Informasjon om Biologi 1, programfag. Kunnskapsløftet

Transkript

1 Eksamenskontoret i Buskerud Informasjon om Biologi 1, programfag. Kunnskapsløftet Fagkode REA3001 Fagnavn Biologi 1, muntlig-praktisk Utdanningsprogram: Studiespesialisering Programområde: Realfag Vg2/Vg3 Privatistordning: Privatisten skal opp til en muntlig-praktisk eksamen. Eksamen vil bestå av en forberedelsesdel inntil 45 minutter hvor det vil være mulig å forberede seg på et tema/emne. Eksaminasjonen (45 min) vil bestå av en forberedt del, en uforberedt del og eksperimentelle innslag/elevøvelse Hjelpemidler til eksamen: Til den muntlig-praktiske eksamen: Under forberedelsesdelen er alle hjelpemidler tillatt unntatt bruk av PC og andre verktøy som tillater kommunikasjon med andre. Privatisten kan ta med 1 notatark inn til eksaminasjonen, kalkulator og trykt formelsamling. Eksamensavgift: Det betales 1 avgift for eksamen i REA3001 Biologi 1 muntlig-praktisk Generelt leseforslag: Det er læreplanens samlede kompetansemål for faget/nivået som er lærestoffet til eksamen. Derfor må privatisten sette seg godt inn i læreplanen hovedområder for faget. Læreplanen består av følgende hovedområder: Programfag Biologi 1 Hovudområde Den unge biologen Cellebiologi Fysiologien til mennesket Funksjon og tilpassing Biologisk mangfald Læreplaner finnes på Forslag til lærebøker: Privatisten kan velge en av lærebøkene: Tittel: BIOS Biologi 1 Forfatter: Marianne Sletbakk, Inger Gjærevoll, Arnodd Håpnes, Dag O. Hessen og Per Audun Heskestad. Forlag: Cappelen Nettside Cappelen: Tittel: Bi 1, Grunnbok Biologi Vg2 Forfatter: Kåre Syvertsen m. fl Forlag: Gyldendal Nettside Gyldendal: Januar 2013

2 Generell vurderingsveiledning: Det nasjonale Naturfagsenteret har utarbeidet et forslag til vurderingskriterier for fagene biologi, fysikk, geofag, kjemi og naturfag. Følge linken: Privatister anbefales å gjøre seg kjent med disse vurderingskriteriene. Hvordan arbeide med Biologi 1: Punktlisten med problemstillinger, stikkord og veiledning er utarbeidet med basis i begge lærerverk (Cappelen og Gyldendal). Kompetansemålene er samlet i naturlige avsnitt (bokser), og det vises til aktuelle kapitler i de to læreverkene hvor kompetansemålene er dekket. Utgangspunktet for beskrivelsen har vært Cappelens lærebok. Det innebærer at dette læreverket kun er representert en gang for hver avdeling med kompetansemål, mens Gyldendals lærebok har referanser innen samme kapittel knyttet til flere av boksene med kompetansemål. Alle kompetansemålene i en og samme boks gjelder Cappelens bok, mens Gyldendals bok har kapitler hvor flere bokser til sammen inneholder kompetansemålene som er dekkende for enkeltkapitler. Samlet er tanken at leselisten med veiledning skal dekke begge lærebøkene på en mest mulig fullstendig og likeverdig måte. Under alle omstendigheter er det kompetansemålene som er gjeldende og ikke nødvendigvis hvordan den enkelte lærebok presenterer fagstoffet. Den muntlige eksamen baseres på kompetansemålene. Cappelen: Kap. 1: Biologi som vitenskap. Gyldendal: Kap. 4: Systematikk planlegge og gjennomføre undersøkelser i laboratorium fra alle hovedområdene, rapportere fra arbeidet med og uten digitale verktøy og peke på feilkilder i undersøkelsene gjennomføre et større feltarbeid og bruke biologiske metoder til å samle inn, kartlegge og utforske ulike typer organismer og legge fram resultatene fra undersøkelsene observere og navngi noen vanlige arter fra ulike biotoper og sammenligne dem med hensyn til fellestrekk og variasjon ved å bruke kunnskaper fra systematikk trekke ut informasjon fra biologiske tekster, brosjyrer, aviser, bøker og fra Internett, og vurdere hvordan informasjonen er underbygd Definere begrepet biologi samt beskrive hva som er kjennetegn på levende organismer. Fagfelt innenfor biologien. Gi innhold til begrepet systematikk og vite hvordan organismer kan systematiseres. Plassere noen utvalgte organismer innen for den systematiske rammen som er: Domene, rike, rekke/divisjon, klasse, orden, familie, slekt og art. 2

3 Artsbegrepet er sentralt innen systematikken ( hva er en art?). Linnés betydning for navnsettingen. Gi grunner for hvorfor systematikken (og taksonomien) stadig er i endring. Kunne forklare prinsippet for og bruke enkle bestemmelsesnøkler. Kunne trekke ut det vesentlige i biologiske tekster og vurdere innholdet. Kunne planlegge målrettede laboratorieforsøk og feltarbeider og vurdere resultatet gjennom biologisk kunnskap. Resultatets pålitelighet, feilkilder. Grunnleggende mikroskopbruk. Tolke mikroskoppreparat. Cappelen: Kap 2: Celler Gyldendal: Kap. 2: Eukaryote celler Kap. 5: Formering Kap. 10: Bakterier og virus gjøre greie for oppbygging av eukaryote celler og forklare hva for funksjoner ulike deler i cellene har gjøre greie for oppbygging og formering til bakterier og virus, og relatere det til prosesser i natur, industri og helsefaglig sammenheng De viktigste kjennetegn på prokaryote og eukaryote organismer (med eksempler). Celleorganeller og oppbygging hos bakterier, planteceller og dyreceller. Hovedforskjellene på mitose (vekstdeling) og meiose (reduksjonsdeling). Sluttresultatet på disse to celledelingstypene er viktig. Celleorganellene og cellekomponentenes oppbygging og hovedfunksjon (cellekjerne, ribosomer, ER, golgiapparatet, mitokondriene, cytoskjelettet, peroksisomer, lysosomer, vakuoler, kloroplastene og celleveggen). Viktig å skille mellom prokaryote- og eukaryote celler (inkludert dyre- og planteceller). Struktur og formering hos prokaryote celler med hovedvekten på bakterier. Overføring av arvemateriale hos prokaryoter. Bakterieinfeksjoner. Bakterietyper. Antibiotika. Arkebakterier. Forekomst og betydning. Virus, oppbygging og formering. Hovedforskjellen på bakterier og virus. Prionsykdommer, eksempler fra dyr og mennesker. Cappelen: Kap. 3: Transport gjennom cellemembranen Gyldendal: Kap. 3: Transport gjennom cellemembranen 3

4 forklare transport gjennom cellemembranen ved å bruke kunnskaper om passive og aktive transportmekanismer Cellemembranens betydning for transport av stoffer inn og ut av cellen. Egenskaper ved cellemembranen. Oppbygging på molekylnivå (lag en enkel skisse). Molekylenes oppbygging og egenskaper. Molekyltyper: fosfolipider og forskjellige andre lipider (eks. triglyserider og glykolipider), proteiner, karbohydrater og glykoproteiner. Se figur side 63 i læreboken. Egenskaper ved upolare (hydrofobe) og polare molekyler og ioner (hydrofile) sett i sammenheng med transportmekanisme og cellemembranens oppbygging. Passiv og aktiv forflytning av stoffer gjennom cellemembranen. Prinsippet for disse to transportformene. Forskjellen på passiv og aktiv transport av stoffer. Begrepene enkel diffusjon, fasilitert diffusjon og osmose. Definisjoner og forklaringer. Mekanismer som gjelder ved aktiv transport av stoffer. Betydningen av bæreproteiner. Sentrale begreper i transportsammenheng er konsentrasjonsgradienter ( høy og lav ). De forskjellige transportsystemene kan knyttes til spesielle egenskaper og strukturer ved de stoffene som skal transporteres. Dette må sees i sammenheng med membranens egenskaper (oppbygging og struktur). Eksocytose og endocytose er en annen form for stofftransport som enkelte celler kan utføre (eks.?). Prinsippet for disse? Celler kan kommunisere gjennom kanaler som forbinder cytoplasmaet i naboceller, mens andre strukturer binder celler sammen. Gi en oversikt. Cappelen: Kap. 4: Hormonsystem og nervesystem hos mennesket Gyldendal: Kap. 8: Kommunikasjonssystemer i mennesket sammenlikne hormonsystemet og nervesystemet og forklare hvordan disse systemene blir påvirket av ulike stoffer To hovedformer for kommunikasjon i kroppen: hormoner og nerver. Hva er den prinsipielle forskjellen? Hormonsystemet: Hvordan kan et hormonsystem defineres? Hvilke typer kjemiske stoffer tilhører hormonene? Prinsippet for hvordan hormonsystemet virker, produksjonssted for hormoner, transportsystem, målcelle, reseptor, virkning. Endokrine kjertler? Eksempler på et par hormoner og hvilken fysiologisk virkning de helt konkret har. Tilbakekoblingsmekanismer. 4

5 Forskjellen på diabetes, type 1 og type 2. Hormonhermere. Eksempler og virkning. Nervecellen: Signalhastigheten i nervesystemet sammenliknet med hormonsystemet. Hovedårsaken til denne forskjellen? To prinsipper i nervesystemet: elektrisk ladning og signalmolekyler. Nervecellens oppbygging (lag skisse). Forskjellige typer nerveceller. Ladningsforskjeller på nervecellens innside og utside. Opprettholdelse av spenningsforskjellen. Hvilepotensial. Ionene Na + og K +. Hvordan kommer et aksjonspotensial i stand? Hva er en nerveimpuls? Hvordan gjenopprettes hvilepotensialet? Prinsippet bak overføringen av en nerveimpuls fra en nervecelle til en annen (eventuelt en muskelcelle eller kjertelcelle). Synapse. Transmitter. Reseptor. Hvordan kan medisiner og rusmidler påvirke overføringen av nerveimpulser? Nervesystemets inndeling: Inndelingen av nervesystemet: Sentralnervesystemet (SNS) og det perifere nervesystemet (PNS). Sammenhengen mellom disse to systemene. SNS og PNS kan videre deles inn i undernivåer. Hvilke? Nervesystemets fordeling i kroppen. Hensiktsmessigheten i at deler av nervesystemet er viljestyrt mens andre deler ikke er viljestyrt. Begrepene motorisk og sensorisk. Reflekser, funksjon og betydning. Sansene: Mennesket har fem sanser og fem ulike typer sansereseptorer. Det kan være naturlig å velge et par av de mest fremtredende sansene (eks. synssansen og hørselssansen (inkl. balansesansen)) og gå nærmere inn på oppbygging og funksjon. Reseptorceller. Sanseceller. Sanser og tilhørende reseptortyper. Hudens oppbygging og funksjon. 5

6 Cappelen: Kap. 5: Transport og bevegelse hos mennesket Gyldendal: Kap. 8: Kommunikasjonssystemer i mennesket Kap. 9: Transportsystemer i mennesket gjøre greie for oppbyggingen av og funksjonen til sentrale organsystemer i kroppen, og drøfte årsaker til sykdommer som har sammenheng med livsstil I kapittel 5 kan du lese om systemene for sirkulasjon, gassutveksling, fordøyelse, ekskresjon og bevegelse. Det er ikke spesifikke krav i læreplanen til hvilke organsystemer som skal gjennomgås og i Bios biologi 1 er alle systemene tatt med. Det er derfor fullt mulig å jobbe med kun utvalgte organsystemer (men merk at organsystemene er formulert i flertall i kompetansemålene). Dersom det skal gjøres et valg, kan det være naturlig å se spesielt på sirkulasjon, gassutveksling og ekskresjon, særlig siden boken åpner for en sammenlikning av disse organsystemene innen flere forskjellige dyregrupper. Sammenlikningen vil dreie seg om hjertets og lungenes oppbygging i forhold til levested og miljø, samt utskillelse av nitrogenforbindelser i forbindelse med ekskresjon. Tilpasning til livsmiljø er et stikkord innen alle organsystemer. Sirkulasjonssystemet består av blodet, blodårene og hjertet. Blodets mange oppgaver. Egenskaper ved røde blodceller. Hovedtyper av blodårer. Arterier, vener, kapillærårer: oppbygning og funksjon. Fordelingen av disse åretypene i kroppen. Hjertets oppbygging og funksjon. Hjertets forskjellige kamre. Betydningen av hjerteklaffene. Sinusknuten. Blodets gjennomstrømningsveier i hjertet. Kransarterier. Det store og lille kretsløp. Oksygenfattig og oksygenrikt blod. Hva er puls? Normalverdier. Blodtrykk: systolisk og diastolisk trykk. Normalverdier. Pulsverdier og blodtrykk satt i sammenheng med sykdommer/livsstilssykdommer. Hjerte- og karsykdommer. Forskjellige typer: åreforkalkning, hjertekrampe, hjerteinfarkt. Utløsende faktorer. Gassutvekslingssystemet: luftrør, bronkier og lungene (med alveoler, lungeblærer). Oppbygging, struktur og funksjon. Prinsippet for gassutveksling: 1) i lungene 2) i vevet for øvrig. Gassene: O 2 og CO 2. Hvorfor diffusjon? Pustebevegelser. Innånding og utånding. Anatomiske mekanismer. Nervesystemets kontroll av pusteaktiviteten. Luftveier og livsstil: kols, lungekreft, astma. Årsak og virkning. Fordøyelsessystemet: munn, spiserør, magesekk, tynntarm, tykktarm og endetarm pluss kjertlene spyttkjertler, lever, galleblære og bukspyttkjertel. De forskjellige enkeltdelene av fordøyelsessystemet har ulike roller i fordøyelsen. Hvilke? Ta utgangspunkt i følgende tre viktige organiske molekylgrupper: karbohydrater, proteiner og fettstoffer. Hva skjer med disse molekylene i fordøyelsessystemets forskjellige hovedavsnitt? Hvilke nedbrytingsprodukter av disse stoffene er det som i tarmene tas opp i blodet? 6

7 Vitaminer og salter. Sunt og usunt kosthold. En kort oversikt (eksempler). Ekskresjonssystemet: to nyrer, to urinledere, urinblære og urinrør. Stoffer som skal fjernes gjennom ekskresjon. Prinsippet for osmoregulering i nyrene. Nyrens makrooppbygging (hovedinndelingen av nyren). Nefronets oppbygging og funksjon (Nefron = nyrekapsel + nyrekanal). Funksjonen: 1) bestanddeler i blodet som ikke filtreres ut i nyrekapselen 2) stoffer som filtreres ut i nyrekapselen, men som normalt reabsorberes i nyrekanalen 3) stoffer som filtreres ut i nyrekapselen og som i større eller mindre grad vil være bestanddeler av den ferdige urinen. Betydningen av ADH (antidiuretisk hormon) for urinkonsentrasjon og urinmengde. Hva er avgjørende for konsentrasjonsvariasjonen av ADH i blodet? Betydningen av urinprøver i medisinsk forstand. Bevegelsessystemet: skjelettet og de musklene som er festet til skjelettet. Knoklenes utforming: rørform, flate former og uregelmessige former. Eksempler. Utformingen av ledd. Tverrstripet muskulatur. Oppbygging og funksjon (aktin og myosin, muskelfibre). Strekkmuskler og bøyemuskler. Langsomme og raske muskelceller. Funksjon? Treningens betydning for muskelsystemene og generell helse. Cappelen: Kap. 6: Menneskets immunforsvar Gyldendal: Kap. 11: Immunsystemet i mennesket gjøre greie for hvordan immunforsvaret og andre deler av infeksjonsforsvaret virker diskutere problemstillinger som gjelder organdonasjoner og medisinske kriterier for død Infeksjonsforsvarets hovedoppgave. Det uspesifikke ytre forsvaret: hud (talg og svette) og slimhinner (slim og magesyre). Betydningen av dette forsvarsverket? Det uspesifikke indre forsvaret: fagocytter (fagocytose). Det spesifikke indre forsvaret: forskjellige typer lymfocyttene. Det er det spesifikke indre forsvaret som betegnes som immunforsvar. Hva ligger det i begrepene spesifikk og uspesifikk? 7

8 Sentrale begreper: antigen og antistoff. Sammenhengen mellom antigen og aktiviseringen av immunforsvaret. Antigen i forhold til bakterier, virus, virusinfiserte celler og kreftceller. Lymfocyttene og antistoffproduksjon. Sammenhengen mellom antigen og antistoff? B- og T-lymfocytter. Begge celletypene omfatter flere undergrupper med forskjellig funksjon. Det er også et samspill mellom B- og T-celler. Viktig å følge prosessen fra et antigen oppfattes av immunsystemet, B- og T-lymfocyttenes (med undergrupper) aktivitet og virkemåte, til infeksjonen er slått tilbake. Begrepene allergi og allergen. Lymfesystemet: et eget åresystem i hele kroppen. Består av milt, brissel, lymfe, lymfeårer og lymfeknuter. Hvilken funksjon har de enkelte elementene? Prinsippet bak en vaksine. Hva skjer i kroppen etter en vaksine? Hva er forskjellen på serumbehandling og en vaksinasjon? Gir begge behandlingene immunitet? Forklaring? Hva betyr det etter norsk definisjon at et menneske er medisinsk død? Organtransplantasjon og immunsystemet. Alternativer til transplantasjon: stamceller og øyeceller. Forklar. Xenotransplantasjon: medisinske og etiske sider. Cappelen: Kap. 7: Formering hos planter Gyldendal: Kap. 5: Formering gjøre greie for hovedtrekk i formeringen av planter sett i sammenheng med utviklingen av livet på jorda Fra protister til planter: noen utviklingstrekk. Planteriket omfatter følgende divisjoner: moser, karsporeplanter og frøplanter. De viktigste karaktertrekk for hver av disse divisjonene. Hovedforskjeller? Karsporeplantenes inndeling: Bregner, sneller og kråkefotplanter. Sentralt: Sporer. Frøplantenes inndeling: Nakenfrøete og dekkfrøete. De dekkfrøete er igjen inndelt i enfrøbladete og tofrøbladete. Sentralt: Frø (se senere for mer detaljerte problemstillinger). 8

9 Kjønnet og ukjønnet formering. Hva innebærer disse to formeringsmåtene? Hva med genetisk variasjon? Vurderes i forhold til et stabilt miljø og et ustabilt livsmiljø. Fordeler og ulemper. Hvilken formeringsmåte er mest utbredt? Eksempler på begge formeringsmåter innen samme art? Generasjonsveksling. Begreper: sporeplante (sporofytt) og kjønnsplante (gametofytt). Haploide (n) og diploide (2n) faser i generasjonsvekslingen. Sammenlign moser, karsporeplanter og frøplanter (studer og forklar figurer). Den prinsipielle forskjellen på kjønnsceller og sporer. Den prinsipielle forskjellen på sporer og frø. Det er svært vesentlig å kunne forskjellen på disse tre funksjonelle enhetene innenfor formering. Isomorf generasjonsveksling (eks. sjøsalat) og heteromorf generasjonsveksling (eks. mose og karsporeplanter). Studer figurer. Overføringsmediet for kjønnsceller hos mose og karsporeplanter er vann. Det ansees som et utviklingsmessig fortrinn at frøplanter er helt uavhengige av vann ved formeringen. Utred de forskjellige metoder for overføring av kjønnsceller. Nakenfrøete og dekkfrøete planter. Hva ligger i disse begrepene? Et stikkord er fruktvegg. Et nøkkelbegrep hos frøplanter er pollinering. Pollineringsstrategier? Den prinsipielle forskjellen på pollinering og befruktning. Definisjon på zygote? Blomsten hos dekkfrøete. Formeringssyklus. Anatomiske bygningstrekk. Hannlige og hunnlige gametofytter sentralt. Tilpasninger til pollinering. Cappelen: Kap. 8: Planter: transport, vekst og utvikling Gyldendal: Kap 6: Transportsystemer i planter og dyr Kap. 7: Vekst og utvikling hos planter forklare hvordan opptak og transport av vann og oppløste stoffer skjer hos planter, og diskutere hva slags tilpasning planter kan ha til ulike levevilkår drøfte hvordan ytre faktorer påvirker vekst og utvikling hos planter Frøplantenes hovedbestanddeler (bygningstrekk). Hovedoppgavene til rot, stengel og blad (blomstens oppgave er beskrevet i kap. 7). Når kapittelet er gjennomarbeidet bør du ha utarbeidet en systematisk oversikt over disse hovedoppgavene. En tilsvarende problemstilling for de fire hovedtypene cellevev planter generelt består av: hudvev, ledningsvev, vekstvev og grunnvev. 9

10 Rotens oppgave og oppbygging. De anatomiske bygningstrekkene er sentrale for rotens funksjon. En forståelse av rotens tverrsnitt er sentral. Sett rotens anatomi i sammenheng med funksjon. Ledningsvevet ligger sentralt i roten. Årsak? Betydningen av casparyske bånd? Sentrale begreper i rotens oppbygging: ytterhud, bark, innerhud, pericykel og en sentralsylinder med vedrør og silrør. Funksjon? Et hovedpoeng: transport av ioner og vann (passivt aktivt). Stengelens oppbygging og funksjon. Tverrsnitt av en- og tofrøbladet stengel med beskrivelse av vevstypenes plassering og oppgave (forskjeller?). Prinsippet for transport av vann og fotosynteseprodukter er viktig. Lengdesnitt som belyser ledningsvevets oppbygging. Forskjell på vedrør og silvev? Aktiv og passiv transport. Hva forteller årringene? Bladets oppbygging og funksjon. De forskjellige vevstypenes utforming og organisering settes i sammen heng med bladets hovedoppgave: Fotosynteseorgan. Et utgangspunkt kan være fotosynteselikningen (stoffer ut og inn, lysenergi, produkter). Vanntransport i planten settes i sammenheng med trykk og krefter: atmosfæretrykk, rottrykk og fordampning. Forklar dette samspillet. Vekst hos planter. Plantenæringsstoffer. Tilpasning til voksested. Jordsmonn. Ytre stimuli: temperatur, tyngdekraft, berøring og lys. Betydning for vekst? Plantehormoner påvirker vekst, utvikling, differensiering og stoffomsetning. Eksempler på hormoner (auxiner, gibberelliner, cytokininer, etylen og absicinsyre) og konkret hvordan de virker. Planter blir påvirket av sine omgivelser, lys, vann, kjemiske stoffer, tyngdekraft og berøring. Begrepene tropismer, nastier og taksier. Betydningen av daglengde, lys og temperatur? Cappelen: Kap. 9: Organsystemet hos ulike dyregrupper Gyldendal: Kap 6: Transportsystemer i planter og dyr sammenlikne bygning og funksjon av organsystemer hos ulike dyregrupper, med vekt på sirkulasjon, gassutveksling og utskilling, sett i sammenheng med tilpassing til ulike levevilkår Dette kapittelet, som beskriver organsystemer hos dyr generelt, bør sees i sammenheng med Kapittel 5 som omtaler organsystemer hos mennesket. 10

11 Viktig å vurdere hvordan forskjellige dyregrupper (encellete og fåcellete organismer og større dyr) har løst stofftransporten og gassutveksling. Sirkulasjonssystemer: Sirkulasjonssystemets hovedfunksjon. Beskriv et åpent og et lukket sirkulasjonssystem, samt et enkelt og et dobbelt sirkulasjonssystem. Gi eksempler på forskjellige organismer med disse løsningene. Miljømessig tilpasning? Hjertet hos forskjellige dyregrupper kan ha fra ett til fire kammer. Vurder dette hos meitemark, fisk, amfibier, krypdyr, fugl og pattedyr. Vekselvarme og likevarme? Aktivitet? Levested? Miljømessig krav og tilpasning? Gassutvekslingssystemer: Insekter har et spesielt gassutvekslingssystem. Se dette i forhold til blodsystemet. Vurder gassutvekslingssystemet hos de forskjellige dyregrupper. Sett effektiviteten av systemet i forhold til levested og aktivitet. Hvordan løser encellete og enkle flercellete dyr gassutveksling? To hovedsystemer: gjeller og lunger. Vurder effektiviteten i disse to systemene og sett det i sammenheng med spesielle dyregrupper. Lunger hos forskjellige dyregrupper kan ha varierende utforming. Tilpasninger? Ekskresjon og osmoregulering: Forskjellig løsning, avhengig av organisme. Alle dyr må ha en eller annen form for ekskresjon og osmoregulering og dermed også en form for ekskresjonsorgan. Det er primært nitrogenforbindelser ekskresjonen skal sørge for blir utskilt. Hvilke forbindelser er dette? Gi en oversikt over metoden for ekskresjon (og ekskresjonsorganer) hos de enkelte dyregrupper (vektlegg spesielt nitrogenforbindelser). De forskjellige nitrogenforbindelsene har forskjellig løselighet. Sammenheng med dyregruppe og livsmiljø? Innen samme dyregruppe kan det være forskjellige løsninger på ekskresjonen og osmoreguleringen, eks. ferskvannsfisk og saltvannsfisk. Forklaring? 11

12 Cappelen: Kap. 10: Formering hos dyr Gyldendal: Kap. 5: Formering gjøre greie for hovedtrekk i formeringen av dyr, sett i sammenheng med utviklingen av livet på jorda Kjønnet formering (forplantning, seksuell reproduksjon) og ukjønnet formering (vegetativ formering, aseksuell reproduksjon). Eksempler på organismer og formeringsmåter. Enkjønnete og tokjønnete organismer og dyr. Eksempler? Generasjonsveksling: en organisme veksler mellom kjønnet formering og ukjønnet formering for annenhver generasjon. Eksempler. Formeringsmåter: noen dyregrupper lar befruktete egg ligge ubeskyttet i vann, andre dyregrupper legger befruktete egg på et beskyttet sted, mens mange dyregrupper har indre befruktning. Fordeler og ulemper? Eksempler på dyr med ynglepleie. Hva innebærer ofte dette med hensyn til antall avkom? Ukjønnete formeringsmetoder: todeling, fragmentering, knoppskyting og partenogenese. Hva innebærer disse metodene med hensyn til populasjonsvekst? Hva med den genetiske variasjonen? Vurder metodene i forhold til miljøendringer (stabile og ustabile miljøer), eks. ved klimatiske variasjoner. Vurder ukjønnet og kjønnet formering og artens evne til å klare miljøendringer. Eksempler på tokjønnete dyr (tvekjønnet, hermafroditt). To prinsipielt forskjellige metoder: selvbefruktning og kryssbefruktning. Beskriv metodene. Vurder genetisk variasjon hos avkommet. Amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr (evolusjonsmessig de sist utviklete) har alltid ett kjønn per individ. Vurder dette i et evolusjonsperspektiv. Ytre befruktning og indre befruktning. Eksempler på dyregrupper. Hva kan generelt sies om avkommets overlevelsesprosent? Levemiljø og befruktningsmetode? Kjønnet formering: vurder formeringsmetoden i sammenheng med fosterutviklingen og hvordan avkommet klarer seg rett etter fødselen. - tokjønnet eller enkjønnet - ytre eller indre befruktning - fosterutvikling: avkommet utvikler seg utenfor eller i mordyrets kropp 12

13 - avkommet må klare seg selv, eller foreldrene har yngelpleie Cappelen: Kap. 11: Formering hos mennesket Gyldendal: Temaet omtales ikke gjøre greie for oppbyggingen av og funksjonen til sentrale organsystemer i kroppen, og drøfte årsaker til sykdommer som har sammenheng med livsstil Kapittel 11 handler om formeringssystemet hos mennesket. Det er ikke spesifikke krav i læreplanen til hvilke organsystemer som skal gjennomgås og i Bios biologi 1 er alle tatt med. Det er derfor fullt mulig å jobbe med kun utvalgte organsystemer. Organsystemene i kapittel 5 vil dekke læreplanen krav. Det betyr at kapittel 11 ikke kan kreves som eksaminasjonsstoff til en muntlig eksamen. Se kommentaren i kapittel 5. Cappelen: Kap. 12: Variasjon og tilpasning Gyldendal: Kap. 1: Biologisk mangfold Kap. 4: Systematikk forklare hvordan en art blir definert, og hvordan det biologiske mangfoldet blir organisert i taksonomiske system gi eksempler på variasjon innenfor og mellom populasjoner av samme art og forklare hva denne variasjonen har å si forklare hvordan biologisk mangfold henger sammen med variasjon i habitater og nisjer i økosystemene Populasjonsøkologi. Den biologiske artsdefinisjonen (denne definisjonen passer ikke på arter som formerer seg ukjønnet eller for arter som er utdødd). Innholdet i den morfologiske og den evolusjonistiske (eller fylogenetiske) artsdefinisjonen. Metoder for å avgjøre om individer tilhører samme art? Definisjonen av økologi. Forklar begrepet miljø i økologisk sammenheng. Biologisk mangfold på tre nivåer: gennivå, artsnivå og økosystemnivå. Betydningen av mangfold på disse tre nivåer? Forklare hvordan sammensetningen i en populasjon kan forandres gjennom naturlig seleksjon (naturlig utvalg). Stikkord: nye genkombinasjoner. Hvilken betydning kan slike mekanismer ha for evolusjonen? Miljøets betydning for evolusjonen? Hvordan kan to populasjoner av samme art gi opphav til to atskilte arter? Habitat og nisje er nøkkelbegreper innen populasjonsbiologien. Viktig å forstå hvordan små forandringer i en miljøfaktor kan endre sammensetningen av det biologiske mangfoldet. 13

14 Definer nisje. To arter kan ikke ha helt like nisjer, for da ville den ene arten konkurrere ut den andre. Hvorfor er det åpenbart ikke hensiktsmessig med sterk konkurranse mellom to arter? Forklaring på dette. Blant dyr (men også planter) snakker man om generalister og spesialister. Hva ligger det i disse begrepene? Hvilken av disse to kategoriene er mest sårbar for miljøforandring? Begrepene Tetthetsavhengige og Tetthetsuavhengige miljøfaktorer er viktig å forstå, bl.a. i forbindelse med vekstkurver (eks. sigmoid vekst). Hvorfor er det slik at biotiske faktorer vanligvis er tetthetsavhengige, mens abiotiske faktorer ofte er tetthetsuavhengige? Hva ligger det i begrepene intraspesifikk og interspesifikk konkurranse og hvilken betydning kan disse konkurranseformene ha for organismens nisjebredde? Grunner til at antallet individer i en populasjon, den genetiske sammensetningen og alderssammensetningen varierer over tid. Vurder spesielt naturlig spredning ved inn- og utvandring, dødsrate og fødselsrate. Stikkord: miljøforandringer (i vid forstand), overskuddsområder, underskuddsområder. Leveområdets utforming (landskapet) og sammenheng mellom økosystemer og habitater viktig. Menneskelig aktivitet kan føre til fragmentering (oppsplitting) av områder. Betydningen for populasjonsstørrelsen og det fragmenterte områdets bæreevne? Gi eksempler på at menneskeskapte forandringer av miljøfaktorer kan føre til at et samfunn går fra å være i økologisk balanse til å være i økologisk ubalanse. Cappelen: Kap. 13: Biologisk mangfold Gyldendal: Kap. 1: Biologisk mangfold du skal kunne forklare hva begrepet biologisk mangfold omfatter, og drøfte spørsmål om ansvar for å ta vare på biologisk mangfold lokalt og globalt Begrepet Biologisk mangfold er viktig. Mangfoldet knyttes til tre nivåer: genetisk mangfold, artsmangfold og økosystemmangfold. Bør kunne begrunne hvorfor disse tre elementene omfattes av mangfoldbegrepet. Vurder det genetiske mangfoldet i en lokal populasjon med det totale genetiske mangfoldet der er i arten populasjonen tilhører. Kan antall individer i en lokal populasjon ha betydning for genmangfoldet? Bevaring av det biologiske mangfoldet kan begrunnes økologisk, økonomisk, etisk og estetisk. Argumenter for dette? 14

15 Viktig å kjenne til faktorer som har betydning for det biologiske mangfoldet. Gi eksempler på menneskeskapt aktivitet som kan føre til utryddelse av arter. Se dette i forhold til at arter også kan forsvinne av naturlige årsaker. Hva blir forskjellen? Hva er oppført i Norsk Rødliste og hva er hensikten med en slik oversikt? Hva ligger det i begrepet monokultur og hvorfor kan denne type landskap bidra til å redusere mangfoldet og skape barrierer for noen arter. Hva er en økologisk barriere? Kan såkalte fremmede arter (eks. innførte eller introduserte arter) ha betydning for mangfoldet? Årsaken til at noen arter får betegnelsen pestarter? Hva kan grunnen være til at noen arter kan bli pestarter? Fordelingen av miljøansvaret i Norge (Miljøverndepartementet, naturvernloven, naturmangfoldloven m.fl.). Fylkesmannens miljøvernavdeling. Miljøvern i kommunene. Verneformer: Nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder, artsfredning og naturminner. Vurder hvor strengt vern disse verneformene innebærer. Brundtlandkommisjonen: Vår felles framtid. Sier noe om bærekraftig bruk av naturressursene. Hva ligger det i Føre-var-prinsippet? Eksempler på Miljøvernorganisasjoner internasjonalt og i Norge. Kan de være ne samarbeidspartner og en maktfaktor i dagens samfunn? Økt bevissthet på produkter produsert på en miljøvennlig måte. Eksempler? Cappelen: Kap. 14: Evolusjon og atferd Gyldendal: Kap. 5: Formering Kap. 6: Transportsystemer i planter og dyr gi eksempler på og grunngi hvordan atferd som kommer av evolusjon, er en del av tilpasningen til omgivelsene Atferdsbiologi omfatter flere fagfelt: genetikk, evolusjon og økologi. Automatisert atferd: reflekser og instinkter. Tillært: resultat av læring. Kan bestemte atferdstrekk være et resultat av evolusjon? Vurder dette i et overlevingsperspektiv hvor både genetikk og læring trekkes inn. Instinkter kontra beviste reaksjonsmønstre. Utløsningsfaktorer for hensiktsmessig atferdsrespons (Stikkord: stimuli og påfølgende hensiktsmessig handlingsmønster). Tre samvirkende faktorer har betydning for atferd: stimulering, motivering og pregning. Hva ligger det i begrepet pregning? Orientering i forhold til miljøvilkår, eks. vandringer hos dyr (trekkfugler, laksevandringer, insekter m.fl.) Kommunikasjon (luktstoffer, lyder, sosiale signaler, kroppspositur, rangordninger alfapar betahann m.m.). Kroppspositur: signaler som viser trussel, underkastelse, 15

16 lek, angrepslyst, imponering). Har for eksempel en ulveflokk noen fordeler av denne type rangordninger og strukturer i populasjonen? Paringsatferd vanlig hos en rekke dyr (spill med sang, dans og slåsskamper). Eksempler fra dyreriket? Insekter er nærmest 100 % styrt av instinkter, mens hos mange pattedyr et store deler av atferden et resultat av læringsprosesser. Hos mennesket er det i tillegg komponenter av kulturell påvirkning og innsikt. Noen tanker om disse forholdene? 16