Strategi for pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet HF 2014-2017
1.0 Innledning. Sykehuset Innlandet HF tilbyr spesialisthelsetjenester til befolkningen i Hedmark og Oppland et befolkningsgrunnlag på rundt 400.000 innbyggere. Helseforetaket består av 10 divisjoner, herunder 8 sykehus som ligger spredt i fylkene, samt at flere fagdivisjoner betjener hele foretaket med sine tjenester. I tillegg til de åtte sykehusene, finnes det desentraliserte tjenester innenfor både psykiatri og somatikk. Pasient og pårørendeopplæring (PPO) er i følge spesialisthelsetjenesteloven, en av sykehusets 4 hovedoppgaver, på lik linje med pasientbehandling, utdanning av helsepersonell og forskning. Et av målene med PPO er å styrke pasientene og de pårørendes kunnskap om sine helseutfordringer og hvordan man selv kan styrke egen mestring i forhold til å leve med de ulike helseutfordringene. Denne strategiske planen for pasient- og pårørendeopplæring 2014 2017, bygger på Regional strategi for pasient- og pårørende opplæring 2013-2016 som ble vedtatt i styremøte i Helse Sør-Øst RHF 20. juni 2013. I saksframlegget for ovennevnte regionale strategidokumentet, sier administrerende direktør: Det er administrerende direktørs vurdering at den regionale strategien for pasient- og pårørendeopplæringen legger grunnlaget for et vesentlig løft i retning av et likeverdig fordelt tilbud av god kvalitet som møter pasientenes og de pårørendes behov. Strategien må sees som et viktig element i den strategiske satsningen på kvalitet og pasientsikkerhet. Stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten gir føringer om at det skal satses betydelig på opplæring av pasienter og pårørende, slik at mennesker med langvarige tilstander/kroniske lidelser kan ta en mer aktiv rolle i egen behandling og omsorg. Denne strategien for pasient og pårørendeopplæring (PPO) som presenteres her, beskriver mål og strategiske valg for fagområdet og gir et grunnlag for Sykehuset Innlandet sin utvikling og prioritering av fagområdet de neste årene. Lærings- og mestringssenteret SI har ansvar for utviklingen av fagområdet pasient- og pårørendeopplæring i foretaket, og for å sikre at tilbudet utvikles i tråd med regionale, nasjonale og internasjonale føringer. 2 2
1.2 Noen kjennetegn ved Sykehuset Innlandet og pasientgruppene Befolkningens behov for helsetjenester endres ved at antallet mennesker som lever med kroniske sykdommer, nedsatt funksjonsevne og helsesvikt, øker. Spesialisthelsetjenesten kjennetegnes av kort liggetid og høyspesialisert behandling. Stadig mer av pasientbehandlingen foregår poliklinisk og medisinsk behandling kan ikke løse utfordringene alene. Det er et sterkt nasjonalt og internasjonalt fokus på en ny og aktiv pasientrolle. Dette forutsetter at pasientene tar større ansvar for egen helse og en konsekvens vil være økt etterspørsel etter lærings- og mestringstjenester. Det blir enda viktigere å fokusere på tjenesteinnhold som styrker helse og fremmer selvstendighet og uavhengighet Pasient- og pårørendeopplæringen baseres på en helsefremmende forståelse og tilnærming. Opplæringen rettes inn mot faktorer som skaper helse, tar utgangspunkt i brukernes ressurser og bidrar til å fremme egenmestring og selvstendighet gjennom erfaringsutveksling og dialog. Pasientens ansvar for eget liv og helse vektlegges gjennom hele behandlingsforløpet og spesielt i forhold til forebygging, mestring og livskvalitet. Denne tilnærmingen med fokus på gruppebasert opplæring som en naturlig del av behandlingen, kan gi gode resultater hva angår effektivisering av behandlingen, samt at pasienten får det bedre. Sykehuset Innlandet har vedtatt å ha et Lærings- og mestringssenter, som gjennom en nettverksmodell, bistår klinikkene med å planlegge og utvikle ulike mestringstilbud. LMS fungerer som et ressurssenter med god pedagogisk kompetanse. Gjennom et 5-moduls opplæringstilbud i helsepedagogikk, får helsepersonell både i sykehus og kommuner, nyttig kunnskap å ta med i møtet med pasientene. Helsepedagogikk gir innsikt og kompetanse rundt temaene som omhandler mestring i hverdagen med ulike helseutfordringer, hvordan benytte brukererfaringer/-kunnskap for å styrke det kliniske arbeidet, pedagogiske verktøy, dialog som metode, endringsarbeid, kunnskapsbasert praksis med mer. 2.0 Strategiens hensikt De strategiske valgene for pasient- og pårørendeopplæringen er knyttet til fire hovedområder: Pasienters og pårørendes kompetanse Helsepersonells kompetanse Kliniske standarder og retningslinjer for praksis Forskning og utvikling av praksis på feltet. En grunnleggende premiss for dette er samhandling på individ, gruppe og organisatorisk nivå. Strategien må realiseres gjennom konkrete handlingsplaner og målrettet aktivitet, både i staber og divisjoner, i samarbeid med brukere og deres organisasjoner, samarbeidende sykehus og kommunehelsetjenesten. Strategien for pasient- og pårørendeopplæring skal bidra til at Sykehuset Innlandet: Arbeider systematisk med kunnskaps- og kompetanseutvikling innen helsepedagogikk og kvalitetsforbedring på fagområdet pasient- og pårørendeopplæring. Styrker og videreutvikler samarbeidet om pasient- og pårørendeopplæringen med kommuner, brukerorganisasjoner og andre relevante samarbeidspartnere. 3
2.1 Grunnlaget Visjon og verdigrunnlaget i Sykehuset Innlandet Pasienter og pårørende i Sykehuset Innlandet skal få tilstrekkelig kompetanse til å mestre sykdom og helse ved at opplæring gis til rett tid, på rett sted, med riktig innhold og formidlet på rett måte. Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi. Alt arbeid i Sykehuset Innlandet HF skal bygge på følgende verdier: Respekt - forutsigbarhet Trygghet - åpenhet og involvering Kvalitet - fremtidsrettet og kunnskapsbasert Grunnleggende prinsipper for pasient- og pårørendeopplæringen: Opplæringen preges av respekt, åpenhet, involvering og forutsigbarhet. Pasient- og pårørendeopplæring skal være kunnskapsbasert. Opplæringen er tilgjengelig med universell utforming og med språklig og kulturell tilpasning. Pasientens behov er førende for struktur og innhold i opplæringen. Brukermedvirkning er førende for arbeidet med pasient- og pårørendeopplæringen. Kommunikasjon skjer i en likeverdig dialog mellom pasient og helsepersonell. Enheter med ansvaret for pasientbehandlingen har ansvar for pasient- og pårørendeopplæring. Opplæringen inngår som del av behandlingslinjen og pasientforløpet. Pasient- og pårørendeopplæring skal understøtte og bedre kvaliteten på behandling, hindre reinnleggelser og forebygge sykdom. 2.2 Nasjonale lover og føringer Pasient- og pårørendeopplæring er forankret i norsk helselovgivning og sentrale politiske føringer. Her nevnes spesielt: Lov om spesialisthelsetjenesten (2001) Lov om helsepersonell (2001) Lov om pasient- og brukerrettigheter (2001) Helse og omsorgstjenesteloven (2011) Meld. St. 16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan St. meld nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen NOU 2011: 11(2011) Innovasjon i omsorg Meld. St. 10 (2012-2013) God kvalitet - trygge tjenester Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen og Meld. St. 9 (2012-2013) Èn innbygger- èn journal 4 4
2.4. Rammer og vilkår for Pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet. Lærings- og mestringssenteret (LMS) har ansvar for utviklingen av fagområdet Pasient- og pårørendeopplæring i foretaket, og for å sikre at tilbudet utvikles i tråd med lokale, regionale, nasjonale og internasjonale føringer. LMS er organisert i Stab Helse. Fra 01.08.13 ble stillingene samlet i felles lokaler på Kjonerud kompetansesenter i Ottestad. Selve ressurssenteret (LMS) består av 3,8 faste stillingshjemler; en avdelingssjef, 2 helsefaglige konsulenter med ansvar for å følge opp og bistå klinikkene innen Divisjon Psykisk helsevern og somatikk, samt en brukerkonsulent i 80 % stilling. Ressurssenterets hovedoppgave er å styrke kompetanse innen helsepedagogikk til ansatte i SI, tilhørende kommuner og erfarne bruker gjennom kurstilbud innen helsepedagogikk, Motiverende Intervju med mer. Der det er ønskelig bistår senteret klinikkene i deres diagnosekurs, så langt kapasiteten strekker til. Det er også opprettet et samarbeid med KoRus (Kompetansesenter Rus region Øst) og RoP (nasjonalt senter for rus og psykiatri) i styrkingen av tilbud til rus- psykiatri pasienter. Sykehuset Innlandet har vedtatt å organisere LMS som en nettverksmodell. Innen somatikk har hver geografiske divisjon en koordinator i 20 % stillingshjemmel, som finansieres av den enkelte divisjon. For divisjon Psykisk helsevern har rundt 20 nettverkskontakter ved de ulike enheter/avdelinger en oppgave som ressursperson innen fagområdet pasient- og pårørendeopplæring. LMS-nettverket/koordinatorforum samles jevnlig. LMS har et samarbeid med Høgskolen i Gjøvik og Hedmark gjennom oppstart av 2 høgskoleutdanninger; en innen Mindfulnes/oppmerksomt nærvær. (30 stp) og en påbygging på 5-modulskurset i helsepedagogikk (7,5 stp) Det er en kontinuerlig utvikling av kompetanse innad i teamet, for å kunne dekke helsepersonells behov for ny kunnskap innen fagfeltet Pasient- og pårørendeopplæring. 5
3.0 Kunnskapsgrunnlaget Mål Pasient- og pårørende opplæring i Sykehuset Innlandet er kunnskapsbasert. Kunnskapsbasert praksis er et begrep, en forståelse og en arbeidsmetode for å utvikle praksis gjennom systematisk og reflektert bruk av ulike kunnskapskilder: Forskningsbasert kunnskap, profesjonell og klinisk erfaringsbasert kunnskap, pasientens og pårørendes erfaringer og kunnskap om eget liv og egen situasjon. Standard metode, som bygger på prinsippene i kunnskapsbasert praksis, danner en grunnleggende struktur på alle lærings- og mestringskurs, ved at fagkunnskap og brukerkunnskap sidestilles i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringstilbud. Brukermedvirkning ( : de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet St.meld. nr.34-1996-97), er en forutsetning for å lykkes med behandling og med pasient- og pårørendeopplæring. LMS bidrar til at det arbeides spesielt med utvikling av arbeidsformer som sikrer reell brukermedvirkning. Regional strategi for pasient- og pårørendeopplæring, Helse Sør-Øst 2013-2016 sier: Pasienter, pårørende og deres organisasjoner representerer unike kunnskapskilder. Deres erfaringer med å leve med sykdom og funksjonsnedsettelse er verdifull kunnskap som skal benyttes i utvikling, gjennomføring og evaluering av opplæringen i sykehusene og bidra til god ressursutnyttelse. Kunnskap om sykdomsforløp, livet med sykdommen, medisinsk diagnostikk og behandling skal deles mellom behandlere og pasienter slik at disse kan ta felles beslutninger. Pasienter og pårørende skal kunne delta og medvirke aktivt i opplæringen. Pasient- og pårørendeopplæringen baseres på en helsefremmende forståelse og tilnærming, med fokus på læring og mestring gjennom erfaringsutveksling og dialog. Det er behov for videreutvikling og tydeliggjøring av det teoretiske fundament som opplæringen bygger på. Begreper, teorier, modeller og forskning som utfyller, støtter og kaster lys over helsefremmende prosesser, må beskrives og konkretiseres nærmere. Pasient- og pårørendeopplæring setter fokus på pasienten som aktør og ikke som passiv mottaker av informasjon eller undervisning. Den enkelte pasient medvirker med sin erfaring og forståelse for egen situasjon og det skal brukes arbeidsformer som stimulerer til økt selvstendighet og fokus på ressursene hos pasienten. Fagpersonene har et økt fokus på empowerment og salutogenese. Pårørende inkluderes som en naturlig del av dette. Det gruppebaserte opplæringstilbudet har en egenverdi ved at brukerne møter hverandre og deler erfaringer, får tilgang til etablerte møteplasser og informasjonssentra. Etter denne modellen skal alltid en erfaren bruker delta for å dele sine mestringserfaringer. Erfaren bruker som deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av de enkelte PPO-tilbud, utpekes av den enkelte brukerorganisasjon. Aktuell brukerorganisasjon kvalitetssikrer sine erfarne brukere ved at de har gjennomgått modulbasert opplæring for brukere. (Opplæring via 6 6
FFO/SAFO). SI har vedtatt at erfarne brukere som deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av PPO-tilbud, honoreres etter retningslinjer for praksis basert på statens satser for reise- og møtegodtgjørelse utarbeidet av Regionalt brukerutvalg i Helse Sør-Øst. Strategiske valg: Videreutvikle samarbeid med forskningsmiljøene i sykehuset, høgskoler, universitet, brukerorganisasjoner og Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring. Oppsummere og integrere eksisterende relevant forskning og erfaringsbasert kunnskap. Bidra til økt pasient-/brukerdeltakelse i utviklings- og forskningsprosjekt, der det er relevant Integrere pasient-/brukerkunnskap innen fagfeltet Pasient- og pårørende opplæring Videreutvikle det teoretiske fundamentet i pasient- og pårørendeopplæringen. Sykehuset stimulerer til og initierer forsknings- og utviklingsprosjekter knyttet til pasient- og pårørendeopplæring. Bidra til å etablere kunnskap i utviklingen av interaktive tjenester, for å skape gode arenaer for læring. Bidra til å identifisere faktorer som hemmer tilgang og kvalitet i undervisnings- og opplæringstilbudet. 4.0 Kompetanseutvikling Mål Pasient- og pårørendeopplæring i Sykehuset Innlandet skal preges av høy kvalitet. Strategiplanen omfatter all pasient- og pårørendeopplæring i foretaket. Tjenesten kan omfatte informasjon, undervisning, veiledning og opplæring og kan være rettet mot både pasienter og pårørende/familier. LMS er et ressurssenter for helsepedagogikk, og bidrar til at helsepersonells pedagogiske kompetanse videreutvikles slik at pasienter og pårørende får best mulig informasjon, undervisning og veiledning (Helsepedagogikk omhandler å bevisstgjøre helsepersonell til å formidle kunnskap om helse slik at pasienten stimuleres til å ivareta helsen på best mulig måte. Holman og Lorig, 1997) Løpende kompetanseutvikling hos alle ved sykehuset som arbeider med pasientinformasjon, mestring og læring, er en prioritert oppgave. LMS har et særlig ansvar for videre utvikling av arbeids- og samarbeidsformer innen dette feltet internt på sykehuset, mellom avdelinger/divisjoner og stab, men også i forhold til brukerorganisasjoner, kommunene i nedslagsfeltet, andre sykehus og nasjonale kompetansemiljøer. 7
Strategiske valg Identifisere behov for kompetanseheving sammen med divisjonene, primærhelsetjenesten og brukere. Videreutvikle, tilby og drifte et helsepedagogisk kompetansehevingsprogram forankret i LMS. Pasient- og pårørendeopplæringens prinsipper inngår i lederutdanning, kurs for ansatte, kurs for pasienter/brukere, program i høgskoler og andre utdanningsinstitusjoner og for klinisk stige. Videreutvikle LMS som et kompetansesenter innen pasient- og pårørendeopplæring. Utvikle og ta i bruk kvalitetsindikatorer knyttet til pasient- og pårørendeopplæring. Brukermedvirkning inngår i alle prosesser i et likeverdig samarbeid. Evaluere bruk av egnede evalueringsverktøy. Systematisere evalueringsresultatene. Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremst passe på at finde ham der hvor han er, og begynde der. Søren Kirkegaard 8 8
5.0 Kvalitet og tilgjengelighet Mål Pasient- og pårørendeopplæringen har god kvalitet og gis til alle som trenger det, når de trenger det Kvalitativt god informasjon og opplæring betinger at fagpersonene har god kompetanse og en god faglig tilnærming bygget på helsepedagogiske metoder utviklet i tråd med brukerkunnskapen. Kontinuerlig evaluering som et ledd i forbedring av tjenestetilbudene styrker kunnskapsgrunnlaget. Pasienter, pårørende og erfarne brukere er viktige medspillere i dette arbeidet. Det er viktig å ha kvalitetsindikatorer som sier noe om hvordan pasienter opplever behandlingen, og her vil resultater fra evalueringer være viktig når nye kvalitetsindikatorer skal tas i bruk. Når kunnskapsbasert praksis i opplæringen defineres, etterleves og forbedres, øker ikke bare kvaliteten på opplæringen, men også kvalitet og effekt av selve behandlingen. De behandlingsansvarlige enhetene/klinikkene i SI har ansvar for å sikre en effektiv og trygg pasient- og pårørendeopplæring og legge til rette for at målene med opplæringen nås. Lærings- og mestringssenteret er SIs helsepedagogiske ressursmiljø, og det er nødvendig å styrke rollen i videreutvikling av SIs pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med klinikker, bruker/pasientorganisasjoner og kommuner. Kvalitet handler også om at alle som deltar i et opplæringstiltak, mottar informasjon eller deltar på møter i SI skal ha de samme mulighetene til å få et fullt utbytte av tilbudet/tiltaket. Universelt utformede lokaler, informasjonsmateriell i ulike format og på ulike språk er ikke bare nyttig og viktig, det er også lovfestet gjennom Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Strategiske valg Utvikle og implementere kvalitetsindikatorer i pasient- og pårørendeopplæringen Evaluere bruk av egnede evalueringsverktøy og systematisere evalueringsresultatene. Brukermedvirkning inngår i alle prosesser i et likeverdig samarbeid. Tilrettelegge for en samlet og tilgjengelig oversikt over all pasient- og pårørendeopplæring i SI Videreføre og utvikle praksis med at erfarne pasienter/brukere og pårørende deltar og medvirker i utvikling, gjennomføring og evaluering av opplæringstilbudene. (Standard metode) Gi erfarne brukere mulighet til å delta i kompetansehevende tiltak. Sørge for at pasienter og pårørende lett finner fram til kvalitetssikret informasjon på nettet. Sykehuset Innlandet har universell utforming i forhold til lokaler og informasjonsmateriell, inklusiv nett-tjenster. 9
6.0 Samhandling Mål Pasient- og pårørendeopplæring fremmer og styrker helheten og sammenhengen i behandlingslinjen slik at den enkelte opplever et godt pasientforløp I samsvar med målene i samhandlingsreformen bør opplæring i hovedsak gis lokalt og så nær pasienten som mulig. SI vil i større grad gi opplæring av spesialisert karakter for pasienter og pårørende som har behov for spesialistkompetanse og oppfølging. For små og sjeldne sykdomstilstander og grupper som krever høyspesialisert kompetanse, er det riktig med ytterligere sentralisering av opplæringen. Opplæringen er en integrert del av behandlingen, og de forpliktende tjenesteavtalene mellom SI og tilhørende kommuner skal tydeliggjøre ansvars- og oppgavefordeling i pasient- og pårørendeopplæringen. Kommunehelsetjenesten og fastleger er sentrale samarbeidsaktører, i henhold til intensjonen i samhandlingsreformen. Pålegg i folkehelseloven skal øke sitt fokus på forebygging og tidlig innsats. De skal gi pasienter behandling, informasjon og opplæring som en del av rehabiliteringen, utvikle lærings- og mestringstjenester til de store diagnosegruppene (eks. diabetes 2, kols, sykelig overvekt, psykisk helse og rus), med mestring i fokus. SI har et ansvar for å understøtte kommunenes nye rolle, og forventes å bidra med kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i en forsterket kommunehelsetjeneste. Faglig oppfølging, støtte og veiledning innen lærings- og mestringstjenester vil være en del av den formaliserte veiledningsplikten overfor kommunene. Samarbeidet som her skisseres, vil kreve endrede arbeidsformer og økt fleksibilitet. Likeverdig samarbeid om pasient- og pårørendeopplæring/lærings- og mestringstjenester må skapes lokalt mellom ulike aktører i kommunene og i SI, for eksempel Frisklivssentraler, Lokalmedisinske sentra, Folkehelsekoordinatorer, Koordinerende enhet, Klinikkenes opplæringsansvarlige, Lærings- og mestringssenteret, Pasient- og brukerorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner. Viktige samarbeidsaktører er også høgskolene. SI og høgskolene i Hedmark og Oppland har et godt samarbeid om å øke og videreutvikle kompetanse innen helsepedagogikk og fagfeltet pasient- og pårørendeopplæring. Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl. Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode. Nils Arne Eggen 10 10
Strategiske valg Lærings- og mestringssenteret videreutvikles som en arena for samhandling, brukermedvirkning og helsepedagogisk ressurssenter.(jfr. Oppdragsdokument HSØ) Videreutvikle samarbeid med Kommunehelsetjenesten og bruker/pasientorganisasjonene Bidra til en klarere rollefordeling/differensiering mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten Styrke arbeidet med behandlingslinjer og bidra til at pasient- og pårørendeopplæring inngår i prioriterte forløp. Lede og utvikle et faglig nettverk på tvers av divisjonene Videreutvikle samarbeidet med Høgskolene om kompetansehevende tiltak innen helsepedagogikk og pasient- og pårørendeopplæring generelt Tydelige forventninger til pasient- og pårørendeopplæring gjennom divisjonenes handlingsplaner. Bidra til at pasient- og pårørendeopplæring er synlig og integrert i SI sin virksomhet. Walking with a friend in the dark is better than walking alone in the light. Helen Keller 11
7. 0 E-helse i pasient- og pårørendeopplæringen Mål Øke bruken av e-helse i pasient- og pårørendeopplæringen. E-helse handler om å bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i helsevesenet for å bidra til økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Fra sentralt hold forventes det økt satsing på e-helse i helsetjenestene. I dag ligger bruken av IKT i helsevesenet langt bak den generelle bruk av IKT i samfunnet, noe som ofte frustrerer både pasienter, pårørende og publikum generelt. Pasienter og pårørende forventer i dag at det er mulig å skaffe seg relevant informasjon og kunnskap, få faglige konsultasjoner og råd ved hjelp av nettets muligheter gjennom lyd, tekst og film/bilde. Bruk av IKT er et godt supplement i opplæringen og kan gi bedre utnyttelse av ressurser, styrke pasient- og brukerrollen og legge til rette for at nødvendig informasjon er tilgjengelig ved behov der pasienten befinner seg. Pasient- og pårørendeopplæringen kan med IKT, videreutvikle og styrke pedagogiske tiltak som kunnskapsutvikling og -deling, dialog og interaksjon, veiledning og opplæring. Gode læringsprosesser kan understøttes ved bruk av IKT, men vil aldri kunne erstatte menneskelig kontakt og samhandling. Digitale ressurser som i større grad bør utvikles og tas i bruk i pasient- og pårørendeopplæringen, er e-læring, nettbasert informasjon, helsefilmer og digitale dialoger mellom brukere og fagpersonell. Sosiale medier er også en ressurs som pasienter og pårørende kan ha nytte av for å styrke sin helse, egenmestring og livskvalitet. Strategiske valg Følge opp fagområdet pasient- og pårørendeopplæring som innovasjonsområde innen e-helse, med særlig fokus på brukerdrevet innovasjon. Samordne og utvikle digitale hjelpemidler for opplæring av pasienter og pårørende, individuelt og i dialog med andre pasienter og pårørende og/eller med helsepersonell. Utnytte moderne teknologi og gjøre kunnskap og læringsprogrammer tilgjengelig på medier som befolkningen enkelt har tilgang til og bruker. Kvalitetssikre det store tilbudet av lett tilgjengelige informasjonskilder slik at gode løsninger med kvalitetssikret innhold kan fremheves og brukes i samarbeid mellom pasienter, pårørende og helsepersonell. Sørge for at lett tilgjengelig forbrukerteknologi blir en del av tilbudet i samarbeid mellom brukere og helsetjenesten. Oppdatere og utvikle en god nettside hvor aktuelle e-helsetilbud er lett tilgjengelige å nå. 12 12
8. Definisjoner I denne strategien er følgende definisjoner lagt til grunn: Behandlingsforløp Behandlingsforløp dekker det samme hendelsesforløp som pasientforløpet, men sett fra helsepersonellets perspektiv (Helse Sør-Øst RHF, 2010). Behandlingslinje Med en behandlingslinje menes en normativ beskrivelse av et planlagt og forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe, forankret i faglig evidens og koplet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater (Helse Sør-Øst RHF, 2010). Erfarne pasienter/erfarne brukere Med erfarne pasienter/erfarne brukere menes de pasienter, pårørende og brukerrepresentanter som deltar i utvikling, gjennomføring og evaluering av læringstilbud. De er rekruttert til oppgaven på grunn av egnethet til å formidle egne erfaringer til andre personer som er i liknende situasjon, og de har bearbeidet egne erfaringer og har over tid levd med sykdom og/eller funksjonsnedsettelse. Helsepedagogikk Helsepedagogikk kan forstås som alt som har med læring, utvikling, veiledning og undervisning i en helsesammenheng å gjøre, i et samarbeid mellom pasient, pårørende og fagperson. Bruk av helsepedagogikk legger til rette for læringsprosesser som fremmer pasienters og pårørendes helse, mestring og livskvalitet. Pasientforløp Med pasientforløp menes en deskriptiv beskrivelse av pasientens gang gjennom helsetjenesten og de faktiske møter og aktiviteter som inntreffer sett fra pasientens perspektiv (Helse Sør-Øst RHF, 2010). Pasientforløpet oppfattes i denne strategien, og i samsvar med brukernes syn, å være fra hjem- hjem beskrivelser av et forløp. Pasient og bruker I pasient- og brukerrettighetsloven (2001) skilles det mellom begrepene pasient og bruker ut fra om personen ber om/mottar helsehjelp eller tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp. I loven beskrives helsehjelp som handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som er utført av helsepersonell (kap.1). Bruker beskrives som en person som anmoder om eller mottar tjenester omfattet av helse- og omsorgstjenesteloven som ikke er helsehjelp. I dagligtale omtales bruker mer generelt som en bruker av (i denne sammenheng) helse- og omsorgstjenester, f. eks. i begrepet brukerorganisasjoner. 13
Nye behov og forventninger Dette strategidokumentet tar utgangspunkt i nåværende og forventede fremtidige behov og muligheter innen fagområdet. Det stiller krav til en målrettet innsats og prioritering i de kommende årene. Sykdomsgrupper som KOLS, diabetes, demens, kreft, psykiske lidelser og rusmiddelsmisbruk er i sterk vekst. Befolkningssammensettingen endres med blant annet økning i antall eldre og en voksende flerkulturell befolkning. Sosiale ulikheter i helse øker. Helse- og omsorgssektoren får endrede økonomiske rammer og kompetanse- og ressursbehovene endres. Helse- og omsorgstjenestene må justeres for å møte disse utfordringene. Samtidig er det et sterkt nasjonalt og internasjonalt fokus på en ny og aktiv pasientrolle, hvor pasientene tar større ansvar for egen helse. Det krever bl.a. opplæring, og det forventes at behovet for lærings- og mestringstjenester vil øke. Det blir enda viktigere å fokusere på tjenesteinnhold som styrker helse og fremmer selvstendighet og uavhengighet. Samhandlingsreformens målsetting innebærer at en større del av helsetjenestene skal ytes av kommunen, med et økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles i mer spesialisert retning, og utviklingstrenden med mer dagbehandling og kortere liggetid forventes å fortsette. Behovet for pasientopplæring øker ved disse endringene, og oppgavene og rollene til de ulike aktørene endres. Kvalitet og trygge tjenester innebærer økt satsning på kvalitetsforbedrende tiltak i pasient- og pårørendeopplæringen. Opplæringstilbudene skal oppleves som nyttige, tilgjengelige og helhetlige, og det må tas høyde for at brukernes behov for opplæring endres over tid. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skaper hele tiden nye muligheter og forventinger til hvordan pasientene skal kunne kommunisere med og nyttiggjøre seg helsetjenestene. Sentrale helsemyndigheter forventer en økt satsing på e-helse som understøtter helsetjenestene. Muligheter og forventninger om kvalitetsforbedring i pasient- og pårørendeopplæringen ved bruk av IKT, følger av dette. Fagpersonenes rolle og funksjon utfordres i tråd med befolkningens endrede behov og forventninger til behandling og opplæring. Ekspert- og rådgiverrollen vil i stor grad utfylles med rollen som samarbeidspartner og prosessveileder. Sjømannen ber ikke om medvind. Han lærer seg å seile. Gustav Lindborg 14 14