Strålende metodeforskning Av Vibeke Vesterhagen, Kommunikasjonsrådgiver, NIKU 26.01.2010 11:44 Mobilt, digitalt røntgen kan bli et effektivt verktøy på kulturminnefeltet om få år. Et forskningsprosjekt skal gi erfaringer flere kan få bruk for. Målet er en internasjonal røntgenkonferanse for konservatorer i 2010. Røntgen, tenker du kanskje. Er nå det noe nytt? (/file/130450.jpg) Røntgenbilde fra Pukkestad gård - her ser vi bindhaken som ble oppdaget. Foto: NIKU.
(/file/130449.jpg) NIKU røntgenfotograferer ved Pukkestad gård. Mille Stein til venstre, og NIKUkonservator Jørgen Solstad til høyre. Foto: NIKU.
(/file/130453.jpg) Mille Stein røntgenfotograferer skulpturen "Genisverm" fra 1912 av Gustav Vigeland. Vigeland-museet/ BONO. Foto: NIKU. (/file/130454.jpg) Røntgenbildet som friskmelder Gustav Vigelands "Genisverm". Foto: NIKU. Det er utstyr og metode som er nytt, svarer Mille Stein, malerikonservator og
forsker i Konserveringsavdelingen hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU). Det er en revolusjon på lik linje med resten av den digital utviklingen vi ser ellers i samfunnet. Bare tenk på det analoge fotoapparatet du hadde for noen år siden. Nå går vi alle med flerfoldige megapixler hengende over skulderen, og bildene fremkalles på et blunk. Den samme utviklingen finnes også på røntgenfronten. Men i tillegg til å være opptatt av utstyr, er vi svært opptatt av å finne metoder som er optimale for vårt bruk, nemlig på kulturminnene. Hvilke muligheter ligger der? Hvordan skal vi tenke sikkerhet når vi er i felt? Det tar tid å lære seg å se muligheter og begrensninger, sier Stein. Nytt utstyr - nye muligheter Mille Stein leder et forskningsprosjekt i NIKU med som har fått navnet RØK, en forkortelse for Røntgen som dokumentasjons- og undersøkelsesmetode av kulturminner. Målet er å utvikle metode og kompetanse på bruk av digitalt røntgenutstyr til undersøkelse og dokumentasjon av kulturminner på en ikkedestruktiv måte. Håpet er å få i stand en internasjonal røntgenkonferanse for konservatorer i 2010. Hvis vi sammenligner med f. eks helsesektoren, så har jo f. eks tannlegene og legene tatt i bruk den digitale røntgenfilmen for lenge siden. Innen konservering har det tatt lenger tid. Det er ulike årsaker til det. Det handler nok mye om at man sitter med gammelt analogt utstyr som fortsatt fungerer og som var kostbart ved innkjøp. Dessuten er frekvensen på å utføre oppdrag med utstyret mye lavere enn for eksempel hos en tannlege. Vi er et lite fagfelt, sier Stein. Imidlertid tror hun flere museer og andre kulturminneinstitusjoner vil ta dette i bruk i tiden som kommer. På samme måte som for laser eller geofysikk, er røntgen en ikke-ødeleggende og skånsom metode for kulturminneobjektet. Testet på laft og Vigeland Vi ser at mobilt røntgen kan være veldig effektivt for oss som jobber med kulturminner. Tidligere har røntgen blitt brukt på maleri og på objekter det var mulig å ta med til atelieret. Nå kan vi ta med oss røntgenapparatet ut i felt og gjøre undersøkelser på andre typer objekter, for eksempel bygg og skulpturer. Billedrøret er det samme, men rørene er små og batteridrevne slik at man kan bære dem rundt i felt og legge dem inn i hulrom og konstruksjoner. En annen fordel med digitale bilder er den spesialdesignede programvaren som følger med, som tilbyr ulike filterfunksjoner som gjør at vi kan analysere bildene
bedre. Stein har testet ut bruk av mobilt røntgen på flere typer objekter, deriblant en laftet bygning. I vår fikk NIKU anledning til å teste ut dette da instituttet ble engasjert av Sandefjord kommune til å utarbeide en restaureringsplan for det fredede våningshuset på Pukkestad gård. Huset gjennomgikk store restaureringsarbeider i 1952 og er dendrondatert til 1794/95. Bygget er laftet med panel utvendig, slik at primærkonstruksjonen ikke er synlig. Til røntgenundersøkelsen ble det brukt et batteridrevet apparat med digitale bildeplater. Bildene ble fremkalt på stedet slik at de kunne vurderes umiddelbart. Resultatet var overraskende. Et av røntgenbildene avslørte en bindhake i metall. Overingeniør i NIKUs bygningsavdeling, Jan-Michael Stornes, var med på oppdraget. Gir ny informasjon Først trodde vi at bindhaken kunne ha kommet til under restaureringen på femtitallet, i et forsøk på å binde sammen skadede bygningsdeler. Men etter at vi tok av panelet var ikke bindhaken vi så på røntgenbildet synlig. Stokkene viste seg å være systematisk skjøtet med bindhaker som var nedfelt i tømmeret for ikke å synes. Den eneste måten å forklare denne kostbare og forseggjorte måten å skjøte stokkene på, er at tømmerkonstruksjonen har vært ment å være synlig, både ut- og innvendig, sier Stornes. Uten røntgenbildene hadde man trolig ikke funnet ut at bygget hadde denne spesielle konstruksjonen, med mindre bygningen hadde blitt demontert. Konklusjonen må bli at røntgenundersøkelse utført på bygningskonstruksjoner kan gi ny informasjon om bygningsteknikk, skader og reparasjoner, sier Stein. Stein fikk også mulighet til å teste ut mobilt røntgen på Vigelandmuseet tidligere i år. Her gjorde Stein en undersøkelse av gipsskulpturen "Genisverm", av Gustav Vigeland i 1912. Den utvendige gipsen hadde slått sprekker, og museet ønsket å undersøke om deler av skulpturen kunne falle av og være en potensiell fare for publikum, og undersøke hvordan skulpturen eventuelt kunne repareres. Utstyret ble fraktet til museet, og bildene kunne raskt avsløre at skadene kun var utvendige og ikke ville bety omfattende reparasjoner, noe som selvsagt var en lettelse for museet.
Seminar 2010? Nå håper Stein på å få i stand en konferanse i løpet av året for å presentere sine erfaringer med bruk av røntgen. I 2009 deltok flere konservatorer på et seminar i København med en leverandør av røntgenutstyr. Seminaret var laget for dem som gjør røntgenundersøkelser på industrielle konstruksjoner. Vi ønsker å ta med oss de erfaringene vi gjorde i København og lage en tilsvarende konferanse i Norge men av og for konservatorer, og i forskerregi. Det er ikke hvem som helst som kan eller bør tolke røntgenbilder av kulturminner. Utstyr betyr ingenting om du ikke har kunnskap om gjenstanden du jobber med, eller kan tolke de bildene slik en konservator eller fagperson på kulturminnefeltet kan, sier Stein. Om forskningsprosjektet: Prosjektnavn: Røntgen som dokumentasjons- og undersøkelsesmetode av kulturminner (RØK) Del av det strategiske instituttprogrammet PRECARE som står for Conservation of cultural heritage, careful management and changes. Støttet av Norges Forskningsråd. Periode: 2008-2010. Mål: Utvikle metode og kompetanse på bruk av digitalt røntgenutstyr til undersøkelse og dokumentasjon av kulturminner på en ikke-destruktiv måte. Erfaringsutveksling og kompetansebygging. Håpet er å få i stand et røntgenseminar for konservatorer i 2010 (/file/25105.gif) Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr. 5/2009). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kun 200 kr. per år) Kommentarer