Løsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2009
|
|
- Anita Eriksson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for teknisk kybernetikk Skrevet av KG Løsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2009 I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Pensumbok: Instrumenteringssystemer, Tor Onshus, Bokmål Hjelpemidler: D - Ingen trykte eller håndskrevne hjelpemidler tillatt. - Bestemt enkel kalkulator tillatt (HP30S) NB! Tallene i parantes angir den relative vekt oppgaven tillegges ved bedømmelse.
2 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 2 av 11 Kommentarer til løsningsforslag: Løsningsforslagene gir en pekepinn på hva svarene skal inneholde og må ikke ses på som maksimale svar. For mer utfyllende informasjon må man slå opp på de referanser som det er gitt til pensumstoffet. Der svaret finnes direkte ved oppslag i pensumstoffet, refereres det kun til dette. Poengfordeling Følgende poengfordeling skal benyttes Oppgave Del Max poeng 1 a 4 (16 poeng) b 4 c 4 d 4 2 a 8 (24 poeng) b 8 c 8 3 a 5 (24 poeng) b 5 c 5 d 5 e 4 4 a 4 (16 poeng) b 4 c 4 d 4 Total 80 poeng (av totalt 100, der eksamen teller 80%, prosjekt 15%, lab 5%)
3 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 3 av 11 Oppgave 1 Diverse (16 poeng) I eksamensoppgaven var det ved en feil blitt oppgitt 30% vekt, ikke 20% som er den riktige vekten. a ) [Relevant pensumlitteratur: Avsnitt i pensumboka] Forutsetninger: i) Feilen fantes da produktet forlot produsenten ii) Skaden har forutsaket et økonomisk tap eller mén iii) Skaden ble forårsaket av feil (en sikkerhetsmangel) ved produktet, og det må foreligge en påviselig årsakssammenheng iv) Den skadelidte brukte produktet til tiltenkt formål og i samsvar med anvisningene eller på annen vanlig eller forutsigbar måte v) Feilen innebar et urimelig fare- eller risikomoment Krav til full uttelling: De fire første av totalt fem punkter skal være nevnt. b ) [Relevant pensumlitteratur: Avsnitt 1.2 i pensumboka] Se sider 1-5 til 1-7 i pensumboka. i) Distribuert manuell styring (formannens rute, styring utføres ved manuell observasjon og manuelle setpunkt ute i prosessen) ii) iii) iv) Distribuert automatisert styring, distribuert overvåking (regulatorer ute i prosessen, formannen går rundt i prosessen og overvåker) Sentralisert automatisk styring, sentralisert overvåkning (reguleringssløyfene kjøres og overvåkes sentralt) Distribuert automatisert styring, sentralisert overvåkning (reguleringssløyfer kjøres distribuert i feltbussystemer, prosessen overvåkes sentralt) Krav til full uttelling: Alle fire styringsmåter skal være prinsippielt korrekt beskrevet. c ) [Relevant pensumlitteratur: Avsnitt 5.2 i pensumboka] Se sider 5-6 til 5-7 i pensumboka. i) SFC - Sequential Function Chart ii) LD - Ladder Diagram
4 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 4 av 11 iii) ST - Structured Text iv) IL - Instruction List v) FBD - Function Block Diagram Krav til full uttelling: Alle fem programmeringsspråk skal være prinsippielt korrekt beskrevet. d ) [Relevant pensumlitteratur: Avsnitt 6.1 i pensumboka] Se side 6-2 i pensumboka. i) Svikt --> Feil (Fault) - tilstand ii) --> Avvik (Error) - tilstand iii) --> Svikt (Failure) - hendelse Krav til full uttelling: Feil/fault, Avvik/error og svikt/failure skal alle være nevnt og korrekt beskrevet, samt satt i riktig rekkefølge. Oppgave 2 Arbeidsprosess og informasjonspresentasjon (24 poeng) a ) [Relevant pensumlitteratur: Kapittel 4 i pensumboka] Egonometriske hensyn ved valg av fysisk utstyr for informasjonspresentasjon i felt Fysiologi, persepsjon og sansing: Utstyret må være tilpasset operatørens fysiologiske egenskaper som syn og berøring i relasjon til arbeidsmiljøet. Siden utstyret skal være bærbart, kan man ikke anta at operatøren til en hver tid har et sted å sitte ned når utstyret skal benyttes. Valg av skjerm og berøringsorganer er derfor viktig. Grafisk brukergrensesnitt må være leselig i tenkelige situasjoner observasjon og interaksjon er påkrevd. Berøringsorganet må kunne betjenes i alle situasjoner der interaksjon med fysisk utstyr er påkrevd. Anatomi og antropometri: Dimensjoner og vekt til utstyret må være slik at alle operatører enkelt og effektivt kan bære det med seg rundt i prosessen, hele dagen uten at dette sliter dem ut eller skader dem på noen måte. Sosiologi: Utstyret må også kunne fungere i den arbeidsprosessen som det inngår i. Siden de fleste arbeidsprosesser på et eller annet tidspunkt krever interaksjon mellom flere personer må utstyret muliggjøre slik interkasjon. For eksempel. utstyret bør ha mulighet for trådløs kommunikasjon mellom flere operatører. Krav til full uttelling: Studentens besvarelse skal inneholde referanser til fysiologi/ persepsjon, anatomi/antropometri og sosiologi.
5 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 5 av 11 b ) [Relevant pensumlitteratur: Kapittel 4 i pensumboka] Feltoperatører arbeider ute i prosessen. Generelt vil hver feltoperatør ha et sett med arbeidsordrer (arbeidsoppgave med spesifiserte krav til gjennomføring) som skal gjennomføres i løpet av et skift, i tillegg til de løpende oppgaver som feltoperatøren eventuelt har. Et eksempel på arbeidsordre er vedlikehold eller test av en funksjon ihht SIL krav. Et eksempel på løpende oppgaver er løsning av umiddelbare problememer som resetting av alarmer manuelt ute i prosessen, observasjon og vurdering av prosessen i forbindelse med driftsforstyrrelser. Feltoperatøren kan med andre ord ikke antas å være generelt tilgjengelig for å håndtere uventede situasjoner. For eksempel, hvis en feltoperatør holder på med å gjennomføre en arbeidsordre som ikke er mulig å gå i fra, vil denne feltoperatøren være utilgjengelig. Hvis en uventet situasjon oppstår må denne tildeles en annen feltoperatør, hvis dette er mulig. Hvis en feltoperatør er tilgjengelig, betyr det nødvendigvis ikke at feltoperatøren sitter å venter på en oppgave. Det betyr kun at oppgaven som feltoperatøren holder på med kan legges til siden (fokusbytte er mulig). Feltoperatørens evne til denne formen for fleroppgavekjøring er avhengig av den totale kognitive belastningen som samtlige oppgaver belaster feltoperatøren med. Den kognitive belastningen har sammenheng med hvilke handlingsmønster som feltoperatøren benytter seg av til å løse problemet. I følge Rasmussen, kan disse handlingsmønstrene deles inn i tre hovedmønster: 1) ferdighetsbasert handlingsmønster, som er det mønsteret gir minst kognitiv belastning, 2) regelbasert handlingsmønster, som krever at feltoperatøren må analysere stimuli for deretter å planlegge sine handlinger, og 3) kunnskapsbasert handlingsmønster, som krever at feltoperatøren må analysere stimuli, identifisere og løse problemet gjennom planlagte handlinger. Sistnevnte handlingsmønster gir dermed størst kognitiv belastning. Distribuert alarmhåndtering er en form for håndtering av uønskede hendelser. Fordelen med å distribuere alarmer til feltoperatører, er at man kan håndtere flere alarmer samtidig, samt at den som løser problemer står nærmere prosessen og har dermed større mulighet til å skaffe til veie førstehåndsinformasjon fra prosessen. Feltoperatører er imidlertid ikke egnet til å løse hvilke som helst alarmer. Alarmer som er vanskelig å finne en løsning på krever handlingsmønster som mye kognitiv kapasitet, noe feltoperatører ikke nødvendigvis har da feltoperatører kan ha flere parallelle oppgaver, samt at komplekse problemer krever mye informasjon, noe bærbare enheter har begrenset mulighet til. Kun et utvalg av alarmer er dermed egnet for distribuering til feltoperatører. En annen fordel med distribuering av enkle alarmer til operatører som er i nærheten av der alarmen skjer er redundans. Så lenge det overordnede systemet sørger for at alle alarmer blir håndtert av en operatør, vil systemet i teorien kunne håndtere flere alarmer på et tidligere tidspunkt og på denne måten redusere sannsynligheten for uønskede nedstegninger av prosessen. Krav til full uttelling: Dette er en drøftningsoppgave der flere forskjellige svar kan gi full uttelling. Drøftingen skal imidlertid inneholde vurdering av hvilke type alarmer som ikke bør distribueres med tanke på kritikalitet for prosessens og sikkerheten, kognitiv belastning og bærbare enheters mulighet til å presentere kompleks informasjon, samt muligheten for redundant håndtering av alarmer på et tidligere tidspunkt enn ved sentralisert alarmhåndtering.
6 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 6 av 11 c ) [Relevant pensumlitteratur: Avsnitt i pensumboka] Alarmfiltrering benyttes til å redusere den kognitive belastningen til operatøren gjennom fjerning, omprioritering eller undertrykking av alarmer. Distribuert alarmhåndtering imidlertid, er en form for parallellisert og redundant alarmhåndtering som reduserer behovet for filtrering gjennom å øke antall operatører tilgjengelige til å håndtere alarmer. Krav til full uttelling: Dette er en drøftningsoppgave der flere forskjellige svar kan gi full uttelling. Drøftingen skal imidlertid inneholde en tydelig forståelse for at distribuering ikke er det samme som filtrering, da distribuering i motsetning til filtrering muliggjør parallell håndtering av alarmer. Oppgave 3 (24 poeng) a ) [Relevant pensumlitteratur: Avsnitt 6.4 i pensumboka, presentasjon fra forelesning i IEC og OLF-070 (Onshus, 2009) og vedlegg til eksamen] i) Siden det kun er én komponent av hver type, er dette 1oo1 votering. Det tilsvarer HFT lik 0 for samtlige komponenter. ii) I følge vedlegg 1 er solenoide og nedstengingsventil av type A, og trykktransmitter og logikk er av type B, da trykktransmitter i dag er smarte intrumenter med høy kompleksitet. iii) Siden funksjonens fire komponenter ikke er uavhengige, må funksjonens PFD beregnes ved å summere PFD for hver enkelt element. Da funksjonen benytter 1oo1 votering, er PFD for hver enkeltkomponent gitt ved uttrykket PFD i = DU --. Hver enkelt PFD beregnes ved å sette inn korrekte verdier fra 2 tabell 1 i vedlegget og PFD i. Generell uttrykk for funksjonens PFD blir da PFD 3a = PFD PT + PFD Logikk + PFD Solenoide + PFD Ventil. Innsetting av verdier fra tabell 1 i vedlegget gir da en PFD lik PFD Krav til full uttelling: Riktig votering, riktig klassifisering av enkeltkomponenter, riktig utregning av PFD, samt korrekt PFD verdi. b ) Når man skal dokumentere at en funksjon oppfyller et gitt Safety Integrity Level (SIL) er det tre krav som må dokumenteres (prensentasjon Onshus, side 33). Disse er kvalitetssikring av arbeidsmetodikk, strukturkrav (architectural constraints) og funksjonskrav (typisk at PFD tilfredstiller gitt SIL når funksjonen opereres On Demand). Siden kvalitetssikring av arbeidsmetodikk er upraktisk å trekke inn i eksamensoppgaven antas det at denne tilfredsstiller alle SIL krav. i) Når funksjonen opereres On Demand oppfyller funksjonen kravet til SIL 1 ihht
7 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 7 av 11 tabell 8.1 i vedlegget, da funksjonens PFD ligger i mellom 10 1 og Det er imidlertid ikke nok å kun dokumentere funksjonens PFD. For at en funksjon skal oppfylle SIL 1 ihht IEC må det dokumenteres at hver enkelt komponent oppfyller strukturkravet for SIL 1 eller høyere. Siden samtlige komponenter i funksjonen har HFT=0 (gitt av 1oo1 votering) tilfredstiller strukturen til trykktransmitter, solenoide, ventil og logikk, i følge tabell 8.2 og 8.3 i vedlegget, SIL 2, da solenoide og ventil og har SFF mellom 60% og 90 % og trykktransmitter og logikk har SFF mellom 90 % og 99%. Siden strukturen til samtlige komponenter oppfyller SIL 1 eller høyere og funksjonen tilfredstiller SIL 1 når den opereres On Demand, er det herved dokumentert at funksjonen oppfyller kravet for SIL 1. ii) I oppgave 3a-i) er det dokumentert at funksjonen oppfyller SIL 1. Da kravet er at funksjonen skal oppfylle SIL 3, må funksjonen endres. En mulig endring er å innføre 1oo2 votering på alle enkeltkomponenter i funksjonen, eventuelt et fornuftig utvalg. Vi velger her å innføre 1oo2 votering på alle komponenter i funksjone. I følge vedlegget kan uttrykket PFD = DU -- benyttes for å 2 beregne PFD for hver enkelt komponent. Ved innsetting av verdier fra tabell 1 i vedlegget blir PFD verdien for den nye funksjonen nå PFD Siden denne verdien ligger i mellom 10 3 og 10 4 oppfyller nå den nye funksjonen SIL 3. For å kunne dokumentere at funksjonen oppfyller alle krav til SIL 3 må man også dokumentere at strukturen for hver enkeltkomponent tilsfredstiler SIL 3 eller høyere. Da det nå benyttes 1oo2 votering er HFT=1 for alle enkeltkomponenter. I følge tabell 8.2 og 8.3 oppfyller da alle enkeltkomponenter SIL 3 ut i fra de SFF verdier som er gitt i tabell 1. Det er dermed dokumentert at hvis det innføres 1oo2 votering vil den endrede funksjonen oppfylle kravet for SIL 3. Krav til full uttelling: Avvik mellom faktisk og ønsket SIL må være dokumentert. Hvis SIL i 3b-i) er lik 3 eller 4 som resultat av feil utregning, kan de likevel gis full uttelling hvis studenten viser god forståelse av hvordan man kan endre en funksjon ved hjelp av votering for å imøtekomme økt SIL. c ) [Relevant pensumlitteratur: Side 6 i presentasjon fra forelesning i IEC og OLF- 070 (Onshus, 2009)] Figur i fra presentasjon (s. 6, Onshus, 2009)
8 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 8 av 11 Fire feilmodi som er definert i IEC61508: 1. Dangerous Undetected (DU) 2. Dangerous Detected (DD) 3. Safe Detected (SD) 4. Safe Undetected (SU) Følgende tiltak kan overføre en feil fra en tilstand til en annen DU til DD: Self-Test DU til SD : Fail-Safe Design DD til SD : Operating Philosophy SD til SS : Self-Test og Operating Philosophy Krav til full uttelling: Alle fire feilmodi må være med. Det samme gjelder de tre tiltakene. d ) e ) [Relevant pensumlitteratur: Kapittel 6.4 i pensumboka] I følge tabell 1 i vedlegget har IR gassdetektorer en feilrate DU på Denne feilraten er basert på antakelsen at 50 % av alle Dangerous failures oppdages ved hjelp av detektorens interne Self-Test. Med andre ord reduseres antall Dangerus Undetected (DU) failures med 50 % ved hjelp Self-Test. Hvis feilene detektert av Self-Test ikke registreres av funksjonen som IR gassdetektoren inngår i, må antall udekteterte feil økes med 50%. Den nye feilraten kan dermed beregnes ved hjelp av relasjonen 0.5 x = Feilraten vi må benytte når detektoren kobles til en 4-20mA inngang som ikke klarer å skille mellom 3mA og 4mA er da x = Krav til full uttelling: Begrunnelse må være lik eller ekvivalent til den gitt over, samt at beregnet feilrate må være riktig. [Relevant pensumlitteratur: Generelt fra pensumboka, samt logikk sunn fornuft] I denne oppgaven har SIL kravet har ikke direkte relevans for besvarelsen. Hensikten her er å se om studenten har tilstrekkelig generell forståelse av sikkerhet i prosessanlegg.
9 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 9 av 11 i) Kravet til responstid er satt ut i fra kunnskap om dynamikken til systemet som separatoren inngår i. Hvis ventilen ikke stenger i løpet av for eksempel 20 sekunder etter at en feilmodus er oppdaget, vil trykket i separatoren under gitte forutsetninger kunne stige forteren enn ventilen klarer å bløde ut, med den følge at separatoren til slutt sprenges. ii) Det finnes flere måter å finne maksimalt tillatt responstid til ventilen. En måte er å benytte ekperimentelle data fra sammenlignbare systemer, en annen måte er å beregne verdien analytisk ut i fra en dynamisk modell av systement. En tredje metode er dynamisk simulering. Hvilken metode som er å foretrekke er vanskelig å si noe konkret om. Imidlertid må metoden som benyttes sikre at Test Uavhengige Feil (TUF) er lav nok til at SIL 2 oppfylles av sikkerhetsfunksjonen. Hvis metoden som benyttes er for unøyaktig, slik at faktisk maksimalt tillatt responstid er laveren enn beregnet, vil TUF nødvendigvis øke. Krav til full uttelling: Studenten må vise god generell forståelse av temaet. Flere forskjellige svar kan gi samme uttelling. Studenten skal imidlertid ha nevnt betydningen av dynamikk og nøyaktighet til metode for beregning av maksimalt tillatt responstid. Oppgave 4 (16 poeng) a ) [Relevant pensumlitteratur: 9-18 til 1-19 i pensumboka] Billig Katalytisk Ikke mulig med automatisk selvtest/ kalibrering Ingen mulighet for fail-safe design Kort vedlikeholdsintervall Forgiftes av mange stoffer Mettes ved høye gasskonsentrasjoner Takler høye lufthastigher dårlig Avhengig av oksygen Krever mindre strøm Tre ganger så dyr Selv-test er mulig Optisk Mulighet for fail-safe design Lengre vedlikeholdsintervall Ingen forgiftningsfenomener Ingen metningsfenomener Takler høye lufthastigheter Ikke avhengig av oksygen Krever mye strøm (dyrere Exbeskyttelse) Krav til full uttelling: Minst fem av ni sammenlignbare egenskaper skal være med i besvarelsen. Egenskaper som ikke er sammenlignet skal ikke telles med i bedømningen.
10 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 10 av 11 b ) [Relevant pensumlitteratur: side 9-19 til 9-20 i pensumboka] Krav til full uttelling: Prinsipiellt riktig skisse og beskrivelse av måleprinsipp.
11 NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 11 av 11 c ) [Relevant pensumlitteratur: 9-20 i pensumboka] I pensumboka står det at linjedetektorer ikke gir absolutt nivp men for eksempel LEL/ meter. Av dette kan det utledes at gassdetektorer generelt måles i prosent av LEL. Krav til full uttelling: Det er tilstrekkelig at studenten svarer LEL. d ) [Relevant pensumlitteratur: 9-7 i pensumboka] Infrarød flammedetektor benytter optisk deteksjon av bølgetopp for en gitt bølgelendge. Dektektorer som kun dektekterer én bølgelengde, såkalt enkeltstråle IRdetektorer, må dektektere en bølgelengde som sammenfaller med en strålingstopp i spekteret fra en flamme. Dette gir oftere trip da sensorenen blir mer følsom enn flerstråle IR-detektorer. I motsetning til enstråle IR-detektorer, benytter flerstråle IRdetektorer differansen mellom deteksjon av flere forskjellige bølgetopper som måleprinsipp. På denne måten sikrer man at så lenge det er brann med strålingstopp som samsvarer med en eller flere målte bølgetopper vil en differense eksistere. Hvis alle bølgetopper er tilstede vil ingen dekteksjon oppstå. Så lenge man er sikker på at dette kun skjer når det ikke er en flamme, vil færre trip oppstå. For å skille mellom åpen flamme og andre strålingskilder benyttes det et blafre/flikker filter (båndpassfilter 1-10Hz). Siden lys fra sveising varierer med mye høyere frekvens enn 1-10Hz, vil sveising ikke bli dektektert, selv om stråling i fra sveisepunktet har strålingstopper som sammenfaller med en eller flere stråler i detektoren. Krav til full uttelling: Studenten må ha med måleprinsippet både for enkelt- og flerstråledetektorer, samt benytte blafte/flikker filter som forklaring for hvorfor sveising ikke blir dektektert av en flammedetektor.
EKSAMEN TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Fredag 22. mai 2009 Tid: kl Sensurfrist 12. juni Totalt 4 timer
Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for teknisk kybernetikk Faglig kontakt under eksamen Navn: Kenneth Gulbrandsøy Tlf.: 932 58 930 EKSAMEN I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
DetaljerEKSAMEN SIE3075 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Fredag 09. Mai 2003 Tid: kl Sensurfrist 30. Mai 2003
Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon Institutt for teknisk kybernetikk Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf.: (735) 94388 EKSAMEN I SIE3075 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Fredag 09.
DetaljerEKSAMEN TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Tirsdag 5. juni 2012 Tid: kl Totalt 4 timer. Antall sider: 5 (inkludert forsiden og vedlegg)
1 Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf: 73594388 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Institutt for teknisk kybernetikk EKSAMEN I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
DetaljerEksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssystemer
Institutt for Teknisk Kybernetikk Eksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssystemer Faglig kontakt under eksamen: Tor Onshus Tlf.: 73 59 43 88 / 92 60 74 60 Eksamensdato: 30.05.2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerIEC 61508. Innhold. Tor Onshus. Hovedpunktene i IEC 61508 Prosessikkerhet Programvareutvikling Oppfølging i drift Maskinsikkerhet
1 IEC 61508 Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 mob: 92697460 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor Innhold 2 Hovedpunktene
DetaljerLøsningsforslag til Eksamen i fag INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
NORGES TEKNISK - NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Side 1 av 6 Løsningsforslag til Eksamen i fag 43312 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Onsdag 20. Mai 1998 Tid: kl 09.00-13.00 NB! Tallene i parantes angir den relative
DetaljerEKSAMEN TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Torsdag 26. Mai 2005 Tid: kl Sensurfrist 16. Juni Totalt 4 timer
Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon Institutt for teknisk kybernetikk Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf.: (735) 94388 EKSAMEN I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Torsdag 26.
DetaljerEKSAMEN TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Mandag 23. mai 2011 Tid: kl Totalt 4 timer. Antall sider: 5 (inkludert forsiden og vedlegg)
1 Faglig kontakt under eksamen Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Institutt for teknisk kybernetikk Navn: Tor Onshus Tlf: 73594388 EKSAMEN I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
DetaljerEKSAMEN TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Torsdag 13. Mai 2004 Tid: kl Sensurfrist 3. Juni Totalt 4 timer
Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon Institutt for teknisk kybernetikk Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf.: (735) 94388 EKSAMEN I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Torsdag 13.
DetaljerEKSAMEN FAG INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR TEKNISK KYBERNETIKK Side 1 av 5. Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf.: 94388 EKSAMEN I FAG 43312 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Lørdag
DetaljerEKSAMEN I FAG INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf: 94388 EKSAMEN I FAG 43312 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Torsdag 9. Mai 1996 Tid: kl 09.00-13.00 Hjelpemidler:
DetaljerEksamen består av 4 oppgaver, hver med 4 deloppgaver. Alle delspørsmål gis samme vekt i evalueringen.
Page 1 out of 5 NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY DEPARTMENT OF PRODUCTION AND QUALITY ENGINEERING Contact: Mary Ann Lundteigen Phone: 930 59 365 Eksamen i PK6022 (Etterudanningskurs) Pålitelighet
DetaljerEksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssystemer
Institutt for Teknisk Kybernetikk Eksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssystemer Faglig kontakt under eksamen: Tor Onshus Tlf.: 73 59 43 88 / 92 60 74 60 Eksamensdato: 31.05.2016 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerIEC 61508 OLF-070. Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU. Bakgrunn http://www.ptil.no/
1 IEC 61508 OLF-070 Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor Bakgrunn
DetaljerEksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssystemer
Institutt for Teknisk Kybernetikk Eksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssystemer Faglig kontakt under eksamen: Tor Onshus Tlf.: 73 59 43 88 / 92 60 74 60 Eksamensdato: 06.06.2018 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerEksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssystemer
Institutt for Teknisk Kybernetikk Eksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssystemer Faglig kontakt under eksamen: Tor Onshus Tlf.: 73 59 43 88 / 92 60 74 60 Eksamensdato: 30.05.2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerLF er basert på kompendium i instrumenteringssystemer, 5. utgave (2011)
LF er basert på kompendium i instrumenteringssystemer, 5. utgave (2011) Alle deloppgaver vektes 5%, bortsett fra der annet er spesifisert. Oppgave 1: Diverse (25%) a) Hvilket direktiv fastsetter de viktigste
DetaljerIEC OLF-070. Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU. Bakgrunn
1 IEC 61508 OLF-070 Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor Bakgrunn
DetaljerEksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssytemer
Institutt for Teknisk Kybernetikk Eksamensoppgave i TTK4175 Instrumenteringssytemer Faglig kontakt under eksamen: Tor Onshus Tlf.: 73 59 43 88 / 92 60 74 60 Eksamensdato: 15.05.2015 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerIEC Utvalg av endringer i ny versjon
1 IEC 61508 - Utvalg av endringer i ny versjon Mary Ann Lundteigen Professor, NTNU (www.ntnu.edu/ross/rams/maryann ) Sikkerhetssystemkonferansen 2010 18-19. November. 2 Bakgrunn og målsetning IEC 61508
DetaljerLøsningsforslag i TTK4175 Instrumenteringssystemer
Institutt for Teknisk Kybernetikk Løsningsforslag i TTK4175 Instrumenteringssystemer Faglig kontakt under eksamen: Tor Onshus Tlf.: 73 59 43 88 / 92 60 74 60 Eksamensdato: 06.06.2018 Eksamenstid (fra-til):
Detaljerstatus og endringer Mary Ann Lundteigen NTNU Medlem av IEC komiteen
1 og status og endringer Mary Ann Lundteigen NTNU Medlem av komiteen 2 Innhold Kort om, og OLF 070 for revisjonsarbeid og Endringer et utvalg Status revisjonsarbeid 3 versus (Prosessindustri i inkl. O&G)
DetaljerEndringer -- Hva blir det (til) med IEC 61511?
1 Endringer -- Hva blir det (til) med IEC 61511? IFEAs IEC 61508 seminar 7-8 Mars 2012 Mary Ann Lundteigen NTNU Mary.a.lundteigen@ntnu.no Mars 2012 2 IEC 61511 er Brukernes* standard Tre deler: Del 1 (tilsvarer
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2010
Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektronikk Institutt for teknisk kybernetikk Skrevet av KRS. Løsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2010 I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Pensumbok: Instrumenteringssystemer,
DetaljerIEC 61508. Hovedprinsipper og veiledning
IEC 61508 Hovedprinsipper og veiledning Stein Hauge SINTEF Tlf: 75 17 33 70 / 930 18 395 haustein@online.no / stein.hauge@sintef.no 1 Bare måtte bruke IEC 61508 1 2 3 4 5 6 7 8 9 1010 1 1212 1313 1414
Detaljera) Forklar hva som menes med variert programvare («diverse software») og hvordan dette kan oppnåes. (5%)!
Oppgave 1 Diverse: (30%) a) Forklar hva som menes med variert programvare («diverse software») og hvordan dette kan oppnåes. (5%) I tillegg er det to uavhengige team (2.5%) og forskjellige programmeringsspråk
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2011
Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for teknisk kybernetikk Løsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2011 I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Pensumbok: Instrumenteringssystemer,
DetaljerEKSAMEN FAG INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
ORGES TEKISK - ATURVITESKAPELIGE UIVERSITET Side 1 av 6 ISTITUTT FOR TEKISK KYBERETIKK Faglig kontakt under eksamen avn: Tor Onshus Tlf.: 94388 EKSAME I FAG 43312 ISTRUMETERIGSSYSTEMER Mandag 12. Mai 1997
DetaljerEKSAMEN FAG INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR TEKNISK KYBERNETIKK Side 1 av 4. Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf.: 94388 EKSAMEN I FAG 43312 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Onsdag
DetaljerEKSAMEN I FAG TMA4260 INDUSTRIELL STATISTIKK
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 12 Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist Tlf. 975 89 418 EKSAMEN I FAG TMA4260 INDUSTRIELL STATISTIKK Onsdag
DetaljerIEC OLF-070. Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU. Bakgrunn. PTIL krever i Styringsforskriften 2 at:
1 Tor Onshus IEC 61508 OLF-070 Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor Bakgrunn
DetaljerEKSAMEN TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER. Tirsdag 5. juni 2012 Tid: kl Totalt 4 timer. Antall sider: 5 (inkludert forsiden og vedlegg)
1 Faglig kontakt under eksamen Navn: Tor Onshus Tlf: 73594388 Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk. Institutt for teknisk kybernetikk EKSAMEN I TTK4175 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerMaskinsikkerhet. Maskinforskriften. Maskindirektivet Relevante standarder. Tor Onshus
1 Maskinsikkerhet Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor 2 Maskinforskriften
DetaljerMaskinsikkerhet. Maskinforskriften. Maskindirektivet Relevante standarder. Tor Onshus
1 Maskinsikkerhet Tor Onshus Teknisk kybernetikk Norges teknisk naturvitenskaplige universitet, NTNU tlf: 73594388 fax: 73594399 Tor.Onshus@itk.ntnu.no http://www.itk.ntnu.no/ansatte/onshus_tor 2 Maskinforskriften
DetaljerEksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG
Side 1 av 15 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel) Ingulf Helland
Detaljera) Forklar hvorfor partikkelstørrelsen til røyk er en av faktorene som påvirker valget av røykdetektor. (2.5%)!
Oppgave 1 ATEX: (12.5%) a) Forklar hvorfor partikkelstørrelsen til røyk er en av faktorene som påvirker valget av røykdetektor. (2.5%) Partikkelstørrelsen påvirker til en viss grad valget mellom optiske
Detaljer43312 Instrumenteringssystemer
43312 Instrumenteringssystemer 12.5.97 Løsningsforslag 1 Eksplosjonssikring a) E - Europeisk Ex i - Beskyttelsesklasse. Egensikker utførelse. a - Område. Enkeltfeil eller kombinasjon av to feil skal ikke
DetaljerEksamensoppgave i TDT4120 Algoritmer og datastrukturer
Eksamensoppgave i TDT4120 Algoritmer og datastrukturer Faglig kontakt under eksamen Magnus Lie Hetland Tlf. 918 51 949 Eksamensdato 12. august, 2014 Eksamenstid (fra til) 0900 1300 Hjelpemiddelkode D.
DetaljerEksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag
Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA0301 Elementær diskret matematikk løsningsforslag Faglig kontakt under eksamen: Martin Strand Tlf: 970 27 848 Eksamensdato:. august 2014 Eksamenstid (fra
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side av 9 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 Kontinuasjonseksamen
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
Side av 2 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 2 23 / 92 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 92
DetaljerEksamensoppgave i TDT4120 Algoritmer og datastrukturer
Eksamensoppgave i TDT4120 Algoritmer og datastrukturer Faglig kontakt under eksamen Magnus Lie Hetland Tlf. 918 51 949 Eksamensdato 12. august, 2014 Eksamenstid (fra til) 0900 1300 Hjelpemiddelkode D.
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon aglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 172 Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317
DetaljerALGORITMER OG DATASTRUKTURER
Stud. nr: Side 1 av 6 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE
DetaljerSensorveiledning MAT1011 Matematikk 1P
Sensorveiledning 25.11.2013 MAT1011 Matematikk 1P 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerEksamen. 29. mai BRT 2003 HMS og kvalitet. Programområde: Brønnteknikk. Nynorsk/Bokmål
Eksamen 29. mai 2017 BRT 2003 HMS og kvalitet Programområde: Brønnteknikk Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Vedlegg Informasjon om vurderinga Eksamen varar i 4 timar.
DetaljerBrynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: Fax:
Produkt: Gassdetektor Type: Ferrari GS920 Leverandør: Tolcon AS Revidert: 07.01.2010 av Merethe Haugland Norsk importør: TOLCON AS Brynsalléen 4, 0667 Oslo TEL: 22 66 66 70 Fax: 22 66 66 71 www.tolcon.no
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 11 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerSAR for Gamma Level Transmitter på Gjøa -Utfordringer ved etablering av SAR
SAR for Gamma Level Transmitter på Gjøa -Utfordringer ved etablering av SAR Slide 1 Agenda: Utgangspunktet Hvordan virker en gammadetektor Beslutning om SAR Utfordringer Prosessen med å løse utfordringene
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO et matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1400 igital teknologi Eksamensdag: 3. desember 2008 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: 1 Tillatte
DetaljerEKSAMEN I EMNE TDT4195/SIF8043 BILDETEKNIKK ONSDAG 19. MAI 2004 KL
Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap EKSAMEN I EMNE TDT4195/SIF8043
DetaljerALGORITMER OG DATASTRUKTURER
Stud. nr: Side 1 av 7 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE
DetaljerImplementering av IEC 61508 og IEC 61511:
Implementering av IEC 61508 og IEC 61511: Oppfølging av pålitelighet i driftsfasen Mary Ann Lundteigen (NTNU/SINTEF) Technology and Society ESRA seminar 3. februar 2010 1 Formålet med presentasjonen: Gi
DetaljerMetodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift
Metodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift Introduksjon v/ Mary Ann Lundteigen (NTNU) Erfaringer og praktisk gjennomføring v/ Solfrid Håbrekke (SINTEF) Agenda (1 del - introduksjon) Innledende refleksjoner
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi LØSNINGSFORSLAG EDT208T-A. Programmerbare logiske styringer
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi LØSNINGSFORSLAG Eksamensdato: 14.desember 2012 Varighet/eksamenstid: 09.00-12.00 Emnekode: Emnenavn: Klasse: EDT208T-A Programmerbare logiske styringer
DetaljerSensorveiledning REA3026 Matematikk S1
Sensorveiledning 31.05.2012 REA3026 Matematikk S1 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerAVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE
AVDELING FOR INGENIØRUTDANNING EKSAMENSOPPGAVE Emne: Gruppe(r): Eksamensoppgaven består av: Kybernetikk I E Antall sider (inkl. forsiden): 7 Emnekode: SO 8E Dato: 7. juni Antall oppgaver: Faglig veileder:
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 12 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerEKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI
NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI bokmål Faglig kontakt under eksamen: Institutt for kjemi; prof. Anne Fiksdahl, tlf.: 94094 / 95916454 EKSAMEN I FAG KJ 2053; KROMATOGRAFI
DetaljerLykke til! Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling. 20 mai, 2003 kl 0900-1400. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap Sensurfrist: XX Eksamen i fag SIF8018 Systemutvikling
DetaljerSensorveiledning MAT1011 Matematikk 1P
Sensorveiledning 26.11.2012 MAT1011 Matematikk 1P 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerSTE6221 Sanntidssystemer LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN
HØGSKOLEN I NARVIK Avdeling for teknologi MSc.-studiet EL/RT Side 1 av 3 STE6221 Sanntidssystemer LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN Tid: Torsdag 09.03.2006, kl: 09:00-12:00 Tillatte hjelpemidler: Godkjent programmerbar
DetaljerSensorveiledning MAT1013 Matematikk 1T
Sensorveiledning 25.05.2012 MAT1013 Matematikk 1T 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerAVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT4160 Datamaskiner Grunnkurs. Torsdag 29. November 2007 Kl. 09.00 13.00
Side 1 av 11 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN
DetaljerMetodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift
Metodikk og erfaringer oppfølging av SIL i drift Introduksjon v/ Mary Ann Lundteigen (NTNU) Erfaringer og praktisk gjennomføring v/ Solfrid Håbrekke (SINTEF) ESRA-seminar 29. Januar 2014 Agenda (1 del
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Bokmål Eksamensdato: 15.desember 2014 Varighet/eksamenstid: 0900-1400 Emnekode: Emnenavn: TELE2001-A Reguleringsteknikk Klasse: 2EL 2FE Studiepoeng:
DetaljerSensorveiledning MAT1005 Matematikk 2P-Y
Sensorveiledning 27.11.2013 MAT1005 Matematikk 2P-Y 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerLøsning til eksamen i IA3112 Automatiseringsteknikk
Høgskolen i Telemark/Finn Haugen (finn.haugen@hit.no). Løsning til eksamen i IA32 Automatiseringsteknikk Eksamensdato: 8. desember 203. Varighet 5 timer. Vekt i sluttkarakteren: 00%. Hjelpemidler: Ingen
DetaljerIfea seminar om IEC 61508/6151118 7/8 Mars 2012 Oppfølging av SIL på Gjøa
Ifea seminar om IEC 61508/6151118 7/8 Mars 2012 Oppfølging av SIL på Gjøa Discovered in 1989 PDO approved June 2007 Reserves (including Vega): - 108 mill. bbls oil/condensate - 58 bcm of gas License Partners:
DetaljerSensorveiledning MAT1011 Matematikk 1P
Sensorveiledning 24.05.2013 MAT1011 Matematikk 1P 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerALGORITMER OG DATASTRUKTURER
Stud. nr: Side 1 av 6 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE
DetaljerForhåndssensurrapport MAT1011 Matematikk 1P
Forhåndssensurrapport 31.05.2012 MAT1011 Matematikk 1P 1 Om forhåndssensurrapporten Forhåndssensur Forhåndsensurmøte: 31. mai 2012 På forhåndssensurmøtet har oppgavene blitt gjennomgått, de foreløpige
DetaljerEksamen i TTK4145 Sanntidsprogrammering 12. august
NTNU Norges teknisk-vitenskapelige universitet Institutt for teknisk kybernetikk Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Bokmål Eksamen i TTK4145 Sanntidsprogrammering 12. august
DetaljerSensorveiledning 30.11.2012. REA3024 Matematikk R2
Sensorveiledning 30.11.2012 REA3024 Matematikk R2 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerKontinuasjonseksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK
NORGES TEKNISKNATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon aglig kontakt under eksamen: Ragnar Hergum 73 59 20 23 / 920 87 72 Bjørn B. Larsen 73 59 93 / 902 08 37 i emne
DetaljerForhåndssensurrapport MAT1013 Matematikk 1T
Forhåndssensurrapport 03.06.2013 MAT1013 Matematikk 1T 1 Om forhåndssensurrapporten Forhåndssensur Forhåndsensurmøte: 3. juni 2013 På forhåndssensurmøtet har oppgavene blitt gjennomgått, de foreløpige
DetaljerSensorveiledning MAT1010 Matematikk 2T-Y
Sensorveiledning 27.11.2013 MAT1010 Matematikk 2T-Y 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Målform: Bokmål Eksamensdato: 7. januar 2011 Varighet/eksamenstid: 0900-1300 Emnekode: Emnenavn: Klasse: EDT212T Reguleringsteknikk grunnkurs 2EL Studiepoeng:
DetaljerSensorveiledning REA3022 Matematikk R1
Sensorveiledning 31.05.2012 REA3022 Matematikk R1 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerSpråkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.: (direkte) / (mobil) / (sekretær)
Side 1 av 9 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Språkform: Bokmål Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk
DetaljerFasit - det står en sort prikk bak riktig svar. (NB! Rekkefølgen på oppgavesettene varierte).
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 6 Faglig kontakt under midtsemesterprøven: Christian Skau 73591755 Bokmål MIDTSEMESTERPRØVE I TMA4140 Diskret matematikk
DetaljerSensorveiledning MAT1013 Matematikk 1T
Sensorveiledning 26.05.2015 MAT1013 Matematikk 1T 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerForhåndssensurrapport MAT1010 Matematikk 2T-Y
Forhåndssensurrapport 03.06.2013 MAT1010 Matematikk 2T-Y 1 Om forhåndssensurrapporten Forhåndssensur Forhåndsensurmøte: 3. juni 2013 På forhåndssensurmøtet har oppgavene blitt gjennomgått, de foreløpige
DetaljerMA3002 Generell topologi
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: Richard Williamson, (735) 90154 MA3002 Generell topologi Lørdag 1. juni 2013 Tid:
DetaljerSensorveiledning MAT1015 Matematikk 2P
Sensorveiledning 25.05.2012 MAT1015 Matematikk 2P 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerEmnekode: Faglig veileder: Veslemøy Tyssø Bjørn Ena~bretsen. Gruppe(r): I Dato: Alle skrevne og trykte hjelpemidler, skrivesaker og kalkulator
G høgskolen i oslo Emne: Kybemetikk Emnekode: to 358E Faglig veileder: Veslemøy Tyssø Bjørn Enabretsen. Gruppe(r): Dato: Eksamenstid: ST - 2E i 7. juni 2005 ' Eksamensoppgaven består av: forsiden): 7 5
DetaljerSensorveiledning
Sensorveiledning 28.05.2019 MAT1001 Matematikk 1P-Y Programområde: Gjelder alle varianter 1. OM SENSORVEILEDNINGEN Sensorveiledningen er utarbeidet med bakgrunn i Utdanningsdirektoratet sin sensorveiledning
DetaljerForhåndssensurrapport MAT1005 Matematikk 2P-Y
Forhåndssensurrapport 03.06.2013 MAT1005 Matematikk 2P-Y 1 Om forhåndssensurrapporten Forhåndssensur Forhåndsensurmøte: 3. juni 2013 På forhåndssensurmøtet har oppgavene blitt gjennomgått, de foreløpige
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi Kandidatnr: Eksamensdato: 14.desember 2012 Varighet/eksamenstid: 09.00-12.00 Emnekode: Emnenavn: Klasse: EDT208T-A Programmerbare logiske styringer 3EK
DetaljerForhåndssensurrapport MAT1015 Matematikk 2P
Forhåndssensurrapport 03.06.2013 MAT1015 Matematikk 2P 1 Om forhåndssensurrapporten Forhåndssensur Forhåndsensurmøte: 3. juni 2012 På forhåndssensurmøtet har oppgavene blitt gjennomgått, de foreløpige
DetaljerSide 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK
Side 1 av 10 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET (NTNU) - TRONDHEIM INSTITUTT FOR ENERGI OG PROSESSTEKNIKK Faglig kontakt under eksamen: Navn: Truls Gundersen, Energi og Prosessteknikk Tlf.:
DetaljerSensorveiledning REA3026 Matematikk S1
Sensorveiledning 29.11. 2012 REA3026 Matematikk S1 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerSensorveiledning REA3028 Matematikk S2
Sensorveiledning 20.05.2015 REA3028 Matematikk S2 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerLøsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2003
Fakultet for elektroteknikk og telekommunikasjon Institutt for teknisk kybernetikk Skrevet av KG Løsningsforslag til EKSAMEN VÅR 2003 I SIE3075 INSTRUMENTERINGSSYSTEMER Bokmål Hjelpemidler: D - Ingen trykte
DetaljerSensorveiledning
Sensorveiledning 28.05.2019 MAT1006 Matematikk 1T-Y Programområde: Alle 1. OM SENSORVEILEDNINGEN Sensorveiledningen er utarbeidet med bakgrunn i Utdanningsdirektoratet sin sensorveiledning for sentralt
DetaljerSensorveiledning MAT1015 Matematikk 2P
Sensorveiledning 25.05.2011 MAT1015 Matematikk 2P 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerSensorveiledning MAT1013 Matematikk 1T
Sensorveiledning 26.11.2012 MAT1013 Matematikk 1T 1 Om sensorveiledningen Sensorveiledningen inneholder kommentarer til enkeltoppgaver og publiseres på eksamensdagen etter at eksamen er avviklet. Sensorene
DetaljerNORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI
NORGES TEKNISK NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMI EKSAMEN I KJ 2031 UORGANISK KJEMI VK Onsdag 4. juni 2014 Tid: 09.00 13.00 Faglig kontakt under eksamen: Karina Mathisen tlf. 73 59 62
DetaljerEKSAMEN I FAG TMA4255 FORSØKSPLANLEGGING OG ANVENDTE STATISTISKE METODER
Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side 1 av 7 Faglig kontakt under eksamen: Bo Lindqvist Tlf. 975 89 418 BOKMÅL EKSAMEN I FAG TMA4255 FORSØKSPLANLEGGING OG ANVENDTE
Detaljer