Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Like dokumenter
Elevtall og pedagogisk kvalitet. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere

Pålegg fra lokale skolemyndigheter/politikere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er grunnskolelærere

Bruk av vikarer i barnehagen

Lærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver

Skoleledelse, åpenhet, og karrieremuligheter

Tid å være lærer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Undersøkelse blant skoleledere. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er skoleledere

Tid til å være førskolelærer

Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole

Karakterer på 5. klassetrinn

Undersøkelse blant pedagogiske ledere og barnehagelærere

Lærerrollen, samarbeidet med skoleeier og rektor

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Tiltak for bedre leseferdigheter blant elever

IKT og arbeidsmetoder

Utdanningspolitiske saker

Skolelederes ytringsfrihet

6-åringer og lek i skolen. Undersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer som er lærere i førsteklasse

Åpenhet. Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Anonymiserte prøver. Medlemsundersøkelse blant lærere i ungdomskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Konsekvenser av overgangen til rammetilskudd. Undersøkelse blant barnehagestyrere

Medievaner og holdninger

Praktisk tilnærming i undervisningen i ungdomsskolen

Økonomisk situasjon for skolen

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Videreutdanning. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Undersøkelse om klassestørrelse og lærertetthet i skolen

Foreldres holdning til pedagogisk tilbud i barnehagene

Viktighet av åpenhet for ledere i skoler og barnehager

Utbygging av vindmøllepark i Lebesby. Oppdragsgiver: Lebesby Kommune. Dato: 12. februar Konsulent: Idar Eidset

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Kjennskap til Graveklubben og gravearbeider i Sentrum

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Nasjonale prøver. Undersøkelse blant rektorer i grunnskolen. 19. desember

Medievaner og holdninger

Rektorers syn på egen arbeidssituasjon og skole

Tilhørighet og veivalg for Midsund kommune

Evaluering av Jeg reiser smart -kampanjen. Spørreundersøkelse blant deltakere i kampanjen 5. desember januar 2009

Trening og sunn livsstil

Tilhørighet og veivalg for Eide kommune

Internasjonalt samarbeid og EU

Pensjonsordninger kjennskap og preferanse

Tilhørighet og veivalg for Molde kommune

Tilhørighet og veivalg for Nesset kommune

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune

Åpenhet. Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Medievaner og holdninger

Rekruttering av rektorer

Valg av vinterdekk. Markedsundersøkelse i Kristiansand og omegn november Oppdragsgiver: Vest-Agder Vegkontor

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Valg av OL-by i 2018 Landsomfattende Omnibus desember 2006

Medievaner blant publikum

Holdning til innføring av bydelsstyrer i Bergen

Tillit til norske institusjoner

svømmeopplæring på klassetrinn

Bruk av sykkel, adferd i trafikken og regelkunnskap. Etterundersøkelse

Medievaner blant publikum

Tilhørighet og veivalg for Rauma kommune

Kjennskap og kunnskap om lavenergi og passivhus

Undersøkelse om idretts- og kulturtilbudet i Bergen. Bergen omnibus desember 2012 Bergen Kommune

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse 25. februar 17. mars 2009

Holdninger til Europa og EU

Veivalg i kommunereformen for Vanylven kommune

Medievaner og holdninger til medier

Holdning til karakterer i barneskolen

Til itsbarometeret Landsomfattende omnibus juni 2019

Omdømmeundersøkelse - Gjenvinningsindustrien. Undersøkelse blant befolkning, lokalpolitikere og lokale og regionale myndigheter

Medievaner og holdninger

Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen. Legetjenester. Landsomfattende omnibus mai Oppdragsgiver: Legeforeningen

Holdning til innvandrere i Bergen

Røykevaner og bruk av snus

Røyking og bruk av snus

Åpenhet, lojalitet og karrieremuligheter

Vinterdekk og sykkelbruk

Medievaner og holdninger

Medievaner blant redaktører

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar mars 2009

Åpenhet i Bergen kommune

Medievaner blant journalister

Fagforbundet R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker

Boligmeteret Juni 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Medievaner og holdninger

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Nordmenns holdninger til å være fosterhjem og kunnskap om muligheten til å bli fosterforelder

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

Yrkesaktives vurderinger av utviklingen i arbeidslivet

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Evaluering av Jeg reiser smart - kampanjen

Digitale ordbøker i bruk

Bruk av engelsk i industri og byggeog anleggsvirksomhet. TNS jwn:

Tilhørighet og veivalg for Fræna kommune

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus mai 2015

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus februar 2009

Medievaner og holdninger

Rapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO

Medievaner og holdninger blant redaktører

Transkript:

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger 8. 20. juni 2016 1

Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 8. 20. juni 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 154 Kartlegge hvor mange man har på 1. klassetrinn inneværende og kommende skoleår. Telefonintervju Utvalg: Vekting: Undersøkelsen er gjennomført mot barneskolene i byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Bruttoutvalget er hentet fra de respektive kommuners liste over alle skoler på som har klasser fra 1-7 trinn. Undersøkelsen er besvart av rektor eller tilsvarende. Totalt bestod bruttoutvalget av 223 skoler. Opprinnelig var det 227, men 4 av disse oppga at de ikke hadde 1. klasser. Disse er derfor utelatt fra bruttoen. 154 av skolene besvarte undersøkelsen, noe som medfører en svarprosent på 69. Svarprosentene fordelt på kommunene er 65 % i Oslo, 75 % i Bergen, 65 % i Trondheim og 78 % i Stavanger. Alle svarprosenter over 50 må normalt anses som høye. Resultatene er ikke vektet Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-2,6-4,4 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer: 20162303 2

HOVEDTALL OPPSUMMERT Det er nå snart 20 år siden det ble innført skolegang for 6-åringer (Reform 97). I denne reformen ble det vektlagt at dersom det var mer enn 18 i en førsteklasse, skulle klassen ha to pedagoger. Vi ønsket med denne undersøkelsen å gjøre en kartlegging av klassestørrelsene på 1. trinn, nå snart 20 år etter Reform 97. Vi tok her utgangspunkt i barneskolene i de fire største kommunene i Norge; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Vi har intervjuet 154 barneskoler som har klasser på 1. trinn i disse bykommunene. I denne undersøkelsen har vi forsøkt å få oversikt over hvor mange førsteklasser man har på skolene og hvor store disse klassene har vært inneværende skoleår. I tillegg har vi spurt om hvor mange klasser man planlegger med kommende skoleår og hvor store man antar disse vil være. Vi har også spurt om i hvilken grad man legger til rette for deling av klasser, samt hva rektorene mener er ideell klassestørrelse. I gjennomgangen nedenfor presenteres resultatene i hovedsak for alle skolene i undersøkelsen. Selv om nedbrytninger på undergrupper som kommune og klassestørrelse er beheftet med relativt store feilmarginer, vil vi likevel se på dette i kommentarene til hovedresultatene. 3

Antall klasser på 1. trinn Vi kartla først hvor mange klasser man har hatt på skolen inneværende skoleår, samt hvor mange man planlegger med til kommende skoleår. Følgende to spørsmål er stilt: 1. Hvor mange førsteklasser/grupper har det vært på skolen din inneværende skoleår? NOTER ANTALL KLASSER/GRUPPER 3. Hvor mange førsteklasser/grupper er det planlagt på skolen din for kommende skoleår? NOTER ANTALL KLASSER/GRUPPER 10 9 8 7 Antall klasser/grupper på 1. trinn inneværende skoleår og kommende skoleår (n=154) 6 5 44% 45% 51% 48% 4 3 2 1 6% 6% 1% Ingen klasser 1-2 klasser 3-4 klasser 5-6 klasser Inneværende skoleår Kommende skoleår Tallene for inneværende år viser at 44 % av skolene har 1-2 klasser/grupper, mens 51 % har 3-4 klasser/grupper på 1. trinn. De resterende 6 % av skolene har 5-6 klasser grupper. Kommende år er det 2 skoler (1 %) som oppgir at de ikke kommer til å ha noen klasser/grupper på 1. trinn. Videre ser vi at der er litt færre som vil ha 3-4 klasser, mens andelen som vil ha 1-2 klasser går svakt opp. Andelen som har 5-6 klasser vil være stabil på 6 %. Siden resultatene over er kategorisert, gir dette ikke et fullstendig bilde over andeler som vil redusere eller øke antall klasser/grupper. Det kan også være endringer innad i kategoriene som f.eks. reduksjoner fra 4 til tre klasser o.l. En gjennomgang av de nøyaktige svarene viser at 70 % av skolene beholder samme antall klasser/grupper kommende skoleår som de har hatt inneværende skoleår. 16 % kommer til å redusere antall klasser, mens 14 % kommer til å øke antall klasser. 4

Klassestørrelse på 1. trinn På samme måte som for antall klasser, kartla vi vanlig klassestørrelse på 1. trinn inneværende skoleår og antatt klassestørrelse kommende skoleår. Følgende to spørsmål er stilt: 2. Hvor mange har det til vanlig vært i hver av disse klassene/gruppene inneværende skoleår? Med «til vanlig» mener vi antall som hører fast til klassen. NOTER ANTALL ELEVER 99=IKKE SIKKER 4. Hvor mange vil det bli til vanlig i hver av disse klassene/gruppene? Med «til vanlig» mener vi antall som hører fast til klassen. NOTER ANTALL ELEVER 99=IKKE SIKKER 5 45% 4 Klassestørrelse på 1. trinn inneværende skoleår og kommende skoleår (n=154) 35% 3 25% 2 27% 3 26% 26% 21% 21% 18% 26% 15% 1 5% 18 eller færre 1% 2% 3% 19-22 23-25 26-28 Mer enn 28 Ingen/ikke sikker Inneværende skoleår Kommende skoleår 27 % av skolene har inneværende skoleår til vanlig hatt 18 eller færre i klassene/gruppene på 1. trinn. Til sammen 73 % har altså klasser/grupper som er større enn 18, hvorav 30 % har 19-22, 21 % har 23-25, og 21 % har 26-28. I tillegg er det 1 % som har flere enn 28. Til neste skoleår er det forventet at andelen skoler med klasser/grupper på 26-28 vil øke til 26 %, og andelen med mer enn 28 vil øke til 2 %. I lys av at kunnskapsministeren har uttalt at 25 i første klasse er for mye, kan det være interessant å se hvor stor andel av skolene i undersøkelsen som har 25 eller flere på 1. trinn. Dette kommer ikke fram av kategoriseringen i figuren siden den er kategorisert med 23-25 elev og 26-28. En rekategorisering av svarene på dette spørsmålet viser at 28 % av skolene har hatt klassestørrelser på 25 eller flere inneværende skoleår, mens 36 % av skolene planlegger med slike klasser kommende skoleår. 5

Vi finner ganske klare forskjeller på klassestørrelsene når vi ser dette i forhold til hvilke kommuner skolene befinner seg i. Nedenfor gjengis fordelingen på klassestørrelsene som har vært inneværende skoleår fordelt på de fire byene. Klassestørrelse 1. trinn inneværende skoleår (2015/2016) Kommune Oslo Bergen Trondheim Stavanger Totalt 18 eller færre 7% 43% 73% 14% 27% 19-22 35% 24% 14% 43% 3 23-25 19% 29% 14% 19% 21% 26-28 38% 5% 19% 21% Mer enn 28 1% 5% 1% Sum 10 10 10 10 10 Antall spurte 69 42 22 21 154 Selv om antall skoler i de enkelte kommuner bidrar til en del feilmarginer, til tross for at vi har høye svarprosenter, ser vi en merkbar forskjell mellom Osloskolene og skolene i Bergen og Trondheim. Det er først og fremst i Oslo, og i noen grad Stavanger, at vi finner skolene som har store førsteklasser. I Oslo har 4 av 10 skoler klassestørrelser på 26 eller mer. I Trondheim og Bergen forekommer dette nesten ikke. Mens bare 7 % av skolene i Oslo har klassestørrelser på 18 eller færre, er det 73 % av skolene i Trondheim som oppgir å ha klasser/grupper på denne størrelsen. I Bergen er denne andelen 43 %. Når vi spør de samme skolene om hva som er forventet klassestørrelser på 1. trinn, ser vi at det går mot større klasser i alle kommuner. Klassestørrelse 1. trinn kommende skoleår (2016/2017) Kommune Oslo Bergen Trondheim Stavanger Totalt 18 eller færre 13% 31% 59% 24% 26% 19-22 22% 38% 18% 24% 26% 23-25 19% 1 18% 29% 18% 26-28 42% 14% 24% 26% Mer enn 28 3% 2% 2% Ingen eller usikker 1% 5% 5% 3% Sum 10 10 10 10 10 Antall spurte 69 42 22 21 154 Tendensen er at det i Oslo og Stavanger blir litt flere skoler som har klasser på 18 og færre, men også at det blir flere skoler i Oslo med klassestørrelser med mer enn 25. I Bergen og Trondheim blir det færre skoler som har klasser med 18 eller færre. For Bergens del ser vi en økning i andel skoler med mer enn 25 (fra 5 til 16 %). I Trondheim er det fortsatt ingen skoler som planlegger med klassestørrelser over 25. 6

Endringer av planlagt klassestørrelse går altså begge veier. I figuren nedenfor har vi satt opp en oversikt over andelene som oppgir en endring i klassestørrelsen kommende skoleår sammenlignet med inneværende skoleår, basert på faktiske klassestørrelser de oppgir på spørsmålene, altså ikke kategorisert som i figuren over. Dette målet er relativt grovt i den forstand at en økning eller reduksjon inneholder endringer med alt fra 1 til flere. 10 9 8 7 6 Økning eller reduksjon av klassestørrelse 2016-2017 (n=154) 5 4 3 2 29% 31% 4 1 Reduksjon Samme som idag Økning Dette viser at 40 % av skolene planlegger neste skoleår med en økning i vanlig klassestørrelse, mens 29 % planlegger med en reduksjon. 31 % regner med ingen endring i klassestørrelsene til neste år. Det er i første rekke skoler med de laveste klassestørrelsene som melder om en økning til neste år. Blant skolene med klasser som har 18 eller færre svarer 48 % at de planlegger med en økning, mens 54 % av skolene som i dag har 19-22 gjør det samme. Andelene skoler som planlegger en økning avtar jo større klassene allerede er. Blant skolene som har 23-25 i klassene er det 35 % som planlegger en økning, mens 45 % planlegger en reduksjon. Blant skolene som har 26-28 per klasse planlegges neste skoleår med en økning for 16 %, mens 45 % oppgir en reduksjon (39 % antar at klassene blir som i dag). Alle de få skolene med mer enn 28 i klassene planlegger en reduksjon neste år. Det er videre en ganske klar sammenheng mellom skoler som planlegger en endring i antall klasser til neste år og endring i klassestørrelse. Et klart flertall av skolene som planlegger en reduksjon i antall klasser, oppgir at dette medfører større klasser. Blant de som planlegger en økning i antall klasser, er det et flertall som oppgir en reduksjon i antall. 7

Deling av klasser Som nevnt innledningsvis var det ved innføringen av Reform 97 forutsatt at dersom det var mer enn 18 i en førsteklasse, skulle klassen ha to pedagoger. I spørsmål 5 ønsket vi å vite om det var lagt til rette for deling av klasser på flere lærere. 5. Er det lagt til rette for at 1. klassene kan deles på flere lærere (lærerutdannede) i enkelte timer, enten i samme klasserom eller ved hjelp av ekstra rom? Vi tenker her ikke på assistenter eller lærere som følger enkelt av spesialpedagogiske hensyn. 10 Er det lagt til rette for at 1. klassene kan deles på flere lærere (lærerutdannede) i enkelte timer, enten i samme klasserom eller ved hjelp av ekstra rom? (n=154) 9 8 82% 7 6 5 4 3 2 1 17% Ja Nei Ikke sikker 1% 82 % av skolene i undersøkelsen oppgir at det er lagt til rette for deling av klassene på flere lærere (lærerutdannede) i enkelte timer. 17 % av skolene oppgir at det ikke legges til rette for dette. Selv om det er et klart flertall som legger til rette for dette i alle de fire byene, finner vi noen forskjeller. Kommune Oslo Bergen Trondheim Stavanger Totalt Er det lagt til rette for Ja 74% 9 82% 95% 82% at 1. klassene kan Nei deles på flere lærere 25% 1 14% 5% 16% (lærerutdannede) i Ikke sikker enkelte timer, enten i samme klasserom 1% 5% 1% eller ved hjelp av ekstra rom? Sum 10 10 10 10 10 Antall spurte 69 42 22 21 154 8

Lavest andel som tilrettelegger for dette finner vi i Oslo, mens Bergen og Stavanger i høy grad legger til rette for dette. I Trondheim er det 82 % av skolene som tilrettelegger for deling. I Bergen, Trondheim og Stavanger er det omtrent utelukkende skoler med klasser på 18 eller færre som oppgir at de ikke tilrettelegger for deling av klasser. I Oslo er det imidlertid 27 % av skolene med klassestørrelse 26-28 som ikke tilrettelegger for deling. 31 % av Osloskolene med klassestørrelse 23-25 har heller ikke tilrettelagt for deling av klassen. I spørsmål 5 spurte vi om det var tilrettelagt for deling av klassene, men ikke omfanget av dette. Vi fulgte derfor opp med spørsmål om hvor mye det blir tilrettelagt for slik deling av klassene på flere lærere. Dette gikk i utgangspunktet til de som svarte ja på spørsmål 5. I figuren har vi lagt inn de som ikke har tilrettelagt for deling i kategorien «Nei, ikke tilrettelagt for deling av klasser», slik at vi får andelene basert på alle skolene i undersøkelsen. 6. Hvor mye er det lagt til rette for at klassene kan deles? Er det Hvor mye er det lagt til rette for at klassene kan deles? (n=154) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Flere timer hver dag 47% Minst en time hver dag 14% Noen timer i uken 13% Minst en time i uken 2% Sjeldnere 1% Ikke sikker 6% Nei, ikke lagt tilrette for deling av klasser 18% Dette viser at 47 % eller omtrent halvparten av skolene tilrettelegger for deling flere timer hver dag, mens ytterligere 14 % gjør dette minst en time hver dag. En kan altså si at 61 % av skolene har tilrettelagt for dette på daglig basis. Til sammen 15 % har en ordning for dette ukentlig, mens 1 % gjør det en sjelden gang. 6 % er ikke helt sikre på hvor mye dette blir gjort. 9

Med unntak av at flere skoler i Oslo ikke tilrettelegger for deling, er det mindre forskjeller mellom byene i hvor mye man tilrettelegger for deling. Andelene som oppgir at dette blir gjort flere timer hver dag varierer fra 41 % i Trondheim til 52 % i Stavanger. Hvor mye er det lagt til rette for at klassene kan deles? Kommune Oslo Bergen Trondheim Stavanger Totalt Flere timer hver dag 46% 48% 41% 52% 47% Minst en time hver dag 14% 12% 14% 14% 14% Noen timer i uken 7% 17% 18% 19% 13% Minst en time i uken 1% 5% 2% Sjeldnere 1% 5% 1% Ikke sikker 3% 1 9% 5% 6% Nei, ikke lagt tilrette 26% 1 18% 5% 18% for deling av klasser Sum 10 10 10 10 10 Antall spurte 69 42 22 21 154 Ser vi dette i forhold til klassestørrelse inneværende skoleår, varierer andelen som har tilrettelagt for deling flere timer per dag fra 52 % for klassestørrelse 19-22 til 41 % for klassestørrelse 26-28. Blant de få skolene som har mer enn 28 per klasse svarer alle at de deler klassene flere timer hver dag. Klassestørrelse 1. trinn inneværende skoleår (2015/2016) 18 eller færre 19-22 23-25 26-28 Mer enn 28 Totalt Hvor mye er Flere timer hver det lagt til rette dag 43% 52% 47% 41% 10 47% for at klassene Minst en time kan deles? hver dag 12% 13% 13% 19% 14% Noen timer i uken 12% 15% 13% 13% 13% Minst en time i uken 5% 2% 2% Sjeldnere 2% 3% 1% Ikke sikker 5% 7% 9% 3% 6% Nei, ikke lagt tilrette for deling 24% 9% 16% 25% 18% av klasser Sum 10 10 10 10 10 10 Antall spurte 42 46 32 32 2 154 10

Dersom vi deler skolene i to kategorier, de som har klassestørrelse på 18 eller færre, og de som har klassestørrelse på 19 eller flere, finner vi at knapt halvparten (48 %) av skolene med 19 eller flere per klasse har lagt til rette for at klassene kan deles flere timer per dag. 76 % av dem har lagt til rette for deling ukentlig, dvs. minst en time i uken eller mer. Klassestørrelse 1. trinn inneværende skoleår (2015/2016) 18 eller færre 19 eller flere Totalt Hvor mye er det lagt til rette for at klassene kan deles? Flere timer hver dag 43% 48% 47% Minst en time hver dag 12% 14% 14% Noen timer i uken 12% 13% 13% Minst en time i uken 5% 1% 2% Sjeldnere 2% 1% Ikke sikker 5% 6% 6% Nei, ikke lagt tilrette for deling av klasser 24% 15% 18% Sum 10 10 10 Antall spurte 42 112 154 11

Rektors vurdering av dagens klassestørrelse I spørsmål 8 ba vi rektor vurdere hvordan han/hun ville karakterisere elevtallet på første trinn på skolen. 8. Hvordan vil du karakterisere elevtallet i klassene på første trinn på skolen din? Er klassene 10 9 8 Hvordan vil du karakterisere elevtallet i klassene på første trinn på skolen din? Er klassene (n=154) 7 66% 6 5 4 3 2 1 23% 8% 3% For store Passe store Eller er de små Ikke sikker 2/3 av rektorene vurderer elevtallet i klassene på sin skole som passe store. Bare 8 % karakteriserer sine klasser som små, mens 23 % mener de er for store. Ser vi dette i forhold til klassestørrelsene på skolene får vi følgende fordeling. Hvordan vil du karakterisere elevtallet i klassene på første trinn på skolen din? Er klassene Klassestørrelse 1. trinn inneværende skoleår (2015/2016) 18 eller 19-22 23-25 26-28 Mer enn 28 færre Totalt For store 2% 22% 25% 47% 5 23% Passe store 71% 7 66% 53% 5 66% Eller er de små Ikke sikker 21% 7% 3% 8% 5% 2% 6% 3% Sum 10 10 10 10 10 10 Antall spurte 42 46 32 32 2 154 Ikke uventet øker andelene som mener klassene er for store jo større klassene er, men det er likevel flertall i alle skolene som mener klassene er passe store. 12

Kommunevis får vi følgende fordeling: Hvordan vil du karakterisere elevtallet i klassene på første trinn på skolen din? Er klassene Kommune Oslo Bergen Trondheim Stavanger Totalt For store 3 14% 9% 29% 23% Passe store 65% 64% 68% 67% 66% Eller er de små 4% 17% 9% 5% 8% Ikke sikker 5% 14% 3% Sum 10 10 10 10 10 Antall spurte 69 42 22 21 154 Det i byene som har flest store klasser som også i størst grad mener klassene er for store. Likevel er det flertall på mellom 64 og 68 % i alle de fire byene, som mener elevtallet er passe. 13

Den ideelle klassestørrelsen på 1. trinn Vi ba rektorene vurdere hva de mener er den ideelle størrelsen på en førsteklasse. Følgende spørsmål ble stilt. 7. Hva er ideell klasse/gruppestørrelse per lærer for første klassetrinn, etter din mening? NOTER ANTALL ELEVER 99=IKKE SIKKER Ved å bruke samme kategorisering som i spørsmålene om klassestørrelse inneværende og kommende skoleår, får vi følgende fordeling. For sammenligningens skyld har vi også lagt inn fordelingen på klassestørrelsene som er planlagt kommende skoleår. Rektorenes vurdering av hva som er ideell klassestørrelse sammenlignet med hva planlagt klassestørrelse på skolen kommende skoleår (n=154)l 5 45% 4 35% 3 25% 2 15% 1 5% 36% 18 eller færre 44% 26% 26% 12% 18% 3% 26% 6% 2% 3% 19-22 23-25 26-28 Mer enn 28 Ikke sikker Ideell klassestørrelse Klassestørrelse kommende skoleår Dette viser at det er ganske stor forskjell på hva rektorene vurderer som den ideelle klassestørrelse og hva klassestørrelsene de planlegger for kommende skoleår. De fleste (80 %) mener den ideelle størrelsen er inntil 23. 36 % mener klassestørrelsen bør være 18 ellever eller færre, mens 44 % mener den ideelle størrelsen er 19-22. Til sammen 15 % mener klassestørrelsen ideelt sett bør være større enn dette. I realiteten planlegger imidlertid 46 % av skolene med klassestørrelser større enn 22. 14

Sett i forhold til hva skolene faktisk planlegger for kommende skoleår, får vi følgende fordeling av hva man mener er ideelt. Klassestørrelse 1. trinn kommende skoleår (2016/2017) 18 eller færre 19-22 23-25 26-28 Mer enn 28 Ingen eller usikker Totalt Hva er ideell 18 eller færre klasse/gruppestørrelse 63% 3 3 2 5 36% per lærer for første 19-22 28% 65% 19% 53% 10 25% 44% klassetrinn - 23-25 3% 3% 37% 13% 25% 12% kategorisert 26-28 3% 3% 4% 5% 3% Ingen eller usikker 5% 11% 1 6% Sum 10 10 10 10 10 10 10 Antall spurte 40 40 27 40 3 4 154 Ikke uventet er det blant skolene med de minste klassestørrelsene at virkeligheten stemmer best med idealet. Vi kan også se dette i forhold til kommunene skolene tilhører. Det gir oss følgende fordeling. Hva er ideell klasse/gruppestørrelse per lærer for første klassetrinn - kategorisert Kommune Oslo Bergen Trondheim Stavanger Totalt 18 eller færre 13% 55% 86% 19% 36% 19-22 49% 43% 5% 67% 44% 23-25 23% 1 12% 26-28 6% 5% 3% Ingen eller usikker 9% 2% 9% 6% Sum 10 10 10 10 10 Antall spurte 69 42 22 21 154 I Bergen og Trondheim er det ingen av skolene som mener at det ideelle elevtallet i første klasse bør være mer enn 22. Som vi har sett er det også i disse byene klassestørrelsene i dag er minst. Rektorene i Oslo er imidlertid mer tilbøyelig til å se på noe større klasser som det ideelle, men også her oppgir flertallet (62 %) at det ideelle tallet er lavere enn 23. 15