Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 1 av 29
Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 2 av 29
Innhold 1 Status... 6 1.1 Generelt... 6 1.2 Status forbruk og produksjon... 7 1.3 stillatelser 2005... 9 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik... 9 1.5 Status nullutslippsarbeidet... 9 1.6 Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing... 9 2 fra boring... 12 2.1 Boring med vannbasert borevæske... 12 2.2 Boring med oljebasert borevæske... 12 2.3 Boring med syntetisk borevæske... 12 2.4 Borekaks importert fra felt... 12 3 av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller... 13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier... 14 4.1 Samlet forbruk og utslipp... 15 4.2 Borekjemikalier... 16 4.3 Produksjonskjemikalier... 16 4.4 Injeksjonskjemikalier... 17 4.5 Rørledningskjemikalier... 17 4.6 Gassbehandlingskjemikalier... 17 4.7 Hjelpekjemikalier... 18 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 18 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 18 4.10 Vannsporstoffer... 18 5 Evaluering av kjemikalier... 19 5.1 Samlet forbruk og utslipp... 19 5.2 Borekjemikalier... 21 5.3 Produksjonskjemikalier... 21 5.4 Injeksjonskjemikalier... 21 5.5 Rørledningskjemikalier... 22 5.6 Gassbehandlingskjemikalier... 22 5.7 Hjelpekjemikalier... 22 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen... 22 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder... 22 5.10 Reservoarstyring... 22 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser... 23 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser... 23 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter... 23 7 til luft... 24 7.1 Forbrenningsprosesser... 24 7.2 ved lagring/lasting av råolje... 24 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering... 24 Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 3 av 29
7.4 Bruk av gassporstoffer... 24 8 Akutte utslipp... 25 8.1 Akutte utslipp av oljer... 25 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker... 25 8.3 Akutte utslipp til luft... 25 9 Avfall... 26 10 Vedlegg... 27 Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 4 av 29
Innledning Rapporten dekker utslipp til sjø og luft for året 2005. Fartøyet Subsea Viking utførte brønnbehandling i brønn 34/7-J-4 HT3 på Tordis-feltet i mars. Viking Poseidon foretok behandling med avleiringshemmer i brønnene 34/7-J-4 HT3, J-1AH og J-4AH på Tordis i september. Rapporten er bygd opp i henhold til SFTs retningslinjer for årsrapportering fra Petroleumsvirksomheten (Opplysningsforskriften). Alle utslipp knyttet til produksjonen finner sted på Gullfaks C. Rapporten er utarbeidet av Tampens HMS-enhet i Undersøkelse og produksjon Norge (UPN TO HMS). Kontaktperson hos operatørselskapet er; Anne Aasland Bøyum, tlf 90 242 111, e- postadresse: anab@statoil.com. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 5 av 29
1 Status 1.1 Generelt Tampen-området, som ligger om lag 150 kilometer vest for Florø, er fra naturens side en av de rikeste olje- og gassprovinsene på norsk sokkel. I tillegg til Snorrefeltet hører også Gullfaks, Statfjord og Visund feltene. Selv om Tampen er et viktig produksjonsområde, byr feltene på store utfordringer. Snorre-reservoaret omtales eksempelvis som krevende og sammensatt. Sandsteinslagene ligger på 2.300 2.700 meters dyp og har oljebelter med varierende utvinningsgrad. Resultatenheten Snorre består av lisensene Snorre Unit og PL089. Feltet ble først bygget ut med strekkstagsplattformen Snorre A i 1992. Snorre B, en halvt nedsenkbar bore-, produksjons- og boligplattform, ble satt i produksjon i 2001. Oljen fra Snorre A og B går i rør til Statfjord og skipes derfra ut med båt. Gass går via Statfjord og Statpipe. Tordis er bygget ut med alt utstyr på havbunnen knyttet til Gullfaks C og har produsert siden 1994. Vigdis er en havbunnsinstallasjon knyttet til Snorre A og har produsert siden 1997. Vigdis Extension er en utvidelse av Vigdisfeltet og startet produksjonen ved årsskiftet 2003/2004. Snorre, Tordis og Vidis ligger i Tampenområdet. Tordis Saga Petroleum var operatør for Tordis da lisensen ble tildelt i 1984. Norsk Hydro overtok operatøransvaret da selskapet kjøpte Saga i 1999. Statoil overtok operatørskapet for Tordis-feltet i Nordsjøen fra Norsk Hydro 1. januar 2003. Oljefeltet Tordis, som ligger i blokk 34/7 i Tampenområdet, er bygget ut med alt utstyr på havbunnen. Produksjonen fra Tordisfeltet startet juni 1994. Tordisfeltet produserer fra strukturene Borg, Tordis, Tordis Øst og Tordis Sørøst. Havbunnsinstallasjonene består av en sentral manifold, Tordis manifolden, som er tilknytningspunkt for 2 bunnrammer og 7 satelittbrønner innenfor den samme lisensen. De to bunnrammene, J-ramme for produksjon og K-ramme for injeksjon, ble installert for å fase inn Tordis Øst og Borg. Tordis Øst startet produksjon i desember 1998 og Borg startet i juli 1999. Det er ledig en slot for injeksjonsbrønn på K-rammen. Tordis Sørøst startet produksjon i desember 2001. Tordis har 5 produsenter og en injektor, Tordis Øst har en produsent, Borg has 2 produsenter og 3 injektorer og Tordis Sørøst har en produsent og en injektor. Olje og gass fra Tordis transporteres i to produksjonsrørledninger til Gullfaks C-plattformen 12 kilometer unna for prosessering og eksport. Vann for trykkstøtte blir injisert i rørledning fra Gullfaks C. Gjenværende antatt produksjon pr 31.12.2005, ref RNB 2006; 14,2 mill Sm 3 olje 1,1 mrd Sm 3 gass 0,5 mill tonn NGL Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 6 av 29
Deltakere; Operatør: Statoil Partnere: Statoil 28,22 % Petoro 30 % Norsk Hydro 13,28 % ExxonMobil 10,5 % Idemitsu 9,6 % Total 5,6 % RWE-DEA 2,8 % 1.2 Status forbruk og produksjon Forbruks- og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (dvs ikke avgiftspliktig diesel). Avvik mellom dieselmengder i kap 1 og 7 kan således forekomme. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en endret standard i forhold til tidligere årsrapporter hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (dvs. rikgass). Tabell 1.2-1 og Tabell 1.2-2 oppsummerer forbruks- og produksjonsstatus for feltet i rapporteringsåret. Det ble injisert 4,4 mill m3 sjøvann i 2005 mot 5,0 mill m3 i 2004. Som vist i Tabell 1.2-2 og i Figur 1-1 er mengde olje produsert redusert fra 2004 til 2005, fra 3,68 mill m3 til 3,00 m3, mens produsert vannmengde økte. Tabell 1.2-1 Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar 0 421 912 Februar 0 393 147 Mars 0 400 822 April 0 394 534 Mai 0 385 656 Juni 0 395 979 Juli 0 393 720 August 0 398 186 September 0 282 459 Oktober 0 305 296 November 0 325 346 Desember 0 345 342 0 4 442 399 0 0 0 Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 7 av 29
Tabell 1.2-2 Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar 248 823 248 241 0 0 28 924 509 20 186 000 211 894 15 566 Februar 224 464 224 464 0 0 26 367 292 18 109 000 137 192 13 794 Mars 202 355 237 386 0 0 23 559 658 19 363 000 163 647 15 058 April 270 115 270 115 0 0 31 357 274 22 376 000 211 154 16 904 Mai 280 263 280 453 0 0 31 870 165 23 265 000 215 086 15 828 Juni 266 439 266 439 0 0 30 483 791 20 468 000 200 979 17 017 Juli 278 716 277 625 0 0 32 713 842 23 175 000 255 076 17 629 August 253 586 253 586 0 0 29 854 686 21 262 000 263 011 16 142 September 236 202 236 202 0 0 27 430 449 19 251 000 242 503 14 249 Oktober 206 896 206 896 0 0 23 796 345 16 686 000 155 016 12 891 November 275 535 275 535 0 0 31 285 089 22 002 000 174 759 17 708 Desember 261 485 261 485 0 0 30 345 509 20 722 000 208 129 16 908 3 004 879 3 038 427 0 0 347 988 609 246 865 000 2 438 446 189 694 6,000 Tordis 5,000 4,000 MSm3 3,000 2,000 1,000 0,000 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Oljeproduksjon 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Vannproduksjon Figur 1-1 Utvikling i produksjon for Tordis, historikk og prognose (iht RNB2006) 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 8 av 29
1.3 stillatelser 2005 Snorre mottok utslippstillatelse 23. desember 2002 basert på de nye forskriftene (jf brev fra SFT av 27. desember 2001), og som godkjent fra SFT overtok Statoil denne tillatelsen ved operatørovertakelse. Snorre skal utarbeide ny søknad etter årsrapportering. 1.4 Overskridelser av utslippstillatelser / Avvik Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen på Tordis i 2005. Alle utslipp knyttet til produksjonen finner sted på Gullfaks C og rapporteres der. 1.5 Status nullutslippsarbeidet Alle utslipp knyttet til produksjonen finner sted på Gullfaks C og rapporteres der. Ref kapittel 1.6 mhp utfasing av kjemikalier. 1.6 Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing Tordis har følgende kjemikalieleverandører (rammeavtaler): MI Production Chemicals, produksjonskjemikalier MI Norge, boring Halliburton, sementering BJ Services, komplettering Det er etablert utfasingsplaner for kjemikalier fra alle leverandørene. Av bore- og brønnkjemikalier er det bare avleiringsoppløser som har bidratt vesentlig til utslipp av røde kjemikalier de siste årene, og disse er nå utfaset. Når det gjelder gjengefett arbeides det fra sentralt hold i Statoil med å komme fram til mer miljøvennlige alternativ i alle lisenser. Tordis har foreløpig ikke faset ut røde gjengefett, men fordi det vesentlig bores med oljebasert borevæske, blir utslipp av gjengefett til sjø lite. Det er for øvrig identifisert og tatt i bruk gult gjengefett for bruk på borestreng i Statoil. Tordis har ikke boret i 2005 og avventer litt mer erfaringsdata og endelig anbefaling fra sentralt hold, men forventer at gult gjengefett snart kan tas i bruk på Tordis. Det pågår også arbeid for å fase ut Oceanic HW540 fra sentralt hold, ref møte hos SFT den 03. november 2005, hvor Statoil presenterte status på utskifting av subsea kontrollvæsker. Status ble presentert på bakgrunn av målsettingen om null miljøskadelige utslipp til sjø innen utgangen av 2005, hvor et av delmålene er ingen utslipp av miljøgifter eller miljøfarlige kjemikalier og stoffer innen SFTs svarte og røde kategori. Det pågår også testing av mer miljøvennlige alternativer til røde kjemikalier i oljeholdig boreslam, selv om oljeholdig borekaks og slopvann ikke slippes til sjø. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 9 av 29
I 2005 ble det brukt to kjemikalier med røde eller sorte komponenter (ikke pågått boring eller sementering). Disse kjemikaliene var friksjonshemmer som ble utfaset i oktober 2005 samt hydraulikkvæske. Tabell 1.6-1 viser hvilke kjemikalier som er faset ut på Tordisfeltet i 2005, og Tabell 1.6-2 viser kjemikalier som prioriteres for substitusjon ihht SFTs krav. Tabell 1.6-1 Kjemikalier substituert i 2005 Kjemikalie for Funksjon Klassifi- Nytt Klassifi- Kommentar substitusjon sering kjemikalie sering (m. tidspkt. for utfasing) BOP og hydraulikk væske (Erifon 818*, utfaset i 2004 men ikke gitt i forrige årsrapport) Faset ut sammen med at riggen Bideford Dolphin gikk ut av Statoil Vanninj.-kjemikalier Dyno DR-201 Friksjonshemmer rød - Stoppet bruk i starten av oktober. Brønnoperasjoner m.m. C-250* (BJ) Korrosjonshemmer gul HTI 2001 gul Cl 28* Korrosjonshemmer, rød Cl 29 gul Januar 2005 SRW83510* (før CALNOX ML 3510) DMO86571* Gjengefett CATTS-101* syrebehandling Avleiringsløser rød (Gyptron SD250 - ikke ønsket effekt) Emulsjonsbryter til bruk ifm brønnoppr. rød DMO86675 eller annet gult Gjengefett brukes i fbm WAG. rød Flexlube gul CATTS-101 har fått nytt navn og ny miljøklassifisering Bestolife "2000" (C) NM* Gjengefett rød Jet Lube Alco-ep-73* Gjengefett rød Jet Lube 21 blyfri* Gjengefett rød Jet Lube Kopr Kote* Gjengefett rød Borevæske oljebasert Bentone 38* Visk.endrede kjem. rød MI-157* Emulsjonsbryter rød Surewet gul Inngår i slamsystem Paratherm (OBM) * ikke brukt på Tordis i 2005, men er faset ut ihht utfasingsplan gul gul Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 10 av 29
Tabell 1.6-2 Kjemikalier som skal prioriteres for substitusjon. (tar ut utfasede kjem.) Substitusjons- kjemikalie Vilkår stilt Status utfasing Nytt kjemikalie Sementkjemikalier CFR-3L* Intern vurdering lev.skifte 01.09.05 Kan i stor grad erstattes med FDP- C701-03L. CFR-5E+ som er PLONOR kan benyttes i noen tilfeller. Halad 344L* Intern vurdering lev.skifte 31.12.05 Halad 413L* Intern vurdering lev.skifte 31.12.05 FDP-C703-03 (gult kjemikalie for filtertapskontroll) Halad 600LE+ * Intern vurdering lev.skifte 31.12.05 Bruk forventes redusert ved bruk av FDP-C703-03 Zonesealant * Intern vurdering lev.skifte 31.03.05 Zonesealant 3000 (gult) er testet, men har begr. ved lav temp. Gjengefett Bestolife "3010" ULTRA* Mercasol 633 SR (New Multimake Intern vurdering Ikke fastsatt White) OCR 325AG* Intern vurdering 31.12.05 BOP og hydraulikk væske Oceanic HW 540 23.12.02 når nytt produkt ferdig kval. 2006 Borevæske - oljebasert Bentone 128* 23.12.02 31.12.07 (1) EMI-595, har skiftet navn til Suremul EH* 20.11.02 31.12.07 (1) Inngår i slamsystem Paratherm (OBM) Emul HT* 16.05.03 31.12.07 (1) Inngår i slamsystem OB WARP Versapro P/S* 23.12.02 31.12.07 (1) Inngår i slamsystem LSOBM Versatrol* 23.12.02 31.12.07 (1) Versavert F* 23.12.02 31.12.07 (1) Versavert PE* 23.12.02 31.12.07 Prosjekt pågår Versavert SE* 23.12.02 31.12.07 Prosjekt pågår VG Supreme* 20.09.02 31.12.07 (1) Inngår i slamsystem Paratherm (OBM) Beredskapskjemikalie Asphaltene Dissolver RX-33/1* 23.12.02 Ikke fastsatt Brukt på SNA Ecotrol* Intern vurdering 28.08.01. 31.12.07 (1) Kun som beredskapskjemikalie i Versapac borevæskesystem Versatrol* 23.12.02 31.12.07 (1) Versapac* 23.12.02 31.12.07 (1) (1) Kjemikalier med egenskaper som faller innenfor kritierier for substitusjon, men disse er likevel prioritert lavt for substitusjon pga lav miljørisiko (inngår i oljebasert borevæske/beredskapskjemikalie, dvs. ingen regulære utslipp) * ikke brukt i 2005 Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 11 av 29
2 fra boring 2.1 Boring med vannbasert borevæske Det har ikke vært boring med vannbasert borevæske på Tordis i 2005. 2.2 Boring med oljebasert borevæske Det har ikke vært boring med vannbasert borevæske på Tordis i 2005. 2.3 Boring med syntetisk borevæske Det har ikke vært boring med syntetisk borevæske i 2005. 2.4 Borekaks importert fra felt Det ble ikke importert borekaks fra andre felt. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 12 av 29
3 av oljeholdig vann inkludert vannløste oljekomponenter og tungmetaller Rapporten omfatter kun undervannsinstallasjoner, og prosessering og utslipp foregår på Gullfaks C. Det har heller ikke vært utslipp av drenasjevann fra fartøy som har operert på feltet i 2005. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 13 av 29
4 Bruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalier benyttet til de ulike bruksområder er registrert i UPN miljøregnskap, TEAMS. Beregning av utslipp av produksjonskjemikalier (som skjer på Gullfaks C) er gjort ved hjelp av Statoils Kjemikaliemasse- balansemodell (forkortet KIV, versjon 1.20). Modellen er bygget inn i miljøregnskapsdatabasen Temas som og ved hjelp av feltspesifikk informasjon beregnes mengde kjemikalie som går til utslipp til sjø. Sentralt i disse beregningene er olje/vann fordelingskoeffisienten av de enkelte stoffene i kjemikaliene. Kilden til disse koeffisientene er enten log Pow verdier hentet fra HOCNF (Harmonized Offshore Chemical Notification Format) skjemaene eller eksperimentelt bestemte Kow verdier. I de tilfellene hvor begge verdiene foreligger blir Kow verdier foretrukket og brukt. På bakgrunn av olje- og vannproduksjonen på hver innretning og kjemikalieforbruket beregner modellen forbruket og utslippet av hvert stoff i tonn og den prosentvise andelen av hvert stoff i utslippet. En utslippsfaktor for hele kjemikaliet fåes ved å dividere mengde kjemikalie sluppet ut med mengde kjemikalie forbrukt. Modellen er basert på følgende antagelser: 1. Kjemikaliet blir kontinuerlig dosert før eller i separator, dvs. kjemikaliene er i kontakt med olje og med vann. De årlige olje- og vannratene vil derved være representative for de volumene kjemikaliet skal fordele seg i. 2. Kjemikaliet foreligger uforandret etter separasjonsprosessen, dvs. en ser bort ifra dekomponering, hydrolyse og andre kjemiske reaksjoner. Typiske produksjonskjemikalier som emulsjonsbrytere, skumdempere, korrosjonshemmere og avleiringshemmere oppfyller begge disse antagelsene. I vedlegg 10 tabell 10.5.1-10.5.9 er vist massebalanse for kjemikaliene innen hvert bruksområde, etter funksjonsgruppe med hovedkomponent. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 14 av 29
4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.1-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier 1 072 349 0 B Produksjonskjemikalier C Injeksjonskjemikalier 188 0 0 D E Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier 16 16 0 G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring 1 275 365 0 Figur 4-1 gir en samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier. 7000 6000 5000 Tonn 4000 3000 2000 1000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Forbruk Figur 4-1 Samlet oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier Kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med prosessering av olje og gass fra Tordis inngår i årsrapporten for Gullfaks. Unntak er forbruk av hydraulikkvæske som tilsettes fra plattform men slippes ut på bunnramme ved operasjon av ventiler, og disse mengder inngår i årsrapporten for Tordis. Kjemikalieforbruket i 2005 gjelder for øvrig komplettering- / brønnbehandlinger eller wirelinejobber samt utslipp av hjelpekjemikalier. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 15 av 29
4.2 Borekjemikalier Tabell 4.2-1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Tabell 4.2-1 Samlet forbruk og utslipp av bore og brønnkjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 3 Avleiringshemmer 449 300 0 7 Hydrathemmer 47 37 0 27 Vaske- og rensemidler 12 12 0 37 Andre 564 0 0 1 072 349 0 Figur 4-2 gir en oversikt over forbruk og utslipp av borekjemikalier. Tonn 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Forbruk Figur 4-2 Forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier Det ble utført en avleiringsjobb i brønn 34/7-J-4 HT3 på Tordis-feltet i mars 2005, og tre behandlinger med avleiringshemmer i brønnene 34/7-J-4 HT3, J-1AH og J-4AH på Tordis i september. Det er kjemikaliene fra disse operasjonene som fremgår av tabell 4.2-1. Kjemikaliet som er rapportert med funksjon 37 Andre, gjelder diesel (Statoil Marine Gassolje). 4.3 Produksjonskjemikalier Ikke aktuell for. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 16 av 29
4.4 Injeksjonskjemikalier Tabell 4.4-1 viser forbruk av injeksjonskjemikalier, som er brukt på Tordis Øst. Den historiske oversikten, Figur 4-3, viser bruk av injeksjonskjemikalier for 2003 til og med 2005. Tidligere har dette vært rapportert på Gullfaks hovedfelt. Tordis stanset injeksjon av friksjonshemmer, DR-201, i oktober 2005. Tabell 4.4-1 Samlet forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 12 Friksjonsreduserende kjemikalier 188 0 0 188 0 0 Tonn 350 300 250 200 150 100 50 0 2003 2004 2005 Forbruk Figur 4-3 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av injeksjonskjemikalier 4.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuell for. 4.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuell for. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 17 av 29
4.7 Hjelpekjemikalier Tabell 4.7-1 gir en oversikt over hjelpekjemikalier på Tordis i 2005. Det meste gjelder hydraulikkvæsken Oceanic HW 540. Det er retur på ca halvparten av hydraulikk-linjene som går til brønner på Tordisfeltet. Hydraulikkvæsken føres da tilbake til Gullfaks C hvor væsken blir filtrert, slik at den kan gjenbrukes. Til og med 2002 ble forbruk og utslipp av hydraulikkvæske på Tordis rapportert i Gullfaks sin årsrapport. Snorre rapporterte ikke utslipp av hydraulikkvæske i 2003, ettersom dette feilaktig ble rapportert som lukket system. Det viser seg imidlertid at forbruk registrert fra Gullfaks C- plattformen kun gjelder nytt kjemikalie og ikke gjenbruk av filtrert væske. Tabell 4.7-1 Samlet forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier ID-Nr Funksjon Forbruk Injisert 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 15.9 15.9 0 15.9 15.9 0 Tonn 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2003 2004 2005 Forbruk Figur 4-4 Historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier 4.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Ikke aktuell for. 4.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuell for. 4.10 Vannsporstoffer Ikke aktuell på i 2005. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 18 av 29
5 Evaluering av kjemikalier Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er i henhold til den klassifisering som angis i datasystemet Chems. Klassifiseringen av kjemikalier skjer ut fra stoffenes: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert mht mengder av miljøne grønne, gule, røde og svarte stoffgrupper. Følgende produkt er brukt/brukes på Tordis og er klassifisert svart i Chems pga. manglende giftighetstesting av organisk komponent med BOD < 20 %: Oceanic HW 540. Videre blir hydraulikkvæsken Oceanic HW 540 tilsatt 0,003 vekt % av fargestoffet Fluorescein før utsendelse til innretningene. Vi har pt ikke HOCNF for disse blandingene. Fluorescein tilsetningen klassifiseres som rød. 5.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 5.1-1 gir en oversikt over utslipp av stoffer fra feltet ifm brønnbehandlinger samt hydraulikkvæske. Tabell 5.1-1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 11.9 9.8 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 436.0 294.0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.2 0.16 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 6 Rød 31.8 0.16 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 63.2 0.0 Vann 200 Grønn 11.9 9.8 Andre Kjemikalier 100 Gul 732.0 61.2 1 275.0 365.0 Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 19 av 29
Figur 5-1 viser grafisk framstilling av det totale utslipp av kjemikalier fordelt etter miljøkriterier. Figur 5-1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret Figur 5-2 viser en historisk utvikling over utslipp fordelt på miljøkategoriene. Tonn 350 300 250 200 150 100 50 0 2003 2004 2005 Grønn Gul Rød Svart Figur 5-2 Historisk utvikling av utslipp mht grønn, gul, rød og svart kategori Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 20 av 29
5.2 Borekjemikalier Tabell 5.2-1 gir en oversikt over komponenter i brønnkjemikaliene fordelt etter miljøkriterier. Tabell 5.2-1 Bore og brønnkjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 420 289 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 651 60 1 072 349 5.3 Produksjonskjemikalier Ikke aktuell for feltet. 5.4 Injeksjonskjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 2.1 0 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 10.5 0 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 31.6 0 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød 63.2 0 Andre Kjemikalier 100 Gul 80.1 0 188.0 0 Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 21 av 29
5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuell for feltet. 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuell for feltet. 5.7 Hjelpekjemikalier Tabell 5.7-1 gir en oversikt over utslipp fra for bruksområdet fra aktiviteter på feltet. Tabell 5.7-1 Hjelpekjemikalier SFT beskrivelse SFT SFT farge Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn 9.84 9.84 Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn 4.92 4.92 Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 (2002-2003) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 1 Svart 2 Svart 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart 0.16 0.16 To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 6 Rød 0.16 0.16 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul 0.82 0.82 15.90 15.90 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Ikke aktuell for feltet. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuell for feltet. 5.10 Reservoarstyring Ikke aktuell for feltet. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 22 av 29
6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser iht kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. 6.2 Miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter Det ble ikke funnet miljøfarlige forbindelser som tilsetninger i produkter, ei heller miljøfarlige forbindelser som forurensinger i produkter brukt på i 2005. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 23 av 29
7 til luft 7.1 Forbrenningsprosesser Det er ikke rapportert dieselforbruk i forbindelse med korte operasjoner med fartøy operert på Tordis i 2005. 7.2 ved lagring/lasting av råolje Ikke aktuell. 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering produserer til Gullfaks, dvs. at all prosessering, lagring og lasting skjer på Gullfaks C. 7.4 Bruk av gassporstoffer Ikke brukt. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 24 av 29
8 Akutte utslipp Akutte utslipp følger definisjon gitt i Forurensningsloven, og kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp er gitt i interne styrende dokumenter (WR0015 Håndtering av uønskede hendelser og HMS-data i UPN). UPN krav for registrering og kvalitetskontroll av utilsiktede utslipp er gitt i App F i WR0015. Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt, og behandles som uønskede hendelser. Hendelsene følges opp og korrektive tiltak iverksettes. 8.1 Akutte utslipp av oljer Det har ikke vært akutte oljeutslipp på feltet i 2005. Figur 8-1 gir en oversikt over utviklingen i akutte utslipp (oljer). 0,25 0,2 0,15 m 3 0,1 0,05 Ingen utslipp 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Figur 8-1 Akutte oljeutslipp Tordis 8.2 Akutte utslipp av kjemikalier og borevæsker Det har ikke vært akutte utslipp av kjemikalier eller borevæsker på feltet i 2005. 8.3 Akutte utslipp til luft Ikke aktuell Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 25 av 29
9 Avfall Alt avfall registreres i driftorganisasjonen for miljøregnskapssystem. Avvik registreres også i Synergi. Det er ikke rapportert om avfall for Tordis i forbindelse med korte operasjoner på feltet med fartøyene Subsea Viking og Viking Poseidon. Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 26 av 29
10 Vedlegg Tabell 10.4.1 - Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Tabell 10.4.2 - Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Tabell 10.4.3 - Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde injisert vann (m3) til sjø (m3) Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Tabell 10.4.4 - Månedoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Dispergert oljekonsentrasjon til sjø (IR freon) (mg/l) Dispergert oljemengde til sjø (IR freon) Oljeindex til sjø (ISO metode) (mg/l) Oljeindex mengde til sjø (ISO metode) Tabell 10.5.1 - Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent TORDIS EXTENSION Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet Gyptron SA1470 Gyptron SA1650 Copolymer 3 Avleiringshemmer Periodisk 35 0 23 Gul 3 Avleiringshemmer Periodisk 414 0 276 Gul Gyptron SA2010 27 Vaske- og rensemidler Periodisk 12 0 12 Gul MEG 7 Hydrathemmer Kontinuerlig 47 0 37 Grønn Statoil Marine Gassolje "diesel;gassoljeuspesifisert" 37 Andre Periodisk 564 0 0 Gul 1 072 0 349 Tabell 10.5.2 - Massebalanse for produksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet Tabell 10.5.3 - Massebalanse for injeksjonskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent TORDIS ØST K Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 27 av 29
DR-201 Copolymer of acrylic acid and acrylamid 12 Friksjonsreduserende kjemikalier Kontinuerlig 188 0 0 Rød 188 0 0 Tabell 10.5.4 - Massebalanse for rørledningskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet Tabell 10.5.5 - Massebalanse for gassbehandlingskjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert Tabell 10.5.6 - Massebalanse for hjelpekjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent SFT farge Har erstattet TORDIS ØST K Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet OCEANIC HW 540 Amine Corrosion Inhibitor 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Kontinuerlig 15.9 0 15.9 Svart 15.9 0 15.9 Tabell 10.5.7 - Massebalanse for kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Tabell 10.5.8 - Massebalanse for kjemikalier fra andre produksjonssteder etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet Har erstattet Tabell 10.5.9 - Massebalanse for reservoar styring etter funksjonsgruppe med hovedkomponent Handelsnavn Hovedkomponent Funksjonsgruppe Funksjon Bruk Forbruk Injisert SFT farge Har erstattet Tabell 10.6 - til luft i forbindelse med testing og opprensking av brønner fra flyttbare innretninger Brønnbane Total oljemengde Gjenvunnet oljemengde Brent olje Brent gass (m3) Tabell 10.7.1 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Olje i vann) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 28 av 29
Tabell 10.7.2 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (BTEX) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell 10.7.3 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (PAH) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking (kg) Tabell 10.7.4 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Fenoler) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Tabell 10.7.5 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Organiske syrer) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Tabell 10.7.6 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Andre) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Konsentrasjon i prøven (g/m3) Analyse laboratorium Tabell 10.7.7 - Prøvetaking og analyse av produsert vann (Radioaktivitet) pr. innretning Innretning Gruppe Forbindelse Metode Teknikk Deteksjonsgrense Radioaktivt konsentrasjon i prøven (bq/l) Analyse laboratorium Dato for prøvetaking Dato for prøvetaking (kg) (kg) (kg) Radioaktivt utslipp (bq) Gradering: Statoil internal Status: Final Utløpsdato: 2015-02-24 Side 29 av 29