ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL: Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere forbruk og bruk av kredittkort og sette opp budsjett og regnskap ved hjelp av regneark. Undersøke og vurdere ulike former for lån og sparing.
PRISINDEKS En prisindeks er et tall som beskriver prisutviklingen til en vare eller en gruppe varer. Tar utgangspunkt i et basisår der indeksen settes til 100. Basisåret vi bruker i dag er 1998.
Prisutviklingen til kroneisen er et eksempel på at vi får mindre for pengene våre. Prisene øker og kroneverdien blir lavere. PRISINDEKS Kroneisen kostet en krone i perioden 1954-1970. Hvordan har prisutviklingen vært? Når vi regner med indekser, tar vi utgangspunkt i basisåret 1998. Indeksen 100 tilsvarer 100%. I 2005 er indeksen 115,38. Da har prisen økt med 15,38% siden basisåret.
KONSUMPRISINDEKSEN (KPI) Generell prisutvikling for alle varer og tjenester i samfunnet vises i KPI. Det forteller hvor dyrt det er å leve i Norge sammenlignet med basisåret (1998=100). Brukes som et grunnlag for å si noe om prisutviklingen i Norge. Vi bruker KPI når vi regner på forbruk, kroneverdiog reallønn.
VI REGNER MED INDEKSER Vi bruker indeksformelen Vi kan bytte ut pris med forbruk Vi kan snu indeksformelen, dersom vi skal regne ut indeksen
VI REGNER MED INDEKSER Eks1: Regne ut forbruk I basisåret 1998 brukte en familie i gjennomsnitt 265 746 kr i varer og tjenester. KPI var 100. I 2012 var KPI 131,4. Finn forbruket i 2012. Forbruket i 2012 var 348 835 kr
VI REGNER MED INDEKSER Eks2: Regne ut indeks I 2001 var forbruket til en familie 288 572 kr. KPI var 108,7. I 2010 var forbruket 341 933 kr Regn ut KPI i 2010 Indeksen i 2010 var 128,8
VI REGNER MED INDEKSER - Eksamen 1P 25.05.2016 Har prisen økt eller gått ned fra 2012 til 2016? Prisen har gått ned til 1500 kr i 2016.
KRONEVERDI Hva 1 krone et gitt år ville vært verdt i basisåret 1998. Prisene øker. Da øker indeksen, mens kroneverdien går ned.
REALLØNN Hva (den nominelle) lønnen din et gitt år ville vært verdt i basisåret 1998. Vi bruker reallønn for å vurdere om lønnen du får holder tritt med prisstigningen. Dersom lønnen din øker mindre enn prisene, så får du mindre for lønnen din. Reallønnen går ned. Nominell lønn er et annet ord for det vi bare kaller lønn.
REALLØNN Kari tjente 420 000 kroner i 2010. Hva var reallønna hennes i 2010?
REALLØNN a) Reallønna har gått ned. Hun har fått lavere kjøpekraft. b) I 2015 tjente Kari 452 000 kroner. a) Vurder om hun har fått økt kjøpekraft siden 2010. b) Hva måtte hun ha tjent i 2015 for å ha samme reallønn som i 2010? For å ha samme reallønn som i 2010, måtte hun tjent 455 870 kr i 2015.
SAMMENDRAG: INDEKS, KRONEVERDI, REALLØNN
INDEKSREGNING - Eksamen 1P høst 2015 del 1
INDEKSREGNING - Eksamen 1P vår 2015 del 1
LÅN Renter: Betaling banken skal ha for å låne deg penger Avdrag: Penger du betaler ned på lånet Terminbeløp: Summen av renter og avdrag. Det du betaler inn på lånet hver termin (vanligvis måned eller kvartal)
SERIELÅN Alle avdragene er like store Terminbeløpene er størst i begynnelsen og lavere mot slutten. Totalkostnaden ved lånet er lavere enn ved annuitetslån fordi man betaler mer ned i starten av låneperioden.
SERIELÅN EKSEMPEL En nyutdannet lærer låner 1200 000 for å kjøpe bolig. Det er et serielån over 20 år, med en termin per år og 3% rente. a) Hvor store blir avdragene? b) Finn terminbeløpet etter 1 og 2 år. a) b)
SERIELÅN EKSEMPEL En nyutdannet lærer låner 1200 000 for å kjøpe bolig. Det er et serielån over 20 år, med en termin per år og 3% rente. Figurer fra Cappelendamm forlag, Sinus nettsider. Gjengitt med tillatelse.
ANNUITETSLÅN Terminbeløpene er like store og oppgis i oppgaven. Betaler mindre avdrag i starten av lånetiden enn ved serielån og de totale rentekostnadene blir derfor høyere.
ANNUITETSLÅN EKSEMPEL En nyutdannet lærer låner 1200 000 for å kjøpe bolig. Det er et annuitetslån over 20 år, med en termin per år og 3% rente. Terminbeløpet er 80 659 kr. Regn ut renter og avdrag de to første terminene.
ANNUITETSLÅN EKSEMPEL En nyutdannet lærer låner 1200 000 for å kjøpe bolig. Det er et annuitetslån over 20 år, med en termin per år og 3% rente. Terminbeløpet er 80 659 kr. Figurer fra Cappelendamm forlag, Sinus nettsider. Gjengitt med tillatelse.
LÅN - OPPGAVER
LÅN Eksamen vår 2016, Del 1
LÅN Eksamen høsten 2014, Del 1
KREDITTKORTLÅN Kredittgrense f. eks. 50 000 kr Rentefritt kortsiktig lån dersom man betaler et minstebeløp innen betalingsfristen (ofte 1 måned). Svært høy rente dersom man ikke betaler. Vi regner med vekstfaktor og renten beregnes per måned. Vekstfaktor = 1 + prosentfaktor
KREDITTKORTLÅN - EKSEMPEL Line kjøpte sykkel til 10 000 kr og betalte med kredittkort. Hun må betale 2% rente per måned. I denne oppgaven antar vi at hun ikke betaler noe tilbake. a) Hvor mye skylder hun etter 1 år? b) Hva blir samlet rente etter 1 år? c) Hvor mange prosent årlig rente betaler hun? a) b) c)
KREDITTKORT - OPPGAVE Karin kjøpte TV til 14 000 kr og betalte med kredittkort. Hun må betale 1,5% rente per måned. I denne oppgaven antar vi at hun ikke betaler noe tilbake. a) Hvor mye skylder hun etter 1 år? b) Hva blir samlet rente etter 1 år? c) Hvor mange prosent årlig rente betaler hun?
LØNN Timelønn Overtidslønn (kveld, helg fast prosentvis tillegg) Akkordlønn - fast pris for et bestemt arbeid. Ex 20 000 kr for å male et hus. Provisjonslønn man får en viss prosentandel av salg som lønn.
SKATT Skatt betales av lønn og formue her skal vi sette opp skatteberegning for lønn. Skatt kan beregnes i prosent av lønn, tabellkort eller frikort. Før man trekker skatt, skal vi trekke fra pensjonsinnskudd og eventuell fagforeningskontingent. Da får vi trekkgrunnlaget som skatten beregnes av. Bruker ofte Excel til slike oppgaver.
LØNN (Eksamen våren 2016, del 2)
SKATT Eksamen høst 2013, del 2
SKATT Eksamen høst 2012, del 2
FERIEPENGER I ferien får vi ikke lønn, men feriepenger. a) Feriepenger er 12% av årslønna året før. I årslønna det beregnes av, skal ikke feriepengene fra året før være med. b) I 2014 tjente Pernille 420 000 kr inkludert 44 800 kr i feriepenger. a) Hvor mye feriepenger får hun i 2015? b) Hvor mye tjente hun i 2013 utenom feriepenger?
FERIEPENGER Oppgave
SPARING Eksamen høsten 2012, del 2 Innskudd: Beløpet du sparer Rentefot: Det du får av banken for at de låner pengene dine. Innskudd som står urørt vokser etter denne formelen:
SPARING Eksamen høst 2014, del 2 a) b ) Naturlig å løse med Excel
c) d) Renteinntekt Eirik: b) Renteinntekt Arne: 79 007 kr 75 000 kr = 4007kr Differanse: 21 955 kr 4007 kr = 17 948 kr Prosentvis forskjell =!"#$% $&&" * 100% Prosentvis forskjell = 447,9%
BUDSJETT OG REGNSKAP Et budsjett er en plan for hvordan du vil bruke pengene dine i fremtiden. Et regnskap er en oversikt over hvordan du faktisk har brukt pengene. SIFO referansebudsjett
BUDSJETT En oversikt over forventede inntekter og utgifter.
REGNSKAP En oversikt over hvordan du faktisk har brukt pengene.
REGNSKAP En oversikt over hvordan du faktisk har brukt pengene.
BUDSJETT OG REGNSKAP OPPGAVE (NDLA node48265) a) Før regnskap for april i Excel. b) Regn ut og kommenter forskjellene mellom regnskap og budsjett.
OPPGAVER Knyttet til modul 2 Økonomi
INDEKSREGNING - Eksamen 1P 25.05.2016 DEL 2
INDEKSREGNING LØSNING Eksamen 1P 25.05.2016 DEL 2
INDEKSREGNING - Eksamen 1P vår 2015 del 2
INDEKSREGNING LØSNING Eksamen 1P vår 2015 del 2
INDEKSREGNING - Eksamen 1P høsten 2014 del 2
INDEKSREGNING LØSNING Eksamen 1P høsten 2014 del 2
REALLØNN - Eksamen 1P 25.05.2016, OPPGAVE 2 DEL 2 REALLØNN - Eksamen 1P høst 2013
REALLØNN LØSNING Eksamen 1P 25.05.2016 REALLØNN LØSNING Eksamen 1P høst 2013
INDEKSREGNING - Eksamen 1P høsten 2013 del 2
INDEKSREGNING LØSNING Eksamen 1P høsten 2013 del 2
LÅN - Eksamen 1P vår 2013, del 2
LÅN LØSNING Eksamen 1P vår 2013, del 2
SPARING (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2)
SPARING LØSNING (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2)
SPARING LØSNING (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2)
LØNN OG SKATT (Eksamen vår 2013, del 2)
LØNN OG SKATT LØSNING (Eksamen vår 2013, del 2)
LØNN OG SKATT LØSNING (Eksamen vår 2013, del 2)
LØNN OG SKATT (Eksamen høst 2015, del 2) LØSNING: http://matematikk.net/side/1p _2015_høst_LØSNING
LØNN OG SKATT (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2) LØSNING: FASITEN KOMMER NEDENFOR SELVE OPPGAVENE. http://matematikk.net/res/eksame n/1p/1p_v15_eksempel.pdf
LØNN OG SKATT (Eksempeloppgavesett vår 2015, del 2) LØSNING: FASITEN KOMMER NEDENFOR SELVE OPPGAVENE. http://matematikk.net/res/eksame n/1p/1p_v15_eksempel.pdf
LØNN OG REGNSKAP (Eksamen vår 2014, del 2)
LØNN OG REGNSKAP LØSNING (Eksamen vår 2014, del 2)