Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

Like dokumenter
Bifangst av sjøfugl Bifangstprosjektet Kirstin Fangel. Miniseminar Bifangst, HI, Helsfyr 30.jan. 2015

Utilsiktet bifangst av sjøfugl i norske kystfiskerier med garn og line

Bifangst av sjøfugl i norske kystfiskerier

FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Sak 19/2015. Orientering om fisket etter breiflabb

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

SEAPOP som kunnskapsleverandør: erfaringer, behov og perspektiver

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

FRITIDSFISKE I SJØEN PROSJEKT A FRAMEWORK FOR SCIENCE-BASED MANAGEMENT OF MARINE RECREATIONAL FISHERIES IN NORWAY

SJØFUGL I KRISE: Tilstand og utvikling for norske sjøfugler i et internasjonalt perspektiv. Rob Barrett, Tromsø University Museum

Fang-og-slipp på saltvannsfisk

Klimamarin 2015 Hvordan tar myndighetene hensyn til klimaendringer i reguleringen av fiske og havbruk

Offshore vind og sjøfugl

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8339 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

Bifangst av sjøfugl i norske fiskerier

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

(Godt) Nytt Kvoteår? Stein Arne Rånes Fiskeriforskning

Sjøfugl og fiskerier må vi velge?

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8305 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 7980 Factmaps in new window Status. Ferdig Barentshavet - Sør.

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8324 Factmaps in new window Status. Ferdig Norskehavet.

Tareskogens betydning for sjøfugl

05/08/2002 Bugøynes. 16/08/2002 Bugøynes

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8030 Factmaps in new window Status. Ferdig Barentshavet - Sør.

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

Sammenligning mellom newfoundlandteine og tokammerteine

REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2017

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8195 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge

Norge i førersetet på miljøsertifisering

IMPLICIT SOCIAL PREFERENCES IN THE NORVEGIAN SYSTEM OF INDIRECT TAXATION

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8276 Factmaps in new window Status. Ferdig Barentshavet - Sør.

Livet på kysten - vårt felles ansvar

UTVIKLING FOR NORSKE SJØFUGLER. Rob Barrett, Tromsø University Museum

FMC BIOPOLYMER TILLATELSE TIL UNDERSØKELSE AV HØSTBARE STORTARERESSURSER I NORD-TRØNDELAG 2012

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8108 Factmaps in new window Status. Ferdig Barentshavet - Nord.

Status for de pelagiske bestandene

Prioritering av sjøfugl ved akutte forurensningshendelser

NPD Factpages. Survey. General information. NPDID for survey 8179 Factmaps in new window Status. Ferdig. Marked available

FoU-konferansen 2007

Naturforvaltning i sjø

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2016

Forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører færøysk flagg i Norges økonomiske sone og i fiskerisonen ved Jan Mayen i 2007

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Forvaltningsplan for raudåte

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Bedre vurdering av sannsynlige effekter på sjøfugl. Beredskapsforum 10. mars 2015 Halfdan H. Helgason

Er rømmingssituasjonen ute av kontroll?

Sameksistens mellom fiskeri og akvakultur, med vekt på «lusemidler» Hardangerfjordkonferansen 21. november 2014 Jan Henrik Sandberg, Norges Fiskarlag

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Muligheter for forbedring av garnfisket

Nordsjøen - et utarmet allemannsland

MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Registrerte fartøy i Fiskeridirektoratets Merkeregister, ikke helårsdrevne fartøy og aktive ikke helårsdrevne fartøy per

Hummerfisket arbeidsrapport

A) REGULERING AV FISKE ETTER BUNNFISK VED GRØNLAND I 2018

En miljøvennlig og bærekraftig fiskerinæring for fremtida

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Tiltak for jevnere råstoffleveranser Stein Arne Rånes

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Tycho Anker-Nilssen. Seniorforsker. Norsk institutt for naturforskning

Styringsgruppemøte Torskeprogrammet

Kystfartøy til Referanseflåten Anbud nr: 2016/638. Vedlegg 1

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Forvaltning av kongekrabbe. WWF Nina Jensen & Maren Esmark 14. januar 2008

TEKNISKE REGULERINGSTILTAK OG FELLES OMREGNINGSFAKTORER FOR FISKEPRODUKTER

Det Nasjonale overvåkingsprogrammet. rømt oppdrettslaks. Prosjektgruppen:

European supply and demand for Cod and Haddock

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Rødlista og ryper. John Atle Kålås, Artsdatabanken. Røros 18. mars 2015

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

ÅR Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten. Profitability survey on the Norwegian. fishing fleet.

MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J. 42/78

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax:

Forskning på fritidsfiske i sjøen Hva vet vi og hva trenger vi å vite?

Resultater i store trekk

Vedlegg 13 a TABELL I

Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten

Norsk - Russisk fiskeriforskningssamarbeid i Barentshavet. Maria Hammer og Alf Håkon Hoel

Mette Skern-Mauritzen

Nasjonalt overvåkingsprogram for rømt laks Olav Moberg Fiskeridirektoratet

Lønnsomhetsundersøkelse for fiskeflåten

Utredning av konsekvenser av fiskerier i området Lofoten - Barentshavet

BESTILLING - UTREDNING OM ENTYDIGE PRIMÆRIDENTIFIKATORER FOR FISKEFARTØY OG BEHOV FOR BEDRE IDENTIFISERING AV FRITIDSFARTØY

SEATRACK: Nye metoder gir nye perspektiver. Hallvard Strøm Norsk Polarinstitutt

Hva skjer med våre sjøfugler?

Endringer i marin bunnfauna som følge av varmere klima?

LANDINGSMØNSTER I TORSKEFISKERIENE - SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER TORSKEFISKERIENE

Transkript:

Utilsiktet fangst av sjøfugl i norske kystfiskerier Kirstin Fangel 1, Øystein Aas 1, Jon Helge Vølstad 2, Kim Magnus Bærum 1, Signe Christensen-Dalgaard 1, Kjell Nedreaas 2, Modulf Overvik 3, Line Camilla Wold 1, Tycho Anker-Nilssen 1 1 2 3 SEAPOP jubileumsseminar, Holmen Fjordhotell, 15.-16. april 2015

Disposisjon Innledning Fokus i bifangstlitteraturen Bifangstprosjektet Resultater fra Fase 1 Bifanget sjøfugl Bifangstrater Spørreundersøkelse som metode Vegen videre

Internasjonal fokus Innledning Internasjonal fokus Linefiske og albatrosser/petreller på sørlige halvkule 17 av 22 albatrossarter er Rødlistet, for de fleste av disse er bifangst hovedtrussel. 7 petrell-arter er tilsvarende truet (se Anderson et al. 2011) Senere også fokusert på andre fiskeredskaper Søk «bycatch + seabird*» i ISI Web of Science: 415 treff (1996-2015) Antall årlige publikasjoner Antall årlige siteringer

Tidligere studier i Norge Garnfiske; få studier. Små geografiske områder, knyttet til «massedød» eller spesiell problematikk. Linefiske; Studier på knyttet til effekter av forebyggende tiltak Søk «bycatch + seabird* + Norway» i ISI Web of Science: 4 treff 2001-2003 Antall årlige publikasjoner Årlige siteringer

Bakgrunn for Bifangstprosjektet Forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet (St. meld. nr.8 (2005-2006)) regjeringen vil: «- på egnet måte sørge for bedre dokumentasjon av bifangstproblematikken» DN fikk tildelt midler i tildelingsbrevet for 2007 «utrede omfanget av bifangst av sjøfugl i norske fiskerier.» Fagmiljøet tilknyttet SEAPOP ble bedt om å skissere et opplegg for hvordan man kunne måle omfanget av bifangst av sjøfugl i norske fiskerier. NINA startet Bifangstprosjektet i 2008. Prosjektet er finansiert av DN/Miljødirektoratet.

Forprosjekt (2008) Litteraturstudie Identifisering av fokusfiskerier (Fiskerier med størst sannsynlighet for bifangst av sjøfugl) Blant annet gjennom workshop Forskningsplan Anbefaling av videre studier NINA rapport 382, Christensen-Dalsgaard et al. 2008

Fase 1 (2008-2011) Kartleggingsstudie av bifangst i kystfiskerier, med fokus på garn og linefiske Formål Estimere bifangstrater i ulike kystfiskerier, som grunnlag for videre studier Undersøke spørreundersøkelse som metode, bl a ved å sammenligne med resultater fra HIs referanseflåte Rapportering NINA-rapport 719: Fangel et al. 2011 Vitenskapelig artikkel (submitted Global Ecology and Conservation) vs

Datainnsamling Fase 1 - Spørreundersøkelse Metode: Survey/Spørreundersøkelse Intervjuer av fiskere om bifangst sist tur Kystfiskerier; fartøy < 15 m Mai 2009-mai 2010; 70% i mars-juni Nord-Norge; fiskeområde 00, 05, 04, 03. Fiskerier samplet fra: Torskefiske garn (n=58) Torsk-hysefiske line (n=18) Blåkveitefiske garn (n=8) og Blåkveitefiske line (n=14) Rognkjeksfiske (garn n=19) (Drivgarnfiske etter makrell- droppet pga minimalt fiske)

Datainnsamling Fase 1- HIs kystreferanseflåte Metode; Monitoring (HIs kystreferanseflåte) 20 fartøy < 15 m Rapporterer bifangst hele året Data brukt i fase 1: Nord-Norge; fiskeområde 00, 05, 04, 03. Torskefiske med garn i 2009

Resultater Antall sjøfugl tatt som bifangst Table 1: Registered bycatch (number of individuals) of different species and species groups of seabirds in the Norwegian fisheries covered by this study, as recorded by the Survey (n = 117 vessels, 117 trips) and the Norwegian reference fleet (n = 20 vessels, 455 trips). *Black guillemot Fishery Cod _GN CodHaddock_ LL Greenl. Halibut_GN Greenl. Halibut_LL Lumpfish _GN Total Species\ Data Survey Fleet Survey Survey Survey Survey Survey Fleet source Northern fulmar 1 26 1 2 25 29 26 Auks 4 3 1 19* 24 3 Cormorants 1 6 7 Seagulls 15 2 2 2 6 15 Ducks 1 1 Northern gannet 1 2 2 1 Total 6 45 4 2 27 30 69 45

«Fisketur» valgt som estimator for oppskalering Ingen sammenheng mellom fiskefangst og antall fugl bifanget

Resultater Bifangstrater og estimert bifangst Table 2: Estimated bycatch of seabirds (individuals) per trip and in total for each fishery in 2009, based on the data in Table 1. Estimator 1 is mean bycatch per trip, whilst estimator 2 is stratified mean bycatch per trip. Total number of trips is based on sales-note statistics from the Norwegian Directorate of Fisheries. Data set Estimator Fishery Mean bycatch/trip SE RSE n Total no.of trips Estimated total bycatch SE Survey 1 CodHaddock_LL 0.22 0.13 0.59 18 15027 3305 1954 1 Greenl.Halibut_GN 0.25 0.15 0.60 8 253 63 38 1 Greenl.Halibut_LL 1.93 1.08 0.56 14 801 1546 865 1 Lumpfish_GN 1.58 0.37 0.23 19 2053 3244 760 1 Cod_GN 0.10 0.05 0.50 58 31329 3133 1566 Fleet 1 Cod_GN 0.10 0.03 0.30 455 31329 3133 940 Fleet 2 Cod_GN 0.11 0.03 0.31 455 31329 3446 940

Konklusjon 11 000 ± 5000 sjøfugl omkom i fiskeredskap i Nord-Norge i 2009, i de studerte kystfiskeriene. Rognkjeksfiske (teist) og blåkveitefiske (havhest)- høye rater Estimatene er usikre pga lav sample size. Ikke mulig å vurdere effekten på populasjoner (må vite alder, kjønn, bestandstilhørighet). Bruk av spørreundersøkelse er ressurskrevende, med data fra de to metodene ga like bifangstrater som støtter bruk av spørreundersøkelse som metode

Vegen videre Fase 2 Generell datainnsamling gjennom HIs referanseflåter (hav og kyst) 2006-2014 gjennom fiskeridirektoratets OVT (HI) usikker datamengde Blåkveite linefiske NINA datainnsamling (referansefartøy) + observatørturer 2012-2014 Rognkjeksfiske NINA datainnsamling (referansefartøy) 2012-2013 Ikke samlet inn data i 2014 pga minimal fiskeaktivitet og sviktende marked. Sannsynligvis samme situasjon i 2015, kanskje svært begrenset datainnsamling. Rapporteringsfrist 2015

Takk for oppmerksomheten