Fortelling som sjanger

Fortelling som sjanger Kompetansemål Muntlig kommunikasjon Undervisningsopplegg knyttet til læreplan i Norsk 8-10 Meningsfylt tekstarbeid? 1 Mange elever med innvandrerbakgrunn klarer hverdagsspråket godt, men strever med skolespråk og fagspråk. Dette opplegget gir gode muligheter til å utvikle elevenes språklige ferdigheter så vel som lese og skriveferdigheter. Et slikt opplegg kan enkelt overføres til skriving i alle sjangre. Opplegget forutsetter at læreren har gode kunnskaper om tekst og tekstoppbygging. Arbeid med språk og tekst er en stor del av skolehverdagen og elevene må både lese og selv produsere et mangfold av tekster i ulike sjangre. Herunder multimodale tekster og alle former for kommunikasjon. For å forstå og ta seg fram i vårt tekstbaserte samfunn trenger elevene å beherske både skriftspråket og den skriftspråklige kulturen. Dette er ofte et stort hinder for elever som ikke kjenner "skolespråket". Meningsfylt tekstarbeid handler om å synliggjøre det som man vanligvis tar for gitt at elevene kan. Det handler om å tydeliggjøre tekststrukturer for at elevene skal kunne lese og forstå, samt gi elevene kunnskap om hvordan man produserer ulike teksttyper. Samtale om form, innhold og formål i litteratur, teater og film og framføre tolkende opplesing og dramatisering Skriftlig kommunikasjon Skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder Planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst Uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding Læringsmål Eleven skal kunne: Gjenkjenne oppbyggingen i en fortelling Planlegge, drøfte og vurdere eget skrivearbeid Skrive en kreativ historie 1 Selv om elevene har et begrenset ordforråd på norsk, må kompetansemål og læringsmål gjøres kjent for elevene, slik at både lærer i grunnleggende norsk og tospråklig lærer kan vise til målene under læringsprosessen. Målene kan være synlige i klasserommet, skrives på lekseplanen og på skolens læringsplattform slik at foresatte eller andre i familien, kan følge opp. NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING 1

Sett på de flerkulturelle brillene Gode prinsipper for læring Bruk elevenes totale språkkompetanse og forkunnskaper i undervisningen. Legg til rette for systematisk og langvarig arbeid med ordforråd. Gi elevene mulighet til å oppdage, tilegne seg og bruke det fagspesifikke språket og de språklige strukturene som kjennetegner fagområdet Planlegg undervisningen med tanke på at elevene skal lære å ta i bruk ordforrådet. Begynn med konkrete, kontekstavhengige oppgaver for å gjøre det abstrakte enklere å forstå. Bruk utforskende samtaler hvor alle elever kan komme til orde. Tenk igjennom: Hvilke ord og begreper har elevene brukt for når de skal gjøre denne oppgaven? Hvordan fokuserer jeg på språkbruk i min undervisning? Gir jeg elevene mulighet til å oppdage, tilegne seg og bruke det fagspesifikke språket og de språklige strukturene som kjennetegner fagområdet? De fleste har blitt fortalt eventyr som barn, uavhengig av hvor i verden de har vokst opp. Med utgangspunkt i det flerspråklige og flerkulturelle som ressurs kan man gjerne velge eventyr fra andre land for å illustrere fortellingens struktur. Slik vil flere kjenne seg igjen. Det finnes likhetstrekk mellom mange eventyr fra alle verdensdeler og læreren kan enkelt finne fram eventyr fra andre land, gjerne fra de landene man har representert i klassen sin, og bruke disse i opplæringen. For eksempel. Kan man benytte de tospråklige fortellingene på Tema Morsmål. http://morsmal.no/index.php/no/flerspraklige-fortellinger Arbeid med modellering og eksempeltekster gir gode muligheter til å utvikle elevenes språklige ferdigheter så vel som lese og skriveferdigheter og kan benyttes til skriving i alle sjangre. Helt nyankomne elever vil kanskje ikke kunne formulere seg skriftlig på egenhånd, men også disse elevene har fått kunnskap om hvordan man bygger opp en fortellende tekst. En mulighet kan være å la elevene lage en fotostory eller digital fortelling i stedet for en skriftlig fortelling, slik kan de vise at de har kunnskap om hvordan de bygger opp en fortellende tekst, uten at de bruker skriftspråket. Neste gang klarer de kanskje å produsere en egen skriftlig tekst. Et flerspråklig klasserom er noe som alle kan dra nytte av. Elever som ikke snakker norsk, må sees som potensielle tospråklige som allerede snakker et språk. De snakker kanskje ikke undervisningsspråket godt nok, men de snakker et annet språk. Opplegget legger stor vekt på den muntlige samtalen i klasserommet, både mellom lærer/elev og elev/elev. Dette er spesielt viktig for de minoritetsspråklige elevene. Det er nettopp gjennom samtale og diskusjon at elevene får prøve og utvikle sitt nye språk. Hvis samtalene oppleves som meningsfulle, vil elevene bli motivert til å benytte et mer avansert språk. Lytteferdigheter utvikles også når man har behov for å forstå, det er derfor lurt å legge inn lytteøvelser som en naturlig del av undervisningen. «Språkinlärning är en process som är socialt inbäddad och inte enbart psykologiskt driven. Det lärarna väljer att göra i klassrummet, och då i synnerhet den stöttning de ger, har en avgörande betydelse för att eleverna ska lyckas.» Pauline Gibbons NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING 2

Undervisningsopplegget trinn for trinn 4.Skrive en individuell tekst 1.Bygge opp kunnskap om emnet 3.Modellering/ samskriving 2.Studere tekster innenfor sjangeren 1.Bygge opp kunnskap om emne Historien som skal fortelles kan være et narrativt perspektiv på temaer fra samfunnsfag f.eks. Nobelprisvinnere eller en bestemt tidsepoke. Men man kan også benytte kreative, frie fortellinger om f.eks. en reise, et møte eller en kriminalfortelling. Om fortellingen skal knyttes til et bestemt emne, tidsepoke, et dyr eller lignende må elevene her bli satt inn i emnet. Hva vet de om emnet fra før? Dette gir anledning til tverrfaglig samarbeid mellom f.eks naturfagslæreren og norsklæreren, eller samfunnsfaglærer og norsk lærer. Hvis teksten ikke skal knyttes til noe fagspesifikt emne, kan denne første fasen benyttes til å lese en felles tekst i innenfor den fortellende sjangeren. Det er viktig at elevene har en felles plattform for det videre arbeidet. Den felles teksten kan være eventyr eller en annen kort tekst, med tydelige sjangertrekk. NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING 3

Å aktivere elevenes forkunnskaper gjennom utforskende samtaler om emne og sjanger vil hjelpe dem i det videre arbeidet. Legg vekt på å arbeide med å forstå ord og begreper som du ønsker at de skal lære og skap situasjoner der elevene må ta disse i bruk. Ulike ord- og begrepskart kan for eksempel være gode verktøy i ordlæring. 2.Studere tekster innenfor sjangeren Elevene gjøres oppmerksomme på fortellingens strukturer. Ta først utgangspunkt i en enkel tekst, gjerne en tekst elevene kjenner. Ved hjelp av malen under kan elever og lærer i fellesskap komme fram til strukturen i teksten. Eksempelet under viser hvordan eventyret om Hatteselgeren passer inn i malen. Overskrift Orientering Hvem, hvor, når? Komplikasjon Noe farlig? Noe viktig Hendelse Hendelse Hendelse Vending Avslutning. Hva hender videre? Ansa og Bansa Det var en gang 2 geitekillinger Stor mørk jungel, nær en landsby Mamman går bort Ansa og Bansa er alene hjemme Det kommer en løve. Løven sluker Ansa og Bansa Moren kommer hjem Huset er tomt Hun går til smeden Smeden lager horn av jern Moren går ut i jungelen Møter en ulv Møter en bjørn Mamman møter løven Stanger dem med hornene av jern De kom hjem Lover å aldri mer slippe inn noen. Bilde? Bilde? Bilde? Bilde? Bilde? Bilde? Bilde? Bilde? 1. Overskrift Fortellingens tittel 2. Orientering - en beskrivelse av plass, tid og hovedpersoner 3. Komplikasjon noe farlig/viktig som hender, et problem som må løses 4. Hendelser - Hva som hender med hovedpersonene mens de forsøker å løse problemet 5. Høydepunkt- Spenningstopp 6. Vending - problemet får en løsning eller forsvinner på en annen måte 7. Avslutning Hva som hender etter at problemet er løst. Ord og begrepsinnlæring Snakk også om hvilke ord som er vanlige i denne sjangeren. Hvilke ord kan man starte setninger med? Tidsord som Først, siden, etterpå, deretter og sist. Mange elever vil velge og så ofte i sine fortellinger, med denne arbeidsmodellen kan man hjelpe elevene til å unngå dette. Et skjema på tavlen som kan brukes til å eksemplifisere de ulike språkspesifikke ordene. Der tospråklige lærere ikke er til stede, kan bibliotek og/eller digitale ordbøker (www.morsmal.no og www.lexin.no) brukes for å finne ordforklaringer. NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING 4

Deltageren Innledende ord/tidsord Hva som hender/verb Hva ledet hendelsen til En dag Mamman drar ut Ansa og Bansa blir alene Plutselig Kommer en løve Ansa og Bansa blir spist Et slikt skjema vil også hjelpe elevene til å forstå setningsoppbygging. Husk også på beskrivende ord som adjektiver og adverb. Benytt gjerne et eksempel til før du går videre, for eksempel en tegnefilm eller annen tekst sånn at elevene ser at dette kan brukes på forskjellig innhold og flere typer tekster. 3.Modellering Når man har vært igjennom sjangertrekk og ord og begreper er det på tide og skrive en felles tekst. Det kan være en hel tekst eller en del av en tekst. I den felles skrivingen er det læreren som styrer samtalen. Læreren må hele tiden stille spørsmål, påpeke sjangertrekk og gi støtte underveis, slik at teksten blir så bra som mulig. Dette forutsetter at læreren har gode kunnskaper om både tekstens struktur og språklige mønstre. Tips En annen øvelse kan være en ferdig fortelling, nedskrevet på post it lapper, som elevene må forsøke å sette sammen til en sammenhengende historie ved hjelp av malen. 4.Skrive en individuell tekst Elevene skriver individuelle tekster, eller eventuelt i par. De starter arbeidet med et tankekart eller lignende verktøy for å få en ide om hva de skal fortelle om. Utfra tankekartet, malen og spaltene med setningsoppbygging vil elevene kunne produsere bedre tekster. Med variert språk, god setningsoppbygging og en ryddig struktur. Som lærer har man nå muligheten til å støtte elevene i deres skriving. Lærere og elever deler en felles kunnskap om tekstens struktur. De har dessuten utviklet et metaspråk som gjør det mulig kommunisere mer effektivt om teksten. NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING 5

Responsgrupper Underveis i arbeidet bør elevene gi tilbakemeldinger til hverandre, dette er en nyttig øvelse i å ta i bruk språket og bli mer bevisst på eget arbeid. Presentasjon/publisering Å la elevene presentere sine fortellinger på klassens nettsted, en blogg eller lignende kan være en ekstra kilde til motivasjon. Eller kanskje man skal samle tekstene i en bok. Vurdering I tillegg til underveisvurderingen bør elevene få en sluttvurdering. Vurderingen bør ta utgangspunkt i vurderingskriterier som er blitt gjort kjent for elevene før man startet arbeidet med fortellingen. Det bør være både språklige mål, mål for kreativitet, oppbygging og innhold (samsvar med tema). Som variasjon kan man også lage tospråklige fortellinger etter samme modell. NASJONALT SENTER FOR FLERKULTURELL OPPLÆRING 6