BIOS 1 Biologi

Like dokumenter
Labøvelse BIO 1000 høst Botanikk 28 oktober

Fotoautotrofe organismer med prokaryot primær kloroplast. KRANSALGER (CHAROPHYTA) planter på nivå alger, men med egenskaper felles med landplantene.

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 BIO102, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 BIO102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

2BI Spor Beskrivelse Side i grunnboka 3BI Spor Beskrivelse Side i grunnboka

Kompendium. Planteanatomi og plantefysiologi. Randi Skaugen. Revidert utgave. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Forside BIO mai 2016 Flervalg Automatisk poengsum Levert

BIO 1000 LAB-ØVELSE 5

Tlf.: 2 i et kurs OPPGAVEARK BRUKTE

Figurer kap 10: Formering hos dyr Figur s. 266

Norsk Biologiolympiade

SENSURVEILEDNING. b) Akkurat som stoffer ellers på jorda, går bergartene i et kretsløp. Gi en skisse av bergartenes kretsløp.

Lærerveileder Frøspiring og vekst

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI. BIO feltkursforbredelse

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

V f01ger et tre i fire arst der

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

NY/UTSATT EKSAMEN NATURFAG 1, DEL 2

Fakta om fossile planter og plantelivets utvikling

7.kl Uke 21. Vassøy skole: Kontaktinformasjon kontaktlærer:

BIOS 1 Biologi

Flervalgsoppgaver: transport i planter

2/2012. Sitat fra eksamener i naturfag NOTAT. Rune Pettersen. En samling eksempler på førskolelærer- og allmennlærerstudenters

Navn: Parti: Journalen leveres senest tirsdag 1. november til hjelpelærer eller i kasse utenfor laben BIO 1000 LAB-ØVELSE 6

Skogens røtter og menneskets føtter

Planteceller og planter

Plantefysiologi Biologi 1

Samfrukt: mange små frukter fra samme blomst er vokst sammen. Fruktstandsfrukt: frukter fra flere blomster i en blomsterstand er vokst sammen

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter

Innhold. Forord... 5 DEL 1 NATUR- OG REALFAG I BARNEHAGEN... 13

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt

EN KORT INNFØRING I PLANTEMORFOLOGI

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER

BINGO - Kapittel 4. Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse)

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Oppgavesett, Runde 1 Norsk Biologiolympiade, Skoleåret 2016/2017

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Holder cytoplasmaet på plass. Regulerer transporten inn i og ut av cellen og har kontakt med naboceller.

En kort innføring i plantemorfologi

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.

Naturfag 1. Side 1 av 5 NATURFAG 1

Jordbærplanta. Bygning og bæremåte, vekst og utvikling. Anita Sønsteby Bioforsk

UKEPLAN FOR 6.klasse UKE 40

sopp og nyttevekster årgang 7 - nummer 4/2011 Medlemsblad for Norges sopp- og nyttevekstforbund

Norsk Biologiolympiade

Disseksjon som metode

Periodeplan for 7. trinn uke 41 og 42

Min gavemilde Rhapsody in Blue.

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

VEDLIKEHOLD AV EGENSKAPER OG FORBEDRINGER

Husk at dere kan fotografere! På stillestående objekter skal dere ha med en liten lapp med eget navn og dato (se eksempel under)

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Er det noen amfibier i dammen?

TEMA Nr. 5 - Mars 2015

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 NHB101 03/ generell informasjon Flervalg Automatisk poengsum Levert

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

Faglig kontaktperson under eksamen: Jens Rohloff (mob )

Institutt for biologi Faglig kontaktperson under eksamen: Berit Johansen ( ) EKSAMEN I: BI1001 Celle- og molekylærbiologi BOKMÅL

Den komplette DNA sekvens fra en organisme.

Innhald. Alle foto i rapporten: Svein Hjelmeset

Naturfag 1. Studieplan. Beskrivelse av studiet. Side 1 av 14

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Informasjon om Biologi 1, programfag. Kunnskapsløftet

Bli med ut! 5. Primula og Primulahagen på Ringve. Kjell Ivar Flatberg

Nr. 30/442 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/45/EF. av 28. mai. 2003

lærerutdanning og kunst- og kulturfag Søknadsfrist

Grønt Flaggprosjekt Frøprosjekt

NBFs lille bregnebok

Aktiviteter i Botanisk hage

OPPGAVER TIL KAPITTEL 0

Innledning...3. Divisjon Hepatophyta - Levermoser...5 Orden Marchantiales - tvaremoser...5 Orden Jungermanniales...6

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

DRONENE BIFOLKETS HANNBIER

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

Løsningsforslag ST2301 Øving 7

Celler...

Innhold. Forord Innledning... 15

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Livets utvikling. på en snor

Oppgavesett, Runde 2 Skoleår 2016/2017

Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.

Edderkoppen. Gresshopper

BIOS 1 Biologi

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

Høye trær på Vestlandet

VÅR FANTASTISKE NATUR

Til «Utefag»-studentene 11/12

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Figurer kapittel 8: Bioteknologi Figur s

Matematisk evolusjonær genetikk, ST2301 Onsdag 15. desember 2004 Løsningsforslag

Naturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese

Transkript:

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 142 Et tenkt landskap i havet i prekambrium.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 143 Millioner år siden 100 sjøsalat protister bjørnemose moser sisselrot bregner åkersnelle sneller lusegras einer flueblomst røsslyng kråkefotplanter nakenfrøede enfrøbladede tofrøbladede 200 karsporeplanter dekkfrøede 300 5 400 500 600 1 2 3 4 frøplanter Planteriket. Dette riket er inndelt i rekker. Vanlig inndeling er moser, karsporeplanter og frøplanter. Punktene 1 5 representerer fire viktige kapitler i plantenes historie. 1. Protister utviklet seg for over 600 millioner år siden. 2. Moser utvikles fra protister. 3. Karsporeplanter med et spesialisert ledningsvev utvikler seg. 4. Nakenfrøede planter oppstår. Frøene ligger åpent uten fruktvegg, men frøet beskytter plantefosteret og gir det næring i starten (nakenfrøede). 5. Dekkfrøede planter utviklet seg for 130 millioner år siden. Hos dekkfrøede planter er frøene godt beskyttet av en fruktvegg.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 144 Enfrøbladet rot Tofrøbladet rot plantekime plantekime frøblad frøblad parallelle nerver vedrør silrør håndnerver vedrør silrør stengel med ledningsvev blomster med tre eller seks blomsterblad blomster med fire eller fem kronblad knipperot pelerot Det er flere karakteristiske forskjeller mellom enfrø bladede og tofrøbladede.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 146 Sammenlikning av kjønnsgenerasjonen og sporegenerasjonen. Kjønnsgenerasjon Sporegenerasjon Haploid (kromosomene er enkeltvise, n) Diploid (kromosomene er parvise, 2n ) Kjønnsplante (gametofytt) Danner kjønnsceller ved mitose Sporeplante (sporofytt) Danner sporer ved meiose

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 146 meiose sporer 2n n + ( ) n ( ) zygote (2n) kjønnsplante sporeplante kjønnsceller mitose Generasjonene veksler mellom et haploid og et diploid (2n) stadium.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 147 meiose + spore spore sporeplante (2n) zygote (2n) kjønnsplante + kjønnsplante mitose kjønnsceller befruktning Generasjonssyklus hos sjøsalat.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 148 meiose sporehus sporer sporeplante (2n) kjønnsplante befruktning eggcelle hunnlig kjønnsplante sædcelle hannlig kjønnsplante zygote (2n) Generasjonsveksling hos moser.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 149 snitt av blad sporehus sporer sporehus undersiden av bladet meiose spore kjønnsplante med både egg-gjemmer og sædgjemmer sporeplante (2n) mitose ny sporeplante (2n) sædgjemme med sædceller egg-gjemme med eggceller zygote (2n) Generasjonsveksling hos sisselrot.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 151 pollenbærer pollenknapp pollentråd kronblad begerblad arr griffel fruktknute med frøemne fruktemne En fullstendig blomst.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 152 blad skudd frøskall rotanlegg opplagsnæring Tverrsnitt av et frø. Figur 10.10 meiose pollen pollenknapp = sporehus pollen pollenet spirer på arret pollenslange sporeplante (2n) pollenknapp arr griffel frøemnehinne kimsekk meiose frøemne fruktknute meiose sentralkjerne (2n) eggcelle frøblad frø frø frøskall frøhvite (3n) kime (2n) hunnlig kjønnsplante hannlig kjønnsplante befruktet sentralkjerne (3n) zygote (2n) 2 sædceller Generasjonsveksling hos frøplanter.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 153 arr griffel fruktknute fruktknute arr griffel pollenknapp pollenknapp Hos nøkleblomst, Primula, kan pollenet bare pollinere arr som er i samme høyde.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 155 a) Hos sjøsalat (protist) ser sporeplanten og kjønnsplanten like ut. Begge har fotosyntese. diploid fase b) Hos moser sitter sporeplanten fast på kjønnsplanten. Sporeplanten er uten klorofyll og henter næringen fra kjønnsplanten. c) Sporeplanten hos bregner er den dominerende generasjonen. Kjønnsplanten er liten og uavhengig av sporeplanten. Begge generasjoner har fotosyntese. d) Kjønnsplanten sitter inni sporeplanten. Den hunnlige kjønnsplanten utvikles inni fruktknuten og den hannlige kjønnsplanten utvikles inni pollenet. Det dannnes frø etter befruktning som spirer til en ny sporeplante. haploid fase

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 160 sporehus sporer Sisselrot med sporehushoper og sporehus.

Figurer kapittel 6: Formering hos planter Figur s. 162 sporeplante (2n) kjønnsplante