SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 KALLURDALSBROTET - UTREDNING AV VINDKRAFT Rådmannens innstilling: Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: TrønderEnergi Kraft AS vil selv presentere sine planer for kommunestyret før møtet. Selskapet planlegger oppført 23 (22?) vindmøller på Kallurdalsbrotet. Foreløpig planlagt plassering er vist slik: Parken vil beslaglegge et areal på 4,2 km 2, og berøre 7 grunneiere. Det planlegges 66 MW samlet ytelse, dvs at hver turbin er i underkant av 3 MW. Årlig produksjon på 190 GWh.. Det blir behov for bygging av 3-5 km adkomstveger via Selvskardet og/eller Volladalen opp
til Kallurdalsbrottet og interne veger videre fram til hver enkelt vindmølle. Nettilknytning skjer ved Agdenes Transformatorstasjon (i Breivika). Det er ikke opplyst fysiske mål på turbinene, men slike turbiner vil lett få en navhøyde på 80 meter eller høyere. TrønderEnergi Kraft AS har i løpet av 2011 presentert prosjektet både for formannskap og kommunestyre, og har i tillegg møtt grunneierne som berøres av planene. I formannskapet den 25.01.2012 protokollerte utvalget følgende: Vindmøller i Agdenes - TrønderEnergi bes avslutte videre planarbeid/ utredning med bakgrunn i fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er gitt ansvaret for å gi konsesjon til vindkraftverk og andre energianlegg Milepæler i konsesjonssaksgangen NVE mottar en rekke meldinger og konsesjonssøknader og har en stor saksmengde til behandling. De har derfor prioritert og samordnet sin saksbehandling av vindkraftprosjekter. På nasjonal basis prioriteres regionen etter nettkapasitet og nettutvikling. I regionene er prioriteringslisten følgende: Vindressurser/produksjonsforhold Nærhet til nett med ledig kapasitet Mulighet for rask realisering Forsyningssikkerhet Miljøvirkninger Fylkesdelsplaner Virkninger for andre næringer Lokal forankring Den formelle delen av konsesjonsprosessen innledes altså når en utbygger sender Melding med forslag til utredningsprogram til NVE. Meldingen omfatter et utkast til konsekvensutredningsprogram. Dette beskriver alle relevante forhold som utbyggeren er kjent med, og
foreslår hvilke utredninger som bør gjennomføres for å gi et godt beslutningsgrunnlag for å behandle en konsesjonssøknad. Tema som normalt tas med i konsekvensutredninger er: Landskap, kulturminner, friluftsliv, reiseliv, biologisk mangfold, verneinteresser, inngrepsfrie naturområder, støy, refleksblink og skyggekast, forurensning, vannforsyning og avfall, landbruk og samfunnsmessig virkning Kommunen får god anledning til å uttale seg til prosjektet under høringsprosessen etter energiloven. Bransjen tilrår likevel at når egnede områder for vindkraftutbygging er identifisert, bør utbyggeren tidlig innlede en dialog med lokale myndigheter og andre som vil bli direkte berørt. Det omfatter kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, berørte nettselskaper, grunneiere og rettighetshavere. TrønderEnergi Kraft AS ønsker nå signal fra kommunestyret til om de skal gå videre med sine planer eller ikke. Tilbakemeldingen er avgjørende for om de starter et tids- og ressurskrevende utrednings-, planleggings- og søknadsarbeid. En positiv uttalelse vil i slik sammenheng gi forventninger hos tiltakshaver om at kommunestyret også vil være grunnleggende positive gjennom konsesjonsprosessen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en fylkesdelplan for vindkraft (2008-2020) som ble vedtatt i desember 2008. I fylkesdelplanen vektlegges det å samle vindparkene geografisk i få, større anlegg med enklest mulig tilknytning til sentralnettet. Områdene Åfjord / Roan og indre Snillfjord fremheves som mulige fokusområder for vindkraft. Totalt skisserer fylkesdelplanen et mål om en utbygging av mellom 2-3 TWh innen 2020 i Sør Trøndelag. I fylkesplanen nevnes det at Agdenes ikke ønsker vindkraftutbygging, og at dette bør gi konsekvenser for planlegging av vindkraft i grenseområdene bl.a. mot Snillfjord. Vurdering: Vindkraft vurderes som et kontroversielt politisk tema i Agdenes. Det første prosjektet som ble vurdert var Statkraft SFs forslag om 70 vindturbiner på Nordheian/Hestgrovheia. Sannsynligvis for å utnytte vindressursen best mulig ble turbinene planlagt vindutsatt i ytterkantene av høydedraget og følgelig svært synlig og dominerende i landskapet. Etter sterk lokal motstand la Statnett disse planene bort. Zephyr AS søker om utbygging av 35 vindturbiner på Remmafjellet i Snillfjord. Prosjektet berører også Agdenes kommune mht. synlighet og inngrep i turområder. Under konsesjonsbehandlingen uttalte Agdenes kommunestyre seg negativt til hele prosjektet, subsidiært at de 9 vindturbinene som ble mest synlig fra Agdenes ble tatt ut av hensyn til synlighet, landskap og områdets betydning som rekreasjons- og friluftslivsområde. NVE har ikke fattet vedtak i saken. Statnett SF søker parallelt om en ny 420 kv-ledning mellom Storheia og Orkdal/Trollheim. Denne ledningen berører langt på vei de samme områdene i utmarka, men omfatter også en 8 km lang sjøkabel over Trondheimsfjorden med ilandføring på Selvneset. Poenget med ledningen er dels å ta unna energiproduksjonen fra vindkraftparker langs kysten, og dels bedre forsyningskapasiteten til Midt-Norge. Kommunestyret tilrådde konsesjon for denne ledningen, men med prioritering av trasevalg sør for Kallurdalsbrottet (1.0d). Statnett har i sin konsesjonssøknad prioritert trasealternativet
nord for Kallurdalsbrottet, men alternativet mot sør ble utredet hovedsakelig med tanke på å unngå innsyn til ledningen fra bebyggelsen i Ytre Agdenes der ledningen følger ryggen fra landtaket ved Selvneset. Det er ikke fattet vedtak i saken. Statnetts konsesjonssøknad for 420 kv-ledningen har medført at det er gjort undersøkelser av randsonen rundt Kallurdalsbrottet mht en rekke tema. Den vestre delen av området (Volladalen) har flere forekomster av sårbare rødlistearter, særlig mot nord. Inngrepsfrie naturområder INON2008 (1-3 km fra inngrep) reduseres hvis vindparken blir etablert. Kallurdalsbrotet er ikke registrert som viktig for friluftslivet, hverken som turmål eller mht. øvrig bruk av arealet. Utbyggingsområdet har ubetydelig verdi for landbruksnæringa. Det er ikke registrert noen kjente kulturminner her. Området er ikke registrert med spesielle landskapsverdier. Parken berører nedbørområdet til drikkevannskilden for denne delen av kommunen. Evt. potensielle forurensninger er knyttet til utslipp av drivstoff og lignende i forbindelse med anleggsarbeidet. Forholdet til evt. kampflybase på Ørlandet eller luftfarten for øvrig gir ikke undersøkelsene svar på. TrønderEnergi Kraft AS har åpenbart forsøkt å ta hensyn til den planlagte vindparkens synlighet gjennom å trekke tyngden av turbinene mot sør, slik at det ikke oppleves slik at vindmøllene står på kanten av fjellet. Det er dog ikke framlagt noen visualisering av anlegget. På nettsida www.vindkraft.no blir fordeler og ulemper med vindkraft beskrevet slik: Fordeler: Elektrisk energi er en fornybar energikilde og produksjonen av energi er utslippsfri. Landbasert vindkraft er i dag, etter vannkraft, den mest modne og billigste løsningen for å produsere ny fornybare elektrisitet. Norge har meget gode vindressurser i forhold til resten av Europa. Vindkraft kan i større grad enn vannkraft flyttes til ledig nett og forbruk Vannkraft og vindkraft utfyller hverandre på en meget god måte. Dette fører til at en kan spare eller lagre vindenergi i norske magasiner i form av vannet som blir spart når man produserer kraften med vindkraft istedenfor vannkraft. Vindressursene er bedre vintertid, når forbruket er høyt og tilsiget i vannmagasinene lavt. Gir grunneiere stabile inntekter i form av utleie av grunn. Vindkraft produserer når det blåser og kan ikke reguleres på samme måte som vannkraft. Mer vindkraftproduksjon fører derfor til mindre markedsmakt i kraftmarkedet Utbygging av vindkraft er i stor grad reversible naturinngrep Gir kommunen arbeidsplasser og nye skatteinntekter (hvis eiendomsskatt innføres) Mer kraftproduksjon (høyere tilbud) av kraftproduksjon med lav marginalkostnad, slik som vindkraft, fører til lavere kraftpriser for konsumentene Ulemper: Et vindkraftverk vil alltid synes i terrenget, men meningene er varierte og det er øyet som ser og som avgjør hvor skjemmende et vindkraftverk er. De negative konsekvensene for fugl og fauna er til stede, men skaden varier i kjent dokumentasjon.
Vinden varier og fører til en ujevn og delvis ukjent produksjon. Dette gjør at man må ha kraftverk i reserve som kan produsere når det blåser lite. Dette har Norge med sin meget høye andel vannkraft. Støy for bebyggelse nærmere enn 1 km, men er avhengig av planområdet. Skyggekast skapes når solen står lavt og slår gjennom rotorene og skaper en pulserende skygger. Er generelt et lite problem, men kan i enkelte tilfeller være svært sjenerende for enkelte hus. Lokalt antas landskapsinngrepene som mest negative og skjemmende i forbindelse med vindkrafta. Rådmannen antar likevel at det fins områder i kommunen som kan tas i bruk til vindkraft uten at slik synlighet er påtrengende, og at vindmøllene oppleves som alt for nærgående. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til nye utbyggings- eller utviklingstiltak som foreslås, med mindre det er vesentlig hensyn som taler imot gjennomføring av prosjektene. Ofte ligger de beste løsningene der hvor prosjektene kan avveies mot de lokale interessene. Saken fremmes uten innstilling.