GIER og Norges tekniske høyskole (NTH) GIER s sentrale betydning for teknologisk utdannelse og forskning i Norge. Fødsel Unnfangelse Jordfaderen Knut Sivert Skog
Fødselen 21. November 1962 ankommer GIER (med flyfrakt) til Trondheim, installeres i 6. etasje i høyblokken på NTH og er operativ fra dag en. Maskinen var anskaffet for å gi ansatte og studenter kunnskap om bruk av elektroniske regnemaskiner - også kalt matematikk - maskiner.
GIER var i intens bruk årene 1963-1965. Den var grunnlaget for oppbyggingen av Regnesentret NTH fra 1 person i februar 1962 til 34 høsten 1965. Regnesentret var en avdeling i SINTEF som i tillegg til driften av GIER også bedrev forskning og tok oppdrag fra industri og næringsliv. Brukere og all bruk (prosjekter) ble nøye loggført fra starten av. Brukermiljøet var i GIER tiden det største i Norge.
Bare det første året hadde vi nær 500 personer på våre ALGOL kurs. GIER var, for sin tid, meget driftssikker og ble på dagtid kjørt av øvede operatører. For øvrig ble den kjørt etter timebestillinger (på vanligvis 30 min.) av brukerne selv, på kveldstid, om natten og i helgene. Maskinen var enkel å bruke takket være ALGOL. Den var oversiktlig og grei å vedlikeholde. GIER var en PC på deling mellom noen hundre brukere. Papirhullbånd var brukerens eget digitale lager, og også
GIER var den direkte årsak til at Regnesentrets første leder - Norman Sanders (engelsk, Cambridge (EDSAC), Boeing flyfabr. + norsk kone) - våren 1964 kunne fremlegge for bevilgende myndigheter, dvs undervisnings departementet, en ugjendrivelig dokumentasjon av NTHs behov for en matematikkmaskin/regnemaskin/dat amaskin/computer basert på detaljert registreringer av det som bruken av GIER hadde ledet til.
NTH fikk 5,6 mill kr på sitt budsjett for 1965 til kjøp av et regneanlegg med hullkort som inputmedium, linjeskriver, magnetbånd og trommel. Dette tilsvarte da en årslønn til ca 280 nyutdannede akademikere. Anekdote 1: Startknappen Anekdote 2: GIER spiller Glade Jul 1963.
GIER s norske unnfangelse Mai 1961: prof. J.G.Balchen (kybernetikk) og prof. W.Romberg (anvendt matematikk) fremmer forslag om anskaffelse av matematikkmaskin for allmenn bruk på NTH. Alt. 1) IBM7074 (3,5 mill kr) Alt. 2) GIER (0.6 mill kr) (Rombergs favoritt) Med rektors dobbeltstemme velges IBM. Undervisningsdepartementet vender tommelen ned.
(medio 1961): Norges Teknisk Naturvitenskaplige Forskningsråd (NTNF), Norsk Hydro og SINTEF kommer på banen (aug 1961): NTNF (dir R. Major) og Niels Ivar Bech (NIB) forenes om norsk lisensbygging av 2 stykk GIER, en til Norsk Regnesentral (NR) i Oslo og en til Balchens Institutt for Reguleringsteknikk, NTH, siste betalt av Hydro. (nov. 1961): NR tilbys en UNIVAC 1107 til halv pris mot å utvikle et programmeringsverktøy (språket SIMULA) og levere dets oversetter til selgeren Sperry Rand Corp. Kristen Nygaard er sentrale aktør. (jan. 1962): NR løses fra GIER og maskinen gis til NTH til allmenn benyttelse. SINTEF blir ansvarlig for driften.
Man enes om at det beste er at DR bygger maskinene og at personell sendes til DR for opplæring. I løpet av 1962 var i alt 7 personer i tur og orden ved DR. Den GIER maskin som gikk til Balchens institutt ble koplet sammen med en analog regnemaskin (DIANNA). Denne simulerte prosesser som GIER styrte.
GIERs Jordfader Fra Mekanisk til elektronisk regning: Laboratorieøvelse våren 1961: 4 bits addisjonsenhet med transistorer. NordSAM august 1961 i Oslo, NIB: Den største ufordring var programmeringen av elektroniske regnemaskiner Resultat: Mitt avsluttende eksamensarbeid ble Om heuristisk programmering av regnemaskiner En litteraturstudie. Levert sist i januar 1962. Umiddelbart ansatt i SINTEF og sendt til DR for å lære GIER, spesielt dens programvare. Var ved DR frem til November, først 2 mnd hos Tage Vejløs GIER fabrikk i Telefonhuset på Borups allé, deretter i ALGOL gruppen hvor Doktoren og Mesteren virket.
Møte med den første programmerer Sommer 89, Tromsø: Besøk av prof. Arthur Walter Burks, som var programmerer i ENIAC- prosjektet (1942 45). I 1973 - i patentstriden mellom Honeywell og Sperry Rand om opphavsretten til den elektroniske regnemaskin, var Burks den som brakte frem det faktum at konstruktørene av ENIAC hadde i flere uker vært og studert en elektronisk regnemaskin hos John V. Atanasoff ved Iowa State College. Den var konstruert alt i 1937 og blir kalt The Atanasoff- Berry Computer. Den benyttet binære tall og boolsk logikk og kunne løse lineære ligninger med inntil 29 ukjente. En rekonstruksjon finnes. Burks og hans kone Alice har beskrevet dette i boken (1988), The First Electronic Computer: The Atanasoff Story, 400 sider, University of Michigan Press, (1988).