Kvalitetsrapport 2012 Handelshøyskolen i Trondheim (tidligere TØH) 1
1 Innledning... 3 1.1 Oppsummering... 3 1.2 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved [avdeling]... 4 1.3 Undersøkelser... 6 1.4 ASKU... 7 1.5 Tilsynssensor... 8 2 Gjennomførte tiltak i 2012... 8 3. Analyse av studiekvaliteten i HHiT... 9 3.1 Læringsutbytte... 9 3.1.1 Antall uteksaminerte kandidater... 9 3.1.2 Karakterer... 10 3.1.3 Andel som består praksis... 12 3.1.4 Opplevd læringsutbytte - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012... 12 3.1.5 Opplevd læringsutbytte - kandidatundersøkelsen... 14 3.1.6 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte... 14 3.2.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass... 14 3.2.2 Karakternivå for frammøtte studenter... 15 3.2.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket... 15 3.2.4 Studieforberedende mottak på programmet... 15 3.2.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program... 15 3.3 Undervisningskvalitet... 17 3.3.1 Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk... 17 3.3.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling... 17 3.3.3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner... 18 3.3.4 Opplevd undervisningskvalitet - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012... 18 3.3.5 Studentmobilitet... 20 *Mål og resultat for antall innreisende studenter på master i ledelse av teknologi er det samme som master i økonomi og administrasjon, da tilbudt fagportefølje består av fag fra begge programmene.... 21 3.3.6 Studieevalueringer på avdelings/programnivå... 21 3.4 Ressurser og læringsmiljø... 21 3.4.1 Formell kompetanse i fagmiljøet... 21 3.4.2 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studiekvalitetsundersøkelsen 2012... 22 2.1... 22 3.4.3 Andre evalueringer og vurderinger... 27 4 Særskilte evalueringer... 28 4.1 NOKUT... 28 2
[Orienteringssak i avdelingsstyret 06.06.2013) 1 Innledning I noen av undersøkelsene som er grunnlag for årets rapport, inntakskvalitetsundersøkelsen og studiekvalitetsundersøkelsen ble studentene bedt om å avgi sine svar på en skala fra 1 til 5. Denne skalaen er i ettertid omregnet til en poengskala fra 0-100 av Norfakta Markedsanalyse AS på følgende måte: 1: Svært misfornøyd/ Alt for lavt 0 poeng 2: Misfornøyd / For lavt 25 poeng 3: Verken eller 50 poeng 4: Fornøyd / For høyt 75 poeng 5: Svært fornøyd/ Alt for høyt 100 poeng De som svarer vet ikke faller utenfor analysen når poengsummene beregnes. Handelshøyskolen i Trondheim fikk sitt nye navn vedtatt av høgskolestyret 20. februar 2013, internt i HiST brukes forkortelsen HHiT, i denne rapporten vil også den tidligere forkortelsen TØH være brukt da vi rapporterer for kalenderåret 2012. 1.1 Oppsummering Alt i alt synes det som om studiekvaliteten ved TØH er god. Studiekvalitetsundersøkelsen i 2012 underbygger dette inntrykket. På spørsmål om helhetlig tilfredshet svarer studentene i gjennomsnitt 4 på en skala fra 1-5 (75 poeng), noe som er langt over HiSTgjennomsnittet på 3.4 (59 poeng). To av spørsmålene studentene ved TØH er minst fornøyde med er antall grupperom og antall lesesalsplasser. Det vekker derfor stor bekymring at det planlegges en ny campus for Handelshøyskolen i Trondheim der det verken er flere grupperom eller lesesalsplasser. En annen bekymring er at antall studenter per faglig årsverk er meget høyt. Ved avdelingen er det de senere årene etablert og bygget opp til sammen fire masterstudier, hvorav to i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Disse studiene er relativt små, og er dermed mer ressurskrevende per student enn bachelorstudiet. Dette taler for at antall faglig tilsatte per student bør økes. I tillegg ble det etablert en doktorgradsutdanning ved avdelingen, ph.d. i økonomistyring. Denne krever betydelig innsats fra flere av våre faglig tilsatte. Slik sett kreves det også grunnet ph.d.-studiet en ytterligere økning av antall faglig tilsatte per student. En høyst legitim bekymring er derfor at ressurssituasjonen etter hvert vil gå ut over studiekvaliteten. 3
Studiekvalitetsutvalget ved avdelingen mener kvalitetssikringssystemet ved avdelingen er godt, men tar sikte på å supplere med fagevaluering på alle obligatoriske bachelorfag hvert semester fra og med høsten 2013. 1.2 Organisering og forankring av kvalitetsarbeidet ved [avdeling] Avdelingens studiekvalitetsutvalg ASKU, ledes av en faglig ansatt ved HHiT. I utvalget sitter dekan, som har det øverste ansvaret for kvalitetsarbeidet på avdelingen, og prodekan i tillegg til representanter fra administrasjonen både fra SKB og dekanens stab. Fra studentforeningen STØH, sitter fagutvalgets leder i ASKU. En stor og viktig del av studiekvalitetsutvalgets arbeid på Handelshøyskolen i Trondheim utføres av studentenes fagutvalg i tett samarbeid med fagansvarlige, dekan og seniorrådgiver i dekanens stab. Studentforeningen gjør også en veldig god jobb når det gjelder å bidra til at det kulturelle og sosiale miljøet ved HHiT blir prioritert og synliggjort. Studentforeningen har en medlemsmasse på ca. 900 studenter, med en aktiv kjerne på rundt 200-250 studenter. De viser et stort engasjement og har markert seg som en av de mest aktive studentforeningene i Trondheim. Med sine 12 ulike utvalg finnes det et tilbud for de aller fleste studenter. Styret i STØH har ansvaret for den daglige driften av foreningen, og koordinerer i samråd med utvalgslederne arbeidet mellom de forskjellige utvalgene. STØH styret består per i dag av 8 styremedlemmer: leder, nestleder, økonomiansvarlig, utvalgskoordinator, fagansvarlig, studentpolitisk ansvarlig, markedsansvarlig, og masteransvarlig. Det er kamp om plassene i ledelsen i STØH, og demokratisk valg av STØH- styre og utvalgsledere foregår på skolen i slutten av oktober hvert år. STØH står for mange arrangementer i løpet av året, både av sosial art for studentene og arrangementer rettet mot næringslivet. Mer informasjon om STØH finnes på deres egen nettside: www.sftoh.no Avdelingen har i 2012 etablert to nye utvalg i forbindelse med etablering av et doktorgradsprogram. Vi har fått på plass et FoU- utvalg og et PDU- utvalg. Mandat FoU- utvalg: 1. Mandat FoU-utvalget skal bidra til å realisere avdelingens overordnede mål og prioriteringer innenfor forskning og utvikling, og er et rådgivende organ overfor dekan. 4
2. Oppgaver Utvalget skal bidra til å utvikle gode rammevilkår for FoU, herunder: utvikle forslag til FoU-strategi fastsette handlingsplan for iverksetting av FoU-strategi arbeide for å styrke FoU-aktiviteten ved avdelingen gjennom å sikre best mulig vilkår stimulere til publisering og formidling bidra til å styrke kontakten med nasjonale og internasjonale FoU-miljøer gi tilråding om prioritering av søknader om FoU-prosjekter bidra til å ivareta forskningsetiske spørsmål bidra til å utvikle og styrke FoU-basert utdanning legge til rette for økning i eksternfinansiert FoU rapportere årlig om oppnådde FoU-resultater, herunder i plan- og rapportprosessen 3. Sammensetning Utvalget skal ha fem medlemmer som oppnevnes av dekan for en periode på 3 år. Dekan oppnevner leder. Utvalget består av: Prodekan Tre av medlemmene oppnevnes blant de fast vitenskapelig tilsatte. Et av medlemmene oppnevnes blant ph.d. stipendiatene. Det oppnevnes i tillegg to varamedlemmer for de fast vitenskapelig tilsatte og et varamedlem for ph.d.-stipendiaten. Et av de tre medlemmene oppnevnt blant de fast vitenskapelig tilsatte oppnevnes som stedfortreder for leder av FoU-utvalget. Mandat PDU- Utvalg: Mandat Utvalget har ansvar for: overvåke, kvalitetssikre og rapportere fra avdelingens forskerutdanning foreta opptak av ph.d.-kandidater og sørge for at opptaksavtalen mellom fagmiljø og stipendiat inngås godkjenne veiledere, prosjektbeskrivelse og fremdriftsplan følge opp framdrift for ph.d.-kandidater som er tatt opp på programmet oppnevne bedømmelseskomité for ph.d.-avhandlinger og godkjenne innstillinger fra bedømmelseskomiteer avgjøre saker som angår den enkelte ph.d.-kandidat disponere midler som er tildelt utvalget 5
godkjenne emnetilbud og kvalitetssikre samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner, herunder samarbeid med Den nasjonale forskerskolen i bedriftsøkonomi gi råd og anbefalinger angående forskerutdanning og forskerrekruttering Sammensetning Utvalget har fem medlemmer, som oppnevnes av dekan for en periode på 3 år. En fast vitenskapelig ansatt innen fagområdet økonomistyring (leder) To fast vitenskapelig ansatte En ph.d.-stipendiat En ekstern fast faglig tilsatt fra universitet eller høgskole. Det oppnevnes personlige varamedlemmer. Administrasjonen ved avdelingen er sekretariat for begge utvalgene. Studiestrukturen og emner ved HHiT blir gjennomgått og oppdatert hvert år. Arbeidet koordineres av programansvarlig og seniorrådgiver på fag og studier. Det blir sett på omfang, pensum, progresjon, profiler og emnebeskrivelser. Godkjenning skjer i avdelingsstyret. Avdelingsstyret behandler og drøfter kvalitetsarbeidet to ganger i året. Og på personalseminar høst og vår blir det drøftet ulike dimensjoner ved kvalitetsarbeidet både for undervisning, fagutvikling og forskning. Avdelingen er også representert i NRØA, Fagrådet for økonomisk administrative fag. Her får avdelingen innspill som både kan benyttes som målestokk og som modeller i arbeidet. 1.3 Undersøkelser I løpet av året 2012 er det gjennomført to undersøkelser i HiST regi. Inntakskvalitetsundersøkelsen gjennomføres om høsten og bevares av førsteårsstudenter. Evalueringen spør studentene om hvordan det var å skaffe seg informasjon om HiST, hvordan oppmøte og igangsetting av studiet var, hvordan fungerte fadderordningen etc. Her evalueres også fadderordningen QUAK. Studiekvalitetsundersøkelsen gjennomføres om våren og rettes mott 2. og 3. års bachelorstudenter og masterstudent. Ønsket er å kartlegge hvordan, og i hvilken grad, høgskolens mål for studiekvalitet oppfylles slik de oppleves av studentene selv. På Handelshøyskolen i Trondheim har vi veldig engasjerte, aktive og dyktige studenter som er med på å sikre studiekvaliteten. Studentorganisasjonen, (STØH) har et eget 6
fagutvalg som ivaretar mange av studiekvalitetsutvalgets oppgaver. Fagutvalget består av 6 representanter fra hvert kull som utgjør en referansegruppe med en leder for hver gruppe. I 3.kull er det 2 representanter med en leder for hele kullet. Fagutvalget diskuterer blant annet overordnede ting som rammevilkår, studieprogrammet som helhet og generell fagpolitikk. Medlemmene holder kontinuerlig møter med hver enkelt foreleser på de obligatoriske fagene minimum 3 ganger hvert semester. Her blir eventuelle problemer i forhold til undervisning, forelesninger, pensum og læringsmiljø fortløpende diskutert og løst. Det skrives en rapport etter hvert møte som blir levert samlet i en mappe til dekanen. Resultatene blir tatt opp fra dekanen i medarbeidersamtaler. Akutte tilfeller blir tatt opp med dekanen fortløpende. Av hensyn til personvern offentliggjøres ikke disse rapportene. Medlemmene i fagutvalget er også underlagt taushets-/tillitserklæring og får klare instrukser på hvordan møtene skal gjennomføres. I vrimla, fellesområdet på campus, henger det en postkasse hvor alle studenter kan gi tilbakemeldinger til fagutvalget som bringer disse med seg i samtaler med forelesere og dekanen. Slik sikrer vi alle studenter påvirkningskraft og mulighet til å si fra. Også anonymt om ønskelig. På begge våre masterutdanninger har det vært gjennomført evalueringer i alle obligatoriske fag og alle valgfag i form av Questback. Ansvaret for disse ligger hos programansvarlig, men de gjennomføres av sekretær i ASKU. Dekan og den aktuelle programansvarlig får hver sin rapport, og de ulike faglærerne får en egen rapport for sine fag. Evalueringene benyttes både i medarbeidersamtaler og i forbindelse med justering av fag- og studieplaner. ASKU vurderer å innføre det samme systemet for alle obligatoriske fag på bachelor. Saken er tatt opp på personalseminar og konklusjonen ble at dette er ønskelig i fag som ikke har egne evalueringer. Mange har etablert gode systemer som fungerer og ASKU ser ingen hensikt i å endre på dette. 1.4 ASKU Hovedformålet med studiekvalitetsutvalgets arbeid skal være å gi bidrag til en helhetlig og god studiesituasjon for studentene ved Handelshøyskolen i Trondheim ved å: arbeide for at undervisning og læring skjer ved best mulig samarbeid mellom studenter og ansatte sikre at avdelingen fokuserer på en helhetlig økonomiutdanning være pådriver for å få i gang FoU-arbeid som styrker læringsmiljøet ved Handelshøyskolen i Trondheim ha ansvar for koordinering av faglig virksomhet og studentenes studieforløp 7
bidra til at det kulturelle og sosiale miljøet ved Handelshøyskolen i Trondheim blir prioritert og synliggjort ha ansvar for utvikling av god studiekvalitet ved Handelshøyskolen i Trondheim ASKU har som mål å ha minimum to møter i semesteret, det ble i midlertidig avholdt færre møter i 2012 da leder for utvalget hadde forskningsopphold i utlandet. Leder sitter også i SKU sentralt hvor han i sitt fravær hadde vikar. Vi er en liten avdeling og administrasjon ved Handelshøyskolen i Trondheim og er kontinuerlig i dialog og løser ulike problemstillinger fortløpende. På tross av en lavere møtefrekvens er kvalitetsarbeidet ivaretatt. 1.5 Tilsynssensor Tilsynssensor er ikke benyttet i 2012. 2 Gjennomførte tiltak i 2012 Fagutvalget i STØH gjennomfører flere møter med faglærere/forelesere i løpet av semesteret. Dette sørger for at eventuelle problemer raskt blir avdekket og løst. Denne organiseringen fungerer bra og oppleves som nyttig for både studenter og faglærere. Handelshøyskolen i Trondheim (TØH) kom svært godt ut av studiekvalitetsundersøkelsen for 2012 med en score på 75 poeng (av 100) på helhetlig tilfredshet med studiekvaliteten ved avdelingen. Vi ønsker likevel å komplettere vårt eget opplegg for fagevalueringer slik at studentene får anledning til å evaluere alle obligatoriske emner på bachelor. Det er viktig å merke seg at disse evalueringene ikke skal erstatte, men komme i tillegg til fagutvalgets møter med foreleserne gjennom semesteret. Vi etablerte i 2012 en egen nettside for ASKU slik at det skal være lettere for ansatte og studenter ved egen avdeling å holde seg orientert om ASKU sitt arbeid. Administrasjonen ved HHiT har tett dialog med studentene og dekanen praktiserer åpen dør politikk. Dette benytter studentene seg flittig av og terskelen er lav for å oppsøke administrasjonen og dekanen med små og store problemstillinger. Dette er et eksempel på kontinuerlig kvalitetsarbeid og løpende tiltak. Avdelingen har alltid benyttet eksterne sensorer ved eksamen. Dette er en viktig dimensjon i vårt kvalitetsarbeid. En sensorveiledning i alle fag skal legges ut på It`s Learning samtidig med at sensur offentliggjøres. 8
Høsten 2011 vedtok avdelingsstyret å opprette en gruppe for å utrede organiseringen av TØH. Arbeidet pågikk i en periode rundt årsskiftet 2011/12. I løpet av de 15 siste årene har antall ansatte ved avdelingen fordoblet seg, det har vært en sterk økning av forskningsaktiviteten og det er ansatt en rekke ph.d.- stipendiater og vi har fått akkreditert en doktorgradsutdanning. Denne ekspansjonen er gjennomført uten at kapasiteten på ledersiden har økt. For å sikre kvaliteten har avdelingen sett det som nødvendig å gjøre noen grep i forhold til organisering og ledelsestruktur. Utvalget leverte sin innstilling til avdelingsstyret som i februar 2012 vedtok følgende: Vedtak: Avdelingsstyret vedtar forslagene slik de fremkommer i dokumentet «Organisering av TØH» og ber dekan iverksette disse. Forslagene omfatter (1): Tilsettelse av prodekan. Denne gis også ansvar for koordinering mot bibliotekressurser. (2) Organisering av faggrupper. (3) Organisering av programansvarlige. Videreføring av dagens programansvarlige samt innføring av en egen programansvarlig for BOA- bidrags- og oppdragsaktivitet. (4) Sammensetning av dekanens ledergruppe bestående av dekan, prodekan, programansvarlig bachelor, programansvarlig for en av fulltids masterprogrammene, programansvarlig for enten MPA, MKL eller BOA, leder dekanens stab og leder SKB. (5) Koordinering og styring hvor dagens fleksible og uformelle struktur videreføres, og hvor dekanen har ansvar for dialog med programansvarlige og prodekan har ansvar for dialog med faggruppeledere. Avdelingsstyret takker medlemmene for arbeidet. Mer informasjon om dette arbeidet og rapporten i sin helhet finnes på avdelingsstyrets nettsider: http://hist.no/content/50928/2012 3. Analyse av studiekvaliteten i HHiT 3.1 Læringsutbytte 3.1.1 Antall uteksaminerte kandidater Antall uteksaminerte kandidater: 2010 2011 2012 Mål 240 270 285 Resultat 212 284 258 Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater. 9
Avdelingen har de siste årene hatt en stabil kandidatproduksjon på bachelorstudiet. Antall uteksaminerte kandidater står i samsvar med hvor mange som er tatt opp 3 år tidligere. Fortsatt ser vi at en relativt stor andel av våre studenter som blir tatt opp på bachelorstudiet velger overgang til andre studiesteder i løpet av de første to årene i studiet. Overgangen fra videregående skole til bachelorstudiet er en stor utfordring for en del av de nye studentene. Grunnkunnskapene i matematikk er ofte for svake. For å kompensere for skifte av studiested og avbrutte studier har avdelingen de siste årene gitt tilbud til mange flere studenter enn ønskelig antall. Avdelingen praktiserer ikke supplerende opptak. Vi tilbyr også suppleringskurs i matematikk for førsteårsstudentene og i de fleste kvantitative fagene har studentene tilbud om oppgaveløsning sammen med studentassistenter. Antall uteksaminerte kandidater, program: 2010 2011 2012 Bachelor i økonomi og Mål 200 190 195 administrasjon Resultat 170 198 172 Master i økonomi og Mål 40 50 60 administrasjon Resultat 42 61 68 Master i ledelse av Mål 0 30 30 teknologi Resultat 0 25 18 Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 5. Ferdige kandidater. 3.1.2 Karakterer Karakterer, TØH, siste 3 år: Karakterer, TØH, 2010: 2010 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bachelor i økonomi 683 11,5 1503 25,4 1589 26,8 999 16,9 516 8,7 634 10,7 og administrasjon Master i økonomi 126 14 322 35,8 283 31,4 90 10 42 4,7 37 4,1 og administrasjon Master i ledelse av teknologi 34 10,7 149 46,7 99 31 21 6,6 9 2,8 7 2,2 10
Karakterer, TØH, 2011: 2011 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bachelor i økonomi og 716 11,7 1490 24,3 1715 28 988 16,1 539 8,8 684 11,2 administrasjon Master i økonomi og 152 14,5 377 35,9 327 33,1 108 10,3 37 3,5 50 4,8 administrasjon Master i ledelse av teknologi 40 12,9 131 72,3 79 25,5 38 13,3 10 3,2 12 3,9 Karakterer, TØH, 2012: 2012 A B C D E F Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Antall % Bachelor i økonomi 777 12,1 1539 24,1 1833 28,6 1072 16,8 541 8,5 637 10 og administrasjon Master i økonomi og 130 10,9 414 34,6 397 33,2 144 12 59 4,9 53 4,4 administrasjon Master i ledelse av teknologi 59 20,1 91 31 85 28,9 36 12,2 13 4,4 10 3,4 Kilde: DBH Studentdata tabell 10. Karakterer iht. programmet som emnet tilhører. Karakteroversikten for bachelorstudiet viser at karakterfordelingen er relativt stabil for denne perioden. Det kan synes som om andelen som oppnår karakteren B er litt høy. Dette kan delvis forklares med at karakterene for bacheloroppgavene inngår i karakteroversikten. Det har tidligere vært kommentert av karakterpanelet i NRØA at karakternivået på bacheloroppgavene er høyt. Den høye andelen B finner vi også igjen i enda sterkere grad på begge masterprogrammene. Her er det masteroppgavene som først og fremst drar opp antallet B besvarelser. NRØA sitt karakterpanel har påpekt at karakternivået på masteroppgavene er for høyt, og at dette er et gjennomgående problem for hele øk/adm sektoren i Norge. Ser vi nærmere på karakterfordelingen på de enkelte fag, ser vi også at karakternivået på selvvalgte fag/fordypningsfag er høyt. Dette er naturlig siden studentene velger fag ut fra faglige interesser og forutsetninger. 11
Avdelingen hadde i 2012 fire fag med høyere enn 20 % strykandel. Her ser utviklingen ut til å gå i riktig retning siden dette gjaldt 10 fag i 2011. I tillegg hadde vi 8 fag med for høy snittkarakter, dvs. et snitt på B eller høyere mot 11 fag året før. Ser en på to av fagene som ble kommentert i fjorårets rapport, bacheloroppgaven og masteravhandlingen, så er fortsatt andelen som får enten A eller B for høy med henholdsvis 71 % og 81 %, men andelen A har gått betydelig ned i begge fag og snittkarakteren har gått ned noe. Selv om utviklingen går i riktig retning generelt er det grunn til å spørre seg om det går for sakte. Samtidig er det som nevnt slik at karaktersnittet på bachelor og masteroppgavene representerer en nasjonal trend som det er vanskelig å bryte ut av for å få kalibrert karakterskalaen på nytt. Når det gjelder enkeltfag med høyt snitt ønsker vi ikke å kommentere disse ytterligere utover det som allerede er sagt. Se vedlegg 1. EMNER MED HØY STRYKANDEL ELLER SKJEV KARAKTERFORDELING. 3.1.3 Andel som består praksis Ikke relevant for Handelshøyskolen i Trondheim 3.1.4 Opplevd læringsutbytte - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 I Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 er det stilt spørsmål om studentenes læringsutbytte, i form av spørsmål om læringsutbytte/relevans i praksis og opplevd samsvar mellom mål og læringsformer/eksamen. Resultatene finnes i rapporten fra undersøkelsen fra s. 14 og utover. Rapporten finnes her: https://ansatt.hist.no/content/45823/rapport-2012 INDEKS Læringsutbytte er basert på følgende spørsmål*: Studiets faglige "røde tråd" 68 (65)** Studiets progresjon/stigning i vanskelighetsgrad 69 (68) Kravet til (økende) selvstendighet underveis i studiet 66 (63) Samsvaret mellom det jeg lærer og det jeg blir testet i på eksamen 64 (60) Innsikten jeg har fått i relevante fag - og yrkesetiske problemstillinger 57 (58) Det jeg har lært om prosjektarbeid 44 (40) Det jeg har lært om formidling av fagstoff 48 (45) Studiets bidrag til å utvikle mine samarbeidsegenskaper 49 (45) 12
*Fra 2012 er 1-5 skalaen i spørreskjemaet omregnet til 0 100 når resultatene presenteres: 1: Svært misfornøyd/ Alt for lavt 0 poeng 2: Misfornøyd / For lavt 25 poeng 3: Verken eller 50 poeng 4: Fornøyd / For høyt 75 poeng 5: Svært fornøyd/ Alt for høyt 100 poeng ** fjorårets resultat er oppgitt i parentes Resultatene for TØH på den samlede læringsutbytteindeksen blir dermed 59 (mot 56 i 2011). At studentene opplever at de lærer forholdsvis lite om prosjektarbeid, formidling av fagstoff, samt i liten grad utvikler sine samarbeidsegenskaper må ses i forhold til bachelorstudiets organisering. Her kommer nok til dels ulempen med utstrakt bruk av storkullundervisning til syne. 13
3.1.5 Opplevd læringsutbytte - kandidatundersøkelsen Indikatoren inngår i kvalitetsrapporteringen fom 2013. Undersøkelsen gjennomføres for første gang våren 2013 3.1.6 Vurdering av om undervisning og vurderingsformer er tilpasset læringsutbytte Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) ble innført høsten 2012 for alle våre studier, med unntak av Master i ledelse av teknologi (MLT) som deltok i pilotprosjekt med implementering allerede høsten 2011. Evaluering av endringer, og oppnåelse av læringsutbytte som formulert i henhold til retningslinjene i NKR, vil bli gjennomført i tråd med våre ordinære rutiner for studieevaluering. 3.2 Inntakskvalitet 3.2.1 Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass Antall kvalifiserte førstevalgssøkere per studieplass: 2010 2011 2012 Mål - 3,0 3,0 Resultat 2,8 877/310 2,9 885/310 3,1 963/310 Kilder: Måltavla. Gjelder Bachelor i økonomi og administrasjon. Tall for master er ikke oppgitt etter 2010. Avdelingen satte rekord i antall søkere i 2012 både på bachelorstudiet og på master i økonomi og administrasjon, på bachelor var karaktergrensen 45,9 for primærsøkere og 50,4 for ordinær søkerne. På master i ledelse av teknologi hadde vi en liten nedgang i antall søkere, og opplevde at flere av kandidatene takket ja til gode jobber like før studiestart. Vi vet at programmet konkurrerer mot et svært godt jobbmarked for ingeniører. Vi jobber med å gjøre MLT enda bedre kjent for potensielle søkere og i næringslivet med tanke på den gode kompetansen vi kan tilby med dette masterprogrammet. 14
3.2.2 Karakternivå for frammøtte studenter Karaktersnitt fra VGS, TØH 2010-2012: Gj.snitt av karakterer fra VG utdanning 2010 2011 2012 Bachelor i økonomi og administrasjon 4,5 4,52 4,62 Kilde: DBH Studentdata tabell 12. Karaktersnitt for førsteprioritetssøkere, møtt. *Til Kvalitetsrapporten 2010 fikk vi et spesialuttrekk fra DBH som også ga oss data for frammøtte med karakterpoeng og sum karakterpoeng. I 2011 var karakterpoeng ved opptak standardrapport i DBH, men uten opplysninger om frammøtte med karakterpoeng og sum karakterpoeng. Det oppgis derfor kun gj.snitt av karakterer fra VG utdanning fom 2011. 3.2.3 Helhetlig tilfredshet med mottaket Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport. 3.2.4 Studieforberedende mottak på programmet Studieforberedende mottak på programmet (I hvilken grad oppstarten ved studieprogrammet bidro til at du følte deg godt forberedt til studiene): 2010 2011 2012* TØH 3,6 (65**) 3,5 (63) 53 Kilde: Inntakskvalitetsundersøkelsen 2012. *Fra 2012 er 1-5 skalaen i spørreskjemaet omregnet til 0 100 når resultatene presenteres: 1: Svært misfornøyd/ Alt for lavt 0 poeng 2: Misfornøyd / For lavt 25 poeng 3: Verken eller 50 poeng 4: Fornøyd / For høyt 75 poeng 5: Svært fornøyd/ Alt for høyt 100 poeng **2010 og 2011-tallene i parentes er ca-tall, direkte omregnet fra det opprinnelige avrundede desimaltallet. 3.2.5 Rekrutteringstiltak på avdeling/program Rekruttering er viktig for Handelshøyskolen i Trondheim, og til tross for at vi har god søknad til våre studieprogrammer jobber vi systematisk for å bli enda bedre kjent utenfor 15
Trondheim og for å få enda flere søkere. Dette vil bidra til å øke snittet for å komme inn og skolen vil bli sett på som mer attraktiv. På bachelor har STØH et eget utvalg, MAG som er markedsgruppa til studentene. De har ansvar for rekruttering av elever fra videregående, og reiser rundt på ulike skoler og holder presentasjoner om Handelshøyskolen i Trondheim og forteller om de forskjellige retningene vi har både på bachelor og master. I 2012 ble det arrangert åpen dag på TØH for fjerde gang i regi av MAG, som de har kalt TOH Open. Dette er en dag hvor alle som har planer om å studere på Handelshøyskolen i Trondheim, på bachelor eller på master blir invitert til en omvisning og får ulike presentasjoner om studenttilværelsen på Moholt. Dagen ble markedsført mot elever og rådgivere i videregående skole og studenter på ingeniørutdanningen ved HiST i forhold til Master i ledelse av teknologi. Handelshøyskolen i Trondheim har hvert år masterstudenter engasjert som prosjektmedarbeidere. Disse reiser rundt og promoterer begge masterretningene på HHiT. De har også et informasjonsopplegg for siviløkonomutdanningen mot egne studenter på 2. og 3. kull bachelor. Våre undersøkelser tyder på at denne markedsføringen fører til økt søknad på masterutdanningen på HHiT. På bachelor svarer studentene at skolebesøk ikke nødvendigvis er med på å påvirke hvilket studievalg de tar, mens på master svarte studentene at skolebesøk fra HHiT, det å treffe aktive HHiT- studenter, var en avgjørende faktor for søknaden. Hver høst inviterer vi til et lunsjmøte med studieledere og programansvarlige fra AITeL og AFT i forbindelse med vår master i ledelse av teknologi, MLT. Denne dialogen er viktig fordi de fleste studentene rekrutteres fra disse avdelingene. HHiT tok i 2011 initiativ til at alle avdelingene skulle delta på utdanningsmessa som er i Nidarøhallen i begynnelsen av februar hvert år. Det er viktig at potensielle studenter møter ansatte eller studenter fra det fagområdet de ønsker å studere samtidig som det for Handelshøyskolen i Trondheim sin del er viktig å være like synlig og tilstede som våre konkurrenter. Vi vil også neste år være tilstede ved utdanningsmessa i Nidarøhallen. I 2012 reiste også et par HHiT- studenter sammen med studenter fra AFT til den store utdanningsmessa på Lillestrøm, det ønsker vi også å gjøre i 2013. Vi skal også delta på utdanningsmessa i Bergen, for å synliggjøre at også Trondheim har en Handelshøyskole. HHiT har en etablert en alumniforening for alle med mastergrad fra skolen. TØH Alumni er et nettverk for nåværende og uteksaminerte studenter på master ved Handelshøyskolen i Trondheim. Alumniforeningen skal være et ressurssenter for sosial nettverksbygning, faglige oppdateringer og en mulighet til å holde seg oppdatert om hva som skjer ved HHiT. Gjennom et slikt nettverk kan også studiene på HHiT markedsføres. Det er i tillegg en fin arena til å holde Næringslivet orientert om utviklingen på HHiT samtidig 16
som vi gjennom nettverket kan rekruttere kandidater til stipendiatstillinger ved avdelingen. I oktober i 2012 arrangerte vi det tredje Alumni- treffet på Kvilhaugen med nettverksbygging som tema. Arrangementet ble svært vellykket og vi har et økende antall deltagere hvert år. 3.3 Undervisningskvalitet 3.3.1 Studenter per undervisnings -, forsker og formidlingsårsverk Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling: 2010 2011 2012 Mål 25,0 25,0 25,0 Resultat 32,4 1226/37,8 Kilde: Måltavla. 32,6 1274/39,1 32,2 1259/39,1 Det er en stor utfordring at antall studenter per faglig årsverk er meget høyt. Ved avdelingen er det de senere årene etablert og bygget opp til sammen fire masterstudier, hvorav to i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Disse studiene er relativt små, og er dermed mer ressurskrevende per student enn bachelorstudiet. Dette taler for at antall faglig tilsatte per student bør økes. I tillegg ble det etablert en doktorgradsutdanning ved avdelingen, ph.d. i økonomistyring. Denne krever betydelig innsats fra flere av våre faglig tilsatte. Slik sett kreves det også grunnet ph.d.-studiet en ytterligere økning av antall faglig tilsatte per student. 3.3.2 Publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Antall publikasjonspoeng pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling: 2010 2011 2012 Mål 0,98 0,5 0,5 Resultat 0,42 19,3/45,8 *Kilde FoU_ rapport 2012 0,78 35,8/45,8 0,47 23,6/50,1 Antall publiseringspoeng per ansatt har gått ned siden 2011, men den langsiktige trenden ser likevel ut til å være svakt positiv (0.40 i 2009). Det siste tiåret har det vært fokus på å rekruttere ansatte som har forskerkompetanse. Det er skapt en god kultur for publisering 17
ved avdelingen. Avdelingen ønsker å styrke noen av fagområdene med flere tilsatte slik at undervisnings- og veiledningsbelastningen kan reduseres noe. Dette vil også være avgjørende for å beholde og rekruttere ansatte med forskerkompetanse. På denne måten kan publiseringene økes ytterligere fra dagens nivå. 3.3.3 Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Rapporteres på HiST-nivå, inngår ikke i avdelingens kvalitetsrapport. 3.3.4 Opplevd undervisningskvalitet - Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 I Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 er det stilt spørsmål om undervisningskvalitet, i form av spørsmål om undervisningskvalitet og læringsutbytte, pedagogisk kvalitet og forskningsbasert utdanning og formelle forhold ved studiet. Rapporten finnes her: https://ansatt.hist.no/content/45823/rapport-2012 Resultatene finnes i rapporten fra undersøkelsen fra s. 14 og utover. Som nevnt ovenfor synes det som om studentene opplever at studiekvaliteten ved TØH er god. På spørsmål om å vurdere faglærernes faglige dyktighet er gjennomsnittscoren 79 poeng, mens faglærerens pedagogiske kvalitet oppleves svakere med en score på 58 poeng. Dette er likevel en liten framgang fra 56 poeng i 2011. Totalt sett registrerer vi at indeksen undervisning og læring er indikerer en svak forbedring fra 2011 til 2012 med gjennomsnitt 61 poeng (mot 58 i 2011). Indeks Undervisning og læring skalagjennomsnitt (0-100 poeng) 18
Når det gjelder forskningsbasert utdanning inneholder studiekvalitetsundersøkelsen en indeks basert på 4 spørsmål. Her oppnår TØH i gjennomsnitt 42 poeng. Dette står delvis i kontrast til den høye forskningsaktiviteten ved avdelingen. Vi registrerer en framgang fra 2011 da snittet var 38 poeng. De to spørsmålene som trekker mest ned er spørsmålet om «kjennskap til høgskolens egen forskning» med 29 poeng og «kjennskapen jeg har fått til forsknings- og utviklingsarbeid innen fagområdet» med 34 poeng. Dette kan delvis forklares med bachelorstudiets oppbygging og struktur med mange obligatoriske «verktøyfag» de første årene, samtidig som noen av fagene som er viktige for indeksen er lagt til det tredje året på bachelorstudiet. Selv om det kan stilles spørsmål ved hvorvidt indeksen fanger opp i hvor stor grad undervisningen er forskningsbasert, er det åpenbart rom for forbedring. Temaet bør derfor tas opp på seminar med fagstaben i løpet av 2013. 19
3.3.5 Studentmobilitet Antall utvekslingsstudenter (utreisende): 2010 2011 2012 Mål 45 30 65 Resultat 16 35 38 Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 27. Utvekslingsstudenter, Alle unntatt individbaserte, utreisende. Avdelingen har en økende aktivitet på utveksling, og egne studenter velger i større grad enn tidligere å benytte seg av de institusjonelle avtalene. Da har vi bedre kontroll på kvaliteten på utvekslingsoppholdene. Vi har løpende kontakt med lærestedene om fagtilbud og øvrige faktorer som må være på plass for et vellykket opphold. Studentene skal følges opp før, under og etter oppholdet, og etter avsluttet opphold skriver alle en rapport om oppholdet. Disse rapportene er grunnlag for eventuelle tiltak som må settes i verk overfor det aktuelle studiestedet, og rapportene gjøres tilgjengelig for andre studenter på nettsidene våre. Vi vil øke aktiviteten på besøk hos samarbeidsinstitusjoner for å få en enda tettere dialog med dem og sikre at kvaliteten er tilfredsstillende. Vi har fortsatt mange studenter som reiser utenfor avtalene, derfor blir denne tabellen avvikende. I 2012 var antallet studenter som hadde et eller to semester i utlandet 58, noe vi er svært fornøyd med. Vi jobber for at flere skal benytte seg av avtalene og ser at vi er på riktig vei. Antall utvekslingsstudenter (innreisende): 2010 2011 2012 Mål 50 60 70 Resultat 63 54 51 Kilder: Måltavla. DBH Studentdata tabell 27. Utvekslingsstudenter, Alle unntatt individbaserte, innreisende. Våre innreisende studenter kommer i all hovedsak fra Europa, og vi må sørge for å ha tett dialog med lærestedene om fagtilbud for å opprettholde og eventuelt øke studenttallet. Det er mange eksterne faktorer vi ikke kan påvirke (som dårlige økonomiske tider i land som normalt sender ut mange studenter), så vi kan i hovedsak sørge for et godt fagtilbud og fortsatt godt samarbeid med SiT slik at vi kan tilby et forsvarlig boligtilbud. 20
Antall utvekslingsstudenter (utreisende), program: 2010 2011 2012 Bachelor i økonomi og Mål 35 40 40 administrasjon Resultat 7 18 13 Master i økonomi og Mål 5 5 15 administrasjon Resultat 8 10 17 Master i ledelse av Mål 5 10 10 teknologi Resultat 1 8 8 Antall utvekslingsstudenter (innreisende), program: 2010 2011 2012 Bachelor i økonomi og Mål 40 40 40 administrasjon Resultat 55 54 47 Master i økonomi og Mål 5 10 15 administrasjon Resultat 8 0 4 Master i ledelse av Mål -* - - teknologi Resultat - - - *Mål og resultat for antall innreisende studenter på master i ledelse av teknologi er det samme som master i økonomi og administrasjon, da tilbudt fagportefølje består av fag fra begge programmene. 3.3.6 Studieevalueringer på avdelings/programnivå Data fra avdeling. 3.4 Ressurser og læringsmiljø [Analyse av kvalitetsdimensjonen ressurser og læringsmiljø med utgangspunkt i indikatorene som er skissert i dokumentet Kvalitetsindikatorer og kvalitetsrapportering.] 3.4.1 Formell kompetanse i fagmiljøet Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger: 2010 2011 2012 Mål 85 % 80 % 70 % Resultat 63,8 % 29,2/45,8 Kilde: Måltavla. 67,9 % 33,2/48,9 68,3 % 34,2/50,1 21
3.4.2 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø Studiekvalitetsundersøkelsen 2012 Studentenes opplevelse av ressurser og læringsmiljø fremkommer i Studiekvalitetsundersøkelsen 2012. 2.1 Rapporten finnes her: https://ansatt.hist.no/content/45823/rapport-2012 Undersøkelsen viser en gledelig framgang for indeksene bibliotek og internett og datatjenester, mens de øvrige indeksene er uendrede. Når det gjelder fysisk læringsmiljø er det antall grupperom (31 poeng) og antall lesesalsplasser (27 poeng) studentene er klart mest misfornøyde med. Vi ser derfor med bekymring på at det planlegges ny campus for Handelshøyskolen i Trondheim uten flere grupperom og uten lesesalsplasser. Dette oppleves som en trussel mot studiekvaliteten både blant studenter og ansatte. Undervisningsmodellen med utstrakt bruk av storkullundervisning forutsetter at studentene kompenseres med mulighet for gruppearbeid. Indeks administrasjon: 22
23
Indeks bibliotek: 24
Indeks fysisk læringsmiljø: 25
Indeks internett og data: 26
Indeks studentdemokratiet: 3.4.3 Andre evalueringer og vurderinger Data fra avdeling. 27
4 Særskilte evalueringer 4.1 NOKUT Høgskolestyret vedtok i mars 2009 å etablere en doktorgradsutdanning i økonomistyring ved Avdeling Trondheim økonomiske høgskole (TØH). Den første søknaden ble sendt i juli 2009. Etter at den sakkyndige komiteen ikke anbefalte akkreditering, valgte høgskolen å trekke denne søknaden fra videre behandling. NOKUT ble orientert om dette i brev av 27.10.2010. Samtidig opplyste vi om at vi tok sikte på å fremme en fornyet søknad i løpet av 2011. Siden høsten 2010 ble søknaden utviklet i tråd med anbefalingene fra kommisjonsvurderingen av den opprinnelige søknaden. Ny søknad om akkreditering ble oversendt NOKUT i september 2011, sakkyndig komite var på besøk i 29. februar-1. mars 2012. 12. juni 2012 mottok høgskolen sakkyndig vurdering fra NOKUT. Sitat fra komiteens vurdering: «Komiteens vurdering er at det ikke finnes mange andre læresteder i Norden som kan vise til samme nivå både når det gjelder størrelse på fagmiljø og nivå på forskningen. Vi mener derfor at det er redegjort for at HiST ved TØH befinner seg på et høyt nordisk og dermed også internasjonalt nivå innen fagområdet økonomistyring». Endelig godkjenning fra departementet ble oversendt 8. oktober 2012. De første ph.d.- kandidatene ble formelt tatt opp i desember 2012. 28