EUROJURIS INFORMERER. Nr. 4/2012-18. årgang. Tema Generasjonsskifte

EUROJURIS INFORMERER Nr. 4/2012-18. årgang Tema Generasjonsskifte

Eurojuris Informerer Innhold Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av 14 norske advokatkontorer. Kontorenes hovedfokus er leveranse av advokattjenester av høy kvalitet. Gjennom tilslutning til det internasjonale nettverket i Eurojuris International sikres de norske kontorene tilgang til det største advokatnettverket i Europa samt til advokater i utvalgte byer og regioner i resten av verden. Gjennom utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Eurojuris Informerer omhandler denne gang aktuelle juridiske emner knyttet til formuesoverføringer mellom generasjoner. Mange av advokatene i Eurojuris arbeider med problemløsning og rådgivning ved overføring av eierskap og kontinuitetssikring mellom generasjoner. Arbeidet er komplekst, og krever innsikt og planlegging. Gjennom dette arbeidet høstes erfaringer som deles i nettverket, og som benyttes til å øke kvaliteten på våre tjenester ytterligere. Tekstene i dette heftet er skrevet av advokater med særlig kompetanse på området, og fremstillingene gir en dypere innføring i noen få relevante temaer. Generasjonsskifte i aksjeselskaper 4-11 Av advokat Tor Øystein Enge og advokat Per Magnus Falnes Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift 12-19 Av advokat Guri Haarr Kort om generasjonsskifte i fiskerinæringen 20-24 Av advokatfullmektig Reidar Mogstad Peder Ås 25-30 Av advokat Ernst G Hansen Advokatfirma Stiegler 31 Eurojuris kontor i Bergen Vi håper tekstene skaper forståelse og kommer til nytte. Ved spørsmål til artiklene eller annet kan advokatene i Eurojuris kontaktes for ytterligere og utdypende informasjon. God lesing! Bjarte Røyrvik Styreleder i Eurojuris Norge AS Eurojuris Norge AS, Nedre Storgate 15/17, 3015 Drammen Postadresse: Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen E-post: terje.gundersen@eurojuris.no. Telefon: 32 25 55 00. Faks: 32 25 55 01 Besøk vår hjemmeside www.eurojuris.no Utgivelsesdato: Desember 2012 2 Eurojuris Informerer Innhold 3

Generasjonsskifte i aksjeselskaper Av advokat Tor Øystein Enge tor.oystein.enge@eurojuris.no Av advokat Per Magnus Falnes per.falnes@eurojuris.no Tor Øystein Enge er partner i Advokatfirma Stiegler ANS i Bergen. Han arbeider særlig med prosedyre, fast eiendoms rett samt selskaps- og kontraktsrett. Han har hatt møterett for Høyesterett siden 1999. Per Magnus Falnes er partner i Advokatfirma Stiegler ANS i Bergen. Han arbeider særlig med selskaps- og kontraktsrett, skatterett og arbeidsrett. 1. INNLEDNING På et tidspunkt kommer alle til det punkt at man må bestemme hva som skal skje med ens formue, og med den virksomheten man eier og driver. Erfaring tilsier at et generasjonsskifte er en kritisk fase i bedriftens liv, og sikkert også i den aktuelle eierfamilies liv. Konflikter kan lett oppstå. Et generasjonsskifte er mer enn juss og økonomi. Men skal man få til et vellykket generasjonsskifte, er forholdene mellom eierne, innen eierfamilien og i forhold til ledelse i den aktuelle bedrift viktige momenter som helt klart må tas hensyn til. Et generasjonsskifte fordrer at man legger an en bred horisont, og selve gjennomføringen vil derfor ganske sikkert ta mer tid enn man hadde forestilt seg. I denne artikkelen går vi inn på noen utvalgte problemstillinger knyttet til generasjonsskifte, begrenset til aksjeselskaper. Vi ser for oss et generasjonsskifte som skjer innen en familieeid bedrift, hvor mor før skiftet eier alle aksjene. Dersom hennes virksomhet er drevet i en annen selskapsform, legger vi til grunn at hun har overført virksomheten i et AS. Det er i alminnelighet hensiktsmessig bl.a. for å kunne nyte godt av gunstige bestemmelser om verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer, se mer nedenfor. Ved en slik løsning unngås også risikoen for uttaksbeskatning for giver fra en personlig eid virksomhet. Aksjene skal overføres til eldste datter, og det er flere yngre brødre som blir stående uten eierposter. Utgangspunktet reiser en rekke problemstillinger, og vi rekker i denne artikkelen knapt mer enn å peke på de viktigste, og behandle noen punkt mer inngående. Hensikten med artikkelen er å vekke leserens bevissthet rundt problemstillingene, slik at man stiller de rette spørsmålene og tar høyde for de viktige problemstillingene når man en gang måtte komme borti like eller liknende problemstillinger. 2. OVERSIKT OVER VESENTLIGE PROBLEM- STILLINGER VED GENERASJONSSKIFTE Som vi allerede har nevnt, er problemstillingene mange i forbindelse med forberedelse til og gjennomføring av et generasjonsskifte. Mange tenker nok kanskje at vi i forbindelse med generasjonsskifte i aksjeselskaper har med skatt og avgift å gjøre, og stort sett det. Dette er etter vårt skjønn å innta et altfor snevert perspektiv. Her er eksempler på forhold og problemstillinger man må ha i tankene når et generasjonsskifte skal gjennomføres: - ønsker og forventninger hos involverte parter - eiers alder og helse - barnas sivilstand, alder og helse, eventuelt det samme for barnebarn - forholdet til svigerbarn - forholdet til særkullsbarn - valg av leder for virksomheten Erfaring tilsier at et generasjonsskifte er en kritisk fase i bedriftens liv, og sikkert også i den aktuelle eierfamilies liv. 4 Generasjonsskifte i aksjeselskaper Generasjonsskifte i aksjeselskaper 5

- eierfordeling i virksomheten - tidspunkt for overføring av andre eiendeler enn næringsvirksomheten - eierfordeling i annen fast eiendom - sikring av den eldre generasjons fremtidige levestandard - vurdering av om salg av virksomheten er et alternativ - valget mellom generasjonsskifte i live eller ved død - familie-, arve- og skifterettslige forhold - valg av selskapsform og selskapsstruktur - skatte- og avgiftsmessige konsekvenser - finansiering (av arveavgift, utløsningssummer og annet) Vi kan selvsagt ikke gå inn på alle disse områdene i en artikkel som dette, men oversikten er tatt med for å vise at det er behov for bredt sammensatt kompetanse for å finne de beste løsningene. Rammen for denne artikkelen er gitt i punkt 1 ovenfor. 3. SKATTE- OG AVGIFTSSPØRSMÅL Når et generasjonsskifte planlegges, er det ikke nok å fokusere på arveavgiften. Et skifte vil kunne ha betydelige skattemessige konsekvenser, og disse må tas i betraktning. Vi vil i dette avsnittet gjøre rede for de sentrale skattemessige utgangspunkt for overføring av unoterte aksjer i forbindelse med generasjonsskifte. Avgiftsreglene nevnes kort da disse behandles mer inngående i en egen artikkel i dette heftet. Skattemessige konsekvenser for giver/arvelater Eier kan foreta gaveoverføring av aksjer uten at dette utløser gevinstbeskatning. Bakgrunnen for dette er at en gaveoverføring ikke anses som skattemessig realisasjon, og at uttaksreglene ikke kommer til anvendelse. Avgiftsmessig kan det være gunstig at det betales noe for aksjene, slik at overføring skjer til en viss pris, men ikke full pris, såkalt gavesalg. Prisen er altså lavere enn markedsverdi, men den må ikke være symbolsk. Ved avgiftsberegningen kommer vederlaget til fradrag. I skattemessig sammenheng er imidlertid gavesalg som nevnt å anse som en realisasjon. En eventuell gevinst for avgiver blir dermed skattepliktig på vanlig måte. Ved gevinstberegningen Et skifte vil kunne ha betydelige skattemessige konsekvenser, og disse må tas i betraktning. legges dog det mottatte vederlaget til grunn, ikke markedsverdien. Differansen mellom vederlag og markedsverdi blir avgiftsberegnet. Det kan tenkes at de aksjene som skal overføres, eies gjennom et holdingselskap og at aksjene ønskes overført fra dette. Her må det utvises forsiktighet. Dersom aksjeoverføringen skjer fra holdingselskapet, medfører dette at avgiftsplikt ikke unngås. Transaksjonen kan utløse en betydelig skattebelastning. En ting er at holdingselskapet kan bli skattepliktig for latent gevinst på aksjene (effektiv skattesats på 0,84 %). Et annet forhold er at selve verdioverføringen fra holdingselskapet kan bli ansett som utbytte til eier av holdingselskapet (som her forutsettes å være giver). Man risikerer i ytterste fall å bli beskattet med 28 %, og man risikerer å miste retten til skjermingsfradrag fordi det aktuelle utbyttet blir ansett som ulovlig utdelt i forhold til aksjelovens bestemmelser om dette. Dersom eier er død, utløses ikke gevinstbeskatning av aksjer som nevnt, verken som realisasjon eller uttak. Skattemessige konsekvenser for mottaker Det gjelder et skattemessig kontinuitetsprinsipp for aksjer som overføres ved arv eller gave mellom personlige skattytere. Prinsippet er hjemlet i skatteloven 10-33 og innebærer at mottaker trer inn i giver/arvelaters inngangsverdi, skjermingsgrunnlag, ubenyttet skjermingsfradrag og øvrige skatteposisjoner som knytter seg til de overførte aksjene. Det samme prinsipp gjelder ved gavesalg, slik dette ble beskrevet foran. Ved gavesalg vil det imidlertid kunne skje en justering av inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, slik at dette justeres i forhold til den gevinst (eller det tap) som oppstår på avgivers hånd ved gavesalget. 4. MODELLER VED OVERFØRING AV AKSJER I GENERASJONSSKIFTE Det er flere måter å strukturere et generasjonsskifte i aksjeselskaper på. Vi vil tro at forretningsmessige og familiære hensyn vil være styrende for hvilken modell man velger. I praksis vil nok også skatte- og avgiftsmessige hensyn være av betydning for hvilken modell som velges. Vi kan 6 Generasjonsskifte i aksjeselskaper Generasjonsskifte i aksjeselskaper 7

ikke innenfor rammen av denne artikkelen gjenomgå alle tenkelige modeller, men skal fremheve noen som etter vår oppfatning er mye brukt, og vise hvordan disse virker, spesielt skatte- og avgiftsmessig. Overføring av aksjer med rådighetsbegrensninger trinnvis generasjonsskifte Det er nok ikke uvanlig at generasjonsskifte i aksjeselskaper gjennomføres i flere omganger. Avgiver ønsker kanskje å holde på kontrollen lengst mulig, og overfører derfor i første omgang B-aksjer med ingen eller begrenset stemmerett, mens hun beholder sin ene (eller flere) A-aksje(r) med stemmerett. Denne fordelingen beholdes så inntil det endelige generasjonsskiftet foretas. Dersom man i tillegg tilfører utbyttebegrensninger på B-aksjene, kan avgiver beholde for seg selv nok verdi til å sikre sine økonomiske interesser og en komfortabel alderdom. Her skal man imidlertid trå noe varsomt, for dersom de økonomiske begrensningene for B-aksjene blir for vidtgående, kan dette medføre at overføringen ikke anses som reell og underkjennes avgiftsmessig. Grunnen til at en løsning som den som her er nevnt, nok benyttes ganske ofte, er trolig at fremgangsmåten sikrer at den nye generasjon kan fases inn i virksomheten, samt at avgiftsoppgjøret kan framskyndes. Dette er jo spesielt interessant dersom man forventer at selskapsverdien vil stige i framtiden, noe man jo må kunne legge til grunn vil skje. Når overføring som nevnt skjer, må det tas hensyn til FIFU-prinsippet (innebærer kort fortalt at de aksjer man har ervervet først, regnes som de man avhender først, og altså da slik at disse kommer til beskatning først), slik at avgiver nok anses for å overføre de eldste aksjene hun innehar først. Dersom det er ulike skatteposisjoner knyttet til aksjene, kan man planlegge og ta høyde for dette når man skal planlegge antallet aksjer, som skal overføres innenfor hvert trinn av overføringen. Som det er vist til under punkt 3 foran, vil skatteposisjonene knyttet til de enkelte aksjer ha betydning for størrelsen på et eventuelt vederlag, og om overføring bør skje til ny eier personlig eller til et eierselskap (AS). En overføring av aksjer kan som nevnt skje uten arveavgift, dersom den overføres som et gavesalg som svarer til aksjenes arveavgiftsverdi. Gavesalg kan også gi avgiver fradragsrett ved et eventuelt tap. Er det derimot latent gevinst på aksjene, vil det nok allikevel være gunstig å unngå et vederlag som overstiger avgivers inngangsverdi, selv om dette da utløser arveavgiftsplikt. Bakgrunnen er åpenbar: Avgivers skattesats på 28 % er høyere enn arveavgiftssatsene. Dersom giver eier sine aksjer som særeie, kan det vurderes om særeiet bør omdannes til felleseie for å spare arveavgift. Ved felleseie vil et arveforskudd / en gave bli ansett å komme med en halvpart fra hver av ektefellene, og mottaker(ne) vil få utnyttet fribeløpet (kr 470.000) og det lave avgiftstrinnet (kr 470.000-800.000) to ganger. Bør man overføre til holdingselskap eller til (arving) personlig? Svaret på dette spørsmålet beror på flere forhold. Dersom aksjene som overføres, representerer en høy innbetalt kapital eller andre gunstige skatteposisjoner, trekker dette i retning av at aksjene bør overføres til mottaker personlig. Dette sikrer at den eller de aktuelle skatteposisjoner blir utnyttet der de har størst verdi. (Høyere skatt for personlig aksjonær enn selskapsaksjonær). I tillegg kommer at en overføring til mottaker personlig gir rett til skattefradrag ved arveavgiftsberegningen, da forutsatt at mottaker får en inngangsverdi som er lavere enn 100 % av aksjenes formuesverdi. En overføring til holdingselskap har den fordel at fremtidig inntekt på aksjene kan mottas og reinvesteres skattefritt, innenfor fritaksmodellen. Dersom det er opprettet et holdingselskap som mottaker, kan dessuten arveavgiften eller aksjevederlaget betales av midler som ikke er blitt utbyttebeskattet etter aksjonærmodellen, se punktet 3 ovenfor. Dersom man altså kombinerer en trinnvis overføring og overføring til mottaker personlig og til selskap, for å oppnå en best mulig løsning, kan mottaker etter endt generasjonsskifte sitte med både personlig eide aksjer, og aksjer som eies indirekte gjennom et holdingselskap. Det er nok ikke uvanlig at generasjonsskifte i aksjeselskaper gjennomføres i flere omganger. 8 Generasjonsskifte i aksjeselskaper Generasjonsskifte i aksjeselskaper 9

Gjennomføres generasjonsskiftet på denne måten, bør man allerede ved planleggingen ta høyde for hvordan man i fremtiden kan rydde opp i strukturene ved fisjon/fusjon eller på annen måte. Gjennomført på rett måte vil man kunne ivareta videreføringen av de gunstige skatteposisjonene som den valgte metode legger til grunn. Det har lite for seg å gjennomføre et (komplisert) generasjonsskifte nå, dersom de fordeler man oppnå i neste runde, forsvinner fordi man ikke har forutsatt virkningen av fremtidige selskapstilpasninger. Andre overføringsmåter Som nevnt kan man tenke seg en rekke måter å gjennomføre et generasjonsskifte på. En metode som ikke sjelden benyttes, er at man splitter opp familieselskapet via fisjon, slik at giver beholder bestemte aktiva i eget selskap, og at mottaker får et nytt selskap. Dette kan gjennomføres ved en fisjon hvor giver overfører aksjer i et eller flere fisjonerte selskap. Modellen kan i enkelte tilfeller både ha en gunstig virkning på givers fremtidige kontroll og fortsatte mulighet til å hente økonomisk utbytte fra selskapene, og den vil kunne gi en fordelaktig avgiftsberegning. Vi går ikke nærmere inn på modellen i denne artikkelen, men den er nevnt. 5. OM VERDSETTELSE AV IKKE-BØRSNOTERTE AKSJER Fra 2009 er det vedtatt skjerpelser av reglene for arveavgiftsmessig verdsettelse av ikkebørsnoterte aksjer. Ved verdsettelsen tar en utgangspunkt i aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi. Det har vært foreslått at aksjer skal verdsettes til virkelig verdi ved et generasjonsskifte, men dette forslaget er ikke vedtatt. Skattemessig formuesverdi vil normalt være lavere enn virkelig verdi, spesielt for selskaper som har mye egenutviklet goodwill. Slike verdier gjenspeiles ikke i den skattemessige formuesverdien. Det innrømmes en rabatt ved verdifastsettelsen for arveavgift, tilsvarende 40 %, slik at aksjene verdsettes til 60 % av skattemessig formuesverdi. Denne rabatten var tidligere 70 %. Det er fortsatt anledning til å velge verdsettelse til 100 %. Det skal nevnes at reglene om formuesbeskatning av næringseiendom gjør at verdsettelsen av eiendomsselskaper blir vesentlig høyere enn det som var tilfellet fram til 2009. Disse reglene faller utenfor temaet i denne artikkelen. Det er også innført et tak på den formuesmessige rabatten. Dette innebærer at rabatten bare kan benyttes for ikke-børsnoterte aksjer og andeler med en samlet skattemessig formuesverdi på kr 10 mill, og bare en gang per person. Begrensningen i antall ganger rabatten kan benyttes per person, gjelder uavhengig om denne mottar eierandeler i flere selskaper eller fra flere givere. All verdi over kr 10 mill medregnes i avgiftsgrunnlaget med 100 %. Det skal nevnes at SMB-noterte aksjer anses som børsnoterte i denne sammenheng. Aksjer som står på listen for unoterte aksjer, anses som ikke-børsnoterte. 6. FINANSIERING Et generasjonsskifte kan selvsagt representere en stor økonomisk belastning. Vi skal kort nevne noen av de muligheter som finnes for å finansiere et generasjonsskifte. Privat finansiering i bank eller andre steder kommer selvsagt i tillegg. a. Det finnes en gunstig avdragsordning for betaling av arveavgift som myndighetene på visse vilkår kan innrømme. b. En ikke ukjent metode er å benytte livsforsikring på eiers liv som betaling. Utbetaling på forsikringen kan gi kontanter til å betale arveavgift, og eventuelt til å betale ut søsken/ medarvinger. c. Bedriften kan selv gi et lån. Det eksisterer et alminnelig forbud mot å låne fra et aksjeselskap til erverv av aksjer i samme bedrift, men departementet kan etter søknad dispensere fra forbudet. Finansiering av generasjonsskifte er et låneformål som ikke sjelden fører til at en slik søknad innvilges. d. Man kan vurdere en kapitalnedsettelse i selskapet. 7. VALG AV FREMTIDIG SELSKAPSFORM Innledningsvis har vi lagt til grunn at givers virksomhet lå i aksjeselskap. Vi har berørt spørsmålet om hvorvidt overføringen bør skje til holding eller i personlig eie for mottaker. I enkelte tilfeller vil sistnevnte kunne vært skattemessig mest gunstig. Men som oftest vil vi anbefale overføring til aksjeselskap eiet av arvingen(e). Skattereformen gjorde at den skattemessige forskjellen mellom de ulike modeller ble mindre enn tidligere. Skjer overføringen til personlig eie, kan det skape utfordringer for mottaker hva gjelder forholdet til virksomhetens gjeld. Mottaker vil for tilfellet hefte med all sin formue for virksomhetens gjeld. Dersom det ved generasjonsskiftet skjer overføring av virksomheten til flere mottakere, vil valg av selskapsmodell for mottakerne være viktig også av hensyn til nødvendige og viktige beslutninger. Er det to mottakere, vil selskapsbeslutninger kreve enstemmighet. Eventuell uenighet vil derfor kunne skape store problemer. I alminnelighet vil derfor aksjeselskap best ivareta hensynet til en effektiv eierstyring. Så langt overføringen skjer vederlagsfritt, kan giver særeieklausulere overføringen. Med den statistikk for samlivsbrudd vi har i dag, kan en slik bestemmelse sikre at familiebedriften også i neste generasjon forblir i familien. Vi nevner også at dersom aksjer skal overføres til en umyndig mottaker, kan det gyldig bestemmes i gavebrev at ikke overformynderiet skal forvalte aksjene. 8. AVSLUTNING/OPPSUMMERING Vi har i det foranstående kun berørt enkelte forhold knyttet til generasjonsskifte. Vurderingene kan være svært ulike fra sak til sak. Det er derfor ikke mulig å sette opp en fasit. Vårt grunnleggende råd er å søke bistand i en tidlig fase. Hastverk under et generasjonsskifte gir sjelden de beste resultater. Videre er det av største viktighet at det er åpenhet mellom alle i familien i tilknytning til prosessen. Det er vel ikke ukjent at arveoppgjør kan skape uopprettelig splid i en familie. Gjennom åpenhet og god planlegging sikres oftest de beste resultater. 10 Generasjonsskifte i aksjeselskaper Generasjonsskifte i aksjeselskaper 11

Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift Av advokat Guri Haarr guri.haarr@projure.no Guri Haarr er advokat i ProJure Advokatfirma DA i Stavanger. Hun arbeider med saker innen generasjonsskifte, arv og skifte samt innen arbeidsrett og selskapsrett. Hun har i tillegg bakgrunn som konferansetolk og fagoversetter med språkene fransk og engelsk. 1. HVA ER ET GENERASJONSSKIFTE? Generasjonsskifte betyr i denne sammenheng at verdiene i en virksomhet overføres fra en generasjon til en annen typisk fra senior til junior. Et generasjonsskifte i en familiebedrift skiller seg imidlertid fra eierskifte i andre selskaper ved at det er andre hensyn som må ivaretas i tillegg til de forretningsmessige. Familiebedrifter har gjerne aktive eiere med sterk motivasjon for arbeidet i bedriften, og som deltar aktivt i denne. Ut fra tanken om at verdiene forvaltes på vegne av tidligere generasjoner og for framtidige generasjoner, vil familiebedrifter som regel ha et lengre perspektiv på virksomheten enn andre selskaper. Et annet forhold ved generasjonsskifter er at verdioverføringen som regel skjer fra foreldre til barn eller barnebarn. Da oppstår arverettslige problemstillinger, som er temaet for denne artikkelen. 2. GENERASJONSSKIFTE ETTER SENIORS DØD 2.1 Arv og testament Dersom virksomheten overføres fra senior til junior etter at senior er død, setter arveretten og familieretten grenser for hvordan overføringen kan skje. Ved planleggingen av et generasjonsskifte som først skal skje etter seniors død, bør man for det første ta hensyn til virkningene av at familiebedriften inngår i et særeie eller et felleseie. Formuesordningen bør deretter tilpasses generasjonsskiftet, for eksempel ved opprettelse eller endring av ektepakt. Gjenlevendes rett og behov for å sitte i uskifte med avdødes midler inngår i vurderingen. For det tredje må det tas hensyn til de arverettslige følger av at generasjonsskiftet skjer etter seniors død. Nedenfor følger en kort gjennomgang av hovedreglene om disse spørsmål. Hvis senior var gift på dødstidspunktet, må det først avklares om ektefellene hadde felleseie eller særeie. I tilfelle særeie er spørsmålet om hele eller deler av bedriften inngikk i seniors særeie, og om ektepakten i så fall gir gjenlevende rett til å sitte i uskifte med avdødes særeie. Hvis en slik rett ikke er avtalt i ektepakten, kan gjenlevende ektefelle ikke overta virksomheten i uskifte uten at arvingene gir sitt samtykke. I mangel av samtykke, må boet skiftes. Verdien av virksomheten som inngår i avdødes særeie, vil være en del av arven etter avdøde, som skal fordeles mellom ektefellen og eventuelle slektsarvinger eller testamentsarvinger. Dersom familiebedriften i stedet inngår i ektefellenes felleseie når senior faller fra, eller det er avtalt i ektepakt at særeie blir felleseie ved død, deles verdien av virksomheten mellom avdødes og gjenlevendes andel av felleseiet. I den forbindelse blir det også et spørsmål om senior hadde rett til å kreve hele eller deler av virksomheten unntatt fra likedeling etter reglene om skjevdeling. Den delen av virksomhetens verdi som inngår i avdødes dødsbo, vil deretter bli fordelt mellom gjenlevende ektefelle og andre arvinger. Selve fordelingen av arven etter senior i form av særeiemidler og/eller felleseiemidler bestemmes av arvelovens regler og et eventuelt testament. Dersom senior ikke har opprettet testament, er gift og har barn på dødstidspunktet, arver gjenlevende ektefelle ¼, mens ¾ går til livsarvingene, som er avdødes barn. Hvis også ektefellen er død, 12 Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift 13

arver barna alt. Dersom senior var samboer på dødstidspunktet, avhenger samboerens arverett av om paret hadde felles barn. I så fall har vedkommende rett til en arv på 4 G (Folketrygdens grunnbeløp: kr 82 122 per 1.5.2012) uten at det er opprettet testament. Hvis paret ikke har felles barn, har samboer ingen arverett med mindre det er fastsatt i et testament. I et testament kan livsarvingenes arv begrenses til 2/3. Denne såkalte pliktdelsarven er likevel ikke er større enn kr 1 million til hvert barn fra hver av foreldrene. I et testament som den andre ektefellen er gjort kjent med, kan også dennes arv begrenses til 4 G. Dess større verdi virksomheten har, og dess mer senior etterlater seg i tillegg, dess større frihet har han eller hun til å påvirke et generasjonsskifte etter sin død ved hjelp av testament. Når senior ved hjelp av testament begrenser hvert barns arv til kr 1 million og deretter bestemmer fordelingen av overskytende verdier, kan han eller hun overføre familiebedriften til en arving etter eget ønske, uten at medarvinger kan kreve seg utløst. På denne måten kan senior for eksempel bestemme at ett av barna skal overta bedriften vederlagsfritt. Dersom familiebedriften utgjør hoveddelen av arven etter senior, innebærer dette en betydelig forfordeling mellom barna. Hvis senior vil unngå et slikt resultat, kan han eller hun begrense barnas pliktdelsarv som nevnt ovenfor, men i stedet for å gi virksomheten til ett barn vederlagsfritt, gi vedkommende rett til å overta familiebedriften mot å utløse de andre arvingene. I tillegg til den muligheten som er skissert ovenfor, kan senior etter en særregel i arveloven opprette et testament der virksomheten overføres til ett av barna mot at vedkommende utløser andre medarvinger. Et slikt testament må godkjennes av departementet eller ha samtykke fra alle livsarvingene for å være gyldig. Regelen er lite brukt i praksis og mindre aktuell som følge av muligheten for å begrense pliktdelsarven. Foreldre har ingen plikt til å likestille barna ved de handlinger de foretar i live, og hensynet til familiebedriften kan da tilsi en forfordeling av verdier mellom barna dersom likedeling av eierrettighetene til bedriften ikke anses som den beste løsning. Enten senior har opprettet testament eller ikke, kan gjenlevende ektefelle og seniors livsarvinger inngå avtale om arveoppgjøret, der man blir enige om en annen fordeling enn arvelovens system. Arveavgiften for den enkelte arving skal likevel beregnes etter lovens system. Dersom løsningen innebærer at verdier overføres vederlagsfritt mellom partene, kan det i tillegg oppstå plikt til å betale arveavgift av gavene. 3. GENERASJONSSKIFTE I SENIORS LEVETID 3.1 Arveforskudd og gaver Ut fra det som er sagt ovenfor, vil det i de fleste tilfeller være mest hensiktsmessig å gjennomføre generasjonsskiftet mens senior lever. Det gir både større muligheter ved planleggingen og anledning for de to generasjonene til å samarbeide i en overgangsfase. Når generasjonsskiftet gjennomføres mens senior er i live, skjer dette typisk ved at senior som regel i samråd med arvingene inngår avtale med ett eller flere barn om å overta familiebedriften. Så lenge senior er eier og overdragelsen skal skje i seniors levetid, er dette en handling senior kan foreta uten hensyn til andre arvinger. Det betyr at senior kan overføre virksomheten vederlagsfritt, for en lavere pris enn markedsverdien eller til markedspris, alt etter hvilken løsning som best ivaretar hensynet til bedriften. Foreldre har ingen plikt til å likestille barna ved de handlinger de foretar i live, og hensynet til familiebedriften kan da tilsi en forfordeling av verdier mellom barna dersom likedeling av eierrettighetene til bedriften ikke anses som den beste løsning. For å bidra til større likhet mellom barna og kanskje også sikre familiefreden, kan senior i slike tilfeller justere for forfordelingen ved å bestemme at gaven som utgjør hele eller deler av verdiene i familiebedriften, skal avkortes i mottakerens endelige arv etter senior. Gaven kalles i så fall et arveforskudd. 4. ARVEAVGIFT 4.1 Arv og gaver til fysiske personer Som utgangspunkt skal det alltid beregnes arveavgift ved overføring av verdier fra senior til neste generasjon i forbindelse med et generasjonsskifte. Dette gjelder enten overføringen skjer i form av en avtale mens senior lever eller som ledd i et arveoppgjør. Arveavgiftsloven fastsetter for det første at det skal betales arveavgift av all arv. Det betyr at det alltid påløper arveavgift når familiebedriften overføres til neste generasjon etter seniors død. Det forutsettes da at det skjer en netto verdioverføring. For å hindre at arveavgiftsplikten omgås ved at 14 Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift 15

verdiene overføres som gaver i live eller arveforskudd, er det arveavgiftsplikt på gaver til en nærmere bestemt personkrets. Med gave menes i denne sammenheng en formuesoverføring fra giver til mottaker. Det betyr at gaver og gavesalg rammes, men ikke salg til markedspris. Personene som omfattes av avgiftsplikten, er givers arvinger på gavetidspunktet og deres livsarvinger, ektefellens tilsvarende arvinger og deres ektefeller, samt testamentsarvinger. 4.2 Gaver til juridiske personer (f.eks. aksjeselskaper) Gaver til aksjeselskaper er arveavgiftspliktige når personkretsen som nevnt ovenfor, direkte eller indirekte er eiere eller interessert på samme måte som en eier i selskapet. Arveavgiftsloven setter ingen grense for hvor stor eierinteressen må være, men avgiftsplikten beregnes på grunnlag av størrelsen på den aktuelle eierinteressen som avgiftsplikten er knyttet til. Det er mottaker av gaven som er arveavgiftspliktig, også når mottaker er et selskap. Dersom mer enn halvparten av midlene som gis i gave til selskapet, antas å ville tilfalle høyst fire personer, anses likevel gaven for å være gitt til disse i den forstand at arveavgiften beregnes ut fra givers forhold til disse personene og ikke til selskapet. Også i disse tilfellene er det selskapet som skal betale arveavgiften. Det betyr at man ikke unngår arveavgift ved å gi gaver til juniors selskap i stedet for til junior personlig. 4.3 Gaver fra juridiske personer Gaver fra juridiske personer er som utgangspunkt ikke arveavgiftspliktige. For å unngå omgåelse av arveavgiftsreglene ved å gi gaver via selskaper, anses i enkelte tilfeller andre enn selskapet som giver. Dette gjelder for det første når noen på forhånd har overført midler til selskapet under forutsetning av at disse skal gis videre i gave fra selskapet til en bestemt person. I så fall anses gaven for å være gitt fra vedkommende som betalte selskapet, til den endelige mottakeren. Gaven anses også for å være gitt av en annen enn selskapet når noen i personkretsen nevnt under 4.1 har eierinteresser i selskapet som gir gaven. Regelen medfører at slike personer anses som giver når selskapet yter gaver til personer som ville ha vært arveavgiftspliktige dersom de hadde fått gaven direkte fra den fysiske personen i stedet for fra selskapet. 4.4 Unntak fra arveavgiftsplikten Arv og gave til givers ektefelle eller samboer er unntatt fra arveavgift. For å regnes som samboer arveavgiftsmessig, må man ha bodd sammen i minst to år i et ekteskapslignende forhold. Videre er arv og gave til fysisk person på inntil ½ G ved årets inngang fritatt for avgift. Fritaket gjelder imidlertid ikke for gaver som består i ikke-børsnoterte aksjer. Dersom aksjene ikke overføres som gave, men kjøpes på kreditt, er spørsmålet om årlige renter og avdrag kan inngå i det årlige fribeløpet uten at ordningen anses som en ulovlig omgåelse av reglene. Dersom en ordning med motregning av renter og avdrag mot fribeløpet skal godtas, må det i det minste godtgjøres at lånet og nedskrivningen har en realitet. Det betyr at rente- og avdragsvilkårene i størst mulig grad må svare til vilkårene dersom lånet i stedet hadde vært ytt av en kredittinstitusjon. 5. OMGÅELSE AV ARVEAVGIFTSPLIKTEN Innenfor skatte- og avgiftsretten kan myndighetene på visse vilkår som er utviklet av domstolene, skjære gjennom de formelle forhold når ordningen innebærer en omgåelse av reglene i strid med formålet. Grunnvilkåret for slik gjennomskjæring er at ordningen har som hovedformål å spare skatt eller avgift. I tillegg foretas en helhetsvurdering hvor det undersøkes om ordningen har egenverdi ut over å spare skatt, og om det strider mot reglenes formål å legge de formelle forhold til grunn. Ifølge Høyesterett er det likevel tillatt å tilpasse seg skatte- og avgiftsreglene, men ikke å omgå eller utnytte disse i strid med det formål de har. Sitatet er hentet fra den såkalte Reitan-dommen, der arveavgift var et sentralt tema. Det bringer for langt å gjennomgå hele dommen innenfor rammen av denne artikkelen. Som ledd i begrunnelsen for at Høyesterett aksepterte en transaksjonsrekke som medførte en besparelse på 55 millioner kroner i arveavgift, framhevet retten at formålet med de aktuelle lovbestemmelsene var å lette gjennomføring av generasjonsskifter i små og mellomstore ofte familieeide bedrifter. 6. VERDSETTELSEN AV ARV OG GAVER Utgangspunktet for arv og gave er at eiendelene skal verdsettes etter antatt salgsverdi på tidspunktet da gaven ytes, eller på dødstidspunktet eller utlodningstidspunktet ved henholdsvis privat eller offentlig skifte. 6.1 Verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi slik denne fastsettes etter skatteloven. Tidspunktet for verdsettelsen er 1. januar i det året mottaker får rådigheten over aksjene, og som hovedregel skal det ikke tas hensyn til verdiendringer etter dette tidspunktet. Ved fastsettelse av selskapets skattemessige formuesverdi legges ligningsverdien av fast eiendom til grunn, og goodwill regnes ikke med. Det betyr at verdiene som danner grunnlag for arveavgiftsberegningen, kan være vesentlig lavere enn den reelle markedsverdien. 16 Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift 17

Som utgangspunkt skal hele verdien av gaver og arv legges til grunn ved arveavgiftsberegningen. For ikke-børsnoterte aksjer finnes imidlertid en særregel, som innebærer at hver enkelt mottaker kan velge at avgiftsverdien settes til 60 % av de første mottatte 10 millioner kroner. Ved et generasjonsskifte innebærer dette at en familiebedrift med skattemessig formuesverdi på 20 millioner kroner, kan verdsettes til 16 milloner kroner ved beregning av arveavgift dersom det er én mottaker av gaven, og 12 millioner kroner dersom det er to gavemottakere. Regelen har også som resultat at et barn som arver eller mottar i gave en fast eiendom med omsetningsverdi 10 millioner kroner, plikter å betale arveavgift av 10 millioner kroner, mens et annet barn som mottar familiebedriften med formuesverdi 10 millioner kroner og kanskje det dobbelte i markedsverdi må betale arveavgift av 6 millioner kroner. Rabatten kan imidlertid bare benyttes én gang for hver mottaker. 6.2 Arveavgiftssatsene Arveavgiftssatsene fastsettes av Stortinget hvert år. For 2012 er satsene som følger: Arv/gaver til barn og foreldre: - Intet av de første kr 470 000-6 % av de neste kr 330 000-10 % av det overskytende Arv/gaver til andre: - Intet av de første kr 470 000-8 % av de neste kr 330 000-15 % av det overskytende Avgiften beregnes av det én mottaker mottar fra én giver. Det betyr for det første at arveavgiften kan reduseres ved å fordele arv og gave på flere givere eller mottakere. Ved overføring fra foreldre til barn vil det etter dette være gunstig at arv eller gave til felles barn kommer fra begge foreldrene i like stor grad. Ektefellenes formuesordning i ekteskapet vil dermed ha betydning for om arven eller gaven anses for å stamme fra begge foreldrene eller ikke. Arv eller gave fra felleseie anses for å komme fra begge foreldre med en halvpart fra hver. Arv eller gave av særeiemidler anses derimot bare for å komme fra den som eier eiendelene som sitt særeie. Ektefeller kan på sin side gi gaver til hverandre uten å betale arveavgift, og de kan fritt omdanne særeie til felleseie ved hjelp av ektepakt. På denne måten kan særeie omdannes til felleseie før overføring av verdier til barna for å spare arveavgift. Dersom generasjonsskiftet først skal skje etter seniors død, vil en slik ordning imidlertid medføre arvemessige begrensninger, jf. punkt 2.1 ovenfor. 6.3 Arveavgift og latent skattepliktig gevinst Utgangpunktet ved arv og gave er at mottaker vurderes skattemessig ut fra egne forhold, dvs. ut fra verdien på tidspunktet når arven eller gaven mottas. Ved arv og gave av aksjer er det imidlertid givers inngangsverdi på aksjene som legges til grunn, med mindre denne verdien er høyere enn arveavgiftsgrunnlaget. Lav inngangsverdi kan medføre høy skattepliktig gevinst ved et senere salg av aksjene. For å kompensere for dette, kan mottaker gjøre fradrag for 20 % av den latente gevinsten ved beregning av arveavgiftsgrunnlaget. Når mottaker av ikke-børsnoterte aksjer skal vurdere om han eller hun skal velge avgiftsfastsettelse etter 60 % eller 100 % av den skattemessige formuesverdien, må det derfor i tillegg til arveavgiften også tas hensyn til den latente skattepliktige gevinsten. Høy arveavgift vil da gi lavere inntektsskatt i framtiden, mens lavere arveavgift gir høyere inntektsskatt ved et framtidig salg. Spørsmålet er om mottaker ønsker å beholde aksjene etter overtakelsen eller ikke. Som nevnt innledningsvis, har familiebedrifter ofte et langsiktig perspektiv på virksomheten, og forutsetningen for overføringen fra senior til junior vil ofte være at eierskapet skal forbli i familien. Når planen dessuten er at junior skal beholde aksjene til de overtas av neste generasjon etter ham, blir arveavgiften det sentrale å hensynta. 18 Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift Generasjonsskifte i familiebedrifter Arv og arveavgift 19

Kort om generasjonsskifte i fiskerinæringen Av advokatfullmektig Reidar Mogstad rmogstad@eurojuris.no Reidar Mogstad jobber som advokatfullmektig i Larhammer Aarseth AS. Han har bakgrunn fra Romerike politidistrikt og Fiskeri- og kystdepartementet, hvor han særlig arbeidet med spørsmål innen fiskeri- og havbruksrett. Som advokatfullmektig arbeider han blant annet med nærings- og forvaltningsrettslige spørsmål. OM DE GENERELLE REGLER JURIDISK BAKTEPPE Adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst reguleres i dag gjennom lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven). Deltakerloven trådte i kraft 1. januar 2000, og innebar at alle regler om adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst ble samlet i én lov. I Norge kan ikke hvem som helst bare fordi vedkommende ønsker det kjøpe et fiskefartøy og utøve ervervsmessig fiske. Det er et hovedvilkår for å delta i ervervsmessig fiske og fangst med eget fartøy at det foreligger såkalt ervervstillatelse, jf. deltakerloven 4. Ervervstillatelse gis til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Etter deltakerloven 6 kan ervervstillatelse bare gis til den som har drevet ervervsmessig fiske eller fangst i minst tre av de siste fem årene, og fortsatt er knyttet til fiske- og fangstyrket. Bestemmelsen er i det daglige benevnt som det såkalte aktivitetskravet. Innføringen av ny deltakerlov innebar en skjerpelse av det tidligere aktivitetskravet i deltakerloven av 1972, hvor kravet gjaldt deltakelse i fiske i tre av de siste ti år. Det overordnede formålet med aktivitetskravet er et ønske om at den norske fiskeflåten skal være eiet av fiskere en fiskereid flåte. I forarbeidene til deltakerloven fremgår det at det er en forutsetning av aktivitetskravet til enhver tid er oppfylt, og det er lagt til grunn at ervervstillatelsen må trekkes tilbake dersom så ikke er tilfellet. Det vil føre for langt å her gå inn i en nærmere redegjørelse for samtlige forhold rundt aktivitetskravets nedslagsfelt. For ordens skyld nevnes likevel at selskap eller sammenslutning bare kan tildeles ervervstillatelse dersom personer som oppfyller aktivitetskravet, innehar mer enn 50 % av eierinteressene og faktisk har tilsvarende kontroll over virksomheten, jf. 6 annet ledd. Det kan også kort nevnes at administrative redere kan opparbeide seg grunnlag for å tilfredsstille aktivitetskravet, dvs. at det ikke nødvendigvis er et krav om å delta på selve fisket om bord på fartøyet. Ofte er dette fiskebåtredere som tidligere har vært om bord i fartøyene og drevet fiske, men som senere har gått i land. Fiskeri- og kystdepartementet har i visse tilfelle adgang til å dispensere fra aktivitetskravet, dvs. at det gis ervervstillatelse selv om vedkommende ikke har vært aktiv fisker i tre av de siste fem årene. Typisk for dispensasjonene vil være tilfelle hvor hensynet til sysselsetting og bosetting langs kysten veier tungt, som for eksempel behov for råstofftilførsel til mottaks- eller foredlingsanlegg på land. Dagens ferskfisktrålerflåte, som i det Det overordnede formålet med aktivitetskravet er et ønske om at den norske fiskeflåten skal være eiet av fiskere en fiskereid flåte. 20 Kort om generasjonsskifte i fiskerinæringen Kort om generasjonsskifte i fiskerinæringen 21

vesentlige er eiet av fiskeindustrien, bygger i stor grad sin drift på slike dispensasjoner. NÆRMERE OM GENERASJONSSKIFTE Med generasjonsskifte i fiskerinæringen siktes til det forhold at fartøyets eier overfører eierskapet til fartøyet til sine barn eller andre arvinger i sin levetid. Generasjonsskifte i fiskebåtrederi reiser en del generelle problemstillinger knyttet til arveregler, reglene om arveavgift og selskapsorganisering. Disse tema blir imidlertid ikke behandlet nærmere her. En omdiskutert problemstilling innenfor fiskeripolitikken, både mellom de ulike politiske partiene og innad i fiskerinæringen, er forholdet rundt generasjonsskifte og det ovennevnte aktivitetskravet. Som nevnt gis retten til å drive ervervsmessig fiske og fangst, til fartøyets eier for ett bestemt fartøy. Dette innebærer at hoveddelen av arven ofte vil være verdier knyttet til fartøyet og til adgangen til å drive fiske med fartøyet. I enkelte tilfeller vil verdien av det som kan arves, være betydelig. Omsetningsverdien av et større havfiskefartøy for fortsatt drift vil i mange tilfeller komme opp i langt over 100 millioner kroner. For eksempel har også media kommentert saker om nybygg, hvor verdien av det kontraherte fiskefartøyet har nærmet seg en kvart milliard kroner. Dette er selvsagt ikke representativt for gjennomsnittet i norsk fiskeflåte, men eksemplet tjener likevel til å gi et bilde av hvilke verdier næringen kan favne over. Det er imidlertid ikke til å stikke under stol at et stort antall fartøyer i dag kan omsettes for betydelige millionbeløp. Verdien av fiskerettighetene og fartøyet vil selvsagt kunne bringe med seg særlige utfordringer i forbindelse med spørsmål om arv og generasjonsskifte. Som eksemplene ovenfor viser, er det lett å se at den aktive fiskeren vil kunne få vanskeligheter med å utløse sine medarvinger. For enkelte fartøygrupper, og da særlig i den havgående flåten, vil dette kunne skape betydelige utfordringer. Spørsmålet er om arvinger, typisk barn av fiskebåtredere, skal kunne arve eller overta fartøyet, herunder fiskerettighetene, uten selv å tilfredsstille kravet om å være aktive fiskere. Og videre hva om arvingene ikke engang er interessert i å drive fiske, men kun har et ønske om å sitte på eiersiden? Spørsmålet om å se bort fra aktivitetskravet i situasjoner med arv og generasjonsskifte, ble vurdert av Eierskapsutvalget i 2002, jf. NOU 2002:13 Eierskap til fiskefartøy. Problemstillingen var om aktivitetskravet også skulle gjelde for arvinger eller dem et generasjonsskifte gjaldt, eller om disse skulle kunne bli tildelt ervervstillatelse uten å være aktive fiskere. Selv om utvalget fant at aktivitetskravet både kunne ha fordeler og ulemper, falt det ned på at kravet totalt sett var hensiktsmessig og ønskelig. Utvalget konkluderte med at et unntak fra aktivitetskravet i arve- og generasjonsskiftespørsmål, ville føre til en vesentlig uthuling av prinsippet om fiskereid flåte. Arvinger skulle derfor, etter utvalgets oppfatning, ikke settes i en særklasse. Eierskapsutvalgets vurderinger har dannet grunnlaget for dagens bestemmelser om arv og generasjonsskifte. Vilkårene for generasjonsskifte i fiskerinæringen reguleres i deltakerlovens 7 annet ledd som bestemmer at den nye eieren kan gis tidsbegrenset ervervstillatelse i inntil fem år, inntil aktivitetskravet i lovens 6 er oppfylt. Ved generasjonsskifte kan altså arvingene innrømmes en femårsperiode til å innfri aktivi- 22 Kort om generasjonsskifte i fiskerinæringen Kort om generasjonsskifte i fiskerinæringen 23

PEDER ÅS tetskravet. Rettslig sett er dette en særordning fra det alminnelige aktivitetskravet, jf. at for alle andre så må kravet være oppfylt på det tidspunktet det søkes om ervervstillatelse. Det er imidlertid verdt å merke seg at bestemmelsen om generasjonsskifte er en kan -bestemmelse, mens det for arvetilfellene, jf. 7 annet ledd første punktum, opereres med en skal -bestemmelse. For generasjonsskifte er det således lagt opp til at det foretas en skjønnsmessig vurdering av om det skal gis tidsbegrenset ervervstillatelse. I tillegg til de momenter som gjelder generelt for generasjonsskifter, bør det ved spørsmål om generasjonsskifter i fiskebåtrederier særlig tas høyde for fiskerimyndighetenes saksbehandling og vurderinger. Deltakerloven gir myndighetene vide fullmakter til å undersøke og stille krav for å sikre at aktivitetskravet er oppfylt, og at fiskeren har den reelle kontrollen over fartøyet, blant annet ved innsyn i underliggende avtaler, aksjonæravtaler og krav til styresammensetning osv. I forarbeidene til loven presiserer departementet at et generasjonsskifte i en bedrift kan være motivert i en rekke ulike forhold, for eksempel skattemessige hensyn, uten at det er meningen at den yngre generasjon faktisk skal overta driften av fartøyet. For å ivareta hensynet til at fiskeflåten skal være eid av aktive fiskere, uttaler departementet at det som regel ikke vil være aktuelt å gi en midlertidig tillatelse i generasjonsskiftetilfellene, uten at det sannsynliggjøres at aktivitetskravet vil være oppfylt ved utløpet av den midlertidige tillatelsen. Med dette for øyet er det grunn til å forvente at myndighetene vil gå grundig gjennom saker som omhandler generasjonsskifte. Myndighetskravene, herunder fiskerimyndighetenes godkjenning, kan således i enkelte tilfelle føre til at saker om generasjonsskifte kan ta tid å få på plass. Det er derfor viktig at ordningene som omsøkes har forankring i myndighetskravene. Av advokat Ernst G Hansen ernst.g.hansen@eurojuris.no Dette kåseri ble ført i pennen av undertegnede advokat Ernst G Hansen en gang på begynnelsen av åttitallet. Det ble fremført første gang under en festaften på Hotel Norge i Bergen. Foranledningen var en festaften i Bergen, Hordaland, Sogn og Fjordane krets i Advokatforeningen. Senere ble kåseriet trykket i Advokatbladet og derfra ble det sakset av VG som trykket utdrag av teksten. VGs tegner Harald Nygaard tegnet den gang Peder Ås slik vi tenkte oss han måtte ha sett ut. 1. INNLEDNING Mine damer og herrer. Jeg er denne aften tildelt den umåtelig store ære å kunne få si Ernst G Hansen er partner i Advokatfirma Stiegler ANS og beskjeftiger seg i hovedsak med juridiske problemstillinger knyttet til fast eiendom og entreprise. Fra tid til annen har han imidlertid begått saker og ting som vel må sies å ligge utenfor det faglige kjerneområdet. Det gjelder vel også forskningen knyttet til Peder Ås. Vel, slik er det bare. noen ord om en person som står oss alle nær. Festkomiteen mente under sitt arbeid at det ville være riktig også å ha et noe mer seriøst innslag i en ellers munter sammenkomst. Jeg fikk derfor i oppgave å kåsere om den absolutt ubestridte ener og nestor i norsk juridisk liv etter århundreskiftet. Den person det skal tales om, er blitt en levende legende, og har gjennom årenes løp løftet tusenvis av juridiske ignoranter frem til embetseksamen. For dette bør vi alle være ham stor takk skyldig. Personen har gjennom sin utrettelige og uegennyttige innsats levendegjort jussen, og på en prisverdig måte brakt jussen ut til leg og lærd småkårsfolk og rikfolk. Dette mennesket har aldri som andre PR-kåte stukket sin nese frem i våre massemedier. Nei, utrettelig har han kjempet juraens sak i de fora hvor slik kamp rettelig hører hjemme. Den våkne og edru tilhører vil ganske sikkert allerede på dette tidspunkt ha forstått at den person det hele dreier seg om, er PEDER ÅS den norske juss ubestridte ener. 24 Kort om generasjonsskifte i fiskerinæringen Perder Ås 25

Hvorfor så store ord? Jo, mine Damer og Herrer, fordi Peder Ås i mer enn ett henseende er en pioner. I årtier før våre moderne innretninger som fri rettshjelp fri sakførsel rettshjelpforsikring under motorvogn-, villaeier-, landbruksforsikring, ja, en uendelighet av forsikringer, trådte i kraft, har han utrettelig prosedert for våre domstoler. HVILKEN INNSATS, så vel økonomisk som menneskelig. Han har så menn ikke spart seg, og i tur og orden har hans økonomiske anliggender og familieforhold blitt rullet ut for allmennheten, og på våre eksamensbord. Jeg vil anta at ca. 50 % av de tilstedeværende mer enn én gang har nikket gjenkjennende ved førstegangs gjennomlesning av eksamensoppgavene, og kanskje sagt til seg selv: Er du der igjen gamle sliter. Vi skylder ham alle for dette stor takk. 2. KÅSERIETS RAMME OG INNHOLD Etter denne innledende lovprising antar jeg at nysgjerrigheten hos enkelte av de tilstedeværende vel må være noe pirret. KILDER: Lite PR-kåt som han er, er de eneste sikre data å finne i de tilgjengelige eksamensoppgaver. Således har jeg arbeidet meg gjennom oppgavene fra 1910 til 1967. Det er disse jeg har funnet interessante. Stort arbeid ville vel kanskje noen si. Nei, sier jeg en takknemlig oppgave som jeg har nærmet meg med ydmykhet. Muligens kunne mitt arbeid bygges ut til en doktoravhandling, men jeg ser en umiddelbar fare i at et slikt arbeid kun ville kvalifisere til en doktorgrad i psykiatri. Den sjansen tar jeg ikke. Man blir ikke doktor for enhver pris. 3. PEDER ÅS. FØDSEL OPPVEKST Det er, må jeg innrømme, noe problematisk å fastslå PÅs fødselsdag. Imidlertid har jeg, ved bruk av moderne metoder, kunnet fastslå at han kom til verden i 1883. Han er med andre ord nå 106 år gammel. Når i 1883 han ble født, kan jeg bare tippe, men hans pågangsmot og optimisme skulle tilsi at han er et utpreget julibarn (som undertegnede). Om hans fødsel vites intet bortsett fra at jeg antar han, som de fleste av oss, var i mor før han ble født. Senere vet vi alle at PÅ har vært in mora en rekke ganger. I dette kåseri som jeg har valgt å kalle det skal jeg forsøke å tegne et portrett av vår nestor. Jeg vil om man kan si det slik gi hans curriculum vitae. 26 Peder Ås Peder Ås 27

VUGGEN Jeg kan heller ikke eksakt fastslå hvor denne sto. Ut fra hans senere så mangfoldige liv, har jeg imidlertid antatt at han ble født ved kysten i et sammensatt miljø bestående av fiskere og bønder, skogen kan heller ikke ha vært langt unna. Som konklusjon har jeg kommet til at Trøndelagskysten er det mest sannsynlige distrikt. Bare dette området kunne etter min mening fostre en størrelse av PÅs kaliber, jf. Bør Børson og andre ideelle trøndere. Sagasuset hører også med i dette bildet. FAMILIEBAKGRUNN Foreldre: Her råder det atskillig tvil. At det råder tvil om farskapet, er i og for seg greit og naturlig, men at det også kan reises spørsmål om hans moderlige opphav, er verre. Hva angår mor, foreligger fire alternativer: Marie, Oline, Anna og Katrine. Jeg er kommet til at PÅs mor må være Oline. Dette slutter jeg ut fra at Oline må ha vært et langt vanligere navn på den tid PÅs mor unektelig må ha kommet til verden, nemlig rundt midten av forrige århundre. Videre er det hun vi først leser om, idet hun så tidlig som i 1922 omtales i de tilgjengelige skrifter. De øvrige mødre må således enten være kvinner som har forsøkt å skaffe seg publisitet på en lettkjøpt måte, eller så har sogeskriverne forvansket det hele. Far Det er liten tvil om at Tobias Ås må være far til PÅ. Han er den mest omtalte av de foreliggende alternativer. Andre pretendenter har vært Harald Jensen (sønn av Jens), Ole Ås, Jakob Ås og adoptivfar Hans Berg. Jeg finner imidlertid liten grunn til å rippe opp i eventuell tvil om farskapet på et tidspunkt da det avkom det gjelder, er 106 år. Dette vil bare skape vondt blod. Alle bidragskrav er så allikevel å anse foreldet. Ja, dertil kommer at fedrene naturlig nok er døde. Søsken Mine undersøkelser avdekker at PÅ har hatt to brødre som heter Tobias og Ole. Av søstre har han flere, nemlig Karen, Maren pluss et par som er utvandret til Amerika. Hustruer Her viser PÅ en tvilsom side av seg selv. Jeg har nemlig registrert 4 hustruer i årene fra 1910 til 1959. Disse heter: Kari, Inga, Maren og Tobine. Nå har det seg imidlertid slik at alle tilsynelatende er avgått ved en naturlig død. Man kan imidlertid tillate seg å sette et lite spørsmålstegn her. Er denne mannen en forbruker av kvinner? Hvordan er hans kvinnesyn? Vel, dette har etter min mening bare kursorisk interesse, idet PÅ i dag som sagt har passert de første hundre år med god margin. Egne barn Av sønner har han 4, nemlig Tobias, Peder, Magnus og Enok. Det synes å fremgå av historien at Tobias nok har vært den vanskeligste og Enok den snilleste. Enok hører vi minst om, og Tobias er flere ganger straffedømt. Av døtre har han tilsynelatende 4, hvorav jeg kun har funnet navnet på en, nemlig Kari. Hun figurerer også som pleiedatter. Dette vitner om at PÅ har hatt et stort hjerte. Slekt ellers Her kan nevnes; niese Rand Berg, svoger Ole Vold, nevø Hans Berg, niese Kari, slektning Marte Kirkerud, onkel Lars Holm, fetter Konrad Ås, samt en tante i Bergen uten navn. Konklusjon Når det gjelder slektstavlen, må det innrømmes at det hersker atskillig uklarhet, og jeg har hatt liten lyst til å komme helt til bunns i dette. Dette først og fremst av frykt for hva nærmere gransking kunne avdekke. Jeg vil så nødig tilsmusse den oppfatning vi alle måtte ha av den hederskronte PÅ og hans aner. Jeg overlater imidlertid slektsgranskingen til eventuelle med sans for dyneløfting, f.eks. den kulørte dagspresse. 4. LIV OG LEVNET Profesjon Hva angår dette, kan mine undersøkelser vise til et utrolig mangfold av yrker praktisert av PÅ. Rent historisk synes jeg å se en stigning i hans karrierekurve frem til et klimaks, for deretter å falle tilbake. Vi møter ham først som bonde i 1910 og forlater ham som løsarbeider i trange kår i 1967. Hvilke yrker har han så hatt, og hva er hans egentlige profesjon? Peder Ås er utvilsomt bonde, og i denne egenskap har jeg funnet ham hele 24 ganger. Dernest røper han en ukuelig interesse for handel. Hele 9 ganger driver han egen landhandel, og ytterligere 9 ganger handler han med trelast, møbler, fisk, manufaktur, biler, tran, ved, kjøtt og skrap. 7 ganger er han fabrikkeier, 5 ganger grosserer, 5 ganger selvstendig næringsdrivende, 2 ganger agent. Videre har han vært reisende i dameundertøy, ingeniør, hotelleier, lege, lensmann, importør, aksjemegler, inkassator, gartner, byggmester (4 ganger), verkstedeier, garver, restauratør, styrmann, maskinist, rørlegger, lastebileier, griseoppdretter og fisker. Ser forsamlingen her hvilket unikt tverrsnitt av befolkningen PÅ representerer? Ser man ikke også hvor enormt tilpasningsdyktig PÅ har vært de skiftende vilkår det norske folk har vært underkastet i dette hundreår? Aner man ikke derved at man egentlig i PÅ har for seg selve landsfaderen? 28 Peder Ås Peder Ås 29

Formell utdannelse har jeg ikke kunnet spore, og en må derfor kunne stille seg tvilende til PÅs virke som lege. Vel, vel, han var jo bare lege en kortens stund, og kan vel ikke ha gjort så stor skade. Jeg antar for øvrig at forsamlingen etter dette deler mitt syn på at PÅ må ha hatt sin vugge i Trøndelag. Økonomi En tragedie fra ende til annen. Fra 1910 til 1966 har jeg kunnet registrere 36 konkurser hvorav 34 personlige. Videre har jeg PÅ registrert som tatt under akkordbehandling en gang, og dette endte visstnok også med konkurs. Nå vil enkelte hevde at dette ikke kan være mulig for ett menneske. Da skal man imidlertid huske på at vi i de svunne år i høy grad baserte finansieringen på den såkalte personalkreditt, dvs. sikkerhet i ærlige ansikter og kausjonister. Så også med PÅ. Utalllige er de kausjoner som er forfalt, og man kan vel ane tragediene i forfallenes fotspor. Hva angår kausjoner, må jeg imidlertid forundres over at denne tosken Lars Holm gang på gang har spandert penn og blekk på PÅs hasardiøse eventyr. Jeg tror ærlig talt at Lars Holm skulle ha vært satt under formynderskap, og at PÅ, med skam å melde, bevisst har utnyttet Lars Holms lettsinn og forstandssvakhet. Det må likeledes forundre enhver at ikke PÅ i langt større utstrekning benyttet seg av AS-formen eller KS-formen. Slik han bar seg ad, måtte det gå slik at han til stadighet ble drassende rundt med gammel gjeld som satte stopper for ny vekst og økonomisk fremgang. Her er vi kommet mye lenger i dag. Videre må man tenke på at PÅ har utøvet næringsvirksomhet i en epoke av norsk historie da økonomien på langt nær har vært så romslig som i dag. Således har han vel på sin måte bidratt til å skrive sin del av rettshistorien. Eller for å si det på en annen måte: Hva var vel PÅ uten Concursloven og omvendt. Finale Jeg er nå kommet til veis ende og ber den høyst ærede forsamling om å heve sine glass til en skål for vår alles PEDER ÅS. SKÅL! Velkommen til Bergen! Uten oss kunne også Ulriksbanen vært historie. Ulriksbanen hadde nok overlevd uten vårt bidrag. Men Advokatfirmaet Stiegler har satt spor etter seg både i det bergenske bybildet og i Hordaland for øvrig siden 1889. I mer enn hundre år har vi bistått offentlige myndigheter, privatpersoner, virksomheter og foreninger i mange sammenhenger. Vår omfattende erfaring og brede kompetanse gir trygghet for optimale løsninger i dag og med de utfordringer våre klienter står overfor fremover. Som medlem av Eurojuris er vi også samarbeidspartner for NHO-bedriftene i vårt område. Vi holder til i flotte lokaler sentralt i Bergen og med 20 medarbeidere tilbyr vi advokattjenester over et bredt spekter på en effektiv og hensiktsmessig måte. Våre viktigste fagområder er: Fast eiendoms rettsforhold, herunder entreprise, jordskiftesaker, skjønnsog ekspropriasjonsrett Forretningsjuss, herunder selskapsrett, kontraktsrett, skatterett Kjøpsrett, herunder avhendingssaker og forbrukertvister innen bustadoppføring og håndverkertjenester Oppgjør ved insolvens, samlivsbrudd og dødsfall Arbeidsrett, barnefordeling og erstatningssaker Velkommen til oss! 30 Peder Ås 31

Deltakende firmaer Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS Asbjørn Selsbanesgate 2, 2. etasje Postboks 866 9488 Harstad Telefon 77 00 21 00 Faks 77 00 21 11 E-post: harstad@eurojuris.no Advokatfirma Storø AS Dronningensgt. 43 Postboks 712 8509 Narvik Telefon 75 80 34 00 Faks 75 80 34 01 E-post: narvik@eurojuris.no Advokatfirmaet Holm og Benson ANS Sjøgaten 27 Postboks 223 8001 Bodø Telefon 75 50 62 00 Faks 75 52 38 20 E-post: bodo@eurojuris.no ADNOR Advokat Dronningens gate 9 Postboks 281 Sentrum 7402 Trondheim Telefon 73 99 09 00 Faks 73 99 09 01 E-post: advokat@adnor.no Larhammer Aarseth Advokatfirma AS Torget 2 Postboks 248 6401 Molde Telefon 71 19 16 00 Faks 71 19 16 01 E-post: molde@eurojuris.no Advokatfirmaet Tollefsen Parkveien 5 Postboks 25 6851 Sogndal Telefon 57 62 88 50 Faks 57 62 88 51 E-post: post@advokat-tollefsen.no Advokatfirmaet Stiegler ANS Chr. Michelsensgate 2a Postboks 1124 Sentrum 5809 Bergen Telefon 55 21 54 00 Faks 55 21 54 25 E-post: bergen@eurojuris.no Advokatfirmaet Eurojuris Haugesund AS Haraldsgata 90 Postboks 548 5501 Haugesund Telefon 52 70 10 30 Faks 52 70 10 31 E-post: haugesund@eurojuris.no ProJure Advokatfirma DA N. Holmegt. 30 Postboks 127 4001 Stavanger Telefon 51 85 84 00 Faks 51 85 84 01 E-post: stavanger@projure.no Advokatfirma Tofte DA Vestre Strangt. 27-29 Postboks 759 4666 Kristiansand Telefon 38 17 70 00 Faks 38 17 70 01 E-post: post@advtofte.no Advokatfirmaet Alver AS Storgt 106 Postboks 10 2601 Lillehammer Telefon 61 26 87 00 Faks 61 26 87 01 E-post: firmapost@alver.as Advokatfirmaet Nordia DA Olav V s gate 6 Postboks 1807 Vika 0123 Oslo Telefon 23 10 30 00 Faks 23 10 30 01 E-post: oslo@nordialaw.com Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS Nedre Storgate 15/17 Postboks 294 Bragernes 3001 Drammen Telefon 32 25 55 00 Faks 32 25 55 01 E-post: drammen@eurojuris.no Advokatfirmaet Frøstrup Løitegaard DA Storgata 136 Postboks 73 3901 Porsgrunn Telefon 35 93 19 00 Faks 35 93 19 01 E-post: firmapost@lov.as Returadresse: Eurojuris Norge AS Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen Foto: Dreamstime - Produksjon: www.tvers.no