Jubileumskonferanse Narvik fagskole 13. og 14. oktober 2010
TEMA VIRKEMIDLER KNYTTET TIL: KOMPETANSEUTVIKLING/ KARTLEGGING/PLANLEGGING
AGENDA Kort presentasjon av Fylkesmannen i Troms Kompetanseløftet 2015 utfordringer og virkemidler Fylkesmannens veileder for kommunal kompetanseplanlegging i helse- og omsorgstjenestene et virkemiddel for: Kompetanseutvikling Kompetansekartlegging Kompetanseplanlegging
Regjeringens forlengede arm og ører FM har ingen egen dagsorden Fylkesmannen har som oppgave å iverksette statlig sektorpolitikk lokalt og regionalt rettslig korrekt, helhetlig og samordnet. For å iverksette regjeringens politikk og Stortingets vedtak, er Fylkesmannen tillagt ulike funksjoner og myndighet på sentrale politikkområder. Fylkesmannen har en særlig viktig funksjon i grenseflaten mellom statlig sektorpolitikk og kommunalt selvstyre, og mellom kommunene og innbyggerne. FYLKESMANNEN: Er bindeledd og samordner mellom stat, kommune og innbyggere. Utøver myndighet, rettssikkerhets- og kontrollfunksjon. Stimulerer til fornyings- og utviklingsvirksomhet lokalt og regionalt. Sitat fra:prop. 1 S (2010 2011)
Demografisk utvikling i Troms 2000-2010 (1.jan.) Befolkningsendring Fylke 2000-2010 Oslo 15,6 % Akershus 14,9 % Rogaland 14,7 % Sør-Trøndelag 10,5 % Hordaland 9,6 % Østfold 9,4 % Vest-Agder 9,4 % Buskerud 8,8 % Vestfold 8,7 % Aust-Agder 6,2 % Troms 3,5 % Nord-Trøndelag 3,5 % Møre og Romsdal 3,3 % Telemark 1,9 % Hedmark 1,9 % Oppland 1,4 % Sogn og Fjordane -0,5 % Nordland -1,2 % Finnmark -1,6 %
Fylkesmannens oppgaver Kompetanseløftet 2015 Følge personell- og kompetanseutviklingen i pleieog omsorgssektoren opp mot målet om ytterligere 12 000 årsverk med fagutdanning i kommunene. Behandle søknader og forvalte tilskudd. Medvirke til at kommunene utarbeider planer for kompetansekartlegging og kompetanseutvikling. Medvirke til etablering av samarbeid og dialog gjennom nettverk, konferanser m.v. med kommuner, fylkeskommunen, andre utdanningsaktører og partene i arbeidslivet for å nå målene i Kompetanseløftet.
VIRKEMIDLER I tilknytning til kompetansebygging kan vi snakke om mange ulike virkemidler: Økonomiske Organisatoriske Ledelse Læringsrommet (kontinuerlige endringer krever lærende organisasjoner) sikrer eller begrenser dagens kompetanseverktøy den nødvendige fleksibiliteten spesielt i lys av utfordringer vi har foran oss knyttet til Samhandlingsmeldingen (St.meld.nr 47 2008-2009)
Vi blir eldre og eldre. 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 90 år og eldre 80-89 år 67-79 år 200 000 00 2000 2010 2020 2030 2040 2050 Kilde: SSB
Sykdomsbildet endrer seg Infeksjonssykdommer Rus, kreft, diabetes, overvekt, kols, psykiske lidelser demens Hjerteinfarkt år 1900 1950 2000 2050
Hva er status i omsorgsplanarbeidet i landets kommuner? Kartlagt i lys av de fem hovedstrategiene i Omsorgsplan 2015 Senter for omsorgsforskning sør rapport 1/2009 Framtidas omsorgsbilde : Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitet og kompetanseheving (bl.a. styrking av fagskoletilbudet) Samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn
Gjennomføring av Omsorgsplan i kommunene Kartleggingen viser at vel halvparten av svargiverne uttrykker at planen i stor grad vil bli fulgt opp. MEN, nesten like mange svarer at planen vil bli iverksatt i noen grad. Årsaker? Hovedårsak økonomi, men også mangel på administrativ kapasitet og personellressurser oppgis som årsak
Funn: 1. Det kommunale plansystemet må endres, og kapasitet og kompetanse må styrkes. 2. Det må gjennomføres en vurdering av omsorgsbehovet i forhold til balansen mellom institusjoner og åpen omsorg. 3. Familieomsorgen og den frivillige innsats sin rolle må avklares og konkretiseres for å finne en bedre samhandling mellom offentlig sektor og det sivile samfunnet. 4. En nøktern debatt om flere private løsninger bør finne sted. 5. Kommunenes ressursgrunnlag må styrkes økonomisk og organisasjonsmessig (gjelder statlige bevilgninger og også en endret kommunestruktur). 6. Omsorgsyrkene må gjøres mer attraktive slik at man lykkes med rekrutteringen. Konkret gjelder det lønn, arbeidsmiljø og faglig miljø.
Funn spesielt i forhold til rekruttering og kompetanseheving 88 % vil prioritere rekruttering av faglærte med høyere utdanning 76 % vil avsette midler til kompetanseheving av egne ansatte 65 % ønsker å prioritere ansatte fra andre faggrupper for å styrke tjenestene med en mer aktiv profil 70 % vil gi økt prioritet til kontakt med nærliggende utdanningsinstitusjoner i arbeidet med å styrke rekruttering og fagutvikling
Tendens Tendensen er at høyt kvalifisert personell søker seg til større kommuner der fagmiljøet er bredere. Det blir derfor viktig for mindre kommuner å etablere tettere kontakt med utdanningsinstitusjoner i arbeidet med rekruttering, samtidig som kommunen utvikler strategier for å utvikle eget fagmiljø.
Tilskuddsordninger 2010 delfinansiering kompetansebygging helse- og omsorgssektoren Kompetanseløftet (en av fire store prosjekter i Omsorgsplan 2015) Fylkesmannen Opptrappingsplan rusfeltet 2007-2012 - Videre- og etterutdanning på rusfeltet Fylkesmannen Oppfølging av psykisk helsearbeid i kommunene Tverrfaglig videreutdanning i psykisk og psykososialt arbeid med barn og unge Fylkesmannen En rekke ulike tilskuddsordninger ( Forebygging av uønsket svangerskap og abort, Tilskudd til lindrende behandling og pleie ved livets slutt, m fl) som kommunene kjenner til i større og mindre grad www.helsedirektoratet.no/tilskudd Obs! Fylkesmannens prosjektrettede skjønnsmidler.
Kompetanseløftet 2010 formålet med tilskuddsordningen Tilskudd skal bidra til at den kommunale pleie- og omsorgstjenesten får: Flere voksne helsefagarbeidere Flere ansatte som gjennomfører desentraliserte høgskolestudier Flere ansatte med videregående opplæring som tar fagskoleutdanning FM i Troms har hatt en aktiv profilering av fagskoleutdanningen som et viktig tilbud for å bedre kvaliteten i tjenestene og gjøre sektoren mer attraktiv Flere ansatte med høgskoleutdanning som tar videre- og etterutdanning
Personelldata i pleie- og omsorgstjenesten 2009: ca 170 000 sysselsatte i kommunene på landsbasis, herav 6 400 i de 25 Troms-kommunene Andel årsverk uten utdanning ca 34 % - Troms på samme nivå som samlet for landet Andel årsverk utført av ansatte over 55 år Troms 19,6 % - samlet for landet: 18,8 %
TILSKUDD KOMMUNENE 2010 Balsfjord 110 Lavangen 60 Torsken 100 Bardu 80 Lenvik 215 Tromsø 680 Berg 30 Lyngen 175 Kvænangen 7 Bjarkøy 40 Målselv 120 Dyrøy 50 Nordreisa 130 Gratangen 40 Salangen 150 Harstad 264 Skjervøy 90 Ibestad 50 Skånland 120 Karlsøy 110 Storfjord 70 Kvæfjord 120 Sørreisa 90 Kåfjord 90 Tranøy 60
Plankrav Det eksisterer et plankrav knyttet til midlene i Kompetanseløftet! I tilknytning til søknaden må det foreligge en kompetanseplan for tjenesten. En stor utfordring for kommunene å få utarbeidet en slik plan plankapasitet og plankompetanse Fylkesmannen har i 2010 fått utarbeidet en veileder for kommunene kompetansebygging i helse- og omsorgstjenesten dette er det viktigste virkemiddelet på området i tiden som kommer både for kommunene og for Fylkesmannen
Fylkesmannens veileder for kommunal kompetanseplanlegging i helse- og omsorgstjenestene Bakgrunn: Forenkle planarbeidet for kommunene Variabel kvalitet på eksisterende planer Gjøre kostnader ved kompetansebygging mer forutsigbare Ønskelig effekt: Virke rekrutterende Kvalitetsforbedring i tjenestene
Forts. Fylkesmannens veileder - prosessen LØKTA og Fylkesmannen har samhandlet og samarbeidet med: Kommunene i utarbeidelsen og i høringsrunde Senter for omsorgsforskning sør Senter for omsorgsforskning nord Kompetanseaktører LØKTA er en interkommunal kvalitetsutviklingsenhet for helse og sosialtjenestene i Midt-Troms
Forts. Fylkesmannens veileder innhold hovedpunkter Kap. 1: Innledningen Betydningen av å ha en kompetanseplan Bakgrunnen for planen Planens oppbygging
Forts. Fylkesmannens veileder innhold hovedpunkter Kap. 2: Presentasjon av kommunen Befolkningstall og beskrivelse av utviklingen i årene frem mot 2030
Befolkningssammensetning i årene frem mot 2030 Aldersgruppe 2011 2012 2015 2020 2030 0-5 år 6-12 år 13-15 år 16-19 år 20-39 år 40-67 år 67-79 år 80-89 år 90 år og eldre
Presentasjon av eksisterende kommunale helse- og omsorgstjenester Tilbud Målgruppe Antall og type avdelinger Primær forebyggende arbeid F.eks. Folkehelsearbeid Samfunnsmedisin Helsestasjon Rehabiliteringstjeneste F.eks fysioterapi og ergoterapi Legetjeneste Legevakt Akutt medisinsk beredskap Antall plasser/brukere per år
Presentasjon av dagens kompetansesammensetning i helse- og omsorgstjenesten Ansatte uten formell helse- og sosialfaglig utdanning Lærlinger Ansatte med helse-/sosialfaglig utdanning fra videregående skole Ansatte med helse-/sosialfaglig utdanning fra videregående skole m/ fagskoleutdanning eller videreutdanning Høyskoleutdannede/universitetsutda nnede (3 årig bachelorutdanning i helse- og sosialfag) Høyskoleutdannede/universitetsutda nnede med videreutdanning Høyskoleutdannede/universitetsutda nnede med mastergrad (tidl. hovedfag) i helse- eller sosialfag (inkl. leger og tannleger) Antall årsverk i dag Prosentandel av totalt antall ansatte Sum ansatte 100 %
Antall ansatte i deltidsstillinger og i heltidsstillinger 10-20 % stilling 20-40 % stilling 40-50 % stilling 50-80 % stilling 80-99 % stilling 100 % stilling Antall ansatte i ulike stillingsstørrelser i dag Antall ansatte som ønsker større stillingsprosent Ansattes ønskede stillingsstørrelse Kommunens ønskede måltall for stillings-fordeling frem til år 20...
Avgang i ulike yrkesgrupper/seniorpolitikk/nyrekruttering Skjevfordeling i alder blant de ansatte? Plan for dette i forhold til seniorpolitikk og nyrekruttering? Planlagt opplæring av nyansatte? Plan for hvordan ta imot og følge opp studenter, elever og lærlinger?
Forts. Fylkesmannens veileder innhold hovedpunkter Kap. 3: Hva er fremtidens behov for helse- og omsorgspersonell? Kvantitative behov
Samhandlingsbehov Type samarbeid: Har i dag: Muligheter i fremtiden: Interkommunalt samarbeid og samkommuneordning Samhandling med annet tjenester/fagnivå, NAV, spesialisthelsetjenesten, utdanningsaktører og forskningsaktører Samarbeid og samhandling med frivillige organisasjoner/grupper/ og partnerskap med familie og lokalsamfunn Annet
Forts. Kap. 3: Hva er fremtidens behov for helseog omsorgspersonell? Hva er fremtidens kompetansebehov i vår kommune? Kompetansemål
Kompetanseplan Område/ Avdeling Tiltak/ type utdann. Tidspkt. for i gangsetting Mål Antall ansatte som deltar Ansvarlig for oppfølging Frist for gjennomføring Kostnad
Forts. Fylkesmannens veileder innhold hovedpunkter Kap. 4: Forankring av planen Faglig forankring Administrativ forankring Politisk forankring Kostnadene må forankres i kommunens økonomiplan uten slik forankring er planen verdiløs!!! Kompetanseplan kontra andre delplaner en del av en HELHET!
For nærmere fordypning. Fylkesmannens veileder finnes på: www.fylkesmannen.no/troms