ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN Årstimetallet i faget: 19 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innet i planen Periode Kompetansemål Årstrinn Delmål Læremidler og læringsarena Metoder og læringsstrategier Vurderingsformer Lærers erfaring Aug.- sept. 1, 2, 3, 5, 6, 7 Husdyr: - Jeg kan navnene og de viktigste kjennetegnene på de vanligste husdyra hvorfor vi holder husdyr forskjellen på husdyr og ville dyr - Jeg forstår at husdyra må få godt stell - Jeg kan navn på husdyrrom på en gård Meieri: - Jeg vet hvilke produkter vi får fra husdyra - Jeg vet hvilke produkter vi får fra melk hva som skjer på et meieri - -jeg vet at det er viktig med god hygiene og at det er viktig at vi produserer ren mat hvordan folk i gamle dager laget ost og smør - -jeg vet at det også i våre sbok Tine.no *Lage smør
dager er folk som driver seter og produserer ost og smør på gamlemåten Slakteri: - Jeg vet hvorfor vi holder husdyr - Jeg kan fortelle hva slags mat og produkter vi får fra husdyra Matplanter: - Jeg kan navnet på de vanligste matplantene - Jeg vet hva plantene trenger for å kunne vokse - Jeg vet hvordan jorda bør være der planten skal trives - Jeg kan så, plante og stelle noen matplanter - Jeg kan fortelle om sunn og ren mat - Jeg kan tilberede mat fra planter Okt.- des. 1, 2, 3, 8, 9, 10 Øyet: - Jeg kan fortelle om deler av øyets bygning hvordan øyet virker - Jeg er bevisst på at vi bør beskytte øynene våre Øret - Jeg kan fortelle om deler av ørets bygning hvordan øret virker - Jeg har kjennskap til ørene hos forskjellige dyr Tunga - Jeg kan fortelle om tunga sbok *lytte, se og smake
som smaksorgan - Jeg vet at tunga har forskjellige hos ulike dyr - Jeg vet og har erfart at tunga er viktig når vi snakker - Nesa - Jeg kan fortelle om nesa som lukteorgan - Jeg har erfart at lukt også er viktig for smaksopplevelsen - Jeg har lært at vi bør puste gjennom nesa - Jeg vet at hunden har god luktesans Jan.- feb. 1, 2, 3, 5, 6, 7, 11, 12, 13 Dyra om vinteren - Jeg kan fortelle hvordan dyra overlever om vinteren forskjellige teknikker dyr og fugler bruker for å overleve når det er kaldt og mye snø - Jeg kan navnet og utseende på noen av de vanligste dyr og fugler i nærmiljøet vårt - Jeg kan fortelle hvordan dyra lever om vinteren etter å aktivt ha forsket på naturen i skolens nærmiljø - Stimulere til uteaktivitet og undring sbok *Lage fuglematere Fugleforing - Jeg kan fortelle om noen av de vanligste fuglene i kulturlandskapet
- Jeg kan navnet på noen av de vanligste fuglene som oppsøker foringsplasser om vinteren - Jeg kan en del karakteristiske kjennetegn på fugler som er hos oss om vinteren - Jeg vet hvordan jeg skal gå frem for å fore fuglene - Jeg kan fortelle hva fuglene spiser og hvordan vi skal tilrettelegge en foringsplass Jorda-sola-månen begrepene sola, jorda og månen - Jeg vet at sola er ei stjerne og at vi får varme fra sola - Jeg vet at månen går rundt jorda tidsbegrepene år, måned og døgn - Gi rom for undring over himmelrommet Dag og natt - Jeg kan fortelle hvorfor vi har dag og natt - Jeg vet og kan forklare hva midnattssol og mørketid er Mars.- apr. 1, 2, 3, 4, 14, 15 Lys - Jeg kjenner til flere forskjellige lyskilder, som sola, lykt og lamper - Jeg har fått innsikt i hvordan ei lommelykt er sbok
bygd og virker Luft - Jeg vet at vind er luft som beveger seg - Jeg kjenner til ulike vindstyrker - Jeg har lært at vinden kan gjøre skade - Jeg har erfart at gjenstander kan holde seg svevende i lufta *Lage helikopter og papirfly *Gjøre forsøk med luft Mai-juni 1, 2, 3, 5, 6, 7 Matplanter: - Lære om de vanligste matplantene - Lære hva plantene trenger for å kunne vokse - Lære om hvordan jorda bør være der planten skal trives - Få erfaring med å så, plante og stelle noen matplanter - Lære om sunn og ren mat - Lære å tilberede mat fra planter sbok *Så, plante og stelle noen matplanter Planen sendes skoleeier til orientering og legges ut på skolens hjemmeside Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 2. årstrinn
Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen både som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag, og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre hovedområdene. 1. stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen 2. bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet 3. beskrive, illustrere og samtale om egne observasjoner fra forsøk og fra naturen 4. gjenkjenne faresymbol for farlige stoffer og for farlig lys Mangfold i naturen Sentralt i dette hovedområdet står utviklingen av kunnskap om og respekt for naturens mangfold. Kunnskap om biotiske og abiotiske faktorer i økosystemer er viktig for å forstå samspill i naturen. Hovedområdet dreier seg videre om forutsetninger for bærekraftig utvikling, om menneskets plass i naturen, og om hvordan menneskelige aktiviteter har endret og endrer naturmiljøet lokalt og globalt. Felt legger et godt grunnlag for kunnskap om og holdninger på dette området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bærekraftig utvikling som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 5. gjennomføre aktiviteter i nærområdet for å lære om naturen og samtale om hvorfor dette er viktig 6. bruke observasjoner til å beskrive kjennetegn ved årstidene og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året 7. gjenkjenne og beskrive noen plante- og dyrearter i nærområder og sortere dem i grupper Kropp og helse Hovedområdet dreier seg om hvordan kroppen er bygd opp, påvirkes og endres over tid. Kunnskap om hvordan de ulike delene i kroppen virker sammen, er grunnleggende for å forstå hvordan livsstil påvirker kropp og helse. Kropp, helse, livsstil og ernæring omtales hyppig i mediene. Kunnskap og kritisk vurdering av
informasjon på dette området er viktig for å kunne ta ansvar for egen kropp og for fysisk og psykisk helse. Respekt og omsorg for andre står også sentralt innenfor området. I Vg1 er dette hovedområdet kalt ernæring og helse som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 8. sette navn på og beskrive funksjonen til noen ytre og indre deler av menneskekroppen 9. samtale om grensesetting, forståelse og respekt for egen og andres kropp 10. beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst i observasjoner ved aktiviteter ute og inne Fenomener og stoffer Hovedområdet dreier seg om sammenhenger mellom naturfaglige fenomener, og om hvordan mennesker har lært seg å utnytte ulike fenomener og stoffer. Området omfatter sentrale områder fra fysikk, kjemi og geofag. Det viser hvordan stoffer er bygd opp og reagerer med hverandre, og det behandler fenomener som lyd, lys, elektrisitet, magnetisme og energi. Vårt eget solsystem, jordas plass, det ytre verdensrom og forskning og teknologi blir også behandlet. I Vg1 er dette hovedområdet splittet opp og kalt energi for framtiden og stråling og radioaktivitet som uttrykk for vektlegging innenfor hovedområdet. 11. beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til hverandre, og fortelle om årstider, døgn og månefaser 12. beskrive og sortere stoffer etter observerbare kjennetegn 13. gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene Teknologi og design Hovedområdet dreier seg om å planlegge, utvikle, framstille og vurdere funksjonelle produkter. Samspillet mellom naturvitenskap, teknologi og bærekraftig utvikling står sentralt i dette hovedområdet. Teknologi og design er et flerfaglig emne i naturfag, matematikk og kunst og håndverk. I Vg1 er dette hovedområdet kalt bioteknologi, som uttrykk for vektleggingen innenfor hovedområdet. 14. lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft, og samtale om hvordan de virker 15. lage gjenstander som bruker refleksjon av lys, og samtale om hvordan de virker