Pantsettelse av patentrettigheter - Særlig i lys av FoU-virksomheters behov for kreditt Kandidatnummer: 226 Leveringsfrist: 1. juni 2015 Antall ord: 37 172
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 1 1.1 Emne og problemstilling... 1 1.2 Lovendringen i lys av FoU-virksomheters særlige behov for kreditt... 2 1.3 Patentrettigheter som pantobjekt... 4 1.3.1 Hvorfor patentrettigheter kan være egnet som pantobjekt... 4 1.3.2 Utfordringer knyttet til verdsettelse av patentrettigheter som pantobjekt... 5 1.3.2.1 Innledning... 5 1.3.2.2 Behovet for kommersialisering av den patenterte oppfinnelsen... 6 1.3.2.3 Andre faktorer som må tas høyde for ved verdsettelse av patenter... 7 1.4 Rettskildebruk og metode... 9 1.5 Videre fremstilling... 10 2 GJENSTAND FOR PANT... 11 2.1 Innledning... 11 2.2 Meddelte patenter... 11 2.2.1 Særskilt pantsettelse av meddelte patenter... 11 2.2.1.1 Meddelte patenter med virkning i Norge... 11 2.2.1.2 Vurdering... 12 2.2.1.2.1 Innledning... 12 2.2.1.2.2 Samspill... 13 2.2.1.2.3 Forholdet til andre panthavere... 16 2.2.1.2.4 Ny kunnskap om den patenterte oppfinnelsen... 19 2.2.2 Pantsettelse av meddelte patenter som driftstilbehør... 20 2.2.2.1 Formål... 20 2.2.2.2 «Rett til patent»... 21 2.2.2.3 Krav om bruk i pantsetterens næringsvirksomhet... 23 2.2.2.4 Vurdering... 25 2.3 Patentsøknader... 26 2.3.1 Innledning... 26 2.3.2 Særskilt pantsettelse av patentsøknader... 27 2.3.2.1 Patentsøknader med virkning i Norge... 27 2.3.2.2 Deling og utskillelse av pantsatte patentsøknader... 28 2.3.2.3 Meddelelse av patent på bakgrunn av pantsatt patentsøknad... 29 2.3.2.4 Vurdering... 29 2.3.3 Pantsettelse av patentsøknader som del av driftstilbehørpant... 31 2.3.3.1 «Rett til søknad om [patent]»... 31 i
2.3.3.2 Vurdering... 33 2.4 Særlig om adgangen til å pantsette lisensavtaler... 33 2.4.1 Lisensen må kunne overføres... 33 2.4.2 Konsekvensen av kravet om overførbarhet... 34 2.5 Om «know how» i lys av Rt. 1992 s. 1629 og Rt. 2009 s. 1502... 36 2.5.1 Problemstillingen... 36 2.5.2 «Know how»... 37 2.5.3 Dommene... 37 2.5.3.1 Kunderegisterdommen - Rt. 1992 s. 1629... 37 2.5.3.2 Barents Eagledommen - Rt. 2009 s. 1502... 38 2.5.4 Slutning... 39 2.5.4.1 Kunderegisterdommen... 39 2.5.4.2 Barents Eagledommen... 40 2.6 Behov for spesialiserte aktører... 41 3 PANTEFORMEN... 43 3.1 Innledning... 43 3.2 Særskilt pantsettelse av patenter... 43 3.2.1 Finansiering av forsknings- og utviklingsarbeid... 43 3.2.1.1 Oppstartsfasen... 43 3.2.1.2 Senere i virksomhetens livsfase... 45 3.3 Pantsettelse av patenter som del av driftstilbehørpant... 46 3.3.1 Finansiering av drift... 46 3.3.2 Finansiering av spesielle formål... 49 3.4 Refleksjoner... 50 4 RETTSVERN OG PRIORITET... 52 4.1 Generelt... 52 4.1.1 Innledning... 52 4.1.2 Generelt om rettighetskollisjoner... 52 4.2 Rettighetskollisjoner i patenter som er pantsatt særskilt... 53 4.2.1 Betingelsene for godtroerverv... 53 4.2.1.1 Dobbeltsuksesjon... 53 4.2.1.2 Pantsetterens hjemmelsmann... 56 4.2.2 Rettsvern mot godtroerverv og kreditorekstinksjon... 57 4.2.2.1 Vern mot godtroerverv... 57 4.2.2.2 Særlig om forholdet til yngre driftstilbehørpant... 58 4.2.2.3 Vern mot kreditorekstinksjon... 59 4.3 Rettighetskollisjoner i patenter som er pantsatt som del av driftstilbehørpant... 61 ii
4.3.1 Betingelsene for godtroerverv... 61 4.3.2 Rettsvern mot godtroerverv og kreditorekstinksjon... 62 4.4 Særlig om panteloven 3-4 annet ledd annet punktum... 63 4.5 Rettsvern for rettigheter som ikke kan pantsettes... 65 4.6 Tvangsdekning i pantsatte patenter... 66 5 DISPOSISJONSRETTEN... 68 5.1 Generelt... 68 5.1.1 Innledning... 68 5.1.2 Pantsetterens behov for å disponere over pantet... 68 5.1.3 Behovet for begrensninger i disposisjonsretten... 69 5.2 Disposisjonsrett over patent som er særskilt pantsatt... 69 5.2.1 Disposisjonsrett på prioritet etter panteretten... 69 5.2.2 Annet kan avtales... 70 5.2.3 Handlinger i strid med 1-11... 72 5.2.4 Handlinger i strid med avtale... 73 5.3 Disposisjonsrett over patent som er del av driftstilbehørpant... 74 5.3.1 Disposisjonsrett i samsvar med forsvarlig drift... 74 5.3.2 Konsekvensene av handlinger i tråd med panteloven 3-7... 76 5.3.3 Konsekvensene av overtredelse av panteloven 3-7... 77 5.3.4 Lisensieringsvirksomhet... 77 5.4 Refleksjoner... 78 6 INNGREPSSØKSMÅL... 80 6.1 Innledning... 80 6.2 Panthaverens søksmålsadgang... 80 6.2.1 Søksmålskompetanse er forutsatt i patentloven 64... 80 6.2.2 Forholdet mellom pantsetteren og panthaveren... 81 6.2.2.1 Panthaverens behov for søksmålsadgang... 81 6.2.2.2 Prioritet mellom pantsetteren og panthaveren... 82 6.3 Hvilke krav som kan fremmes i inngrepssøksmålet... 83 6.3.1 Forbud mot fortsatt krenkelse av patentet... 83 6.3.2 Krav om erstatning... 84 6.3.2.1 Panthaverens behov for å kreve erstatning... 84 6.3.2.2 Panthaverens adgang til å kreve erstatning... 85 6.3.2.3 Om panthaverens interesse i patentet bør gis vern etter patentloven 58... 86 6.4 Refleksjoner... 87 iii
7 ALTERNATIVE LØSNINGER... 88 7.1 Innledning... 88 7.2 Driftstilbehørpant... 89 7.3 Varelagerpant... 90 7.4 Utenlandske patentrettigheter... 91 8 AVSLUTNING... 95 9 LITTERATURLISTE... 97 9.1 Lover... 97 9.2 Lovforarbeider... 97 9.2.1 Norske lovforarbeider... 97 9.2.2 Svenske lovforarbeider... 98 9.3 Forskrifter... 98 9.4 Rettsavgjørelser... 98 9.5 Justisdepartementets lovavdeling... 98 9.6 Artikler... 98 9.7 Bøker... 99 9.8 Annet... 99 iv
1 Innledning 1.1 Emne og problemstilling I et forsøk på å legge til rette for en bedret tilgang til kreditt for virksomheter med store verdier knyttet til immaterialrettigheter, ble det ved lov av 23. januar 2015 vedtatt flere store endringer i blant annet panteloven. 1 Vesentlig nytt ved lovendringen er adgangen til å pantsette patentrettigheter særskilt. Bakgrunnen for lovendringen var et ønske om å bedre kredittsituasjonen for virksomheter som forut for lovendringen ikke kunne pantsette patentrettigheter som del av driftstilbehørpant. 2 Hovedformålet med avhandlingen er å undersøke om, og i hvilken utstrekning lovendringen kan antas å oppfylle lovgiverens intensjon om å bedre kredittsituasjonen for virksomheter som forut for lovendringen ikke kunne pantsette patentrettigheter som del av driftstilbehørpant. Det er i all hovedsak såkalte forsknings- og utviklingsvirksomheter (FoU-virksomheter) som har store verdier knyttet til patentrettigheter, og som tidligere ikke har hatt mulighet til å utnytte rettighetene som grunnlag for kreditt ved driftstilbehørpantsettelse. 3 Avhandlingen vil, i lys av formålet angitt ovenfor, behandle problemstillinger som kan oppstå når patentrettigheter skal stilles som sikkerhet for kreditt til FoU-virksomheter. Med FoU-virksomheter menes i denne sammenhengen virksomheter som kun driver med forsknings- og utviklingsarbeid. Formålet med slike virksomheters arbeid er å utvikle produkter eller fremgangsmåter, og verdien av arbeidet vil gjerne ligge i den rettsbeskyttelse som etableres i resultatene av utviklingsarbeidet. Denne rettsbeskyttelsen gir grunnlag for å selge eller lisensiere rettighetene, eller salg av selve foretaket. 4 Virksomhetens portefølje av immaterialrettigheter kan også bestå av rettigheter som er ervervet eller lisensiert fra andre, for utnyttelse sammen med rettighetene foretaket selv har opparbeidet. 5 I bioteknologi- og programvarebransjen finnes det mange eksempler på virksomheter som drives på denne måten. 6 1 2 3 4 5 6 Se Lov 23. januar 2015 nr. 4 om endringer i panteloven m.m. (pant i patenter og planteforedlerretter). Loven trer i kraft 1. juli 2015, jf. FOR-2015-05-12-494 «Ikrafts. av lov 2015:4, pant i patenter og planteforedlerretter». Se Prop. 101 L (2013-14) s. 5. Se Prop. 101 L (2013-14) s. 5. Se «Særskilt pantsettelse av immaterialrettigheter» - En utredning av spørsmålet om det bør åpnes for særskilt pantsettelse av immaterielle rettigheter av advokat Astri M. Lund s. 8, (heretter Utredningen). Se Utredningen s. 8. Se Utredningen s. 8. 1
Verdiene i selskapet er typisk knyttet til immaterialrettigheter og menneskeressurser, og virksomhetene innehar få eller ingen fysiske aktiva av verdi. 7 For å kunne ta stilling til om, og i hvilken utstrekning, lovendringen kan antas å oppfylle lovgiverens intensjon om å bedre kredittsituasjonen for FoU-virksomheter, er det nødvendig å analysere rettstilstanden for pantsettelse av patentrettigheter både før og etter lovvedtaket. FoU-virksomheters adgang til å pantsette andre immaterialrettigheter enn patenter behandles i korthet der denne adgangen kan bidra til å belyse om lovendringen er egnet til å bedre FoUvirksomheters tilgang til kreditt. Som avhandlingen vil vise, reiser pantsettelse av patentrettigheter en rekke spørsmål som skyldes særtrekk ved patentrettigheter og hvordan disse anvendes i praksis. Selskaper som utnytter overdragelige immaterialrettigheter i egen produksjon av varer eller tjenester har etter panteloven av 1980 hatt adgang til å utnytte enkelte av disse rettighetene som grunnlag for kreditt ved å pantsette rettigheten som del av driftstilbehørpant, jf. panteloven 3-4 første, jf. annet ledd bokstav b. Denne adgangen er med visse endringer videreført ved lovendringen i 2015. Slike produksjonsvirksomheter faller strengt tatt utenfor min definisjon av FoU-virksomheter. Immaterialrettigheter utgjør imidlertid også en stadig større del av verdiene i produksjonsselskaper. 8 Og det er flere forhold ved driftstilbehørpantet som tilsier at virksomhetene, ved å pantsette rettighetene som driftstilbehør, ikke får full uttelling for de verdier rettighetene kan representere for virksomheten. 9 I forarbeidene til lovendringen er det fremholdt at adgangen til å pantsette patenter særskilt også vil bedre slike virksomheters muligheter til å oppnå lånefinansiering. 10 For å kunne tegne et mer helhetlig bilde av reglene om pantsettelse av patentrettigheter, mener jeg det er hensiktsmessig å se på hvilke konsekvenser reglene kan antas å få for virksomheter som utnytter patentrettigheter i produksjon eller omsetning av varer og tjenester. I den videre fremstillingen vil jeg derfor tidvis også vurdere mulige konsekvenser lovendringen har for andre virksomheter som innehar patentrettigheter. 1.2 Lovendringen i lys av FoU-virksomheters særlige behov for kreditt Forsknings- og utviklingsarbeid er som hovedregel svært kapitalkrevende. 11 Den enkelte FoUvirksomhet er i stor grad henvist til å sørge for finansiering av dette arbeidet på egenhånd. 12 7 8 9 10 11 Se Utredningen s. 8 og 37. Se også Prop. 101 L (2013-14) s. 7. Se Utredningen s. 9. Se Utredningen s. 9. Se Prop. 101 L (2013-14) s. 5. Se Utredningen s. 38. 2
Det er flere måter en FoU-virksomhet kan skaffe seg kapital på. En måte er å gi investorer mulighet til å investere penger i selskapet, mot at disse gis eierandeler i selskapet. FoUvirksomheten kan videre omsette produkter. Dette forutsetter imidlertid at virksomheten er kommet til det stadiet at de har et produkt å tilby. Det er både tid- og kostnadskrevende å utvikle en oppfinnelse fra en idé til et produkt eller en prosess som kan tilbys i markedet. Skal FoU-virksomheten ha mulighet til å reise kapital ved omsetning av produkter, må virksomheten på et tidligere tidspunkt ha hatt tilstrekkelig kapital til å kommersialisere oppfinnelsen. 13 Det er heller ingen selvfølge at FoU-virksomheten umiddelbart kan høste en økonomisk gevinst av patentet ved salg eller lisensiering av rettigheten. 14 Kapital kan også skaffes ved bidrag fra en rekke offentlige støtteordninger. 15 De offentlige støtteordningenes økonomiske ramme setter imidlertid grenser for hvor mange FoU-virksomheter som kan få økonomisk støtte til forskning og utvikling. Mange FoU-virksomheter har derfor et stort behov for langsiktig lånefinansiering av sitt arbeid. FoU-virksomheter arbeider som nevnt med å utvikle produkter eller fremgangsmåter (oppfinnelser) og etablere immaterialrettigheter til disse. Det økonomiske potensialet i patentrettighetene utnyttes deretter gjennom overdragelse eller lisensiering. En konsekvens av at FoUvirksomhetens forretningskonsept er innrettet på denne måten er at de heller ikke etter lovendringen kan pantsette patentrettighetene som del av driftstilbehørpant, jf. panteloven 3-4 annet ledd annet punktum. Denne bestemmelsen slår fast at immaterialrettigheter ikke anses som driftstilbehør dersom de utelukkende utnyttes, eller er bestemt for å utnyttes, gjennom overdragelse eller utstedelse av lisenser. Dette gjelder også andre immaterialrettigheter FoUvirksomheten innehar. Problemstillingen som da oppstår er om det i lovendringen er tatt tilstrekkelig hensyn til FoU-virksomheters særlige behov for langsiktig lånefinansiering. Etter lovendringen er FoU-virksomheter gitt adgang til å pantsette patentrettigheter særskilt, jf. panteloven 4-11. Sammenholdt med en situasjon hvor virksomheten ikke kan pantsette patentene som del av driftstilbehørpant, slik noen hevder at situasjonen var før lovendringen 16, kan lovendringen hevdes å være egnet til å lette tilgangen til kreditt for FoUvirksomheter. Det er imidlertid flere forhold ved det særskilte pantet som krever spesiell oppmerksomhet når det skal ytes lån mot særskilt pant i ett eller flere av FoU-virksomhetens patenter. Det kan for det første oppstå spørsmål om hvordan utvikling i FoU-virksomhetens 12 13 14 15 16 Se Prop. 1987/88: 4 s. 8. Se Prop. 1987/88: 4 s. 12. Se punkt 1.3.2.2 nedenfor. For eksempel Innovasjon Norge. Se Wold (2006) s. 615. 3
patentportefølje skal fanges opp av panteretten. Et annet spørsmål som må stilles er hvordan et eventuelt samspill mellom patentet og andre immaterialrettigheter som foreligger ved inngåelsen av panteavtalen, eller oppstår på et senere tidspunkt, skal ivaretas av panteavtalen. Disse spørsmålene vil bli behandlet i kapittel 2. FoU-virksomhetens adgang til å pantsette patenter særskilt gjelder ikke virksomhetens patenter med vern i utlandet. 17 Utenlandske patenter kan være svært verdifulle. I lys av lovgiverens intensjon om å bedre kredittsituasjonen for FoU-virksomheter, kan det stilles spørsmål om FoU-virksomheter også bør ha rett til å pantsette slike patenter. Det kan også tenkes at adgangen til særskilt pantsettelse av patentrettigheter bør kunne kombineres med en rett for virksomheten til å pantsette patentene som del av et drifts- eller varelagerpant. Jeg behandler disse spørsmålene i kapittel 7. 1.3 Patentrettigheter som pantobjekt 1.3.1 Hvorfor patentrettigheter kan være egnet som pantobjekt En panterett gir panthaveren en særrett til å søke dekning i pantet dersom pantsetteren misligholder sine pantesikrede forpliktelser overfor ham, jf. panteloven 1-1 første ledd. I lys av at patentrettigheter kan ha en betydelig økonomisk verdi som kan realiseres i markedet, kan patenter være godt egnet som pantobjekt. Jo større økonomisk verdi et patent har, desto bedre grunnlag for kreditt gir rettigheten. Et patent gir patenthaveren en enerettsposisjon til å «utnytte [oppfinnelsen] i nærings- eller driftsøyemed», jf. patentloven 1. 18 Oppfinnelsen er immateriell, og kan beskrives som en praktisk løsning av et problem der løsningen har teknisk karakter og teknisk effekt. 19 Patentet gir med andre ord patenthaveren en enerett til å utnytte en nærmere bestemt kunnskap i nærings- eller driftsøyemed. Eneretten innebærer at patenthaveren kan forby andre å utnytte den patenterte oppfinnelsen (gjenstanden for patentet) i nærings- eller driftsøyemed. Patenthave- 17 18 19 Se Prop. 101 L (2013-14) s. 36. I avhandlingen bruker jeg ordet «patentrettigheter» som samlebetegnelse for den enerett en virksomhet har til å utnytte en oppfinnelse i nærings- eller driftsøyemed. Retten kan blant annet ha sitt grunnlag i et meddelt patent, en patentsøknad eller en lisens. Det er også viktig å klargjøre at jeg i flere sammenhenger bruker ordet «patent» som samlebetegnelse for denne eneretten, selv om retten ikke har sitt grunnlag i et meddelt patent. Dette skyldes praktiske hensyn, idet ordet «patentrettigheter» noen ganger kan gjøre teksten tyngre å lese. Leseren av avhandlingen må imidlertid være oppmerksom på at ordet «patent» også brukes om et meddelt patent. Det vil fremgå av sammenhengen om jeg bruker «patent» i den videre eller snevrere betydning av ordet. Se NU 1963: 6 s. 96. Se også Rognstad (2009) s. 57 og Stenvik (2013) s. 13. 4
rens rett til å forby andre å anvende oppfinnelsen kan være svært omfattende, jf. patentloven 3. Dette gjelder selv om patenthaveren selv ikke utnytter oppfinnelsen, eller det viser seg at patenthaveren ikke har rett til å utnytte oppfinnelsen. 20 De som ønsker å ta i bruk oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed er derfor henvist til å kjøpe patentet eller å få rett til å utnytte oppfinnelsen ved lisens. Patentets verdi ligger i at fremtidig etterspørsel etter den patenterte oppfinnelsen kanaliseres til patenthaveren. 21 Patentet kan dermed ha en betydelig økonomisk verdi dersom den patenterte oppfinnelsen representerer et ettertraktet gode. 22 Hvis en virksomhet har patent på halvstive skjortesnipper, må den som ønsker å produsere skjorter med slik snipp ha patenthaverens tillatelse til å ta i bruk den patenterte komponenten. 23 Lisensiering kan gi patenthaveren gode inntekter. Dersom patenthaveren ikke gir andre rett til å utnytte oppfinnelsen i nærings- eller driftsøyemed, kan enerettsposisjonen gi han en betydelig konkurransefordel i patentets gyldighetsperiode, for eksempel ved salg av patenterte produkter. 24 1.3.2 Utfordringer knyttet til verdsettelse av patentrettigheter som pantobjekt 1.3.2.1 Innledning Når en långiver vurderer om han skal yte en virksomhet kreditt mot sikkerhet i dennes patentrettigheter, må det tas stiling til hvilken omtrentlig verdi det enkelte patent har som pantobjekt. Verdsettelsen må gjøres med tanke på et fremtidig mislighold, jf. panteloven 1-1 første ledd. Spørsmålet långiveren må stille seg er hvilken økonomisk avkastning som kan forventes oppnådd ved en eventuell fremtidig tvangsdekning i pantobjektet. En långiver som har vanskeligheter med å komme frem til en godt nok fundert verdivurdering av pantobjektet, vil gjerne være tilbakeholden med å yte kreditt. 25 Det er mange forhold som isolert og i samvirke kan føre til at etterspørselen etter, og dermed verdien av en patentrettig- 20 21 22 23 24 25 Se Stenvik (2013) s. 280. Et eksempel hvor patenthaveren ikke har rett til å utnytte oppfinnelsen i næringseller driftsøyemed, er tilfellet hvor utnyttelse av den patenterte oppfinnelsen griper inn i et patent som tilhører en annen. Dersom patenthaveren ikke gis lisens, og vilkårene for tvangslisens etter patentloven 46 flg ikke er oppfylt, har patenthaveren ikke lovlig adgang til å utnytte gjenstanden for sitt patent i driftseller næringsøyemed på en måte som griper inn i det andre patentet. Se Ørstavik (2011) s. 18 og Stenvik (2013) s. 24. Se også Prop. 101 L (2013-14) s. 7. Se Rt. 1936 s. 757. Oppfinnelsen hadde hatt en betydelig kommersiell suksess, jf. dommen s. 758. Se Prop. 101 L (2013-14) s. 7. Se Utredningen s. 40. 5
het kan variere betydelig innenfor patentets gyldighetsperiode. 26 Dette er forhold som har sammenheng med at patenter gir beskyttelse av oppfinnelser og hvordan disse anvendes i praksis, og gjør seg i stor grad gjeldende uavhengig av om patentrettighetene pantsettes særskilt eller som del av driftstilbehørpant. Disse forholdene kan gjøre det vanskelig å verdsette patenter som pantobjekt, og dermed føre til at virksomheten i kredittsammenheng ikke får full uttelling for den verdi patentrettighetene kan ha i praksis. Selv om det også kan være vanskelig å si noe sikkert om hvilken verdi en løsøregjenstand eller fast eiendom vil ha på tidspunktet for et eventuelt fremtidig mislighold, er dette gjennomgående vanskeligere for patentrettigheters vedkommende. 27 I punkt 1.3.2.2 og 1.3.2.3 skal jeg i korte trekk gjøre rede for enkelte forhold som långiveren må ta i betraktning når han skal verdsette et patent som pantobjekt. Det er imidlertid viktig å understreke at variasjonsbredden med hensyn til hvor mange forhold som må tas i betraktning når patentet skal verdsettes, vil være stor. Mange ganger kan det med en stor grad av sikkerhet konstateres at et patent har en betydelig verdi som vil vedvare en viss tid. 28 1.3.2.2 Behovet for kommersialisering av den patenterte oppfinnelsen Patentbeskyttelse av en oppfinnelse sier ikke i seg selv noe om oppfinnelsens økonomiske verdi i markedet. 29 Det må skapes en etterspørsel i markedet etter den patentbeskyttede oppfinnelsen før patenthaveren kan høste en økonomisk avkastning av sin enerett til denne. 30 Etter søknad om patent er inngitt, må det normalt legges ned mye tid- og kostnadskrevende arbeid før den patenterte oppfinnelsen kan brukes i virksomheten, eller kan utnyttes gjennom overdragelse eller lisensiering. 31 Legemidler må for eksempel gjennomgå omfattende klinisk testing før de kan godkjennes for distribusjon. Det kan derfor være vanskelig å si noe om, og i hvilken utstrekning det vil bli en etterspørsel etter den patenterte oppfinnelsen før slikt kommersialiseringsarbeid er gjennomført. 32 Dette kan særlig gjøre arbeidet med å verdsette patentsøknader som pantobjekt vanskelig. Når patentrettigheten er tatt i bruk enten i virksomheten selv eller gjennom overdragelse eller lisensiering, er det enklere å ta stilling til om patenthaverens enerettsposisjon representerer en 26 27 28 29 30 31 32 Se Utredningen s. 40. Se Utredningen s. 40. Se også NRS 19 Immaterielle eiendeler, punkt 2.2.1, s. 4. Se Prop. 101 L (2013-14) s. 32. Se Ørstavik (2011) s. 18. Se Ørstavik (2011) s. 18. Se Utredningen s. 39. Se også Prop. 1987/88: 4 s. 12. Se også Utredningen s. 40. 6
økonomisk verdi på dennes hånd. 33 Det er imidlertid viktig å understreke at patenterte oppfinnelser kan være verdifulle selv om innehaveren av patentet ikke har finansiell evne til å gjennomføre et arbeid med å kommersialisere oppfinnelsen. Hvis andre aktører ser det kommersielle potensialet som ligger i oppfinnelsen, kan patenthaveren utnytte patentrettigheten gjennom overdragelse eller lisensiering til en virksomhet som ønsker å gjennomføre et slikt kommersialiseringsarbeid. 34 Er det avtalt at lisenstakeren skal stå for dette arbeidet, kan resultatene av en slik prosess komme patenthaveren til gode. Ved vurderingen av hvilken omtrentlig verdi patentrettigheten har som pantobjekt, bør det i så fall tas stilling til om det er rimelig grunn til å anta at lisenstakerens kommersialiseringsarbeid vil skape en etterspørsel i markedet etter oppfinnelsen. 1.3.2.3 Andre faktorer som må tas høyde for ved verdsettelse av patenter Det er flere forhold som kan påvirke om et kommersialiseringsarbeid vil resultere i en etterspørsel etter oppfinnelsen, og om en eventuell etterspørsel etter oppfinnelsen i markedet fortsatt vil eksistere ved et fremtidig mislighold. Verdien av et patent som pantobjekt er med andre ord avhengig av hvilken kontekst den patenterte oppfinnelsen «opererer i». Denne konteksten kan være nokså kompleks. 35 Når långiveren skal verdsette et patent som pantobjekt, må han for det første ta i betraktning hvor lang tid som gjenstår av patentets gyldighetstid på 20 år. Begrunnelsen for dette er åpenbar. Panthaveren er avhengig av at patentets gyldighetstid ikke er utløpt dersom han skal ha et patent å søke dekning i ved et eventuelt mislighold. Av samme grunn må långiveren vurdere om det er sannsynlig at patentet faller bort før utløpet av gyldighetstiden, i hvert fall for den perioden kreditten vil løpe. Patentet kan falle bort før utløpet av gyldighetstiden som følge av ugyldighet, manglende betaling av årsavgift eller på grunn av at patenthaveren selv gir avkall på retten. 36 Patenthaveren kan i tillegg begjære at patentvernets omfang begrenses. En begrensning av patentvernet kan gjelde en sentral del av den patenterte oppfinnelsen, og kan føre til at etterspørselen etter nettopp denne delen ikke lenger kanaliseres til patenthaveren. Omfanget av etterspørselen etter den patenterte oppfinnelsen er svært sensitiv for endringer i ytre omstendigheter. Markedets etterspørsel etter oppfinnelsen kan for eksempel reduseres betraktelig dersom det kommer konkurrerende produkter, prosesser eller tjenester på marke- 33 34 35 36 Se Utredningen s. 40. Se Utredningen s. 9. Se Andreasson (2010) s. 37. Se Utredningen s. 40 og Prop. 101 L (2013-14) s. 31. 7
det. 37 Gjelder patentet en oppfinnelse innenfor et livsområde som er i stadig utvikling, må långiveren ta høyde for at den patenterte oppfinnelsen fort kan bli «utdatert». Långiveren må også undersøke om det foreligger et avhengighetsforhold mellom patentet og andre patenter eller immaterialrettigheter. Det er ikke uvanlig at forsknings- og utviklingsarbeid resulterer i en ny patenterbar oppfinnelse hvis utnyttelse i næringsøyemed griper inn i et allerede eksisterende patent. 38 Hvorvidt det foreligger overlapp mellom to eller flere patenter, fremkommer ikke av patentregisteret. 39 Det kan også tenkes at utnyttelsen av det aktuelle patentet griper inn i en eldre planteforedlerrett. 40 Kommersiell utnyttelse av patentet som skal verdsettes som pantobjekt er da avhengig av at patenthaveren har rett til å utnytte gjenstanden for patentet og planteforedlerretten det gripes inn i. Er ikke virksomheten innehaver av det opprinnelige patentet og planteforedlerretten, er den avhengig av å få lisens til slik utnyttelse av rettighetshaveren(e). Alternativet til ikke å få lisens, er å vente til beskyttelsestiden til det opprinnelige patentet og planteforedlerretten er utløpt. 41 Verdien av patentet som pantobjekt påvirkes av utsiktene til å kunne utnytte patentet kommersielt ved et eventuelt fremtidig mislighold. I praksis utøves patentrettigheter ofte sammen med andre immaterialrettigheter selv om det ikke foreligger et rettslig avhengighetsforhold mellom dem. 42 Et datamaskinprogram som er vernet av en opphavsrett, inngår for eksempel i utnyttelsen av en patentert oppfinnelse. 43 Markedets etterspørsel etter patentet i kombinasjon med datamaskinprogrammet kan være stor, idet erververen av patentet slipper å skape et nytt datamaskinprogram til bruk sammen med patentet. 44 Dersom patentrettigheten inngår i et slikt samspill med andre immaterialrettigheter, kan etterspørselen etter patentet uten «påheng» av disse andre rettighetene være liten eller ingen. 45 Hvilken verdi patentet kan antas å ha som pantobjekt påvirkes dermed av utsiktene til å holde denne «pakken» av rettigheter samlet ved et fremtidig mislighold. På samme 37 38 39 40 41 42 43 44 45 Se Utredningen s. 40. Se også Stenvik (2013) s. 405. Se Oslo tingretts dom 12. oktober 2007 s. 24. Se Stenvik i Knoph (2009) s. 491. Se Utredningen s. 51. Se Oslo tingretts dom 12. oktober 2007 s. 24. Se Utredningen s. 52. Se Utredningen s. 67. Se Utredningen s. 67. Se Utredningen s. 52. 8
måte kan utsiktene til å realisere patentet sammen med patenthaverens «know how» påvirke verdien av patentet som pantobjekt. 46 1.4 Rettskildebruk og metode I skrivende stund er ikke lovendringen trådt i kraft. 47 Det er derfor ingen andre kilder knyttet til lovendringen enn lovteksten og dennes forarbeider. 48 Forarbeidene til lovendringen behandler imidlertid temaet om pantsettelse av patentrettigheter nokså utførlig. En annen følge av at lovendringen ikke er trådt i kraft, er at det ikke er gjennomført noen undersøkelser av hvilke virkninger reglene kan antas å ha i praksis. Mine slutninger om potensielle konsekvenser av regelverket baserer seg dermed utelukkende på en teoretisk tilnærming. Det har bydd på utfordringer å fastsette innholdet i reglene om pant av patenter slik de fremsto forut for lovendringen. Tilfanget av kilder som direkte berører pantsettelse av patentrettigheter etter panteloven av 1980 3-4 er begrenset. Lovteksten bærer preg av at regelen om driftstilbehørpant er utformet med tanke på tradisjonelt produksjonsutstyr. Forarbeidene til bestemmelsen går ikke nærmere inn på hvordan den konkret skal anvendes på patentrettigheter. 49 Det foreligger heller ikke rettspraksis som direkte behandler temaet. Jeg har ved tolkningen av lovteksten derfor måttet støtte meg på lovgiverens formål med å innføre en adgang til å pantsette patenter som del av driftstilbehørpant. Selv om temaet har vært berørt av enkelte i teorien, er de tvilsomme spørsmålene materien reiser ikke grundig behandlet. 50 Det er flere lands lovgivning som gir adgang til å pantsette patenter. 51 Det er også utarbeidet retningslinjer for lovgivning om sikkerhetsstillelse som gjelder andre formuesgoder enn fast eiendom i UNCITRAL (United Nations Commission on International Trade Law). 52 Jeg kommer ikke til å gå nærmere inn på innholdet i fremmed rett og retningslinjene utarbeidet i UNCITRAL når jeg vurderer om lovendringen kan antas å oppfylle lovgiverens intensjon om å bedre kredittsituasjonen for virksomheter som innehar patentrettigheter. Jeg påpeker imid- 46 47 48 49 50 51 52 «Know how» kan beskrives som en spesiell innsikt i produksjonsprosesser, teknikk, markedsføring og lignende, jf. Ot.prp. nr. 39 (1977-78) s. 52. Spesiell i betydningen særegen for vedkommende bedrift, se Utredningen s. 17. Loven trer i kraft 1. juli 2015. Se Utredningen, Prop. 101 L (2013-14) og Innst. 77 L (2014-15). Se særlig Rådsegn 8 s. 84 85 og Ot.prp. nr. 39 (1977-78) s. 52. Se også Utredningen s. 8. Se Skoghøy (1997), Stenvik (1999) s. 378 og (2013) s. 430 og Wold (2006). Se Utredningen s. 30 flg. Se Utredningen s. 28 flg. 9
lertid enkelte faktiske forhold som kan gjøre seg gjeldende ved pantsettelse av patenter ved henvisninger til uttalelser i forarbeidene til den svenske lovregelen om pant i patenter. 1.5 Videre fremstilling I kapittel 2 gjør jeg rede for adgangen FoU-virksomheter og andre virksomheter som innehar patenter har til å pantsette patentrettigheter. Patentrettigheter kan etter lovendringen pantsettes både særskilt og som del av driftstilbehørpant. Jeg vurderer hvorvidt dette er egnet til å bedre tilgangen til kreditt for disse virksomhetene. Herunder vurderer jeg konsekvensen av at patenter ved særskilt pantsettelse ikke kan pantsettes sammen med andre immaterialrettigheter enn planteforedlerretter. Det gjøres deretter i kapittel 3 rede for hvilke konsekvenser valg av panteform ved pantsettelse av patentrettigheter kan ha for muligheten til å oppnå kreditt av en størrelsesorden som står i rimelig samsvar med verdien av pantobjektet. I avhandlingens kapittel 4 gjør jeg rede for reglene om rettsvern. Reglene om rettsvern har blant annet betydning for hvilken prioritet panteretten får i pantobjektet, og dermed for panthaverens utsikter til dekning av sitt pantekrav i tilfelle av mislighold. Jeg ser på potensielle konsekvenser av at patenter kan pantsettes både særskilt og som del av driftstilbehørpant. Disse konsekvensene holdes så opp mot lovgiverens intensjon om å bedre kredittsituasjonen for produksjonsvirksomheter. Temaet som behandles i kapittel 5 er pantsetterens rett til å disponere over pantobjektet på sikringsstadiet. 53 Pantsetterens handlingsrom i så henseende kan ha betydning for patentets verdi som pantobjekt og dermed for rettighetens kredittskapende effekt. En rett for panthaveren til å gå til søksmål ved inngrep i patenter som er pantsatt til fordel for denne, kan ha betydning for hvor sikkert det anses å yte kreditt mot pant i patentrettigheter. Dette gjøres det rede for i kapittel 6. Jeg vil i kapittel 7 foreta en avsluttende vurdering av hvilken adgang det bør være til å pantsette patentrettigheter. Det fokuseres i denne sammenhengen særlig på de behov FoU-virksomheter har til tilgang til lånefinansiering av forskningsog utviklingsarbeid. 53 Med sikringsstadiet menes tiden før panthaveren har tatt til skritt for å inndrive sitt pantekrav ved tvangsdekning i pantet. 10
2 Gjenstand for pant 2.1 Innledning Med gjenstand for pant menes den eller de patentrettigheter som ved avtale er påheftet panterett, jf. panteloven 1-1 første ledd. Gjenstanden for pantet kan også omtales som pantet eller pantobjektet. I kapittel 2 skal jeg gjøre rede for den adgang FoU-virksomheter og andre virksomheter som innehar patenter har til å pantsette patentrettigheter. Formålet er å vurdere om, og i hvilken utstrekning adgangen til å pantsette patenter er egnet til å bedre tilgangen til kreditt for disse virksomhetene. Vurderingene foretas fortløpende i forbindelse med at jeg gjør rede for de enkelte patentrettigheter som kan pantsettes. Det legges i behandlingen av reglene særlig vekt på om lovendringen har tatt hensyn til FoU-virksomheters særlige behov for kreditt. Et av spørsmålene som oppstår i denne sammenhengen er hvordan samspill mellom patenter og andre immaterialrettigheter og «know how» kan ivaretas ved særskilt pantsettelse. 2.2 Meddelte patenter 2.2.1 Særskilt pantsettelse av meddelte patenter 2.2.1.1 Meddelte patenter med virkning i Norge Panteloven 4-11 første ledd første punktum gir hjemmel til enkeltvis pantsettelse av «patent» som gjelder her i riket. Lovendringen innfører med dette en ny form for pantsettelse av patentrettigheter. Bakgrunnen for denne regelen er som nevnt et ønske om å bedre kredittsituasjonen for virksomheter som forut for lovendringen ikke kunne pantsette patentrettigheter som del av driftstilbehørpant. 54 En naturlig språklig forståelse av ordet «patent» sammenholdt med bestemmelsens annet punktum som direkte gjelder patentsøknader, taler for at meddelte patenter kan pantsettes sær- 54 Se Prop. 101 L (2013-14) s. 5. 11
skilt. 55 Det er slik meddelte patenter omtales i patentloven, jf. for eksempel patentloven 21 og 58, og for øvrig i den patentrettslige litteraturen. 56 En slik forståelse av ordet har også klar støtte i forarbeidene til lovendringen. 57 Lovteksten skiller etter ordlyden ikke mellom typer av patenter. Hvorvidt det meddelte patentet er et såkalt produkt- eller fremgangsmåtepatent er dermed uten betydning for FoU-virksomhetens adgang til å pantsette det. 58 Det oppstilles heller ikke krav om at patentet må utnyttes på en nærmere bestemt måte i virksomheten. Virksomheten kan derfor pantsette patentrettigheter som utelukkende er bestemt for overdragelse eller lisensiering særskilt. Det er kun patenter som «gjelder» i Norge som kan pantsettes særskilt. Ordlyden er nærliggende å forstå dithen at det kun er patenter som gir innehaveren vern i Norge som kan pantsettes særskilt i medhold av 4-11 første ledd. Dette bekreftes i forarbeidene. 59 Det vil si at alle patenter som er meddelt av Patentstyret på bakgrunn av nasjonale og videreførte internasjonale patentsøknader, jf. patentloven 21 annet ledd og 28 flg., kan pantsettes særskilt. 60 Det samme gjelder europeiske patenter som er gjort gjeldende i Norge, jf. patentloven 66 a flg. 61 I forarbeidene til lovendringen er det understreket at den beskyttelse et europeisk patent gir i andre stater enn Norge ikke er omfattet av panteretten. 62 En virksomhet med patentrettigheter som gjelder i utlandet kan derfor ikke pantsette disse særskilt i Norge. 63 2.2.1.2 Vurdering 2.2.1.2.1 Innledning Ved spørsmålet om dagens regler om adgangen til å pantsette meddelte patenter er egnet til å lette tilgangen til kreditt for FoU-virksomheter, må det først konstateres at den nylig innførte adgangen til særskilt pantsettelse av patenter innebærer en endring av kredittsikkerhetssituasjonen. For FoU-virksomheter som har patentrettigheter som ikke kan pantsettes som del av driftstilbehørpant betyr dette at virksomheten gis tilgang til et pantobjekt den ellers ikke ville hatt. Som påpekt tidligere kan meddelte patenter være egnet som pantsettelsesobjekt. Dette gir 55 56 57 58 59 60 61 62 63 Patent anses meddelt når Patentstyrets avgjørelse om å imøtekomme søknaden er kunngjort, jf. patentloven 21 annet ledd. Se Stenvik (2013) s. 13. Se Utredningen s. 124 og Prop. 101 L (2013-14) s. 44. For forskjellen mellom produkter og fremgangsmåter, se Stenvik (2013) s. 63. Se Prop. 101 L (2013-14) s. 44. Se Prop. 101 L (2013-14) s. 44. Se Prop. 101 L (2013-14) s. 44. Se Prop. 101 L (2013-14) s. 44. Se Prop. 101 L (2013-14) s. 36. 12
grunn til å tro at det i noen tilfeller vil bli lettere for FoU-virksomheter å få tilgang til kreditt. 64 2.2.1.2.2 Samspill Som nevnt i avhandlingens innledning, er verdien av et patent som pantobjekt kontekstavhengig. 65 Herunder påvirkes patentets verdi av om det inngår i samspill med andre immaterialrettigheter. 66 Et tenkt eksempel kan være at patentet som er aktuelt å utnytte som pantobjekt er en del av en «pakke» av rettigheter, som i tillegg til patentet består av en patentlisens, et varemerke, og FoU-virksomhetens «know how» knyttet til hvordan gjenstanden for patentet og lisensen utnyttes mest effektivt i denne «pakken». Det er avtalt at FoU-virksomheten har rett til å overdra lisensen, jf. patentloven 43. «Pakken» som består av de ovennevnte rettighetene gjelder en fremgangsmåte for fremstilling av en type sement som tørker fortere enn annen sement, og som derfor egner seg godt ved bygging av hus. Det er stor etterspørsel etter denne nye sementtypen. FoU-virksomheten henter ut den økonomiske verdien av denne «pakken» gjennom lisensiering til en produksjonsbedrift som fremstiller og overdrar sementblandingen til aktører i byggebransjen. I dette eksempelet er det kombinasjonen av patentet, patentlisensen, varemerket og FoU-virksomhetens «know how» som utgjør et ettertraktet gode. FoU-virksomhetens patent er i seg selv av liten interesse. Det er med andre ord enklere å realisere denne «pakken» av rettigheter til en god pris, enn om FoU-virksomhetens patent blir forsøkt realisert for seg. For en potensiell långiver er det en forutsetning for lånefinansiering av FoU-virksomhetens neste forskningsprosjekt at denne får pant i hele «pakken» av rettigheter. Han har ingen interesse av å få pant i det aktuelle patentet uten at sammenhengen med de øvrige rettigheter i «pakken» er ivaretatt ved en realisasjon av pantet. Det er det imidlertid ikke adgang til etter dagens regler. Patentet og patentlisensen kan riktignok pantsettes særskilt, jf. panteloven 4-11 første ledd første punktum og annet punktum bokstav e. Varemerket kan derimot ikke pantsettes siden det utelukkende utnyttes gjennom lisensiering, jf. panteloven 3-4 annet ledd annet punktum. Og panteloven gir ikke hjemmel til å pantsette FoU-virksomhetens «know how», jf. panteloven 1-2 annet ledd. 67 Samspillet mellom rettighetene kan med andre ord 64 65 66 67 Se også Prop. 101 L (2013-14) s. 5. Se punkt 1.3.2.3 ovenfor. Se Utredningen s. 60. Se Ot.prp. nr. 39 (1977-78) s. 52. Se for øvrig punkt 2.5 nedenfor. 13
ikke ivaretas alene i medhold av panteloven 4-11. Spørsmålet som da oppstår er hvordan samspillet mellom rettighetene skal ivaretas ved særskilt pantsettelse av patentet. 68 En måte å ivareta samspillet mellom rettighetene ved en realisasjon av pantet er at den som erverver pantobjektet (patentet og lisensen) får en enkel tillatelse til å utnytte gjenstanden for immaterialrettigheten(e) som ikke kan pantsettes og som utnyttes sammen med pantobjektet (varemerket og «know how»). 69 Innehaveren av en slik enkel tillatelse gis rett, men ingen enerett, til å utnytte gjenstanden for immaterialrettigheten. 70 En slik avtale mellom FoUvirksomheten og panthaveren vil antagelig ikke bli ansett som en omgåelse av bestemmelsen i panteloven 1-2 annet ledd om at panterett bare kan stiftes hvor dette er hjemlet i lov. 71 Det må ses i sammenheng med at en enkel lisens ikke gir lisenstakeren en enerett til å utnytte gjenstanden for immaterialretten. FoU-virksomheten vil i slike tilfeller fremdeles ha adgang til å utnytte gjenstanden for immaterialrettigheten. 72 Dette gjelder særlig dersom lisensen gir FoU-virksomheten et krav på rimelig vederlag. FoU-virksomheten og panthaveren bør også kunne avtale at virksomheten er forpliktet til å tilby slike enkle lisenser til en eventuell lisenstaker dersom tvangsdekning i pantobjektet skjer gjennom utstedelse av lisenser, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 10-13 første ledd. Lisenstakeren får i så fall lisens til å utnytte «pakken» i næringsøyemed. Det er som nevnt ikke uvanlig at forsknings- og utviklingsarbeid resulterer i en ny patenterbar oppfinnelse, hvor utnyttelse av den nye oppfinnelsen i næringsøyemed griper inn i et allerede eksisterende patent. 73 Det kan for eksempel tenkes at FoU-virksomheten som er beskrevet i det konstruerte eksemplet ovenfor får patent på en oppfinnelse som utgjør en forbedring av en av de patenterte oppfinnelsene som er omfattet av «pakken». Kommersiell utnyttelse av den nye oppfinnelsen griper inn det opprinnelige patentet. 74 Ved bruk av den patenterte forbed- 68 69 70 71 72 73 74 Jf. Utredningen s. 52. Se Utredningen s. 53 og 54. De andre alternativene som ble pekt på av utrederen var adgang til særskilt pantsettelse av samtlige immaterialrettigheter, adgang til aksessorisk pantsettelse, samt mulighet til å avtale at immaterialrettigheter som har sammenheng med pantobjektet følger med ved realisasjon av pantet. Som påpekt av utreder, forutsetter aksessorisk pantsettelse hjemmel i lov. En avtale om at nødvendige rettigheter skal følge med ved realisasjon av pantet, særlig dersom det er eneretten som følger pantobjektet, bærer preg av å være en omgåelse av panteloven 1-2 annet ledd. Dette må ses i sammenheng med at overdragelsen av de respektive rettigheter er betinget av at panthaveren har tiltrådt pantobjektet, og at rettighetene derfor i realiteten fungerer som en dekningsreserve ved mislighold. Det er derfor ikke sikkert at slike avtaler vil stå seg i enhver sammenheng. I samme stilling står trolig avtaler om overdragelse av rettighetene i sikringsøyemed, jf. Prop. 101 L (2013-14) s. 8. Se Utredningen s. 54. Se Utredningen s. 53, med videre henvisning til departementets synspunkt i Ot.prp. nr. 39 (1977-78) s. 52. Se nærmere om lisenser i punkt 2.4 nedenfor. Se punkt 1.3.2.3 ovenfor. Ikke gjenstanden for patentlisensen som er omfattet av «pakken». 14
ringen sammen med de øvrige rettighetene i «pakken», kan samme type sement produseres med mindre bruk av råvarer. Det blir umiddelbart stor etterspørsel etter gjenstanden for denne «nye» «pakken» av rettigheter. Markedets etterspørsel etter den «gamle» «pakken» avtar tilsvarende. Det er dermed enklere for panthaveren å oppnå god dekning ved realisasjon av, eller utstedelse av lisenser i denne «nye» «pakken». I dette tilfellet kan långiveren tilbys pant i det nye patentet, jf. 4-11 første ledd første punktum. Samspillet mellom det opprinnelige pantobjektet og patentet som kommer til senere kan ivaretas på denne måten. Det kan på et senere tidspunkt oppstå et samspill mellom det opprinnelige pantobjektet og en immaterialrettighet som ikke kan pantsettes. På tidspunktet for den opprinnelige pantsettelsen kan det være svært vanskelig, eller til og med umulig, å forutse i hvilken kontekst pantobjektet vil «befinne seg i» ved en realisasjon. Det bør derfor være mulig å avtale at FoUvirksomheten skal ha en plikt til å tilby lisens i immaterialrettigheter som kommer til etter pantsettelsen, forutsatt at rettigheten har betydning for videre utnyttelse av pantobjektet ved tvangsdekning i pantet. Det bør avklares i avtalen om denne plikten kun gjelder immaterialrettigheter som ikke kan pantsettes av virksomheten, eller om den også gjelder patent- og planteforedlerretter som kan pantsettes særskilt. Hvor omfattende lisenser som eventuelt er nødvendig å gi, vil bero på en konkret vurdering av situasjonen slik den fremstår på tidspunktet for realisasjon av pantet. Det oppstår imidlertid en rekke vanskelige spørsmål som det bør tas stilling til før det utstedes lisens. Det må for eksempel tas stilling til om lisensen skal begrenses saklig, geografisk eller tidsmessig, og om denne skal kunne overdras. 75 Den som kjøper eller gis linsens til å utnytte «pakken», jf. tvangsfullbyrdelsesloven 10-13 første ledd, bør få lisens med et innhold som gjør virksomheten i stand til å utnytte det realiserte pantobjektet slik det ble utnyttet på realisasjonstidspunktet. For FoU-virksomhetens immaterialrettigheter som ikke direkte er omfattet av pantet, må realisasjon av pantet medføre at FoU-virksomheten ikke kan utnytte disse på en måte som griper inn i eller hindrer utnyttelse av den realiserte patentretten. 76 Det må også tas høyde for at de immaterialrettighetene som hang sammen med pantobjektet ved inngåelsen av panteavtalen på et senere tidspunkt blir utnyttet i en annen sammenheng. 77 Det beste for både pantsetteren og panthaveren er trolig at FoU-virksomheten ikke er forpliktet til å gi lisens i andre immaterialrettigheter enn de som er nødvendige for en hensiktsmessig utnyttelse av pantobjektet ved realisasjon. 75 76 77 For andre spørsmål som kan oppstå i denne sammenhengen, se Utredningen s. 54 og 55. Se Utredningen s. 54. Se Utredningen s. 52. 15
Avtaleløsningen som er skissert i det foregående fanger opp samspill og utvikling i FoUvirksomhetens immaterialrettsportefølje. Panthaveren unngår da problemet med at dennes sikkerhet blir «utdatert». I tillegg slipper han ved inngåelsen av panteavtalen å måtte foreta vanskelige vurderinger av om, og i hvilken utstrekning pantobjektet vil inngå i et verdiskapende samspill ved en realisasjon. 78 Dette er helt klart en fordel med denne løsningen. Ved anvendelse av denne løsningen unngår man i tillegg at FoU-virksomheten blir sittende med rettigheter som ikke kan brukes som følge av realisasjon av pantet. 79 Faren ved at panthaveren ikke trenger å ta endelig stilling til hvilket omfang dennes sikkerhet vil ha før en eventuell realisasjon, er at han ikke får et bevisst forhold til hvilken verdi denne sikkerheten representerer. Da er det grunn til å tro at FoU-virksomheten ikke vil få full uttelling for den verdien sikkerheten utgjør når rammen for kreditten skal trekkes opp. Utforming av en endelig «pakke» av rettigheter ved realisasjon kan som pekt på ovenfor også være vanskelig og ressurskrevende. En konsekvens av dette er at potensielt verdiskapende samspill mellom pantobjektet og andre rettigheter overses. Faren for dette kan hevdes å være spesielt stor dersom kreditten som er ytt FoU-virksomheten er av en størrelse som ikke gir panthaveren tilstrekkelig insentiv til å «se» grundig etter slikt samspill. Dette kan bli en ond sirkel, hvor størrelsen på kreditten påvirker størrelsen på realisasjonsvederlaget i negativ forstand. Det kan derfor settes et spørsmålstegn ved om adgangen til å pantsette patentrettigheter særskilt er egnet til å bedre FoU-virksomheters tilgang til kreditt av det omfang de har behov for. På den annen side er det viktig å understreke at variasjonsbredden med hensyn til hvor sammensatt bildet er, både med tanke på andre rettigheter og øvrige forhold 80, er stor. I mange tilfeller vil derfor ikke situasjonen være så kompleks som den som er beskrevet ovenfor. Da vil det være enklere å verdsette patentet som pantobjekt, og utforme en hensiktsmessig panteavtale. I slike tilfeller er det nærliggende å anta at FoU-virksomheten vil få større uttelling for den verdien sikkerheten utgjør når rammen for kreditten skal trekkes opp. 2.2.1.2.3 Forholdet til andre panthavere I forrige avsnitt så jeg på hvordan samspill mellom et patent og andre immaterialrettigheter kan ivaretas når en långiver ønsker sikkerhet i en hel «pakke» av rettigheter. Ved presentasjonen av «lisensieringsløsningen», tok jeg ikke høyde for at det kan være flere panthavere med pant i samme rettighet. Flere långivere med pant i samme rettighet kan vanskeliggjøre gjennomføringen av en slik avtale om lisensiering ved realisasjon av pantobjektet. I dette avsnittet vil jeg peke på noen problemstillinger som kan oppstå i denne sammenhengen. 78 79 80 Se Utredningen s. 55. Se Utredningen s. 53 og 54. Se punkt 1.3.2.3 ovenfor. 16
Det kan tenkes at långiveren som ble omtalt i forrige avsnitt (långiver nummer én) ikke gis særskilt pant i patentet som gjelder oppfinnelsen som er en forbedring av den opprinnelige oppfinnelsen, for eksempel som følge av at han ikke var klar over at FoU-virksomheten ervervet denne retten. Patentet som gjelder forbedringen utnyttes sammen med den nevnte «pakken», og faller innenfor ordlyden i tillegget til panteavtalen med långiver nummer én. Långiver nummer én vil derfor etter tilleggsavtalen ha rett til å realisere pantobjektet sammen med en enkel lisens til å utnytte den patenterte forbedringen. Hvis FoU-virksomheten gir en annen långiver en særskilt panterett i patentet som gjelder forbedringen, kan det imidlertid hindre at långiver nummer én ved realisasjon gis lisens til å utnytte det nyeste patentet sammen med dennes pantobjekt. 81 Det kan for eksempel være avtalt at FoU-virksomheten ikke får disponere over patentet som gjelder forbedringen uten samtykke fra långiver nummer to, jf. panteloven 1-11 første ledd. Ved realisasjon av panteretten til långiver nummer én oppstår spørsmålet om han kan kreve lisens til å utnytte den patenterte forbedringen sammen med gjenstanden for sin panterett. Og dersom långiver nummer to nekter å gi samtykke til slik lisensiering, oppstår spørsmålet om panthaveren kan gå til domstolen for å få håndhevet den rett han er gitt etter tilleggsavtalen med FoU-virksomheten. Svaret på det siste spørsmålet beror trolig på om tilleggsavtalen, som ble etablert forut for FoU-virksomhetens panteavtale med långiver nummer to, kan gjøres gjeldende overfor långiver nummer to. 82 Hvis långiver nummer én ikke har mulighet til å realisere «pakken» sammen med en rett for erververen til å utnytte den patenterte forbedringen, kan det vanskeliggjøre gjennomføringen av salget av de øvrige rettigheter til en god pris. 83 Dersom långiver nummer to samtykker i at FoU-virksomheten gir erververen av gjenstanden for långiver nummer én sin panterett lisens til å utnytte patentet for hans panterett, kan dette gjøres på prioritet foran eller etter hans panterett. Er samtykke gitt for utstedelse av lisens på prioritet etter panteretten, kan det også gjøre det vanskelig for långiver nummer én å oppnå en god pris ved realisasjon av de øvrige rettigheter. Det må ses i sammenheng med at lisensen på den patenterte forbedringen kan falle bort ved realisasjon av patentet. 84 Hvis lisenstakeren har gjort betydelige investeringer for å kunne utnytte patentrettigheten, kan det oppleves som svært byrdefullt om dennes rett i patentet faller bort. 85 Det er vanskelig å se for seg at långiver 81 82 83 84 85 Se Utredningen s. 50 og 55. Se punkt 4.5 nedenfor. En annen sak er at den som erverver pantobjektet av långiver nummer én kan reise søksmål om innvilgelse av tvangslisens til den patenterte forbedringen, jf. patentloven 46. Se punkt 4.6 nedenfor. Se Utredningen s. 64. 17