Årsrapport til Klima- og forurensningsdirektoratet Vigdis

Transkript

1 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 1 av 38

2 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 2 av 38

3 Innhold 1 Status Generelt Fakta om Vigdis Aktiviteter i stillatelser Overskridelser av utslippstillatelsen Kommentarer fra Klif til årsrapport Status forbruk og produksjon Status nullutslippsarbeidet Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing fra boring av oljeholdig vann av olje og oljeholdig vann av tungmetaller av løste komponenter i produsert vann Bruk og utslipp av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Usikkerhet i kjemikalierapportering Evaluering av kjemikalier Samlet forbruk og utslipp Bore- og brønnkjemikalier Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier Hjelpekjemikalier Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoarstyring Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Forbindelser som står på prioritetslisten, St.melding nr 25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter til luft Forbrenningssystemer ved lagring/lasting av råolje Diffuse utslipp og kaldventilering Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 3 av 38

4 7.4 Bruk av gassporstoffer Akutte utslipp Akutt oljeforurensning Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker Akutt forurensning til luft Avfall Farlig avfall Kildesortert avfall Vedlegg Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 4 av 38

5 1 Status 1.1 Generelt Tampenområdet, som ligger om lag 150 kilometer vest for Florø, er fra naturens side en av de rikeste olje- og gassprovinsene på norsk sokkel. I tillegg til Snorrefeltet hører også Gullfaks-, Statfjord- og Visundfeltene til Tampenområdet. Selv om Tampen er et viktig produksjonsområde, byr feltene på store utfordringer. Snorrereservoaret omtales eksempelvis som krevende og sammensatt. Sandsteinslagene ligger på meters dyp og har oljebelter med varierende utvinningsgrad. Snorre RE består av lisensene Snorre Unit og PL089. Feltet ble først bygget ut med strekkstagsplattformen Snorre A i Snorre B, en halvt nedsenkbar bore-, produksjons- og boligplattform, ble satt i produksjon i Tordis er bygget ut med alt utstyr på havbunnen knyttet til Gullfaks C, og har produsert siden Vigdis er et satellittfelt til Snorrefeltet og ligger i blokk 34/7 i Tampenområdet. Snorre, Tordis og Vigdis ligger i samme blokk i Tampenområdet. Saga Petroleum var operatør for lisensen fra tildelingen i Norsk Hydro overtok operatørskapet da selskapet kjøpte Saga i Statoil overtok operatørskapet for Vigdisfeltet i Nordsjøen fra Norsk Hydro 1. januar Vanndypet på Vigdis er rundt 280 meter. Feltet ble bygget ut med tre brønnrammer som er knyttet til Snorre A, og har produsert siden sommeren Vigdis Extension er en utvidelse av Vigdisfeltet, og ble bygget ut med 2 bunnrammer sommeren Produksjonen startet ved årsskiftet 2003/2004, og sjøvann injiseres for å opprettholde trykket i reservoaret. Produksjonen fra Vigdisfeltet fjernstyres fra Snorre A-plattformen sju kilometer unna, der prosesseres også oljen. Stabilisert olje går så i rørledning til Gullfaks A-plattformen for lagring og eksport. Gass fra Vigdis re-injiseres i Snorre, og gass fra Vigdis Extension transporteres via Snorre A til Statpipe/Norpipe systemet. Forventet nedstenging av Vigdis er anslått å være i år Fakta om Vigdis Statoil overtok operatørskapet for Vigdisfeltet i Nordsjøen fra Norsk Hydro 1. januar Produksjonsstart var sommeren Vigdis ligger i blokk 34/7 i Tampenområdet. Rettighetshavere: Statoil AS 41,50% (Operatør) Petoro AS 30,00% ExxonMobil Exploation & Production Norway AS 10,50% Idemitsu Petroleum Norge AS 9,60% Total E&P Norge AS 5,60% RWE Dea Norge AS 2,80% (Kilde: Oljedirektoratets faktasider ) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 5 av 38

6 1.3 Aktiviteter i 2011 På Vigdis har boreriggen Bideford Dolphin utført følgende aktivitet i 2011: Tabell 0.1 Oversikt over aktiviteter utført av Bideford Dolphin på Vigdis i Brønnnavn Operasjonsbeskrivelse Type fluid 34/7-D-3 H Komplettering og brønnintervensjon Brine og brønnbehandlingskjemikalier Fartøyet Island Frontier har dessuten gjennomført lette brønnintervensjoner (LWI) på følgende brønner i 2011: 34/7-B-2 H fra 11.november 2010 til 20.januar 2011 (remove and install XT) 34/7-B-1 AH fra 20.januar til 4.april (brønnintervensjon / wireline) 34/7-E-3 H fra 6.april til 9.april (install XT) 34/7-B-1 AH fra 10.april til 12.april (fortsettelse av brønnintervensjon / wireline) 34/7-E-3 H fra 12.april til 24.april (brønnintervensjon / wireline) 34/7-D-3 H fra 24.april til 3.juni (brønnintervensjon / wireline) 34/7-B-2 H fra 14.juli til 7.august (brønnintervensjon / wireline) 34/7-C-2 AH fra 4.oktober til 11.november (brønnintervensjon / wireline) 34/7-B-1 AH fra 11.november til 20.november (brønnintervensjon / wireline) 34/7-C-2 AH fra 20.november til 8.desember (fortsettelse av brønnintervensjon / wireline) Videre har fartøyet Island Wellserver gjennomført én lett brønnintervensjoner (LWI) på følgende brønn i 2011: 34/7-D-2 AH fra 24.januar til 18.mars (brønnintervensjon / wireline) I tillegg til dette har Edda Fauna hatt en syrestimulering på Vigdis: 34/7-G-1 H fra 14.oktober til 19.oktober (syrestimulering) 1.4 stillatelser 2011 stillatelsen for Snorrefeltet inkluderer også feltene Vigdis og Tordis. Siste endring av utslippstillatelsen for boring og produksjon på Snorrefeltet er datert 16. januar 2009, og denne er gitt med utslippsgrense for NOx fra energianlegg og etablering av program for dokumentasjon på utslipp, Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) ref 2008/ Det vises til kapittel 1.2 og tabell 1-2 i årsrapporten for Snorrefeltet (ref. AU-DPN OS SN-00048) for detaljer og oversikt over tillatelser for kvotepliktige utslipp. Tabell 0.2 gir en oversikt over gjeldende utslippstillatelser på Snorrefeltet, inkludert Vigdis. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 6 av 38

7 Tabell 0.2 Gjeldende utslippstillatelser Type tillatelse Dato gitt Varighet Endring av utslippstillatelse boring og produksjon på Snorrefeltet Inntil ny tillatelse (2008/ ) Tilrettelegging for økt vanninjeksjon. Statfjord C- Vigdis vanninjeksjon (2008/ ) Inntil operasjonen er utført 1.5 Overskridelser av utslippstillatelsen Det har ikke vært overskridelser av utslippstillatelsen på Vigdis i Kommentarer fra Klif til årsrapport 2010 Det vises til kapittel 1.3 i årsrapporten for Snorrefeltet (ref. AU-DPN OS SN-00048). 1.7 Status forbruk og produksjon Forbruk og produksjonsdata er gitt av Oljedirektoratet og omfatter ikke diesel brukt på flyttbare innretninger (det vil si ikke avgiftspliktig diesel). Dette forklarer avvik mellom dieselmengder i kapittel 1. og 7. Netto produksjon er leveranser av tørrgass, kondensat og NGL etter prosessering i landanlegg og representerer en ny standard i forhold til årsrapporter før 2003, hvor produksjonsvolum fra feltet ble angitt (det vil si rikgass). Tabell 1.0a oppsummerer injiserte mengder for feltet i Sjøvann injiseres fra Snorre A mot Vigdis, samt at det er startet opp injeksjon av sjøvann fra Statfjord C mot Vigdis i Tabell 1.0a - Status forbruk Måned Injisert gass (m3) Injisert sjøvann (m3) Brutto faklet gass (m3) Brutto brenngass (m3) Diesel (l) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 7 av 38

8 Tabell 1.0b gir en oversikt over produksjonsdata for Gassproduksjon fra Vigdis inngår i årsrapporten for Snorre, AU-DPN OS SN Figur 1-1 på neste side viser historisk og framtidig utvikling for oljeproduksjonen på feltet. Tabell 1.0b - Status produksjon Måned Brutto olje (m3) Netto olje (m3) Brutto kondensat (m3) Netto kondensat (m3) Brutto gass (m3) Netto gass (m3) Vann (m3) Netto NGL (m3) Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Figur 1-1 Oversikt over oljeproduksjon, historikk og prognose (RNB 2012 inkl RK0-4) Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 8 av 38

9 1.8 Status nullutslippsarbeidet Nullutslippsarbeidet vedrørende kjemikaliebruk og -utslipp knyttet til prosessering av olje og gass fra Vigdis omtales i årsrapport til Klif Snorre A og Snorre B med referanse AU-DPN OS SN Arbeid med utfasing av hydraulikkvæske og bore- og brønnkjemikalier er omtalt i den samme rapporten, se kapittel 1.6 og 1.7. For fartøyene Island Frontier, Island Wellserver og Edda Fauna, samt boreriggen Bideford Dolphin, er kjemikalier prioritert for substitusjon gitt i tabell 1.1 i denne rapporten. 1.9 Kjemikalier som skal prioriteres for utfasing For årsrapport 2010 og fremover er det krav om rapportering av forbruksvolumer fra lukkede systemer når årlig forbruk er mer enn 3000 kg pr installasjon. Denne type produkter og deres bruksområder har ikke vært tiltenkt utslipp til sjø, er p.t. ikke testet ihht OSPAR-kravene, og har derfor ikke HOCNF. Inntil HOCNF foreligger blir slike kjemikalier rapportert som svarte. Den utvidete rapporteringsplikten er årsaken til det økte rapporterte forbruket av svarte kjemikalier det er ingen reelle endringer i forbruket. Kjemikaliene som forbrukes i lukkede systemer slippes ikke ut til sjø eller grunn, men skyldes svetting, er sendt i land som farlig avfall, er injisert i brønn eller sendt med oljelast. I løpet av de neste årene forventes det at HOCNF blir utarbeidet for de produktene som omfattes av kravene i det oppdaterte regelverket. Tabell 1.1 viser hvilke produkter som i henhold til Klifs krav skal prioriteres i det videre substitusjonsarbeidet. Utfasing av hydraulikkvæske ivaretas gjennom sentrale utfasingsprogram i Statoil, og arbeidet med å fase ut Oceanic HW443 v2 ligger innunder dette. Det vises til møte med Klif 8. juni 2007 og 2. februar 2009, hvor det ble gitt en status vedrørende utfasing av sorte og røde kjemikalier. Hydraulikvæsken Oceanic HW443 v2 (rødt kjemikalie) ble substituert med Oceanic HW 443 ND (gult kjemikalie) i første kvartal for Vigdis. Det ble brukt noe rød hydraulikkvæske ved starten av året. Videre vises det til årsrapport 2011 for Snorre hovedfelt når det gjelder utfasingsplaner for feltet totalt sett (AU-DPN OS SN-00048). Halliburton har kontrakten for kjemikalier til boring, sementering og komplettering, men siden det ikke har vært aktivitet fra borerigg på feltet i rapporteringsåret, henvises det til utfasingsplanen gitt i årsrapport 2011 for Snorre hovedfelt for disse kjemikaliene. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 9 av 38

10 Tabell 1.1 Kjemikalier som prioriteres for substitusjon i 2012 Substitusjonskjemikalier Vilkår stilt Status utfasing Hjelpekjemikalier Oceanic HW 443 v2 Utfaset i Q Castrol Hyspin AWH-M 15 Castrol Hyspin AWH-M Dato ikke fastsatt Castrol Hyspin AWH-M Houghto-Safe Ram 2000N Brønnoperasjoner Biogrease LTLV Utfaset Q Nytt kjemikalie/kommentar Oceanic HW443 v2 har blitt brukt på Vigdis i Q Dette er en hydraulikkvæske med rød miljøklassifisering. Oceanic HW 443 ND er et mer miljøvennlig alternativ (gul Y2). Dette er en hydraulikkvæske uten fargestoff, og denne har nå erstattet bruken av Oceanic HW443 v2 på Vigdis. Produktet kan derfor anses som utfaset. Brukt i lukkede væskesystem i Ingen utslipp til sjø. Ikke ferdig testet mht HOCNF-krav. Biogrease LTLV har blitt brukt på Vigdis i 2011 ifm LWIfartøy. Produktet er miljøklassifisert som rødt inneholder 5,47 % rødt stoff. Testprogrammet for å kvalifisere en mer miljøvennlig wireline grease ble ferdigstilt i siste kvartal Det ble anbefalt to gule produkter, og Statoil bestemte at det røde produktet skulle erstattes med en av disse (Biogrease 160R10 og V300 RLWI - Wireline Fluid). Begge disse alternativene er miljøklassifisert som gule Y0. Det er i ettertid vurdert som teknisk vanskelig å gjøre et skifte for alle WI-/LWI-operasjoner på alle subseasystemene, da de to erstatningsproduktene ikke er egnet ved lave temperaturer. Det ble derfor nedsatt en intern prosjektgruppe som skulle utrede dette videre. Inntil videre er det bestemt at substitusjon skal utføres på alle Statoils operasjoner med unntak av HPHT aktiviteter. Nå kan det se ut som om utfordringene med viskositet under lave temperaturer er eliminert, og V300 RLWI Wireline Fluid (gul Y0) har nylig erstattet Biogrease LTLV på Island Frontier og Island Wellserver. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 10 av 38

11 2 fra boring Det har ikke vært boret nye brønner eller seksjoner på Vigdis i Dette var også tilfellet i 2010, mens det i 2009 var boreaktivtet på tre brønner. Tabell 0.1 i innledningen gir en oversikt over brønnaktiviteter på Vigdis i 2011 med boreriggen Bideford Dolphin. I samme avsnitt finnes også en oversikt over operasjoner med fartøyene Island Frontier, Island Wellserver, samt Edda Fauna. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 11 av 38

12 3 av oljeholdig vann 3.1 av olje og oljeholdig vann Rapporten omfatter ikke utslipp av oljeholdig vann fra undervannsinnretninger, da prosessering og utslipp foregår på Snorre A. Dette rapporteres i hovedrapporten for Snorrefeltet, vedlegg og Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. Fartøyene Island Frontier og Island Wellserver slipper ikke ut oljeholdig vann, men samler det opp sammen med øvrig oljeholdig slop og sender det til land for videre sluttbehandling (se under kapittel 9 Avfall). Island Frontier rapporterte i 2008 utslipp av renset drenasjevann, men gikk bort i fra rensing av vannet i Det har heller ikke vært utslipp av olje eller oljeholdig vann fra fartøyet Edda Fauna eller boreriggen Bideford Dolphin i Drenasjevann fra områder klassifisert som forurensede og som går til tank er sendt til land for destruksjon og behandling ved godkjent anlegg. Mengdene inngår i tabell 9.1 i kapittel 9 Avfall. Akutt forurensning av olje rapporteres i kapittel 8 Akutt forurensning. 3.2 av tungmetaller av tungmetaller rapporteres fra Snorre A, ref. vedlegg i årsrapport 2011 for Snorre hovedfelt, tabell Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. 3.3 av løste komponenter i produsert vann av løste komponenter rapporteres fra Snorre A, ref. vedlegg i årsrapport 2011 for Snorre hovedfelt, tabell samt tabell Analysemetoder og måleprogram er beskrevet i kapittel 3 i samme rapport. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 12 av 38

13 4 Bruk og utslipp av kjemikalier I dette kapittelet rapporteres forbruk og utslipp av kjemikaliemengder totalt, samt den samme mengden splittet på hvert bruksområde. I kapittel 10, tabell er massebalansen for de enkelte produktene innen hvert bruksområde vist. Fra og med 2003 har Snorres satellittfelt levert egne årsrapporter til Klif. Før den tid ble forbruks- og utslippsmengder fra satellittfeltene rapportert sammen med hovedfeltet. Forbruk og utslipp av kjemikalier som har vært brukt av fartøyene Island Frontier, Island Wellserver og Edda Fauna, samt boreriggen Bideford Dolphin i forbindelse med bore- og brønnaktiviteter, rapporteres her. I avsnitt 1.3 finnes en oversikt over disse aktivitetene. Kjemikalieforbruk og utslipp i forbindelse med prosessering av olje og gass fra Vigdis, inngår i årsrapport 2011 for Snorre hovedfelt. Ved operasjon av satellittens havbunnsrammeventiler fra Snorre A brukes hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 ND fra og med Det var likevel noe forbruk av Oceanic HW 443 v2 for første kvartal Forbruket registreres og rapporteres på Snorre A, mens utslippet skjer på Vigdis og rapporteres derfor her. Både forbruk og utslipp av Oceanic HW 443 v2 og Oceanic HW 443ND fra fartøyene og boreriggen som har operert på feltet i 2011, rapporteres i dette kapittelet. 4.1 Samlet forbruk og utslipp Tabell 4.1 gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier fra feltet. Kjemikalier som brukes i produksjon og prosess på Snorre A mot Vigdis, inngår i årsrapporten for Snorre hovedfelt. Unntak er forbruk av hydraulikkvæske som tilsettes fra plattform, men slippes ut på bunnramme ved operasjon av ventiler. av denne inngår i oversikten i denne rapporten. Kjemikalier pumpet fra fartøyene og boreriggen blir registrert som forbruk på feltet, mens utslipp rapporteres på Snorre A ettersom en del av mengden pumpet ned i brønnene tilbakestrømmes dit. Endringer fra tidligere år gjenspeiler aktivitetsnivået på feltet. For hjelpekjemikalier kommer store deler av utslippet fra hydraulikkvæsken Oceanic HW443 ND. av hydraulikkvæske for 2011 ligger på samme nivå som for Tabell 4.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Bruksområdegruppe Bruksområde Forbruk Injisert A Bore og brønnkjemikalier B C D E Produksjonskjemikalier Injeksjonskjemikalier Rørledningskjemikalier Gassbehandlingskjemikalier F Hjelpekjemikalier G H K Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Kjemikalier fra andre produksjonssteder Reservoar styring Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 13 av 38

14 4.2 Usikkerhet i kjemikalierapportering Statoil har de siste årene gjennomført et arbeid for å få en mer eksakt oversikt over usikkerhetsfaktorer relatert til kjemikalierapportering. Usikkerheten relatert til de totale mengdene av kjemikalier som overføres mellom base og båt, båt og offshoreinstallasjon, samt målenøyaktighet på faste lagertanker utgjør +/- 0-3 %. Den største usikkerheten til kjemikalierapporteringen er knyttet til HOCNF, hvor to forhold ble identifisert. Kjemiske produkter rapporteres på komponentnivå, og HOCNF er kilden til disse data der produktenes sammensetning oppgis i intervaller. Rapporterte mengder beregnes ut fra intervallenes gjennomsnitt, mens faktisk innhold i produktene kan være forskjellig fra midten i intervallet. Dette er et resultat av organiseringen av miljødokumentasjonen, og operatør kan ikke påvirke dette usikkerhetsmomentet i henhold til dagens regelverk. Det andre forholdet var at komponenter i enkelte tilfeller ble oppgitt med vanninnhold i HOCNF, noe som medførte overestimering av aktiv kjemikaliemengde i forhold til vann når totalforbruket ble rapportert. SKIM anbefalte på sitt møte den 9. september 2010 at stoffer oppføres i seksjon 1.6 i HOCNF uten vann, og at giftighetsresultatene justeres for å vise giftigheten til stoffet uten vann. Denne presiseringen har Statoil formidlet til sine leverandører, samt implementert praksis med rapportering av produkter der stoffene rapporteres som konsentrater, mens vanndelen i stoffene slås sammen med resten av vannet i produktet. Usikkerheten for de øvrige innrapporterte tallene er også satt til +/-0,3%. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 14 av 38

15 5 Evaluering av kjemikalier 5.1 Samlet forbruk og utslipp Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper: Bionedbrytning Bioakkumulering Akutt giftighet Kombinasjoner av punktene over Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger: Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4) Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8) Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier") Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften). Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lite, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter. Tabell 5.1 gir en oversikt over samlet forbruk og utslipp til sjø av kjemikalier på Vigdis i 2011, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Historisk utvikling i utslipp av stoff i svart og rød kategori er gitt i tabell 5.1a. Generelt reflekterer variasjonen i forbruk og utslipp aktiviteten på feltet fra år til år. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 15 av 38

16 Tabell 5.1 Samlet forbruk og utslipp av kjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Forbruk av rødt stoff stammer fra smøremiddelet Biogrease LTLV, brukt under lette brønnintervensjoner (LWI) utført av Island Frontier og Island Wellserver, samt fra hydraulikkvæsken Oceanic HW 443 v2. ene av rødt stoff på tilsammen ca 77 kg stammer fra de samme to produktene. Det har vært forbruk, men ikke utslipp av kjemikalier med svart stoff i 2011 på feltet. Dette er relatert til kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg (vi har også rapportert slike kjemikalier med forbruk under 3000 kg). Tabell 5.1a Historisk utvikling i utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i rød og svart kategori [tonn]. Fargekategori Rød 35,4 22,95 0,1 0,0048 0,006 0,015 0,09 0,04 0,08 Svart 0,08 0, Figur 5-1 viser fordeling av kjemikalieutslipp med hensyn til miljøkategoriene for rapporteringsåret. ene domineres av kjemikalier i grønn kategori (PLONOR) og vann. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 16 av 38

17 0,1 % 6% 44% 50% Vann Kjemikalier på PLONOR listen To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% Andre Kjemikalier Figur 5 1 Oversikt over fordeling av utslipp mht miljøegenskapene i rapporteringsåret 5.2 Bore- og brønnkjemikalier I tabell 5.2 er det gitt en samlet oversikt over bruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper. Det vises til vedlegg for flere detaljer mht navngitte produkter som bidrar til utslipp til sjø, samt utfasingsplanen gitt i kapittel 1.8. Tabell 5.2 Bore- og brønnkjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer 1 Svart Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 4 Svart To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l 6 Rød Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 17 av 38

18 Forbruk og utslipp av stoff i rød miljøkategori skyldes bruken av smøremiddelet for wireline, Biogrease LTLV, og fargestoff fra hydraulikkvæsken Oceanic HW443 v2. av hydraulikkvæsken bidrar mest til utslipp av rødt stoff i 2011 (76 kg). For Vigdis og Bideford Dolphin er smøremidlet substituert med produkt i gul miljøkategori, mens det var forbruk og utslipp av Biogrease LTLV ved fartøyene Island Frontier og Island Wellserver i forbindelse med lette brønnintervensjoner (LWI). I tillegg til MEG, som benyttes ved flushing av linjene mot Gullfaks C, er det hovedsakelig kjemikalier i brønnbehandlingsog kompletteringsvæskene som bidrar til forbruk i grønn miljøkategori i rapporteringsåret. Det har ikke vært forbruk eller utslipp av stoff i fargeklasse svart på feltet i Forbruk og utslipp av kompletterings- og brønnbehandlingskjemikalier er basert på miljøregnskapet etter ferdigstilling av hver enkelt jobb. En oversikt over bore- og brønnaktiviteten er gitt i kapittel 1.2. Tabell 5.2 inkluderer kjemikalier som er brukt og sluppet ut til sjø i forbindelse med disse operasjonene. Kjemikalier benyttet i brønnoperasjoner som er utført fra Snorre A mot feltet, er også rapportert her. I de tilfellene der kjemikalier har vært pumpet fra Island Frontier, er forbruk registrert på feltet, mens utslippene er rapportert på Snorre A ettersom noe av kjemikaliene er tilbakestrømmet dit. Dette gjelder spesielt for MEG og til dels også RX-72TL Brine Lubricant. Figur 5 2 viser historisk oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier fra Vigdisfeltet Tonn Forbruk Injeksjon Figur 5 2 Historisk oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av bore- og brønnkjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 18 av 38

19 5.3 Produksjonskjemikalier Inngår i regnskapet og årsrapport for Snorre utslipp fra Snorre A (tabell 5.3 er ikke vedlagt). 5.4 Injeksjonskjemikalier Inngår i regnskapet og årsrapport for Snorre utslipp fra Snorre A (tabell 5.4 er ikke vedlagt). 5.5 Rørledningskjemikalier Ikke aktuell for Vigdis (tabell 5.5 er ikke vedlagt). 5.6 Gassbehandlingskjemikalier Ikke aktuell for Vigdis (tabell 5.6 er ikke vedlagt). 5.7 Hjelpekjemikalier I januar 2010 ble det satt krav til HOCNF for kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg. Arbeidet med å fremskaffe HOCNF fra leverandørene av de respektive kjemikaliene er en tidkrevende prosess. Kjemikalier i lukket system med forbruk over 3000 kg, der det per i dag ikke er fremskaffet HOCNF, er derfor klassifisert som svarte kjemikalier inntil videre. På grunn av manglende økotoksdata blir hele produktet klassifisert svart, noe om fører til en overrapportering av svart stoff. I brev av beskriver Klif at første rapportering av kjemikalier i lukkede systemer vil bli for Statoil rapporterte imidlertid på disse kjemikaliene også i årsrapporten for 2010 og har derfor valgt å rapportere på disse for Dette fører til en synlig økning i forbruk av svarte kjemikalier i 2010 og 2011 i forhold til tidligere år. Med forbruk menes første påfylling av systemet, utskifting og all annen bruk av kjemikaliet. Det er ikke utslipp av disse kjemikaliene. Statoil følger opp arbeidet med å fremskaffe HOCNF mot leverandør og samtidig muligheter for å fremskaffe erstatningsprodukter som kan substituere disse. I tabell 5.7 er det gitt en samlet oversikt over hjelpekjemikalier, fordelt etter kjemikalienes miljøegenskaper, som er brukt og sluppet ut til sjø på feltet fra Snorre A og Bideford Dolphin. Det vises til vedlegg for flere detaljer mht navngitte produkter, samt utfasingsplanen i kapittel 1.8. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 19 av 38

20 Tabell 5.7 Hjelpekjemikalier Kategori Klifs fargekategori Mengde brukt Mengde sluppet ut Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Hormonforstyrrende stoffer Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) 1 Svart 2 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 3 Svart Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l 4 Svart 6 Rød 7 Rød Bionedbrytbarhet < 20% 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Forbruk av hydraulikkvæske fra Snorre A til Vigdis inngår i Snorre årsrapport fra år 2004 og utover, mens utslippet skjer og blir rapportert på Vigdis. Fram til 2004 ble dette forbruket rapportert på Vigdis. Det er hydraulikkvæske tilsatt på Snorre A som slippes ut på havbunnsrammen på Vigdis, og som ene og alene står for utslipp av 0,2 kg rødt stoff. Dette kommer av at det var noe forbruk av Oceanic HW 443 v2 i 1. kvartal For resten av 2011 ble Oceanic HW 443 ND brukt, som er et gult kjemikalie. Det er fargestoffet i Oceanic 443 HW v2 som klassifiseres som rødt. Substitusjon av hydraulikkvæska Oceanic HW 443 v2 (rød) med Oceanic HW 443ND (gul) har ført til at utslipp av røde kjemikalier har gått fra 40 kg i 2010, til 0,2 kg i Resten av hydraulikkvæskeforbruket, samt utslipp av vaskekjemikaliene CC Turboclean og Microsit Polar, utgjør bidrag til utslipp av gult og grønt stoff. Bruk av kjemikalier i lukkede systemer på boreriggen Bideford Dolphin bidrar til forbruk av svart stoff. Det er ikke utslipp fra lukkede systemer, og dermed heller ikke utslipp av svart stoff. Figur 5-3 viser historisk oversikt over forbruk og utslipp av hjelpekjemikalier fra Vigdisfeltet. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 20 av 38

21 Tonn Forbruk Injeksjon Figur 5 3 Historisk oversikt over forbruk, utslipp og injeksjon av hjelpekjemikalier 5.8 Kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen Forbruk inngår i regnskapet og rapporten for Snorrefeltet. et skjer på Gullfaks A, og inngår i rapporten for Gullfaksfeltet. Tabell 5.8 er derfor utelatt. 5.9 Kjemikalier fra andre produksjonssteder Ikke aktuell for Vigdis (tabell 5.9 er ikke vedlagt) Reservoarstyring Ikke aktuell for Vigdis (tabell 5.10 er ikke vedlagt). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 21 av 38

22 6 Bruk og utslipp av miljøfarlige forbindelser 6.1 Kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser Kapittelet gir en samlet oversikt over bruk og utslipp av alle kjemikalier som inneholder miljøfarlige forbindelser i henhold til kategori 1-8 i Tabell 5.1. Datagrunnlaget er etablert i EW på stoffnivå. Siden informasjonen er unndratt offentlighet er tabellen ikke vedlagt rapporten. For kjemikalier som slippes til sjø er det stor fokus på å fase inn miljøvennlige produkter. Likevel vil man i tiden fremover vurdere den miljømessige totalgevinsten av kjemikaliebruk. For kjemikaliebruk i prosessanlegget skal man finne de mest effektive produktene for å redusere olje i vann. I enkelte tilfeller vil lav-dose og høy-effektive kjemikalier gi den beste miljøeffekten selv om de iboende egenskapene til kjemikaliene kan være miljøfarlige. Dette er forhold som vil bli vurdert lokalt og i hvert enkelt tilfelle når kjemikalieregimet optimaliseres. I 2006 faset Statoil ut all PFOS, men har også planer om substitusjon av det skummet som benyttes i dag. I samarbeid med leverandør er det formulert et testprodukt med bedre miljøegenskaper enn dagens AFFF (Aqueous film forming foam). Det er planlagt en fullskala test offshore i 2012 og eventuell innfasing av produktet vil avhenge av pågående tekniske kvalifiseringstester, OSPAR-tester og utfallet av fullskala offshoretest. Parallelt med substitusjonsarbeidet er det igangsatt informasjonskampanjer om AFFF-brannskum der formålet er å redusere bruk og utslipp av skum og målgruppen er personell som opererer slukkesystemene i anleggene. 6.2 Forbindelser som står på prioritetslisten, St.melding nr 25 ( ), som tilsetninger og forurensninger i produkter Det har ikke vært tilsetning av miljøfarlige forbindelser i produkter i For enkelte installasjoner brukes miljøfarlige forbindelser, som for eksempel kopper, i gjengefett dersom kriteriene for dispensasjon er oppfylt. av kobberholdig gjengefett er lavt, og bruken er strengt kontrollert. Når gule produkter vil medføre økende mengde farlig manuelt arbeid eller fare for vesentlig tap av boreutstyr, vil det normalt aksepteres bruk av miljøfarlige produkter. I tabell 6.2 inngår ikke nikkel og sink. Disse tungmetallene har vært utelatt siden rapporteirngsåret Organohalogener av type fluorsilikoner er inkludert i henhold til klassifisering i Nems, uten å ta stilling til stoffenes miljøegenskaper. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 22 av 38

23 Tabell 6.2 Miljøfarlige forbindelse som tilsetning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Tabell 6.3 Miljøfarlige forbindelse som forurensning i produkter Stoff/Komponent gruppe A (kg) B (kg) C (kg) D (kg) E (kg) F (kg) G (kg) H (kg) K (kg) Sum (kg) Kvikksølv Kadmium Bly Krom Kobber Arsen Tributylforbindelser Organohalogener Alkylfenolforbindelser PAH Andre Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 23 av 38

24 7 til luft Statoil er i et uavklart forhold med myndighetene om hvorvidt mobile rigger skal være feltoperatørens ansvar når det gjelder NOx avgift og klimakvoter. Rapportering av utslippene fra mobile rigger i denne rapporten er ingen aksept for dette ansvarsforholdet. 7.1 Forbrenningssystemer fra forbrenning på Vigdis i 2011 skyldes dieselforbruk på boreinnretningen Bideford Dolphin og brønnintervensjonsfartøyene Island Frontier og Island Wellserver. til luft som følge av prosessering av olje og gass fra Vigdis skjer fra Snorre A, og rapporteres i årsrapport 2011 for Snorre hovedfelt. Det er benyttet OLFs standard omregningsfaktorer for flyteinnretningene og fartøyene. Dieselmengdene er justert i hht midlere tetthet for rapporteringsåret. Tabell 7.1b viser det totale utslippet fra forbrenningsprosesser i forbindelse med bore- og brønnoperasjoner fra boreinnretningen og intervensjonsfartøyene som har operert på Vigdisfeltet i Tabell 7.1b til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljeforbruk Fakkel Kjel Turbin Ovn Motor Brønntest Andre kilder Tabell 7.1bb til luft fra forbrenningsprosesser på flyttbare innretninger (Turbiner LavNOX) Kilde Mengde flytende brennstoff Mengde brenngass (m3) CO2 NOx nmvoc CH4 SOx PCB PAH dioksiner til sjø - fallout fra brønntest Oljefor bruk Turbin Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 24 av 38

25 Figur 7-1 viser historisk utslipp av CO 2 og NO X fra 2003 og utover. Data for 2003 inkluderer også utslipp til luft fra Tordisfeltet. tonn CO2 NOx Figur 7-1 Historisk oversikt over utslipp av CO 2 og NOX 7.2 ved lagring/lasting av råolje Ikke aktuell for Vigdis (tabell 7.2 er ikke vedlagt). 7.3 Diffuse utslipp og kaldventilering Ikke aktuell for Vigdis (tabell 7.3 er ikke vedlagt). 7.4 Bruk av gassporstoffer Ikke benyttet på feltet i 2009 (tabell 7.4 er ikke vedlagt). Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 25 av 38

26 8 Akutte utslipp Alle situasjoner som har medført akutt forurensning av olje og/eller kjemikalier til sjø er rapportert, jf definisjonen av akutt forurensning gitt i forurensningsloven 38. Kriterier for mengder som skal defineres som varslingspliktige akutte utslipp, er gitt i interne styrende dokumenter - HMS rapportering og prestasjonsstyring (HMS01.01 i APOS). Alle utilsiktede utslipp rapporteres internt i Synergi, og behandles som uønsket hendelse. Hendelsene følges opp, og korrektive tiltak iverksettes. Rapporteringen inneholder og omtaler: dato for hendelsene årsak utslippskategori volum iverksatte tiltak, herunder tiltak for å redusere sannsynlighet for gjentakelse og tiltak for å sikre erfaringsoverføring De historiske oversiktene i figur 8-1 og figur 8-2 viser kun akutte utslipp fra 2003 og utover. Før 2003 ble Vigdisfeltet rapportert sammen med Snorre. 8.1 Akutt oljeforurensning Tabell 8.1 gir en oversikt over akutt oljeforurensning på Vigdis i Det var 1 hendelse med akutt oljeforurensing på 9 liter. Til sammenligning var det tre hendelser med akutt oljeforurensning med et volum på til sammen 72,1 liter i 2010, ingen utslipp i 2009 og én hendelse med utslipp av 15 liter baseolje i Tabell Oversikt over akutt oljeforurensning i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Andre oljer Tabell 8.1a på neste side gir en beskrivelse av hendelsen gitt i tabell 8.1 ovenfor. Hendelsen var ikke så alvorlig at den ble meldt, varslet eller gransket i hht arbeidsprosess HMS rapportering og prestasjonsstyring (HMS01.01 i APOS). Figur 8-1 viser historiske utslipp grafisk. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 26 av 38

27 Tabell 8.1a- Beskrivelse av akutte oljeutslipp Dato/ Synergi nr Plattform/ Innretning SNORRE - Vigdis - Rigger - Bideford Dolphin Årsak og tiltak Kategori Volum Leak to sea from hydraulic hose on lifeboat davit. When testing lifeboat davit and winch on lifeboat #2, a hydraulic hose burst. This resulted in a leak of hydraulic oil to the sea. Approximately 9 litres leaked out. Changed out for a new hose. All hydraulic hoses on the lifeboat davit systems to be changed out for new hoses. Hydraulikk olje (liter) 9 L Varslet/ Meldt Nei / Nei 0,08 3 0,07 0,06 Volum Antall 0,05 2 Volum (m3) 0,04 0,03 1 Antall 0,02 0, Volum 0 0,01 0 0, , ,0721 0,009 Antall Figur 8-1 Historisk oversikt over akutte oljeutslipp Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 27 av 38

28 8.2 Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker Tabell 8.2 gir en oversikt over akutt forurensning av kjemikalier eller borevæsker på feltet i Det var to hendelser med akutt kjemikalieforurensing med et samlet volum på 26 liter. Til sammenligning var det fem hendelser med akutt kjemikalieforurensning og et samlet volum på 3,99 m 3 i 2010, og ingen hendelser i 2008 eller Tabell Oversikt over akutt forurensning av kjemikalier og borevæske i løpet av rapporteringsåret Type søl Antall < 0,05 m3 Antall 0,05-1 m3 Antall > 1 m3 Totalt antall Volum < 0,05 (m3) Volum 0,05-1 (m3) Volum > 1 (m3) Totalt volum (m3) Kjemikalier Tabell 8.2a gir en beskrivelse av hendelsene gitt i tabell 8.2. Ingen av hendelsene var av slik art at de ble meldt. Dette i hht arbeidsprosess HMS rapportering og prestasjonsstyring (HMS01.01 i APOS). Tabell 8.3 på neste side viser fordelingen av utslippet i miljøkategorier etter iboende egenskaper. Det var ikke utslipp til stoff i rød miljøkategori. Figur 8.2 viser historisk oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier grafisk. Tabell 8.2a - Beskrivelse av akutte kjemikalieutslipp Dato/ Synergi nr. Plattform/ Innretning Årsak og tiltak Kategori Volum (liter) Varslet/ Meldt Vigdis Leak in hotstab when filling HW 443. Hydraulikkvæske 2 L Nei/Nei M Island Wellserver A leak in hotstab was discovered when Oceanic HW443 ND attempting to refill reservoir on WCP with HW liters were spilled to sea. Retrieved hotstab and fixed same Vigdis During rig up of wireline a low level alarm Hydraulikkvæske 24 L Nei/Nei Bideford Dolphin started on the BOP pilot system. By setting functions in block the leak was traced to the 2% Pelagic 50 BSR open function. The pod was pulled to and 10 % Pelagic surface for repair. Total downtime 9,75hr. BOP fluid spilled to sea 200 ltr, 24 ltr GZ (Glycol) concentrate of the additives, 10% Pelagic 50 and 2% glycol. Pulled yellow pod to surface. Repaired yellow pod and re-ran the pod. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 28 av 38

29 Tabell Akutt forurensning av kjemikalier og borevæsker fordelt etter deres miljøegenskaper Kategori Klifs fargekategori Mengde sluppet ut Hormonforstyrrende stoffer Stoff som er antatt å være eller er arvestoffskadelige eller reproduksjonsskadelige Liste over prioriterte kjemikalier som omfattes av resultatmål 1 (Prioritetslisten) St.meld.nr.25 ( ) Bionedbrytbarhet < 20% og log Pow >= 5 Bionedbrytbarhet < 20% og giftighet EC50 eller LC50 <= 10 mg/l To av tre kategorier: Bionedbrytbarhet < 60%, log Pow >= 3, EC50 eller LC50 <= 10 mg/l Uorganisk og EC50 eller LC50 <= 1 mg/l Bionedbrytbarhet < 20% 1 Svart 1 Svart 2 Svart 3 Svart 4 Svart 6 Rød 7 Rød 8 Rød Andre Kjemikalier 100 Gul Vann 200 Grønn Kjemikalier på PLONOR listen 201 Grønn Mengde Antall Mengde (m3) Antall Mengde 0,03 0, , ,99 0,026 Antall Figur 8-2 Historisk oversikt over akutt forurensning av borevæsker og kjemikalier Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 29 av 38

30 8.3 Akutt forurensning til luft Det har ikke vært noen akutt forurensning til luft i 2011 Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 30 av 38

31 9 Avfall Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop og prosessvann vaskevann (7141, 7030,7165), er håndtert av avfallskontraktørene SAR/Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrøms-løsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til OLFs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgiver i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene. For produksjonsavfall (Fraksjonene 7141 brukt borevæske/borekaks,7030 oljeholdig boreslop, 7165 Prosessvann vaskevann) er det inngått egne avtaler med borevæskekontraktører/ og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg. Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdisponering skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet. Avfall rapportert på Vigdisfeltet i 2011 er registrert i forbindelse med operasjoner utført av boreinnretningen Bideford Dolphin. Avfallsdata for Island Frontier og Island Wellserver registreres en gang i måneden på det felt der fartøyet sist opererte før avfall ble levert. Fartøyene kan typisk operere på flere felt i løpet av en måned. Generert avfallsmengde for LWI-operasjoner utført på Vigdis er imidlertid registrert på feltet. 9.1 Farlig avfall Tabell 9.1 gir en oversikt over farlig avfall sendt i land fra Bideford Dolphin da den var på Vigdis i 2011, samt noe etterslep fra Polar Pioneer fra da den var på feltet i slutten av Dette etterslepet er registrert hos avfallskontraktøren i januar og februar Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 31 av 38

32 Tabell 9.1 Farlig avfall Avfallstype Beskrivelse EAL kode Avfallstoff nummer Sendt til land Annet Blybatteri (Backup-strøm) Bokser med rester, tomme upressede bokser Brukte oljefilter (diesel/helifuel/brønnarbeid) Fast malingsavfall, uherdet Fett (gjengefett, smørefett) Filterduk fra renseenhet Frostvæsker som inneholder farlige stoffer Hydraulikk- og motorolje som spillolje Løsemiddelbasert maling, uherdet Lysstoffrør og sparepære, UV lampe Maling med løsemiddel Oljef.masse-uspesifisert Oljefilter Oljeforurenset masse (filler, absorbenter, hansker) Oljeholdig avfall Oppladbare lithium Oppladbare nikkel/kadmium Organiske syrer Radioaktivt avfall, deponipliktig Radioaktivt avfall, ikke deponipliktig Slop Slopp/oljeholdig saltlake (brine), oljeemul. m/saltholdig vann Småbatterier Spillolje (Ikke refusjonsberettiget) Spraybokser Tankslam Mengden farlig avfall sendt til land fra Vigdisfeltet de siste årene er presentert i Figur 9-1. Boreavfall med avfallsstoffnummer 7141 og 7030 utgjør tilsammen ca 80,4 % av totalen (totalt 70,3 tonn), der mesteparten av denne mengden er i landsendt slop. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 32 av 38

33 Tonn Figur 9-1 Farlig avfall Vigdis utvikling fra 2003 til Kildesortert avfall Tabell 9.2 gir oversikt over kildesortert vanlig avfall fra Vigdis i Tabell 9.2 Kildesortert vanlig avfall Type Mengde Matbefengt avfall 18.4 Våtorganisk avfall Papir 8.4 Papp (brunt papir) 0.4 Treverk 3.1 Glass 1.7 Plast 1.6 EE-avfall 0.6 Restavfall 8.0 Metall 6.5 Blåsesand Sprengstoff Annet Matbefengt avfall utgjør nesten halvparten av kildesortert avfall på Vigdis i 2011 med 18,4 tonn. Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 33 av 38

34 10 Vedlegg Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for produsert vann Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for drenasjevann Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for fortregningsvann Månedsnavn Mengde produsert vann (m3) Mengde reinjisert vann (m3) til sjø (m3) Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Tabell Månedoversikt av oljeinnhold for jetting Månedsnavn Oljekonsentrasjon i utslipp til sjø (mg/l) Oljemengde til sjø Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 34 av 38

35 Tabell Massebalanse for bore og brønnkjemikalier etter funksjonsgruppe med hovedkomponent BIDEFORD DOLPHIN Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Ammonium Bisulphite 21 Leirskiferstabilisator Grønn Bestolife "4010" NM 23 Gjengefett Gul Duotec NS 18 Viskositetsendrende kjemikalier (ink. Lignosulfat, lignitt) Grønn ECF Smøremidler Gul EMI Skumdemper Gul EMI Biosid Gul Fordacal (All Grades) 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn JET-LUBE NCS- 30ECF Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Pelagic Stack Glycol V2 23 Gjengefett Gul 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Gul 10 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) Grønn Safe-Solv Vaske- og rensemidler Gul Sodium Bicarbonate 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Sodium Bromide Brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Sodium Chloride Brine 16 Vektstoffer og uorganiske kjemikalier Grønn Trol FL 26 Kompletteringskjemikalier Grønn EDDA FAUNA Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Barascav L 5 Oksygenfjerner Grønn HCL 26 Kompletteringskjemikalier Gul K ph regulerende kjemikalier Grønn MEG 9 Frostvæske Grønn Felt Vigdis Handelsnavn Funksjonsgruppe Funksjon Forbruk Injisert Klifs fargekategori Biogrease 160R10 24 Smøremidler Gul Gradering: Open Status: Final Utløpsdato: Side 35 av 38