Kartlegging av landskap i planleggingen eksempler fra Hadsel kommune Taen friluftsområde. Foto: Hans Chr. Haakonsen Plannettverk Lofoten 23-04-2014. Innlegg fra Hadsel kommune v/ kommuneplanlegger Hans Chr. Haakonsen
Om Hadsel kommune Hadsel er den sørligste kommunen i Vesterålen. Den grenser i nord og øst mot Sortland, i sørøst mot Lødingen og i sør mot Vågan. Kommunen er spredt over fire store øyer (derav kommunevåpenet med fire ringer): Hadseløya, Hinnøya, Langøya og Austvågøya. Omtrent 70% av befolkningen bor på Hadseløya. Stokmarknes er kommunens administrasjonssenter, mens Melbu er det andre større tettstedet i kommunen. Begge er på Hadseløya. Folketall pr. 1.januar 2013 var 8050, og er svakt økende.
Større planarbeider de to siste årene: Revisjon av kommuneplanens arealdel, sluttbehandlet og vedtatt av kommunestyret 10-04-2014. Utarbeidelse av ny reguleringsplan for et større industriområde like ved Stokmarknes. Vedtatt i 2013. Utarbeidelse av en ny reguleringsplan for Stokmarknes. Under utredning. Foto: Hans Chr. Haakonsen
Landskap og landskapstyper i kommuneplanens arealdel Landskap og landskapstypekartleggingen i kommuneplanens arealdel følger ikke NiN-systemet («Naturtyper i Norge»). Den første versjonen av NiN kom i 2009, og ble ikke benyttet i rulleringen i 2010 og 2014. Ei heller andre veiledere i landskapstypekartlegging. Man valgte å gjøre som før. Kommunen akter imidlertid å bruke dataene fylkeskommunen har samlet inn ved rulleringen i 2015. Vår egen kartlegging er til tider omfattende men sier lite om hvor sjeldne eller vanlige, typiske eller representative ulike typer landskap er. Dette er en svakhet. Hva som er «sjeldent» og «verdifullt» er, i de tilfellene dette er benyttet, i høyeste grad gjort i forhold til et lokalt skjønn, samt ut fra beskrivelser i ulike kilder vi har benyttet.
Idealet om hva en systematisk landskapskartlegging som NiN kan benyttes til: I flg. heftet «Landskapstyper i Norge - ny metodikk for kartlegging av landskap» kan en landskapstypekartlegging med inndeling og avgrensning av landskapstyper- og landskapsområder for hele Norge brukes til følgende formål: Kunnskapsgrunnlag for utvikling av landskapet som ressurs for verdiskaping og næringsutvikling Identifisering av viktige landskapsverdier Identifisering av viktige naturverdier og økosystemtjenester Overvåkning av arealbruk og landskapsendringer Kunnskapsgrunnlag for forvaltning av nasjonalparker og større verneområder Vurdering av de enkelte landskapstypenes sårbarhet for ulike landskapsendringer og tiltak
Kunnskapsgrunnlag i konsekvensutredninger for landskap Kunnskapsgrunnlag for vurdering av egnethet for lokalisering av ulik arealbruk Kunnskapsgrunnlag i naturgeografiske og kulturhistoriske analyser Kunnskapsgrunnlag for vurdering av inngrepsstatus og kartlegging av friluftsliv Kunnskapsgrunnlag i strategisk arealplanlegging og regional planlegging Heftet kan forøvrig lastes ned på adressen: http://www.artsdatabanken.no/article/article/133632
Et kritisk blikk på hva vi gjorde i Hadsel i forbindelse med arealplanen : Vi kartla slik som vi hadde gjort før, men hva hadde dataene å si? Hva var viktig og hva var typisk? Hvilke naturtyper var verd å ta vare på? Noen signaler fikk vi fra fylkesmannen i Nordland under høringen. Noen signaler kom fra befolkningen og fra diverse foreninger som f.eks. Vesterålen turlag, naturvernforbundet og Hadsel jeger- og fiskerforening. Signalene ble i stor grad ikke tatt til følge. Det gjorde jag väl av min godhet Emil i Lønneberga
Øya som tapte? Børøya, like ved Stokmarknes er fra før bebygd. Her er boliger i sør og næringsområder i nord. De øverste delene er i dag friområder. Deler av dette er formålendret til boligområder. Foto: Hans Chr. Haakonsen
Friluftsområdet som tapte? Årnesan/ Holmsnes. Båndlagt i forrige arealplan for fremtidig regulering til friluftsformål. Det er vedtatt å åpne for hyttebygging i deler av området. Unike landskapskvaliteter, mye brukt friluftsområde. Foto: Hans Chr. Haakonsen
Noen lyspunkter fantes imidlertid Boligområde i sykehusbukta ved Stokmarknes, tegnet av arkitektfirmaet Snøhætta: God landskapstilpasning, harmonerer med omkringliggende bygg, grøntområder, gode siktlinjer, aktivitet langs sjøkanten vektlagt. Dette håper vi blir noe av.
Kilder benyttet i Hadsel kommunes landskapskartlegging: Noen viktige skriftlige kilder i landskapskartleggingen: Landskapstyper i Lofoten og Vesterålen (NJOS-rapport 5/98) Landskapskartlegging på Hadseløya (NIJOS-rapport 6/98) Skogbrukstakst, vegetasjonskartleggingen og plan for nærings- og miljøvirkemidler i landbruket (LO-Ve Plan 22.12.2004) Vegetasjon og beite i Hadsel kommune rapport fra vegetasjonskartlegging (1999) Nijos rapport 3/99 Noen viktige elektroniske kilder i landskapskartleggingen: Geonorge - nettsted for kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon i Norge. http://www.geonorge.no/geonetwork/srv/no/main.home Kilden - Markslag, arealressurser, jordkvalitet, jordsmonn, vegetasjon, landskap, beitelag, osv. skog. http://kilden.skogoglandskap.no/map/kilden/index.jsp Norge i bilder ortofoto over Norges landarealer. http://www.norgeibilder.no/ NGUs kart og data - Kart over berggrunn, grunnvann, grus og pukk, løsmasser, mineralressurser, permafrost, radon og skredfare. http://www.ngu.no/no/hm/kart-ogdata/ Andre viktige kilder: Egne befaringer, lokalkunnskap, bildearkiver, egne arkiver og saksbehandlersystem.
Eksempler på noen beskrivelser vi har gjort: 1. Ausvågøya, ved Raftsund bru - område for reiselivsanlegg: Landskapsbeskrivelse: Alpint kystlandskap som kjennetegnes med stort relieff med dype daler, botner og ekstreme tindeformasjoner. Aktuelt område er tidvis bratt og kupert. Området er typisk for nordre del av Raftsundet. Landskapstype: Skrinn- og jorddekt fastmark bestående av skrå bergflater og kystlynghei og noe fukthei. Noe mer vegetasjon i dalsøkk, hovedsakelig engbjørkeskog, noe bartrær og viersorter. Noe høystaudeng og annen typisk flora. I skrinnere områder finnes forekomster av lav, forkrøplet busksjikt av bjørk. Foto: Google earth street view
2. Hadseløya, områder for spredt hytte og boligbebyggelse. Landskapsbeskrivelse: Landskapet er småkupert, noen små områder for jordbruksdrift, og noen små skogansamlinger. Strandsonen består for det meste av stein og berg, noen små viker med sand. Ortofoto Statens karverk Foto: Hans Chr. Haakonsen
3. Hadseløya, utvidelse av område for masseuttak. Landskapsbeskrivelse: Landskap bestående av skogkledt lavhei sør av, og pararelt med fylkesveien. Heia går relativt bratt opp til der hvor masseuttaket slutter, så slakker det av sørover. På nordsiden av vegen er landskapet relativt flatt, tidvis grunnlent myr og lett skrånende ned mot sjøen. Landskapstype: I utvidelsesområdet er skrinn og jorddekt fastmark, middels bonitet. Blåbærbjørkeskog, småvokst og flerstammet og krokete bjørk. Undervegetasjonen er dominert av lyngarter, da særlig tyttebær, krøkebær m.v. Skogen har relativt liten produksjonsverdi. Landskapstypen er typisk for området, og inngrep vil ikke medføre større tap. Foto: Hans Chr. Haakonsen Foto: Hans Chr. Haakonsen
4. Austvågøya, Grunnførfjorden - hytteområder. Landskapsbeskrivelse: Skrånende terreng, lett kupert, mye stein, lyngtuer dominert av fjellbjørk, noe selje og vier samt spredte forekomster av gran. Tykk morene og skredmateriale. Ortofoto Statens karverk Foto: Hans Chr. Haakonsen