AGDER TEATER PRESENTERER KVINNEKUPPET AV BIRGIT AMALIE NILSSEN KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS KILDEN.COM
Aasa Helgesen Norges første kvinnelige ordfører
Kvinnekuppet Av Birgit Amalie Nilssen Skuespillere:... Britt-Synnøve Johansen, Janna-Kari Kvinnesland og Marte Eide Klovning Manus:... Birgit Amalie Nilssen Musikk:... Ketil Bjørnstad Regi:... Linn Meyer Kongshavn Filmproduksjon:... Gudrun Karina Arntsen Scenografi:... Freya Busby Lysdesign:... Joakim Foldøy Musikalsk bearbeidelse/ lyddesign:... Halvor Lillesund og Vegard Fossum Praktisk info Antall elever:... 90 stk. Varighet:... 45 min. Blending:... Ja, så mørkt som mulig. Må være klart ved ankomst Bærehjelp:... Ja, 4 sterke personer Strøm:.... 3 x 16 A Opprigg:.... 120 min. Nedrigg:.... 120 min. Garderobe:... Ja, med plass til 3 stk. Rombeskrivelse:... Gymsal, spilleplass 10 x 10 meter Publikumsoppsett:... Skolen må sette klart matter/benker/ stoler/bord i et amfioppsett 3
Program I 1925 fikk Norges minste kommune landets første kvinnelige ordfører; Aasa Helgesen. Bare 12 år etter at stemmerett for kvinner ble innført, stakk kvinnene på Utsira av med 11 av 12 plasser i kommunestyret. Alle sentrale verv ble besatt av kvinner. Sterke menn jobbet hardt for å få valget omgjort. Norges regjering slo imidlertid fast at valget var gjennomført uten noen form for fusk, og det ble stående som gyldig. Mens nasjonale og lokale aviser ble fylt av sinte leserinnlegg og debatt om «skjørteregimet», satte de folkevalgte kvinnene nøkternt i gang med arbeidet sitt under mottoet «Vi får sette tæring etter næring». I tre år ble Utsira drevet bedre enn noen gang. Kommuneunderskudd ble til overskudd. Det ble bygget ny skolevei. Kirken fikk ny ovn. Rutebåttilbudet ble utvidet. Skatter ble møysommelig krevd inn. Likevel ble ikke en eneste av de 11 kvinnene gjenvalgt. Mennene fikk fra 1928 alene dominere kommunepolitikken helt frem til 80-tallet. Historien bak hva som egentlig skjedde ved kommunevalget i 1925 er full av mysterier. Var det en spøk fra en innflytter? En hevnaksjon fra innbyggere som ikke ville betale skatten det mannlige kommunestyre krevde inn? Et kvinnepolitisk eksperiment? Får vi noen gang vite sannheten? I et TV intervju i 1989, blir en av døtrene til Aasa Helgesen spurt om ikke hun var stolt av sin mor som ble valgt til Europas første kvinnelige ordfører. 64 år etter den historiske begivenheten, klarer ikke datteren å holde tårene tilbake idet hun svarer Stolt? Nei, det var sånn en skam. Mens gratulasjoner fra hele verden ble sendt til den nyvalgte ordføreren, utspant et helt eget familiedrama seg hjemme hos jordmor og åttebarnsmor Helgesen. Kvinnene som ble valgt til politikere, var nemlig ikke tilfeldige kvinner. Ei heller var de politisk aktive. Aasa Helgesen var konen til sittende ordfører. Mange av de andre kvinnene som ble valgt, overtok plassen i kommunestyret etter sine ektemenn. Hjemme i små stuer på Utsira, satt menn som plutselig skulle passe hus og barn mens konene deres tok seg av det som til nå hadde vært deres jobb. I forestillingen Kvinnekuppet, vil vi dra på en tidsreise gjennom kvinnekampens historie. På scenen får vi se tre oldedøtre etter Utsiras første styrende kvinner. Britt-Synnøve Johansen, Janna-Kari Kvinnesland og Marte Eide Klovning leter både etter sin egen historie, og historien om hvorfor kvinnekamp har vært, og er nødvendig. 4
Forslag til etterarbeid Disse punktene er ment som forslag til hva lærer og elever kan ta tak i blant tematikken i forestillingen Kvinnekuppet. Først setter vi inn sitater som blir brukt i manus, dette er faktiske sitater fra viktige menn om kvinners status og evner: Aristoteles. Hellas. 350 år før Kristus: Mannen er skapt overlegen, og kvinnen underlegen. Mannen skal styre, og kvinnen skal styres. Kvinnen er en ufullkommen mann. Thomas Aquinas. Italia. 1260 All orden ville manglet i menneskehetens mangfold, om ikke noen ble hersket over av andre som er klokere. Fra dette følger det at kvinnen naturligvis må styres av mannen. Martin Luther. Tyskland. 1525 Hvis en ektefelle unndrar seg samleie, da røver man sitt legeme fra den man har gitt det til. Her må de verdslige myndigheter tvinge kvinnen, eller henrette henne. Gustave Le Bon. Frankrike. 1879 Alle psykologer som har studert intelligensen til kvinner, vet i dag at kvinnene representerer den laveste form for menneskelig utvikling. Distingverte kvinner er unntak på samme måte som alle andre monstre som fødes, for eksempel en gorilla med to hoder. Johan Christian Heuch. Norge. 1890 Kvinnen kan ikke gjøre mannens gjerning, og hun vil ikke gjøre kvinnens gjerning. Hva blir hun da? Hun blir et vannskaptvanskapt misfoster. Et neutreum. 5
Likestilling, kvinnekamp og feminisme Hvordan er likestillingen hjemme hos elevene? Hvordan fordeles oppgaver mellom søsken, gjør gutter og jenter ulike ting? Har foreldre adskilte oppgaver? Finnes det mannsjobber og kvinnejobber? I Schrødingers katt på NRK (12.9.13) går forskere inn i en barnehage for å se på om gutter og jenter blir ulikt behandlet, bevisst eller ubevisst. De ansatte tror ikke de gjør det, men blir overrasket av å se seg selv på video etterpå: http://tv.nrk.no/serie/schrodingers-katt/dmpv73001513/12-09-2013 Se på familiens slektslinje, gå tre/fire ledd bakover, prøv å finne ut hvordan de hadde det. Stemte kvinnene, og hva stemte de? Hva jobbet de med? Kan dette kaste lys over noe i vår hverdag? Henvis til tv-programmet: «Hvem tror du at du er» Og hva med resten av verden? Hvor langt er kvinnekampen kommet i India? I Emiratene? Somalia? Australia? USA? Ved forrige stortingsvalg i 2013, stemte omtrent 66% av de mellom 18 og 25 år. Blant velgerne i 40- og 50-års alderen stemte nærmere 80 prosent. Hvorfor er det slik? Stemmeretten er noe både menn og kvinner har kjempet for å få, mens nå velger mange å la være, særlig de unge. Tar man samfunnet og friheten sin for gitt? 6
Hva er sannhet? Alt du hører er meninger, ikke fakta. Alt du ser er perspektiver, ikke sannhet. Mennesker som truer det bestående har gjennom historien blitt undertrykt og drept av dem som sitter med makten. Ofte er disse menneskene minoriteter i et samfunn, kvinner, homofile, innvandrere, urbefolkning. Det skjer den dag i dag i land som nå er i krig, de undertrykte slår tilbake mot undertrykkerne. På 1990-tallet ba paven om unnskyldning til alle verdens kvinner, til Galileo og til alle som var blitt brent for hekseri på 1400 1700 tallet, og for kirken sin rolle i undertrykkelsen av disse menneskene, undertrykkelsen av sannhet. 2.500 år etter at skaden var gjort, ba en pave om unnskyldning på vegne av og til mennesker som for lengst var døde. Mellom 1400- og 1700-tallet ble ca 45.000 hekser brent i Europa. Annerledes tenkende mennesker ble forfulgt og brent på bålet for ikke å være enig med kirken. De trodde på en annen sannhet enn den etablerte. En stor andel var kvinner som opplevdes som en trussel mot kirkens makt og ble derfor anklaget for å være heks og for å ha begått en forbrytelse. En slik forbrytelse kunne være at vedkommende kunne helbrede syke. Den dag i dag foregår det hekseprosesser i afrikanske kulturer. Hvorfor er overmakten så redd for de som tenker annerledes at disse må elimineres? Galileo Galilei visste at jorden var rund og kretset rundt solen, dette hadde vitenskapen lært han. Men han måtte likevel sverge ovenfor paven at jorden sto stille og var sentrum i universet. Slaget sto mellom den heliosentriske modellen som vitenskapen presenterte med stadig større sikkerhet, og den geosentriske som kirken mente var beskrevet i bibelen. Dette var et slag mellom tro og vitenskap. Og kanskje mellom makt og sannhet? Etter kontroversen mellom paven og Galilei i 1616 vedtok kirken til slutt at den heliosentriske modellen kunne publiseres som en praktisk regnemodell eller hypotese, ikke som den fysiske sannhet. Slik var det helt frem til vår tid. Kan elevene se parallelle prosesser i dagens samfunn? Eller i skolen/vennegjengen? Er her en parallell til kirkens behandling av homofile? 7
Hva er sannhet, forts. Kvinnene på Utsira i 1925 ble satt til å gjøre noe ingen trodde at de var i stand til. Hva gjør det med oss mennesker å bli kastet ut i det ukjente? Finnes det potensiale for vekst i å jobbe i motvind? Hva er konsekvensen av å jobbe i motvind? Hva er konsekvensen av å velge utradisjonelt? Hvordan er det i vennegjengen, hvor lett er det å velge «uvanlige» aktiviteter utfra hva som oppfattes som «riktig» i klassen/gjengen/nabolaget? Hvorfor stilte ikke alle kvinnene på Utsira til gjenvalg? Hvorfor ble dette av deres barn opplevd som skam? KILDEN TEATER- OG KONSERTHUS KILDEN.COM