FolkogforsVar temahefte

FolkogforsVar temahefte Russland RUSSLAND fra partner til motpart? Av lnar Seljevold

1900 ISLAND N O R G S V I G R FINLAND F F FOLK OG FORSVAR har siden 1951 drevet informasjonsarbeid om norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk, og organisasjonens arbeid er like viktig i dag som den gangen den ble stiftet. Folk og Forsvar leverer faktakunnskap til både organisasjoner, politikere, journalister, studenter og andre interesserte. PORTUGAL IRLAND SPANIA NGLAND DANMARK FRANKRIK NDRLAND BLGIA LUXMBOURG LICHT. MONACO ANDORRA TYSKLAND SVITS ØSTRRIK ITALIA SL OVNIA UNGARN SRBIA ROMANIA BULGARIA SOVJTUNIONN FOLK OG FORSVAR har ca. 70 medlemsorganisasjoner, og ble stiftet etter forslag fra Forsvarskommisjonen av 1946, under ledelse av Trygve Bratteli. Forslaget ble støttet av et enstemmig Storting, og den 26. februar 1951 så organisasjonen dagens lys. Informasjonsarbeidet drives bl.a. gjennom konferanser, studieturer, publikasjoner og temadager. Ungdom er en viktig målgruppe for Folk og Forsvar. GRAFISK PRODUKSJON: Layout: punkt&prikke Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Forsidefoto: Torbjørn Kjosvold, HLLAS Opplag: 5.000 april 2015 MALTA KRTA KYPROS 1919 1945 ISLAND G ISLAND R G R N O R I G FINLAND N O R I G FINLAND V V IRLAND PORTUGAL SKOTTLAND DANMARK ULSTR NGLAND WALS SPANIA NDRLAND BLGIA TYSKLAND LUXMBOURG S MOLDOVA FRANKRIK LICHT. ØSTRRIK SVITS UNGARN SL OVNIA ROMANIA ITALIA JUGOSLAVIA MONACO ANDORRA ALBANIA GIBRALTAR U.K MLILLA CUTA SPAIN SPAIN MALTA POLN TSJKKOSLOVAKIA STLAND LATVIA LITAUN RUSSIAN FD. BULGARIA TYRKIA HLLAS KYPROS SOVJTUNIONN S STLAND SKOTTLAND LATVIA DANMARK LITAUN ULSTR RUSSIAN FD. NGLAND NDRLAND HVIT IRLAND WALS POLN BLGIA TYSKLAND LUXMBOURG TSJKKIA SLOVAKIA FRANKRIK LICHT. ØSTRRIK SVITS UNGARN SL OVNIA ROMANIA ITALIA BOSNIA & H. YUGO MONACO SL AVIA MONT BULGARIA ANDORRA NGRO KOSOVO F.Y.R.O.M 1 ALBANIA PORTUGAL SPANIA HLLAS GIBRALTAR U.K CUTA SPAIN MLILLA SPAIN KROATIA MALTA

RUSSLAND - fra partner til motpart? Russland er en meget viktig aktør på verdens utenrikspolitiske arena. Det er en sterkt økende interesse for å prøve å forstå hvorfor landets ledelse tar avgjørelser som påvirker, og i noen grad endrer, forholdet til andre land. Det er en klar endring i Russ lands syn på vestlige land fra 2013 og frem til i dag; fra en rimelig positiv holdning til en svært negativ oppfatning av hva vestlige land og organisasjoner betyr for Russland. Det understrekes stadig sterkere at Russ land alltid har vært utsatt for at vestlige land har prøvd å få kontroll med Russlands voksende muligheter slik president Vladi mir Putin uttrykte det i sin tale til Den føderale forsamling den 4. desember 2014. Samtidig blir situasjonen stadig verre for de som uttrykker meninger og holdninger som er kritiske til den politiske makt. Uavhengig, kritisk informasjon er praktisk talt umulig og det investeres enorme midler i propaganda for det offisielle syn, både overfor egne innbyggere og gjennom TV-sendinger til resten av verden. Annekteringen av Krim i februar/mars 2014 og den permanente støtten til separatist ene i Øst-Ukraina siden februar 2014, har plassert Russland som en motpart til vestlige land, mens landet tidligere ble oppfattet som en viktig partner. Disse hendelsene og Russlands store aktivitet i mange deler av verden gjør at det er aktuelt med en oppdatert orientering om Russland i 2015. RUSSLAND Russland er verdens største land i utstrekning med sine 17 098 240 kvadratkilometer (Norge er til sammenlikning på 385 178 km2) og er niende størst etter folketall med 142 098 millioner innbyggere (Norge: 5,2 millioner). Landet ligger i Øst-uropa og Nord-Asia og grenser til 14 stater, fra Norge i nordvest til Kina og Nord-Korea ved Stillehavet. Russland dekker ni tidssoner. Landet er en føderasjon som består av 83 territorielle enheter med ulik grad av indre selvstyre. 81 % av innbyggerne er etniske russere. De øvrige tilhører mange ulike folkeslag. 3,9 % er tatarer og 2,3 % er ukrainere. Det bor om lag 24 millioner etniske russere utenfor Russland, de fleste av dem i tidligere sovjetrepublikker som Ukraina og de baltiske land, men også i U-land og Nord-Amerika. Russiske jøder utgjør en viktiggruppe i Israel. Med sine 8,4 innbyggere per km2 er Russland ett av verdens tynnest befolkede land. Befolkningstettheten er størst i det europeiske Russland, Ural og det sørvestre Sibir. 74 % av russerne bor i byer, 26 % bor på landsbygda. Russland overtok Sovjetunionens plass i internasjonale organer ved unionens oppløsning i 1991. Russland er fast medlem av FNs sikkerhetsråd og medlem i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i uropa (OSS), likeså medlem av uroparådet, G8, Shanghai-gruppen, Asia-Pacific conomic Cooperation (APC) og siden 2012 også Verdens handelsorganisasjon (WTO). I 1997 ble Det faste fellesrådet (Permanent Joint Council) opprettet mellom NATO og Russland som et forum for konsultasjon, koordinering og tiltak relatert til sikkerhetsspørsmål som angikk begge parter. I 2002 tok man skrittet videre da NATO-Russland rådet (NRC) ble opprettet. Rådet gir Russland en sterkere tilknytning til NATO enn de andre Partnerskap for fred (PfP) landene, og gir russerne rett til å delta i alle konsultative råd og til å være til stede i flere av de besluttende organer. Russland har imidlertid ingen beslutningsmyndighet, og ingen form for vetorett. fakta: 2015 ISLAND G R N O R I G FINLAND RUSSLAND MOLDOVA UKRAINA KYPROS TYRKIA SOVJTUNIONN IRLAND PORTUGAL GIBRALTAR U.K CUTA SPAIN SKOTTLAND ULSTR WALS NGLAND SPANIA MLILLA SPAIN NDRLAND FRANKRIK ANDORRA BLGIA LUXMBOURG DANMARK TYSKLAND LICHT. SVITS ITALIA MONACO V S TSJKKIA ØSTRRIK UNGARN SL OVNIA KROATIA MALTA POLN SLOVAKIA RUSSIAN FD. BOSNIA & H. YUGO SL AVIA MONT NGRO KOSOVO F.Y.R.O.M 1 ALBANIA STLAND LATVIA LITAUN HVITRUSSLAND ROMANIA BULGARIA HLLAS UKRAINA MOLDOVA KYPROS TYRKIA RUSSLAND temahefte Folk og Forsvar 3

RUSSLANDS LDST HISTORI Det folk som ikke husker sin fortid, har ingen fremtid. Michail Vasiljevitsj Lomonosov, grunnlegger av Universitetet i Moskva 1755. Forfatteren av dette temahefte er helt enig med Michail Lomonosov, og det er derfor nødvendig å starte med en gjennomgang av viktige hendelser i russisk historie. Hele vårt land er stort og rikt, men det er ingen orden her. Kom og hersk over oss. Dette sitatet er hentet fra Nestor-krøniken, den eldste skriftlige beretning om det landet som senere ble hetende Russland. De slaviske stammene som levde i den vestre delen av Russland var stadig i konflikt med hverandre. For å få orden og levelige forhold dro noen menn over til Sverige og ba om at svenske vikinger kom og styrte dem. Tre brødre fra Sverige tok med seg sine slektninger og dro østover. Den eldste av dem, Rurik, slo seg ned i Novgorod, den andre, som het Sineus, bosatte seg i Beloozero og den tredje, Truvor, i Isborsk. Dette regner man med skjedde i år 862 og med Rurik begynner Russlands eldste historie. På denne tid vikingtiden i Skandinavia var det meget nær kontakt mellom Rurik og hans etterfølgere og vikingene i Sverige, Norge og Danmark. Kontakten var viktig for begge parter. Mange av de eldre norske kongene hadde et nært forhold til Russland. St Olav fra Austevoll kirke i Sunnhordaland fra ca. 1400. Foto: Wikimedia Commons. Fra norsk side vet vi at både Olav Tryggvason, Olav den hellige, Magnus den gode og Harald Hardråde levde mange år i Russland, i Novgorod eller Kiev. Olav Tryggvason kom dit som liten gutt etter at hans mor, Astrid, måtte flykte med ham, først til Sverige og deretter videre til Russland. Han vokste opp i Russland, var med på krigstokt mange steder og kom ikke tilbake til Norge før i 995, da han var 27 år. Han rakk bare å være norsk konge i fem år, før han falt i slaget ved Svolder i år 1000. Olav Haraldsson Olav den hellige var 20 år da han i 1015 gjorde krav på Norges trone. Han etablerte sin hovedstad i Sarpsborg i 1016. Han var den første kristne konge i Norge og ble etter hvert svært mislikt av mange stormenn som gjorde opprør. I 1028 dro han til Sverige med noen trofaste tilhengere. Året etter reiste han til Russland. Derfra dro han og hans menn tilbake til Norge vinteren 1030 for å fortsette krist - ningen av landet. På Stiklestad møtte han en hær som norske bondehøvdinger hadde samlet. Olav falt i slaget ved Stiklestad den 29. juli 1030. Olavs sønn, Magnus, ble igjen i Russland da hans far dro mot Stiklestad. Han var da fem år og forble i Russland til han var 11. I år 935 kom han til Norge og ble valgt til konge. Han styrte landet fredelig i sju år og fikk tilnavnet den gode. Men så kom hans fars halvbror Harald senere kalt Harald Hardråde tilbake til Norge. Det ble stridigheter mellom de to og Magnus døde i 1047. Harald Hardråde deltok i slaget på Stiklestad sammen med sin halvbror Olav. Harald var deretter mange år i Russland, deltok i vikingtokter og stridigheter både i Konstantinopel, på Sicilia og andre steder. Han ble en ledende skikkelse hos den russiske konge i Kiev, giftet seg med hans datter Jelizaveta og med henne dro han tilbake til Norge i 1044, fjorten år etter slaget på Stiklestad. Harald ønsket å erobre ngland, men falt i slaget ved Stamford Bridge i 1066. Skandinaviske vikinger Ruriks etterkommere var fortsatt småkonger i Russland i mange år. Men hvert generasjonsskifte skapte problemer. Kongen hadde gjerne flere sønner og riket ble delt mellom dem. tter hvert ble riksenhetene så små at de ikke klarte å forsvare seg mot ytre fiender, som det var mange av. Da tatar-mongolene kom i 1236-37 var det lett å erobre store deler av Russland. I 1240 ble Kiev ødelagt og tatarene etablerte seg som herrefolk og tvang de russiske småkongene til å betale skatt til dem. De viktigste områdene hvor tatarene slo seg ned var på Krim og ved østsiden av Volga, i byen Kazan. Tatarene klarte aldri å underlegge seg hele Russland. De vestlige og nordlige områder ble ikke besatt. Her forble forholdet til Skandinavia, ikke minst til Norge, viktig. Så sent som i 1326 ble det undertegnet en avtale om fred mellom Norge og Novgorod. I avtalen heter det at man fritt skal kunne gå fra Norge til Novgorod over grensen som går i Sauløke trolig Savolaks i Finland. FRA SKANDINAVISK TIL ASIATISK PÅVIRKNING Under tatarenes herredømme går Russland inn i en ny virkelighet. Tatarene krever absolutt lydighet og underdanighet. Deres kultur er en krigskultur der seierherren har absolutt makt over de som er overvunnet. nhver uenighet blir straffet med døden. ttersom tatarenes makt i Russland varer i over 200 år, fram til ca 1480, fører dette til at begrepet den absolutte makt aksepteres av befolkningen. Denne holdning til maktgrepet den absolutte makt har blitt en del av russeres oppfatning av forholdet mellom de som styrer og de som blir styrt det gjelder også i vår tid. Dette er den store forskjellen mellom russisk og vestlig oppfatning av makt og maktanvendelse. Mens Vesten etter hvert fjernet seg fra oppfatningen om at kongen eller keiseren hadde sin makt fra Gud og derfor ubetinget måtte adlydes, fremholdt både de russiske tsarer og russere flest at tsarens makt kom fra Gud. Til og med den siste tsar, Nikolai II som ble kronet i 1894 og drept av kommunistene i 1918, hadde dette synet som fundament for sitt virke. For russere flest var tsaren nærmest å oppfatte som Guds representant og følgelig ufeilbarlig. Alle feil, mangler og problemer som fantes og det var det mange av skyldtes at tsarens underordnede var udugelige og ikke gjorde det de skulle. Dette synet kunne man finne blant russere flest mange år etter revolusjonen i 1917. Da forfatteren flyttet til Moskva i 1977 som NRKs korrespondent var dette et synspunkt og en holdning man fant over alt. Alle mangler skyldes at udugelige mennesker ikke klarer å gjennomføre partiets utmerkede vedtak, kunne man høre. Partiet fremsto som fundamentet og sikkerheten i folks hverdag. Å tenke seg at noen andre kunne fremstå som motstandere av partiet og kanskje overta makten, var umulig. t maktskifte ville bety uro og usikkerhet, kanskje opprør og krigslignende tilstander. Sovjet-systemet var akseptert på godt og vondt av russere flest helt frem til begynnelsen av 1990-årene. Da falt systemet sammen, ikke på grunn av at folk i Russland ønsket seg et demokrati som i Vesten, men fordi systemet ikke klarte å fungere i 1990- årenes verden. RUSSLAND BLIR N STORMAKT I 1380 vinner russerne for første gang over tatarene i et slag. Tatarene er ikke lenger uovervinnelige. På denne tid er det Moskva som fremstår som sentrum i Russland. Moskva omtales først i 1147, mens Kiev regner sin opprinnelse tilbake til 471 og Novgorod nevnes i 859. At tyrkerne erobret Konstantinopel i 1453 fikk betydning for den religiøse utvikling i Russland. Fyrst Vladimir i Kiev hadde innført kristendommen og latt seg døpe i 988. Nå oppfattet russerne Moskva som kristen - 4 Folk og Forsvar temahefte

Statue til minne om Peter den store, St. Petersburg, Russland. Foto: Fotorus/Flickr. Tatarenes herredømme i Russland har satt spor i blant annet holdning til maktbegrepet i dagens Russland. Foto: Wikimedia Commons. Russiske soldater på vei til fronten under Den første verdenskrig. Foto: Wikimedia Commons. dommens viktigste maktsenter i Øst-uropa. Moskva ble kalt Det tredje Rom og skulle være kristendommens fremste forsvar mot muslimene og andre ikke-kristne. Tatarene ble etter hvert muslimer og kampen mot dem fikk også en religiøs betydning. På 1500-tallet var Russland sterkt nok til å gå østover. I 1552 falt Kazan, en av tatarenes viktigste byer og deretter gikk russerne inn i Sibir. Veien mot Stillehavet ble en kamp mot mange lokale stammer og folkeslag. Det ble etablert flere byer, Tjumen i 1586, Tobolsk i 1587 og Okhotsk ved Stillehavet i 1649. I 1741 dro de første russere i to båter over til Amerika. Alaska ble en del av Russland, solgt til USA i 1865. Peter den store (1672-1725) ønsket å gjøre Russland om til en europeisk stormakt. Han flyttet hovedstaden fra Moskva til den nye byen St. Petersburg, etablert i 1703. Han ønsket at Russland også skulle bli en stor - makt på havet, etablerte den russiske marine og var i krig både mot Sverige i Østersjøområdet og mot Tyrkia nord for Svartehavet. Peter var den første zapadnik vestvendte leder. tter hans tid har russere alltid disku - tert om Russland er en del av uropa eller har en egen kultur eller dimensjon som er forskjellig fra den europeiske. Denne disku - sjonen foregår også nå i 2015. Og nå er flertallet av russere absolutt klar på at Russland IKK er en europeisk stat, men noe genuint eget. Påvirkningen fra uropa har vært en realitet så lenge Russland har eksistert. Russiske offiserer som med sine soldater kom frem til Paris i 1815 etter Napoleons fall tok med seg inntrykk fra Vesten. Ønsket om modernisering av Russland etter vestlig modell førte til at offiserer gjorde et mis - lykket opprør i desember 1825. De ble sendt til Sibir forvisningssted fra 1600-tallet og lederne ble hengt. På den russiske landsbygda fantes det relativt frie bønder på 1600-tallet. tter hvert kjøpte adelsmenn opp store områder, bønd - ene ble livegne, en del av fyrstens eiendom. Først i 1861 ble livegenskapet opphevet, men de fleste gode jordbruksområdene ble fortsatt adelens eiendom. Frigitte bønder dro til byene, og det ble etablert industri fra 1870-1880-årene. Landet fikk en industriarbeiderklasse, underbetalte arbeidere som ofte var i streik og uroligheter. Noen russiske intellektuelle var opptatt av Marx og ngels skrifter. De var ikke mange og trodde ikke på at noen revolusjon mot tsaren var mulig. I 1905 hadde Russland tapt krigen mot Japan. Den russiske flåte ble utslettet av japanerne. I Russland førte nederlaget til at man for alvor begynte å snakke om at tsaren med sin makt fra Gud burde avlastes ved at det ble opprettet en forsamling som kunne gi ham råd om styringen av landet. Tsar Nikolai gikk nølende med på det og Dumaen ble opprettet. Den hadde ingen avgjørende makt, bare rådgivende. Når man i dag ser tilbake på Russland i 1905 synes det underlig at man også da aksepterte at tsaren hadde fått sin makt fra Gud, og bare trengte noen råd i sitt virke ikke noe folkevalgt temahefte Folk og Forsvar 5

parlament som kunne ta avgjørelser. Årene frem til 1914 var gode år også for Russland. Men så gjorde tsaren den fatale feilen å gå med i første verdenskrig. Russland hadde lovet Serbia støtte og hadde et nært forhold til Frankrike. Tsar Nikolaj II søkte så lenge som mulig å unngå krig. Den 28. juli 1914 sendte han følgende telegram til sin fetter, Tysklands keiser Vilhelm II: For å forsøke å unngå en så fryktelig ulykke som en europeisk krig, ber jeg deg for vårt gamle vennskaps skyld om å gjøre alt du kan for å stanse dine allierte i å gå for langt. Telegrammet hadde ingen virkning på fetter Vilhelm. Tyskland erklærte Russland krig den 1. august og Østerrike-Ungarn gjorde det samme den 6. august. Den russiske hæren var ikke stor nok og effektiv nok til å forsvare landet mot Tysk - land og Østerrike-Ungarn. Russland kunne mobilisere et meget stort antall soldater og fremsto i 1914 som en fryktinngytende fiende Hæren hadde fremgang til å begynne med, men allerede i slutten av august 1914 begynte tilbakeslagene. I 1917 hadde 1,8 millioner soldater mistet livet og nesten fem millioner var blitt såret. Allerede i 1915 ble det mangel på materiell. Det ble produsert for lite geværer og nye soldater som kom til fronten måtte vente på å få våpen. I 1916 rammet landets økonomiske problemer troppene, som fikk langt dårligere utstyr. nda verre var det at man fra da av ikke klarte å mobilisere flere soldater, og fra 1917 ble det stadig færre soldater ved fronten. t meget stort antall offiserer ble drept i 1914 og 1915. Det førte til at hæravdelingene ble svært dårlig ledet. I 1916 hadde et infanteriregiment på 3000 mann bare tolv offiserer. Tyskerne var klar over hvor dårlig det russiske riket fungerte. Tyskerne ga derfor mye hjelp og støtte til Lenin, kommunistenes leder, som hadde flyktet til Sveits. Med tysk hjelp og tyske penger fikk han reise med tog fra Sveits, gjennom Tyskland, Sverige og Finland som da var en del av Russland og kom frem til St. Petersburg. Der ble han en lederskikkelse i den russiske revolusjonen og ledet i novem - ber 1917 kommunistene til seier i det kaos som hadde oppstått etter at tsaren var avsatt og en gruppe politikere hadde etablert en midlertidig regjering. Fra årsskiftet 1916-1917 ble de økonomiske problemene stadig verre. Det ble mangel på mat og uroen førte til streiker og opprør. Offentlige bygninger ble plyndret. På kvinne - dagen den 8. mars var det store demonstrasjoner mot en fortsettelse av krigen. Den 14. mars ble tsar Nikolai II tvunget til å gå av. Det var strid og uenighet i den provisoriske regjering som ble utnevnt. Regjeringen mente man ikke kunne slutte fred med Tyskland så lenge den tyske hær okkuperte store deler av Vest-Russland. Men flertallet av befolkningen var trette av krigen og ønsket fred. Hæren var i ferd med å gå i oppløsning. Kommunistene innså at krigen var tapt. Den 3. mars 1918 ble avtalen om våpenstillstand undertegnet. De russiske offiserer og soldater som fortsatt var i live kunne reise hjem. Tyskland trakk alle sine styrker ut av Tyskernes smugling av Vladimir Lenin inn i Russland, skulle få store konsekvenser. Foto: Wikimedia Commons. Gate i St. Petersburg den 4. juli 1917 under Den russiske revolusjonen. Foto: Wikimedia Commons. Russland og sendte troppene til Vestfronten. Det var for sent, Tyskland kapitulerte i november 1918. I sovjetisk propaganda er det alltid hevdet at folket gjorde opprør mot tsaren og tok makten. I virkeligheten var det slik Lenin selv sa: Makten lå i rennesteinen, det var bare å plukke den opp Kommunistene vant i 1917, ikke fordi de hadde folkeflertallet med seg, men fordi de var best organisert med en effektiv og brutal ledelse. DN BRUTAL SOVJTTIDN Kommunistene hadde ingen planer om å innføre demokrati i Russland. Allerede i 1917 kom de første interne kamper, de som kom i mindretall ble fengslet eller skutt. tter borgerkrigens slutt ble Sovjetunionen etablert i 1922. Hensikten var at de 15 nye republikkene skulle ha et visst indre selvstyre innenfor Unionen. I praksis ble dette en stat som Russland og russerne totalt dominerte. Russisk ble obligatorisk fellesspråk for alle. Russere bosatte seg i alle republikker. Ofte var de ikke interesserte i republikkens eget språk, og de lokale innbyggere ble oppfattet som mindre verdifulle mennesker. Forfatteren møtte selv russere som i tre generasjoner hadde bodd i sentralasiatiske republikker uten å kunne ett ord av republikkens eget språk. For å gi inntrykk av et slags lokalt selvstyre ble det bestemt at partiets førstesekretær i hver av de 15 republikkene skulle være innfødt. Men annensekretæren var alltid en etnisk russer, og han hadde direkte kontakt med Moskva og utførte Moskvas ordrer. Russere i Moskva betraktet spesielt innbyggerne i de sentralasiatiske republikkene som laverestående. Forfatteren opplevde selv at politiske ledere fra Sentral-Asia ble avvist fra finere hoteller i Moskva, her skulle europeere bo, ikke asiater. Rettssakene på 1930-tallet er rimelig kjent i Vesten. De ble ført fordi Stalin hadde utviklet en overbevisning om at han hadde mange fiender som ville true hans absolutte makt. Allerede som ung mann ble Stalin av 6 Folk og Forsvar temahefte

Tyske planer for angrepet på Sovjetunionen. Foto: Wikimedia Commons. psykiatere vurdert som paranoid. Hans totale makt overfor alle andre ledere i kommunistpartiet gjorde det umulig å tenke seg at noen sto i opposisjon mot han. Millioner av mennesker, partimedlemmer og andre, ble arrestert, skutt eller sendt i arbeidsleirer over hele Unionen. De som havnet i arbeidsleire var med og bygget veier, jernbane og kanaler under umenneskelige forhold. Mot slutten av 1930-årene kunne folk i uropa se at utviklingen gikk mot en storkrig. Hitler hadde rustet opp Tyskland. Kommunistene i Moskva hadde alltid omtalt de tyske nazistene som sin hovedfiende. Det kom derfor som et sjokk da Hitler og Stalin kunngjorde i 1939 at de hadde inngått en ikke-angrepspakt. Ut fra den kunne Hitler uten videre angripe Polen, samtidig som Stalins styrker angrep Polen østfra. Polen ble delt, nok en gang. tter avtalen skulle Stalin også få stland, Latvia og Litauen som hadde vært selvstendige land siden 1918. Stalin beundret Hitler og ble fryktelig skuffet da Hitlers styrker gikk over grensen til Sovjetunionen den 22. juni 1941. Han var advart en rekke ganger. n sovjetisk spion i Tokyo hadde meddelt dag og klokkeslett for det tyske angrepet, men Stalin nektet å tro det. Da enorme tyske styrker veltet inn over Russland, Hviterussland og Ukraina fikk Stalin sjokk. På møtet i regjeringen om morgenen den 22. juni var han likblek og forvirret. Han følte seg ikke sterk nok til å tale til befolkningen og ga ordre til utenriksminister Vjatcheslav Molotov som midt på dagen holdt en tale i sovjetisk radio og ble den første som ga befolkningen den offisielle melding om at krigen var brutt ut. I løpet av krigen som i Sovjetunionen/ Russland omtales som Den store fedrelandskrigen mistet over 25 millioner sovjetborgere livet, hvorav 9 millioner soldater og 17-18 millioner sivile. Det var naturlig nok flest menn blant de som mistet livet. Dette førte til et stort kvinneoverskudd i befolkningen etter krigen. I 1959 var det bare 633 menn for 1000 kvinner som var født mellom 1910 og 1925. Helt til ut i 1970-årene var det krigsenker, bestemødre, som var de yngre familiers beste støtte. De passet småbarna og hjalp sine barn og barnebarn på alle måter. I løpet av krigsårene møttes de øverste lederne i Sovjetunionen, USA og Storbritannia to ganger for å etablere et best mulig samarbeide for å seire over Tyskland. Første gang var i Teheran, Iran, fra 26. november til 1. desember 1943. Der møtte Stalin, USAs president Franklin D. Roosevelt og Storbritannia statsminister Winston Churchill. Andre gang møttes de samme ledere på Jalta 4. til 11. februar 1945. Like etter Tysklands kapitulasjon møttes Stalin, USAs president Harry S. Truman (Franklin D. Roosevelt døde 12. april 1945) og Storbritannias nye statsminister Clement Attlee i Potsdam ved Berlin fra 17. juli til 2. august 1945. I Teheran ble det enighet om at Vest maktene skulle gå i land i Normandie i Frankrike i mai 1944 for å angripe Tyskland vestfra. Det militære samarbeid skulle bli tettere. På Jalta ble det enighet om at de tre stor - maktene skulle okkupere hver sin del av Tyskland etter krigen. Frankrike skulle også okkupere en del av Vest-Tyskland. Det ble enighet om at det så snart som mulig skulle holdes frie valg i de landene som hadde vært okkupert av Tyskland under krigen. Den Fra slaget om Stalingrad 1943. Foto: Wikimedia Commons. temahefte Folk og Forsvar 7

Fra samtalene på Jalta 4.-11. februar 1945. Fra venstre: Storbritannias statsminister Winston Churchill, USAs president Franklin D. Roosevelt og Sovjetunionens president Josef Stalin. Foto: Wikimedia Commons. østlige del av Polen ble overført til Sovjetunionen og Polen skulle få områder fra den østlige del av Tyskland. Ved fredsslutningen hadde sovjetiske styrker okkupert den østlige delen av Tyskland, inklu siv Berlin. De hadde også besatt Romania, Bulgaria, Ungarn, Polen og Tsjekkoslovakia. Avtalen om frie, demokratiske valg i disse landene ble ikke oppfylt. Det ble innført kom - munistisk diktatur - etter ordre fra Moskva. Mange av de nye lederne var kommunister som hadde tilbrakt mange år i Moskva før krigen var slutt. Sovjetunionen var en av seierherrene og økte sin politiske makt. stland, Latvia og Litauen kom på nytt under sovjetrussisk styre. De østlige deler av Polen ble en del av Sovjetunionen, Polen fikk til gjengjeld terri - torium i vest som før krigen var en del av Tyskland. Tyske Øst-Preussen med Königsberg som hovedstad ble delt mellom Polen og den russiske sovjetrepublikken. Königsberg ble Kaliningrad - oppkalt etter Sovjetunionens president, Michail Kalinin. Finland måtte avstå deler av Karelen, blant annet byen Vyborg, grunnlagt i 1293 og et område i Nord-Finland, til sammen ti pro sent av landets territorium. Først den 9. august 1945, tre måneder etter at krigen i uropa var slutt, erklærte Sovjet - unionen krig mot Japan. Den varte til Japans kapitulasjon den 2. september. Disse tre ukene med krig førte til at Sovjet unionen tok fire øyer i Kurilene fra Japan, og øyene ble en del av Sovjetunionen. Sovjetiske styrker okkuperte Øst-Tyskland som fikk navnet DDR Deutsche Demokratische Republik samtidig som amerikanske, britiske og franske styrker okkuperte Vest-Tyskland. Kommunister, med hjelp fra Moskva, overtok kort tid etter krigen makten i DDR, Polen, Tsjekkoslovakia, Ungarn, Romania og Bulgaria. Jugoslavia ble også styrt av kommunister, men landets leder, Josip Broz Tito, erklærte seg uavhengig av Stalin og var i mange år ansett som en fiende av Sovjetunionen. Dette endret seg etter Stalins død i 1953. Sovjetunionen, med Russland i førersetet, opplevde etter krigen sin storhetstid. Ikke bare var landets territorium sterkt utvidet, men man hadde som nevnt den reelle makt og styring i flere østeuropeiske land. Den dag i dag hevder Russland og russerne at de befridde Øst-uropa fra nazismen. Det er riktig. Men så glemmer man å fortelle at man også innførte kommunistisk diktaturstyre i disse landene. Derfor er det også i 2015 forskjellig oppfatning og syn på hvordan etterkrigstiden var i Øst-uropa. Russland fremstiller seg selv som befri - er fra nazismen, de andre landene viser til at de ble politisk underlagt Moskva og tvunget til å bli diktaturstater. Det er grunnen til at disse landene søkte medlemskap i NATO og U så snart de hadde kvittet seg med de kommunistiske lederne. De ønsket og ønsker samarbeid i uropa og beskyttelse mot et mulig angrep fra Russland Sovjetunionens etterfølger. TTRKRIGSTIDN 1945-1953 Den europeiske delen av Sovjetunionen var et land i ruiner i 1945. Landet måtte gjen - oppbygges med alle midler. Som seierherre kunne man forsyne seg av det som var igjen av industri og annen teknisk virksomhet i Tyskland etter krigen. Samtidig brukte man tyske krigsfanger til gjenoppbyggingen. Tre millioner tyske soldater og offiserer ble tatt til fange av russerne under krigen. Blant dem som levde i 1945 var det svært mange fagfolk og de gjorde godt arbeid, ikke minst ved bygging av nye hus. I Moskva bygde tyskerne bl.a. det nye Universitetet og mange andre større bygninger. Da for fatteren hadde sitt første oppdrag i Russland i 1957 snakket man om at de tyske hus ene var av langt bedre kvalitet enn andre hus. Russisk industri benyttet tegninger og planer som var tatt fra Tyskland. Den tyske bilen Opel Kadett 1937 ble bygd i Sovjetunionen på 50- og 60-tallet under navnet Moskwitch. Den ble også eksportert til Norge og var en av de meget få biler som alle kunne kjøpe før bilrasjoneringen ble opphevet i 1961. Kopieringen av vestlige bilmodeller fort - satte. På 60-tallet fikk man en avtale med FIAT om å lage en russisk versjon som ble kalt LADA. Også den ble eksportert til Norge. Stalin var redd for at russere som hadde vært i Vesten under krigen, også de som hadde vært krigsfanger, kunne ta med seg farlige inntrykk og kreve endringer i hans diktaturstat. Russiske krigsfanger som kom tilbake etter krigen ble grundig avhørt, mange av dem ble sendt videre til arbeids - leirer såkalte Gulager - over hele landet. Forholdet mellom vestmaktene og Sovjet - unionen ble fort meget dårlig. I en tale i USA den 5. mars 1946 sa Winston Churchill at et jernteppe er senket tvers gjennom uropa. Landene i øst var blitt kommunistiske diktaturstater, landene i vest var demokratier. Samarbeid gikk over til Kald Krig. Berlin, som lå i sovjetisk område, hadde fått en spesiell status. Byen var delt i fire. Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike styrte hver sin del. Stalin ønsket å presse vestmaktene ut av Berlin og bestemte den 24. juni 1948 at all trafikk på veger og jernbanelinjer skulle stoppes. Berlin skulle sultes ut. Men vestmaktene viste sin styrke ved å sette inn en stor flåte av transportfly som skaffet de forsyninger byen trengte. Stalin innså at forsøket hadde mislyktes og den 12. mai 1949 ble Berlin-blokaden opphevet. Nord-Koreas leder, Kim Il Sung, bestemte seg for å gå til krig mot Sør-Korea for å legge landet under seg. Han fikk full støtte av Stalin og Kinas leder Mao Tse Tung Den 25. juni 1950 gikk et stort antall nord - koreanske soldater over grensen og inn i Sør-Korea. Angrepet kom som en overraskelse både på Sør-Korea og vestmaktene, og store deler av landet ble besatt av naboene i nord før sørkoreanske og ameri - kanske styrker var klare til motoffensiv. På dette tidspunkt boikottet Sovjetunionen FNs sikkerhetsråd. Derfor kunne USA få gjennomslag for et vedtak om å be Nord- Korea trekke styrkene tilbake. USAs styrker i Korea ble formelt FNs styrker og var støttet av tropper fra hele 15 andre land. FN-styrkene kom etter hvert på offensiven. De befridde Sør-Korea, rykket videre nord - over og inntok Nord-Koreas hovedstad Pyongyang.. I november 1950 kom de første kinesiske 8 Folk og Forsvar temahefte

Lada VAZ 2101. Foto: Wikimedia Commons. troppene med i krigen. Det førte til at FNstyrkene måtte trekke seg tilbake og front - linjen stabiliserte seg rundt den 38. bredde - grad. tter forhandlinger ble det etablert en våpenhvile den 27. juli 1953. Den gjelder den dag i dag. Ingen permanent fredsavtale er inngått, så formelt sett er de to statene fortsatt i krig med hverandre. Stalins paranoide holdning til andre men - nesker gjorde at han stadig var opptatt av utrenskninger. Så sent som et par år før han døde (den 5. mars 1953) hadde han funnet ut at sovjetiske leger planla å forgifte og drepe partiets ledere. tter Stalins død ble disse anklagene lagt bort. At store deler av folket i Øst-uropa ikke var fornøyd med systemet de levde under, var tydelig. Allerede i 1953 ble det opprør i Øst-Tyskland mot de kommunistiske leder - ne. I 1956 ble ledelsen i Ungarn skiftet ut. Inn kom personer som var motstandere av utviklingen. Det ble opprør, og dette ble slått ned av sovjetiske militære styrker. I 1968 skjedde det samme i Tsjekkoslovakia og i 1980-årene var det uroligheter i Polen. TØVÆR OG FORSIKTIG TILNÆRMING TIL VSTN Stalins død førte til en kort maktkamp blant hans nærmeste. Nikita Khrusjtsjov partileder i Ukraina før og under krigen - ble etter hvert den nye mannen på toppen. Sovjetunionen kom med i internasjonale idrettskonkurranser. I langrennslandet Norge har vi ikke glemt hvordan en for oss totalt ukjent russer, Vladimir Kuzin, ble verdensmester på ski i 1954 og slo vår helt fra OL i Oslo i 1952, Hallgeir Brenden. Sovjetunionen kom for første gang med i OL i Sydney i 1956 og fra da av har landet vært med i alle store inter - nasjonale idrettsarrangementer. Men man var ikke bare med, man ville vinne. Vesten skulle få se at sovjetsystemet fremskaffet verdens beste idrettsutøvere. 1950-årene var den store vekstperioden i Sovjetunionens historie. I tillegg til de tid - ligere nevnte krigsfanger ble mange tusen fanger løslatt fra Stalins fangeleirer etter hans død. Her var det mange dyktige fagfolk. Utvikling av kjernefysiske våpen og rom - fartsteknologi ble prioritert. Rundt 1960 var Sovjetunionen kommet foran USA. Sovjetisk politisk ideologi hevdet fortsatt at det bare var et tidsspørsmål før hele verden var kommunistisk. Mange i Vesten begynte å frykte dette. Det førte til en enorm satsing i USA og det tok ikke lang tid før USAs teknologiske utvikling var på høyde med og foran Sovjetunionen. NIKITA KHRUSJTSJOV DN MISLYKKD «PTR DN STOR» Nikita Khrusjtsjov ble i 1953-54 ny leder etter Stalin. Han var den siste sovjetleder som trodde på at systemet var det beste og etter hvert ville bli innført over hele verden. Hans problem var at han var nærmest uvitende om verden utenfor sitt eget land. Han var på besøk i USA og ble imponert over produksjonen av mais. Følgelig for - langte han at man skulle satse på mais også i Sovjetunionen. Det ble en fiasko, da om - rådet som ble valgt ut absolutt ikke passet for maisproduksjon. Hans navn er meget aktuelt også nå fordi det var han som fikk Politbyrået til å vedta at Krim skulle gis som gave til Ukraina i 1954, for å markere 300-årsdagen for uni - onen mellom Russland og Ukraina i 1654. Det er ikke funnet noe dokument som viser hvorfor dette ble foreslått eller vedtatt. Khrusjtsjov er også kjent som mannen som Sovjetiske R-12 missiler på vei til Cuba. Foto: Wikimedia Commons. sendte krysserraketter til Cuba, raketter som kunne ramme byer i USA, men som trakk rakettene tilbake i 1962 da president John F. Kennedy truet med å ødelegge disse. Dette gikk inn i historien som den såkalte Cuba-krisen. I 1961 begynte Sovjetunionen å sende mili - tært utstyr og militære rådgivere til Cuba. Khrusjtsjov forsikret om at dette bare var våpen til selvforsvar og USA godtok det. Men i midten av oktober 1962 viste luft - fotografier at man var i ferd med å anlegge baser på Cuba for mellom- og langdistanse - raketter med kjernefysiske sprenghoder. Slike raketter ville kunne utslette Washington DC og andre amerikanske byer. Presi dent John F. Kennedy besluttet å svare på denne opprustningen ved å innføre blo - kade av all skipstrafikk til Cuba fra 24. okto - ber. Sovjetiske transportskip ble stoppet, men monteringen av sovjetisk rakettutstyr på Cuba fortsatte. Den 27. oktober var rakettrampene klare til utskyting. Samme dag ble det holdt et hemmelig møte mellom presidentens bror, justisminister Robert Kennedy og Sovjetunionens ambassadør, Anatolij Dobrynin. Det førte til at Khrusjtsjov dagen etter erklærte at rakettanleggene skulle nedlegges og rakettene og utstyret sendes tilbake til Sovjetunionen. I 1964 var Khrusjtsjov på offisielt besøk i Norge. Det var hans siste utenlandsreise som sovjetisk leder. I oktober samme år ble han avsatt - formelt het det at han selv hadde bedt om å få, gå av. Leonid Brezjnev overtok som øverste leder etter Khrusjtsjov den 16. juni 1977. Han og de andre var lei av forgjengerens mange forslag og utspill. Nå ville man ha ro og system. De samme gamle lederne fortsatte i sine stillinger. Ingen av dem kjente noe særlig til verden utenfor eget land. Møtene i Politbyrået var preget av rot og mangel på evne til konkrete vedtak. n uærbødig framstiling av ledelsen var spørsmålet: Hva er forskjellen mellom Politbyrået og en krokodille? Svaret: n krokodille har fire ben og førti tenner, politbyrået har førti ben og fire tenner. temahefte Folk og Forsvar 9

1970-ÅRN: NAIVITT OG TILBAKSLAG 1970-årene begynte med et felles amerikansk-sovjetisk ønske om mer økonomisk samarbeid og mindre militær opprustning. Den 22. mai 1972 kom USAs president Richard Nixon og nasjonal sikkerhetsrådgiver Henry Kissinger på offisielt besøk til Moskva. Avspenningspolitikken førte til avtale om reduksjon av antall raketter med kjernefysiske sprenghoder. Det ble avtalt sam - arbeid i utvikling av fartøyer for romfart, og møtene ble avsluttet med en erklæring om å unngå militær konfrontasjon og å fremme fortsatt nedrustning. I tråd med dette oppmuntret Moskva til økt handel mellom de to landene. Det førte til at en rekke store amerikanske firmaer etablerte kontorer i Moskva for å kunne eksportere sine varer. Men Sovjetunionen hadde ikke økonomi for økt import av amerikanske varer. Pepsi-Cola var blant de første merkevarer som ble kjøpt inn, men deretter var det lite som ble importert fra USA. Russerne var svært interesserte i å kjøpe avansert amerikanske rakettutstyr. Det blir påstått at amerikanerne solgte slikt utstyr til Sovjetunionen. Da forfatteren kom til Moskva i 1977 var de amerikanske firmaene frustrerte over manglende eksport og ville legge ned sine kontorer. USAs ambassadør prøvde å oppmuntre direktørene til å holde ut. Det vil bli bedre etter hvert, sa han. Men det ble det ikke. Helsingfors-avtalen fra 1975 om menneskerettigheter, presse - frihet, miljø og avståelse av vold ved kon - fliktløsning ble også undertegnet av Sovjet - unionen. For Moskva var det viktigste i avtalen at landenes grenser ikke skulle endres. Sluttdokumentet ble gjengitt i sin helhet i sovjetiske aviser. Disse avisene ble spredd og tatt vare på av mange som ønsket endringer i landet. Det ble organisert demonstrasjoner for ytrings- og pressefrihet. I 1976 var det mange slike demonstrasjoner i Russland. I 1977 mente myndighetene at nok var nok. Demonstrantene ble arrestert og fengslet. Det hjalp ikke å peke på at myndighetene hadde undertegnet Helsingfors-avtalen slik det var gjengitt i de sovjetiske avisene. Du har ikke brukt ytringsfriheten, du har MISBRUKT ytringsfriheten, sa påtalemyndighetene. Da Sovjetunionen gikk inn med tropper i Afghanistan den 24. desember 1979 og en rekke vestlige land deriblant også Norge boikottet OL i Moskva i 1980 var tilbakeslaget for avspenningspolitikken et faktum og 1970-årenes naivitet definitivt over. MICHAIL GORBATSJOV: 1985-1992 TRON PÅ DMOKRATI I SOVJT SYSTMT Med Michail Gorbatsjov fikk Sovjetunionen en helt ny leder, etter at Leonid Brezjnev døde i 1982, Jurij Andropov i 1984 og Konstantin Tsjernenko den 10. mars 1985. Allerede dagen etter Tsjernenkos død ble Gorbatsjov utnevnt til partileder. Han var bare 54 år da han tiltrådte. Det viste Michail Gorbatsjov. Foto: Wikimedia Commons. seg snart at han hadde nye ideer og tanker om hvordan folk i Sovjetunionen skulle få et bedre liv. Gorbatsjov mente at større åpenhet i det politiske liv var viktig for å kunne gjennomføre viktige og nødvendige endringer. Han brukte ordene glasnostj (åpenhet) og perestroika (ombygging) og trodde at om man bare snakket åpent om alle problemer og var villig til å endre dårlige vedtak så ville Sovjetunionen få en ny æra som supermakt. Han endret også utenrikspolitikken. Han søkte helt bevisst kontakt med vestlige ledere. Med sitt vinnende vesen og sin åpenhet ble han meget populær. Så vel Ronald Reagan, George Bush senior og Margaret Thatcher ble meget begeistret for denne nye sovjetlederen. Han kan vi gjøre forretninger med, ble det sagt. Gorbatsjovs utenrikspolitikk med vekt på samarbeid med vestlige land førte til at han fikk Nobels fredspris i 1990. Han var da utnevnt til president i Sovjetunionen. Men allerede da var mange ledende sovjetiske politikere meget skeptiske til han. De var redde for at kommunistpartiets makt ville forsvinne, og hva ville komme da? tter hvert forsto Gorbatsjov at det ville bli meget vanskelig, kanskje umulig, å innføre demokrati og samtidig beholde sovjetsystemet. Men han ville ikke gi opp frivillig. I august 1991 tok en gruppe politiske ledere makten ved et kupp mens Gorbatsjov var på ferie på Krim. I Moskva sto Boris Jeltsin frem som den nye lederen, han fikk avsatt og arrestert kuppmakerne og sørget for at Gorbatsjov kom tilbake til Moskva. Det var en slagen Gorbatsjov som kom tilbake. Jeltsin fremsto som Russlands nye leder. Gorbatsjov arbeidet fortsatt for at Sovjetunionen skulle bestå, men høsten 1991 ble det klart at dette ikke var mulig. De 15 republikkene skulle bli selvstendige stater. Den 25. desember 1991 kunngjorde han at han ville gå av som president. Russland var igjen et eget land og nyttårsaften ble det røde sovjetflagget erstattet av det gamle russiske flagg. n epoke var over. 1990-ÅRN OMVLTNING OG KAOS Helten fra 1991, Boris Jeltsin, ble valgt til Russlands første president ved valget i 1992. Jeltsin fortsatte Gorbatsjovs politikk om åpenhet og god kontakt med vestlige ledere. Han trodde at om man lot private kjøpe statens eiendommer, ville man få et næringsliv som det vestlige. Men man hadde ingen erfaring i å vurdere hva for eksempel en fabrikk var verdt. Når fabrikken skulle selges var det fabrikkens ledelse som fastsatte verdien. Den ble satt så lav som mulig, og deretter kjøpte ledelsen fabrikken for en billig penge. I løpet av kort tid var det mange som plut - selig ble rike ved å overta det som tidligere hadde vært statens eiendom. Samfunnet hadde nærmest ingen styring på utviklingen og noen russere ble mangemillionærer eller milliardærer i løpet av noen år. Samtidig gikk samfunnets økonomi nær - mest i oppløsning. Mange ble arbeidsløse når statlig virksomhet ble overtatt av private. Fra sovjettiden fantes det ikke noe system for innkreving av skatt. Det var ikke nødvendig når staten eide produksjonsmidlene. 10 Folk og Forsvar temahefte

Nå måtte det kreves inn skatt fra private virksomheter. Dette ble gjort helt tilfeldig. Bevæpnede personer kom uanmeldt og tok med seg penger. Først etter flere år ble det bestemt at skatten skulle være 13 % av inntektene. Pensjonene - som fra før var minimale, noen hundre kroner i måneden - ble ikke utbetalt. Rubelens verdi sank som en stein. I april 1990 fikk man 8 rubel for en dollar. Så begynte raset. Allerede i oktober samme år fikk man 15 rubel for en dollar. I 1991 var en dollar verdt 125 rubel, i 1992 var tallet 1250, i 1993 var det 2500, i 1994 var det 4000 og i 1995 fikk man fra 5800 til 6300 rubel for en dollar. I 1996 ble 13 % skatt innført. Det stabiliserte rubelen noe: 5400 rubel for en dollar. Hele finanssystemet var i oppløsning. De som hadde muligheter for det brukte dollar som valuta i stedet for rubel. Myndighetene bestemte seg for å gi befolkningen et økonomisk sjokk: Rubelen ble devaluert med 75 % i løpet av en helg i 1998. Mange som var fattige ble nå enda fattigere. Men den nye rubelen ble rimelig stabil, sam - tidig som importvarer ble dyrere og det ble lettere å selge russiske varer og tjenester til utlandet. Problemene førte til at levealderen gikk ned, spesielt for menn, men også for kvinner. Alkoholforbruket var større enn tidligere. På gatehjørner i Moskva kunne man se menn med 10 liters plastdunker stå og kjøpe billig brennevin. Kriminaliteten økte, folk kunne ikke lenger gå trygt i parker og gater hvor det ikke var god belysning. Levealderen gikk ned, og dette fikk virkning også etter 90-årene. Så sent som i 2005 var gjennomsnittlig levealder for kvinner 72,1 år og for menn 58,6. I 2013 oppgis leve - alder for kvinner til 67 år og for menn 60 år. Mennene drikker litt mindre, kvinnene sliter mer. VALGT I 1996 DT NST VIRKLIG VALG I RUSSLANDS HISTORI I 1996 hadde Boris Jeltsin vært president i fire år og stilte til gjenvalg. Motkandidaten var Kommunistpartiets leder, Gennadij Zjuganov. For første gang ble det gjennomført meningsmålinger og halvannen måned før valget viste de at Zjuganov ledet klart. Det ble nærmest panikk i Jeltsins parti. Noe måtte gjøres for å hindre at kommunistene skulle komme til makten igjen, denne gang ved et lovlig valg. Alle som hadde noen innflytelse stilte seg bak Jeltsin, som gjennomførte en valgkamp omtrent som en presidentkandidat i USA. Jeltsin fikk også med seg den meget populære general Aleksandr Medved, som var med i ledelsen da de sovjetiske styrk - ene trakk seg ut av Afghanistan i 1989. Aviser, radio og TV støttet Jeltsin. Samtidig som Jeltsin fikk skylden for den svært vanskelige situasjon landet var kom - met opp i, var velgerne redde for maktskifte. Mange sa rett ut at de ville stemme på Jeltsin på tross av at han hadde hatt ansvaret de siste fem årene. n pensjonert oberstløytnant, som forfatteren snakket med, sa at han ville stemme på Jeltsin fordi landet har ikke råd til en ny ledelse. Jeltsin-familien har nå stjålet det de har hatt behov for disse årene. Vi har ikke råd til en ny ledelse som skal begynne å stjele fra bunnen av. Jeltsin ble gjenvalgt. Det hører med til Boris Jeltsin. Legg merke til en ung Putin til venstre. Foto: Wikimedia Commons. historien at noe av det første Vladimir Putin gjorde som president i 2000 var å gi straffe - frihet for Jeltsin og hans familie, og dess - uten å innføre en lov som skjermet frem - tidige statsoverhoder og deres familier for straffeforfølgelser etter korrupsjonsanklager. PRSIDNT VLADIMIR PUTIN - DMOKRATI PÅ RUSSISK Vladimir Putin var i likhet med Gorbatsjov og Jeltsin meget populær i Vesten da han overtok som president i 2000. Han ble oppfattet som en sympatisk mann som ville ha god kontakt med de vestlige land. President Georg W. Bush sa etter at han hadde møtt Putin i 2001 for første gang: Jeg så han inn i øynene. Jeg fant at han var åpen og pålitelig. Vi hadde en god dialog, jeg fikk en oppfatning av hans sjel. Han er opptatt av sitt lands interesser. Jeg setter stor pris på en åpen dialog begynnelsen på et meget konstruktivt forhold. Vladimir Putin svarte på dette ved å erklære USA som Russlands partner og understreket at begge land hadde et spesielt ansvar for fred og sikkerhet i verden. Så langt var alt bra. Men det endret seg etter hvert. Russland ble stadig mer aktiv i det utenrikspolitiske bilde. Putin kritiserte Bush for krigen i Irak. Med god pris på olje og gass ble økonomien i Russland bedre for folk flest. I de nærmeste årene etter 2000 var russere opptatt av å bygge opp et demokrati slik som i vesten. Når for eksempel russiske domstoler ble kritisert fra norsk hold, fikk man til svar at Vi trenger tid. Vi har bare arbeidet med dette fra 1992, Norge har vært et demokrati i over 150 år. I Sovjetunionen var det bare ett tillatt parti: Kommunistpartiet. Da så Russland ble et eget selvstendig land fra 1992 ble nye partier etablert. Russiske politikere ble invitert til å besøke vestlige land og var gjester både hos konservative, liberale og sosialdemokratiske partier i uropa. I tillegg til Kommunistpartiet ble det etablert et maktens parti som skulle ha nær kontakt med presidenten og støtte han. Det ble stiftet i 1993 under navnet Russlands valg, ledet av Jegor Gajdar. I 1995 ble navnet forandret til Vårt hjem Russland, ledet av Viktor Tsjernomyrdin, i 1999 het det nhet, leder Sergej Sjojgu og siden 2001 har partiet hatt navnet Det forente Russland. t tredje parti var Russlands liberaldemokratiske parti, ledet av Vladimir Zhirinovski. Dette er et nasjonalistisk parti som er meget skeptisk til vestlig innflytelse. Partiet hadde sin storhetstid ved årtusenskiftet og fikk støtte fra mange som var meget skuffet over oppløsningen av Sovjet unionen og de elendige økonomiske for holdene på 1990-tallet. t grønt liberalt parti under navnet Jabloko (ple) ble stiftet. Partiet hadde og har sine tilhengere blant relativt høyt utdannede personer som ønsker en åpen og nær kontakt med Vesten. Partiet var temahefte Folk og Forsvar 11

Kreml er navnet på festningsområdet som representerer den russiske og tidligere sovjetiske politiske makt. Foto: alexandergusev/wikimedia Commons. representert i Dumaen på 90-tallet, men har i mange år vært ute av det parlamentariske liv. Russlands parlament består av to kamre. Statsdumaen, det nederste organet, har 450 medlemmer som velges etter lister fra partiene. t parti må ha minst 7 % av stemmene for å kunne bli representert. Denne regel skal ved valget i 2016 endres til 5 %. Føderasjonsrådet er det øverste kammeret og består av to representanter fra hver av landets 83 territorielle enheter. Noen av disse kalles delstater. I praksis er det Dumaen som setter presi - dentens ordrer ut i livet. Fra 1990-årene har russernes mange hundreårige ønske om og behov for en sterk leder på toppen ført til at velgerne konsentrerer seg om færre partier. Russere flest har liten forståelse for at det i et demokrati også bør være en sterk og velorganisert opposisjon. Russiske journalister som deltok på kurs i Norge om demokratiutvikling mente at samfunnet ikke skulle finansiere politiske partier som motarbeidet landets politiske ledelse. Pr. 2015 er bare fire partier representert i Dumaen. Det forente Russland fikk 49,32 % av stemmene ved valget i 2011 og har 238 seter. Kommunistpartiet med 19,19 % har 92 seter. Rettferdige Russland fikk 13,24 % og 64 seter og Liberaldemokratene under ledelse av Vladimir Zhirinovskij fikk 11,67 % og 56 seter. Partiet Jabloko fikk bare 3,43 %. Partiet Rettferdige Russland ble stiftet i 2006 etter at tre små partier slo seg sammen. Partiet var det eneste som stemte imot loven om utenlandske agenter som ble vedtatt i 2012. Partiet vil ha gunstige skatteregler for næringslivet, progressiv inntektsskatt og nasjonalisering av natur - ressursindustrien. Dumaen har utviklet seg til en institusjon uten reell politisk makt. Dette er i tråd med den endrete holdning til demokrati som man fra 2006-2007 møtte hos russiske politikere. Nå ville man ikke uten videre kopiere vestens form for demokrati. Russland har sin egen form for demokrati, ble det sagt. Førstesiden av det amerikanske magasinet Newsweek den 23. juli 2007 har som hovedoppslag: Putins mørke endring. Hvordan Russlands leder gikk fra å være USAs allierte til å bli en tyrann med globale ambisjoner. Dette oppslaget er typisk for en generell positiv og velmenende holdning overfor Russland fra vestlige politikere, masse - medier, forretningsfolk og andre som er og var interesserte i utviklingen etter sovjetdiktaturets fall. Samtidig viser det hvor uvitende man er overfor russisk tenkemåte og russisk oppfatning av sitt eget lands posisjon i verden. Putin var aldri USAs allierte. Han var og er opptatt av sitt eget lands situasjon. For å gjøre det best mulig for Russland vil han samarbeide med hvem som helst, men aldri etablere et forhold hvor hans land ikke selv kan avgjøre alle spørsmål. Økonomi og levestandard hadde økt fra 90-årene. Prisen på olje og gass var høy og folk fikk etter hvert en bedre økonomi. I følge Time Magazine (16.03.2015) var gjennomsnittsinntekten per år per innbygger ca 10.000 norske kroner ($ 1.300) i 1999. I 2015 er den ca 109.000 kroner ($ 14.600). Russland hadde kopiert det amerikanske system for presidentvalg: Presidenten velges for fire år og kan gjenvelges én gang. Putin ble gjenvalgt i 2004. Han Bilde fra salen til hovedforsamlingen i Dumaen 2011. Foto: fotobank.er/wikimedia Commons. 12 Folk og Forsvar temahefte

kunne derfor ikke stille til valg i 2008. Derfor utpekte partiet Dmitrij Medvedev som kandidat ved presidentvalget. Han ble i 2003 Putins stabssjef og i 2005 første visestatsminister. Medvedev fikk støtte også fra andre partier og vant valget med 70 % av stemmene. Hans motkandidat var nok en gang kommunistpartiets leder Gennadij Zjuganov. Han fikk 18 %. DMITRIJ MDVDV PRSIDNT PÅ MLLOMTAPPN Dmitrij Medvedev er født i 1965. Han er 13 år yngre enn Vladimir Putin. Han er jurist og har sin yrkeserfaring fra tiden etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. Han var opptatt av å utvikle demokratiet i Russland og kunne tenke seg et parlament hvor makten skiftet fra et parti til et annet. I en tale i 2009 sa han bl.a.: Russlands politiske system skal være fullstendig åpent, fleksibelt og sammensatt. Det vil være nødvendig for en dynamisk, aktiv og flerdimensjonal sosial struktur. Det vil være på linje med en politisk kultur bestående av fri og åpen kritisk tenkning og selv- sikre mennesker. Som i de fleste demokratiske land vil den politiske kamp bli ledet av partier i parlamentet. Disse vil i perioder erstatte hverandre om å ha makten. I en annen tale sa han: Dersom opposisjonen aldri kan vinne et valg i Russland vil demokratiet dø. Medvedev ønsket et godt og nært forhold til vesten. Han snakker engelsk og fikk god kontakt med dem han møtte. Vi nordmenn bør takke Dmitrij Medvedev for at vi etter over førti års samtaler og forhandlinger endelig fikk en territorialgrense mot Russ - land i Barentshavet. Medvedev ble sterkt kritisert av mange for dette. Spesielt i avisene i Murmansk og Arkhangelsk var det mange innlegg som protesterte mot avtalen og nærmest beskyldte presidenten for landsforræderi. Han hadde gitt bort deler av fedrelandet, ble det hevdet. Institute of Contemporary Development Vladimir Putin. Foto: Wikimedia Commons. ved Universitetet i Moskva ga i 2011 ut et dokument på ett hundre sider. Dokumentet er en meget kritisk gjennomgang og vurdering av det russiske samfunn og fikk tittelen n oppnåelig fremtid. Leder av styret i instituttet var president Medvedev. Her er noen av de viktigste formuleringene i dokumentet: Det var at man i tide ikke så behovet for fornyelse som gjorde at Tsar-Russland brøt sammen. Det var det samme som gjorde at Sovjetunionen gikk i oppløsning. Russland ser ut som et modernisert land, men vår moderne tilværelse er importert. Den er basert på en høy pris på olje og gass. Vår stabilitet er også importert den er betalt med petrodollar. Veien mot sentralisering og stabilitet har ødelagt vårt politiske system. Valgresultatene kan ikke endre regjeringens sammensetning, de kan heller ikke skape en opposisjon og alternative synspunkter som kan ha noen betydning. Systemet er ikke i stand til å forene forskjellige interesser eller løse konflikter. Det kan bare undertrykke dissens og kritikk. Det finnes ikke rom for diskusjon, ikke bare i Dumaen, men i hele systemet av politiske institusjoner som bare imiterer demokrati og maktdeling. De viktigste elektroniske medier kringkaster bare et synspunkt, det som kan aksepteres av autoritetene. Hvis avgjørelsene foretas uten tilstrekkelige muligheter for innvendinger og kritikk fra opposisjonen, hvis de styrende holder seg til prinsippet om Hvis du er sjefen så er jeg idioten, da vil risikoen for feilaktige avgjørelser være meget stor. Om utenrikspolitikken heter det: Russland er omringet av venner. Russland skal være et av verdens ledende land og ikke mislykkes i den globalisering som nå finner sted. I prinsippdebatten i det 21. århundre om sivilisasjon mot barbarisme, skal Russland være på sivilisasjonens side. Bedre kontakt med USA, uropa og U. Disse tanker viser at det finnes mennesker i Russland som ser helt annerledes på sitt eget land og verden enn det vi kan lese, høre og se i 2015. VLADIMIR PUTIN VNDR TILBAK Vladimir Putin ble nominert som partiets kandidat ved presidentvalget i 2012. Som ventet vant han valget. I de distrikter i Russland som i løpet av de siste 20 år har hatt jevnlig kontakt med nabolandene i nord var oppslutningen om Putin langt lavere enn i andre deler av landet. Både i Karelen, Murmansk og Arkhangelsk fikk Putin under 30 % av stemmene. Guvernøren i Arkhangelsk ble avsatt på grunn av det dårlige valgresultatet. Dette kan tyde på at de mange tusen russere fra disse områdene som har vært på besøk i Norge, Sverige og Finland har tatt med seg inntrykk som gjorde at de ikke ville ha seks nye år med Putin valgperioden var utvidet fra fire til seks år. Putin har alltid hatt en langt sterkere oppslutning på meningsmålingene enn noen vesteuropeisk politiker, fra 65 % og høyere. Det er også interessant å legge merke til at han alltid har vært mer populær enn Medvedev, også fra 2008 til 2012 da sistnevnte var president. Russere flest har åpenbart vært fullstendig klar over at Medvedev var en mellommann og at Putin aldri hadde tenkt å gi fra seg makten. Så går Putin i gang med å endre politiske holdninger. Utenlandske organisasjoner som har avdelinger i Russland må skrive under på at de er utenlandske agenter, noe av det verste man kan bli stemplet som. Det slår fast at det som kommer fra utlandet er skadelig og farlig for Russland og russere. Utlandet er en fiende. I tråd med dette har Dumaen etter presidentens ønske vedtatt å øke bevilgningene til landets væpnede styrker. Frem til 2020 skal det brukes et beløp tilsvarende 4.500 milliarder norske kroner til anskaffelse og oppgradering av militært materiell. Fra vestlig side blir dette oppfattet som en kraftig opprustning, spesielt siden NATOlandene samtidig har redusert sine forsvarsbudsjetter. I 2013 hadde Hæren 285 000 soldater og offiserer. Av dette var 35 000 luftbårne tropper og 80 000 vernepliktige som har to års tjeneste. Hæren hadde blant annet 2550 stridsvogner, over 7300 stormpanservogner og over 9000 pansrede personellkjøretøy. Flyvåpenet hadde en personellstyrke på 150.000. Det hadde 580 jagerfly, 343 kampfly, 215 angrepsfly. 141 bombefly m.v. I marinen var det 130 000 menige og offiserer. Marinen hadde 64 undervannsbåter, ett hangarskip, fem kryssere, 18 jagere, ni fregatter og 46 korvetter. Beslutningen om opprustning er populær blant russere flest. Fortsatt føler mange at tilbaketrekningen fra Tyskland og omveltningene i Øst-uropa er et skammelig nederlag for Russland og russere. Opprustningen blir oppfattet som positiv, den bidrar til å gi russere selvrespekt og at land i Vesten ikke nedvurderer Russland. Derfor blir det viktig å vise muskler og temahefte Folk og Forsvar 13

fakta: initiativ overfor andre land. I 2011 plantet en russisk ekspedisjon det russiske flagget på havbunnen under Nordpolen. n symbolhandling som er ment å fremme Russlands krav på store deler av Arktis. n aktiv rolle i Midtøsten bidrar også til å øke selvfølelsen. Russland har støttet Syrias president Bashar al-assad i borgerkrigen og har gjen - tatte ganger brukt vetoretten i FNs sikker - hetsråd for å hindre internasjonal inngripen. Russland forhandler om våpensalg til Iran, samtidig som landet er med i avtalen om kontroll av Irans bruk av atomkraft. Og Putin fortsetter å snakke om ekte russiske verdier. Han viser til russisk historie og understreker alltid forskjellen mellom Russland og Vesten. Russland skal være sterk, samtidig som landet er aktivt med i den internasjonale verden. t ledd i dette var arrangementet av vinter-ol i Sotsji i februar 2014 og det planlagte VM i fotball i 2018. KRIM-KRISN Krim-halvøya har vært en del av Russland siden 1774 da keiserinne Katerinas soldater vant krigen mot Det osmaniske rike (Tyrkia). Dette førte til at mange russere og ukrainere flyttet til Krim og krim-tatarene kom etter hvert i mindretall. Så sent som i 1897 var tatarene fortsatt den største folkegruppen, 35,55% mot 33,11 % russere og 11,84% ukrainere. tter 1897 har russere vært den største folkegruppen I 1939 utgjorde de 49,6 % av befolkningen og i TIDSLINJ KRIM-KRISN 1959 fem år etter at Krim var overført fra den russiske folkerepublikken til den ukrainske var 71,4% av befolkningen russere mot 22,3% ukrainere. tter at tatarene fikk komme tilbake til Krim på 1980-tallet, var det 12,03% tatarer, 58,32% russere og 24,3% ukrainere på Krim ved folketellingen i 2001. Folketallet på Krim i dag er ca 2,4 millioner. Krim har følgelig alltid vært mer russisk enn ukrainsk. Fra 1992 har både Russland og Ukraina hatt sine flåtebaser på Krim, den russiske var alltid størst. Pensjonerte russiske marineoffiserer bosatte seg ofte på Krim i stedet for å reise tilbake til Russland. De fremsto med tiden som en pro-russisk gruppe, uten noen konkrete planer om å føre Krim tilbake til Russland. Med et økonomisk og militært svakt Ukraina ble det fristende for Vladimir Putin å få Krim hjem, selv om dette ville bety å bryte avtal - er om å anerkjenne og respektere Ukrainas grenser. Invasjonen på Krim og støtten til separatistene i Øst-Ukraina var forberedt i god tid. Opprøret og avsettelsen av Ukrainas presi - dent Viktor Janukovitsj ble brukt som et påskudd for å sette aksjonen i gang. Mye kan tyde på at planleggingen alt var klar under Vinter OL i Sotsji 7.- 23. februar 2014, og umiddelbart etter avslutningen av OL kom de første russiske soldatene til Krim, de var klare i Russland noen uker tidligere. Putin har hele tiden hevdet at det ikke var russiske soldater på Krim. Tilbakeføringen 27. februar 2014: Maskerte menn okkuperte en rekke viktige bygninger på Krim, inkludert parlamentsbygningen og flyplassene. n utbryterregjering i Krimrepublikken etableres. 1. mars 2014: Den nye lederen på Krim, Sergej Aksjonov, ber om hjelp fra president Putin. Svaret er at et slikt ønske ikke vil overses. 4. mars 2014: Putin uttalte at maktbruk i Ukraina kun var siste utvei og at det ikke faktes russiske tropper på Krim, kun lokale prorussiske selvforsvarsgrupper. Flere uavhengige journalister rapporterte om russiske spesialstyrker. 5. mars. 2014: Tyrkiske myndigheter ga amerikanske krigsskip tillatelse til å gå gjennom Bosporosstredet med kurs for Svartehavet. OSS sendte militære observatører til Ukraina. 11. mars 2014: Parlamentet på Krim erklærer uavhengighet fra Ukraina. 12. mars 2014: Ukrainas midlertidige president, Oleksandr Turtsjynov, uttalte at landet ikke ville bruke militærmakt for å hindre at Krim løsrev seg. 16. mars 2014: Folkeavstemning på Krim om statlig tilhørighet. 96,6 % stemte for en tilslutning til Den russiske føderasjon. Valget godkjennes ikke internasjonalt da det strider med den ukrainske grunnloven. 18. mars 2014: Putin anerkjente Krim som suveren, uavhengig stat og signerte avtalen om at Krim-halvøya skulle annekteres som russiske territorium. Dette fordømmes av flere land. 21. mars 2014: U og Ukraina signerer avtalen om det østlige partnerskap som opprinnelig forårsaket opprøret mot den tidligere presidenten. april-september 2014: Flere voldelige sammenstøt. 5. september 2014: Den ukrainske regjering og de prorussiske separatistene inngår en våpenhvileavtale i Minsk, Hviterussland. Det meldes nesten umiddelbart om brudd. 12. februar 2015: Ukraina, Russland, Tyskland og Frankrike ble enige om en fredsavtale, Minsk II-avtalen. Det meldes nesten umiddelbart om brudd. 6. mars 2015: Ukraina og Russland enes om å doble antallet OSSobservatører i Ukraina. til Russland var folkets vilje og ble vedtatt av Parlamentet på Krim. Likevel har Russlands forsvarsministerium dekorert soldater og offiserer for tjeneste på Krim. Teksten på medaljen er meget interessant. Her står det at den er gitt for tilbakeføringen av Krim i tidsrommet 20. februar til 18. mars 2014. Ut fra dette begynte den militære aktivitet så tidlig som den 20. februar FØR OL var avsluttet. I Russland reagerer man ikke på dette. I Vesten blir det tatt som enda et bevis på manglende sammenheng mellom offisielle russiske uttalelser og hva Russland selv har dokumentert om de faktiske forhold. Når så Russland hele tiden hevder at det ikke er russiske soldater blant separatistene i Øst-Ukraina, er det knapt noen som tror det. Kanskje vi om noen tid får se en medalje som er gitt til russiske soldater og offiserer som har kjempet i Øst-Ukraina? Situasjonen i Øst-Ukraina er våren 2015 fortsatt uavklart. Putin har hatt møter med vestlige ledere, president Petro Porosjenko i Ukraina og separatistene i Øst-Ukraina uten at det i mai 2015 er noen løsning av konflikten. Både U og NATO er opptatt av det dårlige forhold til Russland som hendelsene på Krim og i Øst-Ukraina har ført til. U og USA har vedtatt økonomiske sanksjoner som Russland har svart på med lignende tiltak. Hva mener så president Vladimir Putin om situasjonen etter det som er skjedd? I sin tale til Den føderale forsamling den 4. desember 2014 sier han følgende om Ukraina og vesten: n folkeavstemning ble holdt på Krim i mars hvor befolkningen klart uttrykte sin trang til å slutte seg til Russland. Krim er like viktig for oss som Tempelhøyden i Jerusalem er for jøder og muslimer. Det var på Krim prins Vladimir ble døpt i 988 og innførte kristendommen i Russland. Vi har fordømt statskuppet i Ukraina i februar. Vi tror ikke dette kom av at president Viktor Janukovitsj ville utsette datoen for undertegning av en avtale med U. Det ligger andre momenter bak. Våre amerikanske venner har alltid innflytelse på Russlands forhold til sine naboer, enten åpenlyst eller bak scenen. Noen ganger er det uklart hvem vi skal snakke med, landenes regjering eller direkte med deres amerikanske ledere og sponsorer. Om sanksjonene uttaler Putin følgende: De er ikke en automatisk reaksjon fra USA og landets allierte overfor vår posisjon i forhold til Ukraina og tilbakeføringen av Krim til Russland. Jeg er sikker på at om disse hendelsene ikke hadde funnet sted dette vil jeg spesielt understreke ovenfor dere som politikere og som er her i dag dersom intet av det jeg nevnte hadde hendt ville de ha kommet opp med andre unn - skyldninger for å prøve å få kontroll med Russlands voksende muligheter, påvirke vårt land på en eller annen måte, søke å få fordeler overfor oss. Denne politikken overfor oss ble ikke funnet opp i går. Den har blitt ført overfor vårt land i årevis, bestandig, tiår etter tiår. For 14 Folk og Forsvar temahefte

Den russiske Svartehavsflåten har base i Sevastopol på Krim. Foto: Wikimedia Commons. å si det kort: Når noen mener Russland er blitt for sterk eller selvstendig, har dette verktøy raskt blitt tatt i bruk. Imidlertid, å snakke til Russland fra en maktposisjon er en øvelse i det formålsløse, selv da vi hadde harde dager på 1990-tallet og i begynnelsen av 2000-årene. Dette er det offisielle russiske syn på forholdet mellom eget og andre land i 2015. Det er en oppfatning som fører til at Russland blir mer isolert i forhold til andre land og gjør det vanskelig å få en åpen og reell kontakt. Når dette skrives våren 2015 er det ingen tegn på en mer pro-vestlig holdning i Russland. Tvert imot markeres det stadig sterkere at Russland må stå fast og hindre at vestlige land, spesielt USA, ikke kan kontrollere og nærmest bestemme hva Russland skal gjøre. Forholdet til NATO og U er dårligere enn noen gang. Gjensidige sanksjoner gjør det ikke lettere å komme på talefot. Mens det tidligere har vært svingninger og endringer i forholdet mellom Sovjetunionen/ Russland og de vestlige land ser det nå ut til at president Vladimir Putin er innstilt på en permanent endring. Russland er sterk nok til å være seg selv nok. Bare fremtiden vil vise om det blir slik, eller om Russland på nytt kan fremstå som en aktiv og positiv partner i stedet for en absolutt motpart til Vesten. Den russiske æresmedaljen for innsatsen for «tilbakeføringen av Krim» fra 20.2 til 18.3.2014. Foto: Wikimedia Commons. LITTRATUR Opeide, Gunnar: Russisk historie fra Rjurik til Gorbatsjov - Solum forlag 2009 Politkovskaja, Anna: Putins Russland - Cappelen forlag 2005 Seljevold, lnar: Sovjet-makt og sovjet-menneske - Aventura forlag 1984 Smetanina, Katerina: Russland og russere - Orion forlag 2006 Steinfeld, Hans-Wilhelm: Frihetens bitre tiår - Cappelen forlag 2001 Tjønn, Halvor: Vikingenes Russland - Saga bok Stavanger 2006 Foto: Oxfam International/Flickr litteratur temahefte Folk og Forsvar 15

F F LNAR SLJVOLD er født i Tromsø i 1934. Diplom Journalistakademiet. ksamen fra Forsvarets spesialkurs i russisk og befalsutdannelse 1955. Rådgiver og tolk i russisk for Grensekommissæren for den norsk-sovjetiske grense 1955-1969. Major i Hæren. Sjef NRK Finnmark 1969-1977. NRKs korrespondent i Moskva 1977-1980. Forsvarets Høgskole 1980-81, foreleser om Sovjetunionen 1980-84. Sjef NRK Østfold 1981-1990. Ansvarlig for videreutdanning av radiomedarbeidere 1990-2004. Fagansvarlig for intensivkurs i russisk for norske og svenske journalister ved Moskva Lomonosov Universitet 1991-97. I samarbeid med Utenriksdepartementet ansvarlig for kurs i demokratiforståelse for russiske journalister 1999-2012. Foredragsholder om norsk-russiske forhold for bl.a. Norsk-Russisk Handelskammer og Næringslivets Hovedorganisasjon. Æresmedlem i NRHK 2008. Ridder 1.klasse av Den Kgl. Norske St. Olavs Orden 2011 for innsats for mellommenneskelig forståelse. Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 Oslo Telefon 22 98 83 60 Telefaks 22 98 83 61 -post: post@folkogforsvar.no www.folkogforsvar.no