Høgskolen i Nord-Trøndelag fr-4 ii;jr Rapport Desentralisert deltidsutdanning sykepleie Rørvik 2009-2013 Kristin Skillingstad November 2013
Innhold Innledning 2 Mål 2 Ansvarsforhold 3 Gjennomføring 3 1 studieår 4 2 studieår 4 3 studieår 5 Studentpresentasjoner, frafall/tilfall og evalueringer 7 Studentprestasjoner: 7 Frafall / tilfall 7 Evalueringer. 8 økonomi 9 Veien videre 9 Avslutning 10
Våren 2007 tok YNVS initiativ til å sette i gang et utredningsarbeid for å få satt i gang en grunnutdanning i sykepleie. Arbeidet for å få til en slik utdanning ble drøftet mellom YNVS, HiNT og representanter for kommunene. Drøftingene medførte at en fikk HiNT til å lage en plan for å kunne gjennomføre en grunnutdanning i sykepleie normert til 3 studieår fordelt på 4 studieår på Rørvik. Dette for å imøtekomme distriktets behov for utdanning av sykepleiere. Studietilbudet startet opp august 2009 og ble avsluttet juni 2013. Det ble tatt høyde for at tilbudet skulle gjennomføres med tilsvarende opplegg som HINT har gjennomført tidligere både med Namsos, Meråker og Oppdal som studiested. Studietilbudet er hjemlet i rammeplan for grunnutdanning i sykepleie 2008. Det ble i det innledende arbeidet lagt til grunn at kontraktspartene skulle være YNVS, HINT og kommune er definert som den finansielle part Vikna, Nærøy, Leka, Bindal, Sømna og Ambulansetjenesten Ytre Namdal. Det ble underveis endringer som gjorde at Ambulansetjenesten Ytre Namdal trakk seg fra prosjektet og ble erstattet av Brønnøy kommune. Det henvises at til grunn for gjennomføringen av studiet lå fagplanen for sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Denne bygger på Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, Lov om Universiteter og høgskoler, Forskrift om eksamen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (sist revidert i 2012) samt Forskrift om skikkethetsvurdering i høgere utdanning. Videre lå til grunn kontrakt mellom kommunene og en orientering om endringer i gjennomføringen av studietilbudet. Studietilbudet ble organisert som et prosjekt med egen økonomi fordi deltakende kommuner skulle dekke de merkostnadene som HiNT hadde med å gjennomføre studiet desentralisert og lagt til Rørvik i stedet for tilsvarende gjennomføring i Namsos. Høgskoletilbudet ble organisert som et prosjekt der hovedmålet var å utdanne 32 autoriserte sykepleiere i perioden august 2009 juni 2013. Sykepleierne som skulle utdannes i løpet av disse 4 årene kulle tilegne seg den kompetansen som rammeplan for grunnutdanning i sykepleie 2008 setter krav om. I kontrakten som ble signert av partene 1.12.2009 står det følgende: «1. Dekan vedtar å inngå kontrakt med Ytre Namdal Videregående skole om å legge opptaket av ny 4-årig deltids sykepleierutdanning desentralisert til Rørvik høsten 2009. 2. Tilbudet skal organiseres med eget budsjett hvor alle merkostnader er dekket av kontraktspart. 3. Høgskolestyret skal holders orientert om saken.».
hold Kontrakten ble inngått mellom HINT og Ytre Namdal Videregående skole. Alle kommuner som skulle ha med studenter signerte avtalen som tilsluttende part. I kontrakten er det konkretisert hvordan ansvarsforholdene i prosjektet er og at det er en styringsgruppe som er øverste organ. Styringsgruppa hadde følgende sammensetning: Fra HiNT: Studieleder og faglig ansvarlig; Heidi Haug Fjone (2009 - vår 2011) Studieleder og faglig ansvarlig; Torill Strugstad (høst 2011-2013) Fag- og prosjektoppfølging: Kristin Skillingstad Koordinator, administrative forhold og økonomi: Ole A. Hustad Fra Ytre Namdal videre ående skole: Janne Kristin Nordli Karl Klaussen har deltatt på de fleste møtene som praktisk oppfølger og tilrettelegger ved Ytre Namdal videregående skole i forberedelsen og gjennomføringen. Som re resentant for deltakende kommuner: Åshild Opsjøn, Vikna kommune (2009 vår 2012) Marit Pedersen, Nærøy kommune (høst 2012 2013) Studentre resentanter: Kari Mette Sydskjør og Ulf Normann. Styringsgruppen har hatt to møter pr år i prosjektperioden. I styringsgruppemøtene ble det orientert om faglig gjennomføring, evaluering fra studentene og regnskapsrapporter ble gjennomgått. Dette i henhold til pkt 9 i kontrakten. Studietilbudet er gjennomført med samme timetall og anvendt ressurser til veiledning og oppfølging som for studier som gjennomføres med ordinær gjennomføringstempo. Det ble utarbeidet årsplaner med fullstendig oversikt over hva studieåret innbefattet. Det kom frem i årsplan hvor mange samlinger det var beregnet og hvilke uker det skulle gjennomføres teori undervisning og hvilke perioder det var praksis og når eksamener var planlagt. Den pedagogiske plattformen HiNT anvender er Fronter, og denne ble også benyttet av forelesere og deltidsstudentene.
Fokusog organisering 1.år Fokus for de teoretiske og praktiske studiene 1.år er grunnleggende verdier, kunnskaper og ferdigheter i sykepleie som fag og yrkesutøvelse. Videre vil forebyggende og helsefremmende sykepleie spesielt fokuseres. De teoretiske studiene er fordelt over 15 ukesamlinger. 1.år skal studenten ha 9 uker veiledede praksisstudier i sykehjem eller tiisvarende. Studieløpet 1.år fordeler seg over ca. 2,5 semestre og de teoretiske og praktiske studiene er organisert på følgende måte: Organisering av teoretiske og praktiske studier: Høstsemesteret 2009 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 T T T FD FD FD Vårsemesteret 2010 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 PÅ T T T 24 Høstsemesteret 2010 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 TPPPPPPPPP ex 2ÅR FD = Felles del der utdanningene vernepleie, farmasi og sykepleie settes sammen på tvers i Namsos T = Teori/ukesamlinger P = Praksisperiode 1 PÅ = Påske ex = eksamen Fokus og organisering 2. år 2. studieår bygger videre på den kunnskap og kompetanse studentene tilegner seg i 1. studieår, og viderefører den sykepleiefaglige prosessen som det er lagt et grunnlag for hos studentene i dette studieåret Gjennom arbeidet med arbeidskrav og praksisstudier skal studentene i 2. studieår i større grad enn 1. studieår, oppøve evne og dyktighet til å anvende det teoretiske kunnskapsgrunnlaget på kliniske sykepleiesituasjoner i spesialisthelsetjenesten.
studieår har i de teoretiske og praktiske studiene fokus på mennesker i alle aldre som er akutt/kritisk syke og mennesker med kronisk sykdom og deres pårørende. De teoretiske studiene er til sammen 12 uker. Teoristudiene består også av et 3 ukers teoriprosjekt der studentene arbeider med ulike problemstillinger knyttet til 2 årets fokus. Veiledede praksisstudier gjennomføres i 12 uker på medisinsk eller kirurgisk avdeling. I tillegg gjennomføres 4 uker observasjonsstudier. De som har veiledet praksis på kirurgisk sengepost får sin observasjonspraksis på medisinsk avdeling, og omvendt. Praksisstudiene består også av et 3 ukers prosjekt-/praksisperioder der studentene arbeider med ulike problemstillinger knyttet til mennesker med behov for hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det ble høsten 2011 vedtatt ny fagplan, dette medførte at planlagt gjennomføring av 12 ukers praksis på medisinsk eller kirurgisk avdeling ble delt opp slik at 8 uker ble gjennomført høst 2012 og 4 uker ble gjennomført vår 2012. Det ble sendt ut brev til deltakende kommuner som redegjorde for denne endringen (vedlegg nr. 2) Høstsemester -10 46 47 48 49 50 51 52 Vårsemester -11 ' 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 T T 0 0 0 0 T T FRI TR TR TR Høstsemester -11 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 TPPPPPPPPPPPP Vårsemestre -12 1 2 3 4 s 6 7 8 PR PR PR T/Ex T= teoriblokk TR = teoriprosjekt PR= praksisprosjekt P= veiledet praksis 12 uker 0= observasjonspraksis Fokus og organisering 3. år studieår bygger videre på den kunnskap og kompetanse studentene har opparbeidet seg de to første studieårene. Den sykepleiefaglige prosessen videreføres fra tidligere studieår. Gjennom arbeidet med arbeidskrav, teori- og praksisstudier skal studentene i 3. studieår fortsatt oppøve evne og dyktighet til å anvende det teoretiske kunnskapsgrunnlaget på kliniske sykepleiesituasjoner både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. 10 ukesamlinger
Fokus: Sykepleie til eldre, voksne, ungdom og barn/familie ved langvarig funksjonssvikt Sykepleie til mennesker med psykiske lidelser. Forebyggende Administrasjon sykepleie og ledelse i sykepleie Undervisning og veiledning i sykepleie Praksisstudier: Veiledet praksisstudier i psykisk helsearbeid, 8 uker Veiledet praksisstudier i hjemmebaserte tjenester, 8 uker Observasjonsstudier i forebyggende helsearbeid på føde-barsel-avdeling, helsesøstertjenesten, eller bedriftshelsetjenesten, 2 uker. Veiledningspraksis, 2 uker + 1 dag i høgskolen Vårsemesteret 2012 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 P F P PP P P P2dTT HØstsemesteret 2012 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 P P T BS JUL Vårsemester 2013. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 BOS BOS BOS BOS BOS BOS TPPPPPÅPPPP
P(uke 11-15, 2012) = de siste ukene av sykehuspraksisen (2 studieår) P(uke 18-22, 2012)= forebyggende og veiledningspraksis her blir klassen delt i to og halve klassen er ute i forebyggende praksis (2uker) og andre halve er inne på skolen og har veiledningspraksis, gruppene bytter halvveis. Uke 9 (4dager) er teoriuke som hører til praksisen og er en forberedelses uke for begge praksisene. den er en del av praksisen og timer telles - er med i det totale timetallet praksisen teller. P (uke 36-43, 2012) = psykiatripraksis P(uke 10-18, 2013)= hjemmesykepleie BOS= skriving av bacheloroppgave her er dere "hjemme" og skriver, kun på skolen for veiledning. BS= Bachelorseminar(en dag) For å kunne danne seg et blide av studentprestasjonene og resultat så har en sammenlignet eksamensresultatene på de teoretiske emnene med det kullet som startet samtidig som deltidskullet i august 2009. Ut fra denne gjennomgangen kan det ses at deltidskullet hadde tidels mindre stryk og høyere snittkarakterer de to første studieårene. snitt karater på årseksamen på C mens heltid hadde C/D. Når en ser på resultatet på 3. studieår så ser en at årseksamen og Bachelorresultatet på heltidsstudentene er litt bedre. En teoretisk eksamen tidlig i 3. studieår har deltidsstudentene vesentlig mindre stryk en hos heltid. På den avsluttende årseksamen har heltid snittkarakterer på C/B mens deltid har D. På bacheloroppgavene har heltid snittkarakter på C/B mens deltid har snitt karakter på C. Det var ved studiestart august 2009 tatt opp 25 studenter, tre studenter sluttet i løpet av første uken. Ved utgangen av 1. studieår (November2010) var det totalt 19 aktive studenter tilsluttet kullet. De som hadde sluttet i løpet av 1 studieår ble kontaktet og hadde samtale med kulleder der årsaker til at de valgte å avslutte studiet ble kartlagt. Det som kom frem fra samtalene var at omfanget av studiet var større en forutsett, tidsbruk, økonomi og familieforhold, egen sykdom. To studenter måtte også avslutte i løpet av 2. studieår, årsak til det var at de ikke klarte å gjennomføre i forhold til eksamener og hadde brukt opp antall eksamensforsøk og måtte søke seg inn på nytt. Det kom også to studenter inn i kullet fra ordinær studiet slik at det eksakte studenttallet ved utgangen av 2. studieår (februar 2012) fortsatt var 19 studenter.
Ved oppstart av studiet august 2009 var den geografiske fordelingen slik, (25 studenter): Vikna 8 stk Nærøy 7 stk Namsos 2 stk Sømna 4 stk Brønnøy 3 stk Bindal 1 stk Ved avslutning av studiet juni 2013 var den geografiske fordelingen slik, (19 studenter): Vikna 5 stk (en student har permisjon og beregnes å være ferdig i juni 2014 og en student har fått utsatt eksamen og beregnes å være ferdig januar 2014) Nærøy 5 stk (en student har fått utsatt eksamen forventes å være ferdig i juni 2014) Namsos 2 stk (en student har permisjon forventes å være ferdig i juni 2014) Sømna 3 stk (to studenter har utsatt eksamen og forventes å være ferdig i januar Brønnøy 3 stk Bindal 1 stk 2014) Gjennomføringsprosenten er 76 % Det ble foretatt halvtids evaluering og heltidsevaluering av hvert studieår. Det ble benyttet et spørreskjema (vedlegg nr. 3)som tok utgangspunkt i følgende tema: I hvilken grad er du tilfreds med studieåret I hvilken grad har følgende læringsformer og arenaer (her ble de ulike læringsformer listet opp som hadde vært aktuelt i studieåret) bidratt til ditt læringsutbytte Hvordan har din egeninnsats vært i studieåret I hvilken grad var du faglig forberedt til forelesningene Angi to ting som har vært spesielt bra i studieåret Angi to ting som kunne ha vært gjort for å gi større læringsutbytte I hvilken grad har du vært tilfreds med tilrettelegging/organisering av studieåret (timeplaner, bruk av fronter, praksis, eksamen, klassens time, referansegruppe arbeid o.s.v.). Har du andre ting du ønsker å formidle når det gjelder evaluering av studieåret
Hvert studieår ble det valgt en referansegruppe som bestod av 4 studenter. Kulleder hadde to møter med referansegruppen pr semester. I disse møtene ble timeplan og forelesninger evaluert muntlig og planer fremover lagt frem slik at studentene kunne medvirke og komme med forslag til endringer. Det var lagt inn klassens time jevnlig i timeplan slik at studentene hadde mulighet for å diskutere hva referansegruppen skulle ta opp samt at referansegruppen kunne gi tilbakemelding til kullet om hva som ble tatt opp på referansegruppe møtene. Referat fra disse møtene ble lagt ut til alle studentene på fronter samt at to representanter fra studentene satt i styringsgruppen og kunne gi tilbakemelding der. Å gjennomføre deltidsstudier over 4 år er krevende og det stiller stort krav til egeninnsats. Det er en økonomisk fordel at de kan jobbe litt vedsiden av, men samtidig så virker det forstyrrende og medfører at studentene står i et krysspress over lang tid. Det er krevende å veksle mellom studentrolle, arbeidstaker og familie. Flere av studentene gav uttrykk for at det var stor slitasje, spesielt siste studieåret, og det kan også vises på resultatet da det sank mot slutten. Det har i hele gjennomføringsperioden blitt avlagt regnskapsrapport i styringsgruppa. Forbruket i forhold til budsjett har i hele perioden blitt sammenholdt og vært i samsvar med planene for forbruk og gjennomføring. Avslutningsvis ble det i styringsgruppa drøftet muligheten for å kompensere for manglende inntekter for HiNT med en «produksjon» av bare 19 sykepleiere mot opptaksrammen på 32. Drøftinger av økonomi mellom YNVS og HiNT har blitt gjennomført og HiNT har akseptert at tap som følge av underproduksjon er et økonomisk forhold som hviler på HiNT. På det siste styringsgruppemøte 13.6.13 ble kommunens representant Marit Pedersen - Helse og sosialsjef Nærøy kommune, utfordret i forhold til god kjennskap til helsefaglig arbeid i kontraktskommunene til å gi oss noen betraktninger knyttet til; Hvordan kan vi styrke samarbeidet mellom arbeidsfeltet og høgskolen, spesielt med tanke på kvalitet i praksisstudier som vil være utdanningens satsingsområde fremover (i tråd med oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 13) Det ble pekt på at en må ha langsiktig tenkning og få til samarbeid for å oppnå rekruttering på lang sikt av helsearbeidere. Det er viktig å etablere en felles arena for parter som arbeider opp mot helsefeltet i kommunene.
Hva med et forum av representanter fra kommunene og HiNT for å se på praksis i kommunehelsetjenesten og utdanningen? Skulle det vært tatt initiativ til et slikt forum bestående av representanter fra kommuner, helseforetaket og HiNT i forhold til behovet for ulike utdanninger og praksis? I videre diskusjon om samarbeid og oppfølging ble det til slutt uttalt som mulighet: «Det bør etableres/oppnevnes en samhandlingsgruppe som bør ha et møte for å se på mulig studier som er ønsket og som kan tilrettelegges for distriktet i form av deltid og elektronisk undervisning m.m.» Studietilbud som det er skrikende behov for kompetanse på i kommunene: Kreftsykepleie Rusomsorg, hvor det er svært lite mulighet for å få utdanning! Kunne et studieprogram blitt utviklet og tilbudt som deltids og desentralisert tilbud? Veiledningskompetanse Som kullkoordinator har jeg fått fulgt studentene tett i et 4-årig løp. Det har gitt meg stor innsikt i alle fagplans emner og studieår. Det å følge studentene gjennom alle studieårene og emnene har gitt meg mulighet til å følge studentenes progresjon fra start til slutt. Når en er tett på et kull i 4 år så gir det store muligheter til å tilrettelegge undervisning fra studieår til studieår, samt at hyppige møter og evalueringer har gitt mulighet til å justere underveis. Kullkoordinator fikk god kjennskap etterhvert til studentgruppen og hvilke utfordringer de ulike studentene stod i både faglig og privat. Dette gjorde at kullkoordinator fikk muligheten til oppfølging og tilrettelegging slik at både studentene og HINT fikk utnyttet dette på en god måte. Kullkoordinator hadde god kjennskap til hvilke tema og hvilke forelesninger som hadde vært gitt i ett studieår gav mulighet til tilpassing og justering ved neste års planlegging. I og med at studentene hadde studiested utenfor campus Namsos medførte at kullkoordinator fikk en litt mer utfyllende rolle mellom fag og administrasjon. Det ble naturlig for studentene å spørre kullkoordinator som var tilstede når de hadde samlinger om tema som en ellers ville ha videreformidlet til administrasjonen, hvis studentene hadde hatt studiested Campus Namsos. Vil avslutte med å takke for et godt samarbeid med Ytre Namdal videregående skole, kontraktskommunene og studentene som har ført til at Namdalen har fått 19 nyutdannet sykepleiere.
á