Årsrapport 2009
Styret Selskapets virksomhet ledes av styret i samsvar med aksjeloven, vedtektene og generalforsamlingens vedtak. Styret består av 5 medlemmer og 1 observatør. 1 styremedlem og observatøren velges blant ansatte. Observatøren er varamedlem for styremedlem valgt av de ansatte. De andre varamedlemmene for representanter valgt av ansatte er rangert i nummerorden. Styret har i 2009 hatt nedenstående sammensetning: Styremedlemmer: John Ekroll, styreleder Heidi Skaug, nestleder Eva Karin Gråberg Arne Hop Varamedlemmer: Oddbjørn Wærås Arne S. Lillehagen Kim Hugo Nyheim Hanne Skamfer Kjell Reiten Observatør: Alf Inge Remen 1. Alf Inge Remen 2. Are Sæther 3. Odd-Geir Brandsæter Varamedlemmer: 1. Are Sæther 2. Odd-Geir Brandsæter Fra venstre: Kjell Reiten, Eva Karin Gråberg, John Ekroll, Heidi Skaug, adm. dir. Bjørn Dybhavn, Arne Hop, Alf Inge Remen. Styrets beretning VIRKSOMHETENS ART Rauma Energi AS har avsluttet sitt sekstende år som aksjeselskap etter at det ble omorganisert 1. januar 1994. Selskapet driver nettvirksomhet som er drift og vedlikehold av høy- og lavspent distribusjonsnettet til og med 24 kv i Rauma kommune, i tillegg til kraftproduksjon i Verma Kraftstasjon og Berild Kraftverk. Administrasjon, driftsentral og montørstasjon er lokalisert på Øran på Åndalsnes. RAUMA ENERGI AS HAR TRE HELEIDE DATTERSELSKAPER: Rauma Energi Kraft AS Selskapet ble opprettet 01.07.94, og er et rent kraftomsetningsselskap som fremstår som den naturlige kraft- og energileverandøren i Rauma kommune og være landsdekkende på utvalgte produkter. Selskapet hadde et godt resultat i 2009. Kraftomsetningen er eksponert for prisendringer i kraftmarkedet. Selskapet har sikringsstrategier som gir tilfredsstillende styringen med den finansielle risiko. Rauma Energi Bredbånd AS Selskapet ble opprettet 23.06.03. og driver salg og drift av bredbåndstjenester i Rauma kommune. Selskapet har som mål å dekke kundene sine behov for kommunikasjon og samhandling gjennom en framtidsretta bredbåndsteknologi. Selskapet hadde et positivt resultat 2009. Rauma Energi Eiendom AS Selskapet ble opprettet 01.12.98 og er et rent eiendomsselskap som driver utleie til forretning og næringsvirksomhet. Selskapet har god likviditet, og resultatet var tilfredsstillende i 2009. FORTSATT DRIFT Regnskapet er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Sykefraværet var på 6,3%, en nedgang på 0,8% sammenlignet med fjoråret. Det ble i 2009 registrert 3 skader som førte til fravær i bedriften. Ingen av disse var av en slik karakter av de ble meldt til Arbeidstilsynet. Selskapet er medlem av Bedriftshelsetjeneste Vestnes/Rauma. I 2009 er kurs og opplæring gjennomført med fokus på sikkerhet. BHT har gjennomført Helsekontakt og arbeidsmiljøsamtaler. Rauma Energi er IA bedrift og oppfølging av fravær gjøres etter de retningslinjer som gjelder for IA bedrifter. Selskapet har en aktiv personalforening som legger til rette for aktiviteter og arrangerer personalturer. Arbeidsmiljøutvalget i selskapet består av to representanter fra arbeidstakerne og to fra arbeidsgiver. AMUs årsrapport viser at det er behandlet 13 saker. De viktigste: Arbeidsplan for BHT og AMU, avvik under strømstans og nytt IK system. Det gjennomføres regelmessige allmannamøter i bedriften. LIKESTILLING Selskapet har som mål å være en arbeidsplass der det er full likestilling mellom kvinner og menn. Bransjen har historisk sett hatt et overtall av menn blant de ansatte. Av selskapets 33 ansatte er 5 kvinner. Av styrets 5 medlemmer er 3 menn og 2 kvinner. Av like mange varamedlemmer er det 1 kvinne. MILJØRAPPORT Selve hovedproduktet elektrisitet forurenser ikke det ytre miljø, men virksomheten med å produsere og transportere produktet frem til sluttbruker har miljømessige konsekvenser med hensyn til berøringsfare. Aktivitetene drives i henhold til de krav som myndighetene og selvpålagt internkontrollsystem stiller. 2 Forsidefoto: Anunatak
Styrets Heading beretning FRAMTIDIG UTVIKLING Søknaden om opprustning av Verma Kraftverk fra juni 2008 ligger fortsatt i NVE til behandling. Direktoratet for naturforvaltning kom i desember 2008 med krav om grensejustering av Vermedalen naturreservat. Denne grensa var fastlagt tidligere av DN og Fylket. Den nye grensa ble nå flyttet til vannspeilet på eksisterende inntaksmagasin. Dette resulterte i at inntaket ikke kunne heves 7,5 meter som var forutsetningen i konsesjonssøknaden. Saken er tatt opp skriftlig med DN både på politisk og juridisk nivå. Høringsfristen på konsesjonssøknaden var satt til 20.januar 2009. I desember samme år kom Naturvernforbundet med brev til NVE der de skisserte en løsning med å sprenge ut en tilleggsdam ved siden av den eksisterende dam. Intensjonen med forslaget fra Naturvernforbundet var å unngå å heve dammen og berøre naturreservatet. Rauma Energi AS har svart på brevet fra NVE. En kan ikke anbefale en omfattende sprenging i dette området på grunn av fare for lekkasjer i dammen. Saken ligger i NVE til behandling. Den 11.mai 2009 ga NVE konsesjon på utbygging av Herje Kraftverk. M&R Fylke klaget på konsesjonsvedtaket og ba om at en i konsesjonsvilkåra sikret en løsning som gir stabil vannføring til Herje smoltanlegg. NVE sendte klagen over til OED, der den har ligget siden juni 2009. Det å skaffe nok vann til Herje Smoltanlegg er ikke noe krav NVE kan pålegge Rauma Energi AS. Resultatet i selskapet er i 2009 svært godt, selv om kraftpris og produksjon gikk kraftig ned. For å sikre at resursene i selskapet blir utnytta på en tilfredsstillende måte er en helt avhengig av at en får opprusta Verma Kraftverk. Anlegget går på overtid, og lite skal til for at anlegget blir satt ut av drift. Dette vil få store økonomiske konsekvenser for resultatet RE har opparbeidet et godt samarbeid med andre selskaper i regionen, og dette bidrar til en merverdi for selskapet. Samarbeidet med de andre selskapa er stadig i utvikling og flere fagområder blir implementert til beste for alle parter. I tillegg til avregning mot Nordpool og innkjøpssamarbeid, samarbeider vi også på områdene kundeinformasjons- og regnskapssystem. Intensjonsavtalen mellom Rauma Energi AS og Samarbeidsutvalget for elvene i Rauma kommune er viktig for gjennomføringen av prosjekter. I intensjonsavtalen er partene enig om å samarbeide for å oppnå de beste tekniske, økonomiske og miljømessige løsninger innenfor hver sine fagområder. Rauma Energi AS bidrar med økonomisk støtte for sykdomsfrie elver i indre del av Romsdalsfjorden. I forbindelse med småkraftutbygging i Rauma kommune er nå linjenettet i enkelte områder fullt belastet. Linjenettet må da forsterkes eller oppgraderes til høyere spenning. Dette gjelder blant annet i Innfjorden der flere nye prosjekter er innmeldt. I dette tilfelle er det planer om å etablere ny transformering fra 132 kv til 22 kv. Investeringen vil komme på mellom 20 og 25 mill. kr, og kostnadene blir delvis dekket av utbygger ved anleggsbidrag. Utbygging av bredbånd til industribedrifter og utbygging av fibernett til privatkunder er et satsningsområde. Videre fiberutbygging i Isfjorden er på gang. STILLING OG RESULTAT Rauma Energi hadde i 2009 er omsetning på 79,3 mill kroner. For konsernet ble omsetningen 106,6 mill kroner. Dette er en reduksjon i omsetning på ca 11% i morselskapet og ca 8 % i konsernet. Driftsresultatet ble i 2009 på 32 mill kr i morselskapet, og 38,5 mill kroner i konsernet. Dette er henholdsvis 12 og 13,5 mill kr lavere enn i 2008, mens resultatet etter skatt ble redusert fra 22,5 til 13,2 mill kroner i morselskapet. Netto finansposter i morselskapet er vesentlig lavere enn året før, vesentlig på grunn av lavere konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS. Den langsiktige lånegjelden i konsernet er på 38,2 mill kroner. I tillegg har RE et ansvarlig lån i Rauma kommune på 60 mill kroner. Dette lånet forrentes med 7 % pro anno, noe som gir en årlig renteinntekt på 4,2 mill kroner til Rauma kommune. Investeringene i varige driftsmidler var på 6,6 mill kroner mot 8,1 mill kroner i 2008. Investeringen er finansiert via driften. Bokført verdi av varige driftsmidler i konsernet var på 175,7 mill kroner pr. 31.12.2009. Produksjonen er solgt i henhold til vedtatt prissikringsstrategi for egenproduksjonen. Regnskapet er ført i henhold til prinsippene i gjeldende regnskapslov, og gir etter styrets vurdering et rettvisende bilde av Rauma Energi AS og konsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Revisjonen er utført av PricewaterhouseCoopers AS Molde. Oppdragsansvarlig revisor er statsautorisert revisor Nils-Kristian Synes. Finansiell risiko: Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i markedsprisen på kraft, da en vesentlig del av egenproduksjonen blir solgt i spotmarkedet. Resterende mengde blir prissikret som terminkontrakter hos Nordpool før en går inn i leveringsåret. Kredittrisiko Risiko for at motparten ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav, da det historisk sett har vært lite tap på fordringer. DISPONERING AV ÅRSRESULTAT Styret foreslår følgende disponering av overskuddet i Rauma Energi AS som er på kr. 13.250.295: Foreslått utbytte kr. 11.000.000 Avsatt til annen egenkapital kr. 2.250.295 Selskapets frie egenkapital pr 31.12.2009 var kr. 47.698.172 31.12.2009 Åndalsnes, 26. april 2010 Arne Hop Styremedlem Kjell Reiten Styremedlem 3
Resultatregnskap Resultatregnskap - mor/konsern Konsernet Rauma Energi Morselskap Konsern 2009 2008 Driftsinntekter og driftskostnader Note 2009 2008 32 401 520 30 355 000 Salgsinntekt nett 32 401 520 30 355 000 39 421 613 51 764 825 Salg egenproduksjon kraft 39 421 613 51 764 825 0 0 Andre salgsinntekter 30 066 822 30 077 359 0 0 Leieinntekter 2 153 686 2 179 204 7 531 424 7 160 733 Andre driftsinntekter 2 484 234 1 652 579 79 354 557 89 280 558 Sum driftsinntekter 2, 6 106 527 874 116 028 966 1 797 778 2 106 787 Kjøp av overf.tj/elkraft 1 797 778 2 106 787 4 690 285 5 813 038 Nettap 4 690 285 5 813 038 0 404 365 Varekostnad 18 431 317 18 303 630 17 801 721 17 922 680 Lønnskostnader 3, 4 17 801 721 17 922 680 8 849 778 6 867 774 Avskrivning på driftsmidler 12 10 044 088 8 012 754 14 247 368 12 169 833 Annen driftskostnad 15 307 782 11 909 891 47 386 930 45 284 478 Sum driftskostnader 68 072 970 64 068 781 31 967 628 43 996 080 Driftsresultat 38 454 904 51 960 185 Finansinntekter og finanskostnader 6 300 000 8 800 000 Inntekt på investering i datterselskaper 7 0 0 195 537 506 478 Renteinntekt fra foretak i samme konsern 0 0 845 131 1 791 032 Annen renteinntekt 1 695 986 3 385 551 64 811 88 912 Annen finansinntekt 232 815 342 396 0 918 310 Nedskrivning finansielle anleggsmidler 8 0 918 310 7 292 285 7 223 413 Annen rentekostnad 7 297 034 7 302 231 156 656 119 912 Annen finanskostnad 228 051 252 708-43 462 2 924 787 Resultat av finanskostnader -5 596 284-4 745 303 31 924 166 46 920 867 Resultat før skattekostnad 32 858 620 47 214 883 18 673 871 24 457 944 Skattekostnad på ordinært resultat 5, 16 18 945 973 24 536 444 13 250 295 22 462 922 Årsoverskudd 15 13 912 647 22 678 439 Overføringer 11 000 000 12 000 000 Avsatt til utbytte 11 000 000 12 000 000 2 250 295 10 462 922 Avsatt til annen egenkapital 2 912 647 10 678 439 13 250 295 22 462 922 Sum disponert 15 13 912 647 22 678 439 4 Konsernet Rauma Energi Side 1
Heading Balanse Balanse - mor/konsern Konsernet Rauma Energi Morselskap Konsern 2009 2008 Eiendeler Note 2009 2008 Anleggsmidler Immaterielle eiendeler 8 000 000 8 000 000 Fallrettigheter 12 8 000 000 8 000 000 4 716 514 6 394 737 Utsatt skattefordel 5 4 692 694 6 233 755 12 716 514 14 394 737 Sum immaterielle eiendeler 12 692 694 14 233 755 Varige driftsmidler 161 771 866 163 578 499 Tomter, bygninger o.a. fast eiendom 173 207 719 176 208 662 2 525 859 2 915 574 Maskiner og anlegg/driftsløsøre 2 525 859 2 915 574 164 297 725 166 494 074 Sum varige driftsmidler 10, 12 175 733 578 179 124 237 Finansielle driftsmidler 5 155 925 5 155 925 Investeringer i datterselskap 7 0 0 7 441 500 8 611 500 Lån til fortak i samme konsern 0 0 192 414 192 414 Investeringer i aksjer og andeler 8 192 414 192 414 27 777 27 777 Obligasjoner og andre fordringer 27 777 27 777 12 817 616 13 987 616 Sum finansielle anleggsmidler 220 191 220 191 189 831 854 194 876 427 Sum anleggsmidler 188 646 463 193 578 183 Omløpsmidler 2 373 918 1 822 324 Lager av varer og annen beholdning 2 430 898 1 893 655 Fordringer 13 412 076 14 968 008 Kundefordringer 26 840 618 31 560 995 26 507 113 24 844 177 Andre fordringer 2 227 749 6 529 152 3 687 792 3 741 305 Akkumulert mindreinntekt 6 3 687 792 3 741 305 43 606 981 43 553 490 Sum fordringer 9 32 756 159 41 831 452 20 554 280 24 633 556 Bankinnskudd, kontanter o.l. 9, 11 59 526 607 56 087 474 66 535 179 70 009 370 Sum omløpsmidler 94 713 665 99 812 581 256 367 034 264 885 796 Sum eiendeler 283 360 128 293 390 764 Konsernet Rauma Energi Side 1 5
Balanse Balanse - mor/konsern Konsernet Rauma Energi 2009 2008 Egenkapital og gjeld Note 2009 2008 Innskutt egenkapital 60 000 000 60 000 000 Aksjekapital 6000 à 10000 14 60 000 000 60 000 000 60 000 000 60 000 000 Sum innskutt egenkapital 60 000 000 60 000 000 Opptjent egenkapital 52 414 686 50 164 392 Annen egenkapital 76 011 325 73 098 678 52 414 686 50 164 392 Sum opptjent egenkapital 76 011 325 73 098 678 112 414 686 110 164 392 Sum egenkapital 15 136 011 325 133 098 678 Gjeld Avsetning for forpliktelser 4 535 384 4 961 388 Pensjonsforpliktelser 4 4 535 384 4 961 388 4 535 384 4 961 388 Sum avsetning for forpliktelser 4 535 384 4 961 388 Annen langsiktig gjeld 60 000 000 60 000 000 Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 000 38 187 500 41 437 500 Gjeld til kredittinstitusjoner 38 187 500 41 437 500 98 187 500 101 437 500 Sum annen langsiktig gjeld 10, 13 98 187 500 101 437 500 Kortsiktig gjeld 2 056 383 2 631 909 Leverandørgjeld 4 892 850 4 801 364 16 995 647 21 557 300 Betalbar skatt 5, 16 17 404 912 21 798 069 8 351 917 8 956 538 Skyldige offentlige avgifter 8 351 917 9 052 572 11 000 000 12 000 000 Utbytte 11 000 000 12 000 000 2 825 516 3 176 771 Annen kortsiktig gjeld 2 976 241 6 241 193 41 229 464 48 322 517 Sum kortsiktig gjeld 44 625 920 53 893 198 143 952 348 154 721 405 Sum gjeld 147 348 804 160 292 086 256 367 034 264 885 796 Sum egenkapital og gjeld 283 360 128 293 390 764 31.12.2009 Åndalsnes, 26. april 2010 Heidi Skaug 31.12.2009 John Ekroll Eva Karin Gråberg Nestleder Åndalsnes, Styreleder 26. april 2010 Styremedlem Arne Hop John Kjell Reiten Arne Hop Bjørn Dybhavn Styremedlem Styremedlem Styremedlem Adm.direktør Kjell Reiten Styremedlem 6 Konsernet Rauma Energi Side 2
Kontantstrømanalyse Heading Rauma Energi AS Rauma Energi Konsern 2009 2008 KONTANTSTRØMOPPSTILLING 2009 2008 OPERASJONELLE AKTIVITETER 31 924 166 46 920 867 Resultat før skattekostnad 32 858 620 47 214 883-21 557 300-13 138 375 Periodens betalte skatt -21 798 069-13 269 157 8 849 778 6 867 774 Ordinære avskrivninger 10 044 088 8 012 754 0 918 310 Nedskrivning/reversering anleggsmidler 0 918 310-426 004 829 852 Forskjell mellom kostnadsført pensjon -426 004 829 852 og inn-/utbet. i pensj.ordn. -551 594-412 959 Endring i varelager -537 243-380 206 1 609 444-4 355 850 Endring i kundefordringer 4 773 890-10 503 222-575 530 227 455 Endring i vareleverandørgjeld 91 484 408 124 3 511 071 369 968 Endring i andre tidsavgrensingsposter 335 796 2 159 583 22 784 031 38 227 042 Netto operasjonelle aktiviteter 25 342 562 35 390 921 INVESTERINGSAKTIVITETER -6 653 429-8 061 515 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -6 653 429-8 061 515-11 217 562-16 517 764 Netto endring konsernmellomværende 0 0-42 316-538 159 Utbetalinger på andre lånefordringer 0 0 6 300 000 8 900 000 Utbetalinger ved konsernbidrag til DS 0 0-11 613 307-16 217 438 Netto investeringsaktiviteter -6 653 429-8 061 515 FINANSIERINGSAKTIVITETER 0 0 Innbetalinger ved opptak av annen gjeld 0-1 520 000-3 250 000-812 500 Utbetalinger ved nedbetaling av annen gjeld -3 250 000-812 500-12 000 000-10 000 000 Utbetalinger av utbytte -12 000 000-10 000 000-15 250 000-10 812 500 Netto finansieringsaktiviteter -15 250 000-12 332 500-4 079 276 11 197 104 Netto kontantstrøm for perioden 3 439 133 14 996 906 24 633 556 13 436 452 Kontanter og kontantekvivalenter 56 087 474 41 090 568 ved periodens begynnelse 20 554 280 24 633 556 Kontanter og kontantekvivalenter 59 526 607 56 087 474 ved periodens slutt Denne består av: 20 554 280 24 633 556 Bankinnskudd m.v. 59 526 607 56 087 474 7
Noter Note 1 - Regnskapsprinsipper Note 1 Regnskapsprinsipper Generelt Skattekostnad og utsatt skatt Generelt Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god Skattekostnaden er knyttet til det regnskapsmessige resultat og Regnskapet er utarbeidet i overensstemmelse med aksjeloven, god regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. Kostnader regnskapsskikk og regnskapsforskrifter i medhold av energiloven. består av betalbar skatt og endring i netto utsatt skatt. sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner og mellomværende er Kostnader sammenstilles med og kostnadsføres samtidig med de eliminert i konsernregnskapet. inntekter kostnadene kan sammenstilles med. Interne transaksjoner Betalbar skatt beregnes på grunnlag av årets skattemessige resultat. og Klassifisering mellomværende er eliminert i konsernregnskapet. I tillegg beregnes skatt på grunnrenteinntekt, og naturressursskatt. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk, samt fordringer med forfall mer enn ett år Grunnrenteinntekten etter balansedagen er medtatt blir beregnet som anleggsmidler. på grunnlag Øvrige av produksjon time Klassifisering eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Gjeld som forfaller senere enn et år etter for regnskapsperiodens time, multiplisert utløp med er spotprisen oppført som i langsiktig den korresponderende gjeld. timen. Eiendeler Neste års bestemt avdrag på til langsiktig varig eie gjeld eller er ikke bruk, utskilt samt som fordringer kortsiktig gjeld. med forfall Denne beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, mer enn ett år etter balansedagen er medtatt som anleggsmidler. avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto Øvrige Varige eiendeler driftsmidler er og klassifisert avskrivninger som omløpsmidler. Gjeld som forfaller Varige senere driftsmidler enn et år er vurdert etter regnskapsperiodens til historisk kost etter fradrag utløp for er oppført bedriftsøkonomiske som avskrivninger skattemessig som verdi beregnet av driftsmidlene på grunnlag i av kraftverket. kostpris og antatt Grunnrenteskatten grunnrenteinntekt. Friinntekt utgjør for 2008 5,2 % av gjennomsnittlig langsiktig økonomisk gjeld. levetid. Neste års avdrag på langsiktig gjeld er ikke utskilt utgjør 30 % av netto grunnrenteinntekt. Naturressursskatt er en overskuddsuavhengig skatt, og beregnes på grunnlag av gjennomsnitt- som kortsiktig gjeld. Varelager lig produksjon de siste syv årene. Skatten er satt til 1,3 øre pr kwh. Varige Varelager driftsmidler vurdert til og laveste avskrivninger anskaffelseskost og virkelig verdi for innkjøpte ferdigvarer. Naturressursskatten utlignes mot overskuddskatten. Varige driftsmidler er vurdert til historisk kost etter fradrag for bedriftsøkonomiske Aksjer m.m. avskrivninger som er beregnet på grunnlag av Utsatt skatt i resultatregnskapet er skatt beregnet på endringer i kostpris Aksjer er og vurdert antatt til økonomisk det lavest av levetid. kostpris og virkelig verdi. midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i Varelager Fordringer er /Kundefordringer vurdert til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi for regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt og forventede skatt avsettes tap. som langsiktig gjeld i balansen. I den grad innkjøpte Fordringer ferdigvarer. oppført i balansen med fordringens pålydende etter fradrag for konstaterte utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i Aksjer Pensjonskostnader m.m. og pensjonsforpliktelser balansen ihht god regnskapsskikk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbar pensjonsordning. negativ grunnrenteinntekt I tillegg har selskapet ved en Berild ordning kraftverk, for er implemen- Aksjer Selskapet er vurdert finansierer til det sine lavest pensjonsforpliktelser av kostpris og overfor virkelig de verdi. ansatte gjennom en kollektiv avtalefestet pensjon. Basert på forsikringstekniske prinsipper beregnes nåverdien av tert antatt f.o.m. fremtidige regnskapsåret pensjonsytelser. 2007, se Den note beregnede 5. påløpte Fordringer forpliktelsen /Kundefordringer sammenholdes med verdien på innbetalte og oppsparte pensjonsmidler. Differansen føres som netto pensjonsforpliktelser eller Fordringer midler. Det er vises oppført også til i note balansen 4. med fordringens pålydende etter Konsernbidrag fradrag for konstaterte og forventede tap. Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. Periodens netto pensjonskostnad inngår i posten lønnskostnader i resultatregnskapet. Pensjonskostnaden består av nåverdien av periodens Pensjonskostnader pensjonsopptjening, rentekostnad og pensjonsforpliktelser på pensjonsforpliktelsene, forventet avkastning på Konsolideringsprinsipper pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på faktisk og Selskapet forventet avkastning finansierer på sine pensjonsmidlene. pensjonsforpliktelser overfor de ansatte Konsernregnskapet viser konsernets økonomiske situasjon når konsernselskapene betraktes som en regnskapsmessig enhet. Det kon- gjennom en kollektiv pensjonsordning. I tillegg har selskapet en ordning Skattekostnad for avtalefestet og utsatt pensjon. skatt Basert på forsikringstekniske prinsipper soliderte regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene beregnes Skattekostnaden nåverdien knyttet av antatt til det fremtidige regnskapsmessige pensjonsytelser. resultat og består Den beregnede påløpte forpliktelsen sammenholdes med verdien på innbetalte Eiendom AS, hvor morselskapet har direkte kontrollerende eierin- av betalbar skatt Rauma og endring Energi i Kraft netto AS, utsatt Rauma skatt. Energi Bredbånd AS og Rauma Energi og Betalbar oppsparte skatt pensjonsmidler. beregnes på grunnlag Differansen av årets skattemessige føres som netto resultat. pensjonsforpliktelser Grunnrenteinntekten eller midler. blir beregnet Det vises på også grunnlag til note av produksjon 4. time for time, multiplisert skapene med er spotprisen eliminert. i den korresponderende timen. Denne I tillegg beregnes teresser. skatt på Alle grunnrenteinntekt, transaksjoner og og naturressursskatt. mellomværende mellom konsernsel- beregnede inntekten reduseres med faktiske driftskostnader, avskrivninger og friinntekt for å komme fram til skattegrunnlaget netto Periodens grunnrenteinntekt. netto pensjonskostnad Friinntekt utgjør for inngår 2009 2 i % posten av gjennomsnittlig lønnskostnader skattemessig i verdi av driftsmidlene i kraftverket. Grunnrenteskatten utgjør 30 resultatregnskapet. % av netto grunnrenteinntekt. Pensjonskostnaden Naturressursskatt består er av en overskuddsuavhengig nåverdien perio-skattdens syv årene. pensjonsopptjening, Skatten er satt til 1,3 rentekostnad øre pr kwh. Naturressursskatten på pensjonsforpliktelsene, utlignes mot overskuddskatten. og konsernet (Rauma Energi konsern). og Notene beregnes gjelder på grunnlag for både av gjennomsnittlig morselskapet produksjon (Rauma de Energi siste AS) forventet avkastning på pensjonsmidlene, estimatavvik og forskjellen på Utsatt faktisk skatt og i forventet resultatregnskapet avkastning er skatt på beregnet pensjonsmidlene. på endringer i midlertidige forskjeller mellom skattemessige og regnskapsmessige verdier. I stedet for å vise årets skattemessige disposisjoner brutto i regnskapet, bokføres skatteeffekten som en del av årets skattekostnad. Utsatt skatt avsettes som langsiktig gjeld i balansen. I den grad utsatt skattefordel overstiger utsatt skatt, medtas utsatt skattefordel i balansen ihht god regnskapsskikk. Utsatt skattefordel knyttet til fremførbar negativ grunnrenteinntekt ved Berild kraftverk, ble implementert f.o.m. regnskapsåret 2007. Pr. 31.12.09 er den 0,, og det er således positiv grunnrenteinntekt for begge kraftverkene i 2009. Se for øvrig note 5. Note 2 Inntekter Konsernbidrag Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen nettvirksomhet er tatt hånd om i regnskapet og i NVE-rapport med hensyn til mer-/ Mottatt konsernbidrag fra datterselskap føres som finansinntekt. er kontrollert av NVE. Det vises til note 6 når det gjelder hvordan dette mindreinntekt. Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet SEGMENTREGNSKAP viser konsernets 2008økonomiske Produksjon situasjon når Distribusjonsnett konsernselskapene Televirksomhet betraktes en Øvrig regnskapsmessig virksomhet enhet. Avstemming Det konsoliderte Sum selskap regnskapet omfatter morselskapet og datterselskapene Rauma Energi Kraft AS, Rauma Energi Bredbånd AS og Rauma Energi Eiendom AS, hvor morselskapet DRIFTSINNTEKTER har direkte kontrollerende eierinteresser. Alle transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskapene er eliminert. Energisalg 51 765 0 0 0 0 51 765 Notene gjelder Nettinntekter for både morselskapet (Rauma Energi AS) 0og for konsernet 33 300 Rauma Energi. 0 0 2 945 30 355 Andre driftsinntekter 9 140 3 514 3 467 30 7 160 Sum driftsinntekter 51 774 33 440 3 514 3 467 2 915 89 280 DRIFTSKOSTNADER Nettap 0 5 813 0 0 0 5 813 Kjøp av overføringstjenester 2 947 1 985 122 0 2 947 2 107 Lønnskostnader 2 316 11 652 1 766 2 187 0 17 921 Andre driftskostnader 3 541 7 332 359 1 312 31 12 575 Av og nedskrivninger 2 420 4 386 100 162 0 6 868 Sum driftskostnader 11 224 31 168 2 147 3 661 2 916 45 284 DRIFTSRESULTAT 40 550 2 272 1 367 194 1 43 996 8
Heading Noter Note 2 2 Inntekter - Lønnskostnader Rauma Energi AS sin prissetting og effektivitet innen 2008 nettvirksomhet er kontrollert 2007 av Ytelser NVE. til ledende personer - daglig leder: Lønn Det vises og feriepenger til note 6 når det gjelder hvordan dette 14 er 103 tatt 186 hånd om i 11 regnskapet 980 690og i NVE rapport Lønn og annen med hensyn godtgjørelse til mer /mindreinntekt. 952 356 887 565 Arb.g.avgift 1 803 689 1 486 460 Pensjonskostnader Tall i 1000 3 274 158 2 427 856 Revisor Andre ytelser 547 029 320 518 Kostnadsført revisjonshonorar for Rauma Energi AS i 2008 utgjør kr Aktivering SEGMENTREGNSKAP eget arbeid 2009 Produksjon Distribusjons -1 805 382 Tele -721 760Øvrig 170.000,- Avstemning eks. mva. Sum Konsulentbistand fra revisor er kostnadsført med kr. Nett virksomhet virksomhet Eliminering Selskap Sum DRIFTSINNTEKTER lønnskostnad 17 922 680 15 493 764 105.000,- eks. mva. Gjennomsnittlig Energisalg antall ansatte 39 422 320 0 29 0 0 39 422 Nettinntekter 0 34 793 0 0 2 392 32 401 Andre driftsinntekter 0 0 3 039 4 493 0 7 532 Sum driftsinntekter 39 422 34 793 3 039 4 493 2 392 79 355 Note DRIFTSKOSTNADER 4 - Pensjonskostnader, -midler og -forpliktelser Nettap 0 4 690 0 0 0 4 690 Kjøp av 2 372 1 804 6 0 2 372 1 798 Kollektiv Lønnskostnader pensjonsforsikring/ AFP-ordning 2 398 11 424 1 541 2 439Sammensetning 0 17 av 802 årets pensjonskostnad: 2008 2007 Foretakets Andre driftskostnader pensjonsansvar i forhold 3 656 til den ordinære 8 502 tariffestede 548 1 542Premie KLP pensjonsforsikring/afp-kostnad 0 14 248 2 444 306 1 953 420 tjenestepensjonsordningen Av og nedskrivninger er dekket 2 593 gjennom 5 125 pensjonsordning 942 i 189Endring avsetning 0 8 849 pensjonsforpliktelse 829 852 474 436 Kommunal Sum driftskostnader Landspensjonskasse. 11 Denne 019 ordningen 31 545 gir en 3 025 definert 4 170 Årets pensjonskostnad 2 372 47 387 3 274 158 2 427 856 ytelse DRIFTSRESULTAT i henhold til tariffavtalen i 28 kommunal 403 sektor. 3 248Fordi det 14 foretas en fordeling av den aktuarmessige risiko mellom alle foretakene, kommunene 323 20 31 968 og fylkeskommunene som deltar i ordningen, tilfredsstiller Økonomiske forutsetninger: den Note kriteriene 3 3 - Lønnskostnad, for det som antall betegnes ansatte, antall godtgjørelser, som ansatte, en Multiemployer lån godtgjørelser, til ansatte plan. mm lån til Forventet ansatte avkastning mm på pensjonsmidler 5,50 % Diskonteringsrente 5,30 % Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift Årlig lønnsvekst 4,50 % All lønn og styrehonorar kostnadsføres og utbetales i Rauma Energi AS og faktureres datterselskaper som administrasjonstjenester etter 31.12.2008 fordelingsnøkler. kr 4 961 388 Årlig økning i grunnbeløpet 4,25 % 31.12.2007 kr 4 131 536 Økning Lønnskostnader i 2008 kr 2009 829 852 2008 Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% - 60% på aldersgruppene 62-66 Lønn og feriepenger 16 064 951 14 103 186 år. Arb.g.avgift 1 973 482 1 803 689 Det Pensjonskostnader ble i 2005 avsatt kr. 2 000 000,- 1 999 som 207 gjelder 3 274 tidligere 158 manglende avsetning Andre ytelser på pensjonsforpliktelse ifølge 301 065 arbeidsavtale 547 029 adm.dir. Det er ikke Sum gjort før aktivering ytterligere av avsetning eget arbeidfor 20 pensjonskostnad 338 705 19 728 062 til adm.dir. Aktivering eget arbeid 2 536 984 1 805 382 Sum lønnskostnad 17 801 721 17 922 680 Gjennomsnittlig antall ansatte 33 31 2009 Ytelser til daglig leder Lønn og annen godtgjørelse 1 010 022 Note 5 - Skattekostnad og utsatt skattefordel Medlemsstatus pr. 1.1.08 i selskapets pensjonsordning: Antall aktive: 26 Antall pensjoner: 25 Ny Godtgjørelse skattelov for til styret energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende Endring betalbar skatt mindreinntekt 0-1 390 200 fra Rauma 01.01.1997. Energi AS I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energisel-17skap svare skatt på grunnrenteinntekt, samt en naturressursskatt på (-) Naturresursskatt 100 Endring tidligere skatteoppgjør 2004-2007 -189 210-22 771 Datterselskaper 74 000 sin Revisjon, produksjon. kostnadsført Betalbar ekskl. skatt mva for grunnrenteinntekt gjelder bare (fratrekkes fellesskatt til staten) -1 536 663-1 492 072 for Rauma Verma Energi kraftstasjon. AS Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 175 000Total skattekostnad resultat 24 457 944 12 574 276 1999, Datterselskaper og har 5,21 mill. kr. i fremførbar negativ grunnrenteinntekt pr. 83 000 31.12.08. Den negative grunnrenteinntekten er redusert med årets Betalbar skatt i årets skattekostnad: 2008 2007 positive I tillegg grunnrenteinntekt er det i konsernet kostnadsført på 9,94 bistand mill. kr. fra Utsatt revisor med skatt kr. knyttet 200 000, til eks mva Ordinært resultat før skatt 46 920 867 27 066 756 negativ grunnrente er implementert f.o.m. 1.1.07. Årets kostnad på Endring i midlertidige forskjeller * -1 331 712-2 295 169 2,72 mill. kr. er en del av årets skattekostnad. Permanente forskjeller 1 036 590 5 548 895 Note 4 4 - Pensjonskostnader, midler og forpliktelser midler og forpliktelser Grunnlag betalbar skatt skattepliktig inntekt* 46 625 745 30 320 482 Endring av sammenligningstall 2007: Årets skattepliktige grunnrenteinntekt 28 340 303 12 489 229 Etter Kollektiv ferdigstillelse pensjonsforsikring/ av offisielt AFP ordning regnskap i 2007 ble det foretatt endring Foretakets i behandling pensjonsansvar av mindreinntekt i forhold til den ihht ordinære uttalelse tariffestede fra sentralskatte- tjenestepensjonsordningen Betalbar skatt på årets ordinære resultat (28 %) * 13 055 209 8 489 735 Betalbar er grunnrenteskatt dekket gjennom (30 pensjonsordning %) i Kommunal 8 502 091 3 746 769 kontoret Landspensjonskasse. for storbedrifter. Denne ordningen Denne medførte gir en definert at selskapet ytelse i henhold ikke til behøver aktuarmessige å ta mindreinntekt risiko mellom til alle inntekt foretakene, skattemessig kommunene før og den fylkeskommunene er fakturert som tariffavtalen Betalbar i kommunal skatt sektor. på korrigering Fordi det mindreinntekt foretas en fordeling av den 0-1 390 200 Betalbar deltar i ordningen, skatt i årets tilfredsstiller skattekostnad den kriteriene * for det 21 557 som 300 10 846 304 til betegnes kundene, som og en således Multiemployer får en utsettelse plan. på den tilhørende betalbare skatten. Ligningspapirene ble derfor endret i tråd med dette. Dette Betalbar skatt i balansen: medførte Pensjonsforpliktelse ingen endring inklusive i arbeidsgiveravgift skattekostnaden, 31.12.2009: da konsekvensen 4ble 535 384 Betalbar skatt på årets resultat * 13 055 209 8 489 735 Pensjonsforpliktelse inklusive arbeidsgiveravgift 31.12.2008: 4 961 388 en redusering av betalbar skatt og tilsvarende økning i utsatt skatt. Reduksjon i 2009 426 002Grunnrenteskatt 8 502 091 3 746 769 Sammenligningstallene for 2007 er endret ihht selvangivelsen for 2007, Det ble og i linjer 2005 avsatt hvor tall kr. 2 fra 0002007 000, er som endret gjelder er tidligere merket manglende med *. avsetning på pensjonsforpliktelse Sum betalbar skatt ifølge i balansen arbeidsavtale * adm.dir. 21 557 300 12 236 504 Sammensetning av årets pensjonskostnad: Friinntekt ved beregning 2009 av grunnrenteinntekt 2008 2008 2007 ÅRETS Premie SKATTEKOSTNAD: KLP pensjonsforsikring/afp kostnad Verma Kraftverk 2 425 209 2 444 306 1 218 028 1 119 172 Endring avsetning pensjonsforpliktelse Berild Kraftverk 426 002 829 852 4 088 712 3 931 018 Resultatført Årets pensjonskostnad skatt på ordinært resultat: 2008 2007 Normrente ved 1 999 beregning 207 av friinntekt 3 274 158 5,2 % 4,9 % Betalbar Økonomiske skatt på forutsetninger: årets skattepliktige resultat* 13 055 209 8 489 735 Grunnrenteskatt Forventet avkastning på pensjonsmidler 8 502 091 3 746 769 5,70 % 5,50 % Naturressursskatt Diskonteringsrente 1 536 663 1 492 072 Skatteeffekten 5,40 av midlertidige % forskjeller 5,30 og % underskudd til fremføring Endring Årlig lønnsvekst i utsatt skatt ihht forskjells-skjema* 372 879 642 647 som har gitt 4,50 opphav % til utsatt skatt og 4,50 utsatte % skattefordeler, spe- Årets Årlig endring økning utsatt i grunnbeløpet skattefordel grunnrente 2 716 976 1 108 096 sifisert på typer 4,25 av midlertidige % forskjeller: 4,25 % Uttakstilbøyeligheten i ordningen er satt fra 20% 60% på aldersgruppene 62 66 år. 9
Noter Medlemsstatus pr. 1.1.09 i selskapets pensjonsordning: 2008 2007 Endring Driftsmidler Antall aktive: inkl. 31 forr.verdi -14 624 814-15 925 009-1 300 195 Utestående Antall pensjoner: fordringer 27-115 282-132 106-16 824 Gevinst- og tapskonto -1 296 818-1 621 023-324 205 Pensjonspremie/- forpliktelse -4 961 388-4 131 536 829 852 Mindreinntekt Note 55 - Skattekostnad * og utsatt og skatt utsatt skatt 3 741 305 3 220 965-520 340 Grunnlag for beregning av utsatt skatt -17 256 997-18 588 709-1 331 712 Anvendt Rauma Energi skattesats: AS 28 % 28 % -372 879 Utsatt skattefordel forskjells-skjema * -4 831 959-5 204 838 Ny skattelov for energiselskap ble vedtatt i 1996, og er gjeldende fra 01.01.1997. I tillegg til skatt på alminnelig inntekt skal energiselskap svare skatt Fremførbar på grunnrenteinntekt, negativ grunnrente samt naturressursskatt på sin produksjon. -5 209 261 Betalbar skatt -14 for 265 grunnrenteinntekt 845 har vært -9 056 gjeldende 584 bare for Verma Skattesats kraftstasjon. Berild Kraftverk som ble satt i drift i oktober 1999, 30 hadde % MNOK 5,21 i fremførbar 30 % negativ grunnrenteinntekt -2 716 975pr. 31.12.08. I 2009 Utsatt hadde skattefordel Berild Kraftverk grunnrente positiv grunnrenteinntekt på MNOK - 1 562 8,7. 778 Årets kostnad ved -4 tilbakeføring 279 754 av utsatt skattefordel på den fremførbare negative grunnrenteinntekten, MNOK 1,56, er en del av årets skattekostnad. Sum utsatt skattefordel i balansen * -6 394 737-9 484 592 Årets skattekostnad: 2009 2 008 Resultatført skatt på ordinært resultat: ÅRETS Betalbar SKATTEKOSTNAD skatt på årets skattepliktige KONSERN: resultat Grunnrenteskatt 8 934 992 7 307 455 13 055 209 8 502 091 Selskap Naturressursskatt Betalbar skatt Skattekostnad 1 558 469 1 536 663 Endring i utsatt skatt ihht forskjellsskjema 115 446 372 879 Rauma Energi AS 21 557 300 24 457 944 Årets endring utsatt skattefordel grunnrente 1 562 778 2 716 975 Rauma Naturressursskatt Energi Kraft AS til fradrag i årets fellesskatt til staten 6 918 2 516 879 1 558 469 1 536 663 Rauma Endring Energi tidligere Bredbånd skatteoppgjør 22 471 21 822 0 189 210 Rauma Avsatt Energi skatt ihht Eiendom bokettersyn ansvarlig lån Rauma Kommune, 211 se 380 note 114 399 753 200 0 Sum 21 798 069 27 111 044 Skatt Betalbar av konsernbidrag skatt i årets skattekostnad: -2 464 000 Ordinært resultat før skatt 31 924 166 46 920 867 Avskriving Permanente utsatt forskjeller skatt inkl. mottatt konsernbidrag -110 600 5 901 174 7 763 410 Endring i midlertidige forskjeller 412 307 1 331 711 Sum Grunnlag skatt konsern for betalbar skatt i resultatregnskapet 21 798 069 24 536 444 25 610 685 37 825 746 Mottatt konsernbidrag 6 300 000 8 800 000 Skattepliktig inntekt, grunnlag betalbar fellesskatt 31 910 685 46 625 746 Betalbar skatt på årets skattepliktige inntekt (28 %) 8 934 992 13 055 209 Betalbar grunnrenteskatt (30 % av positiv grunnrenteinntekt) 7 307 455 8 502 091 Note 6 - Mer-/mindreinntekt Betalbar skatt avsatt ihht bokettersyn 753 200 Betalbar skatt i årets skattekostnad 16 995 647 21 557 300 ÅRETS ENDRINGER FREMKOMMER SLIK: ÅRETS BEVEGELSER MER-/MINDREINNTEKT Sum betalbar skatt i balansen Tilbakeføring merinntekt 16 995 647 21 557 0 300 INNGÅENDE SALDO Tilbakeføring mindreinntekt 0 Inngående Friinntekt saldo ved beregning merinntekt av grunnrenteinntekt 0 Tilbakeføring renter merinntekt 2009 02008 Verma Kraftverk 454 751 1 218 028 Inngående saldo mindreinntekt 3 100 234 Tilbakeføring renter mindreinntekt 0 Berild Kraftverk 1 543 462 4 088 712 Inngående Normrente saldo ved beregning renter merinntekt av friinntekt 0 Årets merinntekt 2,00 % 5,20 0 % Inngående saldo renter mindreinntekt 120 731 Årets mindreinntekt 344 147 Skatteeffekten av midlertidige forskjeller og underskudd til fremføring som har Årets gitt avsetning opphav til renter utsatt skatt merinntekt og utsatte skattefordeler, spesifisert 0 KORREKSJONER på typer av midlertidige *) forskjeller: Årets avsetning renter mindreinntekt 174 193 Inngående saldo merinntekt 0 2008 2 009 Endring Inngående Varige driftsmidler saldo mindreinntekt 2 000 UTGÅENDE 14 SALDI 624 815 14 747 552 122 737 Inngående Fordringer saldo renter merinntekt 0 Utgående saldo 115 merinntekt 282 116 851 0 1 569 Inngående Gevinst og saldo tapskonto renter mindreinntekt 0 Utgående saldo 1 296 mindreinntekt 818 1 037 455 3 446 381 259 363 Avsetninger mv Utgående saldo renter 0 merinntekt 95 243 0 95 243 Pensjonspremie/ forpliktelse 4 961 388 4 535 384 426 004 KORRIGERT Mindreinntekt INNGÅENDE SALDI Utgående saldo 3 741 renter 305 mindreinntekt 3 687 794 294 92453 511 Inngående Sum saldo merinntekt 0 17 256 998 16 844 691 412 307 Inngående saldo mindreinntekt 3 102 234 Inngående Grunnlag for saldo beregning renter av merinntekt utsatt skatt 0 Korreksjon 17 på 256 kr 2.000,- 998 i saldo 16 mindreinntekt 844 691 er knyttet 412 307 til rentesrente i etterberegning for forventet økning i levert energi i perioden Inngående saldo renter mindreinntekt 120 731 Utsatt skattefordel (28 %) 1997-2001. 4 831 960 4 716 514 115 446 Fremførbar negativ grunnrente 5 209 261 0 5 209 261 Utsatt skattefordel (30 %) 1 562 778 0 1 562 778 Note 7 - Datterselskap Sum utsatt skattefordel i balansen 6 394 738 4 716 514 1 678 224 Rauma Årets skattekostnad Energi AS har konsernet: eierandeler i følgende selskaper, som alle har forretningskontor i Åndalsnes: Firma Selskap Anskaffet Eierandel Betalbar Egenkapital skatt Skattekostnad Resultat Verdi Rauma Energi Kraft AS AS 01.07.1994 100% 16 995 647 23 037 869 18 673 871 6 484 289 500 000 Rauma Energi Eiendom Kraft AS AS 01.12.1998 100% 17 126 3 888 441 1 783 346295 515 4 492 185 Rauma Energi Bredbånd AS 23.06.2003 100% 136 161310 701 136 288 56 112 163 740 Rauma Energi Eiendom 255 978 227 067 SUM 17 404 912 20 820 572 Avgitt Konsernregnskap konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS til Rauma Energi AS, kr. 8 800 000, er resultatført 17 404 912 i morselskap 18 945 som 973 inntekt på investering i datterselskap. Skatt av konsernbidrag 1 764 000 Avskriving utsatt skatt 110 600 Sum 17 404 912 20 820 573 10
Noter Note 6 68 - Mer /mindreinntekt Aksjer og verdipapirer m.v. Anleggsmidler Årets endringer fremkommer Anskaffelseskost slik: Balanseført verdi Diverse aksjer 1 608 420 192 414 Sum MER /MINDREINNTEKT 1 608 420 2009 192 414 INNGÅENDE SALDI Differansen Inngående mellom saldo anskaffelseskost mindreinntekt og balanseført 3 446 381 verdi består av årets Inngående nedskriving saldo av renter aksjepost mindreinntekt ihht RSKL 294 5-3. 924 Note nr 9 - Mellomværende i konsern Rauma Energi AS 2008 2007 Lån til datterselskap 8 611 500 8 287 500 Andre fordringer 20 929 939 13 736 175 ÅRETS BEVEGELSER MER /MINDREINNTEKT Årets merinntekt 112 837 Årets avsetning renter mindreinntekt 59 324 Note nr 10 - Pantstillelser og garantier m.v. UTGÅENDE SALDI Utgående saldo mindreinntekt 3 333 545 Bokført Utgående gjeld som saldo er renter sikret mindreinntekt ved pant o.l : 354 249 2008 2007 Rauma Energi AS 41 437 500 42 250 000 Konsernet Note 7 7 - Datterselskap 41 437 500 43 770 000 Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet Rauma Energi for AS bokført har eierandeler gjeld: i følgende selskaper, som alle har 2008 forretningskontor i 2007 Åndalsnes: Bygninger, maskiner med mer Firma 75 598 653 Anskaffelses 79 107 677 Eierandel Selskapets Selskapets Balanseført tidspunkt stemmeandel egenkapital resultat verdi i mor Påkravsgaranti overfor NordPool ASA med selvskyldner kausjon på kr. 10.000.000,-, med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Rauma Energi Kraft AS 01.07.1994 100% 23 054 403 4 552 534 500 000 Rauma Energi Eiendom AS 01.12.1998 100% 4 468 326 579 885 4 492 185 Rauma Energi Bredbånd AS 23.06.2003 100% 661 034 350 333 163 740 Aksjene i datterselskapene er innarbeidet etter kostprismetoden. Avgitt konsernbidrag fra Rauma Energi Kraft AS til Rauma Energi AS, kr 6 300 000, er resultatført i morselskap som inntekt på investering i datterselskap. Note nr 11 - Bundne midler Det Note er 8 avsatt 8 Aksjer, - Aksjer, midler verdipapirer på verdipapirer særskilt og andeler bankkonto i andre og andeler til foretak skattetrekk m.v. i andre kr. 802 foretak 063,- m.v. het stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr. 8 807 på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr. 200 000,- som sikkerhet for handel 207,- Investeringer for Rauma skjer Energi i morselskapet, AS. Rauma ingen Energi aksjer eller Kraft verdipapirer AS Clearingkunde i underliggende selskaper. hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikker- med regulerkraft. Anleggsmidler Anskaffelseskost Balanseført verdi Diverse aksjer 192 414 192 414 Sum 192 414 192 414 Note 9 9 - Mellomværende med selskap med i samme selskap konsern i m.v. samme konsern m.v. Note nr 12 - Oversikt over varige/immaterielle driftsmidler (alle tall i NOK 1000) Rauma Energi AS VARIGE Mellomværende DRIFTSMIDLER RAUMA ENERGI AS 2009 DATTER 2008 KONSERN Lån til datterselskap 7 441 500 8 611 500 Anskaffelseskost Fallrettigheter Maskiner Anlegg/bygg Bygninger, løsøre, tomt Merverdi Totalt Andre fordringer inkl. årets konsernbidrag 24 517 501 20 929 939 Ansk kost 1.1.2008 8 000 14 455 241 365 14 908 1 968 280 698 Tilgang Konsernet i året har en konsernkonto ordning. Innskudd på konsernkonto 0 er klassifisert 1 446 som fordring 6 615 på morselskap i balansen, og trekk på 0 konsernkonto 0 8 061 Avgang er klassifisert i året som gjeld til morselskap i balansen. 0 0 0 0 0 0 Ansk. Kost 31.12.2008 8 000 15 901 247 981 14 908 1 968 288 760 Note 10 10 - Pantstillelser og garantier og m.v. garantier m.v. Samlede av og nedskrivinger 0 11 390 85 998 3 463 783 101 635 Bokf Bokført verdier gjeld som 31.12.2008 er sikret ved pant o.l : 8 000 4 511 161 2009 982 2008 11 445 1 185 187 124 Årets Gjeld ord til kreditinstitusjoner: avskr 0 843 6 024 749 395 8 012 Årets Rauma nedskr Energi AS 0 0 38 187 0 41 437 500 0 0 0 Øk Konsernet levetid 5-15 år 38 187 20-75 500år 41 437 500 5-20 år 5 år Avskr plan Ingen Bokført verdi av eiendeler som er stilt som sikkerhet for bokført Lineær Lineær 2009 2008 Lineær Lineær Bygninger, maskiner med mer (Berild) 73 877 612 75 598 653 INVESTERINGER Påkravsgaranti overfor EKS NordPool MERVERDI ASA med selvskyldner kausjon på kr. 10.000.000,, med pant i fast eiendom, fordringer og driftstilbehør. Driftsmiddel/investering 2008 2007 2006 2005 2004 2003 Maskin, inventar o.l 1 446 321 739 395 835 597 Anlegg og bygninger 6 615 10 277 5 823 3 679 10 930 5 223 Note 11 11 Bundne - Bundne midler midler Sum 8 061 10 598 6 532 4 075 11 765 5 820 Det er avsatt midler på særskilt bankkonto til skattetrekk kr. 864 850, og depot konto, som sikkerhet for salg av egenproduksjon, på kr. 8 993 656, for Rauma Energi AS. Rauma Energi Kraft AS er Clearingkunde hos Nordpool og skal ha tre ukers netto kjøp i markedet som sikkerhet stående på konto. Eventuell disponering av overskytende beløp på konto må avtales med Nordpool. I tillegg har selskapet en depotkonto med et sperret beløp på kr. 200 000, som sikkerhet for handel med regulerkraft. 11
Noter Note 13 - Langsiktig gjeld Note 14 - Aksjekapital og aksjonærinformasjon Note 12 12 Oversikt - Oversikt over varige over driftsmidler varige og immaterielle driftsmidler eiendeler og immaterielle eiendeler Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets Rauma Energi slutt. AS Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet. Aksjonærene Datter i Rauma KonsernEnergi AS Konsern pr. 31.12.2008 var: Maskin, invent og Anlegg og Rauma Bygninger, kommune Totalt Rauma Energi AS og konsern Fallrettigheter 2008 lignende bygninger 2007 Antall løsøre, aksjer: tomt Merverdi 6 000 avskrivbare Gjeld til kredittinstitusjoner 25 187 500 26 000 000 Eierandel: 100 % Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 000 Stemmeandel: 100 % Ansk kost 1.1.2009 8 000 000 15 901 870 247 981 081 Pålydende 14 908 pr. 603 aksje: 1 968 547 280 760 101 10 000 Tilgang i året 0 923 190 5 730 239 0 0 6 653 429 Finansielle Avgang i året instrumenter 0 0 0 0 0 0 Når Ansk. det Kost gjelder 31.12.2009 finansiering av Berild 8 000 Kraftverk 000 har 16 Rauma 825 060Energi 253 AS 711 320 14 908 603 1 968 547 287 413 530 inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for Samlede å sikre av en og nedskrivinger fast rente på lånet. 12 703 187 93 535 468 4 262 750 1 178 547 111 679 952 Bokf verdier 31.12.2009 8 000 000 4 121 873 160 175 852 10 645 853 790 000 175 733 578 Årets ord avskr 0 1 312 906 7 536 872 799 310 395 000 10 044 088 Årets nedskr 0 0 0 0 0 0 Note Øk levetid 15 - Endring egenkapital Avskr plan Ingen 5 15 år Lineær 20 75 år Lineær 5 20 år Lineær 5 år Lineær Investeringer,eks merverdi, tall i 1000: RAUMA Driftsmiddel ENERGI / investering AS 2009 Aksjekapital 2008 2007 Annen EK 2006 2005 Sum 2004 Egenkapital Maskin, inventar pr. o.l 1.1.2008 923 60 000 1 446 000 321 39 701 470 739 99 701395 470 835 Anlegg og bygninger 5 730 6 615 10 277 5 823 3 679 10 930 Årets Sum resultat 6 653 8 061 10 598 22 462 922 6 532 22 462 4 075 922 11 765 Årets utbytte -12 000 000-12 000 000 Avsatt til egenkapital. 10 462 922 10 462 922 Note 13 13 Langsiktig - Langsiktig gjeld gjeld Egenkapital 31.12.2008 60 000 000 50 164 392 110 164 392 Gjeld som forfaller mer enn 5 år etter regnskapsårets slutt. Alle eksterne låneopptak gjøres i morselskapet. KONSERN Rauma Energi AS og konsern Aksjekapital Annen 2009 EK 2008 Sum Egenkapital Gjeld til kredittinstitusjoner pr. 1.1.2008 60 000 000 62 21420 937 500 239 25 122 187420 500 239 Ansvarlig lån 60 000 000 60 000 000 Årets resultat 22 678 439 22 678 439 Avsatt Finansielle utbytte instrumenter -12 000 000-12 000 000 Når det gjelder finansiering av Berild Kraftverk, har Rauma Energi AS inngått en renteswapavtale med Nordea på restlånet. Dette er gjort for å sikre Egenkapital fast rente. 31.12.2008 60 000 000 73 098 678 133 098 678 Note 14 14 Aksjekapital - Aksjekapital og aksjonærinformasjon og aksjonærinformasjon Aksjonærene i Rauma Energi AS pr. 31.12.2008 var: Antall aksjer Eierandel Stemmeandel Pålydende pr.aksje Rauma kommune 6 000 100 % 100 % 10.000, Note 15 15 Endring - Endring egenkapital egenkapital Rauma Energi AS Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr. 1.1.2009 60 000 000 50 164 392 110 164 392 Årets resultat 13 250 295 13 250 295 Årets utbytte 11 000 000 11 000 000 Egenkapital 31.12.2009 60 000 000 52 414 687 112 414 687 Konsernet Aksjekapital Annen EK Sum Egenkapital pr. 1.1.2009 60 000 000 73 098 678 133 098 678 Årets resultat 13 912 647 13 912 647 Avsatt utbytte 11 000 000 11 000 000 Egenkapital 31.12.2009 60 000 000 76 011 325 136 011 325 Note 16 16 Usikre - Usikre forpliktelser forpliktelser Det har vært avholdt et bokettersyn der det er fremlagt forslag til endringer i grunnlag for avgift og inntekt. En endelig endring i samsvar med forslaget til rapport vil representere en fremtidig avgifts og skattebelastning for selskapet. Usikre forpliktelser som er regnskapsført Det er for året 2002 regnskapsført kr 95 243 i avgift og kr 753 200, i skatt i samsvar med bokettersynsrapporten. Det er ikke avsatt for eventuelle renter/tilleggsskatt. Ledelsen mener at det er sannsynlighetsovervekt for at denne usikre forpliktelsen kommer til oppgjør i 2010. Usikre forpliktelser som ikke er regnskapsført Det er ikke regnskapsført kr 1 824 480 i skatt basert på fremlagt inntektsøkning i bokettersynsrapporten. Selskapet har heller ikke regnskapsført kr 638 400 i skatt for 2009 som ville blitt resultatet dersom påstandene i bokettersynsrapportene ble lagt til grunn. Dersom dette hadde blitt regnskapsført ville betalbar skatt og skattekostnaden i selskaps og konsernregnskapet økt tilsvarende. Selskapet mener at det ikke er sannsynlighetsovervekt for at denne usikre forpliktelsen kommer til oppgjør. Turbin Berild Kraftverk 12 Det forelå ikke avsetning for usikre forpliktelser pr 01.01.2009.
13
Nøkkeltall KONSERN 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Totalrentabilitet 5.9 5.8 11.6 7.7 8.8 10.2 14.6 12.2 18.5 13.3 Egenkapitalrentabilitet 5.7 3.7 12.8 6.0 7.0 10.0 14.1 12.3 17.8 10.3 Egenkapitalprosent 61.5 50.9 37.2 40.3 39.5 41.1 41.2 45.4 45.4 48.0 Driftsmargin 29.0 21.1 38.1 24.4 32.5 34.7 38.2 36.1 46.3 37.7 Resultatgrad 26.9 19.9 36.7 23.5 31.4 32.9 37.1 34.1 44.8 36.1 Lividitetsgrad 1 0.3 0.3 0.7 0.5 0.5 0.5 0.7 0.6 0.7 0.7 Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) 0.10 0.16 0.18 0.28 0.24 0.23 0.38 0.23 0.42 0.32 Skattesats 30 % 44 % 37 % 55 % 51 % 44 % 51 % 47 % 52 % 58 % KONSERN 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Driftsinntekter 52 018 69 234 79 290 83 117 69 112 76 703 100 900 95 667 116 029 106 528 Driftsresultat 14 012 13 764 29 091 19 568 21 706 25 215 37 466 32 620 51 960 38 454 Finanskostnad 2 154 4 994 6 854 6 580 7 633 7 385 6 871 5 911 4 745 5 596 Resultat før skattekost 11 858 8 770 22 237 12 988 14 072 17 830 30 595 26 710 47 214 32 858 Skattekostnad 3 503 3 853 8 221 7 124 7 205 7 841 15 712 12 477 24 536 18 945 Årsresultat etter skatt (TNOK) 8 355 4 917 14 016 5 864 6 867 9 989 14 883 14 233 22 678 13 913 Anleggsmidler 193 840 202 200 199 036 196 555 197 563 195 164 192 475 197 459 193 578 188 646 Omløpsmidler 45 264 36 171 64 102 48 627 51 001 52 549 72 803 72 093 99 812 94 713 Sum eiendeler 239 104 238 371 263 138 245 182 248 564 247 713 265 278 269 552 293 390 283 359 Egenkapital 147 022 121 231 97 856 98 811 98 152 101 740 109 223 122 420 133 098 136 011 Gjeld 92 082 117 140 165 282 146 371 150 412 145 973 156 055 147 132 160 292 147 349 Sum egenkapital og gjeld 239 104 238 371 263 138 245 182 248 564 247 713 265 278 269 552 293 390 283 360 Utbytte eier 4 500 5 300 6 800 5 800 5 800 4 400 7 400 10 000 12 000 11 000 Egenproduksjon Berild og Verma 105.5 98.6 110.4 104.4 121.1 131.5 114.7 131.6 123.0 124.0 Salgsinntekter egenproduksjon (MNOK) 10.3 16.0 19.8 29.0 29.4 30.8 44.0 30.5 51.6 39.9 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Driftsmargin 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Totalrentabilitet 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 DRIFTMARGIN= Her uttrykkes driftresultatet i prosent av driftsinntektene. Driftsmarginen forteller oss hvor mye det blir igjen av hver salgskrone til å dekke bedriftens øvrige kostnader. TOTALRENTABILITET (TOTALKAPITAL RENTABILITET) = Viser avkastning på den totale kapitalen som er bundet i bedriften. Avkastningskravet er minimum markedsrente + risikokrav, 10-15 % regnes som godt. 70 60 50 40 30 20 10 0 Egenkapitalprosent 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0,00 Salgspris egenproduksjon (kr/kwh) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 SOLIDITET (Egenkapitalprosent) = Soliditet/Egenkapitalprosent viser hvor stor del av eiendelene som er finansiert med egenkapital i forhold til totalkapitalen. Stor andel EK styrker bedriftens mulighet for å oppnå gode lånebetingelser, noe som er en forutsetning ved finansiering av kapitalkrevende utbygginger. Gjennomsnitt for kraftbransjen er overkant av 50%. 14
Administrerende Heading direktør har ordet Årsresultatet for 2009 ble svært godt for selskapet, selv om både kraftprisen og produksjon var vesentlig lavere enn året før. Alle virksomhetene fikk positive resultater, og det har vært lite skade på nettog produksjonsanlegga. Stor aktivitet og klare mål om positive resultater og effektiv drift har prega året. Det blir en stor utfordring å få på plass nødvendig nett og mer Bjørn Dybhavn, adm.direktør. produksjon for å kunne imøtekomme etterspørselen i regionen framover. Det er lite ledig kapasitet på alle nettnivåer. Nettselskapene investerer ikke mer enn det de absolutt må, og utsetter investeringene så lenge som mulig. Å få på plass de viktige prosjektene i sentralnettet ligger til behandling i OED, og det ser ut til at det vil ta lang tid. De investeringer som blir gjennomført i nettet er de som blir pålagt på grunn av lover og regler, og ikke fordi de er økonomisk lønnsomme. Det er lite forutsigbar sammenheng mellom investeringer og kommende inntektsramme. Det gjelder både for store og små selskaper. I 2009 er det tilsatt nye medarbeidere både på drift, tilsyn og marked. En person sluttet og gikk over i pensjonistenes rekker etter over tretti år i selskapet. Det har ikke vært vanskelig å skaffe nye medarbeidere med relevant utdanning. Vi har to lærlinger til en hver tid, og de har blitt tilbydd fast jobb etter læretiden. Søknaden på opprustning av Verma Kraftverk fra juni 2008 ligger fortsatt i NVE til behandling. Etter at DN flytta grensen for barskogreservatet til HRV på inntaksmagasinet, ble det satt en stopper for videre behandling i NVE. Naturvernforbundet har etter en befaring kommet med forslag om et nytt magasin i tillegg til eksisterende for å unngå ny grensejustering. Behandlingen av vår søknad i NVE har stoppa opp, og det kan ta lang tid før konsesjon foreligger dersom ikke myndighetene viser handlingskraft og tar en beslutning til vår søknad slik den foreligger. OED satte ned en strategigruppe Energi21 for tre år siden for å etablere en bred og samlende strategi for forskning og utvikling i energisektoren. Målet var å doble de offentlige investeringene i forskning for 2009 til 400 mill kr. Det var skissert fem områder som var særlig viktig, og hvor Norge har gode muligheter til å hevde seg internasjonalt. Disse er energieffektivisering, klimavennlig kraft, CO2-naytral oppvarming, fleksible energisystemer og en tiltrekkende energi- og næringspolitikk. Mange er det som har store forventninger til denne satsningen. Da jeg slutter 1. juni 2010 og går over i pensjonistenes rekker er dette min siste årsrapport i Rauma Energi AS. Jeg vil i den anledning takke for samarbeidet gjennom 14 år. Med hilsen Bjørn Dybhavn Adm. direktør Etter en lang prosess fikk Rauma Energi 11.mai endelig konsesjon på utbygging av Herje Kraftverk. Da trudde vi at nå kunne prosessen som vi hadde ventet på lenge starte opp. Bare en måned senere kom anken fra Møre & Romsdal Fylke på behandlingen, og saken ligger nå i OED til endelig avgjørelse. Hvor lang tid det vil ta er usikkert. Avgang og tilgang Reidar Ellingseter Pensjonerte seg 31.12.2009 etter over 30 år i bedriften. Har de siste årene fungert som tilsynsleder. Skjalg Hostad Avsluttet sitt arbeidsforhold som Tele- og IT-sjef i Rauma Energi AS 31.12.2009 Kjetil Alnæs Nyansatt som tilsynsleder i 100% stilling 1.1.2009. Mulonda Mwanya Mulonda startet i sin 100% stilling som driftsingeniør i april 2009. Oddny Flatmo Gikk inn i 50% stilling som driftsingeniør i mars 2009. Tom Erik Larsson Gikk i mars 2009 inn i 100% stilling som markeds/salgsmedarbeider med bredbånd som hovedområde. Gunhild Åfløy Ulvestad Startet 1.10.2009 som markedskonsulent i 100% stilling. Gunhild kom fra stilling som økonomikonsulent i Rauma kommune. Eric Berget Eric gikk sin læretid i Rauma Energi, og hadde fullført sin utdanning i april 2009. Han gikk da inn i stilling hos jernbaneverket i Trøndelag. Espen Hjelden Espen erstattet Eric som lærling i august 2009. 15
Nettdrift Heading Distribusjon - drift Rauma Energi AS har områdekonsesjon for Rauma kommune. Utenom kommunesenteret Åndalsnes, er bosetningen spredt langs begge sider av Romsdalsfjorden, og opp Romsdalen mot Bjorli. 236 km luftlinje og 77 km jordkabel forsyner 365 fordelingstransformatorer med en samlet ytelse på 66 MVA. Lavspentnettet består av 235 km luftledning og 237 km jordkabel. Lokal kraftproduksjon i distribusjonsnettet var i 2008 på 154 GWh, mens forbrukskunder tok ut 140 GWh. 22 kv nettet er bygget for uttakskunder og dimensjonert for dette. Nye småkraftverk kobles til langt fra innmatingspunkt mot overliggende nett, og med topp produksjon i de perioder det er lavest uttak, og tilnærmet null produksjon når uttakskundene har topplast blir det stadig mer krevende å overholde krav til leveringskvalitet for kundene. Det er søkt konsesjon på bygging av 132/22 kv trafostasjon i Bø i Innfjorden for å ta mot innmating fra bestående og forventet nye kraftverk. NVE har bedt om ytterligere beregninger for 22 kv løsning som alternativ. Dersom alle potensielle vassdrag i området får konsesjon fra NVE er 22 kv løsning ikke mulig. Blir derimot en del vassdrag nektet konsesjon vil forsterkning av 22 kv nettet være den riktige løsning. Problemet for Rauma Energi er at utbyggingen må foretas for å kunne ta mot produksjon som allerede er innvilget konsesjon, og er under bygging, før NVE har behandlet alle søknader. Ny produksjon fører til at nettselskapets oppgaver øker, og dermed behovet for økt inntektsramme. Dette fanges ikke opp av dagens nettregulering. Nettselskap med stor lokal produksjon vil få redusert avkastning, og uttakskundene får økt nettleie. Tilstandskontroll og befaringer er gjennomført i henhold til forskriftskrav og egne rutiner. Vedlikehold i nettet utføres på basis av tilstandskontroll. Registrerte avvik må i større grad risikovurderes i forhold til Kilekostnader for utbedring. Det er utarbeidet plan for toppbefaring av 22 kv linjenett etter pålegg fra DSB. Skogrydding Skogrydding i høyspent og lavspentnett har vært sterkt prioritert de siste år, og det er nå lite rapporter om skog ved linjebefaringer. Det er ikke praktisk mulig å rydde så brede linjegater at skogen ikke berører linjen ved trefall. Et stadig tilbakevendende problem er at grenvekst inn mot lyset i linjegaten øker etter rydding, slik at en etter et par år får skog som legger seg inn mot linjen ved stor snølast. På slutten av året hadde vi flere slike tilfeller som førte til utfall av linjer som var fullryddet 2 år tidligere. utfører også oppdrag for andre virksomhetsområder, som bredbånd og offentlig belysning. Utførende funksjon har nå full bemanning i henhold til strategiplan. Ved årsskiftet er ansatt 7 energimontører og 1 fagarbeider/reparatør. Videre er 2 lærlinger under opplæring. Driftsavdelingens administrative personell har, i tillegg til drifts- og planoppgaver i nett, gatelys og bredbåndsutbygging, ansvar for en stor del av bedriftens fellesfunksjoner, som lager/innkjøp og bygningsvedlikehold. Det har i de siste år vært vakans i viktige stillinger. I begynnelsen av året ble det ansatt to ingeniører. Den ene ble sykmeldt etter en periode med redusert arbeidstid, og har nå permisjon frem til september 2010. Ved slutten av året ble det ansatt en ingeniør med bakgrunn fra bransjen, som begynner 1. Mars. Etter en periode med opplæring beregner vi å være tilbake til normal beredskaps- og planleggingsfunksjonalitet i løpet av året. Det siste året har det blitt leid inn en del eksterne konsulenter for å avhjelpe situasjonen. Administrative system Nettdriftens hovedverktøy innen planlegging og dokumentering er Netbas. Videre utvidelse av bruk og dokumentasjon av nettdata har blitt nedprioritert på grunn av manglende kapasitet. Det planlegges en større oppgradering av fjernkontrollsystem med høyere IT-sikkerhet i begynnelsen av 2010. Arbeidsordresystemet er oppgradert i 2009, og kobling mot økonomisystem sparer tid, og øker oversikten for prosjektledere. Det arbeides med innføring av risikovurdering i systemet. Prosjekt/nyanlegg 2009 Et stort antall mindre utbygginger og utvidelser av eksisterende anlegg har krevd resurser langt over budsjettert. Ombygging av nettstasjoner med plattform fortsetter, og det er bygget om 5 anlegg. Vi har prioritert etter risikovurdering av anleggstilstand. Arbeidet må forseres for å komme i mål innen tidsfrist. 22kV nett i Rødven bygges om i egen regi, og delvis som opplæringsprosjekt for montører med liten erfaring i linjearbeid. Ny nettstasjon Haugan boligfelt satt i drift. Feltet har ca 25 boliger. Glutra Kraftverk med en ytelse på 1 MW tilkoblet nettet via kabel fra 22 kv linje i Dalsbygda. Anlegget har måling og linjevern på 22kV side av trafo. Feil og avbrudd Ny ordning der også kortvarige avbrudd er inkludert. Som et eksempel på hva dette innebærer er det foretatt en beregning for strekningen Innfjorden til Vestnes grense med en last på 3,2 MW. Startkostnad (KILP) blir da kr 27000, og tidsvariabel kostnad (KILE) kr 117 000 pr time. Total rapportert avbruddskostnad for 2009 er kr. 364 000. Total mengde ikke levert energi tilsvarer ca halve årsforbruket til en enebolig. Ingen utfall i overliggende nett. Bemanning drift Bemanningen er dimensjonert ut fra beredskapshensyn. Det benyttes entreprenørtjenester til oppgaver som avdelingens egne mannskaper ikke har kapasitet til å utføre. Driftsopgaver og beredskapsvakt samordnes med produksjonsavdeling for rasjonell utnyttelse av tilgjengelige resurser. Driftsavdelingen 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 AVBRUDDSKOSTNADER. TALL I NOK 1000. Feil i andre nett Feil i eget nett 2005 2006 2007 2008 2009 16
Nettdrift Heading KUNDESERVICE Vi har hatt en svak nedgang i antall nettkunder, og tallet er nå 5003. Av disse er det 480, eller 9,5% som har annen kraftleverandør enn Rauma Energi Kraft AS. Denne andelen har økt noe i 2009 sammenlignet med 2008, da andelen var 9%. En firedel av kundene som har annen kraftleverandør er større foretak som er egne aktører i markedet, eller som har avtale med annen landsdekkende leverandør. Automatisk måleravlesning toveiskommunikasjon Det var ventet at forskriften fra NVE tilknyttet Avanserte måleog styringssystemer, AMS, skulle foreligge i løpet av 2009, og Rauma Energi AS har vært klar til å ta fatt på utbyggingen. Valg av leverandør til fullskalautbyggingen ble gjort i 2008, og målsettingen var å signere en avtale så snart NVEs krav foreligger. Forskriften er imidlertid utsatt nok en gang. NVE begrunner vedtaket med at internasjonale standarder er en viktig forutsetning for å sikre en reell konkurranse mellom leverandører av tjenester til sluttbrukere, mellom leverandører av målerog kommunikasjonsutstyr og mellom tilbydere av de ulike IT-systemene. Europeiske standarder på dette området vil tidligst forligge i løpet av første halvår 2011. Avtalegiro og faktura Nærmere 2400 kunder benytter seg av elektronisk faktura eller avtalegiro, fordelt med henholdsvis 33% og 67%. Kundene får en enkel håndtering av fakturaene, med mulighet for månedlig innbetaling, mens vi slipper å sende regningene i posten. Dette er løsninger vi markedsfører kontinuerlig. Måleravlesning Andelen kunder som leverer måleravlesning elektronisk er ganske konstant rundt 60%. Vi legger vekt på å informere om at det er viktig at måleren leses av, slik at fakturering blir så korrekt som mulig. Pålegg fra Justervesenet Rauma Energi AS har også i 2009 blitt pålagt å skifte ut enkelte mekaniske målere. Dette dreier seg om målere som i enkelte tilfeller kan ha marginale målefeil. For Rauma Energi AS sin del, dreier deg seg om 150-200 målere i året. Dette medfører en bruk av ressurser som vi anser som meningsløs, all den tid samtlige målere skal skiftes ut i forbindelse med innføring av toveiskommunikasjon. DET LOKALE EL-TILSYN I juni 2007 ble det opprettet et DLE-forum. Dette forumet består av representanter fra et utvalg av DLE er i nettselskaper spredt på de forskjellige regionene. En representant fra DSB (Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap) leder dette forumet. DSB har også sekretærfunksjonen. Formålet med dette forumet er å danne et grensesnitt og en kommunikasjonskanal mellom DLE og DSB. På slutten av 2008 var dette operativt for fullt, og har i 2009 fungert etter hensikten. DLE Rauma Energi kan gjennom sin representant fremme saker og få svar på spørsmål til og fra DSB. I 2009 ble også alle stillingene som DLE ansvarlig ved de fem regionskontorene besatt. Dette fører til en tettere oppfølging av DLE enn hva som har vært tilfelle tidligere. De fleste nettselskaper er med hjemmel i tilsynsloven pålagt å føre tilsyn innenfor sitt forsyningsområde. Det lokale el-tilsyn ved nettselskapet er derfor en del av det offentlige tilsynsapparatet for el-sikkerhet og utøver tilsyn under DSBs kontroll. Hva er Det lokale el-tilsyn? Er en del av nettselskapet Er faglig underlagt regionen i det området nettselskapet ligger. Fører tilsyn med alle elektriske lavspenningsinstallasjoner som er tilknyttet nettselskapets forsyningsanlegg. Fører tilsyn med omsetningen av elektrisk utstyr innenfor nettselskapets forsyningsområde. Utfører sitt tilsyn etter rammer fra DSB og er pålagt å rapportere til regionen om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater. DLE ved Rauma Energi AS har i 2009 bestått av to personer som har brukt ca 15 månedsverk på tilsynsvirksomheten, resten av tiden er brukt til diverse andre gjøremål i forbindelse med kundeservice, informasjonsarbeide o.a. Tilsynsvirksomheten er utført etter de føringer som står i DLE sitt rammebrev for 2009 410 vedtak (rapporter) er skrevet ut i 2009, disse fordeler seg på boliger, næringsvirksomheter, jordfeilmeldinger og div. kommunale anlegg. Det har vært relativt rolig med hensyn til nye anlegg, dette skyldes nok i hovedsak midlertidig byggeforbud i forbindelse med mannen, samt ringvirkninger fra finanskrisen. I 2009 ble det gitt ekstra oppmerksomhet til boliger som hadde fått installert varmepumpe. Dette viste at det var en betydelig del av disse som ikke hadde tilfredsstillende jordforbindelse. Hovedårsaken til dette er at det er kunden som må kontakte el-entreprenør for forskriftsmessig tilkobling til nettet, og at dette ofte blir glemt eller utsatt til senere. Her er informasjon i forkant viktig. Vi deltok i aksjon boligbrann 2009, og ca 30 husstander ble besøkt. Informasjon om el-sikkerhet til skoler, til eldre ved hjelp av hjemmehjelpen og hjemmesykepleien, er utført som tidligere. 160 Sammenstilling av forbruk og produksjon i Rauma Forbruk i RE's nett (GWh) Produksjon i RE's nett (GWh) 140 120 100 80 60 40 20 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 17
Produksjon Verma Kraftstasjon Produksjonen i 2009 ble i Verma 77 347 MWh. Verma har også i år fungert bra, selv om mye av utstyret er nedslitt. Isgangene som går ned i inntaksdammen fører med seg mye is og sand. Når denne isen smelter blir mye av sanden med inn i vannveien og gjennom turbinene. Sanden fører til slitasje og derfor har vi i 2009 måtte slipe løpehjulene for begge turbinene. Andritz Hydro AS sto for sliping og sprekkontroll av løpehjulene, dette arbeidet gjorde at aggregatene var ute av produksjon i 10 døgn. Egne mannskaper har i 2009 foretatt opprydding ved gamle Verma Kraftverk (ved jernbanelinja), her har vi demontert og kjørt til Åndalsnes det som var igjen av utstyret inne i kraftstasjonsbygningen, det har også blitt foretatt opprydding langs med traseen der rørgata gikk. 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 PRODUKSJON VERMA KRAFTSTASJON (GWh) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 ventilåpningen i forhold til vannstanden i Berildvatn slik at minstevannføringen som slippes er konstant på 200 l/s fra 15. mai til og med 31. august. Et publikumsdisplay som viser hvor stor minstevannføring som slippes er satt opp ved opplysningsskilt ved Berildvatn. HydPro AS har leverte datautstyret for minstevannføringen, og ventilen ble levert av Brødrene Dahl AS. NTNU holder fortsatt på med fiskeribiologiske undersøkelser i Innfjordelva i forbindelse med pulskjøring av Berild Kraftverk. Sluttrapport for undersøkelsen er lovt levert i begynnelsen av 2010. 18.12.2008 ble det sendt meldingsskjema med vedlegg til NVE for vurdering av konsesjonsplikt for en ekstra turbin i Berild Kraftverk, NVE vil se sluttrapporten for fiskeundersøkelsen i Innfjordelva før de gir svar på dette. 17. september 2009 fikk vi brev fra NVE om å dokumentere manøvreringen av magasinene til Berild Kraftverk fordi NVE hadde fått en henvendelse fra Bøstølen og Svartrøsta Grunneigarlag. I oktober 2009 sendte vi vår kommentar og dokumentasjon på manøvreringen, vi har ennå ikke mottatt svar fra NVE på denne. 90 80 70 60 PRODUKSJON BERILD KRAFTVERK (GWh) Planer Verma Kraftverk 15. januar 2009 mottok RE brev fra DN (Direktoratet for naturforvaltning) om endring av vernegrensen for Vermedalen naturreservat, der grensen er flyttet ned til vannkanten for nåværende inntaksdam. 29. januar 2009 sendte RE søknad til DN om grensejustering ved nåværende inntak slik at det skal bli mulig å heve vannspeilet til kote 585. I brev fra DN datert 20. juli 2009 fikk RE avslag på søknaden om justering av vernegrensen for Vermedalen naturreservat. 50 40 30 20 10 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Høringsfristen for konsesjonssøknaden som var sendt juni 2008 for bygging av nye Verma Kraftverk gikk ut 20. januar 2009. RE sendte brev til NVE, datert 22.06.2009, med kommentar til høringsuttalelsene. Ved årsskiftet hadde NVE ikke behandlet konsesjonssøknaden. 29. oktober var RE med politikere (lokalt og fra fylke) fra Arbeiderpartiet på befaring til Storhaugen. Det jobbes fortsatt politisk med RE planer om inntak ved Storhaugen. Berild Kraftverk Produksjon i 2009 ble i Berild 46 680 MWh. ABB har vært på besøk på slutten av året for feilsøking i kontrollanlegget da vi enkelte ganger mister noen måleverdier. Berild Kraftverk har ellers fungert meget bra. I tillegg til vanlig vedlikehold kan nevnes: RE fikk pålegg fra NVE 11. september 2008 om dokumentasjon av minstevannføring ved Berildvatn. Vi ble pålagt å sende en plan på hvordan denne dokumentasjonen skal utføres innen 1.1.2009. Utføring av planene skal skje innen 1.1.2010. I 2009 har det derfor blitt skiftet ventil for minstevannføring og satt inn utstyr for regulering av denne. Ett dataprogram juster nå Planer Herje Kraftverk I februar 2009 fikk vi e-post fra NVE der de ønsket tilleggsopplysninger på alternative kraftstasjonsplasseringer, rørgatetrase, etc. I mars 2009 var det utført befaringer med grunneierne ang. kraftstasjonsplassering, rørgatetrase, etc. 24. mars 2009 sendte RE e-post til NVE med kommentar på alternative kraftstasjonsplasseringer etc. 11. mai 2009 ble det gitt Vassdragskonsesjon for tillatelse til bygging av Herje Kraftverk. NVE mener at ulempene ved regulering av Herjevatnet er større en fordelene, derfor har RE ikke fått konsesjon for regulering av Herjevatnet. Detaljerte planer for utbyggingen skal forelegges NVEs regionkontor i Førde for godkjenning. Inntaket skal plasseres i ca kote 373-350. Rørgaten skal graves ned dersom NVE ikke godkjenner annet av miljømessige hensyn. Kraftstasjonen skal plasseres ca. ved kote 10 der Herjeelva løper sammen igjen til ett elveløp. Det er pålagt minstevannføring på 160 l/s i sommerperioden (1/5-30/9 ) og 50 l/s i vinterperioden ( 1/10 30/4). I juni 2009 klaget Møre og Romsdal Fylke på konsesjonsvedtaket. Fylket mener at det i konsesjonsvilkåra må sikres en stabil 18
Produksjon Heading vassforsyning til Herje smoltanlegg. RE har registrert vannføringen i Herjeelva siden 2005, og det er observert at vannføringen er under det smoltanlegget bruker i tørrperioder. I høringsuttalelsene var Fylke negativ til regulering av Herjevatnet, selv om de i dag bruker de en del av den gamle reguleringen for å sikre nok vann til smoltanlegget. Leieavtalen mellom Fylke og RE for bruk av vann til smoltanlegget gikk ut i 2000. NVE mener at leieforholdet er et privatrettslig forhold som må løyses mellom partene. Klagen fra Fylke på konsesjonsvedtaket er nå sendt til OED for endelig avgjørelse. Konsesjonssøknad for Herje Kraftverk ble sendt til NVE i januar 2006. Ennå er det ikke klart (mars 2010) for å sette spaden i jorda, for start av utbyggingen. Sammendrag Samlet produksjon for Verma og Berild ble i 2009 på 124,028 GWh.Vinteren 2008/2009 var snødybden ved Vermevatn ca 1,2 meter ved årsskifte Luken i Vermevatn ble helt stengt 27.april, og da var vannstanden 0,27 meter over LRV og snødybden var ca 1,4 meter. Tappesesongen fra Vermevatn begynte i oktober, da manglet det ca.1,5 meter før magasinet var fullt. Lite snø i Vermedalen og kaldt vær på vinteren før årsskiftet 2009/2010 gjorde at vi kjørte med redusert last ved Verma kraftstasjon pga fare for isgang ned i inntaksmagasinet. Ved årsskiftet, 01.01.10 var beholdningen i magasinene, vannstander ( fra HRV.): Vermevatn 3,44, Langvatn - 1,00, Sjøbolet -2,60 og Taskedalen -1,95 meter. Aktiviteter Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) fra Tafjord Kraftproduksjon har utført årlig kontroll av vassdragsanleggene i Verma og Innfjorden. I tillegg til vanlig drift og vedlikehold av produksjonsanleggene har 2 ansatte fra produksjonsavdelingen også deltatt på over/underordnet vakt. Ansatte i produksjon har også gravd ned kabler og montert utstyret for minstevannføringen ved Berildvatn. Det er i 2009 foretatt opprydding ved gamle Verma Kraftverk(ved NSB). Etter pålegg og avtaler er det i år satt ut 4430 settefisk fra Settefiskanlegget Lundamo. 29. april var det omvisning i Berild Kraftverk for elever og lærere fra videregående skoler i Møre og Romsdal. Anunatak AS har laget en 90 års brosjyre. RE var med å gi oppgave under Gründercamp, elever fra ungdomsskolen fikk følgende oppgave, Kartlegg potensialet for småkraftutbygging i Rauma kommune. Annen Nettdrift virksomhet Arbeid for andre og handel Driftsavdelingen utfører en del arbeid utenfor nettvirksomheten. I hovedsak gjelder dette etablering av byggestrøm, reparasjoner på private anlegg og mindre oppdrag med spesialutstyr som liftbil. Bedriften har gode innkjøpsavtaler på materiell, og videreselger til entreprenører og kunder. Virksomheten har begrenset omfang, og liten økonomisk betydning. Offentlig belysning Det er 2500 gatelysarmaturer i kommunen, fordelt på et stort antall veistrekninger. Disse anleggene er i stor grad integrert med andre lavspentanlegg, og forsynes direkte fra disse. Belysningsanleggene er derfor vanskelig å skille eiendomsmessig fra det ordinære lavspentnett. Av den grunn står Rauma Energi AS som eier og driftsansvarlig, men Rauma kommune dekker totale kostnader med drift, inklusiv avskrivning. Nettleie avregnes etter brukstid ganger total effekt på lamper. Statens Vegvesen betaler driftstilskudd for belysning på en del riksveistrekninger innen kommunen. Bredbånd Rauma Energi AS eier og bygger ut infrastruktur for bredbånd. Utbyggingen startet i 1999 i samarbeid med Enitel. BaneTele (nå Ventelo NetWorks) tok over rettighetene til Enitel, og i 2003 ble det inngått avtaler om bruk av infrastruktur og levering av tjenester. Det satses hovedsakelig på fiber, men det er også bygget en del radiobaserte forbindelser mot lokasjoner der fiber blir for kostnadskrevende. I tillegg er det bygget ut tre xdsl sentraler i henholdsvis Isfjorden, Åndalsnes og Måndalen. Fiberanlegg i området Hensengan via Liabygda, Sivilforsvarsleiren, Åsen og frem til Dalsbygda ble fullført i 2008. Deler av Moa ble også bygd som en del av dette prosjektet. Området Kavli til Grøvdal ble også utbygd med fiber. Dette anlegget ble fullført i 2009. Begge disse prosjektene var støttet av Høykom via Rauma kommune. I forbindelse med ny vannledning fra Toklehagen og utover Brevikstranda, ble det lagt fiberrør i samme grøft. Høsten 2009 ble dette anlegget knyttet sammen med eksisterende fibernettet i Hen sentrum. Driftsavdelingen bistår med utbygging og vurderer rør til fiber ved alle gravearbeider. Lavspent kabler med integrert fiberrør er standard ved utbygging av lavspent fordelingsnett. Videre fremdrift: Det planlegges fiberutbygging i deler av Isfjorden byggefelt. Dette blir gjort i sammenheng med å kunne levere fiber til det nye byggefeltet Haugan boligfelt som ligger mellom Langhauan og Storrøsta. Andre områder for videre utbygginger blir vurdert løpende. Bredbånd infrastruktur som disponeres av Rauma Energi AS leies ut til datterselskapet Rauma Energi Bredbånd AS i henhold til avtale mellom selskapene. 19
HØGTRYKK AS - ÅNDALSNES Berild Kraftverk Rauma Energi, postboks 214, 6301 Åndalsnes. Tlf.: 71 22 67 00 www.rauma-energi.no