MØTEINNKALLING SAKSLISTE 28/12 12/339 KALLURDALSBROTET - UTREDNING AV VINDKRAFT 30/12 12/14 VERTSHUSET KONG ØYSTEIN - SKJENKEBEVILLING

Transkript

1 Agdenes kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: kl Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Orienteringer av: Elisabeth Nermoen, lensmann TrønderEnergi (jfr sak 28/12) Alf Lystad (jfr sak 29/12) Svein Jarle Midtøy (SiO) Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 27/12 12/348 REFERATSAKER SAKSLISTE 28/12 12/339 KALLURDALSBROTET - UTREDNING AV VINDKRAFT 29/12 12/193 VINDMØLLEUTBYGGING 30/12 12/14 VERTSHUSET KONG ØYSTEIN - SKJENKEBEVILLING /12 12/19 MATHUSET DRONNING ÅSA - SKJENKEBEVILLING /12 12/20 BAKERIET PUB OG KAFÉ AS - SKJENKEBEVILLING /12 12/12 LENSVIK KRO OG CATERING - SKJENKEBEVILLING /12 12/21 SALGSBEVILLINGER FOR ØL M.V /12 12/341 KONTROLLUTVALGET - VALG AV NYTT MEDLEM

2 36/12 12/343 SENTRALIDRETTSANLEGGET - RENOVERING/PROSJEKTERING NY KUNSTGRESSBANE 37/12 12/344 KRISESENTERTILBUD - SAMARBEIDSAVTALE 38/12 11/355 FORVALTNINGSREVISJON - OMDØMME OG OMDØMMEBYGGING 39/12 10/428 KOMMUNEREGNSKAPET /12 12/333 ÅRSMELDING 2011 FOR AGDENES KOMMUNE 41/12 12/317 REGNSKAPSMESSIG OVERSKUDD FOR DISPONERING Lensvik, EVENTUELT Oddvar Indergård ordfører

3 Sak 27/12 REFERATSAKER Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/348 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/12 Kommunestyret Innstilling: Side 3 av 40

4 Sak 28/12 KALLURDALSBROTET - UTREDNING AV VINDKRAFT Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/339 Saksnr.: Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: TrønderEnergi Kraft AS vil selv presentere sine planer for kommunestyret før møtet. Selskapet planlegger oppført 23 (22?) vindmøller på Kallurdalsbrotet. Foreløpig planlagt plassering er vist slik: Parken vil beslaglegge et areal på 4,2 km 2, og berøre 7 grunneiere. Det planlegges 66 MW samlet ytelse, dvs at hver turbin er i underkant av 3 MW. Årlig produksjon på 190 GWh.. Det blir behov for bygging av 3-5 km adkomstveger via Selvskardet og/eller Volladalen opp til Kallurdalsbrottet og interne veger videre fram til hver enkelt vindmølle. Nettilknytning skjer Side 4 av 40

5 Sak 28/12 ved Agdenes Transformatorstasjon (i Breivika). Det er ikke opplyst fysiske mål på turbinene, men slike turbiner vil lett få en navhøyde på 80 meter eller høyere. TrønderEnergi Kraft AS har i løpet av 2011 presentert prosjektet både for formannskap og kommunestyre, og har i tillegg møtt grunneierne som berøres av planene. I formannskapet den protokollerte utvalget følgende: Vindmøller i Agdenes - TrønderEnergi bes avslutte videre planarbeid/ utredning med bakgrunn i fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er gitt ansvaret for å gi konsesjon til vindkraftverk og andre energianlegg Milepæler i konsesjonssaksgangen NVE mottar en rekke meldinger og konsesjonssøknader og har en stor saksmengde til behandling. De har derfor prioritert og samordnet sin saksbehandling av vindkraftprosjekter. På nasjonal basis prioriteres regionen etter nettkapasitet og nettutvikling. I regionene er prioriteringslisten følgende: Vindressurser/produksjonsforhold Nærhet til nett med ledig kapasitet Mulighet for rask realisering Forsyningssikkerhet Miljøvirkninger Fylkesdelsplaner Virkninger for andre næringer Lokal forankring Den formelle delen av konsesjonsprosessen innledes altså når en utbygger sender Melding med forslag til utredningsprogram til NVE. Meldingen omfatter et utkast til konsekvensutredningsprogram. Dette beskriver alle relevante forhold som utbyggeren er kjent med, og foreslår hvilke utredninger som bør gjennomføres for å gi et godt beslutningsgrunnlag for å behandle en konsesjonssøknad. Tema som normalt tas med i konsekvensutredninger er: Side 5 av 40

6 Sak 28/12 Landskap, kulturminner, friluftsliv, reiseliv, biologisk mangfold, verneinteresser, inngrepsfrie naturområder, støy, refleksblink og skyggekast, forurensning, vannforsyning og avfall, landbruk og samfunnsmessig virkning Kommunen får god anledning til å uttale seg til prosjektet under høringsprosessen etter energiloven. Bransjen tilrår likevel at når egnede områder for vindkraftutbygging er identifisert, bør utbyggeren tidlig innlede en dialog med lokale myndigheter og andre som vil bli direkte berørt. Det omfatter kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, berørte nettselskaper, grunneiere og rettighetshavere. TrønderEnergi Kraft AS ønsker nå signal fra kommunestyret til om de skal gå videre med sine planer eller ikke. Tilbakemeldingen er avgjørende for om de starter et tids- og ressurskrevende utrednings-, planleggings- og søknadsarbeid. En positiv uttalelse vil i slik sammenheng gi forventninger hos tiltakshaver om at kommunestyret også vil være grunnleggende positive gjennom konsesjonsprosessen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en fylkesdelplan for vindkraft ( ) som ble vedtatt i desember I fylkesdelplanen vektlegges det å samle vindparkene geografisk i få, større anlegg med enklest mulig tilknytning til sentralnettet. Områdene Åfjord / Roan og indre Snillfjord fremheves som mulige fokusområder for vindkraft. Totalt skisserer fylkesdelplanen et mål om en utbygging av mellom 2-3 TWh innen 2020 i Sør Trøndelag. I fylkesplanen nevnes det at Agdenes ikke ønsker vindkraftutbygging, og at dette bør gi konsekvenser for planlegging av vindkraft i grenseområdene bl.a. mot Snillfjord. Vurdering: Vindkraft vurderes som et kontroversielt politisk tema i Agdenes. Det første prosjektet som ble vurdert var Statkraft SFs forslag om 70 vindturbiner på Nordheian/Hestgrovheia. Sannsynligvis for å utnytte vindressursen best mulig ble turbinene planlagt vindutsatt i ytterkantene av høydedraget og følgelig svært synlig og dominerende i landskapet. Etter sterk lokal motstand la Statnett disse planene bort. Zephyr AS søker om utbygging av 35 vindturbiner på Remmafjellet i Snillfjord. Prosjektet berører også Agdenes kommune mht. synlighet og inngrep i turområder. Under konsesjonsbehandlingen uttalte Agdenes kommunestyre seg negativt til hele prosjektet, subsidiært at de 9 vindturbinene som ble mest synlig fra Agdenes ble tatt ut av hensyn til synlighet, landskap og områdets betydning som rekreasjons- og friluftslivsområde. NVE har ikke fattet vedtak i saken. Statnett SF søker parallelt om en ny 420 kv-ledning mellom Storheia og Orkdal/Trollheim. Denne ledningen berører langt på vei de samme områdene i utmarka, men omfatter også en 8 km lang sjøkabel over Trondheimsfjorden med ilandføring på Selvneset. Poenget med ledningen er dels å ta unna energiproduksjonen fra vindkraftparker langs kysten, og dels bedre forsyningskapasiteten til Midt-Norge. Kommunestyret tilrådde konsesjon for denne ledningen, men med prioritering av trasevalg sør for Kallurdalsbrottet (1.0d). Statnett har i sin konsesjonssøknad prioritert trasealternativet nord for Kallurdalsbrottet, men alternativet mot sør ble utredet hovedsakelig med tanke på å Side 6 av 40

7 Sak 28/12 unngå innsyn til ledningen fra bebyggelsen i Ytre Agdenes der ledningen følger ryggen fra landtaket ved Selvneset. Det er ikke fattet vedtak i saken. Statnetts konsesjonssøknad for 420 kv-ledningen har medført at det er gjort undersøkelser av randsonen rundt Kallurdalsbrottet mht en rekke tema. Den vestre delen av området (Volladalen) har flere forekomster av sårbare rødlistearter, særlig mot nord. Inngrepsfrie naturområder INON2008 (1-3 km fra inngrep) reduseres hvis vindparken blir etablert. Kallurdalsbrotet er ikke registrert som viktig for friluftslivet, hverken som turmål eller mht. øvrig bruk av arealet. Utbyggingsområdet har ubetydelig verdi for landbruksnæringa. Det er ikke registrert noen kjente kulturminner her. Området er ikke registrert med spesielle landskapsverdier. Parken berører nedbørområdet til drikkevannskilden for denne delen av kommunen. Evt. potensielle forurensninger er knyttet til utslipp av drivstoff og lignende i forbindelse med anleggsarbeidet. Forholdet til evt. kampflybase på Ørlandet eller luftfarten for øvrig gir ikke undersøkelsene svar på. TrønderEnergi Kraft AS har åpenbart forsøkt å ta hensyn til den planlagte vindparkens synlighet gjennom å trekke tyngden av turbinene mot sør, slik at det ikke oppleves slik at vindmøllene står på kanten av fjellet. Det er dog ikke framlagt noen visualisering av anlegget. På nettsida blir fordeler og ulemper med vindkraft beskrevet slik: Fordeler: Elektrisk energi er en fornybar energikilde og produksjonen av energi er utslippsfri. Landbasert vindkraft er i dag, etter vannkraft, den mest modne og billigste løsningen for å produsere ny fornybare elektrisitet. Norge har meget gode vindressurser i forhold til resten av Europa. Vindkraft kan i større grad enn vannkraft flyttes til ledig nett og forbruk Vannkraft og vindkraft utfyller hverandre på en meget god måte. Dette fører til at en kan spare eller lagre vindenergi i norske magasiner i form av vannet som blir spart når man produserer kraften med vindkraft istedenfor vannkraft. Vindressursene er bedre vintertid, når forbruket er høyt og tilsiget i vannmagasinene lavt. Gir grunneiere stabile inntekter i form av utleie av grunn. Vindkraft produserer når det blåser og kan ikke reguleres på samme måte som vannkraft. Mer vindkraftproduksjon fører derfor til mindre markedsmakt i kraftmarkedet Utbygging av vindkraft er i stor grad reversible naturinngrep Gir kommunen arbeidsplasser og nye skatteinntekter (hvis eiendomsskatt innføres) Mer kraftproduksjon (høyere tilbud) av kraftproduksjon med lav marginalkostnad, slik som vindkraft, fører til lavere kraftpriser for konsumentene Ulemper: Et vindkraftverk vil alltid synes i terrenget, men meningene er varierte og det er øyet som ser og som avgjør hvor skjemmende et vindkraftverk er. De negative konsekvensene for fugl og fauna er til stede, men skaden varier i kjent dokumentasjon. Vinden varier og fører til en ujevn og delvis ukjent produksjon. Dette gjør at man må ha kraftverk i reserve som kan produsere når det blåser lite. Dette har Norge med sin meget høye andel vannkraft. Støy for bebyggelse nærmere enn 1 km, men er avhengig av planområdet. Side 7 av 40

8 Sak 28/12 Skyggekast skapes når solen står lavt og slår gjennom rotorene og skaper en pulserende skygger. Er generelt et lite problem, men kan i enkelte tilfeller være svært sjenerende for enkelte hus. Lokalt antas landskapsinngrepene som mest negative og skjemmende i forbindelse med vindkrafta. Rådmannen antar likevel at det fins områder i kommunen som kan tas i bruk til vindkraft uten at slik synlighet er påtrengende, og at vindmøllene oppleves som alt for nærgående. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til nye utbyggings- eller utviklingstiltak som foreslås, med mindre det er vesentlig hensyn som taler imot gjennomføring av prosjektene. Ofte ligger de beste løsningene der hvor prosjektene kan avveies mot de lokale interessene. Saken fremmes uten innstilling. Side 8 av 40

9 Sak 29/12 VINDMØLLEUTBYGGING Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: S82 Arkivsaksnr.: 12/193 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/12 Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Søknad datert med kartvedlegg (ekskl. vedlegg om tekniske data om vindmølle) Saksopplysninger: Alf Lystad vil selv presentere sine planer for kommunestyret før møtet. Lystad planlegger oppføring av 6-9 vindmøller mellom Slottet og Breivika. Møllene har en navhøyde på 40 meter og en rotordiameter på 42 meter. Foreløpig planlagt plassering er vist slik: Parken vil beslaglegge et areal på ca 0,3 0,4 km 2, og hovedsakelig berøre en grunneier (søkeren). Det blir behov for bygging av ca 0,5 km adkomstveg via avkjørsel Fv 277 og i tillegg interne veger videre fram til hver enkelt vindmølle. Nettilknytning til TrønderEnergis nett er vurdert. Planlagt spenningsnivå er V (AC) i anlegget. Side 9 av 40

10 Sak 29/12 Det planlegges 3,6 5,4 MW samlet ytelse, dvs at hver turbin har 0,6 MW effekt. Årlig produksjon oppgis til 6-9 MWh, men dette må bero på en regnefeil, sannsynligvis de riktige tallene 6-9 GWh, dvs. 6 9 millioner kwh. Det er åpnet for konsesjonsfrie landbruksvindmøller. Konsesjonsfrie møller er i praksis turbiner som leverer mindre energimengder og som er i nærheten av eget forbruk. I tillegg må spenningen i slike anlegg ligge under 1000 V. Etter kommunens skjønn vil den planlagte vindparken her produsere langt mer strøm enn til eget forbruk, og slik sett medføre at tiltaket blir konsesjonspliktig. Søker er gitt tilbakemelding om dette. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er gitt ansvaret for å gi konsesjon til vindkraftverk og andre energianlegg Milepæler i konsesjonssaksgangen NVE mottar en rekke meldinger og konsesjonssøknader og har en stor saksmengde til behandling. De har derfor prioritert og samordnet sin saksbehandling av vindkraftprosjekter. På nasjonal basis prioriteres regionen etter nettkapasitet og nettutvikling. I regionene er prioriteringslisten følgende: Vindressurser/produksjonsforhold Nærhet til nett med ledig kapasitet Mulighet for rask realisering Forsyningssikkerhet Miljøvirkninger Fylkesdelsplaner Virkninger for andre næringer Lokal forankring Den formelle delen av konsesjonsprosessen innledes altså når en utbygger sender Melding med forslag til utredningsprogram til NVE. Meldingen omfatter et utkast til konsekvensutredningsprogram. Dette beskriver alle relevante forhold som utbyggeren er kjent med, og foreslår hvilke utredninger som bør gjennomføres for å gi et godt beslutningsgrunnlag for å behandle en konsesjonssøknad. Tema som normalt tas med i konsekvensutredninger er: Side 10 av 40

11 Sak 29/12 Landskap, kulturminner, friluftsliv, reiseliv, biologisk mangfold, verneinteresser, inngrepsfrie naturområder, støy, refleksblink og skyggekast, forurensning, vannforsyning og avfall, landbruk og samfunnsmessig virkning av tiltaket. Kommunen får god anledning til å uttale seg til prosjektet under høringsprosessen etter energiloven. Bransjen tilrår likevel at når egnede områder for vindkraftutbygging er identifisert, bør utbyggeren tidlig innlede en dialog med lokale myndigheter og andre som vil bli direkte berørt. Det omfatter kommunen, fylkesmannen, fylkeskommunen, berørte nettselskaper, grunneiere og rettighetshavere. Alf Lystad ønsker nå signal fra kommunestyret til om han skal gå videre med sine planer eller ikke. Tilbakemeldingen er avgjørende for om han starter et tids- og ressurskrevende utrednings-, planleggings- og søknadsarbeid. En positiv uttalelse vil i slik sammenheng gi forventninger hos tiltakshaver om at kommunestyret også vil være grunnleggende positive gjennom hele konsesjonsprosessen. Sør-Trøndelag fylkeskommune har utarbeidet en fylkesdelplan for vindkraft ( ) som ble vedtatt i desember I fylkesdelplanen vektlegges det å samle vindparkene geografisk i få, større anlegg med enklest mulig tilknytning til sentralnettet. Områdene Åfjord / Roan og indre Snillfjord fremheves som mulige fokusområder for vindkraft. Totalt skisserer fylkesdelplanen et mål om en utbygging av mellom 2-3 TWh innen 2020 i Sør Trøndelag. I fylkesplanen nevnes det at Agdenes ikke ønsker vindkraftutbygging, og at dette bør gi konsekvenser for planlegging av vindkraft i grenseområdene bl.a. mot Snillfjord. Vurdering: Vindkraft vurderes som et kontroversielt politisk tema i Agdenes. Det første prosjektet som ble vurdert var Statkraft SFs forslag om 70 vindturbiner på Nordheian / Hestgrovheia. Sannsynligvis for å utnytte vindressursen best mulig ble turbinene planlagt vindutsatt i ytterkantene av høydedraget og følgelig svært synlig og dominerende i landskapet. Etter sterk lokal motstand la Statnett disse planene bort. Zephyr AS søker om utbygging av 35 vindturbiner på Remmafjellet i Snillfjord. Prosjektet berører også Agdenes kommune mht. synlighet og inngrep i turområder og turmål. Under konsesjonsbehandlingen uttalte Agdenes kommunestyre seg negativt til hele prosjektet, subsidiært at de 9 vindturbinene som ble mest synlig fra Agdenes ble tatt ut av hensyn til synlighet, landskap og områdets betydning som rekreasjons- og friluftslivsområde. NVE har foreløpig ikke fattet vedtak i saken. Statnett SF er i en søknadsprosess om bygging av en ny 420 kv-ledning mellom Storheia og Orkdal/Trollheim. Denne ledningen berører langt på vei de samme områdene i utmarka, men omfatter også en 8 km lang sjøkabel over Trondheimsfjorden med ilandføring på Selvneset. Poenget med ledningen er dels å ta unna energiproduksjonen fra vindkraftparker langs kysten, og dels bedre forsyningskapasiteten til Midt-Norge. Kommunestyret tilrådde konsesjon for denne ledningen, men med prioritering av trasevalg sør for Kallurdalsbrottet (1.0d). Statnett har i sin konsesjonssøknad prioritert trasealternativet nord for Kallurdalsbrottet, men alternativet mot sør ble utredet hovedsakelig med tanke på å Side 11 av 40

12 Sak 29/12 unngå innsyn til ledningen fra bebyggelsen i Ytre Agdenes der ledningen følger ryggen fra landtaket ved Selvneset. NVE har foreløpig ikke fattet vedtak i saken. TrønderEnergi Kraft AS forespør også kommunestyret om holdningen til bygging av en park med 23 vindturbiner på Kallurdalsbrottet. Statnetts konsesjonssøknad for 420 kv-ledningen har medført at det er gjort undersøkelser i sonen langs ledningen mht en rekke tema. Området har ingen registrerte forekomster av sårbare rødlistearter. Inngrepsfrie naturområder INON2008 (1-3 km fra inngrep) blir ikke redusert hvis vindparken blir etablert. Området er ikke registrert som viktig for friluftslivet, hverken som turmål eller mht. øvrig bruk av arealet. Utbyggingsområdet har en viss verdi i landbruket da myrområdene i tilknytning til parken er vist som areal egnet for nydyrking. Det er ikke registrert noen kjente kulturminner her ( Området er ikke registrert med spesielle landskapsverdier. Forholdet til evt. kampflybase på Ørlandet eller luftfarten for øvrig gir ikke undersøkelsene svar på. Selvlia boligfelt ligger like sørøst for den planlagte vindparken. Avstanden er rundt 300 meter i luftlinje til den nærmeste vindmølla, men topografien er slik at eventuelle støyproblemer er mindre påregnelige. I forhold til synbarhet vil de 3 vindmøllene på Høgfjellet sannsynligvis peke seg mest ut. På nettsida blir fordeler og ulemper med vindkraft beskrevet slik: Fordeler: Elektrisk energi er en fornybar energikilde og produksjonen av energi er utslippsfri. Landbasert vindkraft er i dag, etter vannkraft, den mest modne og billigste løsningen for å produsere ny fornybare elektrisitet. Norge har meget gode vindressurser i forhold til resten av Europa. Vindkraft kan i større grad enn vannkraft flyttes til ledig nett og forbruk Vannkraft og vindkraft utfyller hverandre på en meget god måte. Dette fører til at en kan spare eller lagre vindenergi i norske magasiner i form av vannet som blir spart når man produserer kraften med vindkraft istedenfor vannkraft. Vindressursene er bedre vintertid, når forbruket er høyt og tilsiget i vannmagasinene lavt. Gir grunneiere stabile inntekter i form av utleie av grunn. Vindkraft produserer når det blåser og kan ikke reguleres på samme måte som vannkraft. Mer vindkraftproduksjon fører derfor til mindre markedsmakt i kraftmarkedet Utbygging av vindkraft er i stor grad reversible naturinngrep Gir kommunen arbeidsplasser og nye skatteinntekter (hvis eiendomsskatt innføres) Mer kraftproduksjon (høyere tilbud) av kraftproduksjon med lav marginalkostnad, slik som vindkraft, fører til lavere kraftpriser for konsumentene Ulemper: Et vindkraftverk vil alltid synes i terrenget, men meningene er varierte og det er øyet som ser og som avgjør hvor skjemmende et vindkraftverk er. De negative konsekvensene for fugl og fauna er til stede, men skaden varier i kjent dokumentasjon. Side 12 av 40

13 Sak 29/12 Vinden varier og fører til en ujevn og delvis ukjent produksjon. Dette gjør at man må ha kraftverk i reserve som kan produsere når det blåser lite. Dette har Norge med sin meget høye andel vannkraft. Støy for bebyggelse nærmere enn 1 km, men er avhengig av planområdet. Skyggekast skapes når solen står lavt og slår gjennom rotorene og skaper en pulserende skygger. Er generelt et lite problem, men kan i enkelte tilfeller være svært sjenerende for enkelte hus. Lokalt antas landskapsinngrepene som mest negative og skjemmende i forbindelse med vindkrafta. Rådmannen antar likevel at det fins områder i kommunen som kan tas i bruk til vindkraft uten at slik synlighet er påtrengende, og at vindmøllene oppleves som alt for nærgående. Rådmannen er i utgangspunktet positiv til nye utbyggings- eller utviklingstiltak som foreslås, med mindre det er vesentlig hensyn som taler imot gjennomføring av prosjektene. Ofte ligger de beste løsningene der hvor prosjektene kan avveies mot de lokale interessene. Saken fremmes uten innstilling. Side 13 av 40

14 Sak 30/12 VERTSHUSET KONG ØYSTEIN - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 12/14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/12 Kommunestyret Innstilling: A. 1. Vertshuset Kong Øystein gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med kap. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. B. Serveringsstedets/skjenkelokalets innvendige lokaler og terrasse og inngjerdet plen/hage godkjennes som skjenkested. C. Anders Istad godkjennes som styrer og Teresa Falch Fiveltun som stedfortreder. D. Skjenkebevillingen gjelder fram til Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad datert Uttalelse datert fra politiet. 3. Uttalelse datert fra kommuneleder. Saksopplysninger: Alkoholloven av og Sosialdepartementets forskrifter av Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Virksomheten søker om fornyelse av nåværende skjenkebevilling fra starten av ny bevillingsperiode Gjeldende bevilling er som følger; kommunestyrets vedtak i sak 24/08: Vedtak: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Vertshuset Kong Øystein serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler (eksisterende fjøs som er ombygd) samt terrasse og inngjerdet plen/hage. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med kap. 6.1 i Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes. 4.Vedtaket er betinget av at melding om virksomheten er gitt til Mattilsynet. B. 1. Vertshuset Kong Øystein gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. Side 14 av 40

15 Sak 30/12 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med kap. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. 1. For skjenking etter pkt. B.1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler (eksisterende fjøs som er ombygd). 2.Terrasse og inngjerdet plen/hage godkjennes som skjenkested med skjenketid/fortæringstid i samsvar med kap. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. 1. Kommunestyrets bevillingsvedtak etter pkt. A er betinget av at politiet ikke har spesielle bemerkninger til søknaden, og videre etter punkt B og C av at politi og sosialtjeneste ikke har spesielle anmerkninger. 2. Anders Istad godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Teresa Falck Fiveltun som stedfortreder (etter punktene B og C) 3. Bevillingsvedtaket er betinget av at styrer Anders Istad avlegger etablererprøve i Serveringsloven og kunnskapsprøve i Alkoholloven og stedfortreder Teresa Falck Fiveltun avlegger kunnskapsprøve i Alkoholloven. E. Skjenkebevillingen gjelder fram til Bevilling i pkt. A.1 og B.1 gis under forutsetning av at ombyggingen er ferdigstilt (at forutsetningene etter planog bygningsloven er oppfylt). Betingelsene for vedtaket er oppfyllt. Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet, jfr. 1-7 i Alkoholloven. - Sosialtjenesten skal uttale seg om bevillingssøknaden ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. - Politiet skal uttale seg om politimessige forhold ved skjenkestedet, og vurdere de ansvarliges vandel jf. 1-7b og 1-7c. Politiet kan da legge vekt på de opplysninger de har om de ansvarlige i strafferegisteret, d.v.s. domfellelser, bøter, påtaleunnlatelser osv. Politiets uttalelse skal også omfatte brudd på skatte- avgifts og regnskapslovgivingen i de tilfellene de sitter med slike opplysninger. Uttalelse fra sosialtjenesten og politiet er mottatt uten anmerkninger. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune: FORSKRIFT OM SALGS-, SKJENKE- OG ÅPNINGSTIDER I AGDENES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret i møte sak nr. 33/09) Ikrafttredelse samme dato. Fastsatt med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk med endringer, sist endret og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet 15 med endringer, sist endret Denne forskrift erstatter tidligere vedtak om salgs-, skjenke- og åpningstider. 1. SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,8 VOLUMPROSENT ALKOHOL Salg og utlevering av alkoholholdig drikk under 4,8 volumprosent alkohol kan skje fra kl , alle dager hvor salg er tillatt. Salg og utlevering kan skje fram til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje fram til kl Side 15 av 40

16 Sak 30/12 2. SKJENKETIDER 2.1. Skjenkestart Skjenketider for øl, rusbrus og vin er fra kl , med unntak av søn- og helligdager hvor skjenketiden er fra kl Skjenketiden for brennevin er fra kl Skjenkeslutt Alminnelig skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin er til kl Natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl Alminnelig skjenketid ved uteservering er tillatt fram til kl , dog med den begrensing at all musikk og underholdning er avsluttet kl Det kan gis dispensasjon for en enkelt anledning Uteservering natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl Utvidet skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin kan for enkelte anledninger, både for innvendig og utvendig lokalitet, gis fram til kl Fortæringstid: Konsum av utskjenket alkohol skal opphøre senest en halv time etter utløpet av skjenketiden. 3 ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER UTEN SKJENKEBEVILLING Serveringssteder uten skjenkebevilling kan holde åpent hele døgnet. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Kommunestyret vedtok den å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Internkontroll: Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som framgår under innstilling og saksopplysninger, tilrår saksbehandler at bevillingen blir fornyet som omsøkt. Side 16 av 40

17 Sak 31/12 MATHUSET DRONNING ÅSA - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 12/19 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/12 Kommunestyret Innstilling: A.1. Mathuset Dronning Åsa gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med kap. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. B. Serveringsstedets/skjenkestedets innvendige lokaler og terrasse med forskriftsmessig avsperring/sikring godkjennes som skjenkested. C. Anders Istad godkjennes som styrer og Teresa Falch Fiveltun som stedfortreder. D. Skjenkebevillingen gjelder fram til Vedlegg: (ikke trykket) 4. Søknad datert Uttalelse datert fra politiet. 6. Uttalelse datert fra kommuneleder. Saksopplysninger: Alkoholloven av og Sosialdepartementets forskrifter av Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Virksomheten søker om fornyelse av nåværende skjenkebevilling fra starten av ny bevillingsperiode Gjeldende bevilling er som følger; - kommunestyrets vedtak i sak 25/11: A. 1. I henhold til Serveringslovens 3 gis Mathuset Dronning Åsa serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler samt terrasse med forskriftsmessig avsperring/sikring. 3. Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes. B. 1. Mathuset Dronning Åsa gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. Side 17 av 40

18 Sak 31/12 C. 1. For skjenking etter pkt. B.1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Terrasse med forskriftsmessig avsperring/sikring godkjennes som skjenkested med skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. Anders Istad godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Theresa Falch Fiveltun som stedfortreder (etter punktene B og C) E. Skjenkebevillingen gjelder fram til Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet, jfr. 1-7 i Alkoholloven. - Sosialtjenesten skal uttale seg om bevillingssøknaden ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. - Politiet skal uttale seg om politimessige forhold ved skjenkestedet, og vurdere de ansvarliges vandel jf. 1-7b og 1-7c. Politiet kan da legge vekt på de opplysninger de har om de ansvarlige i strafferegisteret, d.v.s. domfellelser, bøter, påtaleunnlatelser osv. Politiets uttalelse skal også omfatte brudd på skatte- avgifts og regnskapslovgivingen i de tilfellene de sitter med slike opplysninger. Uttalelse fra sosialtjenesten og politiet er mottatt uten anmerkninger. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune: FORSKRIFT OM SALGS-, SKJENKE- OG ÅPNINGSTIDER I AGDENES KOMMUNE (Vedtatt kommunestyret i møte sak nr. 33/09) Ikrafttredelse samme dato. av Fastsatt med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk med endringer, sist endret og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet 15 med endringer, sist endret Denne forskrift erstatter tidligere vedtak om salgs-, skjenke- og åpningstider. 2. SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,8 VOLUMPROSENT ALKOHOL Salg og utlevering av alkoholholdig drikk under 4,8 volumprosent alkohol kan skje fra kl , alle dager hvor salg er tillatt. Salg og utlevering kan skje fram til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje fram til kl SKJENKETIDER 2.1. Skjenkestart Skjenketider for øl, rusbrus og vin er fra kl , med unntak av søn- og helligdager hvor skjenketiden er fra kl Skjenketiden for brennevin er fra kl Skjenkeslutt Alminnelig skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin er til kl Natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl Alminnelig skjenketid ved uteservering er tillatt fram til kl , dog med den begrensing at all musikk og underholdning er avsluttet kl Det kan gis dispensasjon for en enkelt anledning Uteservering natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl Side 18 av 40

19 Sak 31/ Utvidet skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin kan for enkelte anledninger, både for innvendig og utvendig lokalitet, gis fram til kl Fortæringstid: Konsum av utskjenket alkohol skal opphøre senest en halv time etter utløpet av skjenketiden. 3 ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER UTEN SKJENKEBEVILLING Serveringssteder uten skjenkebevilling kan holde åpent hele døgnet. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Kommunestyret vedtok den å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Internkontroll: Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som framgår under innstilling og saksopplysninger, tilrår saksbehandler at bevillingen blir fornyet som omsøkt. Side 19 av 40

20 Sak 32/12 BAKERIET PUB OG KAFÉ AS - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 Arkivsaksnr.: 12/20 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/12 Kommunestyret Innstilling: A. 1. Bakeriet Pub og Kafé AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. B. Serveringsstedets/skjenkelokalets innvendige lokaler og terrasse avsperret med rekkverk godkjennes som skjenkested. C. Egil Brevik godkjennes som styrer og Sigrid Elise Johansen som stedfortreder. D. Skjenkebevillingen gjelder fram til Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad datert Uttalelse datert fra politiet. 3. Uttalelse datert fra kommuneleder. Saksopplysninger: Alkoholloven av og Sosialdepartementets forskrifter av Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Virksomheten søker om fornyelse av nåværende skjenkebevilling fra starten av ny bevillingsperiode Gjeldende bevilling er som følger; kommunestyrets vedtak i sak 24/11: A. 1.I henhold til Serveringslovens 3 gis Bakeriet Pub og Kafé AS serveringsbevilling. 2. Som serveringslokale godkjennes serveringsstedets innvendige lokaler samt terrasse avsperret med rekkverk/gjerde. 3.Serveringstiden for den utvendige lokalitet: I samsvar med Retningslinjer for salgs- og skjenkebevillinger i Agdenes. B. 1.Bakeriet Pub og Kafé AS gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus, vin og brennevin. 2.Skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. Side 20 av 40

21 Sak 32/12 C. 1. For skjenking etter pkt. B.1 og 2 godkjennes som skjenkelokale serveringsstedets innvendige lokaler. 2. Terrasse avsperret med rekkverk godkjennes som skjenkested med skjenketid/fortæringstid i samsvar med Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. D. 1. Egil Brevik godkjennes som styrer (etter punktene A, B og C) og Sigrid Elise Johansen som stedfortreder (etter punktene B og C). E. Skjenkebevillingen gjelder fram til Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet, jfr. 1-7 i Alkoholloven. - Sosialtjenesten skal uttale seg om bevillingssøknaden ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. - Politiet skal uttale seg om politimessige forhold ved skjenkestedet, og vurdere de ansvarliges vandel jf. 1-7b og 1-7c. Politiet kan da legge vekt på de opplysninger de har om de ansvarlige i strafferegisteret, d.v.s. domfellelser, bøter, påtaleunnlatelser osv. Politiets uttalelse skal også omfatte brudd på skatte- avgifts og regnskapslovgivingen i de tilfellene de sitter med slike opplysninger. Uttalelse fra sosialtjenesten og politiet er mottatt uten anmerkninger. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune: FORSKRIFT OM SALGS-, SKJENKE- OG ÅPNINGSTIDER I AGDENES KOMMUNE (Vedtatt kommunestyret i møte sak nr. 33/09) Ikrafttredelse samme dato. av Fastsatt med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk med endringer, sist endret og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet 15 med endringer, sist endret Denne forskrift erstatter tidligere vedtak om salgs-, skjenke- og åpningstider. 3. SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,8 VOLUMPROSENT ALKOHOL Salg og utlevering av alkoholholdig drikk under 4,8 volumprosent alkohol kan skje fra kl , alle dager hvor salg er tillatt. Salg og utlevering kan skje fram til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje fram til kl SKJENKETIDER 2.1. Skjenkestart Skjenketider for øl, rusbrus og vin er fra kl , med unntak av søn- og helligdager hvor skjenketiden er fra kl Skjenketiden for brennevin er fra kl Skjenkeslutt Alminnelig skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin er til kl Natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl Alminnelig skjenketid ved uteservering er tillatt fram til kl , dog med den begrensing at all musikk og underholdning er avsluttet kl Det kan gis dispensasjon for en enkelt anledning Uteservering natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl Side 21 av 40

22 Sak 32/ Utvidet skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin kan for enkelte anledninger, både for innvendig og utvendig lokalitet, gis fram til kl Fortæringstid: Konsum av utskjenket alkohol skal opphøre senest en halv time etter utløpet av skjenketiden. 3 ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER UTEN SKJENKEBEVILLING Serveringssteder uten skjenkebevilling kan holde åpent hele døgnet. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Kommunestyret vedtok den å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Internkontroll: Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som framgår under innstilling og saksopplysninger, tilrår saksbehandler at bevillingen blir fornyet som omsøkt. Side 22 av 40

23 Sak 33/12 LENSVIK KRO OG CATERING - SKJENKEBEVILLING Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 12/12 Saksnr.: Utvalg Møtedato 33/12 Kommunestyret Innstilling: A. 1. Lensvik Kro & Catering gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med kap. 2 i Forskrift om salgs-, skjenkeog åpningstider i Agdenes. B. Serveringsstedets/skjenkestedets innvendige lokaler og terrasse og et klart fysisk avgrenset område (gårdsplassen) mellom kroa og låven godkjennes som skjenkested. C. Jan Oddvar Singstad godkjennes som styrer og André Værnes som stedfortreder. D. Skjenkebevillingen gjelder fram til Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad datert fra Jan Oddvar Singstad. 2. Uttalelse datert fra politiet. 3. Uttalelse datert fra kommuneleder. Saksopplysninger: Alkoholloven av og Sosialdepartementets forskrifter av Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Virksomheten søker om fornyelse av nåværende skjenkebevilling fra starten av ny bevillingsperiode Gjeldende bevilling er som følger; kommunestyrets vedtak i sak 27/08: Vedtak: A. 1.Lensvik Kro & Catering v/ Jan Oddvar Singstad gis alminnelig bevilling for skjenking av øl, rusbrus vin og brennevin. 2. Skjenketid/fortæringstid i samsvar med kap. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. Side 23 av 40

24 Sak 33/12 B. 1. For skjenking etter pkt. A. 1 og 2 godkjennes som skjenkelokale kroas innvendige lokaler. 2. Terrasse og et klart fysisk avgrenset område (gårdsplassen) mellom kroa og låven godkjennes som skjenkested etter pkt. A. 1, med skjenketid/ fortæringstid i samsvar med kap. 2 i Forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes. C. Skjenkebevillingen gjelder fram til Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet, jfr. 1-7 i Alkoholloven. - Sosialtjenesten skal uttale seg om bevillingssøknaden ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. - Politiet skal uttale seg om politimessige forhold ved skjenkestedet, og vurdere de ansvarliges vandel jf. 1-7b og 1-7c. Politiet kan da legge vekt på de opplysninger de har om de ansvarlige i strafferegisteret, d.v.s. domfellelser, bøter, påtaleunnlatelser osv. Politiets uttalelse skal også omfatte brudd på skatte- avgifts og regnskapslovgivingen i de tilfellene de sitter med slike opplysninger. Uttalelse fra sosialtjenesten og politiet er mottatt uten anmerkninger. Skjenketid/fortæringstid: Det vises til Forskrift om salgs-, skjenke og åpningstider i Agdenes og Retningslinjer for salgsog skjenkebevillinger i Agdenes kommune: FORSKRIFT OM SALGS-, SKJENKE- OG ÅPNINGSTIDER I AGDENES KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret i møte sak nr. 33/09) Ikrafttredelse samme dato. Fastsatt med hjemmel i lov av 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk med endringer, sist endret og lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet 15 med endringer, sist endret Denne forskrift erstatter tidligere vedtak om salgs-, skjenke- og åpningstider. 4. SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,8 VOLUMPROSENT ALKOHOL Salg og utlevering av alkoholholdig drikk under 4,8 volumprosent alkohol kan skje fra kl , alle dager hvor salg er tillatt. Salg og utlevering kan skje fram til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor salg kan skje fram til kl SKJENKETIDER 2.1. Skjenkestart Skjenketider for øl, rusbrus og vin er fra kl , med unntak av søn- og helligdager hvor skjenketiden er fra kl Skjenketiden for brennevin er fra kl Skjenkeslutt Alminnelig skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin er til kl Natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl Alminnelig skjenketid ved uteservering er tillatt fram til kl , dog med den begrensing at all musikk og underholdning er avsluttet kl Det kan gis dispensasjon for en enkelt anledning. Side 24 av 40

25 Sak 33/ Uteservering natt til lørdag og søndag, samt dager før høytidsdager og helligdager er kl Utvidet skjenketid for øl, rusbrus, vin og brennevin kan for enkelte anledninger, både for innvendig og utvendig lokalitet, gis fram til kl Fortæringstid: Konsum av utskjenket alkohol skal opphøre senest en halv time etter utløpet av skjenketiden. 3 ÅPNINGSTIDER FOR SERVERINGSSTEDER UTEN SKJENKEBEVILLING Serveringssteder uten skjenkebevilling kan holde åpent hele døgnet. Bevillingsavgift: For skjenkebevilling skal det betales en årlig bevillingsavgift som tilfaller kommunen, jfr. 7-1, og avgiften beregnes i forhold til omsatt mengde av de ulike grupper alkohol. Kommunestyret vedtok den å delegere til rådmannen myndighet fra og med 1999 til å fastsette bevillingsavgifter for skjenkebevilling med hjemmel i Alkohollovens 7-1 jfr. kapittel 6 i forskrift av 8. juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. Internkontroll: Alkoholforskriftens kapittel 8 - Internkontroll - sier at innehaver av skjenkebevilling skal føre internkontroll dvs. systematiske tiltak som skal sikre at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med den virksomheten som drives i henhold til bevillingen, alkoholloven og bestemmelser fastsatt i medhold av alkoholloven. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Internkontrollen skal dokumenteres i den form og i det omfang som er nødvendig på bakgrunn av virksomhetens størrelse, og dokumentasjon skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig for kontrollmyndighetene. Vurdering: Under henvisning til det som framgår under innstilling og saksopplysninger, tilrår saksbehandler at bevillingen blir fornyet som omsøkt. Side 25 av 40

26 Sak 34/12 SALGSBEVILLINGER FOR ØL M.V Saksbehandler: Tove Kristin Selbæk Arkiv: U62 &18 Arkivsaksnr.: 12/21 Saksnr.: Utvalg Møtedato 34/12 Kommunestyret Innstilling: 1. Selva Matsenter AS v/janne Fremstad gis bevilling til salg av alkohol med høyst 4,7 vol.%. 2. COOP Orkla Møre SA avd. 21, Lensvik v/frode Slupphaug gis bevilling til salg av alkohol med høyst 4,7 vol.%. 3. COOP Orkla Møre SA avd. 20, Mølnbukt v/bjørg Lystad Brevik gis bevilling til salg av alkohol med høyst 4,7 vol.%. 4. Samtlige bevillinger gis for bevillingsperioden Generelt gjelder følgende tidsinnskrenkninger for salget: Hverdager kl Dager før søn- og helligdager (unntatt Kristi Himmelfartsdag) kl Påske-, pinse-, jul- og nyttårsaften kl Vedlegg: (ikke trykket) 1. Søknad datert fra Selva matsenter AS. 2. Søknad datert fra COOP Orkla Møre SA avd. 20, Mølnbukt. 3. Søknad datert fra COOP Orkla Møre SA avd. 21, Lensvik. 4. Uttalelse datert fra kommuneleder. 5. Uttalelse datert og fra politiet. Saksopplysninger: Alkoholloven av Sosialdepartementets forskrifter av Det foreligger søknader fra tre virksomheter om fornyelse av den salgsbevilling de nå har og som går ut Alle nåværende bevillinger omfatter salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 vol.%. Iflg. Alkohollovens 3 1 skal salgsbevillinger knyttes til et bestemt angitt areal/lokale. I merknader til loven er det krav om at det blir lagt frem en arealbeskrivelse som legges til grunn for bevillingen. Etter lovens 1-6 skal bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives, altså er virksomhetene bevillingshavere. Kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jfr. lovens 1-6. Før kommunestyret avgjør søknaden, skal det innhentes uttalelse fra sosialtjenesten og politiet, jfr. 1-7 i Alkoholloven. Side 26 av 40

27 Sak 34/12 - Sosialtjenesten skal uttale seg om bevillingssøknaden ut fra et sosialt og helsemessig perspektiv. - Politiet skal uttale seg om politimessige forhold ved salgsstedet, og vurdere de ansvarliges vandel jf. 1-7b og 1-7c. Politiet kan da legge vekt på de opplysninger de har om de ansvarlige i strafferegisteret, d.v.s. domfellelser, bøter, påtaleunnlatelser osv. Politiets uttalelse skal også omfatte brudd på skatte- avgifts og regnskapslovgivingen i de tilfellene de sitter med slike opplysninger. Uttalelser fra sosialtjenesten og politiet er mottatt uten anmerkninger. Kommunestyret kan, med hjemmel i 3-7 og 4-4 i Alkoholloven, innskrenke eller utvide tiden for salg av alkoholholdig drikk, og kommunestyret vedtok bl.a. følgende i forskrift om salgs-, skjenke- og åpningstider i Agdenes kommune i møte den : SALGSTID FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK UNDER 4,8 VOLUMPROSENT ALKOHOL: Salg og utlevering av alkoholholdig drikk under 4,8 volumprosent alkohol kan skje fra 08.00, alle dager hvor salg er tillatt. Salgs og utlevering kan skje fram til kl på hverdager og til kl på dager før søn- og helligdager, med unntak av dagen før Kristi himmelfartsdag hvor skal kan skje fram til Påske- pinse- jul, og nyttårsaften er salgstiden fram til Salg og utlevering av alkoholholdig drikk skal ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai, og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemming vedtatt ved lov. iflg. 3-7, 3. ledd. Vurdering: Under henvisning til det som framgår under innstilling og saksopplysninger, tilrår saksbehandler at bevillingene blir fornyet som omsøkt. Side 27 av 40