cc v) Hvis en sløyfemotstand er sluttet betyr det at en alarmsituasjon er oppstått (i motsetning til en intern feil i systemet). Når en sløyfemotstand sluttes (kontakt lukkes) endres motstanden i kretsen. Den nye motstanden i kretsen når to kontakter er lukket finnes ved å benytte regler for beregning av ekvivalentmotstand for parallelle motstander ------- 1 R eq ----- 1 ----- 1 1 = + + ----- = R 1 R 1 2R P + R --------------------- 1 R 1 Sløyfemotstanden blir da R 1 R eq = --------------------- 2R P + R 1 (2) Krav til full uttelling: Det er ikke nødvendig å utlede uttrykkene. Det holder at kandidaten oppgir uttrykkene og forklarer årsaken til de forskjellige ubalansene på en tilfredstillende måte. Hvert delsvar teller like mye (1 poeng per delsvar). d ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 7.4 i pensumboka]
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 11 av 14 i) På et offshoreanlegg vil man vanligvis finne har følgende sikkerhetssystemer/ funksjoner Nødavstengningssystemet, Emergency Shutdown System (NAS/ESD) Brann og gasssystemer, Fire and Gas (BGS/F&S) Prosessnedstengningssystemer, Prosess Shudown (PSD) Automatisk mekanisk overttrykkssikring Trykkavlastning, Blow Down (BD) ii) NAS: Nødavstegningssystemet er et overordnet systemet som har ansvar for å stenge ned alt når betingelsene for en nødavstegning er oppfylt. De eneste systemene som forblir operative er NAS selv, B&G systemet, nødkommunikasjon og navigasjonslys. NAS er et sentralisert system. B&G: Brann og gass systemet har ansvar for deteksjon av brann og gass og bekjempelse av brann. B&G systemet kan både være sentralisert og distribuert (styrt). Hva men velger er avhengig av hvordan anlegget settes i sammen. Det er som regel B&G systemet som må først på plass (boligkvarter etc.). Derfor vil en sentralisert løsning medføre at alle må vente på at systemet er installert. Velger man en distribuert løsning er det mulig å igangsette deler av systemet underveis. Hva som er den beste løsningen må vurderes i hvert enkelt tilfelle. PSD: Prosessnedstegningsystemet har ansvar for å hindre at en potensiell farlig situasjon får utvikle seg til en farlig situasjon, eventuelt stenge prosessen ned på en sikker og forsvarlig. Dette gjøres ved hjelp av trykkavlastningsventiler, tilbakeslagsventiler, alarmer, signaloverføring og logikk for å beskytte prosessen. iii) BD: Trykkavlastningssystemet skal sørge for at alle beholdere som inneholder giftig eller eksplosive gasser og vesker seksjoneres/avstenges/sendes til fakkel ved en brann. Utløsningen kan være manuell og automatisk. Som allerede nevnt er det NAS systemet som er det overordnede systemet ut i fra et sikkerhetssynspunkt. B&G vil kommunisere med PSD ved deteksjon av brann og brannbekjempelse, PSD systemet vil sikre prosessen under vanlig drift og hindre det å gå inn i en farlig tilstand, det vil samarbeide med NAS ved nødavstenging (men, NAS skal kunne gjøre dette på egenhånd også ut i fra kravet om uavhengige systemer). BD kan være aktivert automatisk fra NAS eller manuelt fra operatør. I dag er vanligvis NAS et sentralisert system, mens de andre systemene er distribuerte. Krav til full uttelling: Besvarelsen skal være relativt fyldig. Men delspørsmål iii) er såpass omfattende at det er nok med en generell beskrivelse av systemenes sammenheng. Oppgave 4 Dokumentasjon, instrumentering og vedlikehold (25%) a ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 11.3 i pensumboka]
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 12 av 14 P&ID ( Piping and Instrumentation Diagram, eller teknisk flytskjema) fokuserer spesielt på rør og instrumentering, regulering og fysiske dimensjoner. Det gir oversikt over all instrumentering og røropplegg og er basis for all videre arbeid og benyttes av mange forskjellige fagdisipliner. SCD ( System Control Diagram ) er utviklet for å imøtekomme noen av begrensingene som ligger i P&ID. P&ID forteller for eksempel ikke hvordan de enkelte funksjonene skal utføres, dette gjøre SCD. I et SCD har man fjernet all informasjon som ikke er nødvendig for å forstå funksjonen. Det er lagt til blokker som beskriver hvilke funksjoner som finnes og hvilke signaler som er koblet til funksjonen. Funksjonene kan være relisert i hardware og software. Krav til full uttelling: Både P&ID og SCD skal være beskrevet kort og konsist (ikke nødvendig med utdypende forklaringer). b ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 11.3 i pensumboka] Denne oppgaven er laget ut i fra et P&ID fra Troll platformen. En forenklet utgave som samsvarer med oppgaveteksten er gjengitt i Figur 4. ANTI SURGE KONTROLL TI 31 FI TI PI PI TI PI FI 11 12 13 14 21 22 23 Komp ressor Figur 4: P&ID av komperssor for eksportgass på Troll platformen Krav til full uttelling: P&ID skal i prinsippet være tilnærmet lik den som er gjengitt i Figur 4. Det trenger ikke være lik layout (samme plassering etc.), men elementene skal være de samme. Kommentar til sensor: Oppgaveteksten avviker noe fra det virkelige P&ID. Blant annet så oppgir get at det er en FT etter komprimering. Denne finnes ikke i virkeligheten.
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 13 av 14 c ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Avsnitt 13.2 i pensumboka] Korrektivt vedlikehold: Her lar man komponentene gå til de feiler, fordi det er rimligst eller fordi en ikke klarer å forutsi når den feiler. Periodisk vedlikehold: Dette er forebyggende operasjoner som gjentar seg periodisk. Komponentene inspiseres og overhales før de settes i drift igjen. Tilstandsbasert vedlikehold: Denne type vedlikehold baserer seg på informasjon om tilstanden til komponenten. Er tilstanden dårligere en ett gitt nivå må den skiftes eller overhales. Tilstanden vurders ut i fra målinger, inspeksjon, sjekk og funksjonstester mens enheten er i drift eller ved en planlagt stans (for eksempel en revisjonsstans). Et krav er at vurderingen av tilstand ikke krever store demonteringer av utstyr (kostbart). Forskjellen mellom dem: Periodisk og tilstandsbasert vedlikehold er planlagt og forebyggende vedlikehold, korrektivt vedlikehold er uforutsett og ikke planlagt vedlikehold. Krav til full uttelling: Kandidaten må beskrive godt hva de forskjellige vedlikeholdsstrategiene innebærer. Det holder ikke å si at periodisk vedlikehold utføres periodisk. Kandidanten må også vise forskjellen mellom de forskjellige strategiene. d ) [Relevant pensumlitteratur for spørsmålet: Forelesningsnotater] OEE ( Overall Equipment Effectiveness ) metodikken kan kort beskrives som: Identifiser relevate enheter og flaskehalser i prosessen Finn de tre OEE faktorene for alle relevante enheter og flaskehalser OEE for hver enhet er produktet av hver faktor Finn OEE for hele prosessen Med utgangspunkt i dette må man Utarbeide tiltak som bedrer OEE Implementere tiltakene Evaluere resultatene Metodikken er iterativ, det vil si at man jobber seg gjennom hele prosessen flere ganger. Når man har evaluert resulatene kan det være at man oppdager andre elementer som er relevant å ta med. Da må man starte på begynnelsen igjen. Det er viktig at målsetninger for OEE er definert fra begynnelsen av slik at man kan gjennomføre en skikkelig evaluering av resultater. Det er viktig å starte enkelt før man utvider analysen til hele prosessen. Start med enkle enheter og bygg videre ut i fra dette.
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 14 av 14 OEE oppgis ofte som en prosentsats De tre hovedfaktorene som påvirker OEE (består av) er Tilgjengelighetsgrad ( Availability Ratio ) Ytelsesgrad ( Performance Ratio ) Kvalitetsgrad ( Quality Ratio ) Krav til full uttelling: Dette er et vanskelig spørsmål basert på en gjesteforelesning. Kandidater som kun har lest forelesningsnotatene er egentlig ikke i stand til å svare på dette spørsmålet uten å ha sjekket opp litt selv. Kravet til full uttelling er at besvarelsen er en korrekt fremstilling av OEE og hva det innebærer å gjennomføre en OEE metodikk.